Bosted
Bedrift Besøk
Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet
Midt-Telemark
KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 43/2011
TF-notat
Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.
Midt-Telemark.
TF-notat nr: 43/2011
Forfatter(e): Knut Vareide og Hanna Nyborg Storm
Dato: 11.11.2011
Gradering: Åpen
Antall sider: 64
Framsidefoto:
ISBN: 978-82-7401-478-7
ISSN: 1891-053X
Pris: 160,-
Kan lastes ned gratis som pdf fra telemarksforsking.no
Prosjekt: Regionale analyser 2011
Prosjektnr.: 20110140
Prosjektleder: Knut Vareide
Oppdragsgiver(e): VRI/MTNU
Resymé:
Denne rapporten beskriver utviklingen i Midt-Telemark med hensyn til befolk- ning, arbeidsplasser, utdanningsnivå, næringsutvikling, innovasjon og attraktivi- tet.
Telemarksforsking, Boks 4, 3833 Bø i Telemark. Org. nr. 948 639 238 MVA
Telemarksforsking | telemarksforsking.no 2
Forord
Denne rapporten er en videreføring av tidligere næringsanalyser. Analysene bygger på indikatorer og metoder fra tidligere år, som er oppdatert eller
oppgradert. I tillegg introduserer vi enkelte nye tema og indikatorer.
De som har lest tidligere rapporter vil kjenne igjen kapitlene for folketall, arbeidsplasser, NæringsNM og Attraktivitetspyramiden. Attraktivitetspyramiden
er oppgradert i år. Metoden for beregning av bostedsattraktivitet,
Attraktivitetsbarometeret, er endret vesentlig. Attraktivitetsbarometeret tar nå også med innvandring som grunnlag for beregningene.
I denne rapporten har vi også med to nye kapitler. Det ene kapitlet omhandler utdanningsnivå, det andre innovasjon i næringslivet.
Telemarksforsking har utarbeidet 23 regionale analyser på ulike geografiske nivå i 2011. Oppdragsgiverne har møttes ved fire anledninger underveis for å diskutere
innhold, relevans og metoder. Dette har gitt verdifulle innspill til oss som har utarbeidet rapportene.
Bø, 11.11.11
Knut Vareide
Prosjektleder
Innhold
Sammendrag ... 5
1. Befolkning ... 6
2. Arbeidsplasser ... 10
3. Utdanningsnivå ... 16
4. NæringsNM ... 19
5. Innovasjon i næringslivet ... 32
6. Attraktivitetspyramiden ... 44
7. Oppsummerende analyser ... 60
Telemarksforsking | telemarksforsking.no 4
Sammendrag
Befolkningen i Midt-Telemark vokser, men mye langsommere enn i resten av landet. Det er innvandring fra utlandet som skaper befolkningsvekst i regionen. Det er netto utflytting til andre regioner i landet, og fødselsoverskuddet er lavt. Bø har hatt sterk vekst de siste ti årene, mens Sauherad og Nome har hatt nedgang. Sauherad og Nome fikk imidlertid vekst i folketal- let i 2010.
Midt-Telemark har hatt lav vekst i antall arbeidsplasser de siste ti årene, sammenliknet med resten av landet. De siste to årene har antall arbeidsplasser i regionen gått ned. Det er spesielt næringslivet i Nome og Sauherad som har hatt nedgang i antall arbeidsplasser de siste to åre- ne, og det er industrien som har hatt størst nedgang.
Utdanningsnivået i næringslivet i Midt-Telemark er godt over middels av norske regioner. Det skyldes ikke bare høgskolen; næringslivet i regionen har også et forholdsvis høyt utdannings- nivå. Alle de tre kommunene har høyere utdanningsnivå i næringslivet enn middels av norske kommuner. Sauherad og Bø har spesielt høyt nivå i næringslivet.
Bedriftenes utvikling analyseres i NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Midt-Telemark gjør det ganske dårlig i NæringsNM, og ble rangert som nummer 65 av 83 regioner i landet. Det er likevel en framgang fra foregående år, da Midt- Telemark var blant de ti dårligste regionene i landet. Næringslivet i Midt-Telemark har under middels andel lønnsomme foretak, og under middels nyetableringsaktivitet. Andelen vekstfo- retak er imidlertid litt bedre enn middels. Midt-Telemark er en næringsfattig region med for- holdsvis lite næringsliv i forhold til folketallet.
Innovasjon i næringslivet er også målt i denne rapporten, på bakgrunn av tall fra SSBs innova- sjonsundersøkelse. Målingene viser at næringslivet i Midt-Telemark har over middels andel innovative bedrifter. Når vi tar hensyn til bransjestrukturen i regionen, er imidlertid andelen innovative foretak ganske lav.
I det siste kapitlet brukes Attraktivitetspyramiden som modell for å beskrive utviklingen. I At- traktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre dimen- sjoner: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøkende og attraktivitet som bosted. Midt-Telemark har hatt en negativ utvikling i besøksnæringene de siste ti årene.
Fra å ha en forholdsvis høy andel av sysselsettingen i besøksnæringene i 2000, hadde Midt-
Telemark i 2010 et nivå som er langt under middels av norske regioner. Utviklingen i basis-
næringene var som landsgjennomsnittet fram til 2008, men i de siste to årene har også basis-
næringene hatt ganske stor nedgang. Midt-Telemark har tidligere dratt fordel av å være en
attraktiv bostedsregion. Tendensen for bostedsattraktiviteten er imidlertid også negativ, og i
den siste treårsperioden har Midt-Telemark vært under middels attraktiv som bostedsregion
også.
1. Befolkning
Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling. I de fleste kommuner, regioner eller fylker er befolkningsutviklingen den dominerende indikatoren, mens andre måle- parametre er underordnet. Vi starter derfor rapporten med en kort oversikt over de viktigste trek-
kene i befolkningsutviklingen.
Telemarksforsking | telemarksforsking.no 6
1.1 Befolkningsutviklingen på lang sikt
Folketallet i Midt-Telemark har økt siden 60-tallet, bare avbrutt av en nedgangsperiode på 80- og 90- tallet. De siste femten årene har det vært god vekst i folketallet.
I 2010 vokste folketallet med 1,1 prosent. Midt- Telemark fikk da 168 flere innbyggere. Bare ett år i denne perioden har veksten vært høyere, og det var i 1998.
1. januar 2011 var det 16 578 personer bosatt i Midt-Telemark.
Relativ utvikling
Hvis vi måler Midt-Telemarks andel av Norges befolkning og endringer i denne andelen, får vi et helt annet bilde på utviklingen.
Vi kan se at Midt-Telemarks andel av Norges be- folkning har blitt redusert siden 1951. Andelen var ganske stabil på 70- og 80-tallet, men har sunket de siste 20 årene.
Selv om Midt-Telemark hadde rekordhøy vekst i 2010, ble Midt-Telemarks andel av befolkningen allikevel redusert. Veksten i Midt-Telemark har vært lavere enn veksten på landsbasis. Norge har fått en sterk befolkningsvekst de siste årene, som følge av økt innvandring.
-2,0 -1,5 -1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 1,5
13 500 14 000 14 500 15 000 15 500 16 000 16 500 17 000
1951 1955 1959 1963 1967 1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011 Årlig vekst i prosent
Folketall
Endring folketall Folketall
Figur 1: Befolkningsutvikling og årlige endringer i befolkning- en i Midt-Telemark siden 1951.
