Arbeidsplassvekst Bostedsattraktivitet
Strukturelle forhold
Vekst
Regionale næringer
kanskje
Suldal
Analyse av næringsutvikling og attraktivitet
KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD
TF-notat nr. 47/2013
Tittel: Suldal
Undertittel: Analyse av næringsutvikling og attraktivitet TF-notat nr: 47/2013
Forfatter(e): Knut Vareide og Marit Nygaard
Dato: 7. mars 2013
ISBN: 978-82-7401-668-2
ISSN: 1891-053X
Pris: 140,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Prosjekt: Regionale analyser 2013
Prosjektnr.: 20130140 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): Suldal kommune
Spørsmål om dette notatet kan rettes til:
Telemarksforsking Postboks 4
3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no
Resymé:
Utviklingen i Suldal er analysert med hensyn til næringsutvikling, demografi, innovasjon i næringslivet og attraktivitet og utdanningsnivå.
Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (Cand. Oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden 1996.
Marit Owren Nygaard er utdannet samfunnsøkonom (M.Sc. Economics) fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås (2012). Hun har jobbet ved Telemarksforsking siden 2013.
Forord
Denne rapporten inngår i en serie med en rekke analyserapporter for kommuner, regioner og fylker i Norge som er utført av Telemarksforsking i 2013, og som er utgitt i januar 2014. Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra Oslofjordfondet i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Analysene av innovasjon bygger på et empirisk arbeid som er gjennomført og finansiert i forbindelse med Norges Forskningsråds VRI- program der Telemarksforsking og AFI har et felles forskningsprosjekt i VRI Telemark. Kapitlet om NæringsNM omhandler resultatene fra det arbeidet vi har gjort årlig for NHOs NæringsNM.
De regionale analysene er svært verdifulle for forskningen i slike prosjekt, i det at vi får anvendt modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis.
Telemarksforsking har laget slike regionale analyser i en årrekke. Tidligere var analysene i stor grad deskriptive, og nøyde seg stort sett med å beskrive en rekke indikatorer for befolknings- og næringsutvikling. Etter hvert har vi lagt mer vekt på å finne sammenhenger, gjennom å koble de ulike trekkene i en region sammen i stadig mer helhetlige modeller. De fleste oppdragsgiverne etterspør slike rapporter fordi de skal brukes i en strategisk sammenheng. Da er det ikke tilstrekkelig kun å beskrive ulike utviklingstrekk hver for seg. For at utviklingen på et sted skal kunne påvirkes gjennom bevisste strategier, er det nødvendig å forstå sammenhengene og avdekke årsaker og drivkrefter til den faktiske utviklingen. Først da blir analysene virkelig nyttige i det strategiske arbeidet. Dynamikken i den regionale utviklingen er imidlertid ganske kompleks, og våre modeller og forståelsen av den er ikke på langt nær ferdig utviklet. Det er dessuten en utfordring å presentere så mange tema og ulike analyser i en rapport av dette formatet, som er ment å være kortfattet og enkel.
Bø, 7. mars 2014
Knut Vareide Prosjektleder
Innhold
SAMMENDRAG 5
1. ARBEIDSPLASSER 6
2. ATTRAKTIVITET FOR BEDRIFTER OG BESØK 17 3. PENDLING OG ARBEIDSMARKEDSINTEGRASJON 27
4. BEFOLKNING 29
5. BOSTEDSATTRAKTIVITET 32
6. NÆRINGS-NM 37
7. UTDANNING 42
Sammendrag
Suldal er en kommune som har hatt store svingninger siden 2000, både når det gjelder næringsutviklingen og befolkningsveksten. Næringsutviklingen ser ut til å ha blitt mye bedre de siste årene, til tross for at veksten i 2012 ikke var spesielt høy. Suldal har imidlertid svak utvikling i besøksnæringene, og får ikke fullt ut betalt for næringsutviklingen i form av
innflytting og befolkningsvekst.
Suldal har hatt en sterk vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet de siste seks årene. Veksten har kommet i basisnæringene og i transportbransjen. Siden 2000 har det skjedd ganske store strukturelle endringer i kommunens næringsliv, noen bransjer og bedrifter har krympet, men andre har vokst.
Arbeidsplassutviklingen i offentlig sektor har vært svak, og ikke bidratt til vekst. Samlet sett har Suldal hatt lavere vekst i antall arbeidsplasser siden 2000 enn ellers i landet, men hvis vi bare ser på de tre siste årene har arbeidsplassveksten vært god. Hvis vi bare ser på det siste året vi har tall for, 2012, var veksten i næringslivet igjen svak. Vurderingen av arbeidsplassveksten i Suldal blir dermed ganske forskjellig avhengig av hvilken periode vi ser på.
De ulike delene av næringslivet i Suldal har utviklet seg ganske forskjellig. Som nevnt har det vært en sterk vekst i basisnæringene og i det vi kaller regionale næringer, hvor blant annet transportbransjen inngår. I disse næringene har bransjestrukturen i Suldal ikke vært gunstig for vekst. En stor andel av næringslivet i Suldal er i bransjer som har hatt lav vekst eller nedgang, mens det er bare en liten del av næringslivet som er i
vekstbransjer. Likevel har Suldal fått en god vekst i disse næringene, og framstår dermed som en kommune som har vært attraktiv for næringslivet. Besøksnæringene i Suldal har imidlertid hatt en svak utvikling, Noe skyldes at Suldal har hatt svak befolkningsutvikling, men det er også et økende besøksunderskudd i
kommunen. Suldal ser derfor ut til å ha vært lite attraktiv for besøk de siste årene.
Næringslivet i Suldal har god lønnsomhet, men det er en liten andel vekstforetak og få nyetableringer. I NHOs NæringsNM, som rangerer kommunenes næringsliv basert på lønnsomhet, nyetableringer, vekst og næringslivets størrelse, er Suldal rangert godt over middels, selv om kommunen har gjort det bedre i NæringsNM tidligere.
Næringslivet i Suldal er ikke spesielt kompetanseintensivt, andelen av de som arbeider i næringslivet i kommunen med høy utdanning er lavere enn middels av norske kommuner. Det skyldes at mye av
næringslivet er i bransjer med lav kompetanseintensitet. Når vi korrigerer for bransjestrukturen, er andelen med høy utdanning i næringslivet høyere enn bransjestrukturen skulle tilsi.
Den sterke arbeidsplassveksten i Suldal de siste årene har gjort at Suldal igjen har fått vekst i befolkningen.
Det har blitt mer innvandring til kommunen, og nettoflyttingen mot andre norske kommuner har blitt mye bedre. Flyttetallene til Suldal er imidlertid dårligere enn den gode arbeidsplassveksten skulle tilsi i de siste årene. Det kan tyde på at Suldal ikke har vært attraktiv som bosted. Arbeidsplassveksten har i stor grad gitt seg utslag i større innpendling til Suldal, i stedet for større innflytting.
1. Arbeidsplasser
Arbeidsplassutviklingen er en viktig indikator for regional utvikling, og er kanskje den mest sentrale forklaringsfaktoren for flyttemønstrene. Arbeidsplasser finnes i både offentlig og privat sektor, men det er ofte sterkest interesse for arbeidsplassene i privat sektor, som en
forsøker å påvirke gjennom næringsutvikling.
Suldal hadde til sammen 2 141 arbeidsplasseri i slutten av 2012. Antall arbeidsplasser har gått opp med 178 siden 2000. Det var imidlertid en økning i antall arbeidsplasser i 2012, både i privat og offentlig sektor.
Antall arbeidsplasser gikk ned fra 2000 til 2006, både i privat og offentlig sektor, men etter 2006 har det blitt vekst i antall arbeidsplasser igjen, særlig i næringslivet.
Utviklingen i antall arbeidsplasser i Suldal er vist i figur 2, der vi har sammenliknet med utviklingen i fylket og i Norge. 2000-nivået er indeksert til 100.
Her ser vi tydelig den negative utviklingen i antall arbeidsplasser i Suldal fram til 2006. Da falt antall arbeidsplasser med nesten sju prosent i kommunen. Fra 2006 og fram til slutten av 2012 har det blitt ganske bra vekst. I disse seks årene økte antall arbeidsplasser med 17 prosent. I det siste året vi har tall for, 2012, sto antall arbeidsplasser omtrent stille.
Vi kan også se at Rogaland har hatt mye lavere arbeidsplassvekst en landet for øvrig. Rogaland er vekstfylket i Norge, men veksten i fylket har nok sitt sentrum i Stavanger/Sola/Sandnes med sin oljenæring.
