Arbeidsplassvekst Bostedsattraktivitet
Strukturelle forhold
Vekst
Regionale næringer
kanskje
Regional analyse Årdal 2013
Næringsutvikling og attraktivitet
KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD
Tittel: Regional analyse Årdal
Undertittel: Næringsutvikling og attraktivitet TF-notat nr: 49/2013
Forfatter(e): Knut Vareide og Marit Nygaard
Dato: 10. mars 2014
ISBN: 978-82-7401-670-5
ISSN: 1891-053X
Pris: 140,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Prosjekt: Regionale analyser 2013
Prosjektnr.: 20130140 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): Årdal Utvikling
Spørsmål om dette notatet kan rettes til:
Telemarksforsking Postboks 4
3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no
Resymé:
Arbeidsplass- og befolkningsutviklingen i Årdal kommune har blitt analysert gjennom å ta i bruk
attraktivitetsmodellen. Vi har også analysert data for utdanning og lagt inn et kapittel om NæringsNM.
Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand oecon) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden 1996.
Marit Owren Nygaard er utdannet samfunnsøkonom (M.Sc. Economics) fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås (2012). Hun har jobbet ved Telemarksforsking siden 2013.
Forord
Denne rapporten inngår i en serie med en rekke analyserapporter for kommuner, regioner og fylker i Norge som er utført av Telemarksforsking i 2013, og som er utgitt i januar 2014. Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra Oslofjordfondet i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Analysene av innovasjon bygger på et empirisk arbeid som er gjennomført og finansiert i forbindelse med Norges Forskningsråds VRI- program der Telemarksforsking og AFI har et felles forskningsprosjekt i VRI Telemark. Kapitlet om NæringsNM omhandler resultatene fra det arbeidet vi har gjort årlig for NHOs NæringsNM.
De regionale analysene er svært verdifulle for forskningen i slike prosjekt, i det at vi får anvendt modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis.
Telemarksforsking har laget slike regionale analyser i en årrekke. Tidligere var analysene i stor grad deskriptive, og nøyde seg stort sett med å beskrive en rekke indikatorer for befolknings- og næringsutvikling. Etter hvert har vi lagt mer vekt på å finne sammenhenger, gjennom å koble de ulike trekkene i en region sammen i stadig mer helhetlige modeller. De fleste oppdragsgiverne etterspør slike rapporter fordi de skal brukes i en strategisk sammenheng. Da er det ikke tilstrekkelig kun å beskrive ulike utviklingstrekk hver for seg. For at utviklingen på et sted skal kunne påvirkes gjennom bevisste strategier, er det nødvendig å forstå sammenhengene og avdekke årsaker og drivkrefter til den faktiske utviklingen. Først da blir analysene virkelig nyttige i det strategiske arbeidet. Dynamikken i den regionale utviklingen er imidlertid ganske kompleks, og våre modeller og forståelsen av den er ikke på langt nær ferdig utviklet. Det er dessuten en utfordring å presentere så mange tema og ulike analyser i en rapport av dette formatet som er ment å være kortfattet og enkel.
Bø, 10. mars 2014
Knut Vareide Prosjektleder
Innhold
SAMMENDRAG 5
1. ARBEIDSPLASSER 6
2. ATTRAKTIVITET FOR BEDRIFTER OG BESØK 17 3. PENDLING OG ARBEIDSMARKEDSINTEGRASJON 27
4. BEFOLKNING 29
5. BOSTEDSATTRAKTIVITET 32
6. NÆRINGS-NM 37
7. UTDANNING 42
Sammendrag
Årdal er inne i en svært negativ utvikling. Antall arbeidsplasser går sterkt tilbake i nesten alle bransjer og sektorer. Samtidig er både vekst og lønnsomhet i næringslivet på et svært
lavt nivå. Dette får direkte konsekvenser for flyttetallene, og gir synkende folketall.
Flyttetallene viser at den negative utviklingen synes å forsterke seg ytterligere i 2013.
Årdal har hatt nedgang i antall arbeidsplasser i kommunen siden 2000. Etter en vekst i arbeidsplasser i perioden fra 2006 til 2009, har antall arbeidsplasser sunket. Det var spesielt sterk nedgang i 2012. Årdal er en utpreget industrikommune, og en del av den svake arbeidsplassutviklingen skyldes at antall
industriarbeidsplasser har gått ned. Men det har også vært nedgang i andre deler av næringslivet og i offentlig sektor. Siden industrien er så sentral i Årdal, kan det hende at nedgangen i industrien har gitt negative
ringvirkninger på de andre næringene.
Når vi analyserer utviklingen i næringslivet, og ser denne utviklingen i lys av bransjestrukturen, er det tydelig at hovedårsaken til nedgangen er at Årdal har hatt store deler av næringslivet i bransjer som har nedgang i Norge. Når vi analyserer utviklingen i Årdal sammenliknet med utviklingen i Norge bransje for bransje, har Årdal faktisk en relativt god utvikling i industrien. Besøksnæringene og det vi kaller regionale næringer har imidlertid utviklet seg svakt, også sett i lys av bransjestruktur og befolkningsutvikling.
Årdal gjør det også svakt i NæringsNM i 2012. NæringsNM måler næringslivets prestasjoner gjennom nyetableringer, lønnsomhet, vekst og næringslivets relative størrelse. Næringslivet i Årdal hadde en svært lav andel lønnsomme foretak og samtidig en lav andel vekstforetak i 2012. Dette forsterker bildet av en svak næringsutvikling i kommunen.
Årdal er en kommune som er forholdsvis geografisk isolert, som fører til at det er liten pendling ut og inn av kommunen. Det gjør at utviklingen i næringslivet får en større og mer direkte påvirkning på flytting og folketall enn i kommuner med høyere arbeidsmarkedsintegrasjon.
Den svake arbeidsplassutviklingen påvirker befolkningsutviklingen negativt gjennom at Årdal har fått økende netto utflytting til andre norske kommuner, og gjennom at innvandringen har vært liten. Samtidig har Årdal i det siste året også hatt en negativ fødselsbalanse. Flyttetallene viser en ganske klar negativ trend, som også fortsetter i de tre første kvartalene av 2013. De økende negative flyttetallene så langt i 2013 indikerer at arbeidsplassutviklingen vil fortsette å være svak i 2013.
1. Arbeidsplasser
Arbeidsplassutviklingen er en viktig indikator for regional utvikling, og er kanskje den mest sentrale forklaringsfaktoren for flyttemønstrene. Arbeidsplasser finnes i både offentlig og privat sektor, men det er ofte sterkest interesse for arbeidsplassene i privat sektor, som en
forsøker å påvirke gjennom næringsutvikling.
Årdal hadde til sammen 2 759 arbeidsplasseri i slutten av 2012. Antall arbeidsplasser har gått ned med 315 siden 2000.
Mesteparten av nedgangen har skjedd i privat sektor, som har hatt en reduksjon fra 2 306 arbeidsplasser i 2000 til 2 005 arbeidsplasser i 2012. Dermed har 301 av tapet på 315 arbeidsplasser skjedd i næringslivet i kommunen. Det var et kraftig fall i antall arbeidsplasser i 2012, da det forsvant nesten 200 arbeidsplasser på ett år. Samtidig gikk også antall arbeidsplasser i offentlig sektor ned fra 2011 til 2012.
Utviklingen i antall arbeidsplasser i Årdal er vist i figur 2, der vi har sammenliknet med utviklingen i fylket og i Norge. 2000-nivået er indeksert til å være lik 100.
Her ser vi at Årdal har tapt mer enn 10 prosent av arbeidsplassene siden 2000 og at en stor del av dette tapet kom i det siste året. Antall arbeidsplasser i Årdal har hatt ganske store svingninger. Det var en ganske sterk nedgang i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2006, dernest en sterk oppgang til 2009.
Vi kan også se at Sogn og Fjordane har hatt mye lavere arbeidsplassvekst en landet for øvrig.
Figur 1: Antall arbeidsplasser i Årdal i offentlig og privat sektor fra 2000 til 2012.