-0,12 -0,10 -0,08 -0,06 -0,04 -0,02 0,00 0,02 0,04
3 4 5
1951 1955 1959 1963 1967 1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011 Årlig vekst i prosent
Andel av Norge, promille
Endring andel Andel av Norge
Figur 2: Utvikling i Midt-Telemarks andel av Norges befolk- ning og årlige endringer i denne andelen siden 1951.
1.2 Befolkningsutviklingen dekomponert
Befolkningsveksten kan splittes opp i tre kompo- nenter: Fødselsoverskudd, netto innvandring og nettoflytting innenlands.
I Midt-Telemark bidrar fødselsoverskuddet lite til befolkningsendringer. Det har vært fødselsunder- skudd i de fleste av de siste årene, men i to av de tre siste årene har det vært et lite overskudd.
Midt-Telemark har hatt netto utflytting til andre regioner de ti siste årene. Nettoutflyttingen er imid- lertid noe redusert de senere årene.
Det er innvandringen fra utlandet som gjør at fol- ketallet vokser i Midt-Telemark. Innvadringen har ligget på et ganske stabilt nivå. Kombinasjonen av netto innvandring, fødselsoverskudd og lavere net- to utflytting har resultert i den høye befolknings- veksten i 2010.
Relativ utvikling
I figur 4 ser vi hvordan de tre komponentene i be- folkningsendringen i Midt-Telemark avviker fra landsgjennomsnittet.
Telemark har lavest fruktbarhet av alle fylkene. I Midt-Telemark førte fødselsbalansen til en vekst på 0,2 prosent i 2010, mens fødselsbalansen i Norge bidro til 0,4 prosent. Forskjellen er på 0,2 prosent- poeng. Dette er imidlertid lavere differanse enn i tidligere år.
Innvandringen til Midt-Telemark har tidligere vært høyere enn ellers i landet. De siste årene er diffe- ransen redusert, og i 2008 og 2009 var innvand- ringen til Midt-Telemark lavere enn landsgjennom- snittet. Innvandringen til Norge har økt sterkt, samtidig som innvandringen til Midt-Telemark har vært rimelig stabilt.
Nettoflyttingen mellom Midt-Telemark og resten av landet blir den samme som i figur 3, siden den innenlandske nettoflyttingen summeres til null.
Nettoutflytting og en lav fødselsbalanse er årsaken til at Midt-Telemark taper i forhold til resten av landet.
-0,3-0,2 -0,1
-0,3 -0,2-0,10,0
-0,1 -0,2 0,0 -0,10,1 -0,1
0,2
0,0 0,6
-0,7 0,4
-0,2-0,5 -0,9-0,9
-0,4 -0,6-0,4 -0,6-0,3 -0,2 0,4
0,9
1,0 0,5
0,6 0,6 0,7 1,0 0,8 0,7
1,2 0,8
0,7 1,0
-1,5 -1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0
1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring
Figur 3: Befolkningsveksten i Midt-Telemark fordelt på fød- selsoverskudd, netto innvandring og netto innenlands flytting i prosent av folketallet ved begynnelsen av året.
-0,7-0,5 -0,5
-0,7-0,5-0,3 -0,3 -0,4-0,5 -0,4 -0,4-0,3 -0,5
-0,2
0,0 0,6
-0,7 0,4
-0,2 -0,5 -0,9
-0,9
-0,4 -0,6-0,4 -0,6 -0,3 -0,2 0,2
0,6
0,5 0,3
0,5 0,2
0,5 0,7
0,4 0,2 0,4
-0,1-0,1 0,1
-1,5 -1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 1,5
1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring
Figur 4: Avviket mellom Midt-Telemark og Norges fødsels- overskudd, netto innvandring og netto innenlands flytting i prosent av folketallet ved begynnelsen av året.
1.3 Midt-Telemark sammenliknet med andre regioner
Telemarksforsking | telemarksforsking.no 8
Vi kan sammenlikne befolkningsutviklingen i Midt-Telemark med de andre regionene i fylket, vist i figur 5.
Ingen av regionene i Telemark har hatt en befolk- ningsvekst som er i nærheten av veksten på lands- basis. Grenland har hatt høyest befolkningsvekst, med litt over fire prosent siden 2000. Midt- Telemark har hatt litt lavere vekst.
Øst- og Vest-Telemark har hatt nedgang i folketal- let siden 2000. Øst-Telemark har hatt en liten opp- gang de siste to årene, mens Vest-Telemark har fortsatt nedgangen.
1.4 Befolkningsutvikling i kommunene
Bø er den kommunen i Telemark som solekart har hatt den høyeste befolkningsveksten. Veksten i Bø har vært på over 10 prosent samlet for de siste ti årene. Denne veksten er sterkere enn det som er gjennomsnittet på landsbasis. Det er netto inn- vandring på over åtte prosent som har bidratt mest til denne veksten.
Sauherad og Nome har derimot hatt nedgang i fol- ketallet. Befolkningen er redusert med litt over en prosent siden 2000.
For Sauherad er dette imidlertid en forbedring.
Sauherad har i mange år vært den kommunen med høyest nedgang, men opplevde sterk vekst i 2010, da innbyggertallet vokste med hele to prosentpo- eng. For første gang på ti år hadde Sauherad netto innflytting, og det på hele 59 personer. Ingen an- nen kommune i Telemark hadde sterkere vekst det- te året.
Nome hadde høy innvandring i 2010, men også høy utflytting. Dette mønsteret har vi sett tidligere år.
94 96 98 100 102 104 106 108 110
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Norge Grenland Midt- Telemark Øst- Telemark Vest- Telemark
Figur 5: Befolkningsutvikling i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100.
95 100 105 110 115
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Bø Porsgrunn Skien Kragerø Bamble Drangedal Sauherad Nome
Figur 6: Befolkningsutvikling i kommunene i Midt-Telemark og Grenland i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100.
1.5 Noen trender
Figur 7: Befolkningsendringer i fylkene i siste treårsperiode sammenliknet med treårsperioden 1998-2000, målt som prosent av folketallet.
Vi kan sammenlikne befolkningsendringene de siste tre årene med endringene i treårsperioden ti år tidligere. Det er enkelte nye trekk i befolk- ningsutviklingen.
Fødselsoverskudd
Oslo er nå det fylket som har klart høyest fødsels- overskudd. Dette er en ny situasjon. For ti år siden hadde fylker som Finnmark, Akershus, Hordaland og Rogaland høyere fødselsoverskudd enn Oslo.
De siste tre årene har fødselsoverskuddet alene gitt en befolkningsvekst på over én prosent årlig i Oslo. Trenden er at stadig flere barn blir født i de største byene. Hordaland og Sør-Trøndelag har også økt sitt fødselsoverskudd.
Fødselsoverskuddet har økt i Norge som helhet, men mange fylker har hatt nedgang.
Telemark er ett av tre fylker med fødselsunder- skudd. Underskuddet har blitt litt mindre de siste ti årene.
Flyttinger mellom fylkene
Det kan se ut til at flyttingen mellom fylkene har blitt litt mindre de siste ti årene. De fylkene som tapte mest i netto utflytting for ti år siden, Finn- mark og Nordland, har lavere netto utflytting nå.
Samtidig har fylkene med høyeste innflytting for ti år siden, Vestfold, Østfold, Akershus og Buskerud, alle lavere netto innflytting.