Figur 1: Antall arbeidsplasser i Suldal i offentlig og privat sektor fra 2000 til 2012.
1 291 1 289 1 209 1 280 1 356 1 270 1 175 1 206 1 276 1 261 1 430 1 484 1 474
672 656 674 654 659 643 655 718 690 661 670 656 667
0 500 1 000 1 500 2 000 2 500
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Privat sektor Offentlig sektor
131,6
114,4 109,1
90 95 100 105 110 115 120 125 130 135
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Rogaland Norge Suldal
1.1 Oppsummering sektorer
Vi kan oppsummere siste ti års utvikling i antall arbeidsplasser i de ulike sektorene i Suldal med følgende modell:
Fargeskala i forhold til rang:
1 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 300 325 350 375 400 425 428
Arbeidsplass- vekst
-4,5 Stat
-3,4 Fylke
-0,5 Kommune
-1,0 Vekst
-2,4
Andel -1,0 Andel
-0,1 Andel
2,0 Vekst
-0,5 Vekst
-3,0
Privat sektor 0,5 Vekst
1,8
Andel -1,3
Figur 3: Avvik mellom arbeidsplassveksten i Suldal og i Norge de ti siste årene. Alle tallene viser hva avviket utgjør som prosent av samlet sysselsetting i Suldal. Fargene viser hvordan kommunen rangerer blant de 428 kommunene i landet for det spesifikke avviket. Avviket for hver av de fire sektorene er dekomponert i en vekst-effekt og en andelseffekt. Veksteffekten viser hvordan sektoren ville ha bidratt til samlet vekst dersom sektorens andel hadde vært den samme som på landsbasis. Andelseffekten viser hvordan sektoren ville bidratt dersom veksten hadde vært den samme som på landsbasis.
I diagrammet over har vi forsøkt å illustrere hvordan arbeidsplassveksten i Suldal har avveket fra
arbeidsplassveksten i landet i perioden 2003 – 2012. Vi har samtidig målt endringer i arbeidsplassveksten som andel av samlet sysselsetting.
Arbeidsplassveksten i Suldal har samlet sett vært noe svakere enn landet ellers de ti siste årene. Differansen mellom arbeidsplassveksten i Suldal og Norge er på hele 4,5 prosent i Suldals disfavør. Av fargen kan vi se at dette er bedre enn middels av kommunene i landet. Det er fordi veksten har vært ganske konsentrert til de største byene, og flertallet av kommunene har dermed hatt lavere vekst i antall arbeidsplasser enn landet som helhet.
Videre kan vi se at det er offentlig sektor som har bidratt til at arbeidsplassveksten i Suldal har blitt lavere enn for landet som helhet. Både stat-, fylke- og kommunesektoren har gitt lavere vekstimpulserii i Suldal enn i resten av landet. Suldal har små andeler av sysselsettingen i fylke og stat, og går dermed «glipp» av den generelle veksten i disse sektorene, derav de negative andelseffektene. Suldal har en stor andel av sysselsettingen i kommunale arbeidsplasser. Det gir en positiv andelseffekt, men kommunesektoren har ikke hatt like god vekst som kommunesektoren på landsbasis.
Næringslivet i Suldal har skapt større sysselsettingsvekst i Suldal enn i resten av landet. Vekst i antall arbeidsplasser i Suldal har vært bedre enn i resten av landet de siste ti årene. Suldal har imidlertid forholdsvis lite næringsliv, og det gjør at den samlede effekten av veksten på sysselsettingen blir redusert.
1.2 Relativ vekst i næringslivet
Når vi skal sammenlikne veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet mellom kommuner, er det praktisk å bruke relativ vekst, som er differansen mellom den prosentvise veksten i antall arbeidsplasser i kommunen og veksten i antall arbeidsplasser i Norge. Da filtrerer vi bort konjunktursvingningene, og kan se hvordan veksten i den enkelte kommune er i forhold til andre kommuner i landet over tid.
Tabell 1: Relativ vekst, målt som differanse mellom prosentvis vekst i kommunen og veksten på landsbasis, i antall arbeidsplasser i næringslivet, i kommunene i Rogaland fra 2001 til 2012. Nest siste kolonne viser det progressive gjennomsnittet. Siste kolonne viser trenden, dvs. retningen på verdiene i de siste årene. Rangering blant landets 428 kommuner mht. progressivt gjennomsnitt i kolonnen til venstre.
Rang Kommune
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Prog snitt Trend
2 Sola 9,0 2,4 -0,6 1,5 0,5 2,5 2,5 2,4 5,1 4,7 9,5 14,1 6,2 1,3 15 Gjesdal 4,3 -0,1 6,6 -4,2 2,3 -2,3 -5,0 11,8 -3,1 7,5 2,9 5,7 3,0 0,5 18 Klepp -5,2 4,6 1,5 4,3 -0,5 2,4 -0,2 3,4 4,6 0,8 6,0 2,7 2,9 0,2 24 Kvitsøy 7,7 -7,2 -2,0 -4,3 2,2 -5,9 5,6 3,0 9,6 3,3 6,0 -3,7 2,4 0,6 36 Sandnes 0,1 -1,5 7,5 2,0 -1,0 2,6 3,8 5,6 1,5 2,2 5,1 -4,9 1,8 -0,5 43 Strand -4,9 -1,2 2,0 3,7 5,5 2,9 4,0 1,0 4,2 1,6 -1,8 -1,0 1,5 -0,5 48 Stavanger 7,9 -0,6 -3,7 0,2 0,0 7,6 3,1 -1,0 -0,6 1,3 1,1 2,3 1,4 0,2 51 Suldal -1,0 -5,6 7,3 5,2 -7,8 -12,5 -2,4 4,0 1,5 13,1 2,2 -1,8 1,3 0,3 52 Vindafjord -3,1 3,4 5,1 0,6 3,8 -5,0 -9,8 12,9 3,9 1,4 2,4 -1,3 1,3 0,0 53 Tysvær -2,3 1,5 4,0 2,5 -0,6 2,7 -0,4 -3,6 5,3 2,7 5,9 -3,3 1,3 -0,1 99 Haugesund 6,3 3,3 -3,4 1,0 -1,6 4,6 1,9 -0,4 1,3 -1,3 1,1 -0,6 0,4 0,1 118 Randaberg -19,6 -0,4 1,9 1,8 18,4 4,7 3,7 1,9 5,2 -4,8 1,5 -11,0 0,2 -1,4 120 Hå 0,8 7,8 2,1 3,8 1,2 0,2 2,1 -0,5 1,1 -0,2 0,2 -2,2 0,1 -0,4 152 Time 3,1 1,9 8,0 -0,8 3,9 -1,7 0,7 5,0 -3,6 -2,6 -1,1 0,2 -0,2 -0,7 161 Karmøy -1,4 -1,3 2,9 0,9 1,6 -1,5 5,7 -5,9 -2,6 0,2 -0,1 0,5 -0,3 -0,3 163 Finnøy -0,6 1,3 5,9 -7,3 -4,6 6,2 -4,9 6,4 7,4 1,5 -1,8 -8,1 -0,3 -0,3 174 Eigersund 0,0 -2,2 0,9 -1,1 0,7 -3,1 1,4 3,5 -2,1 -1,1 0,1 -1,6 -0,4 -0,1 184 Sokndal -4,1 -3,5 3,9 1,4 -6,0 -2,8 2,1 13,6 -0,5 -8,8 -2,0 -1,0 -0,6 -0,4 197 Rennesøy -1,2 -0,5 -1,8 -2,9 3,4 -15,4 -6,2 -3,4 1,5 4,3 7,1 -3,4 -0,7 0,7 210 Sauda -4,0 -3,0 -2,0 -1,6 -1,7 -3,4 -0,6 -1,4 3,2 0,0 -5,2 1,9 -0,7 0,2 219 Bokn 0,1 -0,7 4,7 -19,3 -0,9 5,5 -7,1 -3,3 -0,5 -6,7 -3,3 11,1 -0,8 0,8 234 Utsira 7,0 -5,1 -27,8 10,2 18,1 -6,6 -3,4 4,8 -3,5 -6,9 14,2 -13,2 -1,0 0,3 312 Bjerkreim -0,6 3,3 4,9 3,3 -3,3 -6,1 -3,3 6,2 0,1 2,7 -3,7 -7,7 -1,7 -0,6 371 Hjelmeland -1,5 0,8 7,0 -2,0 0,7 -6,0 -2,7 -6,8 0,1 11,2 -9,2 -6,9 -2,4 -0,7 378 Forsand 6,9 3,4 2,8 3,9 -3,7 -6,9 -6,4 -0,8 -1,3 2,4 -0,6 -8,4 -2,6 -0,5 379 Lund -0,9 3,4 1,3 -0,4 -2,0 -2,6 7,8 -13,4 5,0 3,3 -5,6 -9,8 -2,6 -0,7
Den første kolonnen viser rangeringen av det progressive gjennomsnittetiii som vises i nest siste kolonne.
