Arbeidsplassvekst Bostedsattraktivitet
Strukturelle forhold
Vekst
Regionale næringer
Regional analyse Skedsmo 2013
Næringsutvikling og attraktivitet
KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD
Tittel: Regional analyse Skedsmo Undertittel: Næringsutvikling og attraktivitet TF-notat nr: 24/2013
Forfatter(e): Knut Vareide og Marit Owren Nygaard
Dato: 15. januar 2014
ISBN: 978-82-7401-675-0
ISSN: 1891-053X
Pris: 140,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Prosjekt: Regionale analyser 2013
Prosjektnr.: 20130140 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): Skedsmo kommune
Spørsmål om dette notatet kan rettes til:
Telemarksforsking Postboks 4
3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no
Resymé:
Utviklingen i Skedsmo er analysert med hensyn til næringsutvikling, demografi, innovasjon i næringslivet og attraktivitet og utdanningsnivå.
Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (Cand. Oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden 1996.
Marit Owren Nygaard er utdannet samfunnsøkonom (M.Sc. Economics) fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås (2012). Hun har jobbet ved Telemarksforsking siden 2013.
Forord
Denne rapporten inngår i en serie med en rekke analyserapporter for kommuner, regioner og fylker i Norge som er utført av Telemarksforsking i 2013, og som er utgitt i januar 2014. Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra Oslofjordfondet i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Analysene av innovasjon bygger på et empirisk arbeid som er gjennomført og finansiert i forbindelse med Norges Forskningsråds VRI- program der Telemarksforsking og AFI har et felles forskningsprosjekt i VRI Telemark. Kapitlet om NæringsNM omhandler resultatene fra det arbeidet vi har gjort årlig for NHOs NæringsNM De regionale analysene er svært verdifulle for forskningen i slike prosjekt, i det at vi får anvendt modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis.
Telemarksforsking har laget slike regionale analyser i en årrekke. Tidligere var analysene i stor grad deskriptive, og nøyde seg stort sett med å beskrive en rekke indikatorer for befolknings- og næringsutvikling. Etter hvert har vi lagt mer vekt på å finne sammenhenger, gjennom å koble de ulike trekkene i en region sammen i stadig mer helhetlige modeller. De fleste oppdragsgiverne etterspør slike rapporter fordi de skal brukes i en strategisk sammenheng. Da er det ikke tilstrekkelig kun å beskrive ulike utviklingstrekk hver for seg. For at utviklingen på et sted skal kunne påvirkes gjennom bevisste strategier, er det nødvendig å forstå sammenhengene og avdekke årsaker og drivkrefter til den faktiske utviklingen. Først da blir analysene virkelig nyttige i det strategiske arbeidet. Dynamikken i den regionale utviklingen er imidlertid ganske kompleks, og våre modeller og forståelsen av den er ikke på langt nær ferdig utviklet. Det er dessuten en utfordring å presentere så mange tema og ulike analyser i en rapport av dette formatet som er ment å være kortfattet og enkel.
Bø, 15. januar 2014
Knut Vareide Prosjektleder
Innhold
SAMMENDRAG 5
1. ARBEIDSPLASSER 7
2. ATTRAKTIVITET FOR BEDRIFTER OG BESØK 19 3. PENDLING OG ARBEIDSMARKEDSINTEGRASJON 28
4. BEFOLKNING 30
5. SAMMENHENGEN MELLOM FLYTTING OG ARBEIDSPLASSVEKST 34
6. NÆRINGS-NM 38
7. UTDANNING 43
Sammendrag
Skedsmo er en vekstkommune. Både befolkning og antall arbeidsplasser øker raskt.
Skedsmo er imidlertid lokalisert midt i smørøyet, denne veksten er i stor grad et utslag av gunstige strukturelle forhold for vekst. I likhet med mange andre
kommuner på Østlandet er næringslivsveksten tilsynelatende
befolkningsvekstdrevet. Befolkningen øker raskere enn arbeidsplassene, og konkurranseutsatte næringer utgjør en stadig lavere andel av næringslivet. Det er
neppe bærekraftig på lang sikt.
Skedsmo er en vekstkommune, med rask befolkningsvekst. Folketallet har økt med over 32 prosent siden 2000. Befolkningsveksten skyldes at Skedsmo har netto innflytting fra andre norske
kommuner, samtidig som fødselsbalansen positiv. Innflyttingen har imidlertid vært sterkere før.
Skedsmo har også hatt en sterk vekst i antall arbeidsplasser. Antall arbeidsplasser i Skedsmo har økt med 29,4 prosent siden 2000. Antall arbeidsplasser i offentlig sektor har økt raskere enn antallet i privat sektor, veksten har vært på henholdsvis 37 og 27 prosent fra 2000 til 2012.
Veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Skedsmo har vært nesten dobbelt så sterk som ellers i landet. De siste årene har veksten i antall arbeidsplasser kommet i bransjer som handel, personlig tjenesteyting og i bygg og anlegg. Samtidig har det vært en sterk nedgang i antall arbeidsplasser i industrien. De teknologiske tjenestene har hatt vekst, og er nå større enn industrien målt i antall arbeidsplasser. Teknologiske tjenester har vært en vekstbransje i hele landet, men veksten i antall arbeidsplasser i Skedsmo har imidlertid vært langt svakere enn veksten i teknologiske tjenester ellers i landet.
De konkurranseutsatte delene av næringslivet, som industri og teknologiske tjenester, har utviklet seg svakt, og utgjør en raskt synkende andel av sysselsettingen. Dette er en utvikling som deles med mange andre deler av Østlandet. Befolkningen vokser raskt, samtidig som konkurranseutsatt næringsliv krymper. Veksten i næringslivet kommer i besøksnæringer og regionale næringer, som har hatt spesielt sterk vekst i Skedsmo i 2012.
Den sterke veksten i antall arbeidsplasser i Skedsmo ser dermed ut til å være drevet fram av befolkningsveksten i Skedsmo, og befolkningsveksten i regionen. Utviklingen i den funksjonelle Osloregionen betyr stadig mer for utviklingen i Skedsmo, ettersom arbeidsmarkedet i kommunene blir stadig mer integrert.
Stadig mer av innflyttingen til Skedsmo kan forklares av arbeidsplassvekst i resten av regionen.
Skedsmo hadde tidligere høyere netto innflytting, som tilsynelatende skyldes at kommunen var attraktiv som bosted. Nettoinnflyttingen de siste årene ser ut til å være fult ut forklart av Skedsmos lokalisering i Osloregionen, og er faktisk noe lavere enn forventet. Dermed er ikke lenger Skedsmo attraktiv som bosted utover det som kan forklares av strukturelle forhold. Det kan sannsynligvis ha sammenheng med forhold i boligmarkedet, da variasjonen i nettoflyttingen mellom kommunene i
Osloregionen ser ut til å være sterkt preget av forskjeller i tilgjengelig areal for boligbygging blant kommunene.
Resultatene fra NHOs NæringsNM viser at Skedsmo er en kommune med mye næringsliv i forhold til folketallet, og at det er høy etableringsaktivitet i kommunen. Lønnsomheten i næringslivet er også bedre enn middels, men det er en høy andel av foretak med negativ egenkapital. Det er også en forholdsvis lav andel av foretak med vekst i omsetning og verdiskaping. Dermed ser det ut til av veksten i antall arbeidsplasser har skjedd gjennom nyetableringer og vekst i noen få store bedrifter.
Utdanningsnivået i Skedsmo er også beskrevet og analysert. Skedsmo har et høyt utdanningsnivå i befolkning, arbeidsliv og næringsliv hvis vi sammenlikner med alle de andre kommunene i landet.
Sammenlikner vi med andre kommuner i Akershus, er utdanningsnivået omtrent middels av kommunene i fylket, ettersom Akershus er et fylke med høyt utdanningsnivå.