Innvandringen
Innvandringen har økt svært raskt. De siste tre årene er det arbeidsinnvandring fra EU-land som har økt mest, mens innvandring av flyktninger har minket.
Oslo har nå klart høyest innvandring. Finnmark hadde høyest innvandring tidligere, og har nå tredje høyest innvandring. Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har også hatt høy innvandring de siste tre årene. Dette er sannsyn- ligvis arbeidsinnvandring som reflekterer vekst i næringslivet. Fylker som Nord-Trøndelag, Tele- mark og Hedmark hadde forholdsvis høy inn- vandring tidligere, men har nå lavest innvandring av alle fylkene.
De regionale konsekvensene er at fødselsbalansen og innvandringen nå er de viktigste drivkreftene bak sentraliseringen. Disse faktorene har tidligere bidratt til å dempe sentraliseringen. Flyttingen, som tidligere var årsaken til sentraliseringen, har nå blitt litt mindre viktig. Det vil gjøre arbeidet med å snu sentraliseringen mer sammensatt. Det er ikke lenger nok å stoppe utflyttingen fra distrik-
tene.
2. Arbeidsplasser
I dette kapitlet skal vi se på utviklingen i arbeidsplassene i Midt-Telemark. Alle data er fra registerbasert sysselsettingsstatistikk fra SSB.
2.1 Arbeidsplassutvikling i Midt- Telemark
Utviklingen i antall arbeidsplasser i Midt-
Telemark siden 2000 er vist i figur 8, og sammen- liknet med utviklingen i Norge og de andre regio- nene i Telemark.
Antall arbeidsplasser i Norge sank fra 2008 til 2009, men i 2010 ble det igjen vekst.
Grenland, Vest-Telemark og Midt-Telemark har alle hatt ganske lik utvikling. Midt-Telemark har hatt litt lavere vekst enn de andre to regionene, med en vekst på 3,1 prosent siden 2000. Grenland og Vest-Telemark har hatt en vekst på over fire prosent. Dette er mye lavere enn veksten på lands- basis, som var over 11 prosent i samme periode.
Øst-Telemark er den regionen i Telemark som har hatt aller dårligst arbeidsplassutvikling. I Øst- Telemark har antall arbeidsplasser sunket med to prosent siden 2000. Øst-Telemark fikk imidlertid en ganske god vekst i 2010.
Grenland fikk en nedgang i antall arbeidsplasser i 2010, mens de andre regionene hadde en økning.
Veksten i Midt-Telemark var imidlertid bare på tre arbeidsplasser.
Arbeidsplassutvikling i andre regioner
I figuren ser vi hvordan veksten i antall arbeids- plasser har vært i Midt-Telemark sammenliknet med de andre regionene i BTV.
Kongsberg/Numedal er regionen som har hatt høyest vekst i arbeidsplasser i BTV, og er nummer åtte av de 83 regionene i landet med hensyn til vekst i samlet antall arbeidsplasser etter 2000.
Midt-Telemark er nummer 64 i landet, det vil si godt under middels. Midt-Telemark har hatt en årlig vekst på 0,3 prosent i perioden 2000-2010.
94 96 98 100 102 104 106 108 110 112
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Norge Grenland Vest- Telemark Midt- Telemark Øst- Telemark
Figur 8: Utviklingen i antall arbeidsplasser i Norge og regio- nene i Telemark i perioden 2000-2010. Indeksert slik at nivå- et i 2000=100.
Vekst i prosent 2010 Årlig vekstrate 2000-2010
-0,2 0,3 0,4 0,4 0,5 0,7
1,0 1,0 1,0
1,3 1,8
1,3 0,0 0,0 -0,7
0,5 0,3 0,9 0,8 -0,3
0,4 1,2
-1 0 1 2
Øst-Telemark Midt-Telemark Vest-Telemark Grenland Hallingdal Ringerike/Hole Midt-Buskerud Tønsbergregionen Sandefjord/Larvik Drammensregionen Kongsberg/Numedal
806457565541322726188
Figur 9: Vekst i antall arbeidsplasser i regionene i BTV i 2010, samt gjennomsnittlig årlig vekstrate i perioden 2000- 2010. Rangering blant landets 83 regioner med hensyn til vekst de ti siste årene er vist til venstre.
Telemarksforsking | telemarksforsking.no 10
Arbeidsplassutvikling i kommunene
Av kommunene i Midt-Telemark er det Bø som har hatt klart høyest vekst i antall arbeidsplasser.
Det har vært god arbeidsplassvekst i Bø de siste årene. Til og med i 2009, da mange kommuner mistet arbeidsplasser, var det høy vekst i Bø. Det har blitt over 13 prosent flere arbeidsplasser i Bø siden 2000.
Sauherad hadde høy vekst i arbeidsplasser i perio- den 2004-2007, men har mistet mange arbeids- plasser siden 2008. Også i 2010 forsvant det mange arbeidsplasser i Sauherad. Siden 2000 har det vært en arbeidsplassvekst på 1,2 prosent i Sauherad.
Nome har hatt nedgang i antall arbeidsplasser si- den 2000. Kommunen har mistet 5,7 prosent av arbeidsplassene siden 2000. I 2010 har det imid- lertid vært en liten vekst i arbeidsplasser i Nome.
Privat og offentlig sektor
De økonomiske konjunkturene kan i stor grad av- leses av veksten i antall arbeidsplasser i privat sek- tor. Fra 2003 til 2008 var det sterk vekst. I 2009 kan vi se effekten av finanskrisen, med en sterk nedgang i antall arbeidsplasser i privat sektor. An- tall offentlige arbeidsplasser økte sterkt i 2009, som følge av at staten økte sine utgifter for å unn- gå sterk vekst i arbeidsledigheten.
I 2010 ble det igjen en liten vekst i næringslivet i Norge, da antall arbeidsplasser økte med 0,3 pro- sentpoeng. Offentlig sektor økte med 1,9.
Midt-Telemark har hatt svakere utvikling i både offentlige og private arbeidsplasser sammenliknet med veksten på landsbasis.
I Midt-Telemark har det vært en ganske sterk nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet siden 2007. Mens det var vekst i resten av landet i 2010, fortsatte nedgangen i Midt-Telemark. Det var litt over en prosent flere private arbeidsplasser i Midt- Telemark i 2010 enn i 2000, mens næringslivet i Norge har vokst med 10,7 prosent.
Midt-Telemark har hatt vekst i offentlig sektor, men mye svakere enn i resten av landet. Antall offentlige arbeidsplasser i har økt med 6,3 prosent i Midt-Telemark, mot 12,6 prosent på landsbasis.
90 95 100 105 110 115
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Bø
Sauherad
Nome
Figur 10: Arbeidsplassutvikling i kommunene i Midt- Telemark i perioden 2000-2010, indeksert slik at nivået i 2000=100.
95 100 105 110 115
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Offentlig Norge
Private Norge
Midt-Telemark offentlig Midt-Telemark privat
Figur 11: Utvikling i antall arbeidsplasser i privat og offentlig sektor i Midt-Telemark og Norge i perioden 2000-2010, in- deksert slik at nivået i 2000=100.
Bransjer
Vekst 2009 Vekst 2010-150 42
-21 -24
-25 30
-200 -150 -100 -50 0 50
Landbruk og fiske Industri, bergverk, el Bygg og anlegg Handel Transport og lagring Overnatting og servering Informasjon og kommunikasjon Forr. tjenesteyting, finans,
eiendom Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting
Personlig tjenesteyting
12345678910
Veksten i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i Midt-Telemark er vist i figur 12.