2 306 2 355 2 300 2 237 2 161 2 073 2 063 2 100 2 250 2 265 2 162 2 203 2 005
768 737 705 729 774 747 753 761 754 758 771 772 754
0 500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000 3 500
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Privat sektor Offentlig sektor
102,3 114,4
89,8 85
90 95 100 105 110 115 120
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Sogn og Fjordane Norge
Årdal
1.1 Oppsummering sektorer
Vi kan oppsummere siste ti års utvikling i antall arbeidsplasser i de ulike sektorene i Årdal med følgende modell:
Fargeskala i forhold til rang:
1 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 300 325 350 375 400 425 428
Arbeidsplass- vekst -22,4 Stat
-1,2 Vekst
0,3
Andel -1,4
Fylke 0,1 Vekst
0,1
Andel 0,0
Kommune -1,9 Vekst
-2,6
Andel 0,7
Privat sektor -19,5 Vekst
-20,8
Andel 1,3
Figur 3: Avvik mellom arbeidsplassveksten i Årdal og i Norge de ti siste årene. Alle tallene viser hva avviket utgjør som prosent av samlet sysselsetting i Årdal. Fargene viser hvordan kommunen rangerer blant de 428 kommunene i landet for det spesifikke avviket. Avviket for hver av de fire sektorene er dekomponert i en veksteffekt og en
andelseffekt. Veksteffekten viser hvordan sektoren ville ha bidratt til samlet vekst dersom sektorens andel hadde vært den samme som på landsbasis. Andelseffekten viser hvordan sektoren ville bidratt dersom veksten hadde vært den samme som på landsbasis.
I diagrammet over har vi forsøkt å illustrere hvordan arbeidsplassveksten i Årdal har avveket fra
arbeidsplassveksten i landet i den siste tiårsperioden. Vi har samtidig målt endringer i arbeidsplassveksten som andel av samlet sysselsetting.
Arbeidsplassveksten i Årdal har vært negativ, mens resten av landet har hatt en sterk vekst i antall arbeidsplasser de ti siste årene. Differansen mellom arbeidsplassveksten i Årdal og Norge er på hele 22,4 prosentpoeng. Svak utvikling i næringslivet står for 19,5 av denne differansen.
Årdal har også hatt en svakere utvikling i antall arbeidsplasser i både statlig og kommunal sektor. Antall arbeidsplasser i statlig sektor har hatt vekst, men Årdal har så liten andel av arbeidsplassene i statlig sektor at vekstimpulsenii likevel blir 1,2 prosentpoeng lavere enn i resten av landet. Årsaken til at det er at statlig sektor har hatt ganske sterk vekst i antall arbeidsplasser de ti siste årene, og da vil steder med liten andel statlig ansatte «miste» vekstimpulser som resten av landet har.
Årdal har høyere andel arbeidsplasser i kommunal sektor enn landet som helhet, men veksten har vært svak. Den svake utviklingen i antall arbeidsplasser i kommunal sektor er nok en konsekvens av svak befolkningsutvikling, som igjen er forårsaket av svak arbeidsplassvekst i næringslivet.
1.2 Relativ vekst i næringslivet
Når vi skal sammenlikne veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet mellom kommuner, er det praktisk å bruke relativ vekst, som er differansen mellom den prosentvise veksten i antall arbeidsplasser i kommunen og veksten i antall arbeidsplasser i Norge. Da filtrerer vi bort konjunktursvingningene, og kan se hvordan veksten i den enkelte kommune er i forhold til andre kommuner i landet over tid.
Tabell 1: Relativ vekst, målt som differanse mellom prosentvis vekst i kommunen og veksten på landsbasis, i antall arbeidsplasser i næringslivet, i kommunene i Sogn og Fjordane. Nest siste kolonne viser progressivt gjennomsnitt, siste kolonne viser trenden, dvs. retningen på verdiene de siste årene. Rangering blant Norges 428 kommuner mht.
progressivt gjennomsnitt til venstre.
Rang Kommune
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Prog snitt Trend
20 Gulen 1,2 2,7 0,5 1,4 -1,5 -4,1 -5,3 0,4 4,0 7,8 -1,4 11,1 2,7 0,9 35 Balestrand -8,2 6,8 -4,6 -4,4 2,7 -6,8 -2,6 -0,9 10,5 2,2 2,8 3,3 1,8 1,1 116 Naustdal 1,7 10,5 -2,5 -15,7 -2,1 3,6 -13,0 2,5 7,0 -1,2 -5,0 9,1 0,2 1,3 119 Hyllestad -6,7 -5,1 5,7 -28,2 25,7 -2,5 -3,2 -5,2 3,9 -2,0 -7,9 9,8 0,1 0,4 139 Fjaler -1,8 1,6 1,3 -2,2 -7,3 -2,3 6,5 1,2 -4,9 3,1 -2,4 2,1 -0,1 0,3 141 Førde -0,5 -0,7 0,8 -1,7 0,4 0,2 -0,7 -2,8 4,0 -0,6 -1,4 0,4 -0,1 0,0 143 Sogndal -2,8 0,7 0,5 1,7 -1,5 -2,9 -2,6 -3,2 -2,3 4,8 -0,4 2,0 -0,1 0,2 172 Flora -1,9 1,6 -6,7 -2,6 3,4 -0,9 -0,8 2,9 1,4 -2,3 0,3 -2,5 -0,4 0,2 207 Leikanger -3,0 -1,6 66,6 -8,5 -34,8 -4,6 1,0 -0,3 0,8 11,4 1,8 -8,1 -0,7 -2,1 264 Solund 2,5 -6,8 -8,2 -7,1 2,6 3,3 1,8 -1,4 -4,9 7,4 -2,7 -6,5 -1,2 0,3 266 Selje -6,0 -10,3 -7,7 -2,9 -2,5 -5,1 1,8 -7,1 5,1 -3,8 -1,2 1,6 -1,2 0,7 268 Stryn -2,8 -0,7 1,1 3,4 -3,0 -6,6 -2,7 -4,7 2,9 0,7 0,4 -2,7 -1,2 -0,1 276 Luster -1,0 -2,1 6,0 -1,1 -1,6 1,9 -1,1 -3,3 -0,9 -0,4 0,4 -4,6 -1,3 -0,5 281 Hornindal -7,0 -5,7 6,0 -3,4 -1,5 -7,7 2,4 -3,0 0,3 -3,6 -4,1 3,3 -1,3 -0,1 283 Eid 0,7 -2,0 2,8 -1,9 5,2 0,6 -1,8 -3,6 -3,4 0,1 -1,5 -2,2 -1,3 -0,5 285 Gloppen -3,0 2,6 10,0 -1,1 -1,2 -5,4 -2,4 -3,1 1,7 -2,0 -0,9 -1,3 -1,3 -0,5 295 Jølster 0,3 4,9 -3,3 2,5 -6,0 -0,3 -0,3 -8,7 -1,0 1,8 0,3 -1,9 -1,5 0,2 321 Aurland -1,8 -11,8 5,5 1,6 -3,9 -0,9 -3,7 1,5 2,6 3,7 1,5 -14,3 -1,8 -0,8 323 Vågsøy -3,2 2,5 -2,3 -5,6 -5,1 -5,4 -1,9 -3,5 2,7 2,5 -0,7 -4,9 -1,8 0,4 348 Askvoll -5,0 4,3 -2,9 -5,9 2,1 0,9 0,4 -6,9 -1,4 -0,2 -1,6 -4,7 -2,1 -0,1 360 Gaular -9,1 2,7 6,1 -8,6 -1,2 0,8 -2,5 4,1 3,3 -0,2 -10,6 -4,9 -2,2 -0,6 368 Bremanger -6,5 -3,2 1,9 -11,1 -4,1 -8,5 1,2 1,9 -3,5 1,4 -4,9 -2,3 -2,4 0,3 370 Vik -9,1 4,2 3,0 -4,3 -2,7 -2,3 -1,6 -3,5 0,5 -1,8 -4,0 -3,4 -2,4 -0,3 383 Årdal 1,3 -1,7 -1,3 -4,1 -5,6 -5,5 -3,3 5,3 3,3 -4,9 0,3 -10,1 -2,7 -0,1 423 Lærdal 1,5 1,0 1,3 -1,9 -3,8 -1,8 -3,9 -4,0 1,6 -1,6 -6,9 -10,7 -4,3 -0,7 426 Høyanger -0,2 3,1 -1,9 -1,5 -6,7 -2,7 -0,9 -8,0 -20,1 -4,1 -10,4 5,5 -5,5 -0,3
Den første kolonnen viser rangeringen av det progressive gjennomsnittetiii som vises i nest siste kolonne.
Det progressive gjennomsnittet viser gjennomsnittet for de ti siste årene, der utviklingen de siste årene er vektet tyngre.
Årdal hadde et relativt tap på over ti prosent av arbeidsplassene i næringslivet i 2012. Nedgangen var på 9,0 prosent, mens næringslivet hadde en vekst på 1,1 prosent på landsbasis, dermed ble den relative forskjellen 10,1 prosentpoeng i 2012.
