I 2005 gikk LO-kongressen inn for at det skulle settes i gang forsøk med arbeidstidsreduksjon i form av sekstimersdag/30-timers uke. Som vist til tidligere ble formuleringer om slike forsøk også tatt inn i Soria Moria-erklæringen til den rødgrønne regjeringen. Det fantes ikke mye forsknings-basert kunnskap om sekstimers arbeidsdag. Det var gjort få forsøk, de fleste forsøkene hadde vært gjort i liten skala, og de var relativt raskt blitt lagt ned.
Både når det gjaldt alternative ordninger og evalueringer, var Sverige det nordiske landet som hadde mest erfaring med forsøk med sekstimers ar-beidsdag. Forsøksordninger med sekstimersdag hadde blitt drevet innen offentlig sektor innen pleie og omsorg. Noen spredte forsøk pågikk i privat sektor.
Argumentene som ble trukket frem for forsøk med sekstimersdag dreide seg om målsettinger om økt sysselsetting, lavere sykefravær, bedret ar-beidsmiljø, bedre muligheter til å kople arbeidstid og sosial tid, samt økt likestilling.
Forsøksordninger med sekstimers arbeidsdag
Resultatene hadde tidligere i hovedsak vært negative når det gjaldt de ef-fektmålene som ble undersøkt i forsøkene med sekstimers arbeidsdag. Un-dersøkelsene viste også at ansatte i forsøksgruppene stort sett hadde vært fornøyd med å ha sekstimers arbeidsdag.27 Det var ikke dokumentert sikre sammenhenger mellom sekstimersdag og redusert sykefravær. Det gjaldt
27 Oslo-undersøkelsen hadde imidlertid vist at blant de ansatte i forsøksgruppen ville om lag halvparten valgt en annen form for arbeidstidsforkortelse om de fritt kunne velge (jf. Bjørnskau 1997).
alle de tre viktigste forsøkene i Norge og Sverige (Oslo kommune, Stock-holm kommune, Kiruna kommune). Det var heller ikke påvist sammenheng mellom sekstimers arbeidsdag og medisinsk helse. Når det gjaldt andre mål-settinger fantes det ikke data som kunne underbygge sikre konklusjoner om effekter med hensyn til for eksempel sysselsetting eller likestilling.2829
Arbeidstidsreduksjon i forsøkene handlet ikke bare om kortere arbeids-tid, men også om innføring av skiftarbeid i virksomheter der man tidligere ikke hadde skiftarbeid. Det kunne innebære bedre ”work-life-balance” for ansatte, men det kunne også innebære en ny type press på normalarbeidsda-gen. Det var i så fall uttrykk for en paradoksal situasjon – i den grad krav om sekstimers arbeidsdag kunne være med på å undergrave den normalar-beidsdagen man også var opptatt av å bevare.
Samlet dreide det seg ikke om mange nye forsøk med sekstimersdag/ 30-timers uke i perioden 2005 – 2009, og de som ble gjennomført bidro i ho-vedsak ikke til andre konklusjoner enn resultatene fra tidligere forsøk.
Sekstimersdag innført som fast arbeidstidsordning i Tine Heimdal
Forsøket med sekstimers arbeidsdag ved Tines sentrallager i Heimdal var imidlertid vellykket, og ordningen med sekstimersdag ble etablert som fast ordning. Forsøket var spesielt på flere måter. Her dreide det seg om en re-duksjon av arbeidstiden i den betydning at ansatte var færre timer på jobb i løpet av døgnet, og samtidig en utvidelse av driftstiden i den forstand at produksjonslinjene i større grad enn før gikk kontinuerlig. Forsøket ved Tine Heimdal var det største i sitt slag i Norge. Det var spesielt også fordi det dreide seg om industrivirksomhet, med blandet kjønnssammensetning i arbeidsstokken. Videre skilte forsøket seg ut ved at det viktigste effektmålet var hvorvidt ordningen med sekstimersdag kunne føre til økt livskvalitet for de ansatte – samtidig som produktivitet og leveringsgrad ble opprettholdt,
28 I Sverige hadde evalueringen av det første Stockholmforsøket imidlertid rapportert om at den ekstra fritiden bidro til at de ansatte fikk et bedre sosialt liv og at den i hovedsak ikke ble brukt til mer husarbeid).