Det har vært størst vekst i bransjen personlig tje- nesteyting og bygg og anlegg, hvor det har vært en vekst på 44 og 43 arbeidsplasser i 2009 og 2010 til sammen.
Overnatting og servering hadde en vekst på 42 arbeidsplasser i 2009, men mistet 18 arbeidsplas- ser i 2010.
I Midt-Telemark har det vært en stor nedgang i antall arbeidsplasser i industrien. Antall industri- arbeidsplasser sank med 174 i 2009 og 2010.
Innen handel har det forsvunnet 52 arbeidsplasser de to siste årene.
Relativ vekst i bransjer
For å få fram endringene i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i forhold til resten av landet, har vi beregnet differansen mellom endring i antall ar- beidsplasser i de enkelte bransjene i Midt-
Telemark i prosent, og tilsvarende endring i bran- sjene på landsbasis, de siste to årene.
Midt-Telemark har hatt en sterk prosentvis vekst innenfor overnatting. Til tross for nedgang i 2010, har det vært vekst samlet de to siste årene i Midt- Telemark. På landsbasis har det vært nedgang i samme periode.
Det har også vært sterk vekst innenfor bygg og anlegg. Dette er en bransje som har vokst i Midt- Telemark, samtidig som at det har vært nedgang på landsbasis.
Industrien er en bransje som har nedgang i hele landet, men industrien i Midt-Telemark har hatt større nedgang enn landsgjennomsnittet. Også bransjen informasjon og kommunikasjon har hatt større nedgang enn ellers i landet.
Figur 12: Vekst i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i privat sektor i Midt-Telemark i 2009 og 2010.
1,5 -14,2
-3,4 -2,7
14,6 -14,1
-3,0 4,5 4,2
-20 -15 -10 -5 0 5 10 15 2
Landbruk og fiske Industri, bergverk, el Bygg og anlegg Handel Transport og lagring Overnatting og servering Informasjon og kommunikasjon Forr. tjenesteyting, finans,
eiendom Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting
Personlig tjenesteyting
12345678910
Figur 13: Differanse mellom prosentvis vekst i de enkelte bransjene i Midt-Telemark og veksten i bransjene på landsba- sis de siste to årene (2009 og 2010).
0
Telemarksforsking | telemarksforsking.no 12
Pendling i regionene
-25 -20 -15 -10 -5 0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Alle regionene i Telemark har netto utpendling.
Det gjelder de fleste regionene på Østlandet, og er et resultat av at Oslo har en netto innpendling på over 100 000 arbeidstakere.
Grenland Øst-Telemark Midt-Telemark er den regionen som har høyest
netto utpendling av de fire regionene i Telemark.
Nettoutpendlingen har ligget på rundt 20 prosent av sysselsettingen de siste årene.
Vest-Telemark Midt-Telemark Midt-Telemark er blant de regionene med aller
høyest netto utpendling i landet.
Nettopendling i kommunene
Bø har vekslet mellom å ha netto innpendling og netto utpendling. I 2010 var det nesten balanse mellom antall sysselsatte og arbeidsplasser. Netto- utpendlingen tilsvarte under to prosent av syssel- settingen.
Nome og Sauherad har høy netto utpendling. Net- toutpendlingen var på rundt 25,9 prosent av sys- selsettingen i Nome 2010, og på 33,4 prosent i Sauherad.
Figur 14: Nettopendling i prosent av sysselsettingen i regio- nene i Telemark i perioden 2000-2010.
-40 -35 -30 -25 -20 -15 -10 -5 0 5
2000 2002 2004 2006 2008 2010
Bø
Nome
Sauherad
Figur 15: Nettopendling i prosent av sysselsetting i kommu- nene i Midt-Telemark i perioden 2000-2010.
Telemarksforsking | telemarksfors
14 king.no
Arbeidsmarkedsintegrasjon
Arbeidsmarkedsintegrasjon er summen av inn- pendling som andel av arbeidsplasser og utpend- ling som andel av sysselsatte. Arbeidsmarkedsinte- grasjon kan også tolkes som pendlingsmuligheter.
Arbeidsmarkedsintegrasjon er et begrep som Te- lemarksforsking har introdusert, og som har stor strategisk betydning for regional utvikling.
Alle regionene i BTV har økt arbeidsmarkedsinte- grasjonen fra 2000 til 2010, etter hvert som det har blitt stadig mer pendling.
Midt-Telemark har høyest arbeidsmarkedsintegra- sjon av regionene i Telemark, og reflekterer at re- gionen er geografisk liten med muligheter til å pendle sør mot Grenland og østover mot Notod- den og Kongsberg. Bare 15 regioner har høyere arbeidsmarkedsintegrasjon i landet.
Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommu- nene
Sauherad er kommunen med høyest arbeidsmar- kedsintegrasjon av kommunene i Midt-Telemark.
Sauherad er rangert som nummer 51 av de 430 kommunene i landet med hensyn til arbeidsmar- kedsintegrasjon.
Bø har også høy arbeidsmarkedsintegrasjon, og er rangert som nummer 101 i landet.
Nome har godt over middels arbeidsmarkedsinte- grasjon, og er rangert som nummer 146 i landet.
Arbeidsmarkedsintegrasjonen har økt noe i kom- munene i løpet av perioden 2000-2010, som gjen- speiler den generelle tendensen til at pendlingsvil- ligheten øker.
For kommuner med høy arbeidsmarkedsintegra- sjon betyr attraktivitet som bosted forholdsvis mye, mens kommuner med lav arbeidsmarkedsin- tegrasjon er mer avhengige av næringsutviklingen i egen kommune.
18,4 20,6
32,6 33,3
35,2 38,2
40,0 46,1 46,4 49,5
53,2
17,9 19,4
27,8 29,2
33,3 32,0
32,9 43,4 43,4 46,2 43,6
0 10 20 30 40 50 60 Hallingdal
Grenland Vest-Telemark Tønsbergregionen Øst-Telemark Sandefjord/Larvik Kongsberg/Numedal Ringerike/Hole Midt-Telemark Drammensregionen Midt-Buskerud
7162323025212017161411
2000 2010
Figur 16: Arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene i BTV i i 2000 og 2010. Til venstre vises rangering blant landets 83 regioner i 2010.
0 20 40 60 80 100 120
2000 2002 2004 2006 2008 2010
Sauherad Bø Nome
Figur 17: Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Midt- Telemark i perioden 2000-2010.
2.2 Trender: Vekstbidrag fra ulike sektorer
Figur 18: Vekstbidrag i form av endring i antall arbeidsplasser i prosentpoeng av samlet sysselsetting i årene 2009 og 2010. De 83 regionene er rangert i forhold til hverandre i kartene slik at de danner fem grupper.
I kartene over har vi sett på vekstbidrag til sys- selsettingen fra de ulike sektorene statlig sektor, privat sektor og kommunal sektor i 2009 og 2010. Fylkeskommunale arbeidsplasser er ikke med, ettersom disse har bidratt svært lite. I disse to årene har antall arbeidsplasser i privat sektor bidratt med en nedgang på 1,7 prosent av sys- selsettingen i Norge, statlig sektor med en vekst på 0,5 prosent og kommunal sektor med en vekst på 0,8 prosent. I kartene er det de relative forskjellene mellom regionene for hver sektor som er markert.
