Arbeidsplassvekst Bostedsattraktivitet
Strukturelle forhold
Vekst
Regionale næringer
Regional analyse Trysil 2013
Næringsutvikling og attraktivitet
Tittel: Regional analyse Trysil 2013
Undertittel: Analyse av næringsutvikling og attraktivitet TF-notat nr: 52/2013
Forfatter(e): Knut Vareide og Marit Nygaard
Dato: 29. januar 2014
ISBN: 978-82-7401-673-6
ISSN: 1891-053X
Pris: 140,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Prosjekt: Regionale analyser 2013
Prosjektnr.: 20130140 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): Trysil kommune
Spørsmål om dette notatet kan rettes til:
Telemarksforsking Postboks 4
3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no
Resymé: Vi har brukt attraktivitetsmodellen til å analysere arbeidsplass- og befolkningsutviklingen i Trysil kommune. Vi har også lagt til et kapittel om NæringsNM og om utdanning.
Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand oecon) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden 1996.
Marit Owren Nygaard er utdannet samfunnsøkonom (M.Sc. Economics) fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås (2012). Hun har jobbet ved Telemarksforsking siden 2013.
Forord
Denne rapporten inngår i en serie med en rekke analyserapporter for kommuner, regioner og fylker i Norge som er utført av Telemarksforsking i 2013, og som er utgitt i januar 2014. Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra Oslofjordfondet i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Analysene av innovasjon bygger på et empirisk arbeid som er gjennomført og finansiert i forbindelse med Norges Forskningsråds VRI- program der Telemarksforsking og AFI har et felles forskningsprosjekt i VRI Telemark. Kapitlet om NæringsNM omhandler resultatene fra det arbeidet vi har gjort årlig for NHOs NæringsNM.
De regionale analysene er svært verdifulle for forskningen i slike prosjekt, i det at vi får anvendt modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis.
Telemarksforsking har laget slike regionale analyser i en årrekke. Tidligere var analysene i stor grad deskriptive, og nøyde seg stort sett med å beskrive en rekke indikatorer for befolknings- og næringsutvikling. Etter hvert har vi lagt mer vekt på å finne sammenhenger, gjennom å koble de ulike trekkene i en region sammen i stadig mer helhetlige modeller. De fleste oppdragsgiverne etterspør slike rapporter fordi de skal brukes i en strategisk sammenheng. Da er det ikke tilstrekkelig kun å beskrive ulike utviklingstrekk hver for seg. For at utviklingen på et sted skal kunne påvirkes gjennom bevisste strategier, er det nødvendig å forstå sammenhengene og avdekke årsaker og drivkrefter til den faktiske utviklingen. Først da blir analysene virkelig nyttige i det strategiske arbeidet. Dynamikken i den regionale utviklingen er imidlertid ganske kompleks, og våre modeller og forståelsen av den er ikke på langt nær ferdig utviklet. Det er dessuten en utfordring å presentere så mange tema og ulike analyser i en rapport av dette formatet som er ment å være kortfattet og enkel.
Bø, 29. januar 2014
Knut Vareide Prosjektleder
Innhold
Sammendrag ... 5
1. Arbeidsplasser ... 6
2. Attraktivitet for bedrifter og besøk... 18
3. Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon ... 28
4. Befolkning ... 30
5. Sammenhengen mellom flytting og arbeidsplassvekst ... 34
6. NæringsNM ... 39
7. Utdanning ... 44
Sammendrag
Trysil framstår som en attraktiv kommune for besøk og bosetting. Kommunen har imidlertid vært lite attraktivt for andre næringer enn besøksnæringene. Nedgangen i basisnæringene har vært større enn veksten i besøksnæringene, slik at antall arbeidsplasser har gått ned, mens resten av landet har hatt sterk vekst de ti siste årene. Trysil er imidlertid en attraktiv kommune å bo i, og det har dempet
utflyttingen fra kommunen.
Det har vært nedgang i antall arbeidsplasser i Trysil siden 2008. Nedgangen har skjedd i næringslivet i kommunen.
Nedgangen har vært størst i basisnæringene i kommunen, hvor antall arbeidsplasser innen industri og landbruk har gått sterkt tilbake siden 2000. Antall arbeidsplasser i basisnæringene økte imidlertid i 2012, men på langt fra nok til å oppveie for flere år med nedgang. En del av nedgangen i basisnæringene har vært en følge av næringslivet er konsentrert til bransjer med nedgang eller svak vekst. Det har imidlertid vært en sterkere nedgang enn bransjestrukturen tilsier, og Trysil har ikke vært attraktiv for denne delen av næringslivet de siste ti årene. Utviklingen i enkeltåret 2012 var imidlertid god, tiden vil vise om det representerer et trendskifte.
En stor del av næringslivet i Trysil er i besøksnæringene. Besøksnæringene har vokst ganske mye i Trysil hvis vi ser de ti siste årene i sammenheng. Mye av veksten skjedde imidlertid fra 2004 til 2007. Etter 2007 har ikke veksten vært så sterk.
Besøksnæringene omfatter butikkhandel, overnatting, servering og aktiviteter. Trysils egen befolkning er også kunder til besøksnæringene i kommunen, og besøksnæringene utvikling har blitt redusert på grunn av befolkningsnedgang. Når det likevel har vært vekst i besøksnæringene, tyder det på at Trysil har økt sin attraktivitet som besøkssted.
Næringslivets prestasjoner er også målt gjennom foretakenes lønnsomhet, vekst og antall nyetableringer i NHOs NæringsNM. Trysil gjør det ganske dårlig på disse målingene. Det skyldes først og fremst at det er en lav andel av foretakene i Trysil som har overskudd og vekst. For nyetableringer er Trysil omtrent som middels av kommunene.
Utdanningsnivået i næringslivet, målt som andelen av arbeidstakerne med minst tre års høgskole- eller universitetsutdanning er lavere enn middels av kommunene. Utdanningsnivået er også ganske lavt i forhold til bransjestrukturen i næringslivet. Dermed blir det også et lavt utdanningsnivå i befolkningen i Trysil.
Arbeidsplassnedgangen i Trysil har gjort at kommunen har fått netto utflytting og befolkningsnedgang. Trysil har et ganske stort fødselsunderskudd, noe som også bidrar til befolkningsnedgangen. Utflyttingen er imidlertid lavere enn hva en skulle forvente, ut fra arbeidsplassutviklingen og Trysils strukturelle forutsetninger. Det tyder på at kommunen er attraktiv som bosted.
1. Arbeidsplasser
Arbeidsplassutviklingen
ier en viktig indikator for regional utvikling, og er kanskje den mest sentrale forklaringsfaktoren for flyttemønstrene. Arbeidsplasser finnes i både offentlig og privat sektor, men det er ofte sterkest interesse for arbeidsplassene i privat sektor, som en forsøker å påvirke gjennom
næringsutvikling.
1.1 Antall arbeidsplasser
På slutten av 2012 var det 889 arbeidsplasser i offentlig sektor og 1 901 arbeidsplasser i privat sektor i Trysil.
Det totale antall sysselsatte har gått ned fra 2 790 til 2 846 siden 2000. Dette er en reduksjon på 2 prosent.
32 prosent av arbeidsplassene i Trysil var i offentlig sektor i 2012, mens 68 prosent var i det private. På landsbasis har offentlig sektor 30 prosent, mens det private har 70 prosent. Trysil har en fordeling i antall arbeidsplasser mellom offentlig og privat sektor som er ganske lik Norges.
Utviklingen i antall arbeidsplasser i privat og offentlig sektor er vist i figur 2, der vi har sammenliknet veksten i Trysil med veksten i Hedmark og i Norge.
Norge har hatt en arbeidsplassvekst på 14,4 prosent siden 2000. Arbeidsplassveksten i Hedmark i samme periode har vært på 7,2 prosent, altså en vekstrate som er halvparten så stor som Norges.
Mellom 2006 og 2010 var antall arbeidsplasser i Trysil over 2000-nivået. Siden 2010 har antall arbeidsplasser blitt redusert. I 2012 var det 2 prosent færre arbeidsplasser i Trysil enn det var i 2000.