Det progressive gjennomsnittet viser gjennomsnittet for de ti siste årene, der de siste årene er vektet tyngre.
Suldal hadde stor nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i 2002, 2005 og 2006. I 2006 var veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Suldal hele 12,5 prosent lavere enn i Norge. I de fire årene fra 2008 til 2011 var veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet mye bedre enn i landet for øvrig. I 2012 kom et lite tilbakeslag, da var utviklingen i næringslivet i Suldal svakere enn i resten av landet.
Samlet sett, når vi tar hensyn til vekst de siste ti årene, og trenden i utviklingen, har Suldal hatt en god
1.3 Bransjer i næringslivet
Industrien er fremdeles den største bransjen i Suldal, med 367 arbeidsplasser på slutten av 2012. Det har vært en vekst fra 331 arbeidsplasser i 2008. Industrien omfatter her også steinindustri og kraft, som Suldal har mye av.
Transportbransjen er nest største bransje, med 285 arbeidsplasser i 2012, og her har det vært en
formidabel vekst fra 2008, da det bare var registrert 92 arbeidsplasser i transportbransjen.
Suldal har også mange arbeidsplasser i landbruk og fiske, men her har det vært nedgang i Suldal, som i resten av landet i denne perioden.
1.3.1 Bransjer og
lokaliseringskvotienter
Vi så antallet sysselsatte i de ulike bransjene i figur 4, men det er også interessant å vurdere om Suldal har høye eller lave andeler i forhold til andre kommuner. I figur 5 ser vi lokaliseringskvotientene (LQ) til de ulike bransjene. Antall sysselsatte i bransjen er delt på totalt antall sysselsatte bosatt i Suldal.
Når tallet er 1, er andelen den samme som Norge. I figuren ser vi også hvordan rangeringen for
lokaliseringskvotienten er blant de 428 kommunene i landet.
Suldal har en LQ for landbruk og fiske på 4,9. Andelen av arbeidsplassene i denne bransjen er dermed neste fem ganger større enn andelen på landsbasis. Likevel er rangeringsnummeret 111. Det betyr at det er 110 kommuner i landet med enda høyere LQ.
Transportnæringen har en LQ på 2,7 og det er mer oppsiktsvekkende. Det er bare åtte kommuner i landet med høyere LQ for transport, de fleste av disse er flyplasskommuner.
Det er også relativt stor andel av arbeidsplasser i industri og bygg og anlegg. I de andre bransjene er andelen i Suldal lavere enn for landet s m helhet.
Figur 4: Antall sysselsatte i ulike bransjer i Suldal i 2008 og 2012.
Figur 5: Lokaliseringskvotient og rangering, lokaliseringskvotient venstre akse, rangering for lokaliseringskvotient på høyre akse.
269 331 159
159 92 53 4
86 39
76
238 367 188
149
285 50
20 51 37
77
0 100 200 300 400
Landbruk og fiske Industri, bergverk, el Bygg og anlegg Handel Transport og lagring Overnatting og servering Informasjon og kommunikasjon Forr tjenesteyting, finans,
eiendom Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting
Personlig tjenesteyting
2012 2008
4,9
1,6 1,3 0,5
2,7
0,8 0,3 0,4 0,4 0,4 111 94
155
348 9
198 140
286 248
341 0 50 100 150 200 250 300 350 400 0
1 2 3 4 5
Landbruk og fiske Industri, bergverk, el Bygg og anlegg Handel Transport og lagring Overnatting og servering Informasjon og kommunikasjon Forr tjenesteyting, finans, eiendom Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Personlig tjenesteyting
LQ Rangering
1.4 Næringstyper i Norge
Noen deler av næringslivet kan vi karakterisere som basisnæringer. Basisnæringer er de delene av næringslivet som genererer inntekter utenfra.
Eksportnæringer er basisnæringer, men vi kan også legge til næringer som selger sine produkter eller tjenester ut av regionen, selv om salget ikke er til andre land. Alle primærnæringene og stort sett all industri kan regnes som basisnæringer. Vi kan også ta med tjenester som konkurrerer i et nasjonalt eller internasjonalt marked, som IT, telekom og
ingeniørtjenester. Basisnæringene sysselsatte 484 666 personer i Norge i slutten av 2012. Utviklingen i basisnæringene påvirkes kraftig av konjunkturer og har gått i bølger. De siste to årene har veksten vært sterk.
Besøksnæringer er de delene av næringslivet hvor kunden må være personlig til stede. Butikkhandel (men ikke internetthandel), servering, overnatting,
opplevelser og personlige tjenester er bransjer som vi regner som besøksnæringer. Årsaken til at vi ønsker å isolere besøksnæringene, er at de vil reflektere om et område er attraktivt å besøke. Områder som trekker til seg besøkende fra andre områder vil normalt få høyere etterspørsel, og dermed også flere arbeidsplasser i besøksnæringene. Det vil være ulike stedskvaliteter som gjør et område attraktivt for besøk og for bedrifter i basisnæringene. Besøksnæringene sysselsatte 376 524 personer i 2012. Besøksnæringene i Norge vokste raskt fra 2000 til 2007, men har stagnert etter det.
Den tredje og største gruppen kaller vi regionale næringer. Denne kategorien inneholder bransjer som bygg og anlegg, engros- og agenturhandel, transport og forretningsmessige tjenester. Dette er store bransjer, som ofte er knyttet til regionen, men som er ganske ujevnt fordelt mellom enkeltkommuner.
Til lokale næringer regnes privat virksomhet innenfor primærhelsetjenester, skoler, avfallshåndtering og barnehager. Dette er tjenester som er knyttet til lokalbefolkningen, og som i mange tilfeller er substitutter til de kommunale tjenestene. De lokale næringene kan vi derfor se i sammenheng med
Stat og fylkessektoren utgjør den siste delen av arbeidslivet, og hadde 320 750 sysselsatte i 2012.
Figur 6: Antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Norge i 2012.
Figur 7: Utviklingen i antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Norge fra 2000 til 2012,
Regionale næringer 843 172 33 %
Basis- næringer
484 666 19 % Besøks-
næringer 376 524 14 % Lokal
106 149 4 % Kommune
457 050 18 %
Fylke og stat 320 750
12 %
116,7
103,5 114,6 120,0 117,4
90 95 100 105 110 115 120 125
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat
1.4.1 Næringstyper i Suldal
Av figur 8 ser vi at de regionale næringene utgjør en tredjedel av arbeidsplassene i Suldal. Det er den samme andelen som de regionale næringene har på landsbasis.
Transportbransjen, som vi så var veldig stor i Suldal, inngår i de regionale næringene.
29 prosent av arbeidsplassene i kommunen er i kommunen. Det er mye høyere andel enn kommunesektoren har på landsbasis.
Basisnæringen utgjør 26 prosent av arbeidsplassene i Suldal. Det er en større andel enn på landbasis, som er 19 prosent.
Besøksnæringene er forholdsvis små i Suldal, og står for 9 prosent av arbeidsplassene, mot 14 prosent på landsbasis.
Det er få arbeidsplasser i stat og fylke, og i de lokale næringene i Suldal.
I figur 9 ser vi den indekserte utviklingen av arbeidsplassene innen de ulike sektorene over tid.
2000-nivået er indeksert til å være lik 100.
Det er de regionale næringene som har hatt virkelig stor vekst i Suldal, antall arbeidsplasser har økt med over 64 prosent i denne næringstypen.
Antall arbeidsplasser i besøksnæringene og i
kommunen har stått omtrent stille i Suldal. I resten av landet har det vært vekst i både besøksnæringer og kommunesektoren.
Antall arbeidsplasser i basisnæringene sank jevnt fram til 2010, men det har blitt litt vekst igjen de to siste årene. Fra 2000 til 2012 har det blitt nesten ni prosent færre arbeidsplasser i basisnæringene.
Antall arbeidsplasser i stat og fylke har hatt sterk nedgang, men det er få arbeidsplasser i stats- og fylkessektoren, slik at dette ikke er så mange arbeidsplasser i absolutte tall.