Det er regioner på Vestlandet og i nord som har hatt best utvikling i privat sektor. Hitra/Frøya og Ryfylke har hatt sterkest vekst i næringslivet de siste to årene. Mange distriktsregioner har hatt en relativt god utvikling i næringslivet etter finanskrisen, blant dem mange fiskeriregioner.
Veksten i kommunesektoren er ganske jevnt spredt mellom landsdelene. Mange distrikts-
regioner fikk sterk vekst. Det er litt pussig at mange regioner med svak befolkningsvekst har høy vekst i kommunale arbeidsplasser, mens noen regioner med høy befolkningsvekst har lav vekst. En skulle kanskje tro at antall arbeids- plasser i kommunesektoren var sterkt knyttet til befolkningsutviklingen.
Vestlandet er tapere når det gjelder statlig sek- tor. Her er det regioner på Østlandet, Trond- heimsregionen og mange regioner i nord som har fått vekstimpulser. Det har blitt 12 672 flere statlige arbeidsplasser de siste to årene. 4078 av disse havnet i Oslo, mens Trondheimsregionen fikk en økning på 1124 arbeidsplasser. Over 40 prosent av de nye statlige arbeidsplassene kom altså i Oslo og Trondheim. Statlig sektor har dermed bidratt til å forsterke sentraliseringen i de siste to årene, med unntak av i de nordligste fylkene, der mange distriktsregioner har fått drahjelp fra veksten i statlig sektor.
3. Utdanningsnivå
Utdanningsnivå i befolkning og arbeidsliv er et tema som opptar mange i forbindelse med regional utvikling. Utdanningsnivået i befolkningen varierer mye mellom ulike steder i Norge. I dette kapitlet skal vi først beskrive disse variasjonene. Deretter skal vi se på utdanningsnivået i arbeidsmarkedet,
spesielt i privat sektor.
En enkel måte å beskrive utdanningsnivået på, er å fordele befolkningen etter tre nivåer av utdanning:
Grunnskole, videregående skole og høgsko- le/universitet. I figur 21 ser vi hvordan befolkning- en i regionene i BTV er fordelt med hensyn til dis- se tre nivåene av formell utdanning. Da har vi for- delt den delen av befolkningen som er sysselsatt etter utdanningsnivået. Av regionene i BTV er det Kongsberg/Numedal som har høyest andel med høgskole/universitetsutdanning.
Midt-Telemark har høyest andel høyere utdanne- de av regionene i Telemark, med 29,3 prosent av den sysselsatte befolkningen som har høyere ut- dannelse. Dette er godt under den nasjonale ande- len på 34,1 prosent, men likevel langt over mid- dels av regionene. Midt-Telemark er på 25. plass av de 83 regionene i Norge når det gjelder andel høyere utdannede.
Det er bare ni regioner i landet som har høyere andel av høgskole/universitetsutdannede enn den nasjonale andelen på 34,1 prosent. De nasjonale tallene blir dratt kraftig oppover et lite antall regi- oner. I Oslo og Akershus Vest har over 53 prosent av den sysselsatte befolkningen høyere utdanning.
Utdanningsnivå i kommunene
Alle kommunene i Midt-Telemark har over mid- dels andel høyere utdannede. Andelen har økt fra 2000, spesielt i Sauherad og Bø.
Bø er den kommunen i Telemark som har den klart høyeste andelen høyere utdannede. 31,2 pro- sent av innbyggerne som er i jobb i Bø har høyere utdanning. Dette er den 52. høyeste andelen i lan- det, men er likevel under landsgjennomsnittet. I Sauherad har 30,7 prosent av de sysselsatte med bosted i kommunen høyere utdanning, og er nummer 62 i landet. I Nome har 25,5 prosent av den sysselsatte befolkning med høyere utdanning.
Figur 19: Andel av sysselsatt befolkning med ulik grad av utdanningsnivå i regionene i BTV i 2010. Rangering blant de 83 regionene i landet til venstre.
Figur 20: Andel av sysselsatt befolkning med høyere utdan- ning i kommunene i Midt-Telemark i perioden 2000-2010.
Rangering blant de 430 kommunene i landet til venstre for kommunenavnet.
Grunnskole Videregående Høgskole/universitet
27,9 24,7 22,5 23,2 23,3 23,3 23,2 21,5 24,2 21,0 19,0
50,9 51,9 52,5 51,2 48,6 48,0 47,9 49,3 45,0 45,3 45,8
21,3 23,4 25,0 25,6 28,1 28,8 29,0 29,3 30,8 33,7 35,2
0 20 40 60 80 100 Midt-Buskerud
Hallingdal Vest-Telemark Øst-Telemark Grenland Sandefjord/Larvik Ringerike/Hole Midt-Telemark Drammensregionen Tønsbergregionen Kongsberg/Numedal
766351473429272514108
31,2 30,7
20 25 30 35
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
52 Bø 62 Sauherad 169 Nome
25,5
Telemarksforsking | telemarksforsking.no 16
3.1 Utdanningsnivå i næringslivet
Utdanningsnivået i næringslivet er av spesiell in- teresse, ettersom utdanningsnivået kan ha betyd- ning for innovasjonsevne og vekstkraft i nærings- livet.
Utdanningsnivået i næringslivet er generelt lavere enn utdanningsnivået i offentlig sektor. I offentlig sektor i Norge hadde 53,4 prosent av de ansatte høyere utdanning i 2010. Det er spesielt i staten at utdanningsnivået er høyt. I privat sektor var ande- len med høyere utdanning 25,5 prosent.
Andel høyere utdannede har økt jevnt, både i pri- vat og offentlig sektor, siden 2000.
I Telemark er andelen med høyere utdanning lave- re enn det nasjonale nivået både i privat og offent- lig sektor. Som vi kan se av figur 21, har dette vært situasjonen de siste ti årene.
Andelen med høyere utdanning i offentlig sektor i Midt-Telemark har ligget litt over fylkesnivået, men en del under det nasjonale nivået. I privat sektor er andelen med høyere utdanning litt under fylkesnivået, men forskjellen er ikke stor.
Kommunene
I figur 22 er andel ansatte med høyere utdanning i næringslivet i kommunene i Midt-Telemark vist.
Andelen høyere utdannede varierer en del mellom kommunene.
Sauherad har den høyeste andelen ansatte med høyere utdanning i næringslivet av kommunene i Midt-Telemark, og er nummer to i Telemark etter Porsgrunn. På landsbasis er Sauherad rangert som nummer 53 når det gjelder andel ansatte i nær- ingslivet med høyre utdanning. I 2010 hadde 19,5 prosent av de som jobbet i næringslivet i Sauherad høyere utdanning.
Bø har også relativt høy andel ansatte med høy utdanning i næringslivet, og er nummer 85 i lan- det. Bø har hatt lavere vekst i andelen med høy utdanning i næringslivet siden 2000 enn de andre kommunene.
Nome har også over middels andel med høyere utdanning i næringslivet, og er rangert som num- mer 171 i landet.
Figur 21: Andel ansatte med høyere utdanning i privat og offentlig sektor i Midt-Telemark, Telemark og Norge i perio- den 2000-2010.
Figur 22: Andel ansatte med høyere utdanning i næringslivet i kommunene i Midt-Telemark i perioden 2000-2010. Range- ringsnummer blant de 430 kommunene i landet til venstre for kommunenavnet.
