I dette kapittelet vil jeg svare på underproblemstillingen Hvilke begrunnelser og argumenter ga man for og mot barnearbeid? Her har jeg skrevet en kort gjennomgang av de ulike
argumentene som ble brukt for og mot en regulering av barnearbeid. Det interessante er at alle disse argumentene ble presentert av Mohn i hans lovforslag i 1877, og de gjorde seg
gjeldende gjennom resten av tidsperioden jeg undersøkte. Noen underargumenter ble lagt til, mens andre falt fra, men hovedargumentene forble de samme. Den eneste forskjellen er hvordan de ble vektlagt. I dette korte kapittelet gir jeg en oversikt over disse argumentene.
Siden dette er basert på funn jeg har gjort gjennom hele arbeidsprosessen ville det kanskje vært naturlig å skrive om dette mot slutten av oppgaven, som en del av oppsummeringen.
Alternativt kunne det stått i sammenheng med Mohns arbeid, siden han presenterte alle argumentene i sitt arbeid. Dette kapittelet likner på underkapittel 4.2.2. hvor jeg går igjennom Mohns tanker om barnearbeid. Jeg har likevel valgt å presentere argumentene en ekstra gang her, slik at leseren kan være bedre forberedt på de argumentene som kommer. På den måten blir det også lettere for leseren å finne tilbake til en samlet oversikt over argumentene for og mot barnearbeid. Kildene til arbeidet nedenfor er s. 79-81 i Mohns lovforslag fra 1877.71
3.1 Hvilke begrunnelser og argumenter ga man for og mot barnearbeid?
Hvorfor hadde man barnearbeid? Hva var argumentene for å ha det? Trengte man
barnearbeid? Det siste spørsmålet er ikke lett å svare på. Vi kan likevel si med sikkerhet at slik samfunnet i Norge var på slutten av 1800-tallet, trengte deler av befolkningen
barnearbeid. Dette var nok mest merkbart på landsbygda, hvor de som drev med jordbruk var avhengige av barnas hjelp. Om det ikke var behov hele året, var det helt klart behov for eksempel under innhøstingen. I byene oppsto behovet heller som en følge av fattigdom. Dette er da også det vanligste argumentet for å tillate barnearbeid, eller at barnearbeid ikke skal reguleres for kraftig. For å ta hensyn til de fattige familienes økonomi måtte barnearbeid være lovlig. De aktørene som la vekt på dette argumentet var som regel klar over de negative sidene ved barnearbeid. Helsefaren ble ofte trukket frem som et problem. Hvilke helsefarer som var gjeldende, varierte med arbeidsplassene. Det kunne være dårlig luft og lys i trange fabrikklokaler, kulde om vinteren eller kalde netter for de barna som var gjetere, skadelige kjemikalier og tungt og/eller repetitivt arbeid som slet på barnas fysikk. Det ble likevel hevdet
71 Mohn, "Ang. Børns arbeide udenfor Hjemmet," s. 79-81.
28 at barna ville ta større skade av underernæring og mangel på klær hvis de ikke kunne bidra til familiens økonomi. Barnas bidrag var ikke ubetydelig i denne sammenheng. Å ta hensyn til de fattige familienes økonomi ble sett på som det minste av to onder. Et svar til dette
argumentet er at barnearbeid presser lønningene til foreldrene og andre voksne arbeidere ned.
Barn er billig arbeidskraft ettersom de lønnes langt lavere. Når disse barna er en del av arbeidsmarkedet bidrar de til å presse lønningene ned, ettersom de voksnes arbeidskraft ikke blir like mye verdt. Er de voksne arbeiderne virkelig uheldige, kan de stå i fare for å bli erstattet med barnearbeidere. Ved å forby barnearbeid vil lønningene stige igjen, og foreldre vil kunne forsørge hele familien på bare foreldrenes lønn. Ved å fortsette å belage seg på barnearbeid fanger man seg selv i en ond sirkel hvor lønningene blir presset ned, og stadig flere familier blir nødt til å sende barna på jobb.