1. Arbeidsplasser
Arbeidsplassutviklingen er en viktig indikator for regional utvikling, og er kanskje den mest sentrale forklaringsfaktoren for flyttemønstrene. Arbeidsplasser finnes i
både offentlig og privat sektor, men det er ofte sterkest interesse for arbeidsplassene i privat sektor, som en forsøker å påvirke gjennom
næringsutvikling.
Skedsmo hadde 27 782 arbeidsplasseri på slutten av 2012.
Antall arbeidsplasser har økt med over 6 000 siden 2000.
Privat sektor har vokst med over 4 000 arbeidsplasser, mens offentlig sektor har vokst med nesten 2 000.
24 prosent av arbeidsplassene i Skedsmo er i offentlig sektor. Det er en forholdsvis liten andel, på landsbasis har offentlig sektor 30 prosent av arbeidsplassene, mens 70 prosent arbeider i næringslivet.
Offentlig sektor har hatt en sterkere prosentvis vekst i antall arbeidsplasser enn privat sektor. Offentlig sektor har hatt en vekst på 37 prosent, mens privat sektor har hatt en vekst på 27 prosent etter 2000.
Utviklingen i antall arbeidsplasser i Skedsmo er vist i figur 2, der vi har sammenliknet med utviklingen i fylket og i Norge.
Den prosentvise veksten i antall arbeidsplasser i Skedsmo fra 2000 til 2012 har vært 29,4 prosent. Det er en sterkere vekst enn Akershus, hvor antall arbeidsplasser har vokst med 24,6 prosent.
Veksten i 2012 var 1 169 arbeidsplasser, tilsvarende 5,9 prosent.
Akershus har på sin side en langt sterkere vekst i antall arbeidsplasser enn landet ellers. Veksten i antall arbeidsplasser i Norge var på 14,4 prosent fra 2000 til 2012.
Figur 1: Antall arbeidsplasser i Skedsmo i offentlig og privat sektor fra 2000 til 2012.
Figur 2: Utvikling i antall arbeidsplasser, alle sektorer, indeksert
16 412 16 209 17 149 16 631 17 142 17 902 18 597 19 720 19 630 19 002 19 496 19 673 20 842
5 066 5 434 5 056 5 503 5 607 5 891 6 145 6 272 6 395 6 769 6 703 7 047 6 940
0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Privat sektor Offentlig sektor
124,6
114,4 129,4
95 100 105 110 115 120 125 130
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Akershus Norge Skedsmo
1.1 Oppsummering sektorer
Vi kan oppsummere siste ti års utvikling i antall arbeidsplasser i de ulike sektorene i Skedsmo med følgende modell:
Fargeskala i forhold til rang:
1 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 300 325 350 375 400 425 428
Arbeidsplass- vekst
9,7 Stat
0,9 Vekst
1,2
Andel -0,2
Fylke 0,3 Vekst
0,2
Andel 0,0
Kommune 3,0 Vekst
3,8
Andel -0,9
Privat sektor 5,6 Vekst
4,4
Andel 1,1
Figur 3: Avvik mellom arbeidsplassveksten i Skedsmo og i Norge de ti siste årene. Alle tallene viser hva avviket utgjør som prosent av samlet sysselsetting i Skedsmo. Fargene viser hvordan kommunen rangerer blant de 428 kommunene i landet for det spesifikke avviket. Avviket for hver av de fire sektorene er dekomponert i en veksteffekt og en
andelseffekt. Veksteffekten viser hvordan sektoren ville ha bidratt til samlet vekst dersom sektorens andel hadde vært den samme som på landsbasis. Andelseffekten viser hvordan sektoren ville bidratt dersom veksten hadde vært den samme som på landsbasis.
I diagrammet over har vi forsøkt å illustrere hvordan arbeidsplassveksten i Skedsmo har avveket fra arbeidsplassveksten i landet i perioden 2003 – 2012. Vi har samtidig målt endringer i arbeidsplassveksten som andel av samlet sysselsetting. Forskjellen mellom arbeidsplassveksten i Skedsmo og resten av landet er dekomponert i de fire sektorene, og dekomponert i bidragene fra hver sektor på vekst og bidrag fra den relative andelen.
Arbeidsplassveksten i Skedsmo har vært mye høyere enn i landet som helhet. Differansen mellom arbeidsplassveksten i Skedsmo og Norge er på hele 9,7 prosentpoeng.
Alle de fire sektorene har bidratt, gjennom at veksten har vært sterkere enn veksten på landsbasis.
Utviklingen i næringslivet har vært viktigst, fordi dette er den største sektoren. Sterk vekst i næringslivet har bidratt med 5,6 prosentpoeng, både fordi veksten i prosent har vært sterkere enn landet ellers, men også fordi næringslivet i Skedsmo er relativt stort, noe som bidrar med 1,1 prosentpoeng.
Kommunesektoren har hatt spesielt sterk vekst, men vekstimpulseneii fra kommunesektoren er noe redusert fordi denne utgjør en forholdsvis liten andel av sysselsettingen i Skedsmo. En samlet mervekst på 3,0 prosent av samlet sysselsetting fra kommunesektoren er ganske høyt sammenliknet med andre
kommuner, som vi ser av fargen.
Stat og fylke har også hatt sterkere vekst i antall arbeidsplasser i Skedsmo, men statlig sektor er mindre enn ellers i landet. Samlet sett har stat og fylke bidratt med en ekstra vekstimpuls på 1,2 prosent. Offentlig sektor har dermed gitt en samlet vekstimpuls på 4,2 prosent. Merk at dette er en vekst der veksten er målt mot veksten på landsbasis, altså en vekst utover «normalt».
1.2 Relativ vekst i næringslivet
Når vi skal sammenlikne veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet mellom kommuner, er det praktisk å bruke relativ vekst, som er differansen i den prosentvise veksten i antall arbeidsplasser i kommunen og veksten i antall arbeidsplasser i Norge. Da filtrerer vi bort konjunktursvingningene, og kan se hvordan veksten i den enkelte kommunene er i forhold til andre kommuner i landet over tid.
Tabell 1: Relativ vekst, differanse mellom prosentvis vekst i kommunen og veksten på landsbasis, i antall
arbeidsplasser i næringslivet, i kommunene i Akershus. Kommunene er rangert etter såkalt progressivt gjennomsnittiii.