0 10 20 30 40 50 60
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Norge offentlig
Midt-Telemark offentlig Telemark offentlig Norge privat
Telemark privat
Midt-Telemark privat
19,5
17,8
14,7
10 12 14 16 18 20
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
53 Sauherad 85 Bø 171 Nome
Telemarksforsking | telemarksfors
18 king.no
3.2 Utdanningsnivå og regional ut- vikling
Det er to argumenter for at et høyt utdanningsnivå i næringslivet vil stimulere til regional utvikling gjennom økonomisk vekst. For det første pekes det ofte på at Norge som et høykostland har best vekstbetingelser i kompetanseintensive næringer.
Dermed vil regioner med et høyt utdanningsnivå få bedre vekst enn regioner med et lavt utdan- ningsnivå i næringslivet. Regioner med lavt ut- danningsnivå vil stå overfor en stadig sterkere konkurranse fra utlandet. Et annet argument er at næringsliv med et høyt utdanningsnivå er mer in- novativt og dermed bedre rustet for vekst.
Vi kan se på den direkte sammenhengen mellom utdanningsnivå og vekst i næringsliv i norske regi- oner.
Figur 23: Sammenhengen mellom utdanningsnivå i næringsli- vet i 2000 og vekst i næringslivet fra 2000 til 2010 i de 83 politiske regionene i Norge.
Som vi kan se av figur 23, er det en positiv, men ganske svak sammenheng mellom utdanningsnivå og vekst i næringslivet. En region som Hitra/Frøya var blant regionene med lavest utdanningsnivå, men har likevel hatt sterk vekst, mens Oslo har hatt svært lav vekst, til tross for nest høyest ut- danningsnivå. Høyt utdanningsnivå i en region kan tenkes å gi bedre vekstbetingelser, men sam- menhengene synes ikke å være sterke.
Figur 24: Sammenhengen mellom utdanningsnivå i næringsli- vet i 2010 og regionenes rangering mht. samlet innovasjons- frekvens i de 83 politiske regionene i Norge.
I figur 24 ser vi at utdanningsnivået og næringsli- vets innovasjon har en positiv sammenheng. Den- ne sammenhengen synes å være tydeligere enn for vekst.
Utdanningsnivået har en spesielt sterk sammen- heng med regionenes størrelse. Urbane og folkeri- ke regioner har klart høyest utdanningsnivå i nær- ingslivet. Disse regionene har også best betingelser for både vekst og innovasjon. Dermed er det ikke lett å avdekke hvordan utdanningsnivå, vekst og innovasjon egentlig henger sammen med slike enk- le analyser.
Utdanningsnivået avspeiler de direkte behovene i arbeidsmarkedet. Dermed kan en bare få økt ut- danningsnivå gjennom at næringslivet får flere stil- linger hvor det kreves utdanning, eller reduserer antall stillinger hvor utdanning ikke er påkrevet.
Behovet for utdanning er svært bransjeavhengig.
F. eks. er reiseliv en bransje med lite behov for ut- dannede, mens det er en høy andel utdannede in- nenfor forretningsmessig tjenesteyting.
Dersom en region ønsker å oppnå høyere kompe- tansenivå i næringslivet, kan det oppnås gjennom å vri bransjestrukturen i retning av kompetanse- krevende næringer, eller å stimulere alle bedrifter uansett næring til å heve kompetansekravene.
Oslo Stavanger-
regionen Akershus Vest Kristiansan
dreg Hordaland
Vest
Hitra/
Frøya
y = 0,4644x + 2,7376 R² = 0,0643 -20
-10 0 10 20 30 40 50
0 10 20 30 4
Vekst i næringslivet 2000-2010
Andel med høgskoleutdanning
Oslo
Akershus Vest
y = -1,7475x + 71,597 R² = 0,2079 0
10 20 30 40 50 60 70 80
0 10 20 30 40 50
Rangering samlet nnovasjonsfrekvens
Andel med høgskoleutdanning
60
0
4. NæringsNM
NæringsNM er utviklet for å måle hvordan næringslivet presterer i ulike områder i Norge. For å måle næringsutviklingen i en kommune, ser vi på fire mål: Nyetableringer, lønnsomhet, vekst
og næringslivets størrelse
i.
NæringsNM
Nyetableringer
1. Etableringsfrekvens: Antall nyregistrerte foretak som an- del av eksisterende foretak i begynnelsen av året
2. Bransjejustert etableringsfrekvens: Basert på etablerings- frekvens, justert for effekten av bransjestrukturen 3. Vekst i antall foretak: Etableringsfrekvensen fratrukket
nedlagte foretak
Lønnsomhet
4. Andel foretak med positivt resultat før skatt
5. Bransjejustert lønnsomhet: Andel foretak med positivt re- sultat før skatt, justert for effekten av bransjestrukturen 6. Andel foretak med positiv egenkapital
Vekst
7. Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstig- ningen (KPI)
8. Andel foretak med realvekst justert for effekten av bran- sjestrukturen
9. Andel foretak med vekst i verdiskaping
Næringslivets
størrelse
10. Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolk- ningenNyetableringer i regioner og kommuner blir målt med tre indikatorer. Den første, etablerings- frekvens, måler antall nyregistrerte foretak i for- hold til eksisterende antall foretak i begynnelsen av året. Bransjejustert etableringsfrekvens er etableringsfrekvensen fratrukket virkningen av bransjestrukturen i regioner og kommuner.
Denne indikatoren viser om regionen har få eller mange etableringer når vi tar hensyn til at etab- leringsfrekvensen varierer mye mellom ulike bransjer. Den tredje indikatoren er vekst i antall foretak. Dette vil være etableringsfrekvensen fra- trukket frekvensen av nedlagte foretak.
Lønnsomheten i regionenes næringsliv blir målt med tre indikatorer. Den første er andel foretak med positivt resultat før skatt. I tillegg har vi målt andel lønnsomme foretak justert for bran- sjestrukturen. Den tredje indikatoren er andel foretak med positiv egenkapital.
Vekst i regionene er målt med andel foretak med omsetningsvekst større enn prisstigningen. Også her har vi en andre indikator som justerer for bransjestruktur. Den tredje indikatoren er andel foretak med vekst i verdiskaping.
Indikatoren ”næringslivets størrelse” er antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av be- folkningen.
For hver indikator rangeres regioner og kommu- ner. Rangeringsnumrene legges så sammen in- nenfor hver gruppe.
Til slutt summeres rangeringsnumrene for de fire indeksene nyetablering, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse. Den regionen og kom- munen som har lavest sum, kommer ut som vin- ner av årets NæringsNM.
4.1 Nyetableringer
For å sammenlikne etableringsaktiviteten mellom ulike områder, bruker vi tre ulike indikatorer.
Etableringsfrekvensen er antall nyregistrerte fo- retak i ett år i prosent av eksisterende foretak i begynnelsen av samme år. Bransjejustert etable- ringsfrekvens er et mål for hvor mange nyetable- ringer det er når vi justerer for effekten av bran- sjestrukturen. Den siste indikatoren for etable- ringer er vekst i antall foretak, som er etable- ringsfrekvensen fratrukket andelen som legges ned.
Etableringsfrekvens i Midt-Telemark
I figur 25 ser vi hvordan etableringsfrekvensen i Midt-Telemark og Norge har beveget seg siden 2001, sammenliknet med etableringsfrekvensen for Norge og for medianen av regionene. De store byene drar opp etableringsfrekvensen for Norge mye, slik at de fleste regionene har lavere etableringsfrekvens enn Norge. Da blir det i mange tilfeller bedre å sammenlikne med media- nen av regionene.