Figur 8: Antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Suldal i 2012.
Figur 9: Indeksert utvikling i antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Suldal fra 2000 til 2012. 2000- nivået = 100.
Regionale næringer
708 33 %
Basis- næringer
548 26 % Besøks-
næringer 201 9 % Lokal
17 1 %
Kommune 626 29 %
Fylke og stat
41 2 %
164,1
91,1 98,3 102,1
62,1
0 20 40 60 80 100 120 140 160 180
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat
1.4.2 Basisnæringer i Norge
Basisnæringene kan deles opp i tre ganske forskjellige næringer: Industri, teknologiske tjenester og
naturbaserte næringer.
Vareproduserende industri er den klart største næringen, som sysselsatte 264 217 personer på
landsbasis i 2012. Industrisysselsettingen var på nesten 300 000 i 2000. Antallet arbeidsplasser i industrien har vært nedadgående i flere tiår. Denne nedgangen skyldes i stor grad at industrien har hatt muligheter til
rasjonalisering, og dermed har verdiskapingen per sysselsatt kunnet øke ganske mye. Noe av dette skyldes også såkalt strukturrasjonalisering, ved at mange bedrifter i industribransjer med lav verdiskaping per sysselsatt har blitt lagt ned.
Naturbaserte næringer er primærnæringer som landbruk, fiske og gruvedrift. Antallet arbeidsplasser i primærnæringene har falt jevnt de siste årene, og utgjorde 60 126 arbeidsplasser på slutten av 2012.
De teknologiske tjenestene har etter hvert vokst seg store. Det er tjenester som IT, telekom, engineering, teknisk konsulentarbeid og forskning. Dette er bransjer som konkurrerer nasjonalt og internasjonalt. I 2000 var det under 100 000 arbeidsplasser i de teknologiske næringene i Norge, i 2012 hadde antallet økt til 160 323 arbeidsplasser.
Vi kan se den indekserte utviklingen i de tre
basisnæringene i figur 11. De teknologiske næringene har vokst med nesten 70 prosent siden 2000, og veksten ser ikke ut til å avta.
Industrien har hatt en nedgang på 11,5 prosent siden 2000. Nedgangen har ikke vært jevn, men fulgt konjunkturene.
De naturbaserte næringene har hatt en nedgang på 21,5 prosent av arbeidsplassene siden 2000. Nedgangen er jevn og sterk, og viser ingen tegn til å avta.
Figur 10: Antall arbeidsplasser i tre underkategorier av basisnæringer i Norge fra 2000 til 2012.
Figur 11: Indeksert utvikling i underkategoriene av
basisnæringer i Norge fra 2000 til 2012. 2000-nivået = 100.
264 217
60 126 160 323
0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Industri Natur Tekn tjenester
88,5 78,5 169,4
60 80 100 120 140 160 180
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Industri Natur Tekn tjenester
1.4.3 Basisnæringer i Suldal
Naturbaserte næringer er primærnæringer som landbruk, fiske og utvinning av grus og stein. Suldal har en ganske stor steinindustri som har hatt sterk vekst. Det har også vært vekst innen havbruk i kommunen. Dette har veid opp for nedgang i
tradisjonelt landbruk, slik at de naturbaserte næringene i Suldal har fått vekst samlet sett. Veksten i de
naturbaserte næringene i Suldal står i kontrast til nedgang i naturbaserte næringer ellers i landet.
Industrien, som her også omfatter kraftproduksjon, har hatt nedgang i Suldal. En del produksjonsvirksomhet har blitt avviklet i perioden, innenfor sagbruk, næringsmidler og trykkerier.
I de teknologiske tjenestene er det få arbeidsplasser i Suldal.
I figur 13 ser vi den indekserte utviklingen, der 2000- nivået er satt til å være lik 100.
Her ser vi at de naturbaserte næringene har vokst med 18,1 prosent, men en jevn vekst etter 2004.
Industrien har imidlertid hatt en ganske sterk nedgang.
Nesten 40 prosent av industriarbeidsplassene har forsvunnet siden 2000.
Siden antallet arbeidsplasser i de teknologiske tjenestene er lavt, vil en liten endring gi en uforholdsmessig stor prosentvis endring. Antallet arbeidsplasser i de teknologiske tjenestene har mer enn doblet seg siden 2000.
Figur 12: Antall arbeidsplasser i tre underkategorier av basisnæringer i Suldal fra 2000 til 2012.
Figur 13: Indeksert utvikling i underkategoriene av basisnæringer i Suldal fra 2000 til 2012, der 2000-nivået er indeksert til å være 100.
296
179
298 352
8 17
0 50 100 150 200 250 300 350 400
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Industri Natur Tekn tjenester
60,6 118,1
0 20 40 60 80 100 120 140
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Industri Natur
1.4.4 Besøksnæringer i Norge
Besøksnæringene kan vi dele opp i fire ulike næringer.
Den første og desidert største er handel, og da har vi tatt med butikkhandel, og ikke f.eks. internetthandel som ikke er avhengig av personlig tilstedeværelse. Det var 246 808 arbeidsplasser i butikkhandelen i 2012.
Antallet har gått ned siden 2008, da det var over 254 000 arbeidsplasser i handelen. Antallet
arbeidsplasser i handelen har gått spesielt mye tilbake i de største byene, mens distriktene har hatt en vekst.
Overgang fra butikk- til internetthandel kan ha vært en faktor i denne utviklingen, samtidig som det har blitt flere kjøpesentra med kjedebutikker i distriktene. Det har kanskje blitt mindre behov for å «dra til byen» for å handle?
Aktivitetsnæringene består av forskjellige bransjer innen underholdning, kultur, fritidsaktiviteter og sport, og inkluderer også bransjer som frisører og drosjer.
Aktivitetsnæringene har samlet 57 877 arbeidsplasser i 2012.
Serveringsnæringen, dvs. kaféer, restauranter og barer hadde 44 439 arbeidsplasser i 2012, mens
overnattingsnæringene, hoteller, hytteutleie og campingplasser hadde 27 400.
I figur 15 ser vi utviklingen i de ulike næringene på landsbasis siden 2000.
Aktivitetsnæringene har hatt en kraftig vekst, med 35,4 prosent økning i antall arbeidsplasser siden 2000. Det siste året var det imidlertid en noe overraskende nedgang.
Overnattingsnæringene har 5,1 prosent færre
arbeidsplasser i 2012 enn i 2000. Antall overnattinger har økt, så det har nok skjedd en rasjonalisering i overnattingsnæringene på samme måte som i industrien.
Servering og handel har økt omtrent i samme takt som resten av økonomien.
Figur 14: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge fra 2000 til 2012.
Figur 15: Indeksert utvikling i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge fra 2000 til 2012. 2000-nivået = 100.
246 808
57 877 44 439 27 400 0
50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Handel Aktivitet Servering Overnatting
135,4
113,4 112,6
94,9
80 90 100 110 120 130 140
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Aktivitet Handel Servering Overnatting
1.4.5 Besøksnæringer i Suldal
Som på landsbasis er butikkhandelen den mest dominerende av besøksnæringene i Suldal. Handelen sysselsatte 129 personer på slutten av 2012. Det har ikke vært særlig vekst i handelsnæringen i Suldal. Det er riktignok fem arbeidsplasser flere enn i 2000, men færre enn i 2008.
De andre besøksbransjene er små. Det er 37 arbeidsplasser innen overnatting og det er 22 i aktivitetsnæringene, hvor museet også inngår..
I serveringsbransjen er det registrert 13 arbeidsplasser.
I figur 17 ser vi den prosentvise utviklingen, der 2000- nivået er indeksert til å være lik 100.
Ingen av de ulike bransjene i besøksnæringene i Suldal har hatt vekst i antall arbeidsplasser siden 2000.
I prosent siden 2000 har handelen hatt litt vekst, mens aktiviteter og overnatting har hatt nedgang.
Det har vært en kraftig prosentvis vekst i servering, men da med utgangspunkt i fire arbeidsplasser i 2000.
Figur 16: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Suldal fra 2000 til 2012.
Figur 17: Indeksert utvikling i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Suldal fra 2000 til 2012. 2000-nivået = 100.