Figur 1: Antall arbeidsplasser i privat og offentlig sektor i Trysil mellom 2000 og 2012.
Figur 2: Utvikling i antall arbeidsplasser, alle sektorer, indeksert slik at nivået i 2000=100.
1 948 1 881 1 829 1 890 1 872 1 848 1 952 2 066 2 038 1 986 1 997 1 888 1 901
898 901 927 960 946 894 918 858 904 944 931 908 889
0 500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000 3 500
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Privat sektor Offentlig sektor
114,4
107,2
98,0
90 95 100 105 110 115
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Norge Hedmark Trysil
1.2 Oppsummering sektorer
Vi kan oppsummere siste ti års utvikling i antall arbeidsplasser i de ulike sektorene i Trysil med følgende modell:
Fargeskala i forhold til rang:
1 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 300 325 350 375 400 425 428
Arbeidsplass- vekst -12,0 Stat
-1,4 Vekst
-0,1
Andel -1,3
Fylke 0,1 Vekst
0,1
Andel 0,0
Kommune -4,5 Vekst
-5,9
Andel 1,3
Privat sektor -6,2 Andel
-1,6 Vekst
-4,6
Figur 3: Avvik mellom arbeidsplassveksten i Trysil og i Norge de ti siste årene. Alle tallene viser hva avviket utgjør som prosent av samlet sysselsetting i Trysil. Fargene viser hvordan kommunen rangerer blant de 428 kommunene i landet for det spesifikke avviket. Avviket for hver av de fire sektorene er dekomponert i en vekst-effekt og en
andelseffekt. Vekst-effekten viser hvordan sektoren ville ha bidratt til samlet vekst dersom sektorens andel hadde vært den samme som på landsbasis. Andels-effekten viser hvordan sektoren ville bidratt dersom veksten hadde vært den samme som på landsbasis.
I diagrammet over har vi forsøkt å illustrere hvordan arbeidsplassveksten i Trysil har avveket fra
arbeidsplassveksten i landet i perioden 2003 – 2012. Vi har samtidig målt endringer i arbeidsplassveksten som andel av samlet sysselsetting.
Differansen mellom arbeidsplassveksten i Trysil og Norge tilsvarer på 12,0 prosent av samlet sysselsetting i Trysil.
Både privat og offentlig sektor har hatt en svak utvikling. Antall ansatte i kommunal sektor har bidratt ganske mye til at Trysil har fått lavere vekst enn resten av landet, fargen viser at utviklingen i antall arbeidsplasser i kommunal sektor har vært blant de svakeste i landet. Det har også vært mindre vekst i statlig sektor i Trysil, men her ser vi at det først og fremst skyldes at det er svært få arbeidsplasser i statlig sektor i utgangspunktet. Trysil får dermed ikke del i veksten i denne sektoren.
Den svake utviklingen i privat sektor betyr mest, fordi privat sektor er større enn offentlig sektor.
Manglende vekst i privat sektor i forhold til resten av landet tilsvarer 6,2 prosent av sysselsettingen. Av fargen ser vi at mange kommuner har enda svakere utvikling. De største byene tar mesteparten av veksten, og dermed får flertallet av kommunene lavere vekst enn landsgjennomsnittet.
1.3 Relativ vekst i næringslivet
Når vi skal sammenlikne veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet mellom kommuner, er det praktisk å bruke relativ vekst, som er differansen i den prosentvise veksten i antall arbeidsplasser i kommunen og veksten i antall arbeidsplasser i Norge. Da filtrerer vi bort konjunktursvingningene, og kan se hvordan veksten i den enkelte kommunen er i forhold til andre kommuner i landet over tid.
Tabell 1: Relativ vekst, differanse mellom prosentvis vekst i kommunen og veksten på landsbasis, i antall arbeidsplasser i næringslivet, i fylkene.
Rang
Kommune
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Prog snitt Trend
195 Alvdal -1.8 4.9 -3.5 10.5 -1.9 -2.2 -2.8 2.9 2.1 -0.2 -1.6 -4.1 -0.7 -0.4 199 Stange -0.4 0.2 3.4 1.7 -5.7 -1.7 1.2 -1.6 -0.4 -0.6 -3.5 2.4 -0.7 -0.1 225 Løten -4.2 1.7 2.6 -2.2 -4.6 -1.3 -5.8 -0.6 -5.9 -1.2 -6.0 11.1 -0.9 0.3 231 Ringsaker 0.4 0.4 -2.3 -3.8 -1.6 -0.3 -1.0 -3.6 -2.5 -1.0 -0.4 1.9 -0.9 0.3 238 Eidskog -3.4 4.8 3.6 -3.1 1.4 0.2 -11.1 3.9 0.5 -4.5 -1.0 1.7 -1.0 -0.1 241 Hamar -2.4 5.4 2.0 1.1 -3.6 -0.1 -0.8 0.9 -2.3 -0.4 -0.8 -2.1 -1.0 -0.2 252 Elverum -0.3 0.8 -0.8 1.4 -0.8 -5.4 1.3 3.8 0.8 -0.8 -3.6 -3.4 -1.1 -0.2 253 Nord-Odal 0.2 0.0 1.5 -0.1 2.9 -3.4 -1.3 -0.2 -1.7 -4.0 1.8 -2.1 -1.1 -0.3 287 Tynset -3.6 1.1 0.6 0.5 -0.9 -3.3 2.9 -2.8 -5.0 7.6 -3.2 -5.4 -1.3 -0.3 299 Åsnes -7.0 -2.2 2.9 -2.3 1.5 -1.4 -2.1 -0.4 1.2 -4.8 -0.6 -3.3 -1.5 -0.4 301 Trysil -4.3 -2.1 4.8 -1.7 -2.8 0.6 0.8 -3.2 0.1 0.2 -7.1 -0.4 -1.5 -0.5 328 Kongsvinger 2.7 -1.8 -1.1 3.7 -3.6 1.8 -0.4 0.3 -7.8 -2.7 -4.0 0.8 -1.8 -0.4 331 Rendalen -2.2 0.9 3.5 0.8 -0.6 0.4 1.7 -2.6 1.5 -7.4 -7.1 1.1 -1.9 -0.7 338 Våler -6.2 -6.0 3.5 -0.4 0.0 3.8 -10.9 4.2 -1.4 -6.3 -4.6 0.3 -2.0 -0.5 356 Sør-Odal -0.2 -1.5 -2.2 0.6 -4.3 -8.4 -4.9 -3.2 -1.5 1.2 -2.7 -0.3 -2.2 0.3 359 Grue -0.2 2.5 4.1 -4.8 -1.4 -1.0 -3.3 -2.1 -0.6 -1.5 -4.0 -2.8 -2.2 -0.3 362 Åmot -3.9 -2.0 9.9 1.2 -0.5 -9.4 -5.7 -4.0 1.4 -1.7 -1.5 -2.9 -2.3 -0.6 377 Os -3.8 -4.3 4.0 -2.5 -8.5 2.3 -0.9 -1.4 1.1 -4.8 0.8 -9.0 -2.6 -0.5 397 Tolga -1.5 0.7 -1.1 -0.3 -12.5 -0.3 -1.1 -7.5 12.5 -1.2 -4.2 -11.5 -3.0 -0.2 403 Folldal -5.3 4.5 1.4 -1.3 -0.9 1.9 -3.5 -8.0 -3.0 -2.5 -5.7 -2.7 -3.3 -0.6 414 Stor-Elvdal -8.2 1.1 -6.8 3.3 -0.3 -2.7 -3.1 0.6 -5.5 -5.2 -7.8 -3.0 -3.7 -0.4 425 Engerdal 0.9 -7.3 9.0 -2.2 -6.4 0.7 0.8 -7.3 -5.4 -9.6 -4.2 -5.6 -4.8 -1.1
Kommunene er rangert etter såkalt progressivt gjennomsnittii for de ti siste årene. Vi ser at samtlige kommuner i Hedmark har hatt en relativ vekst i næringslivet som er under landsgjennomsnittet. Av alle kommunene i Hedmark er Trysil middels rangert. Trysil har hatt en relativ vekst i næringslivet som i snitt er 1,5 prosentpoeng under landsgjennomsnittet for de siste ti årene. Trenden er også nedadgående.