Etableringsfrekvensen i Norge sank mye fra 2006 til 2009. I 2010 har etableringsfrekvensen blitt litt høyere, men er fremdeles på et lavt nivå i forhold til tidligere.
Etableringsfrekvensen i Midt-Telemark var høy- ere enn middels av regionene i 2003. Etter det har etableringsfrekvensen i Midt-Telemark vært under middels av regionene.
Etableringsfrekvens i regionene
I figur 26 er etableringsfrekvensen i 2010 for alle regionene på Østlandet vist. Oslo er som vanlig den regionen i landet med høyest etableringsfre- kvens.
Midt-Telemark er nummer 58 av 83 regioner i landet når det gjelder etableringsfrekvens i 2010.
Når det gjelder nyetableringer de siste fem årene, er Midt-Telemark nummer 67.
4 5 6 7 8 9 10
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Median av regionene Midt-Telemark Norge
Figur 25: Etableringsfrekvens i Midt-Telemark, medianen av regionene og Norge i perioden 2001-2010.
3,2 3,3 3,8
4,0 4,1 4,3
4,6 4,7 4,8 4,8 4,9 5,1 5,1 5,1 5,1 5,3
5,4 6,3 6,3 6,6 6,6 6,6 7,1
7,1 7,3 7,4 7,7
7,8 8,0
8,8
0 2 4 6 8
Midt-Gudbrandsdal Fjellregionen Nord-Gudbrandsdal Valdres Midt-Buskerud Vest-Telemark Glåmdal Hallingdal Hadeland Midt-Telemark Kongsberg/Numedal Øst-Telemark Ringerike/Hole Sør Østerdal Gjøvikregionen Lillehammerregionen Indre Østfold Hamarregionen Grenland Sandefjord/Larvik Tønsbergregionen Halden Mosseregionen Nedre Glomma Follo Øvre Romerike Drammensregionen Nedre Romerike Akershus Vest Oslo
81848382647370605367384537575534472918191624101112178971
Figur 26: Etableringsfrekvens i regionene på Østlandet i 2010. Tallene til venstre er rangering for etableringsfre- kvensen blant landets 83 regioner i perioden 2006-2010.
Telemarksforsking | telemarksforsking.no 20
Vekst i antall foretak
I figur 27 ser vi utviklingen i vekst i antall fore- tak. Det er det samme som etableringsfrekven- sen fratrukket nedleggingsraten.
Veksten i antall foretak i Norge var på det høy- este nivået i 2005, og har deretter sunket hvert år. Fra 2001 til 2006 var det høyere vekst i an- tall foretak enn veksten i økonomien skulle tilsi.
Kanskje skyldes noe av veksten f. eks. at mange etablerte foretak for å få registrert domene på Internett?
Det tilsynelatende lave nivået på veksten i antall foretak i de to siste årene er kanskje en normali- sering til et mer naturlig nivå.
Midt-Telemark hadde en høyere vekst enn mid- dels av regionene i 2009, men fikk litt lavere vekst enn middels i 2010. Rangeringen til Midt- Telemark ble nummer 48 i 2010.
Bransjejustert etableringsfrekvens
Det er store variasjoner i etableringsfrekvens mellom ulike bransjer. Områder som har en stor andel av næringslivet i bransjer med høy etable- ringsfrekvens, vil automatisk få en høyere etable- ringsfrekvens enn områder med mange foretak i bransjer med lav etableringsfrekvens.
Vi beregner den bransjejusterte etableringsfre- kvensen som avstanden mellom faktisk og for- ventet etableringsfrekvens, gitt bransjestruktu- ren. Det gir en indikator som ikke favoriserer steder med gunstig næringsstruktur.
Midt-Telemark er nummer 53 når det gjelder bransjejustert etableringsfrekvens i 2010. Etable- ringsfrekvensen i Midt-Telemark var 0,6 prosent lavere enn hva bransjestrukturen tilsa i 2010.
Vi kan for øvrig se at mange av regionene på Østlandet kommer dårlig ut når det gjelder bran- sjejustert etableringsfrekvens.
0 1 2 3 4 5 6 7
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Median av regionene Midt-Telemark Norge
Figur 27: Årlig vekst i antall foretak i Midt-Telemark, me- dianen av regionene og Norge i perioden 2001-2010.
-1,7 -1,5 -1,4 -1,3 -1,2
-1,1 -1,1
-1,1 -1,0
-0,9 -0,8
-0,8 -0,7 -0,6
-0,6 -0,6
-0,6 -0,4 -0,4
-0,4 -0,2 -0,1
0,0 0,0
0,1 0,1
0,5 0,6 0,6
0,9
-6 -5 -4 -3 -2 -1 0 1 2 3 Midt-Gudbrandsdal
Midt-Buskerud Ringerike/Hole Hadeland Fjellregionen Kongsberg/Numedal Valdres Hallingdal Vest-Telemark Lillehammerregionen Nord-Gudbrandsdal Øst-Telemark Gjøvikregionen Midt-Telemark Sør Østerdal Glåmdal Grenland Sandefjord/Larvik Indre Østfold Tønsbergregionen Halden Follo Akershus Vest Hamarregionen Mosseregionen Nedre Glomma Drammensregionen Oslo Nedre Romerike Øvre Romerike
82807875737269686260585655535150494039383327232117169763
Figur 28: Bransjejustert etableringsfrekvens for regionene på Østlandet i 2007, 2008, 2009 og 2010. Tallene til venstre er rangering blant de 83 regionene i landet for 2010.
Etableringsindeksen for regionene
For å oppsummere resultatene har vi laget en etableringsindeks, der vi har satt de tre delindi- katorene sammen til en samlet etableringsindeks.
Vi har summert rangeringsnumrene for å komme fram til de regionene som er best samlet sett når det gjelder etableringsfrekvens, vekst i antall fo- retak og bransjejustert etableringsfrekvens.
Drammensregionen kommer best ut på etable- ringsindeksen av regionene i BTV, og er nummer ni av de 83 regionene i landet i 2010, som er samme plassering som året før. Etter Drammens- regionen kommer regionene langs kysten i rekke- følge: Tønsbergregionen, Sandefjord/Larvik og Grenland.
Midt-Telemark er rangert som nummer 53 av 83 regioner i landet. Midt-Telemark gjør det relativt best når det gjelder vekst i antall foretak, og dår- ligst for etableringsfrekvens.
Regionenes utvikling på etableringsindeksen I figur 30 ser vi utvikling på etableringsindeksenii for regionene i Telemark.
Grenland har alltid vært høyest rangert på etab- leringsindeksen av regionene i Telemark. I 2007 var Grenland nummer 15. Etter det har range- ringen til Grenland falt hvert år til siste års 33.
plass.
Øst- og Midt-Telemark har hatt stor variasjon i plasseringene. Øst-Telemark har gjort det bedre enn Midt-Telemark de siste fem årene. Mens Øst-Telemark over tid har vært litt over middels, har Midt-Telemark vært litt under middels.
Midt-Telemark hadde sin beste plassering med en 29. plass i 2002. Den svakeste plasseringen var nummer 72 i 2008.