Rang Kommune
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Prog snitt Trend
11 Vestby -3,6 0,0 11,4 11,2 4,7 -0,8 1,5 5,5 4,8 6,3 4,1 -0,7 3,6 -0,8 16 Nannestad 0,2 0,5 6,8 8,2 3,1 -0,8 -2,9 6,0 8,0 -2,1 0,6 6,8 3,0 -0,3 27 Sørum -3,4 -4,2 7,4 2,3 -1,8 3,1 2,5 3,3 3,2 2,5 4,0 -1,2 2,1 -0,3 28 Lørenskog -7,3 1,3 -2,2 -2,9 1,8 -2,8 0,0 1,9 0,3 12,6 4,5 -2,5 2,1 0,7 47 Enebakk 4,6 9,3 2,0 -0,2 0,9 6,2 -1,4 -3,1 -3,6 -1,6 3,2 8,2 1,4 0,2 49 Rælingen 3,6 -8,6 8,1 5,2 6,9 2,6 0,1 -6,5 3,9 0,5 3,1 0,5 1,4 -0,7 63 Ullensaker 9,7 -2,5 -0,2 0,3 2,7 -2,8 0,3 3,0 -0,2 -0,3 4,1 0,5 1,0 0,2 64 Skedsmo -2,1 6,5 -1,6 2,4 2,9 -1,1 1,0 -2,3 -0,6 2,3 -0,7 4,8 1,0 0,2 65 Ski -1,2 1,0 0,5 4,4 2,5 0,0 -0,9 4,3 -1,7 0,5 0,8 1,3 0,9 -0,2 74 Gjerdrum 1,9 17,2 8,8 -5,5 8,6 0,2 -2,1 4,0 8,5 0,3 3,3 -8,7 0,8 -0,7 75 Ås -2,9 9,4 1,8 -4,0 1,7 -0,4 7,9 -7,4 4,1 -4,7 -0,8 6,4 0,7 0,2 76 Fet 3,9 4,4 0,3 -4,5 0,7 -1,1 -2,6 4,8 0,7 -4,8 2,8 4,4 0,7 0,4 78 Nesodden -0,3 0,2 6,6 0,6 1,6 -0,6 -7,0 0,4 0,3 2,8 -2,6 6,1 0,7 -0,1 95 Nittedal -3,2 3,7 0,5 0,8 -0,9 -0,1 -0,3 0,3 -1,1 -2,2 1,8 3,4 0,4 0,1 100 Bærum 6,1 7,4 -1,1 2,4 -0,7 -0,1 -0,4 2,3 0,6 1,1 1,3 -1,7 0,4 0,0 108 Asker -3,0 5,7 -2,2 -0,7 -0,8 2,5 0,8 0,3 -1,6 2,7 -0,1 -0,5 0,3 0,1 132 Nes -0,1 -1,7 -0,3 1,2 1,0 -1,6 -1,7 4,2 1,0 -3,0 -4,3 4,2 0,0 0,0 146 Frogn -0,9 4,5 3,3 -0,3 3,3 1,4 6,8 -5,2 -0,5 -3,4 -2,3 2,4 -0,1 -0,4 154 Eidsvoll -0,4 -4,2 -0,9 -0,2 -2,3 -1,2 0,0 3,8 -0,5 -3,1 2,5 -1,4 -0,2 0,1 158 Aurskog Høland 2,9 3,9 1,5 1,8 -0,5 -2,1 1,4 -2,9 1,8 -1,0 0,1 -0,2 -0,2 -0,1 230 Hurdal -5,2 1,0 2,7 3,6 -6,3 -5,2 -3,3 9,4 0,6 -12,7 -2,5 5,8 -0,9 -0,1 258 Oppegård 0,7 -3,8 5,4 -4,5 -4,2 -1,5 -2,3 1,8 -1,3 0,5 -4,0 0,2 -1,1 -0,1
De fleste kommunene i Akershus har hatt bedre vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet enn middels av norske kommuner.
Skedsmo hadde høy vekst i 2012, da antall arbeidsplasser i næringslivet hadde en vekst på 4,8
prosentpoeng over landsgjennomsnittet. De siste ti årene har antall arbeidsplasser i næringslivet i Skedsmo vokst med ett prosentpoeng årlig over landsgjennomsnittet. Det rangerer Skedsmo som nummer 64 av landets 428 kommuner. Trenden for den relative veksten i næringslivet er også positiv for Skedsmo.
1.3 Bransjer i næringslivet
Handelen er den klart største bransjen i næringslivet i Skedsmo. Det var 6 934 sysselsatte i handelen i 2012, som tilsvarte nøyaktig en tredjedel av antall sysselsatte i privat sektor. Antall sysselsatte i handelen økte med 630 fra 2008 til 2013, tilsvarende ti prosent.
Etter handel er forretningsmessig og personlig tjenesteyting de største bransjene. Forretningsmessig tjenesteyting har, noe overraskende, hatt en svak nedgang i antall sysselsatte i Skedsmo de siste årene.
Bygg og anlegg er den bransjen som har økt mest i prosent. Økningen var på 469 sysselsatte i denne perioden, noe som tilsvarer over 30 prosent.
Industrien hadde 1 759 arbeidsplasser i 2008, men falt med hele 33,6 prosent, ned til 1 168 arbeidsplasser i 2012.
1.4 Bransjer og
lokaliseringskvotienter
Vi så antallet sysselsatte i de ulike bransjene i figur 4, men det er også interessant å vurdere om Skedsmo har høye eller lave andeler i forhold til andre kommuner. I figur 5 ser vi lokaliseringskvotientene til de ulike bransjene. Antall sysselsatte i bransjen er delt på totalt antall sysselsatte bosatt i Skedsmo.
Når tallet er 1, er andelen den samme som Norge. I figuren ser vi også hvordan rangeringen for
lokaliseringskvotienten er blant de 428 kommunene i landet.
Handelen har en lokaliseringskvotient på 1,9, som betyr at andelen er nesten dobbelt så stor i Skedsmo som i Norge. Rangeringsnummeret til handelen er 2, som betyr at det bare er en eneste kommune i landet med høyere konsentrasjon av handel.
Skedsmo har ganske høye andeler av de fleste bransjer, det er fordi Skedsmo har mye næringsliv i forhold til den sysselsatte befolkningen. Det er bare i
primærnæringer og industri at det er forholdsvis liten andel i Skedsmo.
Figur 4: Antall sysselsatte i ulike bransjer i Skedsmo i 2008 og 2012.
Figur 5: Lokaliseringskvotient og rangering, lokaliseringskvotient venstre akse, rangering for lokaliseringskvotient på høyre akse.
105 93
545 921
1759 1592 1533 1944 1887
2947
6304
76 107
517 1067
1168 1837
2002 1894 2311
2929
6934
0 2000 4000 6000 8000 Landbruk og fiske
Ukjent Informasjon og kommunikasjon Overnatting og
servering Industri, bergverk, el
Faglig, vit. og tekn.
Tjenesteyting Bygg og anlegg Transport og lagring Personlig tjenesteyting Forr tjenesteyting, finans, eiendom
Handel
2012 2008
0,1 0,4 1,0
1,9
1,3 1,3
0,6
1,5 1,5 1,0 421
358 158
2
70 54 54
11 8 56
0 42 84 126 168 210 252 294 336 378 0 420
1 2
Landbruk og fiske Industri, bergverk, el Bygg og anlegg Handel Transport og lagring Overnatting og servering Informasjon ogkommunikasjon Forr tjenesteyting, finans,eiendom Faglig, vit. og tekn.tjenesteyting Personlig tjenesteyting Rang lokaliseringskvitient
Lokaliseringskvotient
Lokaliseringskvotient Rangering
1.5 Bransjestrukturens betydning for vekst
Bransjestrukturen er en av de viktigste
forklaringsfaktorene for forskjeller i næringslivets vekst mellom kommuner og regioner. Steder med en høy konsentrasjon av vekstbransjer vil ha mye lettere for å oppnå vekst i næringslivet enn steder hvor en stor andel av næringslivet er konsentrert til bransjer med generell nedgang på landsbasis.
Veksten i antall arbeidsplasser kan dekomponeres i tre deler. Den første komponenten er den nasjonale veksten. Den nasjonale veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet vil være et mål for konjunkturene, som i noen år er positive, i andre år negative.
Den andre komponenten er bransjeeffekten, som viser hvilken effekt bransjestrukturen har for veksten på stedet.
Den siste komponenten er bransjejustert vekst, en restfaktor, som forteller hvilken utvikling stedet har, når en trekker fra den nasjonale veksten og
bransjeeffekten. Den bransjejusterte veksten blir da et godt mål for om stedet har over- eller underprestert i forhold til andre kommuner gitt sin bransjestruktur.
I Skedsmo har bransjeeffekten stort sett vært lav, og samtidig vekslet på å være positiv og negativ. Det betyr at bransjestrukturen har vært ganske nøytral i forhold til å bidra til vekst eller nedgang.
Den bransjejusterte veksten i Skedsmo var positiv i perioden 2003-2007. Deretter var det en periode hvor den bransjejusterte veksten i næringslivet i Skedsmo var negativ, men dette skjedde i en periode med høy nasjonal vekst. Fra 2010 og til i dag har den bransjejusterte veksten i Skedsmo vært positiv og stigende.
Når vi sammenlikner Skedsmo med de andre kommunene i fylket, ser vi at den bransjejusterte veksten er forholdsvis lav. De fleste av kommunene i Akershus har hatt langt høyere bransjejustert vekst.