1.3 Bransjer i næringslivet
Industrien er en dominerende bransje i Årdal, med 1 241 arbeidsplasser på slutten av 2012. Det har vært en nedgang fra 1 411 arbeidsplasser i 2008.
Mesteparten av denne nedgangen skjedde fra 2011 til 2012.
De fleste bransjene har hatt nedgang i denne perioden.
Det er bare bransjene landbruk, forretningsmessig tjenesteyting og personlig tjenesteyting som har hatt vekst i antall arbeidsplasser fra 2008 til 2012.
1.3.1 Bransjer og
lokaliseringskvotienter
Vi så antallet sysselsatte i de ulike bransjene i figur 4, men det er også interessant å vurdere om Årdal har høye eller lave andeler i forhold til andre kommuner. I figur 5 ser vi lokaliseringskvotientene (LQ) til de ulike bransjene. Antall sysselsatte i bransjen er delt på totalt antall sysselsatte bosatt i Årdal, og denne andelen er delt på tilsvarende andel på landsbasis. Når tallet er 1, er andelen den samme som andelen i Norge. I figuren ser vi også hvordan rangeringen for
lokaliseringskvotienten er blant de 428 kommunene i landet.
Lokaliseringskvotienten for industri er 3,3. Det betyr at industrien har en andel som er 3,3 ganger større i Årdal enn i Norge. Rangeringsnummeret for industri er 5, det betyr at det bare er fire kommuner i landet med høyere industriandel enn Årdal.
Alle de andre bransjene har lokaliseringskvotient under 1. Men rangeringsnumrene viser at Årdal har høyere andel av bransjer som informasjon og kommunikasjon, forretningsmessig tjenesteyting og faglig og
vitenskapelige tjenester enn middels av norske
kommuner. Dette er bransjer som er sterkt konsentrert til de største byene, og dermed har de fleste
kommunene lavere andel av disse bransjene enn landet som helhet.
Figur 4: Antall sysselsatte i ulike bransjer i Årdal i 2008 og 2012.
8
1411 152
234 89 39 25 78
140 69
11
1241 133
218 71 36 24
130 67 70
0 400 800 1200 1600
Landbruk og fiske Industri, bergverk, el Bygg og anlegg Handel Transport og lagring Overnatting og
servering Informasjon og kommunikasjon Forr tjenesteyting, finans, eiendom Faglig, vit. og tekn.
tjenesteyting Personlig tjenesteyting
2012 2008
0,1 3,3
0,6 0,5 0,4 0,4 0,2 0,6 0,4 0,3 417
5
392 372 398 357
190 150
209
399 0 50 100 150 200 250 300 350 400 0
1 2 3 4
Landbruk og fiske Industri, bergverk, el Bygg og anlegg Handel Transport og lagring Overnatting og servering Informasjon og kommunikasjon Forr tjenesteyting, finans, eiendom Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Personlig tjenesteyting Lokaliseringskvotient
Rangering
1.4 Næringstyper i Norge
Noen deler av næringslivet kan vi karakterisere som basisnæringer. Basisnæringer er de delene av næringslivet som genererer inntekter utenfra.
Eksportnæringer er basisnæringer, men vi kan også legge til næringer som selger sine produkter eller tjenester ut av regionen, selv om salget ikke er til andre land. Alle primærnæringene og stort sett all industri kan regnes som basisnæringer. Vi kan også ta med tjenester som konkurrerer i et nasjonalt eller internasjonalt marked, som IT, telekom og
ingeniørtjenester. Basisnæringene sysselsatte 484 666 personer i Norge i slutten av 2012. Utviklingen i basisnæringene påvirkes kraftig av konjunkturer og har gått i bølger. De siste to årene har veksten vært sterk.
Besøksnæringer er de delene av næringslivet hvor kunden må være personlig til stede. Butikkhandel (men ikke internetthandel), servering, overnatting,
opplevelser og personlige tjenester er bransjer som vi regner som besøksnæringer. Årsaken til at vi ønsker å isolere besøksnæringene, er at de vil reflektere om et område er attraktivt å besøke. Områder som trekker til seg besøkende fra andre områder vil normalt få høyere etterspørsel, og dermed også flere arbeidsplasser i besøksnæringene. Det vil være ulike stedskvaliteter som gjør et område attraktivt for besøk og for bedrifter i basisnæringene. Besøksnæringene sysselsatte 376 524 personer i 2012. Besøksnæringene i Norge vokste raskt fra 2000 til 2007, men har stagnert etter det.
Den tredje og største gruppen kaller vi regionale næringer. Denne kategorien inneholder bransjer som bygg og anlegg, engros- og agenturhandel, transport og forretningsmessige tjenester. Dette er store bransjer, som ofte er knyttet til regionen, men som er ganske ujevnt fordelt mellom enkeltkommuner.
Til lokale næringer regnes privat virksomhet innenfor primærhelsetjenester, skoler, avfallshåndtering og barnehager. Dette er tjenester som er knyttet til lokalbefolkningen, og som i mange tilfeller er substitutter til de kommunale tjenestene. De lokale næringene kan vi derfor se i sammenheng med
Stat og fylkessektoren utgjør den siste delen av arbeidslivet, og hadde 320 750 sysselsatte i 2012.
Figur 6: Antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Norge i 2012.
Figur 7: Utviklingen i antall arbeidsplasser i de ulike Regionale
næringer 843 172 33 %
Basis- næringer
484 666 19 % Besøks-
næringer 376 524 14 % Lokal
106 149 4 % Kommune
457 050 18 %
Fylke og stat 320 750
12 %
116,7
103,5 114,6 120,0 117,4
90 95 100 105 110 115 120 125
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat
1.4.1 Næringstyper i Årdal
Av figur 8 ser vi at basisnæringene står for nesten halvparten, 47 prosent, av alle arbeidsplassene i Årdal.
Det er langt høyere andel enn basisnæringene har på landsbasis, som er 19 prosent.
24 prosent av arbeidsplassene i Årdal er i kommunen.
På landsbasis er 18 prosent av arbeidsplassene i kommunesektoren, så også her er andelen høyere i Årdal.
Årdal har forholdsvis lave andelen i de andre næringene og i stat og fylke.
I figur 9 ser vi den indekserte utviklingen av arbeidsplassene innen de ulike sektorene over tid.
2000-nivået er indeksert til å være lik 100.
Antall arbeidsplasser i basisnæringene har falt med nesten 19 prosent fra 2000 til 2012. Det har vært kraftig nedgang fra 2009 og til i dag.
Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Årdal har falt med nesten ni prosent. På landsbasis har
besøksnæringene hatt en vekst på omtrent 14 prosent, så her er kontrasten ganske stor.
De regionale næringene har også hatt en vekst på 5,7 prosent. Det er ganske mye lavere enn veksten på landsbasis, som var på omtrent 17 prosent fra 2000 til 2012.
Både kommunesektoren, og stats- og fylkessektoren har hatt nedgang i antall arbeidsplasser i Årdal siden 2000.
Offentlig sektor har vokst på landsbasis.
Dermed har alle næringstyper og sektorer hatt en svak utvikling i antall arbeidsplasser i Årdal. Nedgangen har vært størst i basisnæringene, som også er dominerende i Årdal. Det er sannsynlig at nedgangen i
basisnæringene har skapt negative ringvirkninger i andre næringer og sektorer. På den annen side er det litt urovekkende at kommunen ikke lykkes med å få til mer vekst i andre næringer. Årdal blir svært sårbar når så stor deler av sysselsettingen er knyttet til industri.
Kommunen kunne blitt mindre sårbar dersom det hadde blitt flere arbeidsplasser i andre næringer.
Figur 8: Antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Årdal i 2012.
Figur 9: Utviklingen i antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Årdal fra 2000 til 2012, indeksert slik at nivået i 2000 = 100.
Regionale næringer
389 14 %
Basis- næringer
1 287 47 % Besøks-
næringer 273 10 % Lokal
56 2 %
Kommune 658 24 %
Fylke og stat
96 3 %
105,7
81,1 91,3 99,2 97,0
75 85 95 105 115 125
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat
1.4.2 Basisnæringer i Norge
Basisnæringene kan deles opp i tre ganske forskjellige næringer: Industri, teknologiske tjenester og
naturbaserte næringer.