124
129
31
22
4 13
45 37
0 20 40 60 80 100 120 140 160 180
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Handel Aktivitet Servering Overnatting
104,0
71,0 82,2
60 70 80 90 100 110 120 130 140
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Handel Aktivitet Overnatting
1.4.6 Oppsummering arbeidsplassutvikling
Nå har vi gått gjennom arbeidsplassutviklingen i kommunen, og sett hvordan utviklingen har vært i ulike sektorer, og ulike næringstyper i kommunen. I figuren under har vi satt utviklingen inn i en modell, der vi kan se den relative betydningen av utviklingen i de ulike sektorer og næringstyper, samtidig som fargene angir hvordan kommunen kommer ut i forhold til andre kommuner i landet.
Fargeskala i forhold til rang:
Suldal
1 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 300 325 350 375 400 425 428
Arbeidsplass- vekst
-4,5
Lokale næringer
-1,0
Basis- næringer
0,6
Besøks- næringer
-3,1 Andel
0,1
Andel -1,4
Andel -0,4 Andel
-1,2 Vekst
0,1
Vekst 0,5
Vekst -2,6 Privat sektor
0,5 Vekst
1,8
Andel -1,3
Regionale næringer
4,0
Vekst 5,4 Offentlig sektor
-5,0
Figur 18: Oppsummering av arbeidsplassutviklingen i Suldal, alle tallene viser endring de siste 10 årene, i prosent av samlet sysselsetting i kommunen, og i forhold til landsgjennomsnittet.
Hele tiden måler vi bidraget til sysselsettingen mot tilsvarende bidrag på landsbasis, for å få fram hvordan utviklingen i Suldal har avveket fra utviklingen ellers i landet.
Utviklingen i offentlig sektor har gjort at arbeidsplassveksten i Suldal har blitt lavere enn ellers i landet, mens privat sektor har utviklet seg positivt.
De regionale næringene har bidratt mest positiv. Vi så tidligere at dette i stor grad er knyttet til veksten i antall arbeidsplasser innenfor transport. Basisnæringene har også bidratt til mer vekst i Suldal enn ellers i landet, takket være vekst innenfor steinindustri og havbruk.
Suldal har lite private lokale næringer, og har dermed ikke fått vekstimpulser herfra.
Besøksnæringene har hatt en veldig svak utvikling i Suldal, og utviklet seg mye svakere enn ellers i landet.
I neste kapittel skal vi analysere utviklingen i de ulike næringstypene i mer detalj.
2. Attraktivitet for bedrifter og besøk
Vi har så langt beskrevet næringsutviklingen gjennom å se på utviklingen i de ulike næringstypene. Vi ønsker nå å se om vi kan forklare en del av avvikene mellom veksten i de ulike næringstypene i Suldal og
veksten ellers i landet. Ulike bransjestrukturer forklarer mye av forskjellene mellom regioner når det gjelder vekst i basisnæringer og regionale næringer. Besøksnæringene blir i stor grad påvirket av egen
befolkningsutvikling. Når vi kan korrigere for slike forskjeller, får vi fram bedre mål for bedrifts- og besøksattraktivitet.
I figuren under ser vi hvordan vi tenker oss en modell hvor vi identifiserer de viktigste drivkreftene for næringsutvikling, målt gjennom arbeidsplassveksten i næringslivet.
Arbeids- plasser
Offentlige arbeidsplasser
Private Arbeidsplasser
Bransje- effekt Lokale næringer
Basis-
næringer Regionale
næringer Besøks- næringer
Bedrifts-
attraktivitet Besøks- attraktivitet
Befolknings- effekt Bransje-
effekt
Attraktivitet basis- næringer
Attraktivitet regionale næringer
Figur 19: Modell for bedrifts- og besøksattraktivitet.
Vi har vist utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet i Suldal, hvor vi har delt opp næringslivet i fire næringstyper. Lokale næringer er bedrifter innenfor primærhelsetjenester, barnehager, grunnskole og liknende.
Dette er bedrifter som har befolkningen på stedet som kunder, og som i stor grad substituerer kommunen som tjenesteleverandør. Utviklingen i denne sektoren er derfor i stor grad et utslag av hvordan fordelingen mellom kommune og næringslivet er når det gjelder tjenesteleveranser. F.eks. har noen skoler blitt privatisert etter nedleggelsesvedtak i kommunen, og fortsetter virksomheten i privat regi. Dette er ikke en næringslivsvekst som er spesielt interessant, ettersom antall arbeidsplasser i stor grad er de samme før og etter privatisering. Derfor har vi sett på utviklingen i lokale næringer i sammenheng med kommunal sektor.
De tre næringstypene som gjenstår er dermed basisnæringer, regionale næringer og besøksnæringer.
Utviklingen i besøksnæringene må ses i sammenheng med befolkningsutviklingen på stedet. Et steds innbyggere er i stor grad kunder også i besøksnæringene. Høy besøksattraktivitet vil gi seg utslag i at antall arbeidsplasser i besøksnæringene øker raskere enn befolkningsveksten skulle tilsi. Noen steder med høy befolkningsvekst vil
kunne se en vekst i besøksnæringene, men uten at stedet egentlig trekker til seg flere besøkende.
Besøksattraktivitet blir derfor målt som økning i antall arbeidsplasser i besøksnæringene utover det som befolkningsutviklingen tilsier.
Basisnæringene er de som produserer varer og tjenester for et nasjonalt eller internasjonalt marked, og som skaper ny kjøpekraft til stedet. De fleste av bransjene som inngår her omtales som konkurranseutsatte bransjer.
Utviklingen i slike bransjer må ses på i lys av bransjestrukturen. Noen steder har en høy andel av
basisnæringene i bransjer som er i kraftig vekst på landsbasis, som f.eks. olje- og gassrelatert virksomhet. Da er det «normalt» med vekst i basisnæringene. Andre steder har tyngdepunktet i basisnæringene i bransjer som landbruk og prosessindustri, bransjer som har hatt kraftig nedgang i Norge de siste årene. Da er det en prestasjon å unngå nedgang i antall arbeidsplasser i basisnæringene. Høy bedriftsattraktivitet vil vi anta at gir seg utslag i at veksten i disse næringene er høyere enn bransjestrukturen tilsier.
Det vi kaller regionale næringer, som omfatter bransjer som transport, engroshandel, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting, vil i mange tilfeller utvikle seg i tråd med regionens befolknings- og næringsvekst. Veksten blir da et resultat av vekst i andre næringer og som følge av økt etterspørsel fra en økende befolkning. Men de regionale næringene er svært ujevnt fordelt mellom kommunene. De regionale næringenes utvikling i en enkeltkommune kan derfor være svært interessant, og kan kanskje påvirkes sterkt gjennom å gjøre kommunene mer attraktive for slike næringer. For et større område, som et helt fylke, er kanskje utviklingen i disse næringene mindre interessant, fordi utviklingen ses på som et resultat av vekst andre steder. Vi vil derfor også se på hvordan utviklingen i de regionale næringene har vært, justert for virkninger av bransjestrukturen.
Hensikten med å beregne effekter av bransjestrukturen på basisnæringene og de regionale næringene, samt befolkningsendringseffekten på besøksnæringene, er at vi ønsker å se på næringsutviklingen når vi har korrigert for strukturelle effekter som ikke kan påvirkes regionalt eller lokalt. Hvor god eller dårlig er utviklingen i de ulike delene av næringslivet, når vi har korrigert for disse strukturelle forholdene? Bransjestrukturen i
begynnelsen av en periode er gitt, den er et forhold som ikke kan endres på kort sikt. Det er derfor den relative utviklingen i de bransjene en region faktisk har i forhold til utviklingen i resten av landet som er målet for om næringslivet har lykkes eller ikke, og som derfor blir et mål for stedets bedriftsattraktivitet.
I resten av kapitlet skal vi vise hvordan vi har beregnet næringsattraktiviteten, gjennom å se på utviklingen i basisnæringene, de regionale næringene og besøksnæringene i relasjon til de strukturelle forholdene.
2.1 Bransjestrukturens betydning for basisnæringene
Vi så tidligere at bransjestrukturen har en sterk og klar påvirkning på veksten i antall arbeidsplasser i
næringslivet. Når vi skal analysere den regionale veksten i de ulike næringstypene, er det derfor naturlig å se på bransjestrukturens betydning. Vi så tidligere i dette kapitlet at det var stor forskjell på veksten innad i de ulike næringstypene. Innenfor basisnæringene var det eksempelvis en sterk vekst innen for det vi kalte teknologiske tjenester, mens naturbaserte næringer hadde sterk nedgang.
I tabellen under er de tre næringstypene splittet opp ytterligere, og antall arbeidsplasser er indeksert slik at vi ser veksten fra 2000 til 2012.