Skedsmo drar nytte av en positiv bransjeeffekt, men når veksten i næringslivet er korrigert for den positive bransjeeffekten, er Skedsmo bare rangert som nummer
Figur 6: Veksten i antall arbeidsplasser i Skedsmo,
dekomponert i nasjonal vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst, tre års glidende gjennomsnitt.
0,3 0,3 0,4 0,2 0,3 0,3
-0,2 -0,5 -0,5 -0,2 -0,8 -1,1 -0,2
2,0
3,5 3,6
1,3
-0,1 -0,2 0,8 1,0
2,8 1,4
1,5 0,5
-2,1 -1,3
0,4 0,8 1,7
-3 -2 -1 0 1 2 3 4 5
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Bransjeeffekt Nasjonal vekst Bransjejustert vekst
4,8 5,2
7,3 -2,6
3,5 0,2 -4,0 -6,6 -8,1
-6,4 8,1 -9,8
-0,2 3,8 -10,3
-0,4 -2,8 -6,0
-0,4 -2,7 2,2 -0,3
-22,5 -5,5
-2,1 0,3 2,2 3,3 3,8 5,2 5,9 7,3
8,0 8,2 11,7
13,1 13,8
16,3 17,9
20,9 24,1
33,9 42,4
51,2
-30 -20 -10 0 10 20 30 40 50 Oppegård
Asker Bærum Eidsvoll Frogn Skedsmo Nes (Akershus) Nittedal Hurdal Ullensaker Nesodden Fet Enebakk Ås Aurskog Høland Gjerdrum Ski Lørenskog Rælingen Sørum Nannestad Vestby
4113092752432162061981821701581531511079590766752441584
Bransjeeffekt Bransjejustert vekst
1.6 Næringstyper
Noen deler av næringslivet kan vi karakterisere som basisnæringer. Basisnæringer er de delene av næringslivet som genererer inntekter utenfra.
Eksportnæringer er basisnæringer, men vi kan også legge til næringer som selger sine produkter eller tjenester ut av regionen, selv om salget ikke er til andre land. Alle primærnæringene og stort sett all industri kan regnes som basisnæringer. Vi kan også ta med tjenester som konkurrerer i et nasjonalt eller internasjonalt marked, som IT, telekom og engineeringstjenester. Basisnæringene sysselsatte 484 666 personer på slutten av 2012. Utviklingen i basisnæringene påvirkes kraftig av konjunkturer og har gått i bølger. De siste to årene har veksten vært ganske sterk.
Besøksnæringer er de delene av næringslivet hvor kunden må være personlig til stede. Butikkhandel (men ikke internetthandel), servering, overnatting,
opplevelser og personlige tjenester er bransjer som vi regner som besøksnæringer. Årsaken til at vi ønsker å isolere besøksnæringene, er at de vil reflektere om et område er attraktivt å besøke. Områder som trekker til seg besøkende fra andre områder vil normalt få høyere etterspørsel, og dermed også flere arbeidsplasser i besøksnæringene. Det vil være ulike stedskvaliteter som gjør et område attraktivt for besøk og for bedrifter i basisnæringene. Besøksnæringene sysselsatte 376 524 personer i 2012. Besøksnæringene i Norge vokste raskt fra 2000 til 2007, men har stagnert etter det.
Den tredje og største gruppen kaller vi regionale næringer. Denne kategorien inneholder bransjer som bygg og anlegg, engros- og agenturhandel, transport og forretningsmessige tjenester. Dette er store bransjer, som ofte er knyttet til regionen, men som er ganske ujevnt fordelt mellom enkeltkommuner.
Til lokale næringer regnes privat virksomhet innenfor primærhelsetjenester, skoler, avfallshåndtering og barnehager. Dette er tjenester som er knyttet til lokalbefolkningen, og som i mange tilfeller er substitutter til de kommunale tjenestene. De lokale næringene kan vi derfor se i sammenheng mellom kommunal sektor. Det er de lokale næringene som vokser raskest i Norge, og de er samtidig ganske upåvirket av konjunkturene.
Figur 8: Antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Norge i 2012.
Figur 9: Utviklingen i antall arbeidsplasser i de ulike næringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100.
Stat og fylkessektoren utgjør da den siste delen av arbeidslivet, og hadde 320 750 sysselsatte i 2012.
Veksten i antall arbeidsplasser i stat og fylke har vært litt høyere enn gjennomsnittet.
Regionale næringer;
843 172
Basis- næringer;
484 666 Besøks-
næringer;
376 524 Lokal; 106
149 Kommune
; 457 050
Fylke og stat; 320
750
90 95 100 105 110 115 120 125
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat
1.6.1 Næringstyper i Skedsmo
I Skedsmo er det klart flest arbeidsplasser i det vi kaller regionale næringer. Det er 11 376 arbeidsplasser i de regionale næringene i Skedsmo. Andelen regionale næringer er 26 prosent høyere i Skedsmo enn andelen på landsbasis.
Basisnæringene i Skedsmo står for 2 648
arbeidsplasser, og andelen basisnæringer i Skedsmo er bare halvparten av landsgjennomsnittet.
Det er 5 837 arbeidsplasser i besøksnæringene, og her er andelen i Skedsmo en halv gang høyere enn på landsbasis.
De lokale næringene i privat sektor har til sammen 981 arbeidsplasser. Dette er tjenester som overlapper de kommunale tjenestene, hvor det er 3 874
arbeidsplasser. Samlet sett har de lokale tjenestene en andel av sysselsettingen som er 20 prosent under landsgjennomsnittet. Skedsmo er en kommune med høy befolkningstetthet, hvor disse tjenestene kan utføres mer rasjonelt enn de fleste andre kommuner.
I stats- og fylkessektoren er det 3 066 arbeidsplasser.
Andelen er 10 prosent under tilsvarende andel i landet.
Skedsmo er dermed en kommune med relativt liten andel av sysselsettingen i offentlig sektor.
I figur 11 ser vi hvordan de ulike næringstypene i Skedsmo har utviklet seg. Basisnæringene har hatt en ganske sterk nedgang fra 2000 til 2012, til tross for at basisnæringene har økt litt på landsbasis.
De andre næringstypene har økt kraftig i Skedsmo, og har hatt langt sterkere vekst enn ellers i landet. Lokale næringer, inklusive kommunen, har økt med over 40 prosent i antall arbeidsplasser. De regionale næringene har hatt samme økning.
Når basisnæringene har hatt nedgang, mens lokale og regionale næringer har vokst mest, kan det tolkes som at veksten i Skedsmo er befolkningsdrevet. Den sterke veksten i befolkningen har drevet fram vekst i
næringslivet, og da spesielt i de delene av næringslivet som er sterkest knyttet til lokal etterspørsel. Det konkurranseutsatte næringslivet krymper, og utgjør en stadig mindre andel av økonomien.
Figur 10: Antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Skedsmo i 2012.
Figur 11: Utviklingen i antall arbeidsplasser i de ulike næringene i Skedsmo, indeksert med utgangspunkt i 2000.
Regionale næringer 11 376
41 %
Basis- næringer
2 648 10 % Besøks-
næringer 5 837 21 % Lokal
981 3 %
Kommune 3 874 14 %
Fylke og stat 3 066 11 %
80 90 100 110 120 130 140
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokale + kommune Stat og fylke
1.6.2 Basisnæringer
Basisnæringene kan deles opp i tre ganske forskjellige næringer: Industri, teknologiske tjenester og
naturbaserte næringer.
Vareproduserende industri er den klart største næringen, som sysselsatte 264 217 personer på
landsbasis i 2012. Industrisysselsettingen var på nesten 300 000 i 2000. Antallet arbeidsplasser i industrien har vært nedadgående i flere tiår. Denne nedgangen skyldes i stor grad at industrien har hatt muligheter til
rasjonalisering, og dermed har verdiskapingen per sysselsatt kunnet øke ganske mye. Noe av dette skyldes også såkalt strukturrasjonalisering, ved at
industribransjer med lav verdiskaping per sysselsatt har blitt lagt ned.