Vareproduserende industri er den klart største næringen, som sysselsatte 264 217 personer på
landsbasis i 2012. Industrisysselsettingen var på nesten 300 000 i 2000. Antallet arbeidsplasser i industrien har vært nedadgående i flere tiår. Denne nedgangen skyldes i stor grad at industrien har hatt muligheter til
rasjonalisering, og dermed har verdiskapingen per sysselsatt kunnet øke ganske mye. Noe av dette skyldes også såkalt strukturrasjonalisering, ved at mange bedrifter i industribransjer med lav verdiskaping per sysselsatt har blitt lagt ned.
Naturbaserte næringer er primærnæringer som landbruk, fiske og gruvedrift. Antallet arbeidsplasser i primærnæringene har falt jevnt de siste årene, og utgjorde 60 126 arbeidsplasser på slutten av 2012.
De teknologiske tjenestene har etter hvert vokst seg store. Det er tjenester som IT, telekom, engineering, teknisk konsulentarbeid og forskning. Dette er bransjer som konkurrerer nasjonalt og internasjonalt. I 2000 var det under 100 000 arbeidsplasser i de teknologiske næringene i Norge, i 2012 hadde antallet økt til 160 323 arbeidsplasser.
Vi kan se den indekserte utviklingen i de tre
basisnæringene i figur 11. De teknologiske næringene har vokst med nesten 70 prosent siden 2000, og veksten ser ikke ut til å avta.
Industrien har hatt en nedgang på 11,5 prosent siden 2000. Nedgangen har ikke vært jevn, men fulgt konjunkturene.
De naturbaserte næringene har hatt en nedgang på 21,5 prosent av arbeidsplassene siden 2000. Nedgangen er jevn og sterk, og viser ingen tegn til å avta.
Figur 10: Antall arbeidsplasser i tre underkategorier av basisnæringer i Norge fra 2000 til 2012.
Figur 11: Indeksert utvikling i underkategoriene av
basisnæringer i Norge fra 2000 til 2012. 2000-nivået = 100.
264 217
60 126 160 323
0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Industri Natur Tekn tjenester
88,5 78,5 169,4
60 80 100 120 140 160 180
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Industri Natur Tekn tjenester
1.4.3 Basisnæringer i Årdal
Industrien dominerer ganske sterkt i basisnæringene, ved å ha 1 203 av til sammen 1 287 arbeidsplasser.
Produksjon av aluminium står for 728 av
arbeidsplassene innenfor industri, det er betydelig industriproduksjon i Årdal i andre industribransjer enn aluminium.
I figur 13 ser vi den indekserte utviklingen, der 2000- nivået er satt til å være lik 100.
Antall arbeidsplasser i industrien i Årdal falt med 17,7 prosent fra 2000 til 2012. På landsbasis var fallet 11,5 prosent. Nedgangen i antall arbeidsplasser i industrien i Årdal har dermed vært en del sterkere enn nedgangen på landsbasis.
De teknologiske tjenestene har svingt ganske kraftig fra år til år i Årdal. Her kan det se ut til at SSB har
omdefinert bransjetilhørigheten i en elle flere bedrifter mellom teknologiske tjenester og forretningsmessig tjenesteyting i perioden. De sterke svingningene i figuren reflekterer derfor ikke nødvendigvis reelle svingninger.
Figur 12: Antall arbeidsplasser i tre underkategorier av basisnæringer i Årdal fra 2000 til 2012.
Figur 13: Indeksert utvikling i underkategoriene av basisnæringer i Årdal fra 2000 til 2012, der 2000-nivået er indeksert til å være 100.
73 1 203
0 11 200 400 600 800 1 000 1 200 1 400 1 600
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Tekn tjenester Industri Natur
66,0 82,3
0 20 40 60 80 100 120 140 160
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Tekn tjenester Industri Natur
1.4.4 Besøksnæringer i Norge
Besøksnæringene kan vi dele opp i fire ulike næringer.
Den første og desidert største er handel, og da har vi tatt med butikkhandel, og ikke f.eks. internetthandel som ikke er avhengig av personlig tilstedeværelse. Det var 246 808 arbeidsplasser i butikkhandelen i 2012.
Antallet har gått ned siden 2008, da det var over 254 000 arbeidsplasser i handelen. Antallet
arbeidsplasser i handelen har gått spesielt mye tilbake i de største byene, mens distriktene har hatt en vekst.
Overgang fra butikk- til internetthandel kan ha vært en faktor i denne utviklingen, samtidig som det har blitt flere kjøpesentra med kjedebutikker i distriktene. Det har kanskje blitt mindre behov for å «dra til byen» for å handle?
Aktivitetsnæringene består av forskjellige bransjer innen underholdning, kultur, fritidsaktiviteter og sport, og inkluderer også bransjer som frisører og drosjer.
Aktivitetsnæringene har samlet 57 877 arbeidsplasser i 2012.
Serveringsnæringen, dvs. kaféer, restauranter og barer hadde 44 439 arbeidsplasser i 2012, mens
overnattingsnæringene, hoteller, hytteutleie og campingplasser hadde 27 400.
I figur 15 ser vi utviklingen i de ulike næringene på landsbasis siden 2000.
Aktivitetsnæringene har hatt en kraftig vekst, med 35,4 prosents økning i antall arbeidsplasser siden 2000. Det siste året var det imidlertid en noe overraskende nedgang.
Overnattingsnæringene har 5,1 prosent færre
arbeidsplasser i 2012 enn i 2000. Antall overnattinger har økt, så det har nok skjedd en rasjonalisering i overnattingsnæringene på samme måte som i industrien.
Servering og handel har økt omtrent i samme takt som resten av økonomien.
Figur 14: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge fra 2000 til 2012.
Figur 15: Indeksert utvikling i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge fra 2000 til 2012.
2000-nivået = 100.
246 808
57 877 44 439 27 400 0
50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Handel Aktivitet Servering Overnatting
135,4
113,4 112,6
94,9
80 90 100 110 120 130 140
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Aktivitet Handel Servering Overnatting
1.4.5 Besøksnæringer i Årdal
Som på landsbasis er butikkhandelen den mest dominerende av besøksnæringene i Årdal. Handelen sysselsatte 214 personer på slutten av 2012.
De andre besøksbransjene er små. Det er 24
arbeidsplasser innen overnatting og det samme antallet i aktivitetsnæringene. I serveringsbransjen er det 11 arbeidsplasser.
I figur 17 ser vi den prosentvise utviklingen, der 2000- nivået er indeksert til å være lik 100.
Antall arbeidsplasser i butikkhandel er nøyaktig de samme i 2012 som i 2000.
De andre næringene har hatt nedgang. På landsbasis er det vekst i aktiviteter og innenfor servering, men i Årdal har disse bransjene nedgang.
Figur 16: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Årdal fra 2000 til 2012.
Figur 17: Indeksert utvikling i antall arbeidsplasser i Årdal i besøksnæringene fra 2000 til 2012. 2000-nivået er indeksert til å være lik 100.
28 27 25 27 26 29 25 24 22 29 25 21 24
214 235 237 239 231 239 222 229 225 213 219 229 214
35 35 37 29 33 29 25 36
27 28 27 27 24 22 23 17 17 20 20
9 13
10 13 20 16 11
0 50 100 150 200 250 300 350
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Aktivitet Handel Overnatting Servering
68,6 85,7 100,0
50,0
0 20 40 60 80 100 120
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Overnatting Aktivitet Handel Servering
1.4.6 Oppsummering arbeidsplassutvikling
Nå har vi gått gjennom arbeidsplassutviklingen i kommunen, og sett hvordan utviklingen har vært i ulike sektorer, og ulike næringstyper i kommunen. I figuren under har vi satt utviklingen inn i en modell, der vi kan se den relative betydningen av utviklingen i de ulike sektorer og næringstyper, samtidig som fargene angir hvordan kommunen kommer ut i forhold til andre kommuner i landet.
Fargeskala i forhold til rang:
Årdal
1 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 300 325 350 375 400 425 428
Andel 1,3
Basis- næringer
-9,1
Vekst -9,9 Andel
0,7
Besøks- næringer
-3,2
Vekst -2,7 Andel
-0,5 Lokale
næringer -1,3
Vekst -0,8 Andel
-0,6
Arbeidsplass- vekst -23,6 Privat sektor
-20,7 Vekst
-22,0
Regionale næringer
-7,0 Andel
-2,9 Vekst
-4,1 Offentlig
sektor -3,0
Figur 18: Oppsummering av arbeidsplassutvikling i Årdal. Alle tallene viser endring de siste 10 årene, i prosent av samlet sysselsetting i kommunen, og i forhold til landsgjennomsnittet.