Tabell 2: Antall arbeidsplasser i Norge fra 2000 til 2012, indeksert slik at nivået i 2000=100.
Næring
Næringstype-sub 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Industri
Anna industri 100 93,4 88,9 84,0 83,8 83,3 85,5 87,0 83,2 80,6 78,5 78,4 75,8 Næringsmidler 100 98,9 97,2 95,7 92,4 89,5 88,5 88,9 87,9 84,6 84,4 85,7 86,3 Olje og gass utvinning 100 102,2 103,0 103,5 103,6 107,1 117,5 120,8 128,7 131,0 137,8 147,3 157,5 Prosessindustri 100 96,1 95,4 92,9 89,2 86,8 84,5 82,7 82,6 75,8 74,7 73,6 68,0 Verkstedindustri 100 102,4 97,2 90,3 89,3 92,1 99,1 105,6 108,1 100,4 91,1 93,0 96,3
Natur Fiske/havbruk 100 95,8 94,9 91,8 88,4 86,2 86,1 83,2 84,4 84,1 81,8 83,8 80,1 Gruve 100 99,1 96,4 95,9 100,5 102,0 102,8 107,6 109,3 100,2 103,4 109,0 112,8 Landbruk 100 92,3 89,5 93,5 86,1 89,0 91,7 87,2 87,4 85,3 79,0 75,6 74,4
Tekn. tjenester Olje og gass 100 108,0 106,0 101,5 102,8 107,0 121,7 139,3 151,3 158,2 216,9 230,8 264,4 Teknisk/vitenskap 100 101,4 147,1 129,9 132,2 136,6 149,1 154,4 168,5 148,9 149,1 156,6 165,0 Telekom og IKT 100 109,0 99,7 94,7 95,6 101,2 105,7 113,8 120,0 120,7 124,0 126,5 132,1 Tjenester til olje- og gassektoren har økt med hele 164,4 prosent fra 2000 til 2012. Teknologiske og
vitenskapelige tjenester og olje- og gassutvinning har også hatt sterk vekst. Telekommunikasjoner og IKT, samt gruvedrift er andre bransjer i basisnæringene som har hatt vekst.
De andre bransjene har hatt nedgang. Størst nedgang har det vært i prosessindustri, landbruk, anna industri (bl.a. møbel) og fiske/havbruk.
Regionene har svært ulik fordeling av sine basisnæringer, og det forklarer ganske mye av forskjellene i vekst i antall arbeidsplasser i basisnæringene. Det er klart at en region som har hatt mye av sine basisnæringer i landbruk, fiske eller prosessindustri, har hatt vanskeligheter med å oppnå vekst i denne perioden. Regioner med store andeler av basisnæringene innenfor olje- og gass eller teknologiske tjenester, vil på sin side nesten ikke kunne ha unngått vekst.
2.1.1 Basisnæringer i kommunene
Rogaland har mange kommuner som har mye basisnæringer. Sola har høyest konsentrasjon av basisnæringer av alle kommunene i landet.
Suldal er rangert som nummer 72 av 428 kommuner i landet når det gjelder konsentrasjon av basisnæringer.
Det er spesielt mye naturbaserte næringer i Suldal, og disse står for 17,1 prosent av samlet sysselsetting i kommunen. Andelen industri i Suldal er ikke spesielt høy i 2012. Det er også en ganske liten andel av de teknologiske tjenestene.
I tabell 3 er kommunene i Rogaland rangert etter bransjejustert vekst i basisnæringene. Kolonnen
«normalisert» viser den reelle relative veksten, målt som prosent av samlet sysselsetting. Den kan dekomponeres i bransjeeffekten og den
bransjejusterte veksten, som måler vekst utover det man kan forvente av bransjestrukturen.
Her ser vi at mesteparten av den voldsomme veksten i basisnæringene i Sola skyldes at kommunene har mye av basisnæringene konsentrert i bransjer som har hatt sterk vekst i Norge de siste ti årene. Korrigert for bransjestrukturen er det Klepp som har høyest vekst, såkalt bransjejustert vekst.
Suldal har en bransjestruktur so mikke er spesielt gunstig. Dersom Suldal hadde hatt samme vekst som resten av landet i hver av bransjene, ville veksten samlet sett ha blitt 3,0 prosent lavere, målt som andel av samlet sysselsetting, enn ellers i landet.
Likevel har basisnæringene i Suldal gitt sterkere vekstimpulser enn basisnæringene har gjort nasjonalt.
Det betyr at Suldal har hatt en god utvikling i basisnæringene, gitt sin bransjestruktur. Den
bransjejusterte veksten tilsvarer 3,5 prosent av samlet sysselsetting i kommunen.
Dette rangerer Suldal som nummer 85 av de 428 kommunene i landet.
Figur 20: Nivå på og rangering av basisnæringene i kommunene i Rogaland i 2012. Basisnæringenes andel av samlet sysselsetting.
Tabell 3: Kommunene Rogaland, relativ vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst i basisnæringene i perioden 2003 til 2012. Alt er målt som prosentvis andel av samlet
sysselsetting i kommunene. Rangering blant landets 428 kommuner mht. bransjejustert vekst i første kolonne.
R Kommune Normalisert Bransje-effekt Bransje-justert
11 Klepp 7,7 -2,9 10,6
14 Sola 49,2 39,3 9,9
23 Strand 6,4 -0,8 7,3
27 Vindafjord 4,3 -2,7 6,9
38 Stavanger 11,8 6,2 5,7
42 Haugesund 6,7 1,2 5,5
70 Hå 0,8 -3,2 4,0
85 Suldal 0,5 -3,0 3,5
90 Forsand -0,5 -3,9 3,4
95 Bokn -2,8 -6,1 3,3
100 Gjesdal 0,6 -2,5 3,1
102 Hjelmeland -2,1 -5,1 3,0
152 Tysvær 6,6 5,0 1,7
175 Sandnes 4,0 2,9 1,0
205 Lund -6,3 -6,8 0,5
212 Sokndal 2,0 1,8 0,2
244 Sauda -7,1 -6,5 -0,5
280 Karmøy -5,0 -3,6 -1,4
330 Rennesøy -5,0 -2,5 -2,5
334 Eigersund -5,1 -2,5 -2,6
336 Bjerkreim -7,7 -5,1 -2,6
17,1
0 20 40 60 80 100
Rennesøy - 402 Utsira - 397 Randaberg - 327 Gjesdal - 268 Time - 267 Kvitsøy - 255 Karmøy - 247 Strand - 220 Hå - 150 Finnøy - 148 Eigersund - 146 Sandnes - 136 Bjerkreim - 134 Sauda - 116 Bokn - 100 Haugesund - 95 Sokndal - 92 Forsand - 85 Suldal - 72 Klepp - 67 Tysvær - 58 Hjelmeland - 37 Vindafjord - 32 Stavanger - 30 Lund - 19 Sola - 1
natur industri teknologi
2.1.2 Bransjejustert vekst i basisnæringene
I tabellen under ser vi hvordan kommunene i Rogaland kommer ut når det gjelder bransjejustert vekst i basisnæringene. Det er det målet vi bruker for attraktivitet for basisnæringer.
Tabell 4: Bransjejustert vekst i basisnæringene, målt som prosent av samlet sysselsetting. Siste kolonne viser progressivt gjennomsnitt, og første kolonne viser rangeringen blant landets 428 kommuner mht. progressivt gjennomsnitt.