Naturbaserte næringer er primærnæringer som landbruk, fiske og gruvedrift. Antallet arbeidsplasser i primærnæringene har falt jevnt de siste årene, og utgjør 60 126 arbeidsplasser på slutten av 2012.
De teknologiske tjenestene har etter hvert vokst seg store. Det er tjenester som IT, telekom, engineering, teknisk konsulentarbeid og forskning. Dette er bransjer som konkurrerer nasjonalt og internsjonalt. I 2000 var det under 100 000 arbeidsplasser i de teknologiske næringene i Norge, i 2012 hadde antallet økt til 160 323 arbeidsplasser.
Vi kan se den indekserte utviklingen i de tre
basisnæringene i figur 13. De teknologiske næringene har vokst med nesten 70 prosent siden 2000, og veksten ser ikke ut til å avta.
Industrien har hatt en nedgang på 11,5 prosent siden 2000. Nedgangen har ikke vært jevn, men fulgt konjunkturene.
De naturbaserte næringene har hatt en nedgang på 21,5 prosent av arbeidsplassene siden 2000. Nedgangen er jevn og sterk, og viser ingen tegn til å avta.
Figur 12: Antall arbeidsplasser i tre underkategorier av basisnæringer.
Figur 13: Indeksert utvikling i underkategoriene av basisnæringer.
264 217
60 126 160 323
0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Industri Natur Tekn tjenester
88,5 78,5 169,4
75 85 95 105 115 125 135 145 155 165
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Industri Natur Tekn tjenester
1.6.3 Basisnæringer i Skedsmo
I Skedsmo var det over 1 800 arbeidsplasser i industrien i 2000. På slutten av 2012 var antallet redusert til 1 133. Nedgangen har vært brattest de siste årene.
Antall arbeidsplasser i de teknologiske tjenestene har nå blitt langt flere enn i industrien. Det var 1 428 arbeidsplasser i de teknologiske tjenestene i Skedsmo på slutten av 2012. Antallet var under 1 200 i 2000.
De naturbaserte næringene betyr svært lite i Skedsmo, det var bare 87 arbeidsplasser i disse næringene i 2012.
I figur 15 ser vi den relative utviklingen og veksten i de tre kategoriene av basisnæringer i Skedsmo.
Veksten i de teknologiske tjenestene i Skedsmo har vært på 24 prosent fra 2000 til 2012. Det er langt lavere vekst i de teknologiske tjenestene i Skedsmo enn på landsbasis. Vi så på forrige side at de teknologiske tjenestene har hatt en vekst på 70 prosent på landsbasis i samme perioden.
Industrien i Skedsmo har hatt en reduksjon på 38 prosent i antall arbeidsplasser siden tusenårsskiftet.
Det er tre til fire ganger så stor prosentvis nedgang som industrien har hatt på landsbasis.
Mange teknologiske tjenester henger sammen med industri, og er ofte under- eller sideleverandører. I Norge har det vært offshorerettet industri som har hatt vekst de siste årene, mens tradisjonell eksportindustri har hatt nedgang. Framveksten i de teknologiske tjenestene har i stor grad skjedd i symbiose med offshorerettet industri og olje- og gassutvinning.
Figur 14: Antall arbeidsplasser i tre underkategorier av basisnæringer i Skedsmo
Figur 15: Indeksert utvikling av antall arbeidsplasser i basisnæringene i Skedsmo. 2000-nivået = 100.
1133
87 1428
0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800 2000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Industri Natur Tekn tjenester
62 94 124
60 65 70 75 80 85 90 95 100 105 110 115 120 125
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Industri Natur Tekn tjenester
1.6.4 Besøksnæringer
Besøksnæringene kan vi dele opp i fire ulike næringer.
Den første og desidert største er handel, og da har vi tatt med butikkhandel, og ikke f eks internetthandel som ikke er avhengig av personlig tilstedeværelse. Det var 246 808 arbeidsplasser i butikkhandelen i 2012.
Antallet har gått ned siden 2008, da det var over 254 000 arbeidsplasser i handelen. Antallet
arbeidsplasser i handelen har gått spesielt mye tilbake i de største byene, mens distriktene har hatt en vekst.
Overgang fra butikk- til internetthandel kan ha vært en faktor i denne utviklingen, samtidig til det har blitt flere kjøpesentra med kjedebutikker i distriktene. Det har kanskje blitt mindre behov for å «dra til byen» for å handle?
Aktivitetetnæringene består av forskjellige bransjer innen underholdning, kultur, fritidsaktiviteter og sport, og inkluderer også bransjer som frisører og drosjer.
Aktivitetsnæringene har samlet 57 877 arbeidsplasser i 2012.
Serveringsnæringen, dvs kaféer, restauranter og barer hadde 44 439 arbeidsplasser i 2012, mens
overnattingsnæringene, hoteller, hytteutleie og campingplasser hadde 27 400.
I figur 17 ser vi utviklingen i de ulike næringene på landsbasis siden 2000.
Aktivitetsnæringene har hatt en kraftig vekst, med 35,4 prosent økning i antall arbeidsplasser siden 2000. Det siste året var det imidlertid en noe overraskende nedgang.
Overnattingsnæringene har 5,1 prosent færre
arbeidsplasser i 2012 enn i 2000. Antall overnattinger har økt, så det har nok skjedd en rasjonalisering i overnattingsnæringene på samme måte som i industrien.
Servering og handel har økt omtrent i samme takt som resten av økonomien.
Figur 16: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge.
Figur 17: Indeksert utvikling i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge.
246 808
57 877 44 439 27 400 0
50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Handel Aktivitet Servering Overnatting
135,4
113,4 112,6
94,9
85 90 95 100 105 110 115 120 125 130 135 140
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Aktivitet Handel Servering Overnatting
1.6.5 Besøksnæringer i Skedsmo
Som på landsbasis, er det butikkhandelen som er dominerende i Skedsmos besøksnæringer. Det var 3 865 arbeidsplasser i Skedsmo i 2012.
Aktivitetsnæringene hadde samlet sett 967 arbeidsplasser.
Serverings- og overnattingsbransjen hadde henholdsvis 707 og 298 arbeidsplasser.
I figur 19 ser vi den prosentvise utviklingen i besøksnæringene i Skedsmo.
Serveringsbransjen har hatt en svært sterk vekst, og har blitt nesten fordoblet fra 2000 til 2012. Utelivet i Lillestrøm har tradisjonelt ikke vært kjent for å være spesielt heftig, men statistikktallene indikerer at det har skjedd et løft. En vekst på 82 prosent er i hvert fall heftig sammenliknet med veksten på landsbasis, som var på 12,6 prosent fra 2000 til 2012.
Antallet arbeidsplasser i overnatting har variert en del, og har vokst med 26 prosent. Det er imidlertid ikke mange ansatte i utgangspunktet, så det har ikke betydd så mange arbeidsplasser i absolutte tall.
Butikkhandelen, som er den desidert største av besøksbransjene i Skedsmo, har økt med 17 prosent.
Det er en del høyere vekst enn veksten på landsbasis, som var på 13,4 prosent. Vi så tidligere at Skedsmo har hatt en sterk befolkningsvekst, og at veksten har vært betydelig over landsgjennomsnittet. Veksten i antall arbeidsplasser i handelen i Skedsmo har vært 3,3 prosent høyere enn på landsbasis, men dette kan kanskje synes lavt når vi tar den sterke
befolkningsveksten i betraktning. Vi skal senere i denne rapporten se nærmere på utviklingen i
besøksnæringene, i relasjon til befolkningsvekst, når vi skal analysere besøksattraktiviteten.
Figur 18: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Skedsmo.
Figur 19: Indeksert utvikling i antall arbeidsplasser i Skedsmo i besøksnæringene.