Av de 428 kommunene i Norge er det Alvdal og Stange som ligger over medianen av norske kommuner i gjennomsnittlig relativ vekst. Trysil er rangert som nummer 301 av all kommunene. I Hedmark er det Engerdal som har lavest vekst i næringslivet i forhold til resten av landets kommuner.
1.4 Bransjer i næringslivet
Personlig tjenesteyting og handel er bransjene med flest sysselsatte i Trysil i 2012. Personlig tjenesteyting sysselsatte 385 personer i 2012, og antallet har holdt seg stabilt siden 2008. Personlig tjenesteyting omfatter også aktiviteter, sport og underholdning.
Handelsbransjen sysselsatte 382 personer i 2012, og også dette antallet er så godt som likt nivået fra 2008.
Bygg og anlegg er den tredje største bransjen som sysselsatte 249 personer i 2012. Dette er en nedgang på 41 personer siden 2008 og tilsvarer en reduksjon på 14 prosent. Landbruk/fiske og industri/bergverk er også store bransjer, og begge har hatt en reduksjon i antall sysselsatte siden 2008.
Mens det har vært en nedgang i mange av bransjene, har de tre minste bransjene hatt en oppgang i antall sysselsatte siden 2008. Faglig vitenskapelig og teknisk tjenesteyting samt informasjon og kommunikasjon er i vekst.
1.5 Bransjer og
lokaliseringskvotienter
Vi så antallet sysselsatte i de ulike bransjene i figur 4, men det er også interessant å vurdere om Trysil har høye eller lave andeler i forhold til andre kommuner. I figur 5 ser vi lokaliseringskvotientene (LQ) til de ulike bransjene. Antall sysselsatte i bransjen er delt på totalt antall innbyggere, og andelen er delt på tilsvarende andel for landet. Når tallet er 1 er andelen den samme som Norge.
Vi ser at andelen sysselsatte i landbruk og fiske er over dobbelt så høy som på landsbasis. Videre ser vi at både overnatting/servering og personlig tjenesteyting har større andeler sysselsatte enn landet ellers.
Av de 428 kommunene i Norge er det bare 10 kommuner som har en høyere andel sysselsatte i bransjen personlig tjenesteyting. Trysil er rangert som nummer 11.
Figur 4: Antall sysselsatte i ulike bransjer i Trysil i 2008 og 2012.
6 15
77 152 150 152
197 231
290 383 385
11 27
87 121
129 144
161 205
249 382 385
0 200 400 600
Informasjon og kommunikasjon Ukjent Faglig, vit. og tekn.
Tjenesteyting Forr tjenesteyting,
finans, eiendom Transport og lagring
Overnatting og servering Industri, bergverk, el
Landbruk og fiske Bygg og anlegg Handel Personlig tjenesteyting
2012 2008
0,4 1,1
0,9 0,8 1,4
0,1 0,5 0,6 1,4 179
344
140 104 205
40
229 117 86
11 0 42 84 126 168 210 252 294 336 378 0 420
1 2
Landbruk og fiske Industri, bergverk, el Bygg og anlegg Handel Transport og lagring Overnatting og servering Informasjon og komm Forr tjenesteyting, finaeiendom Faglig, vit. og tekn.tjenesteyting Personlig tjenesteytin Rang lokaliseringskvitient
Lokaliseringskvotient
Lokaliseringskvotient Rangering
1.6 Bransjestrukturens betydning for vekst
Bransjestrukturen er en av de viktigste
forklaringsfaktorene for forskjeller i næringslivets vekst mellom kommuner og regioner. Steder med en høy konsentrasjon av vekstbransjer vil ha mye lettere for å oppnå vekst i næringslivet enn steder hvor en stor andel av næringslivet er konsentrert til bransjer med generell nedgang på landsbasis.
Veksten i antall arbeidsplasser kan dekomponeres i tre deler. Den første komponenten er den nasjonale veksten. Den nasjonale veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet vil være et mål for konjunkturene, som i noen år er positive, i andre år negative.
Den andre komponenten er bransjeeffekten, som viser hvilken effekt bransjestrukturen har for veksten på stedet.
Den siste komponenten er bransjejustert vekst, en restfaktor, som forteller hvilken utvikling stedet har, når en trekker fra den nasjonale veksten og
bransjeeffekten. Den bransjejusterte veksten blir da et godt mål for om stedet har over- eller underprestert i forhold til andre kommuner gitt sin bransjestruktur.
I figur 6 ser vi at bransjeeffekten bidro positivt til antall arbeidsplasser i Trysil fra 2003 til 2006. Fra 2008 til 2012 har bransjestrukturen bidratt negativt til antall arbeidsplasser i Trysil. Bransjeeffekten er imidlertid svak.
Den bransjejusterte veksten har vært negativ eller lik null siden 2003. Den var spesielt lav i 2011.
I figur 7 ser vi summen av den bransjeeffekten og den bransjejusterte veksten i alle kommunene i Hedmark for de siste ti årene.
Med unntak av Hamar har alle kommunene hatt en samlet negativ bransjeeffekt. Trysil har samlet sett hatt en liten, men negativ bransjeeffekt siden 2003. Den bransjejusterte veksten til Trysil har vært negativ, men bedre enn åtte andre kommuner i Hedmark i samme periode.
Figur 6: Veksten i antall arbeidsplasser i Trysil, dekomponert i nasjonal vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst, tre års glidende gjennomsnitt.
Figur 7: Sum bransjeeffekt og bransjejustert vekst for de siste ti årene.
-0,8 -0,3 -0,1
-1,1 -0,2
0,1
-0,4 -0,8
-2,4 -1,9
-3 -2 -1 0 1 2 3 4 5
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Bransjeeffekt Nasjonal vekst
Bransjejustert vekst Arbeidsplassvekst
-21,6 -17,9
-17,0 -14,3 -14,0 -9,7 -9,2 -8,6 -7,5 -6,1 -4,5 -4,2 -2,6
-0,8 -0,8 0,4
0,4 1,3
2,4 2,8 4,5
20,1
-4,4 -7,2 -10,7
-1,4 -5,1
-9,3 -3,7 -6,7
-0,7 -2,2 -9,9
2,7 -8,1 -11,4
-3,0 -16,5
-5,1 -6,4
-8,6 -10,3 -9,0 -12,8
-30,0 -20,0 -10,0 0,0 10,0 20,0
Engerdal Sør-Odal Stor-Elvdal Kongsvinger Løten Os (Hedemark) Åmot Ringsaker Trysil Tynset Folldal Hamar Åsnes Grue Elverum Våler (Hedemark) Stange Nord-Odal Eidskog Tolga Rendalen Alvdal
Bransjejustert vekst Bransjeeffekt
1.7 Næringstyper
Noen deler av næringslivet kan vi karakterisere som basisnæringer. Basisnæringer er de delene av næringslivet som genererer inntekter utenfra.
Eksportnæringer er basisnæringer, men vi kan også legge til næringer som selger sine produkter eller tjenester ut av regionen, selv om salget ikke er til andre land. Alle primærnæringene og stort sett all industri kan regnes som basisnæringer. Vi kan også ta med tjenester som konkurrerer i et nasjonalt eller internasjonalt marked, som IT, telekom og
ingeniørtjenester. Basisnæringene sysselsatte 484 666 personer på slutten av 2012. Utviklingen i
basisnæringene påvirkes kraftig av konjunkturer og har gått i bølger. De siste to årene har veksten vært ganske sterk.
Besøksnæringer er de delene av næringslivet hvor kunden må være personlig til stede. Butikkhandel (men ikke internetthandel), servering, overnatting,
opplevelser og personlige tjenester er bransjer som vi regner som besøksnæringer. Årsaken til at vi ønsker å isolere besøksnæringene, er at de vil reflektere om et område er attraktivt å besøke. Områder som trekker til seg besøkende fra andre områder vil normalt få høyere etterspørsel, og dermed også flere arbeidsplasser i besøksnæringene. Det vil være ulike stedskvaliteter som gjør et område attraktivt for besøk og for bedrifter i basisnæringene. Besøksnæringene sysselsatte 376 524 personer i 2012. Besøksnæringene i Norge vokste raskt fra 2000 til 2007, men har stagnert etter det.