Rang Kommune 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Prog snitt 3 Sola 15,3 2,6 -0,5 1,0 -1,0 -2,4 -0,4 -2,1 1,2 -4,7 6,1 11,6 2,1 27 Vindafjord 1,9 -0,5 0,0 0,9 3,1 -2,9 -1,4 2,5 2,0 1,8 1,5 -0,3 0,8 30 Bokn -0,7 1,0 4,8 -11,4 2,7 1,9 -2,3 1,7 2,4 -2,7 3,6 2,1 0,8 32 Klepp -0,7 2,8 2,9 1,4 -1,2 0,1 1,4 0,5 1,1 1,4 1,9 -0,4 0,8 56 Gjesdal 2,0 -0,7 0,5 -0,3 0,0 -0,3 -0,3 -1,0 1,2 1,1 0,5 2,0 0,6 72 Haugesund 1,6 1,2 -1,0 0,7 -0,2 2,1 -0,5 0,7 1,0 0,2 0,3 0,6 0,5 74 Strand -0,2 -0,5 1,0 0,2 1,4 0,4 1,3 -1,2 1,3 1,9 -0,1 -0,3 0,5 84 Hjelmeland 1,7 1,5 2,3 0,8 0,5 -2,7 0,6 -2,9 0,2 3,0 0,4 1,3 0,4 86 Hå 0,9 1,9 -0,3 1,2 -0,5 0,1 0,5 1,8 0,9 0,8 0,3 -0,8 0,4 87 Suldal -0,7 -0,8 0,7 0,4 -0,6 0,1 -0,3 0,4 0,1 0,3 2,0 0,0 0,4 133 Stavanger 3,8 -1,9 -0,9 -0,1 0,2 4,2 0,4 -1,4 0,1 -0,3 -0,5 0,6 0,2 148 Sauda -1,4 0,4 -1,6 0,3 -0,6 -1,1 0,3 0,8 0,5 -0,5 -0,5 1,3 0,1 218 Forsand 0,4 -2,1 2,6 3,3 1,3 -2,4 -2,1 2,0 -1,2 0,3 0,5 -0,5 0,0 275 Tysvær 0,7 -0,1 1,6 0,3 0,1 -0,1 -0,5 -1,0 0,6 1,1 -1,4 -0,1 -0,1 312 Rennesøy 0,7 0,5 -0,7 -0,4 -0,3 -0,1 -0,9 -0,5 -0,5 -0,4 0,6 0,2 -0,2 335 Karmøy 0,2 0,4 0,2 -0,2 0,0 0,7 1,8 -1,0 -1,3 -0,4 -0,7 -0,1 -0,3 338 Eigersund 1,7 -1,4 -0,1 -1,0 1,2 -0,5 -1,0 -0,1 -1,4 0,5 0,4 -0,7 -0,3 343 Finnøy 1,0 1,0 -0,1 -1,0 -3,5 -0,7 -2,8 1,6 0,4 1,5 0,3 -1,3 -0,3 350 Sandnes 0,0 -0,9 2,1 -0,1 -2,8 -0,5 1,0 2,7 0,0 -1,1 2,6 -4,4 -0,3 359 Lund 4,6 2,0 4,7 -0,2 0,1 -1,8 4,8 -8,0 6,1 1,6 -2,8 -2,3 -0,4 363 Sokndal -0,5 -1,4 2,1 -0,2 -1,2 0,1 -1,2 1,0 -0,8 -0,3 -0,2 -0,9 -0,4 370 Time 0,8 0,7 -0,4 0,7 0,2 -1,3 0,5 1,0 -1,0 -0,7 -0,6 -0,8 -0,4 390 Bjerkreim 2,0 1,2 -0,5 0,9 0,1 0,4 -3,2 -0,1 0,5 3,9 0,5 -5,5 -0,5 397 Kvitsøy 1,6 -0,8 1,6 -2,0 -2,1 -3,1 -0,4 -2,5 4,1 2,0 -2,8 -1,5 -0,6 419 Utsira 3,4 0,8 -16,4 0,0 1,9 -3,4 4,1 -5,1 0,0 -2,6 0,8 -0,8 -1,0 426 Randaberg -2,9 -0,9 0,2 -0,4 7,1 -0,1 0,3 -0,5 -1,0 -6,9 0,5 -7,1 -2,0
I tabellen over ser vi den bransjejusterte veksten i basisnæringene år for år.
Suldal hadde en svak utvikling i sine basisnæringer i 2001, 2002 og i 2005. Fra 2008 og framover har
basisnæringene i Suldal en høyere bransjejustert vekst enn gjennomsnittet i landet inntil i 2012. Det siste året er vekstimpulsene fra den bransjejusterte veksten i basisnæringene lik landsgjennomsnittet.
2.2 Besøksattraktivitet
Figur 21 viser besøksoverskuddet i de ulike underkategoriene av besøksnæringene i alle kommunene i Rogaland i 2012. Kommuner som Haugesund og Sandnes har størst besøksoverskudd, som følge av at de er regionale handelssentra. Det er egentlig ikke noen utpregede turistkommuner i Rogaland.
Suldal har noen flere arbeidsplasser i
overnattingsnæringen enn folketallet tilsier, men har underskudd i de andre besøksnæringene.
Det er imidlertid vanlig å ha besøksunderskudd, fordi de store byene har store besøksoverskudd. Suldal har ikke spesielt stort besøksunderskudd, som vi ser av rangeringsnummeret 202 av 428 kommuner. Det er altså, til tross for besøksunderskuddet, mer
besøksnæringer i forhold til folketallet i Suldal.
Tabell 5 viser vekstimpulser fra besøksnæringene i kommunene i Rogaland de siste ti årene. Disse vekstimpulsene er dekomponert i befolkningseffekt og endring i besøksoverskudd.
Befolkningseffekten er positiv dersom kommunen har hatt større befolkningsvekst enn Norge
I Suldal har befolkningsutviklingen bidratt til at besøksnæringene har fått 1,6 prosent lavere vekst, målt i prosent av samlet sysselsetting i kommunene, enn besøksnæringene i landet som helhet.
Besøksnæringene i Suldal har også hatt en svak utvikling etter at vi har kompensert for svak befolkningsutvikling. Besøksunderskuddet har blitt større, tilsvarende 1,0 prosent av samlet sysselsetting i kommunen.
Suldal har dermed hatt en svak utvikling i sine besøksnæringer, også etter at vi har kompensert for svak befolkningsutvikling i analysen.
Figur 21: Overskudd av de ulike besøksnæringene som prosent av samlet sysselsetting i 2012. Rangering blant landets 428 kommuner ved siden av kommunenavnet.
Tabell 5: Vekstimpuls fra besøksnæringene, dekomponert i befolkningseffekt og besøksoverskudd. Rang for vekst i besøksoverskudd blant de 428 kommunene til venstre.
Rang Kommune
Vekst- impuls
Befolknings- effekt
Besøks- overskudd
54 Utsira 1,0 -1,5 2,5
88 Gjesdal 3,6 1,7 2,0
135 Karmøy 1,7 0,5 1,2
147 Eigersund 0,9 -0,1 1,0
152 Time 2,6 1,7 0,9
158 Randaberg 2,4 1,7 0,8
164 Lund 0,4 -0,3 0,7
165 Sauda -1,1 -1,7 0,7
168 Vindafjord 0,3 -0,3 0,7
182 Sandnes 2,0 1,5 0,5
200 Sokndal -0,6 -1,0 0,4
229 Klepp 3,2 3,2 0,0
236 Stavanger 0,6 0,7 -0,1
239 Tysvær 1,4 1,5 -0,1
240 Bjerkreim 0,8 0,9 -0,1
260 Hjelmeland -0,5 -0,2 -0,2
266 Haugesund -1,0 -0,6 -0,3
275 Sola 1,9 2,3 -0,5
280 Strand 0,4 1,0 -0,5
-12 -8 -4 0 4 8
419 - Bokn 394 - Forsand 385 - Kvitsøy 371 - Finnøy 340 - Sokndal 329 - Lund 300 - Rennesøy 288 - Tysvær 270 - Utsira 267 - Hjelmeland 261 - Bjerkreim 244 - Randaberg 233 - Klepp 220 - Vindafjord 209 - Hå 202 - Suldal 194 - Strand 190 - Karmøy 185 - Sauda 150 - Sola 140 - Gjesdal 111 - Eigersund 81 - Time 73 - Stavanger 46 - Sandnes
12 - Haugesund Handel Overnatting Aktivitet Servering
2.2.1 Vekstimpulser fra endring i besøksoverskudd
Vi så på forrige side at besøksnæringene i Suldal har bidratt litt til sysselsettingsnedgang, som følge av at besøksunderskuddet har økt.
I tabellen under kan vi se hvilke vekstimpulser endringer i besøksoverskuddet har gitt år for år.
Tabell 6: Endringer i besøksoverskudd årlig, som andel av samlet sysselsetting, 2001-2012. Siste kolonne viser progressivt gjennomsnitt. Rangering blant landets 428 kommuner mht. progressivt gjennomsnitt til venstre.