Hele tiden måler vi bidraget til sysselsettingen mot tilsvarende bidrag på landsbasis, for å få fram hvordan utviklingen i Årdal har avveket fra utviklingen ellers i landet. Offentlig sektor har også vært med å bidra til at arbeidsplassveksten i Årdal har vært lavere enn ellers i landet, men vi ser av fargen at utviklingen i offentlig sektor i Årdal likevel har vært omtrent middels av kommunene. Hovedvekten av Årdals relative
arbeidsplassnedgang skyldes svak arbeidsplassvekst i privat sektor. Dersom privat sektor i Årdal hadde hatt bidratt like mye til sysselsettingsvekst som privat sektor har gjort i Norge de ti siste årene, ville det vært 20,7 prosent høyere sysselsetting i Årdal i dag.
Det er den svake utviklingen i basisnæringene som har betydd mest, det ser vi av basisnæringenes nedgang har bidratt til 9,1 prosent lavere sysselsetting.
De regionale næringene og besøksnæringene har også hatt mye svakere utvikling i Årdal enn ellers i landet.
Disse har bidratt mindre til sysselsettingsvekst fordi de har vært forholdsvis små i utgangspunktet, men også fordi veksten i disse næringene har vært lavere enn ellers i landet.
2. Attraktivitet for bedrifter og besøk
Vi har så langt beskrevet næringsutviklingen gjennom å se på utviklingen i de ulike næringstypene. Vi ønsker nå å se om vi kan forklare en del av avvikene mellom veksten i de ulike næringstypene i Årdal og
veksten ellers i landet. Ulike bransjestrukturer forklarer mye av forskjellene mellom regioner når det gjelder vekst i basisnæringer og regionale næringer. Besøksnæringene blir i stor grad påvirket av egen
befolkningsutvikling. Når vi kan korrigere for slike forskjeller, får vi fram mål for bedrifts- og besøksattraktivitet.
I figuren under ser vi hvordan vi tenker oss en modell hvor vi identifiserer de viktigste drivkreftene for næringsutvikling, målt gjennom arbeidsplassveksten i næringslivet.
Arbeids- plasser
Offentlige arbeidsplasser
Private Arbeidsplasser
Bransje- effekt Lokale næringer
Basis-
næringer Regionale
næringer Besøks- næringer
Bedrifts-
attraktivitet Besøks- attraktivitet
Befolknings- effekt Bransje-
effekt
Attraktivitet basis- næringer
Attraktivitet regionale næringer
Figur 19: Modell for bedrifts- og besøksattraktivitet.
Vi har vist utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet i Årdal, hvor vi har delt opp næringslivet i fire næringstyper. Lokale næringer er bedrifter innenfor primærhelsetjenester, barnehager, grunnskole og liknende.
Dette er bedrifter som har befolkningen på stedet som kunder, og som i stor grad substituerer kommunen som tjenesteleverandør. Utviklingen i denne sektoren er derfor i stor grad et utslag av hvordan fordelingen mellom kommune og næringslivet er når det gjelder tjenesteleveranser. F.eks. har noen skoler blitt privatisert etter nedleggelsesvedtak i kommunen, og fortsetter virksomheten i privat regi. Dette er ikke en næringslivsvekst som er spesielt interessant, ettersom antall arbeidsplasser i stor grad er de samme før og etter privatisering. Derfor har vi sett på utviklingen i lokale næringer i sammenheng med kommunal sektor.
De tre næringstypene som gjenstår er dermed basisnæringer, regionale næringer og besøksnæringer.
kunne se en vekst i besøksnæringene, men uten at stedet egentlig trekker til seg flere besøkende.
Besøksattraktivitet blir derfor målt som økning i antall arbeidsplasser i besøksnæringene utover det som befolkningsutviklingen tilsier.
Basisnæringene er de som produserer varer og tjenester for et nasjonalt eller internasjonalt marked, og som skaper ny kjøpekraft til stedet. De fleste av bransjene som inngår her omtales som konkurranseutsatte bransjer.
Utviklingen i slike bransjer må ses på i lys av bransjestrukturen. Noen steder har en høy andel av
basisnæringene i bransjer som er i kraftig vekst på landsbasis, som f.eks. olje- og gassrelatert virksomhet. Da er det «normalt» med vekst i basisnæringene. Andre steder har tyngdepunktet i basisnæringene i bransjer som landbruk og prosessindustri, bransjer som har hatt kraftig nedgang i Norge de siste årene. Da er det en prestasjon å unngå nedgang i antall arbeidsplasser i basisnæringene. Høy bedriftsattraktivitet vil vi anta at gir seg utslag i at veksten i disse næringene er høyere enn bransjestrukturen tilsier.
Det vi kaller regionale næringer, som omfatter bransjer som transport, engroshandel, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting, vil i mange tilfeller utvikle seg i tråd med regionens befolknings- og næringsvekst. Veksten blir da et resultat av vekst i andre næringer og som følge av økt etterspørsel fra en økende befolkning. Men de regionale næringene er svært ujevnt fordelt mellom kommunene. De regionale næringenes utvikling i en enkeltkommune kan derfor være svært interessant, og kan kanskje påvirkes sterkt gjennom å gjøre kommunene mer attraktive for slike næringer. For et større område, som et helt fylke, er kanskje utviklingen i disse næringene mindre interessant, fordi utviklingen ses på som et resultat av vekst andre steder. Vi vil derfor også se på hvordan utviklingen i de regionale næringene har vært, justert for virkninger av bransjestrukturen.
Hensikten med å beregne effekter av bransjestrukturen på basisnæringene og de regionale næringene, samt befolkningsendringseffekten på besøksnæringene, er at vi ønsker å se på næringsutviklingen når vi har korrigert for strukturelle effekter som ikke kan påvirkes regionalt eller lokalt. Hvor god eller dårlig er utviklingen i de ulike delene av næringslivet, når vi har korrigert for disse strukturelle forholdene? Bransjestrukturen i
begynnelsen av en periode er gitt, den er et forhold som ikke kan endres på kort sikt. Det er derfor den relative utviklingen i de bransjene en region faktisk har i forhold til utviklingen i resten av landet som er målet for om næringslivet har lykkes eller ikke, og som derfor blir et mål for stedets bedriftsattraktivitet.
I resten av kapitlet skal vi vise hvordan vi har beregnet næringsattraktiviteten, gjennom å se på utviklingen i basisnæringene, de regionale næringene og besøksnæringene i relasjon til de strukturelle forholdene.
2.1 Bransjestrukturens betydning for basisnæringene
Vi så tidligere at bransjestrukturen har en sterk og klar påvirkning på veksten i antall arbeidsplasser i
næringslivet. Når vi skal analysere den regionale veksten i de ulike næringstypene, er det derfor naturlig å se på bransjestrukturens betydning. Vi så tidligere i dette kapitlet at det var stor forskjell på veksten innad i de ulike næringstypene. Innenfor basisnæringene var det eksempelvis en sterk vekst innenfor det vi kalte teknologiske tjenester, mens naturbaserte næringer hadde sterk nedgang.
I tabellen under er de tre næringstypene splittet opp ytterligere, og antall arbeidsplasser er indeksert slik at vi ser veksten fra 2000 til 2012.
Tabell 2: Antall arbeidsplasser i basisnæringene i Norge fra 2000 til 2012, indeksert slik at nivået i 2000=100.
Næring
Næringstype-sub
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Industri
Anna industri 100 93,4 88,9 84,0 83,8 83,3 85,5 87,0 83,2 80,6 78,5 78,4 75,8 Næringsmidler 100 98,9 97,2 95,7 92,4 89,5 88,5 88,9 87,9 84,6 84,4 85,7 86,3 Olje og gass utvinning 100 102,2 103,0 103,5 103,6 107,1 117,5 120,8 128,7 131,0 137,8 147,3 157,5 Prosessindustri 100 96,1 95,4 92,9 89,2 86,8 84,5 82,7 82,6 75,8 74,7 73,6 68,0 Verkstedindustri 100 102,4 97,2 90,3 89,3 92,1 99,1 105,6 108,1 100,4 91,1 93,0 96,3
Natur Fiske/havbruk 100 95,8 94,9 91,8 88,4 86,2 86,1 83,2 84,4 84,1 81,8 83,8 80,1 Gruve 100 99,1 96,4 95,9 100,5 102,0 102,8 107,6 109,3 100,2 103,4 109,0 112,8 Landbruk 100 92,3 89,5 93,5 86,1 89,0 91,7 87,2 87,4 85,3 79,0 75,6 74,4
Tekn. tjenester Olje og gass 100 108,0 106,0 101,5 102,8 107,0 121,7 139,3 151,3 158,2 216,9 230,8 264,4 Teknisk/vitenskap 100 101,4 147,1 129,9 132,2 136,6 149,1 154,4 168,5 148,9 149,1 156,6 165,0 Telekom og IKT 100 109,0 99,7 94,7 95,6 101,2 105,7 113,8 120,0 120,7 124,0 126,5 132,1 Tjenester til olje- og gassektoren har økt med hele 164,4 prosent fra 2000 til 2012. Teknologiske og
vitenskapelige tjenester og olje- og gassutvinning har også hatt sterk vekst. Telekommunikasjoner og IKT, samt gruvedrift er andre bransjer i basisnæringene som har hatt vekst.