967 3865
298 707 0
500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 4500
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Aktivitet Handel Overnatting Servering
151
117 126 182
80 90 100 110 120 130 140 150 160 170 180 190
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Aktivitet Handel Overnatting Servering
1.6.6 Oppsummering arbeidsplassutvikling
Nå har vi gått gjennom arbeidsplassutviklingen i kommunen, og sett hvordan utviklingen har vært i ulike sektorer, og ulike næringstyper i fylket. I figuren under har vi satt utviklingen inn i en modell, der vi kan se den relative betydningen av utviklingen i de ulike sektorer og næringstyper, samtidig som fargene angir hvordan Skedsmo kommer ut i forhold til landsgjennomsnittet.
Fargeskala i forhold til rang:
Skedsmo
1 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 300 325 350 375 400 425 428
Arbeidsplass- vekst
12,0 Stat
0,9 Vekst
1,2
Andel -0,2
Fylke 0,3 Vekst
0,2
Andel 0,0
Kommune 3,0 Vekst
3,8
Andel -0,9
Privat sektor 7,9 Vekst
6,5
Andel 1,4
Basis- næringer
-2,2
Vekst -2,0 Andel
-0,2
Regionale næringer
4,3
Vekst 2,7 Andel
1,5
Besøks- næringer
3,8
Vekst 3,1 Andel
0,8 Lokale
næringer -0,3
Vekst -0,4 Andel
0,1
Figur 20: Oppsummering av arbeidsplassutvikling i Skedsmo, alle tallene viser endring de siste 10 årene, i prosent av samlet sysselsetting i fylket, og i forhold til landsgjennomsnittet.
Som vi så tidligere, har Skedsmo hatt en sterk arbeidsplassvekst samlet, og veksten i næringslivet er den viktigste komponenten, selv om også offentlig sektor har bidratt til veksten,
Når vi har delt inn næringslivet i de fire næringstypene, ser vi at det er de regionale næringene og
besøksnæringene som har bidratt til at Skedsmo har fått sterkere næringslivsvekst, mens basisnæringene og de lokale næringene har hatt bidratt negativt. De regionale næringene og besøksnæringene har vokst mer enn i resten av landet, og er samtidig forholdsvis store i Skedsmo som gjør at egenveksten genererer sterkere vekstimpulser, derav de positive andelseffektene.
Basisnæringene har hatt en svakere egenvekst enn i resten av landet, her er andelseffekten mindre, og samtidig negativ.
I neste kapittel skal vi analysere i mer detalj hvorfor Skedsmo har hatt denne utvikling i basis- og besøksnæringene og i de regionale næringene.
2. Attraktivitet for bedrifter og besøk
Vi har så langt beskrevet næringsutviklingen gjennom å se på utviklingen i de ulike nærings- typene. Vi ønsker nå å se om vi kan forklare en del av avvikene mellom veksten i de ulike næringstypene i Skedsmo og veksten ellers i landet. Ulike bransjestrukturer forklarer mye av
forskjellene mellom regioner når det gjelder vekst i basisnæringer og regionale næringer.
Besøksnæringene blir i stor grad påvirket av egen befolkningsutvikling. Når vi kan korrigere for slike forskjeller, får vi fram mål for bedrifts- og besøksattraktivitet.
I figuren under ser vi hvordan vi tenker oss en modell hvor vi identifiserer de viktigste drivkreftene for næringsutvikling, målt gjennom arbeidsplassveksten i næringslivet.
Arbeids- plasser
Offentlige arbeidsplasser
Private Arbeidsplasser
Bransje- effekt Lokale næringer
Basis-
næringer Regionale
næringer Besøks- næringer
Bedrifts-
attraktivitet Besøks- attraktivitet
Befolknings- effekt Bransje-
effekt
Attraktivitet basis- næringer
Attraktivitet regionale næringer
Figur 21: Modell for bedrifts- og besøksattraktivitet.
Vi har vist utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet i Skedsmo, hvor vi har delt opp næringslivet i fire næringstyper. Lokale næringer er bedrifter innenfor primærhelsetjenester, barnehager, grunnskole og liknende.
Dette er bedrifter som har befolkningen på stedet som kunder, og som i stor grad substituerer kommunen som tjenesteleverandør. Utviklingen i denne sektoren er derfor i stor grad et utslag av hvordan fordelingen mellom kommune og næringslivet er når det gjelder tjenesteleveranser. F.eks. har noen skoler blitt privatisert etter nedleggelsesvedtak i kommunen, og fortsetter virksomheten i privat regi. Dette er ikke en næringslivsvekst som er spesielt interessant, ettersom antall arbeidsplasser i stor grad er de samme før og etter privatisering. Derfor har vi sett på utviklingen i lokale næringer i sammenheng med kommunal sektor.
De tre næringstypene som gjenstår er dermed basisnæringer, regionale næringer og besøksnæringer.
kunne se en vekst i besøksnæringene, men uten at stedet egentlig trekker til seg flere besøkende.
Besøksattraktivitet blir derfor målt som økning i antall arbeidsplasser i besøksnæringene utover det som befolkningsutviklingen tilsier.
Basisnæringene er de som produserer varer og tjenester for et nasjonalt eller internasjonalt marked, og som skaper ny kjøpekraft til stedet. De fleste av bransjene som inngår her omtales som konkurranseutsatte bransjer.
Utviklingen i slike bransjer må ses på i lys av bransjestrukturen. Noen steder har en høy andel av
basisnæringene i bransjer som er i kraftig vekst på landsbasis, som f.eks. olje- og gassrelatert virksomhet. Da er det «normalt» med vekst i basisnæringene. Andre steder har tyngdepunktet i basisnæringene i bransjer som landbruk og prosessindustri, bransjer som har hatt kraftig nedgang i Norge de siste årene. Da er det en prestasjon å unngå nedgang i antall arbeidsplasser i basisnæringene. Høy bedriftsattraktivitet vil vi anta at gir seg utslag i at veksten i disse næringene er høyere enn bransjestrukturen tilsier.
Det vi kaller regionale næringer, som omfatter bransjer som transport, engroshandel, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting, vil i mange tilfeller utvikle seg i tråd med regionens befolknings- og næringsvekst. Veksten blir da et resultat av vekst i andre næringer og som følge av økt etterspørsel fra en økende befolkning. Men de regionale næringene er svært ujevnt fordelt mellom kommunene. De regionale næringenes utvikling i en enkeltkommune kan derfor være svært interessant, og kan kanskje påvirkes sterkt gjennom å gjøre kommunene mer attraktive for slike næringer. For et større område, som et helt fylke, er kanskje utviklingen i disse næringene mindre interessant, fordi utviklingen ses på som et resultat av vekst andre steder. Vi vil derfor også se på hvordan utviklingen i de regionale næringene har vært, justert for virkninger av bransjestrukturen.
Hensikten med å beregne effekter av bransjestrukturen på basisnæringene og de regionale næringene, samt befolkningsendringseffekten på besøksnæringene, er at vi ønsker å se på næringsutviklingen når vi har korrigert for strukturelle effekter som ikke kan påvirkes regionalt eller lokalt. Hvor god eller dårlig er utviklingen i de ulike delene av næringslivet, når vi har korrigert for disse strukturelle forholdene? Bransjestrukturen i
begynnelsen av en periode er gitt, den er et forhold som ikke kan endres på kort sikt. Det er derfor den relative utviklingen i de bransjene en region faktisk har i forhold til utviklingen i resten av landet som er målet for om næringslivet har lykkes eller ikke, og som derfor blir et mål for stedets bedriftsattraktivitet.
I resten av kapitlet skal vi vise hvordan vi har beregnet næringsattraktiviteten, gjennom å se på utviklingen i basisnæringene, de regionale næringene og besøksnæringene i relasjon til de strukturelle forholdene.