Rang Kommune 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Prog snitt 48 Kvitsøy 0,8 3,8 -3,5 -0,8 0,0 0,0 -0,8 1,8 0,0 -1,6 2,8 0,4 0,3 75 Gjesdal 0,3 -0,3 0,1 -0,5 0,7 -0,2 -1,0 1,8 -0,7 0,5 1,1 -0,2 0,2 111 Eigersund -0,1 -0,3 -0,9 0,6 0,0 -0,8 -0,2 2,1 0,4 -0,6 0,2 0,1 0,2 123 Sauda -0,1 -0,2 -0,7 -0,1 0,6 -0,4 -0,4 0,0 2,3 -0,2 -0,6 0,2 0,1 134 Utsira 2,6 -1,7 -2,6 2,7 10,3 -2,6 -5,0 4,3 -5,6 2,6 -1,7 1,6 0,1 146 Randaberg 0,0 0,4 0,2 -0,5 0,5 0,2 -0,4 -0,2 0,3 -0,1 0,9 -0,2 0,1 155 Karmøy -0,3 0,0 0,6 0,2 -0,2 -0,4 0,3 -0,3 0,3 0,3 0,0 0,1 0,1 203 Stavanger 0,0 -0,5 -0,8 -0,2 0,2 0,1 0,8 0,2 -0,4 0,0 -0,2 0,1 0,0 204 Tysvær -0,2 -0,1 -0,4 0,3 0,0 0,0 -0,8 0,3 0,2 0,3 -0,3 0,3 0,0 213 Sola -0,2 -0,3 0,0 -0,1 0,1 -0,5 -1,4 0,7 0,0 -0,2 0,1 0,6 0,0 216 Vindafjord -0,2 0,3 0,6 0,3 0,0 -0,7 0,4 -0,5 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 230 Klepp -0,3 -0,3 0,3 0,1 0,7 -0,5 -1,3 0,1 0,4 -0,6 0,6 0,2 0,0 243 Time -0,2 -0,2 0,7 -0,7 0,7 0,9 -0,7 0,3 0,8 -0,1 -1,1 0,1 0,0 247 Haugesund -0,3 0,1 -0,7 -0,8 0,4 0,8 1,5 -0,3 -0,7 -0,1 0,0 -0,4 0,0 255 Suldal 0,8 0,6 -0,2 -0,7 -0,4 -0,2 -0,4 1,0 0,1 -0,4 0,2 -0,1 0,0 259 Strand 1,0 -0,1 0,2 -0,1 -0,5 -0,2 -0,8 0,6 0,6 0,0 -0,5 0,1 0,0 275 Lund -0,4 -1,3 0,5 0,0 0,1 0,1 0,9 -0,2 0,2 0,2 0,2 -1,3 -0,1 290 Sandnes -0,5 -0,3 0,4 0,9 0,0 0,1 0,0 -0,4 0,4 -0,1 -0,1 -0,5 -0,1 296 Sokndal -0,3 0,2 0,3 1,2 -0,5 -0,8 0,8 -0,5 0,9 0,0 -0,9 -0,1 -0,1 336 Hå -0,5 0,5 0,6 -0,3 0,1 -0,4 0,0 0,6 -0,6 -0,3 -0,4 0,0 -0,1 367 Finnøy 1,2 -0,8 0,7 -0,8 0,6 -0,1 0,3 -0,7 -0,2 -0,6 -0,1 -0,2 -0,2 373 Hjelmeland -0,3 0,7 0,3 -0,6 0,4 3,1 -1,4 -0,4 0,3 -0,1 -1,4 -0,4 -0,2 375 Bjerkreim -0,8 0,2 0,8 1,2 1,3 -2,7 -1,2 1,6 0,5 -0,6 -0,4 -0,7 -0,2 397 Forsand 0,6 1,0 -0,4 1,8 -3,7 0,4 0,3 0,8 0,0 1,5 -0,7 -2,2 -0,3 399 Rennesøy -1,8 -0,9 -0,2 0,3 0,2 -0,3 -1,0 -0,6 0,1 0,5 0,2 -1,5 -0,3 410 Bokn 0,7 -0,5 -1,6 1,4 -1,1 -1,1 -0,3 -0,5 -0,2 -2,0 0,0 0,9 -0,3
Vekstimpulsene fra endringer i besøksoverskuddet i Suldal har variert noe fra år til år. Besøksnæringene tapte mest i perioden fra 2003 il 2007, da det var en negativ utvikling i besøksbalansen hvert år. I den siste femårsperioden har det gått noe bedre, da har besøksbalansen blitt noe forbedret når vi ser hele perioden under ett. I 2012 var det en marginal nedgang i besøksoverskuddet, eller en marginal forverring av besøksunderskuddet.
Rangeringen til Suldal med hensyn til progressivt gjennomsnitt er 255 av 428 kommuner. Det er bare litt under middels.
Ellers kan en legge merke til at vekstimpulsene fra endringer i besøksoverskudd er langt lavere enn vekstimpulsene fra basisnæringene. Besøksoverskuddene baseres seg på folks inngrodde mønster for reiser og handel, og endres tilsynelatende langsomt. Endringer i basisnæringer skjer raskere og mer dramatisk.
2.2.2 De regionale næringene
Selv om de regionale næringene er jevnere fordelt mellom kommuner enn basisnæringer, er det likevel ganske stor forskjell på andelen som de regionale næringene utgjør av sysselsettingen i kommunene.
Det er typisk at kommuner som har funksjon som regionale sentra har en høy andel av de regionale næringene. I Rogaland har kommuner som Sola, Utsira og Kvitsøy høyest andel av de regionale næringene, noe som er litt utypisk.
Suldal har en stor andel av de regionale næringene. Det kommer spesielt av mange arbeidsplasser i
transportbransjen. Det er også mange arbeidsplasser i bygg og anlegg og i diverse. Diverse inneholder blant annet private foretak innenfor helse og rehabilitering.
Figur 22: Nivå regionale næringer, målt som arbeidsplasser i de regionale næringene som prosent av samlet sysselsetting.
Rangering blant landets 428 kommuner mht. nivå ved siden av kommunenavnet.
9,1 6,7 13,8
0 10 20 30 40 50
Sokndal Rennesøy Forsand Gjesdal Lund Strand Bokn Tysvær Sauda Randaberg Klepp Eigersund Karmøy Hjelmeland Bjerkreim Time Hå Haugesund Sandnes Finnøy Suldal Vindafjord Stavanger Kvitsøy Utsira Sola
37436935334730930730226326223723121017417016615614648433933313029276
Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse
Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport
I tabell 7 ser vi hvordan den normaliserte veksten, det vil si vekst utover landsgjennomsnittet, har utviklet seg i kommunene i Rogaland de siste ti årene. Videre ser vi hvordan den normaliserte veksten kan dekomponeres i bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Dette er den samme metoden vi brukte for basisnæringer.
Bransjeeffekten betyr ikke så mye for de regionale næringene som for basisnæringene. Utviklingen er jevnere mellom de ulike bransjene i de regionale næringene, og arbeidsplassene er også jevnere fordelt mellom kommunene.
Suldal har hatt ganske sterk vekst i sine regionale næringer. Vi så tidligere at dette var spesielt knyttet til vekst innenfor transportbransjen. Bransjestrukturen i de regionale næringene i Suldal har ikke vært spesielt gunstige, veksten kan derfor ikke forklares av at Suldal har hatt mange arbeidsplasser i vekstnæringer. Dermed må den sterke veksten forklares av andre og mer interne forhold.
Tabell 7: Normalisert vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst i de regionale næringene de siste ti årene. Rangering blant landets kommuner mht. bransjejustert vekst i første kolonne.
Rang Kommuner Vekst-
impuls Bransje-
effekt Bransje- justert
1 Sola 24,2 -3,2 27,3
2 Kvitsøy 20,0 1,2 18,8
14 Sandnes 10,7 0,8 9,9
49 Suldal 5,4 -0,3 5,7
50 Klepp 6,2 0,5 5,7
52 Time 6,0 0,4 5,7
56 Gjesdal 6,4 1,1 5,3
68 Randaberg 5,3 1,0 4,3
71 Finnøy 3,4 -0,6 4,1
75 Utsira 1,7 -2,3 3,9
76 Tysvær 4,0 0,1 3,9
92 Sauda 4,5 1,1 3,4
105 Hå 4,7 1,7 3,0
106 Rennesøy 2,7 -0,2 2,9
108 Bjerkreim 3,6 0,8 2,8
116 Strand 2,2 -0,4 2,6
118 Karmøy 2,3 -0,2 2,6
126 Bokn 0,2 -2,0 2,2
175 Lund 1,0 0,0 0,9
213 Vindafjord 0,4 0,3 0,1
214 Eigersund 1,1 1,0 0,1
242 Hjelmeland -0,3 0,2 -0,5
304 Stavanger -1,6 0,2 -1,9
349 Sokndal -2,8 0,4 -3,3
354 Haugesund -3,6 -0,3 -3,4
402 Forsand -5,6 -0,2 -5,4