Den tredje og største gruppen kaller vi regionale næringer. Denne kategorien inneholder bransjer som bygg og anlegg, engros- og agenturhandel, transport og forretningsmessige tjenester. Dette er store bransjer, som ofte er knyttet til regionen, men som er ganske ujevnt fordelt mellom enkeltkommuner.
Til lokale næringer regnes privat virksomhet innenfor primærhelsetjenester, skoler, avfallshåndtering og barnehager. Dette er tjenester som er knyttet til lokalbefolkningen, og som i mange tilfeller er substitutter til de kommunale tjenestene. De lokale
Figur 8: Antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Norge i 2012.
Figur 9: Utviklingen i antall arbeidsplasser i de ulike
sektorene og næringstypene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100.
Regionale næringer
843 172 33 %
Basis- næringer
484 666 19 % Besøks-
næringer 376 524 14 % Lokale
106 149 4 % Kommune
457 050 18 %
Fylke og stat 320 750
12 %
116,7
103,5 114,6 120,0 117,4
90 95 100 105 110 115 120 125
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat
1.7.1 Næringstyper i Trysil
I Trysil er det flest arbeidsplasser i de kommunale tjenestene og i besøksnæringene. De kommunale tjenestene sammen med de lokale tjenestene står for til sammen 32 prosent av arbeidsplassene i Trysil.
Besøksnæringene står for en forholdsvis stor andel av arbeidsplassene. 27 prosent av arbeidsplassene i Trysil er i besøksnæringene, og dette er 13 prosentpoeng over landsgjennomsnittet.
De regionale næringene står for 23 prosent av arbeidsplassene i Trysil. Dette er 10 prosentpoeng under landsgjennomsnittet.
Statlig og fylkeskommunal sektor hadde 149 sysselsatte i 2012. Dette tilsvarer 5 prosent av arbeidsplassene.
Basisnæringene sysselsatte 372 personer i 2012. Dette tilsvarer 13 prosent av arbeidsplassene i Trysil, og det er 6 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.
I figur 11 ser vi utviklingen av sammensetningen av næringene over tid. 2000-nivået er indeksert til å være lik 100.
Vi ser at basisnæringene har hatt en reduksjon på 35,1 prosent siden 2000. På landsbasis har basisnæringene vokst, men det er den næringen som har vokst minst.
Antall arbeidsplasser i statlig og fylkeskommunal sektor ble redusert med 25 prosent i 2008, men er nesten på 2000-nivået i 2012. Det var 3,9 prosent færre arbeidsplasser i denne sektoren i 2012 i forhold til 2000.
Svingningene i de regionale næringene og
besøksnæringene fra 2009 til 2012 kommer av at SSB har byttet om på bransjekodene til noen større bedrifter. Bevegelsene er dermed ikke reelle.
De lokale og kommunale næringene som vi så i figuren over at samlet sett er den største næringen i Trysil, har vokst med 6 prosent siden 2000.
Figur 10: Antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Trysil.
Figur 11: Utviklingen i antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Trysil. 2000-nivået er indeksert til å være lik 100.
Regionale næringer
640 23 %
Basis- næringer
372 13 % Besøks-
næringer 746 27 % Lokal
143 5 % Kommune
740 27 %
Fylke og stat 149 5 %
103,9
64,9 111,2 106,0
96,1
55 65 75 85 95 105 115 125 135
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat
1.7.2 Basisnæringer i Norge
Basisnæringene kan deles opp i tre ganske forskjellige næringer: Industri, teknologiske tjenester og
naturbaserte næringer.
Vareproduserende industri er den klart største næringen, som sysselsatte 264 217 personer på
landsbasis i 2012. Industrisysselsettingen var på nesten 300 000 i 2000. Antallet arbeidsplasser i industrien har vært nedadgående i flere tiår. Denne nedgangen skyldes i stor grad at industrien har hatt muligheter til
rasjonalisering, og dermed har verdiskapingen per sysselsatt kunnet øke ganske mye. Noe av dette skyldes også såkalt strukturrasjonalisering, ved at
industribransjer med lav verdiskaping per sysselsatt har blitt lagt ned.
Naturbaserte næringer er primærnæringer som landbruk, fiske og gruvedrift. Antallet arbeidsplasser i primærnæringene har falt jevnt de siste årene, og utgjør 60 126 arbeidsplasser på slutten av 2012.
De teknologiske tjenestene har etter hvert vokst seg store. Det er tjenester som IT, telekom, engineering, teknisk konsulentarbeid og forskning. Dette er bransjer som konkurrerer nasjonalt og intensjonalt. I 2000 var det under 100 000 arbeidsplasser i de teknologiske næringene i Norge, i 2012 hadde antallet økt til 160 323 arbeidsplasser.
Vi kan se den indekserte utviklingen i de tre
basisnæringene i figur 13. De teknologiske næringene har vokst med nesten 70 prosent siden 2000, og veksten ser ikke ut til å avta.
Industrien har hatt en nedgang på 11,5 prosent siden 2000. Nedgangen har ikke vært jevn, men fulgt konjunkturene.
De naturbaserte næringene har hatt en nedgang på 21,5 prosent av arbeidsplassene siden 2000. Nedgangen er jevn og sterk, og viser ingen tegn til å avta.
Figur 12: Antall arbeidsplasser i tre underkategorier av basisnæringer.
Figur 13: Indeksert utvikling i underkategoriene av basisnæringer.
264 217
60 126 160 323
0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Industri Natur Tekn tjenester
88,5 78,5 169,4
60 80 100 120 140 160 180
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Industri Natur Tekn tjenester
1.7.3 Basisnæringer i Trysil
I Trysil var det 173 antall ansatte i kategorien naturbaserte næringer og 148 ansatte i kategorien industri i 2012. Det har vært en jevn nedgang i antall ansatte i disse kategoriene siden 2000.
Antall arbeidsplasser i de teknologiske tjenestene har økt. I 2012 var det 51 ansatte i denne kategorien.
Økingen har vært jevn siden 2000.
I figur 15 ser vi den indekserte utviklingen. 2000-nivået er satt til å være lik 100.
Den prosentvise økingen i antall sysselsatte i de teknologiske tjenestene har økt med hele 273 prosent.
Det var 14 ansatte i denne kategorien i 2000 og, som nevnt over, 51 i 2012. Når antallet i utgangspunktet er lavt, så vil små endringer gi store prosentvise utslag.
Økingen i antall arbeidsplasser i de teknologiske tjenestene i Trysil har økt med mer enn 200 prosentpoeng enn Norge i samme tidsperiode.
Antall sysselsatte i industrien i Trysil har blitt halvert siden 2000. Antall sysselsatte i kategorien naturbaserte næringer har blitt redusert med 36 prosent.
Nedgangen i disse bransjene har vært kraftigere i Trysil enn i Norge.
Det tyder på at Trysil følger Norges trender.
Nedgangen i industrien får imidlertid størst betydning fordi det var den største næringen i utgangspunktet, mens den raske veksten i teknologiske tjenester betyr lite i absolutte antall arbeidsplasser.
Figur 14: Antall arbeidsplasser i de tre typene av basisnæringer i Trysil.
Figur 15: Indeksert utvikling i de tre typene av basisnæringer i Trysil.
148 173
51
0 50 100 150 200 250 300 350
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Industri Natur Tekn tjenester
50,3 64,1 373
0 50 100 150 200 250 300 350 400
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Industri Natur Tekn tjenester
1.7.4 Besøksnæringer i Norge
Besøksnæringene kan vi dele opp i fire ulike næringer.
Den første og desidert største er handel, og da har vi tatt med butikkhandel, og ikke f eks internetthandel som ikke er avhengig av personlig tilstedeværelse. Det var 246 808 arbeidsplasser i butikkhandelen i 2012.
Antallet har gått ned siden 2008, da det var over 254 000 arbeidsplasser i handelen. Antallet
arbeidsplasser i handelen har gått spesielt mye tilbake i de største byene, mens distriktene har hatt en vekst.