2.1 Bransjestrukturens betydning for basisnæringene
Vi så tidligere at bransjestrukturen har en sterk og klar påvirkning på veksten i antall arbeidsplasser i
næringslivet. Når vi skal analysere den regionale veksten i de ulike næringstypene, er det derfor naturlig å se på bransjestrukturens betydning. Vi så tidligere i dette kapitlet at det var stor forskjell på veksten innad i de ulike næringstypene. Innenfor basisnæringene var det eksempelvis en sterk vekst innen for det vi kalte teknologiske tjenester, mens naturbaserte næringer hadde sterk nedgang.
I tabellen under er de tre næringstypene splittet opp ytterligere, og antall arbeidsplasser er indeksert slik at vi ser veksten fra 2000 til 2012.
Tabell 2: Antall arbeidsplasser i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100.
Næring
Næringstype-sub
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Industri
Anna industri 100 93,4 88,9 84,0 83,8 83,3 85,5 87,0 83,2 80,6 78,5 78,4 75,8 Næringsmidler 100 98,9 97,2 95,7 92,4 89,5 88,5 88,9 87,9 84,6 84,4 85,7 86,3 Olje og gass utvinning 100 102,2 103,0 103,5 103,6 107,1 117,5 120,8 128,7 131,0 137,8 147,3 157,5 Prosessindustri 100 96,1 95,4 92,9 89,2 86,8 84,5 82,7 82,6 75,8 74,7 73,6 68,0 Verkstedindustri 100 102,4 97,2 90,3 89,3 92,1 99,1 105,6 108,1 100,4 91,1 93,0 96,3
Natur Fiske/havbruk 100 95,8 94,9 91,8 88,4 86,2 86,1 83,2 84,4 84,1 81,8 83,8 80,1 Gruve 100 99,1 96,4 95,9 100,5 102,0 102,8 107,6 109,3 100,2 103,4 109,0 112,8 Landbruk 100 92,3 89,5 93,5 86,1 89,0 91,7 87,2 87,4 85,3 79,0 75,6 74,4
Tekn. tjenester Olje og gass 100 108,0 106,0 101,5 102,8 107,0 121,7 139,3 151,3 158,2 216,9 230,8 264,4 Teknisk/vitenskap 100 101,4 147,1 129,9 132,2 136,6 149,1 154,4 168,5 148,9 149,1 156,6 165,0 Telekom og IKT 100 109,0 99,7 94,7 95,6 101,2 105,7 113,8 120,0 120,7 124,0 126,5 132,1 Tjenester til olje- og gassektoren har økt med hele 164,4 prosent fra 2000 til 2012. Teknologiske og
vitenskapelige tjenester og olje- og gassutvinning har også hatt sterk vekst. Telekommunikasjoner og IKT, samt gruvedrift er andre bransjer i basisnæringene som har hatt vekst.
De andre bransjene har hatt nedgang. Størst nedgang har det vært i prosessindustri, landbruk, anna industri (bl.a. møbel) og fiske/havbruk.
Regionene har svært ulik fordeling av sine basisnæringer, og det forklarer ganske mye av forskjellene i vekst i antall arbeidsplasser i basisnæringene. Det er klart at en region som har hatt mye av sine basisnæringer i landbruk, fiske eller prosessindustri har hatt vanskeligheter med å oppnå vekst i denne perioden. Regioner med store andeler av basisnæringene innenfor olje- og gass eller teknologiske tjenester, vil på sin side nesten ikke kunne ha unngått vekst.
2.1.1 Basisnæringer i kommunene
Skedsmo har forholdsvis lite basisnæringer samlet sett. Andelen av sysselsettingen i de naturbaserte næringene er nesten null. Industrien utgjør 4,3 prosent av sysselsettingen, noe som er langt under andelen på landsbasis. Skedsmo har imidlertid forholdsvis mye av de teknologiske næringene. Disse utgjør 5,6 prosent av samlet sysselsetting. Det er riktignok en del under nivået i Bærum og Asker, med andelen er den 28. høyeste av de 428 kommunene i landet.
I tabell 3 er kommunene i Akershus rangert etter bransjejustert vekst i basisnæringene. Kolonnen
«normalisert» viser den reelle relative veksten, målt som prosent av samlet sysselsetting. Den kan dekomponeres i bransjeeffekten og den
bransjejusterte veksten, som måler vekst utover det man kan forvente av bransjestrukturen.
Skedsmo har en bransjeeffekt som er svakt negativ til tross for den store andelen teknologiske tjenester. Det er fordi bransjeeffekten tar utgangspunkt i strukturen ved begynnelsen av perioden da industrien var mye større. Hvis den bransjevise utviklingen fortsetter som før, vil Skedsmo i dag ha en mye mer gunstig struktur for framtidig vekst enn de hadde for ti år siden. Selv om struktureffekten har vært svakt negativ, er den bedre enn de fleste kommunene, fordi det er noe fåtalls store kommuner som har tatt hele strukturgevinsten i de siste ti årene.
Når vi justerer for struktureffekten, viser det seg at den bransjejusterte veksten i Skedsmo har vært negativ. Skedsmo har dermed hatt svakere vekst bransje for bransje i basisnæringene enn i resten av landet. Rangeringsnummeret for den bransjejusterte veksten i Skedsmo er 295 av 428 kommuner i landet.
Figur 22: Nivå på og rangering av basisnæringene i kommunene i Akershus i 2012
Tabell 3: Kommunene i Akershus, relativ vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst i basisnæringene i perioden 2003 til 2012. Alt er målt som prosentvis andel av samlet sysselsetting i kommunene
Rang Kommune Normali- sert
Bransje- effekt
Bransje- justert
78 Bærum 9,2 5,5 3,7
99 Ullensaker 3,0 -0,1 3,1
130 Vestby 1,7 -0,3 2,0
167 Nittedal -0,2 -1,5 1,2
168 Sørum 0,5 -0,7 1,2
176 Gjerdrum 0,4 -0,7 1,0
194 Nannestad 0,2 -0,4 0,6
195 Nesodden 0,4 -0,2 0,6
199 Rælingen 0,4 -0,2 0,6
220 Enebakk -0,2 -0,2 0,0
230 Ski -0,9 -0,7 -0,2
252 Ås -0,5 0,2 -0,7
254 Aurskog Høland -3,2 -2,4 -0,8
263 Frogn -1,2 -0,3 -0,9
274 Asker -0,8 0,4 -1,2
282 Eidsvoll -2,7 -1,3 -1,4
293 Nes (Akershus) -2,5 -0,9 -1,6
295 Skedsmo -2,0 -0,4 -1,6
315 Hurdal -3,6 -1,6 -2,0
317 Fet -3,3 -1,3 -2,0
318 Lørenskog -3,4 -1,4 -2,1
4,3 6,7
5,6 8,5
9,8
28,8
0 10 20 30 40
Rælingen Enebakk Nesodden Nannestad Frogn Gjerdrum Nes (Akershus) Hurdal Vestby Ski Eidsvoll Sørum Fet Lørenskog Ullensaker Oppegård Skedsmo Aurskog Høland Ås Nittedal Asker Bærum
42842742442342141941140640439639439137937537235334933031429419322
natur industri teknologi
2.1.2 Bransjejustert vekst i basisnæringene
I tabellen under ser vi hvordan kommunene i Akershus kommer ut når det gjelder bransjejustert vekst i basisnæringene. Det er det målet vi bruker for attraktivitet for basisnæringer.
Tabell 4: Bransjejustert vekst i basisnæringene, målt som prosent av samlet sysselsetting.