De andre bransjene har hatt nedgang. Størst nedgang har det vært i prosessindustri, landbruk, anna industri (bl.a. møbel) og fiske/havbruk.
Regionene har svært ulik fordeling av sine basisnæringer, og det forklarer ganske mye av forskjellene i vekst i antall arbeidsplasser i basisnæringene. Det er klart at en region som har hatt mye av sine basisnæringer i landbruk, fiske eller prosessindustri, har hatt vanskeligheter med å oppnå vekst i denne perioden. Regioner med store andeler av basisnæringene innenfor olje- og gass eller teknologiske tjenester, vil på sin side nesten ikke kunne ha unngått vekst.
2.1.1 Basisnæringer i kommunene
Årdal skiller seg ut ved å ha nesten halvparten av sysselsettingen i basisnæringene. Der er spesielt industrien stor. Den stod for 44,8 prosent av sysselsettingen i 2012. Årdal rangeres nummer seks av alle kommunene i Norge i andel sysselsetting i basisnæringene.
De fleste kommunene i Sogn og Fjordane har en del arbeidsplasser i de naturbaserte næringene, hvor landbruk og fiske er de største bransjene. I Årdal er de disse næringene forsvinnende små.
Det er også forholdsvis lite av teknologiske tjenester i Sogn og Fjordane. Årdal har noe av disse, sammen med kommuner som Vik, Vågsøy, Flora, Fjaler, Førde og Sogndal.
I tabell 3 er kommunene i Sogn og Fjordane rangert etter bransjejustert vekst i basisnæringene. Kolonnen
«normalisert» viser differansen mellom veksten lokalt og veksten nasjonalt. Arbeidsplassveksten er målt som prosent av samlet sysselsetting. Den normaliserte veksten dekomponeres i bransjeeffekt og
bransjejustert vekst. Sistnevnte måler vekst utover det man kan forvente av bransjestrukturen.
Årdal har hatt en spesielt ugunstig bransjestruktur.
Dersom utviklingen i antall arbeidsplasser bransje for bransje hadde vært lik resten av landet, ville Årdal likevel fått mye svakere vekst enn resten av landet.
Det er ingen andre kommuner i Sogn og Fjordane som har hatt en så ugunstig bransjestruktur som Årdal.
De siste ti årene har endringen i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Årdal vært 9,9 prosentpoeng svakere enn arbeidsplassveksten i basisnæringene på
landsbasis, målt som prosent av samlet sysselsetting.
Figur 20: Nivå på og rangering av basisnæringene i kommunene i Sogn og Fjordane i 2012.
Tabell 3: Kommunene i Sogn og Fjordane, relativ vekst, målt som differansen mellom veksten lokalt og veksten nasjonalt, bransjeeffekt og bransjejustert vekst i
basisnæringene i perioden 2003 til 2012. Rangering blant landets kommuner mht. bransjejustert vekst.
Rang Kommune Normalisert Bransjeeffekt Bransjejustert
31 Hornindal 2,2 -4,5 6,7
37 Gulen 2,1 -3,9 6,0
51 Luster 2,1 -2,8 4,9
84 Balestrand 0,7 -2,8 3,5
92 Hyllestad 0,4 -2,9 3,4
114 Stryn -1,9 -4,3 2,4
119 Gloppen -1,3 -3,5 2,3
121 Fjaler 0,1 -2,0 2,1
137 Aurland -1,1 -2,9 1,9
153 Førde 0,3 -1,4 1,7
156 Vik -1,4 -3,0 1,6
169 Årdal -9,9 -11,1 1,2
181 Sogndal -1,1 -2,0 0,9
232 Solund -6,1 -5,8 -0,3
273 Bremanger -8,8 -7,6 -1,2
284 Naustdal -2,8 -1,4 -1,4
313 Leikanger -2,8 -0,8 -2,0
321 Eid -4,7 -2,5 -2,2
353 Flora -4,4 -1,2 -3,3
44,8
0 10 20 30 40 50 60
Naustdal - 395 Leikanger - 390 Jølster - 387 Gaular - 339 Lærdal - 308 Sogndal - 276 Førde - 270 Eid - 265 Balestrand - 253 Luster - 199 Askvoll - 192 Aurland - 189 Fjaler - 185 Flora - 125 Gloppen - 118 Høyanger - 110 Hornindal - 87 Vågsøy - 73 Vik - 65 Selje - 62 Stryn - 55 Gulen - 48 Bremanger - 39 Solund - 36 Hyllestad - 17 Årdal - 6
natur industri teknologi
2.1.2 Bransjejustert vekst i basisnæringene
I tabellen under ser vi hvordan kommunene i Sogn og Fjordane kommer ut når det gjelder bransjejustert vekst i basisnæringene. Det er det målet vi bruker for attraktivitet i basisnæringene.
Tabell 4: Bransjejustert vekst i basisnæringene, målt som prosent av samlet sysselsetting. Siste kolonne viser progressivt gjennomsnitt.
Kommune 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Prog snitt
Hyllestad -2,7 -0,5 0,5 -15,7 13,6 -1,9 4,9 1,3 -0,9 0,5 -3,4 5,7 1,1
Luster 1,5 -1,3 -1,2 0,0 0,6 -0,7 0,8 -0,4 1,0 0,4 -0,3 4,4 0,9
Hornindal 1,2 -4,3 3,3 1,5 -1,3 -0,6 1,6 0,3 0,3 1,7 0,5 0,9 0,7 Balestrand 0,5 1,6 1,9 -2,0 1,9 -0,9 -2,0 1,8 2,3 -1,3 -0,8 3,4 0,6
Gulen 1,5 0,1 1,4 -1,2 0,2 0,0 -1,6 1,7 -2,0 7,0 -0,2 -2,1 0,4
Førde -0,1 0,0 -0,5 -1,8 1,7 -0,7 0,3 -1,2 1,9 -0,1 0,1 1,3 0,4
Årdal 2,5 -4,1 -0,3 -1,0 -1,9 1,0 0,4 6,0 4,0 -1,4 -0,7 -2,5 0,4
Aurland 1,4 -0,5 -0,5 0,9 0,1 0,1 -0,7 0,3 1,0 1,0 -0,2 0,3 0,3
Solund 4,0 -3,5 -4,1 -1,4 0,5 1,9 2,0 0,0 -0,2 2,9 -0,7 -1,8 0,2
Gloppen 0,1 1,0 1,6 -0,3 0,0 -0,8 0,3 0,6 1,0 0,6 -0,6 0,0 0,2
Fjaler 0,0 -0,4 0,4 -0,2 0,4 1,0 1,0 -1,0 -0,6 -0,7 -0,3 1,4 0,1 Bremanger -1,4 -3,0 1,8 -2,9 -0,4 -2,6 2,3 1,3 -3,2 0,8 0,1 1,7 0,1
Stryn -0,2 0,4 0,8 1,8 0,2 -0,5 0,1 -1,6 2,1 0,4 -1,3 0,6 0,1
Leikanger 0,3 -1,5 -0,8 -1,1 0,1 0,1 0,3 -1,2 1,2 1,1 -0,3 -0,6 0,0 Naustdal 1,0 0,6 -1,1 -0,3 -0,3 0,6 -0,4 0,1 0,1 -0,4 -0,5 0,6 0,0
Sogndal 0,0 -1,8 1,0 0,7 0,1 0,4 -0,6 0,3 -0,6 -0,6 0,1 0,3 0,0
Selje -2,4 -6,0 -4,5 0,0 0,8 -2,1 0,8 -1,5 2,4 -0,8 0,6 -0,3 0,0
Eid 1,6 -2,3 -0,4 -0,9 1,7 -0,7 -0,5 0,2 -1,4 0,2 -0,4 0,3 -0,2
Flora -1,3 0,7 -2,9 -2,3 2,4 0,2 -0,2 0,6 -0,3 -2,4 1,3 -0,4 -0,2 Lærdal 1,5 4,4 1,8 -1,2 -7,4 -0,5 -0,6 0,1 0,0 2,0 -0,8 0,8 -0,2
Vik -0,1 -0,3 2,3 -0,8 0,8 0,6 -2,0 1,4 0,6 0,8 -0,7 -2,4 -0,3
Jølster 0,9 -0,7 -1,7 -0,5 -2,0 1,5 -0,5 -0,2 -0,4 -0,6 -0,4 0,1 -0,3 Gaular -1,0 1,4 -0,4 -3,1 0,6 0,5 -0,5 -0,9 1,8 -1,3 -1,9 -0,6 -0,6 Askvoll 0,5 0,1 -0,8 -0,9 3,1 1,5 -6,4 -1,0 -1,1 -0,9 0,1 0,0 -0,7 Vågsøy -1,1 2,1 -1,4 -4,8 -1,4 -5,9 4,0 -1,0 1,2 2,1 -2,1 -2,1 -0,7 Høyanger 2,0 2,7 -0,6 0,5 -1,5 -2,7 1,5 -4,5 -10,6 0,1 -4,7 3,8 -2,0
I tabellen over ser vi den bransjejusterte veksten i basisnæringene år for år. Mange kommuner i Sogn og Fjordane har hatt en bra utvikling i basisnæringene, når vi korrigerer for bransjestrukturen.