Overgang fra butikk- til internetthandel kan ha vært en faktor i denne utviklingen, samtidig til det har blitt flere kjøpesentra med kjedebutikker i distriktene. Det har kanskje blitt mindre behov for å «dra til byen» for å handle?
Aktivitetsnæringene består av forskjellige bransjer innen underholdning, kultur, fritidsaktiviteter og sport, og inkluderer også bransjer som frisører og drosjer.
Aktivitetsnæringene har samlet 57 877 arbeidsplasser i 2012.
Serveringsnæringen, dvs. kaféer, restauranter og barer hadde 44 439 arbeidsplasser i 2012, mens
overnattingsnæringene, hoteller, hytteutleie og campingplasser hadde 27 400.
I figur 17 ser vi utviklingen i de ulike næringene på landsbasis siden 2000.
Aktivitetsnæringene har hatt en kraftig vekst, med 35,4 prosent økning i antall arbeidsplasser siden 2000. Det siste året var det imidlertid en noe overraskende nedgang.
Overnattingsnæringene har 5,1 prosent færre
arbeidsplasser i 2012 enn i 2000. Antall overnattinger har økt, så det har nok skjedd en rasjonalisering i overnattingsnæringene på samme måte som i industrien.
Servering og handel har økt omtrent i samme takt som resten av økonomien.
Figur 16: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge.
Figur 17: Indeksert utvikling i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge.
246 808
57 877 44 439 27 400 0
50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Handel Aktivitet Servering Overnatting
135,4
113,4 112,6
94,9
80 90 100 110 120 130 140
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Aktivitet Handel Servering Overnatting
1.7.5 Besøksnæringer i Trysil
Som på landsbasis, er det butikkhandelen som er dominerende i Trysils besøksnæringer. Det var 363 arbeidsplasser i Trysil i denne næringen i 2012.
Aktivitetsnæringen hadde 239 ansatte i 2012. Det har vært store svingninger i aktivitetsnæringen siden 2004.
Veksten fra 2004 til 2007 er nok reell, mens nedgangen i 2010 og oppgangen i 2012 beror på den før nevnte bransjekategoriseringen i SSB.
Antall arbeidsplasser gikk ned fra 2001 til 2004. Etter det har antall arbeidsplasser økt noe.
Serveringsnæringen sysselsatte 54 personer i 2012.
Dette er noen fler enn i 2000.
I figur 19 ser vi den indekserte utviklingen i
besøksnæringene i Trysil fra 2000 til 2012. 2000-nivået er satt til å være lik 100.
Vi ser at antall sysselsatte i handelsnæringen har vært jevn og stabil siden 2000. Det var omtrent like mange ansatte i denne bransjen i 2012 som i 2000. Økingen på landsbasis har vært 12,6 prosentpoeng høyere.
Det var 19,6 prosent færre ansatte i
overnattingsbransjen i 2012 enn i 2000. Den prosentvise nedgangen har vært enda kraftigere enn Norges utvikling på samme tid.
Aktivitetsnæringen har hatt en vekst på 56 prosent. Det kommer frem av det har vært store variasjoner i antall sysselsatte i denne næringen, antakelig fordi
bransjetilhørigheten har blitt endret i statistikken.
Økingen i antall arbeidsplasser i denne næringen har vært 21 prosentpoeng høyere enn i Norge.
Serveringsnæringen sysselsatte 22,7 prosent flere i 2012 enn i 2000. Økingen var spesielt sterk mellom 2006 og 2011. Økingen i serveringsnæringen har vært 10,1 prosentpoeng høyere i Trysil enn i Norge i samme periode.
Figur 18: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Trysil.
Figur 19: Indeksert utvikling i antall arbeidsplasser i Trysil i besøksnæringene.
363
239
54 90
0 50 100 150 200 250 300 350 400
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Handel Aktivitet Servering Overnatting
100,8 156,0
122,7
80,4
50 70 90 110 130 150 170
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Handel Aktivitet Servering Overnatting
1.7.6 Oppsummering arbeidsplassutvikling
Nå har vi gått gjennom arbeidsplassutviklingen i Trysil, og sett hvordan utviklingen har vært i ulike sektorer, og ulike næringstyper i fylket. I figuren under har vi satt utviklingen inn i en modell, der vi kan se den relative betydningen av utviklingen i de ulike sektorer og næringstyper, samtidig som fargene angir hvordan kommunen kommer ut i forhold til andre kommuner i landet.
Fargeskala i forhold til rang:
Trysil
1 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 300 325 350 375 400 425 428
Arbeidsplass- vekst -12,0 Privat sektor
-6,2 Andel
-1,6
Basis- næringer
-3,5
Vekst -3,3 Andel
-0,1
Regionale næringer
-5,0
Vekst -3,1 Andel
-1,9
Besøks- næringer
2,7
Vekst 2,3 Andel
0,5 Lokale
næringer -0,5
Vekst -0,6 Andel
0,1 Vekst
-4,6
Offentlig sektor -5,8
Figur 20: Oppsummering av arbeidsplassutvikling i Trysil, alle tallene viser endring de siste 10 årene, i prosentpoeng av samlet sysselsetting i fylket, og i forhold til landsgjennomsnittet.
Hele tiden måler vi bidraget til sysselsettingen mot tilsvarende bidrag på landsbasis, for å få fram hvordan utviklingen i Trysil har avveket fra utviklingen ellers i landet. Offentlig sektor har vært med å bidra til at arbeidsplassveksten i Trysil har vært lavere enn ellers i landet, men vi ser av fargen at utviklingen i offentlig sektor i Trysil har vært spesielt dårlig i forhold til andre kommuner i landet.
Hovedvekten av Trysils relative arbeidsplassnedgang skyldes svak arbeidsplassvekst i privat sektor. Dersom privat sektor i Trysil hadde bidratt like mye til sysselsettingsvekst som privat sektor har gjort i Norge de ti siste årene, ville det vært 6,2 prosent høyere sysselsetting i Trysil i dag.
Det er utviklingen i basisnæringer og de regionale næringene som har vært dårlig. Nedgangen i disse næringene har ført til nedgangen i hele privat sektor.
Besøksnæringene i Trysil har hatt større vekst i Trysil enn i resten av landet de ti siste årene. Trysil har også en stor besøksnæring, slik at vekstimpulseneiii fra besøksnæringene har blitt sterkere.
2. Attraktivitet for bedrifter og besøk
Vi har så langt beskrevet næringsutviklingen gjennom å se på utviklingen i de ulike næringstypene. Vi ønsker nå å se om vi kan forklare en del av avvikene mellom veksten i de ulike næringstypene i Trysil og
veksten ellers i landet. Ulike bransjestrukturer forklarer mye av forskjellene mellom kommuner når det gjelder vekst i basisnæringer og regionale næringer. Besøksnæringene blir i stor grad påvirket av egen
befolkningsutvikling. Når vi kan korrigere for slike forskjeller, får vi fram mål for bedrifts- og besøksattraktivitet.
I figuren under ser vi hvordan vi tenker oss en modell hvor vi identifiserer de viktigste drivkreftene for næringsutvikling, målt gjennom arbeidsplassveksten i næringslivet.
Arbeids- plasser
Offentlige arbeidsplasser
Private Arbeidsplasser
Bransje- effekt Lokale næringer
Basis-
næringer Regionale
næringer Besøks- næringer
Bedrifts-
attraktivitet Besøks- attraktivitet
Befolknings- effekt Bransje-
effekt
Attraktivitet basis- næringer
Attraktivitet regionale næringer
Figur 21: Modell for bedrifts- og besøksattraktivitet.
Vi har vist utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet i Trysil, hvor vi har delt opp næringslivet i fire næringstyper. Lokale næringer er bedrifter innenfor primærhelsetjenester, barnehager, grunnskole og liknende.
Dette er bedrifter som har befolkningen på stedet som kunder, og som i stor grad substituerer kommunen som tjenesteleverandør. Utviklingen i denne sektoren er derfor i stor grad et utslag av hvordan fordelingen mellom kommune og næringslivet er når det gjelder tjenesteleveranser. F.eks. har noen skoler blitt privatisert etter nedleggelsesvedtak i kommunen, og fortsetter virksomheten i privat regi. Dette er ikke en næringslivsvekst som er spesielt interessant, ettersom antall arbeidsplasser i stor grad er de samme før og etter privatisering. Derfor har vi sett på utviklingen i lokale næringer i sammenheng med kommunal sektor.