Rang Kommune 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Prog snitt 116 Vestby 0,0 -0,1 0,5 0,5 -0,4 0,2 0,1 0,8 -0,7 0,6 1,0 -0,2 0,2 118 Nittedal 0,6 0,2 0,5 -0,5 -0,2 -0,4 0,2 0,1 -0,1 0,1 0,2 1,2 0,2 178 Gjerdrum 0,4 0,3 0,5 -0,2 0,7 -0,6 0,7 -0,4 -0,1 0,0 0,7 -0,2 0,1 180 Rælingen -0,3 0,3 0,2 0,0 0,1 0,2 -0,3 0,0 0,1 0,0 0,1 0,1 0,1 183 Sørum 0,2 -0,7 1,5 -0,2 -1,0 0,4 -0,2 0,2 0,2 -0,1 0,5 -0,2 0,1 190 Ås 0,0 -2,2 0,3 -0,2 -1,3 0,3 -0,1 -0,3 0,7 -0,2 -0,2 0,6 0,0 195 Enebakk -0,3 0,4 0,1 -0,3 0,3 0,1 -0,2 0,0 0,0 -0,5 0,3 0,4 0,0 215 Nannestad 0,1 0,4 0,8 -0,5 0,2 0,1 -0,3 -0,1 0,1 0,3 -0,2 0,1 0,0 233 Ski -0,3 0,1 -0,1 0,2 -0,3 -0,2 0,0 0,4 0,2 0,6 -0,3 -0,7 0,0 235 Nesodden -0,8 0,6 0,2 0,4 0,2 -0,3 -0,5 0,1 0,2 0,0 -0,4 0,1 0,0 246 Ullensaker 0,0 0,0 1,7 0,5 6,3 -0,9 -1,4 -0,7 -0,1 -0,6 -0,5 0,0 -0,1 253 Eidsvoll -1,0 -0,3 -0,5 -0,3 0,2 -0,3 0,3 0,1 -0,6 0,2 0,0 -0,2 -0,1 264 Frogn -0,3 0,6 0,2 -0,5 -0,2 0,1 -0,4 -0,4 0,4 -0,3 0,1 -0,1 -0,1 270 Asker 0,2 0,5 0,4 -2,4 -0,5 0,5 0,2 0,4 -0,1 1,0 -0,9 -0,5 -0,1 276 Lørenskog -3,1 0,8 -1,1 -0,2 0,1 0,2 -0,7 0,7 -0,7 0,3 -0,2 -0,2 -0,1 282 Aurskog Høland 0,7 0,3 -0,1 0,2 -0,1 -0,3 1,2 -0,4 -0,2 -0,3 -0,3 -0,3 -0,1 287 Bærum 4,2 1,8 3,0 0,2 -0,2 -1,5 0,4 0,3 -0,1 0,3 -0,2 -0,8 -0,1 290 Fet 0,5 1,6 0,6 -0,7 -0,2 -0,8 -0,2 0,0 0,2 0,1 -0,5 0,1 -0,2 306 Nes (Akershus) 0,0 0,3 -0,2 0,0 0,0 0,1 -0,4 0,4 -0,1 -1,0 -0,7 0,5 -0,2 321 Skedsmo -0,4 -2,1 0,5 -0,6 0,5 -0,5 -0,2 -0,1 -0,2 0,1 -0,8 -0,2 -0,2 369 Hurdal 0,7 -0,4 -0,2 1,1 -0,2 1,1 -0,2 -0,4 -1,1 -2,4 0,0 0,3 -0,4 401 Oppegård 0,2 -0,1 1,7 -0,5 -0,9 -1,3 0,4 -1,1 -0,1 -2,0 -0,3 -0,7 -0,7
I tabellen over ser vi den bransjejusterte veksten i basisnæringene år for år. Ingen kommuner i Akershus har egentlig hatt spesielt sterk utvikling i basisnæringene. Vestby er rangert best av kommunene i Akershus, men er likevel ikke bedre enn nummer 116 av de 428 kommunene i landet. Det er flere kommuner som ligger under gjennomsnittet enn som ligger over. Det er dermed ikke vekst i konkurranseutsatte næringer som er drivkraften for den generelle veksten i fylket.
Den bransjejusterte utviklingen i Skedsmos basisnæringer har vært svak. Hvis utviklingen bransje for bransje hadde vært som i resten av landet, ville det medført en økt sysselsettingsvekst tilsvarende 0,2 prosent av samlet sysselsetting pr år de siste årene, som vi kan lese av siste kolonne. Det plasserer Skedsmo som nummer 321 av 428 kommuner i landet.
Som vi har sett tidligere, utgjør basisnæringene en forholdsvis liten andel av sysselsettingen i Skedsmo. Det gjør at den svake utviklingen ikke utgjør mer enn 0,2 prosent årlig i svekket sysselsettingsvekst.
2.2 Besøksattraktivitet
Figur 23 viser besøksoverskuddet i de ulike underkategoriene av besøksnæringene i alle kommunene i Akershus i 2012.
Skedsmo er en utpreget besøkskommune, ved at det er et stort overskudd av arbeidsplasser i
besøksnæringene i forhold til befolkningsgrunnlaget.
Dette besøksoverskuddet tilsvarer 7,8 prosent av samlet sysselsetting i kommunen. Skedsmo er rangert som nummer 17 av de 428 kommunene i landet når det gjelder besøksoverskudd. Skedsmo har også overskudd i alle typene av besøksnæringer, men handel betyr mest, fordi det er den største av besøksnæringene.
Tabell 5 viser vekstimpulser fra besøksnæringene i kommunene i Akershus de siste ti årene. Disse
vekstimpulsene er dekomponert i befolkningseffekt og endring i besøksoverskudd.
Befolkningseffekten er positiv dersom kommunen har hatt større befolkningsvekst enn Norge. Nesten alle kommunene i Akershus har hatt det i de siste ti årene, dermed har befolkningsutviklingen bidratt positivt i alle kommunene.
I Skedsmo har befolkningsutviklingen bidratt til at besøksnæringene har fått 1,1 prosent høyere vekst, målt i prosent av samlet sysselsetting i kommunene, enn besøksnæringene i landet som helhet de siste ti årene.
Høy befolkningsvekst forklarer imidlertid langt fra hele veksten i besøksnæringene i Skedsmo. Etter at vi justerer for befolkningsveksten, er det fremdeles en vekst i besøksnæringene tilsvarende to prosent av samlet sysselsetting. Det plasserer Skedsmo som nummer 84 av de 428 kommunene i landet.
Skedsmo er dermed en kommune med høy og økende konsentrasjon av besøksnæringer.
Figur 23: Overskudd og rangering av de ulike besøksnæringene som prosent av samlet sysselsetting i 2012.
Tabell 5: Vekstimpuls fra besøksnæringene, dekomponert i befolkningseffekt og besøksoverskudd. Rang for vekst i besøksoverskudd blant de 428 kommunene til venstre.
Rang Kommune
Vekst- impuls
Befolknings- effekt
Besøks- overskudd
4 Ullensaker 9,4 2,9 6,5
21 Vestby 6,0 2,1 3,9
56 Ski 2,6 0,1 2,5
84 Skedsmo 3,1 1,1 2,0
113 Oppegård 2,1 0,7 1,4
156 Hurdal -0,1 -0,9 0,8
174 Bærum 1,1 0,5 0,6
193 Asker 0,7 0,3 0,4
203 Lørenskog 0,3 0,0 0,3
286 Nittedal 0,2 1,0 -0,8
295 Nesodden 0,6 1,4 -0,8
321 Frogn 0,1 1,3 -1,1
325 Aurskog Høl. 0,0 1,2 -1,2
339 Nannestad 1,1 2,4 -1,3
350 Fet 0,2 1,6 -1,4
358 Rælingen -0,2 1,3 -1,5
385 Nes -1,2 0,9 -2,0
400 Enebakk -0,6 1,7 -2,4
404 Gjerdrum 0,8 3,5 -2,7
413 Eidsvoll -1,5 1,8 -3,3
-15 -10 -5 0 5 10 15
Rælingen Fet Enebakk Nesodden Nannestad Sørum Gjerdrum Nes Nittedal Eidsvoll Aurskog Høland Oppegård Frogn Hurdal Vestby Ås Bærum Asker Lørenskog Ski Skedsmo Ullensaker
425396365355352350349309292234227207176171128124115904540174
Handel Overnatting Aktivitet Servering