Årdal hadde spesielt god utvikling i 2008 og 2009, men har hatt en forholdsvis svak utvikling de tre siste årene.
I 2012 var den bransjejusterte utviklingen i basisnæringene svakest i fylket, og bidro til en nedgang i samlet sysselsetting i kommunen på 2,5 prosent.
2.2 Besøksattraktivitet
Figur 21 viser besøksoverskuddet i de ulike underkategoriene av besøksnæringene i alle
kommunene i Sogn og Fjordane i 2012. Kommuner som Førde, Sogndal og Stryn har stort
besøksoverskudd.
Årdal har besøksunderskudd i alle deler av
besøksnæringene, men underskuddet er ikke spesielt stort. Det er også naturlig, ettersom Årdal ligger forholdsvis isolert geografisk. Steder med størst besøksunderskudd ligger gjerne inntil en by eller regionalt senter.
Tabell 5 viser vekstimpulser fra besøksnæringene i kommunene i Sogn og Fjordane de siste ti årene.
Disse vekstimpulsene er dekomponert i
befolkningseffekt og endring i besøksoverskudd.
Befolkningseffekten er positiv dersom kommunen har hatt større befolkningsvekst enn Norge. Ingen av kommunene i Sogn og Fjordane har hatt det i de siste ti årene, dermed har befolkningsutviklingen bidratt negativt i alle kommunene. I Årdal har
befolkningsutviklingen bidratt til at besøksnæringene har fått 1,4 prosent lavere vekst, målt i prosent av samlet sysselsetting i kommunene, enn
besøksnæringene i landet som helhet.
Besøksnæringene i Årdal har også hatt en svak utvikling etter at vi har kompensert for svak befolkningsutvikling. Besøksunderskuddet har blitt større, tilsvarende 1,3 prosent av samlet sysselsetting i kommunen.
Figur 21: Overskudd av de ulike besøksnæringene som prosent av samlet sysselsetting i 2012. Rangering blant landets kommuner mht. besøksoverskudd ved siden av kommunenavnet.
Tabell 5: Vekstimpuls fra besøksnæringene, dekomponert i befolkningseffekt og besøksoverskudd. Rang for vekst i besøksoverskudd blant de 428 kommunene til venstre.
Rang Kommune Vekst- impuls
Befolknings- effekt
Besøks- overskudd
69 Stryn 1,0 -1,2 2,3
73 Askvoll -0,2 -2,3 2,2
77 Fjaler 0,7 -1,5 2,2
85 Førde 1,3 -0,7 2,0
115 Balestrand -1,2 -2,6 1,4
132 Luster 0,4 -0,8 1,2
201 Naustdal -0,1 -0,5 0,4
208 Sogndal -0,5 -0,8 0,3
212 Selje -1,7 -1,9 0,2
215 Solund -1,5 -1,7 0,1
217 Eid -0,9 -1,0 0,1
227 Gulen -1,6 -1,7 0,0
259 Vågsøy -2,3 -2,1 -0,2
268 Aurland -3,0 -2,6 -0,4
270 Gloppen -1,8 -1,4 -0,4
276 Høyanger -2,7 -2,2 -0,5
289 Gaular -1,2 -0,4 -0,8
310 Flora -1,8 -0,7 -1,1
334 Årdal -2,7 -1,4 -1,3
341 Hyllestad -2,8 -1,5 -1,3
357 Leikanger -2,3 -0,8 -1,5
365 Bremanger -3,3 -1,6 -1,7
-15 -10 -5 0 5 10 15
Naustdal - 399 Solund - 395 Bremanger - 384 Gaular - 367 Hyllestad - 354 Gulen - 337 Hornindal - 323 Høyanger - 310 Selje - 291 Askvoll - 287 Vik - 272 Jølster - 248 Årdal - 240 Leikanger - 222 Lærdal - 215 Fjaler - 205 Balestrand - 195 Luster - 189 Flora - 187 Gloppen - 144 Vågsøy - 125 Eid - 100 Aurland - 54 Stryn - 26 Sogndal - 20 Førde - 8
Handel Overnatting Aktivitet Servering
2.2.1 Vekstimpulser fra endring i besøksoverskudd
Vi så på forrige side at besøksnæringene i Årdal har bidratt til sysselsettingsnedgang, som følge av at besøksunderskuddet har økt.
I tabellen under kan vi se hvilke vekstimpulser endringer i besøksoverskuddet har gitt år for år.
Tabell 6: Endringer i besøksoverskudd årlig, som andel av samlet sysselsetting, 2001 – 2012. Siste kolonne viser progressivt gjennomsnitt. Rangering blant landets kommuner mht. progressivt gjennomsnitt til venstre.