De tre næringstypene som gjenstår er dermed basisnæringer, regionale næringer og besøksnæringer.
Utviklingen i besøksnæringene må ses i sammenheng med befolkningsutviklingen på stedet. Et steds innbyggere er i stor grad kunder også i besøksnæringene. Høy besøksattraktivitet vil gi seg utslag i at antall arbeidsplasser i besøksnæringene øker raskere enn befolkningsveksten skulle tilsi. Noen steder med høy befolkningsvekst vil
kunne se en vekst i besøksnæringene, men uten at stedet egentlig trekker til seg flere besøkende.
Besøksattraktivitet blir derfor målt som økning i antall arbeidsplasser i besøksnæringene utover det som befolkningsutviklingen tilsier.
Basisnæringene er de som produserer varer og tjenester for et nasjonalt eller internasjonalt marked, og som skaper ny kjøpekraft til stedet. De fleste av bransjene som inngår her omtales som konkurranseutsatte bransjer.
Utviklingen i slike bransjer må ses på i lys av bransjestrukturen. Noen steder har en høy andel av
basisnæringene i bransjer som er i kraftig vekst på landsbasis, som f.eks. olje- og gassrelatert virksomhet. Da er det «normalt» med vekst i basisnæringene. Andre steder har tyngdepunktet i basisnæringene i bransjer som landbruk og prosessindustri, bransjer som har hatt kraftig nedgang i Norge de siste årene. Da er det en prestasjon å unngå nedgang i antall arbeidsplasser i basisnæringene. Høy bedriftsattraktivitet vil vi anta at gir seg utslag i at veksten i disse næringene er høyere enn bransjestrukturen tilsier.
Det vi kaller regionale næringer, som omfatter bransjer som transport, engroshandel, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting, vil i mange tilfeller utvikle seg i tråd med regionens befolknings- og næringsvekst. Veksten blir da et resultat av vekst i andre næringer og som følge av økt etterspørsel fra en økende befolkning. Men de regionale næringene er svært ujevnt fordelt mellom kommunene. De regionale næringenes utvikling i en enkeltkommune kan derfor være svært interessant, og kan kanskje påvirkes sterkt gjennom å gjøre kommunene mer attraktive for slike næringer. For et større område, som et helt fylke, er kanskje utviklingen i disse næringene mindre interessant, fordi utviklingen ses på som et resultat av vekst andre steder. Vi vil derfor også se på hvordan utviklingen i de regionale næringene har vært, justert for virkninger av bransjestrukturen.
Hensikten med å beregne effekter av bransjestrukturen på basisnæringene og de regionale næringene, samt befolkningsendringseffekten på besøksnæringene, er at vi ønsker å se på næringsutviklingen når vi har korrigert for strukturelle effekter som ikke kan påvirkes regionalt eller lokalt. Hvor god eller dårlig er utviklingen i de ulike delene av næringslivet, når vi har korrigert for disse strukturelle forholdene? Bransjestrukturen i
begynnelsen av en periode er gitt, den er et forhold som ikke kan endres på kort sikt. Det er derfor den relative utviklingen i de bransjene en region faktisk har i forhold til utviklingen i resten av landet som er målet for om næringslivet har lykkes eller ikke, og som derfor blir et mål for stedets bedriftsattraktivitet.
I resten av kapitlet skal vi vise hvordan vi har beregnet næringsattraktiviteten, gjennom å se på utviklingen i basisnæringene, de regionale næringene og besøksnæringene i relasjon til de strukturelle forholdene.
2.1 Bransjestrukturens betydning for basisnæringene
Vi så tidligere at bransjestrukturen har en sterk og klar påvirkning på veksten i antall arbeidsplasser i
næringslivet. Når vi skal analysere den regionale veksten i de ulike næringstypene, er det derfor naturlig å se på bransjestrukturens betydning. Vi så tidligere i dette kapitlet at der var stor forskjell på veksten innad i de ulike næringstypene. Innenfor basisnæringene var det eksempelvis en sterk vekst innen for det vi kalte teknologiske tjenester, mens naturbaserte næringer hadde sterk nedgang.
I tabellen under er de tre næringstypene splittet opp ytterligere, og antall arbeidsplasser er indeksert slik at vi ser veksten fra 2000 til 2012.
Tabell 2: Antall arbeidsplasser i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100.
Næring
Næringstype-sub 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Industri
Anna industri 100 93,4 88,9 84,0 83,8 83,3 85,5 87,0 83,2 80,6 78,5 78,4 75,8 Næringsmidler 100 98,9 97,2 95,7 92,4 89,5 88,5 88,9 87,9 84,6 84,4 85,7 86,3 Olje og gass utvinning 100 102,2 103,0 103,5 103,6 107,1 117,5 120,8 128,7 131,0 137,8 147,3 157,5 Prosessindustri 100 96,1 95,4 92,9 89,2 86,8 84,5 82,7 82,6 75,8 74,7 73,6 68,0 Verkstedindustri 100 102,4 97,2 90,3 89,3 92,1 99,1 105,6 108,1 100,4 91,1 93,0 96,3
Natur Fiske/havbruk 100 95,8 94,9 91,8 88,4 86,2 86,1 83,2 84,4 84,1 81,8 83,8 80,1 Gruve 100 99,1 96,4 95,9 100,5 102,0 102,8 107,6 109,3 100,2 103,4 109,0 112,8 Landbruk 100 92,3 89,5 93,5 86,1 89,0 91,7 87,2 87,4 85,3 79,0 75,6 74,4
Tekn. tjenester Olje og gass 100 108,0 106,0 101,5 102,8 107,0 121,7 139,3 151,3 158,2 216,9 230,8 264,4 Teknisk/vitenskap 100 101,4 147,1 129,9 132,2 136,6 149,1 154,4 168,5 148,9 149,1 156,6 165,0 Telekom og IKT 100 109,0 99,7 94,7 95,6 101,2 105,7 113,8 120,0 120,7 124,0 126,5 132,1 Tjenester til olje- og gassektoren har økt med hele 164,4 prosent fra 2000 til 2012. Teknologiske og
vitenskapelige tjenester og olje- og gassutvinning har også hatt sterk vekst. Telekommunikasjoner og IKT, samt gruvedrift er andre bransjer i basisnæringene som har hatt vekst.
De andre bransjene har hatt nedgang. Størst nedgang har det vært i prosessindustri, landbruk, anna industri (bl.a. møbel) og fiske/havbruk.
Regionene har svært ulik fordeling av sine basisnæringer, og det forklarer ganske mye av forskjellene i vekst i antall arbeidsplasser i basisnæringene. Det er klart at en region som har hatt mye av sine basisnæringer i landbruk, fiske eller prosessindustri har hatt vanskeligheter med å oppnå vekst i denne perioden. Regioner med store andeler av basisnæringene innenfor olje- og gass eller teknologiske tjenester, vil på sin side nesten ikke kunne ha unngått vekst.
2.1.1 Basisnæringer i kommunene
Det kan være interessant å se på hvor mye basisnæringer det er i Trysil, i forhold til andre kommuner. Vi kan da se på nivået i kommunene i Hedmark.
Trysil har lite basisnæringer. 5,6 prosent av sysselsettingen i Trysil er knyttet til naturbaserte næringer, som stort sett er landbruk. Det er mindre enn i de fleste Hedmarkskommunene.
Andelen av sysselsettingen i industri er 4,8 prosent, som også er ganske lavt.
1,6 prosent av sysselsettingen i Trysil er i teknologiske tjenester.
I tabell 3 er kommunene i Hedmark rangert etter bransjejustert vekst i basisnæringene. Kolonnen
«normalisert» viser den reelle relative veksten, målt som prosent av samlet sysselsetting. Den kan dekomponeres i bransjeeffekten og den
bransjejusterte veksten, som måler vekst utover det man kan forvente av bransjestrukturen.