29 I Sverige var analyser av økonomiske konsekvenser av sekstimersdag gjennomført i noen av evalueringene, som i den bemanningsøkonomiske analysen av Kirunaforsøket, men i mindre grad videreført. Det skyldes nok at forsøkene i hovedsak ikke hadde gitt de resultater man hadde ønsket når det gjelder sykefravær og virksomhetenes økonomi. De tre viktigste ”rene” sekstimersforsøkene ble lagt ned fordi evaluering dokumenterte at målsettingene ikke ble oppnådd (Stockholm, Oslo, Kiruna), og/eller kommunene fant at ordningene over tid var for kostbare (Kiruna). De nye forsøkene i Stockholm (2005) som bygget på ”Toyota-modellen” hadde heller ikke svart ikke til forventningene, og ordningen ble heller ikke videreført.
og det ikke ble tilført ekstra ressurser eller påløp ekstra kostnader for virk-somheten.30
Fornyingsdepartementets forsøk med redusert arbeidstid
Regjeringens opplegg for å prøve ut ordninger med sekstimersdag/30-timers uke ble lagt til Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Depar-tementet bestilte flere utredninger, en rekke av dem fra Statistisk sentralby-rå. Departementet bestilte også et eget forsøk fra 1. august 2007, som om-fattet ansatte i presteskapet, Statens vegvesen, Skatteetaten og hos Fylkesmannen. Som vist til ovenfor ble dette forsøket imidlertid definert som et seniorprosjekt, der problemstillingen dreide seg om hvorvidt redu-sert arbeidstid ville få ansatte til å stå lenger i jobb. Totalt 335 ansatte fikk tilbud om å delta i forsøk med redusert arbeidstid (218 menn og 117 kvin-ner). 277 av disse valgte å delta i forsøket (218 menn og 109 kvinkvin-ner). Før oppstart fikk deltakerne velge hvordan de ville ta ut arbeidstidsreduksjonen;
elleve av dem valgte sekstimersdag.31 I evalueringen ble det oppsummert at ordningen med redusert arbeidstid kan bidra til at seniorer står lenger i ar-beid, og også gir en liten helsegevinst og økt trivsel. Samtidig ble det pekt på at en slik ordning innebærer at ”arbeidstakere som ellers ville ha jobbet full tid også reduserer arbeidstid. Forsøket tyder på at denne effekten er så sterk at den samlede arbeidsinnsatsen blant seniorer faktisk reduseres. Dette gjel-der særlig i yrker og på arbeidsplasser gjel-der avgangsalgjel-deren allerede er høy”
(Econ 2010:1). Departementet pekte også på at de fleste deltakerne i forsø-ket ville ha arbeidet full stilling hvis de ikke hadde vært med i forsøforsø-ket, at mange av dem gikk tilbake til full stilling, og at den samfunnsøkonomiske virkningen av redusert arbeidstid for denne gruppen var negativ fordi de hadde høy sysselsetting og det var vanlig å stå lenge i stillingen (Pressemel-ding 14.7.2010). Statsråden fant det, i dagens situasjon, ”ikke forsvarlig å sette i gang med større politiske tiltak eller nye forsøk med redusert
30 Flere forhold bidro til å forklare de positive resultatene. For det første var det viktig at mange ansatte ved Tine Heimdal arbeidet skift allerede før forsøket ble satt i gang.
For de ansatte ved Tine Heimdal var ikke bare arbeidstidsreduksjonen viktig, men like viktig var det at plasseringen av arbeidstiden var endret. Det gjaldt særlig den tidligere avslutningen på det sene kveldsskiftet. Videre var forsøket med sekstimersdag uttrykk for et bytteforhold. Tidspresset hadde økt, virksomheten hadde opprettholdt produk-sjon og leveringsevne, men de ansatte mente jevnt over at den ekstra tiden (spesielt om kvelden) var verdt det ekstra presset. Og de gode samarbeidsforholdene ved Tine Heimdal var avgjørende for det vellykkede resultatet (Olberg 2008, Enehaug m. fl.
2009).
31 Kilde: FAD Forsøk med redusert arbeidstid i staten. Første delrapportering.
tid i regi av FAD” (Pressemelding 14.7.2010). Forsøksvirksomheten ble heller ikke videreført av regjeringen etter Stortingsvalget 2009.