Et annet argument som blir brukt for barnearbeid er den oppdragende og utdannende funksjon. Det blir argumentert for at arbeidet gjør at barna blir mer disiplinerte og ansvarsfulle. Arbeidet, spesielt industrielle arbeidsplasser, følger en puls som barna må forholde seg til. De andre arbeiderne er ofte avhengige av barnas arbeid, og dette legger et ansvar på barnas skuldre. Dette former dem som ansvarsfulle og disiplinerte individer. Videre kan arbeidet gi barna kunnskaper og erfaringer det kan ta med seg videre inn i yrkeslivet. Til slutt blir det også hevdet at arbeidet hjelper barna med det vi i dag ville kalt å bygge sin identitet og et positivt selvbilde. Barna føler sterkere tilhørighet til familien sin som de er med på å forsørge. De blir en større del av familien enn om de ikke hadde arbeidet. Et siste
argument som ofte blir trukket frem i denne sammenheng er at barnearbeid holder barna vekk fra lediggang og et liv på gaten. Det ble uttrykt bekymring for barn som flokket rundt i gatene uten noe å ta seg til. Man var redde for at de ville havne på feil side av samfunnet, og begå kriminelle handlinger. De som argumenterer mot barnearbeid som oppdragende og
utdannende, mener at barnearbeid er fordervende for barna. Barn i så lav alder burde hverken bli satt i en situasjon hvor de får lønn eller blir behandlet som voksne. Barna må få mulighet til å være barn. Lønningene mente man kunne gjøre barna griske og eiersyke, og pengene ble heller brukt på slikkerier enn å bidra til familiens underhold. Videre ble det sett med
bekymring på de voksnes negative påvirkning på barna. Barna kunne plukke opp de voksne arbeidernes fordervende holdninger og ordbruk.
Til slutt var et argument for barnearbeid at den norske industrien var avhengig av barna for å holde seg konkurransedyktig med andre land som benyttet barnearbeid. Dette møtte imidlertid en del kritikk. Det ble blant annet vist til fabrikker med kun voksne ansatte, hvor fabrikken presenterte gode resultater selv i en industrigren som var «avhengig» av barnearbeid.
29
3.1.1 Hensynet til skolen
Det viktigste argumentet mot barnearbeid, ved siden av helsefaren, var likevel hensynet til skolen. Alle aktørene på Stortinget var enige om at skolens funksjon var viktig i samfunnet, men siden både barnearbeid og skolen konkurrerte om barnets tid, hvem skulle man ta hensyn til? Og hva var Stortingets intensjon med den nye fremvoksende skolen? I Sverige beskriver Sandin skolens fremvekst som et resultat av at man ønsket å skille barn fra skadelige
omgivelser, arbeiderklassehjem og gata.72 Jeg har ikke funnet noen slik forklaring for Norge.
Ifølge Dokka, som har bidratt betydelig til Norsk skolehistorie, la tidens aktører lite vekt på hvorfor skolens fremvekst var så viktig. Ser vi for eksempel på hvorfor man prioriterte å utvide skolen med de kunnskapsfagene som kom inn på denne tiden, ble det ikke forklart med annet enn at det var praktisk å kunne dem. Videre holder Dokka frem ordspråket «kunnskap er makt» som begrunnelse for den retningen skolen tok.73 I den større sammenheng hadde nok likevel tankegodset fra opplysningstiden en viktig rolle. Tanken om folkeopplysning og barnets plass i naturen var virkelig begynt å ta feste i samfunnet, og dette påvirket synet på skolen og dens fremvekst.74 Til slutt fikk også skolen i Norge en funksjon som ikke var like nødvendig i Sverige. Som nevnt tidligere i kapittel 1.7 påpeker Schrumpf at skolen i Norge fikk som funksjon å samle nasjonen, et behov som var langt større i Norge etter 1814 enn det var i Sverige. Dette kan ha bidratt til forskjellen i synet på skolens funksjon.
72 Se kap 1.7.1
73 Dokka, Fra allmueskole til folkeskole, s. 265.
74 Dokka, Fra allmueskole til folkeskole, s.247-264.
30