Trysil har hatt en litt ugunstig bransjestruktur, som vi ser ved at bransjeeffekten er -2,4. Det betyr at dersom alle bransjene i Trysil hadde hatt samme
arbeidsplassvekst som bransjen ellers i landet, ville Trysil ha fått en svakere vekst i antall arbeidsplasser i basisnæringene, tilsvarende 2,4 prosent av samlet sysselsetting i kommunen de ti siste årene. Det er fordi Trysil har hatt mange arbeidsplasser i bransjer som har nedgang, og få arbeidsplasser i bransjer som har hatt vekst, som f.eks. de teknologiske tjenestene.
Det er likevel mange andre kommuner i Hedmark som har hatt enda mer ugunstig bransjestruktur i basisnæringene.
Nedgangen i Trysil kan ikke forklares av
bransjestrukturen alene, selv om vi kompenserer for bransjestrukturen, har nedgangen vært noe større i basisnæringene i Trysil, tilsvarende 1,0 prosent av samlet sysselsetting. Vi ser at det rangerer Trysil som nummer 265 av de 428 kommunene i landet. Trysil har lite basisnæringer, og det gjør at
sysselsettingstapet har blitt begrenset. Derfor har
Figur 22: Nivå på og rangering av basisnæringene i kommunene i Hedmark i 2012
Tabell 3: Kommunene i Hedmark, relativ vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst i basisnæringene i perioden 2003 til 2012. Prosentvis andel av samlet sysselsetting.
Rang Kommune Normalisert
Bransje-
effekt Bransje- justert
80 Nord-Odal 1,4 -2,3 3,6
149 Alvdal -2,8 -4,5 1,7
166 Rendalen -2,0 -3,3 1,3
186 Hamar 0,7 -0,2 0,9
200 Løten -1,0 -1,6 0,5
234 Eidskog -3,7 -3,4 -0,3
248 Våler -5,9 -5,3 -0,6
250 Tolga -5,1 -4,5 -0,6
260 Os -5,0 -4,1 -0,9
265 Trysil -3,3 -2,4 -1,0
268 Stange -2,5 -1,4 -1,1
271 Folldal -3,7 -2,5 -1,1
276 Elverum -3,4 -2,2 -1,3
306 Stor-Elvdal -5,2 -3,3 -1,9
325 Grue -5,9 -3,5 -2,4
335 Åmot -5,0 -2,4 -2,6
5,6 4,8 1,6
0 5 10 15 20 25
Åmot Løten Engerdal Hamar Trysil Nord-Odal Stange Elverum Tynset Kongsvinger Sør-Odal Eidskog Stor-Elvdal Åsnes Rendalen Os Ringsaker Tolga Grue Folldal Alvdal Våler
3923733453213203123053002972902822612502411781581551421121038877
natur industri teknologi
2.1.2 Bransjejustert vekst i basisnæringene
I tabellen under ser vi hvordan kommunene i Hedmark kommer ut når det gjelder bransjejustert vekst i basisnæringene. Det er det målet vi bruker for attraktivitet for basisnæringer.
Tabell 4: Bransjejustert vekst i basisnæringene, målt som prosent av samlet sysselsetting.
Rang Kommune 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Prog snitt 73 Nord-Odal -0,1 0,7 0,2 0,4 0,3 0,4 -0,4 0,8 0,7 -0,6 0,7 1,4 0,5 150 Rendalen 0,0 -0,4 -1,6 1,8 -0,4 1,5 1,1 0,1 0,7 -0,7 -0,4 -0,1 0,1 182 Hamar -0,1 -0,4 0,3 0,7 -0,1 0,2 -0,4 0,1 -0,3 0,0 0,3 0,2 0,1 196 Løten -0,2 0,1 0,0 0,7 0,2 -0,2 -0,1 0,7 -0,2 0,2 -0,6 0,1 0,0 203 Stange 0,0 0,1 0,5 0,2 -1,3 -0,4 -0,5 0,2 0,4 -0,3 -0,3 0,9 0,0 241 Trysil 0,3 -2,1 -0,4 0,2 -1,1 1,2 -1,1 0,3 0,2 -0,8 -1,0 1,3 -0,1 244 Eidskog -0,6 0,1 0,6 0,0 0,9 -0,6 -1,4 1,0 0,3 -0,7 -0,5 0,5 -0,1 257 Grue -0,6 2,2 -0,1 -1,3 -1,1 1,0 0,9 -1,3 1,1 0,0 -0,8 0,0 -0,1 265 Tynset -1,3 3,6 -1,2 -0,1 -0,4 -1,0 -1,6 0,2 0,3 -0,1 -0,1 0,8 -0,1 268 Våler 0,9 -1,6 2,1 -0,8 0,7 -0,7 -1,0 1,7 -1,4 -0,4 -0,5 0,7 -0,1 273 Os 0,1 -1,4 -0,1 -0,5 -1,1 0,8 0,3 -0,1 -0,4 0,5 0,5 -1,2 -0,1 285 Åsnes -1,2 -0,6 -1,3 -1,3 0,3 -0,1 -0,9 0,2 -0,4 -0,7 0,7 0,1 -0,1 286 Elverum 0,6 -1,0 -0,4 0,1 -0,7 0,0 -0,1 0,6 0,0 0,1 -0,7 -0,4 -0,1 288 Tolga 0,5 -0,9 -0,8 0,7 -0,2 0,2 2,3 -2,3 1,1 1,0 0,8 -2,9 -0,1 295 Ringsaker 0,9 0,9 -0,1 -1,1 -0,2 0,1 -0,5 -1,6 0,0 0,2 -0,3 0,6 -0,2 307 Alvdal 4,2 0,9 -3,0 5,6 1,5 0,5 0,5 0,7 0,6 0,0 -1,3 -2,3 -0,2 315 Sør-Odal 0,4 0,0 -2,0 0,6 -0,4 -2,6 0,4 -0,2 0,2 -0,1 -0,1 0,1 -0,2 319 Åmot -0,1 -0,1 0,6 0,4 -0,4 -2,1 -2,4 -0,2 0,6 0,4 0,0 0,3 -0,2 331 Stor-Elvdal 0,7 1,7 -0,8 0,0 0,6 -0,3 1,1 -0,2 -1,3 0,3 -0,7 -0,5 -0,3 368 Kongsvinger 0,2 -2,1 0,4 -0,3 -0,2 -0,1 -0,6 0,1 -2,0 -1,0 0,2 0,2 -0,4 371 Folldal 0,8 0,6 -0,9 0,9 -0,6 0,6 -2,0 0,8 -0,9 -0,9 0,1 -0,6 -0,4 422 Engerdal -2,5 2,6 2,3 -0,1 -3,5 0,0 -1,2 -2,4 -1,0 -0,9 -1,2 -1,5 -1,2
I tabellen over ser vi den bransjejusterte veksten i basisnæringene år for år.
Trysil er rangert som nummer 241 når det gjelder progressivt gjennomsnitt, som også tar hensyn til trenden i utviklingen. I 2012 hadde Trysil en fin vekst i basisnæringene, med en bransjejustert vekst på 1,3 prosent av samlet sysselsetting. Det var nedgang i 2010 og 2011.
2.2 Besøksattraktivitet
Figur 23 viser besøksoverskuddet i de ulike underkategoriene av besøksnæringene i alle kommunene i Hedmark i 2012.
Trysil har overskudd i handel, overnatting og spesielt aktiviteter, men litt mindre sysselsetting innen servering enn folketallet tilsier. Samlet sett har Trysil et stort besøksoverskudd, som rangerer kommunen som nummer 19 av 428 kommuner når det gjelder konsentrasjon av besøksnæringer.
I figur 24 ser vi hvordan besøksoverskuddet har variert år får år innen de enkelte besøksnæringene.
Det har vært store svingninger innen aktiviteter, men vi tror at disse svingningene ikke er reelle, men skyldes at en del arbeidsplasser innen aktiviteter tilhørende Skistar har blitt kategorisert i feil bransje i 2010 og 2011. Det var en vekst i besøksoverskuddet fra 2004 til 2007, men fra 2007 til 2012 har det vært mindre endringer.