Vest-Telemark har hatt svake resultat på etable- ringsindeksen, og har aldri vært i øvre halvdel av regionene. De tre siste årene har Vest-Telemark vært å finne blant de ti dårligste regionene i lan- det.
Frekvens Bransjejustert Vekst
74 71 54
60 51
57 52 22 20 19 7
80 62 72
68 78 53 56 49 40 38 9
72 63 67 55 39 48 37 29 33 27 13
0 50 100 150 200
Midt-Buskerud Vest-Telemark Kongsberg/Numedal Hallingdal Ringerike/Hole Midt-Telemark Øst-Telemark Grenland Sandefjord/Larvik Tønsbergregionen Drammensregionen
797270615853493330239
Figur 29: Etableringsindeksen for regionene i BTV. Range- ringer blant de 83 regionene i landet med hensyn til de tre ulike etableringsindikatorene er vist i figuren og rangering for den samlede etableringsindeksen i 2010 er vist til venst- re.
0 10 20 30 40 50 60 70 80
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Grenland Øst-Telemark Midt-Telemark Vest-Telemark
Figur 30: Regionene i Telemarks utvikling på etableringsin- deksen i perioden 2000-2010.
Telemarksforsking | telemarksforsking.no 22
Etableringsindeksen for kommunene
Porsgrunn er best rangert på etableringsindeksen av kommunene i Telemark. Porsgrunn ble num- mer 103 av 430 kommuner i 2010. Dermed er det ingen kommuner i Telemark som er med blant de 100 beste i landet. Notodden, Skien og Seljord kommer på de neste plassene. Det er bare disse fire kommunene som er rangert bedre enn middels av kommunene.
Nome ble nummer 218 og Bø nummer 219 på etableringsindeksen for 2010. Begge havnet der- med litt under middels av de 430 kommunene.
Sauherad ble nummer 276.
Bø har gjort det best over tid av kommunene i Midt-Telemark, og har gode plasseringer i enkel- te år. Det er typisk at kommuner med høy vekst i folketallet gjør det bra på etableringsindeksen.
Frekvens Bransjejustert Vekst
341 393 356 275
315 351 218
295 241 158
274 261 184
257 242 77 131 66
388 339 359 352 285
407 387 213 131 308
251 233 214
273 271 180
174 195
412 349 260 313 263
82 228 286 335
235 172 199 272
138 118 242 88 90
0 200 400 600 800 1000
Nissedal Hjartdal Kviteseid Tinn Tokke Siljan Kragerø Sauherad Fyresdal Bamble Drangedal Vinje Bø Nome Seljord Skien Notodden Porsgrunn
395386342331302291288276238233231230219218208159116103
Figur 31: Etableringsindeksen for kommunene i Telemark.
Rangering blant de 430 kommunene i landet med hensyn til de tre ulike etableringsindikatorene er vist i figuren og rangering for den samlede etableringsindeksen i 2010 er vist til venstre.
Regionale mønstre
Figur 32: Etableringsaktiviteten i regionene i årene 2008-2010.
De tre ulike indikatorene for etablering viser i stor grad det samme mønsteret, men med noen nyanser.
Etableringsfrekvensen er høyest i regionene som enten har en større by som kjerne, eller som ligger tett opp til en større by. Oslo, Bergen og Trond- heimsregionen har høyest etableringsfrekvens av regionene.
Bransjejustert etableringsfrekvens viser et litt annet mønster. Nå er det Trondheimsregionen, Kristian- sandregionen og Hordaland Vest som er de tre bes- te regionene. Fremdeles er det mange byregioner blant de med høyest frekvens, men nå er det også noen distriktsregioner som blander seg inn i den beste kategorien. Dette er regioner som Hit- ra/Frøya, Ytre Helgeland, HALD og Ryfylke.
Regioner med høyest vekst i antall foretak består også for det meste av byregioner. Nå er det Kristiansandregionen, Akershus Vest og Trond- heimsregionen som er høyest rangert. Ryfylke, Sunnhordland og Lister er litt utypiske regioner som kommer med blant de beste.
Alle de tre etableringsindikatorene har det til felles at de har en sterk positiv sammenheng med regio-
nens befolkningsstørrelse og regionens befolk- ningsvekst. Det er spesielt etableringsfrekvensen som i stor grad blir bestemt av befolkningsstørrelse og vekst. Befolkningstette områder har en bransje- struktur med mye tjenesteytende næringer. Dette er næringer med høy etableringsfrekvens. Dette gjør at byer automatisk får en høyere etableringsfre- kvens enn distriktene.
Når vi bransjejusterer etableringsfrekvensen, blir effekten av bransjestrukturen nøytralisert. Da er ikke befolkningsstørrelsen lenger signifikant. Be- folkningsveksten betyr imidlertid mye for den bransjejusterte etableringsfrekvensen.
For veksten i antall foretak er både befolknings- størrelse og befolkningsvekst signifikante. Befolk- ningsveksten betyr imidlertid mer enn størrelsen.
De stabile mønstrene mellom befolkningsstørrelse, befolkningsvekst og etableringsfrekvens tyder på at høy etableringsaktivitet er et resultat av vekst. Vi får høy etableringsaktivitet i vekstregioner. I mind- re grad ser det ut til at høy etableringsaktivitet skaper vekst. Det er også vanskelig å påvise at ste- der som har satset mye på nyetablering faktisk på- virker etableringsaktiviteten målbart.
Telemarksforsking | telemarksforsking.no 24
4.2 Lønnsomhet
Vi måler lønnsomheten i næringslivet i regionene ved hjelp av tre indikatorer. Den første indikatoren er andel foretak med positivt resultat før skatt.
Andel lønnsomme foretak varierer mellom bran- sjer. Den andre indikatoren er derfor andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for bransje- strukturen i regionene. Den tredje indikatoren er andel foretak med positiv egenkapital. Den endeli- ge lønnsomhetsindeksen er basert på regionenes rangering med hensyn til de tre lønnsomhetsindika- torene.
Andel lønnsomme foretak
Andel lønnsomme foretak i Norge falt sterkt fra 2007 til 2008. Nivået i 2008 ble likt med det forri- ge bunnåret 2001.
Midt-Telemark har vekslet på å ha over og under middels andel lønnsomme foretak. I 2010 havnet Midt-Telemark så vidt under landsgjennomsnittet.
Lønnsomhet i regionene
Midt-Telemark har hatt over middels andel lønn- somme foretak i siste femårsperiode, og er nummer 35 av 83 regioner. I 2010 havnet Midt-Telemark under landsgjennomsnittet, men det gjorde også flertallet av regionene fordi de største regionene dro landsgjennomsnittet opp. Midt-Telemark ble dermed nummer 36 av 83 regioner også i 2010.
Figur 33: Andel foretak med positivt resultat før skatt i Midt- Telemark og Norge i perioden 1998-2010.
55 57 59 61 63 65 67 69 71 73 75
1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Midt-Telemark Norge
Figur 34: Andel foretak med positivt resultat før skatt i regio- nene i BTV i 2010. Rangering blant de 83 regionene i landet for siste fem år er vist helt til venstre.
62,3 63,6
65,6 66,6
67,1 67,2 67,2 67,3 68,5
69,0 69,1
50 55 60 65 70 Vest-Telemark
Hallingdal Grenland Midt-Telemark Sandefjord/Larvik Tønsbergregionen Øst-Telemark Kongsberg/Numedal Ringerike/Hole Drammensregionen Midt-Buskerud
60673736203446337913