Rang Kommune 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Prog snitt 20 Sogndal -1,6 1,3 -1,7 1,6 -0,7 0,3 0,3 -0,3 -0,5 1,0 1,1 0,9 0,4 65 Fjaler 0,9 0,1 -0,4 0,8 -1,0 -0,2 0,5 0,7 0,3 -0,1 0,5 0,4 0,2 90 Stryn -0,2 -1,1 0,2 1,5 0,6 -0,5 1,3 -0,8 -0,6 -0,1 2,7 -1,3 0,2 112 Balestrand -2,5 1,7 -1,1 1,4 -2,6 -0,6 1,6 0,7 -0,6 -0,6 2,9 -1,2 0,2 123 Førde -0,5 -0,5 0,2 1,1 0,3 1,5 3,9 -0,7 -1,1 0,0 0,2 -1,3 0,1 155 Luster -0,8 -0,3 0,2 0,5 0,0 1,1 -0,5 0,7 -0,9 0,7 0,2 -0,4 0,1 156 Naustdal -0,7 0,8 -0,3 0,0 0,5 0,1 -0,3 -0,8 0,9 -0,3 -0,1 0,5 0,1 178 Vågsøy -0,1 0,8 -0,7 0,3 -0,5 -0,7 0,2 0,3 -0,5 0,2 0,3 0,4 0,1 238 Selje -0,5 0,0 -0,2 0,5 -1,1 -0,1 1,2 -1,5 0,1 -0,3 0,5 0,3 0,0 241 Askvoll -0,4 0,9 0,7 0,1 -0,5 -0,3 0,6 -0,3 0,0 0,6 0,0 -0,5 0,0 262 Gaular -0,7 1,3 -0,2 -0,2 0,1 0,1 -0,2 1,5 -2,0 1,1 -1,0 0,5 0,0 279 Solund 1,1 0,0 -0,7 -0,7 0,9 0,5 0,7 0,0 -2,1 0,9 -0,7 0,4 -0,1 300 Eid 0,4 0,6 -0,4 0,9 0,8 1,1 -0,5 0,2 -0,8 -0,1 0,3 -0,8 -0,1 309 Hornindal 1,4 -0,6 -0,8 -0,7 -0,8 -1,1 0,6 0,3 -0,4 -0,2 -0,2 0,4 -0,1 321 Gulen 0,2 0,5 -0,3 0,3 -0,6 -0,1 0,2 1,5 -0,5 -1,4 0,2 -0,2 -0,1 328 Leikanger 0,4 1,2 0,6 0,3 -1,5 0,0 -0,6 0,7 -0,7 -0,2 0,9 -0,6 -0,1 329 Hyllestad 0,3 0,3 -0,5 0,4 -1,2 -0,3 -0,8 0,9 -0,5 0,8 -1,2 0,4 -0,1 334 Bremanger -0,2 1,4 -0,6 -0,4 -1,0 0,0 0,1 -0,7 0,1 0,6 0,4 -0,7 -0,1 339 Gloppen -0,4 -0,8 0,1 1,7 -0,5 -1,1 0,3 0,2 -1,4 0,5 0,5 -0,6 -0,1 355 Årdal 0,7 -0,1 -0,1 -0,1 0,2 -1,3 0,8 -0,6 0,0 0,3 0,1 -0,7 -0,2 370 Flora 0,9 -0,5 0,2 0,1 -0,3 -0,2 1,2 0,6 -0,5 0,0 -0,1 -1,4 -0,2 371 Vik -0,1 1,1 -0,8 0,3 0,1 -0,5 0,9 -1,5 -0,6 0,0 -0,8 0,7 -0,2 387 Jølster 0,7 1,5 -0,5 1,3 0,1 -0,3 1,5 -2,8 -0,1 1,3 -0,2 -1,4 -0,3 389 Høyanger -0,3 0,0 0,7 -0,5 -0,7 1,0 -0,5 -0,2 -0,9 -0,3 0,3 -0,7 -0,3 406 Lærdal 0,7 1,1 0,1 1,4 -1,9 2,1 -1,2 -1,3 0,3 -0,6 1,3 -2,1 -0,4 408 Aurland 0,9 -4,4 1,4 -0,2 -0,8 -0,1 1,1 0,8 -0,5 -1,6 2,4 -3,3 -0,4
Vekstimpulsene fra endringer i besøksoverskuddet i Årdal har variert fra år til år. I sum har impulsene vært negative, og bidratt til en nedgang i sysselsettingen i Årdal tilsvarende 0,2 prosent årlig. Rangeringen til Årdal med hensyn til vekstimpulser fra besøksnæringene er 355 av 428 kommuner. Det plasserer Årdal blant de 100
kommunene i landet med svakest utvikling i besøksnæringene, etter at vi har justert for effekten av befolkningsendringene.
Mange kommuner i Sogn og Fjordane har hatt en negativ utvikling i besøksoverskuddet de siste årene.
2.2.2 De regionale næringene
Selv om de regionale næringene er jevnere fordelt mellom kommuner enn basisnæringer, er det likevel ganske stor forskjell på andelen som de regionale næringene utgjør av sysselsettingen i kommunene.
Det er typisk at kommuner som har funksjon som regionale sentra har en høy andel av de regionale næringene. Førde har høyest nivå av de regionale næringene i Sogn og Fjordane.
Årdal har en svært lav andel av de regionale næringene, bare Naustdal har en lavere andel av kommunene i Sogn og Fjordane.
Figur 22: Nivå regionale næringer, målt som arbeidsplasser i prosent av samlet sysselsetting i kommunene i Sogn og Fjordane i 2012.
0 10 20 30 40
Naustdal Årdal Høyanger Hornindal Bremanger Luster Aurland Selje Vik Solund Hyllestad Jølster Lærdal Askvoll Leikanger Gloppen Stryn Eid Balestrand Gaular Fjaler Sogndal Vågsøy Flora Gulen Førde
397352349330325297260259257255250229220201191173160151133122868076402321
Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse
Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport
I tabell 7 ser vi hvordan den normaliserte veksten, det vil si vekst utover landsgjennomsnittet, har utviklet seg i kommunene i Sogn og Fjordane de siste ti årene.
Videre ser vi hvordan den normaliserte veksten kan dekomponeres i bransjeeffekt og bransjejustert vekst.
Dette er den samme metoden vi brukte for
basisnæringer. Bransjeeffekten betyr ikke så mye for de regionale næringene som for basisnæringene.
Utviklingen er jevnere mellom de ulike bransjene i de regionale næringene, og arbeidsplassene er også jevnere fordelt mellom kommunene.
Årdal har hatt en forholdsvis sterk relativ nedgang i antall arbeidsplasser i de regionale næringene de siste ti årene. Det skyldes ikke bransjestrukturen, som har vært svakt positiv. Den bransjejusterte utviklingen i de regionale næringene i Årdal er svakest av alle
kommunene i fylket.
Tabell 7: Normalisert vekst i de regionale næringene, målt som differanse mellom veksten lokalt og veksten nasjonalt i den siste tiårsperioden, dekomponert i bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Rangering blant landets kommuner mht.
bransjejustert vekst i de regionale næringene.
Rang Kommune
Normalisert
vekst Bransje-
effekt Bransjejustert vekst
4 Gulen 17,2 -1,1 18,5
64 Gaular 2,3 -1,8 4,2
70 Jølster 5,0 1,1 3,8
81 Balestrand 3,0 -0,5 3,5
91 Eid 3,5 0,3 3,1
132 Flora 0,8 -0,9 1,7
141 Gloppen 1,6 0,1 1,5
153 Aurland 1,4 0,2 1,2
165 Vågsøy 0,3 -0,8 1,0
172 Selje 0,2 -0,7 0,9
177 Solund -0,6 -1,4 0,8
180 Fjaler 0,5 -0,3 0,8
200 Askvoll -0,1 -0,4 0,3
224 Hornindal 0,5 0,7 -0,2
229 Vik -0,1 0,2 -0,3
248 Naustdal 0,5 1,1 -0,6
294 Høyanger -1,7 0,0 -1,6
307 Sogndal -2,0 -0,1 -1,9
313 Bremanger -2,2 -0,2 -2,0
329 Stryn -2,5 -0,2 -2,3
339 Lærdal -1,3 1,3 -2,6
348 Førde -2,6 0,2 -2,8
349 Leikanger -0,4 2,2 -2,8
370 Hyllestad -3,1 0,4 -3,5
379 Luster -3,5 0,3 -3,8
389 Årdal -3,9 0,6 -4,5
2.2.3 Oppsummering bedrifts og besøksattraktivitet
I figuren under er analysen av arbeidsplassutviklingen i Årdal illustrert.
12 34 56 78 109 11 1213 1415 1617 1819
Fargeskala i forhold til rang:
Arbeidsplass- vekst -22,4 Privat sektor
-19,5 Lokale
næringer -1,5
Vekst Basis -10,1
Vekst Regionale
-2,6
Vekst Besøk -2,8 Bransje-
effekt -13,0 Bransje-
justert 3,9
Bransje- effekt
0,6 Bransje-
justert -4,5
Befolknings- effekt
-1,4 Besøks- overskudd
-1,3 Offentlig sektor
-2,9
Andelseffekt -2,5
Figur 23: Arbeidsplassutvikling i Årdal beregnet de ti siste årene, som prosent av sysselsetting, og dekomponert.
I figuren over ser vi at den svake arbeidsplassutviklingen i Årdal i hovedsak skyldes svak vekst i næringslivet. Både basisnæringer, regionale næringer og besøksnæringene har utviklet seg svakt, men den svake utviklingen i
basisnæringene får størst betydning, fordi basisnæringene har en mye større andel i Årdal enn besøksnæringene og de regionale næringene.
Den svake utviklingen i basisnæringene skyldes at basisnæringene i Årdal er konsentrert til bransjer som har hatt nedgang i antall arbeidsplasser i Norge de siste ti årene. Når vi justerer for bransjestrukturen i basisnæringene i Årdal, har nedgangen faktisk vært mindre enn forventet ut ifra bransjestrukturen.
I de regionale næringene har bransjestrukturen egentlig vært positiv, men det har vært en mye svakere utvikling i antall arbeidsplasser i de regionale næringene enn bransjestrukturen tilsier.
Besøksnæringene har blitt noe hemmet av svak befolkningsvekst, men har også utviklet seg svakt når vi har kompensert for befolkningsutviklingen.
Årsaken til den svake arbeidsplassutviklingen i Årdal er dermed først og fremst en svært uheldig bransjestruktur i basisnæringene, og dernest at de regionale næringene og besøksnæringene har utviklet seg svakere enn
bransjestruktur og befolkningsveksten skulle tilsi.