Figur 23: Overskudd og rangering av de ulike besøksnæringene som prosent av samlet sysselsetting i 2012.
Figur 24: Overskudd i antall arbeidsplasser i
-15 -10 -5 0 5 10
Os Våler Nord-Odal Løten Eidskog Tolga Stange Grue Sør-Odal Folldal Engerdal Stor-Elvdal Åsnes Alvdal Rendalen Åmot Ringsaker Kongsvinger Elverum Hamar Trysil Tynset
4204183833693663483332572562292232171971961911611518947291918 Handel Overnatting Aktivitet Servering
84
55 52 59 44 75 132
177 176 170
37 24
15 160
-11 -3 7
-3 5
29 30
4
-13 12 15
26
66 94
50 41 19
66 57
49 50 59
65 51
53
-18 -6 -17 -16 -17 -17 -20 -7 2 10
14 13
-6
-50 0 50 100 150 200 250 300
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Aktivitet Handel Overnatting Servering
Tabell 5 viser vekstimpulser fra besøksnæringene i kommunene i Hedmark de siste ti årene. Disse vekstimpulsene er dekomponert i befolkningseffekt og endring i besøksoverskudd.
Befolkningseffekten er positiv dersom kommunen har hatt større befolkningsvekst enn Norge. Kommunene i Hedmark har hatt forskjellig befolkningsvekst, så dette slår da ulikt ut.
I Trysil har befolkningsveksten vært lavere enn gjennomsnittet for Norge, det har svekket utviklingen i besøksnæringene. Effekten av svak
befolkningsutvikling tilsvarer -2,7 prosent av samlet sysselsetting de siste ti årene.
Trysil hadde likevel en vekstimpuls på 2,3 prosent, slik at vekstimpulsen som skyldes økt
besøksoverskudd er på hele 5,0 prosent.
Vi ser av tabellen at det plasserer Trysil som nummer 11 av de 428 kommunene i landet. Det er dermed bare ti kommuner i hele landet som har hatt like god utvikling i besøksoverskuddet som Trysil.
Tabell 5: Vekstimpuls fra besøksnæringene, dekomponert i befolkningseffekt og besøksoverskudd. Rang for vekst i besøksoverskudd blant de 428 kommunene til venstre.
Rang Kommune
Vekst- impuls
Befolknings- effekt
Besøks- overskudd
11 Trysil 2,3 -2,7 5,0
36 Rendalen -0,2 -3,0 2,9
100 Tynset -0,2 -1,8 1,6
137 Folldal -0,6 -1,8 1,1
144 Ringsaker 0,5 -0,5 1,0
145 Engerdal -1,3 -2,3 1,0
146 Elverum 0,5 -0,5 1,0
188 Grue -1,8 -2,3 0,4
196 Tolga -1,4 -1,8 0,4
221 Stor-Elvdal -2,5 -2,6 0,1
222 Hamar -1,0 -1,0 0,1
234 Åsnes -2,2 -2,2 0,0
235 Eidskog -1,2 -1,1 0,0
245 Åmot -1,7 -1,6 -0,1
251 Våler -1,4 -1,2 -0,2
256 Kongsvinger -1,8 -1,6 -0,2
279 Stange -0,2 0,3 -0,5
312 Sør-Odal -1,3 -0,2 -1,1
326 Nord-Odal -1,7 -0,5 -1,2
374 Os -3,1 -1,2 -1,8
402 Alvdal -3,7 -1,2 -2,5
410 Løten -3,5 -0,5 -3,0
2.2.1 Vekstimpulser fra endring i besøksoverskudd
Vi så på forrige side at besøksnæringene i Trysil har fått en positiv vekstimpuls som følge av økt besøksoverskudd.
I tabellen under kan vi se hvilke vekstimpulser endringer i besøksoverskuddet har gitt år for år.
Tabell 6: Endringer i besøksoverskudd årlig, som andel av samlet sysselsetting.
Rang Kommune 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Prog snitt 9 Trysil -0,4 -1,5 0,3 -1,5 2,7 2,2 1,5 -0,5 0,4 -3,6 -0,8 4,6 0,6 94 Ringsaker -0,4 0,1 0,1 -0,3 -0,2 0,2 0,1 0,1 -0,1 0,3 0,1 0,6 0,2 112 Elverum 0,0 -0,3 0,0 -0,2 0,2 -0,3 -0,2 0,7 0,1 0,2 0,2 0,3 0,2 116 Grue -0,2 0,7 0,5 -0,8 -0,1 -0,3 -2,0 1,2 1,4 0,1 0,8 -0,6 0,1 127 Engerdal 4,2 -4,0 0,1 1,3 -0,8 -1,2 0,3 0,8 1,0 -2,7 1,6 0,6 0,1 132 Folldal -0,3 1,2 0,5 0,7 -1,4 0,6 0,7 -1,0 0,4 1,2 -1,8 1,3 0,1 157 Rendalen -0,4 1,3 0,9 1,4 0,7 0,5 0,5 -0,5 -0,9 -0,2 -0,2 0,7 0,1 194 Tynset -0,3 0,3 -0,4 0,8 0,8 0,2 1,0 -1,0 1,5 -0,1 -1,1 -0,1 0,0 206 Eidskog -0,1 0,1 0,5 -0,1 -0,6 0,0 -0,7 0,0 0,5 0,0 0,5 -0,1 0,0 233 Kongsvinger 1,3 0,3 0,4 -0,2 -0,1 -0,4 -0,8 0,4 0,6 0,3 -0,8 0,4 0,0 235 Åsnes -0,7 0,0 0,1 -0,2 0,1 -0,3 -0,1 -0,1 0,8 -0,2 1,0 -1,1 0,0 244 Stange 0,0 0,5 0,2 -0,2 -0,1 -0,5 0,1 -0,3 0,0 0,4 -0,5 0,4 0,0 250 Stor-Elvdal -0,4 -0,1 0,9 -0,2 -0,7 0,5 -0,2 -0,6 0,4 0,2 -0,4 0,2 0,0 286 Nord-Odal 0,3 0,2 0,1 -0,3 0,2 -0,2 -1,4 -0,1 0,0 -0,1 0,6 0,0 -0,1 287 Åmot -0,3 -1,6 1,9 -1,0 0,1 -1,1 -0,3 -0,3 0,4 0,4 0,0 -0,2 -0,1 301 Hamar -1,4 0,4 0,6 0,2 -0,2 0,4 0,1 0,2 -0,9 -0,3 0,1 -0,1 -0,1 314 Sør-Odal 0,0 0,2 0,6 -0,1 -0,8 -0,4 -0,2 -0,4 0,6 -0,9 -0,1 0,5 -0,1 342 Tolga -0,5 -0,9 1,4 -0,5 -0,1 0,7 -0,1 -0,4 0,8 0,4 -0,1 -1,5 -0,1 376 Os 0,1 0,2 0,2 -0,9 0,7 -0,3 -1,0 -0,1 -0,1 0,7 -0,1 -1,0 -0,2 380 Våler -0,8 -0,3 1,0 0,2 0,2 0,2 -0,2 -0,4 0,8 -0,1 -1,2 -0,6 -0,2 389 Alvdal -1,0 0,6 -1,1 1,1 -0,6 -0,2 -0,7 1,4 -1,3 -0,8 -0,3 0,0 -0,3 401 Løten 0,1 0,5 -0,3 -0,3 -0,1 0,4 -0,6 -0,9 -0,9 0,4 -0,8 0,1 -0,3
Denne statistikken blir feil for Trysil, fordi arbeidsplassene i Skistar ser ut til å ha blitt plassert i feil bransje i SSB i 2010 og 2011. Dermed blir den sterke nedgangen i 2010 og den sterke veksten i 2012 feil. Legger vi sammen vekstimpulsene fra årene 2010, 2011 og 2012 blir summen ganske riktig til slutt. Den viser at Trysil har opprettholdt det høye besøksoverskuddet uten større endringer de siste tre årene.
Vi kan imidlertid se at de beste årene for besøksnæringene i Trysil var i 2005, 2006 og 2007. Etter det har utviklingen i besøksnæringene vært mer på det jevne.
