Arbeidsplassvekst Bostedsattraktivitet
Strukturelle forhold
Vekst
Regionale næringer
kanskje
Analyse av næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon
Kvam
KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD
TF-notat nr. 48/2013
Tittel: Analyse av næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon - Kvam Undertittel:
TF-notat nr: 48/2013
Forfatter(e): Knut Vareide og Marit Owren Nygaard
Dato: 10. mars 2014
ISBN: 978-82-7401-669-9
ISSN: 1891-053X
Pris: 140,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Prosjekt: Regionale analyser 2013
Prosjektnr.: 20130140 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): Kvam kommune
Spørsmål om dette notatet kan rettes til:
Telemarksforsking Postboks 4
3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no
Resymé:
Utviklingen i Kvam er analysert med hensyn til næringsutvikling, demografi, innovasjon i næringslivet og attraktivitet og utdanningsnivå.
Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand oecon) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden 1996.
Marit Owren Nygaard er utdannet samfunnsøkonom (M.Sc. Economics) fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås (2012). Hun har jobbet ved Telemarksforsking siden 2013.
Forord
Denne rapporten inngår i en serie med analyserapporter for kommuner, regioner og fylker i Norge som er utført av Telemarksforsking i 2013, og som er utgitt i januar 2014. Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra Oslofjordfondet i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Analysene av innovasjon bygger på et empirisk arbeid som er gjennomført og finansiert i forbindelse med Norges Forskningsråds VRI-program, der Telemarksforsking og AFI har et felles forskningsprosjekt i VRI Telemark. Kapitlet om NæringsNM omhandler resultatene fra det arbeidet vi har gjort årlig for NHOs NæringsNM.
De regionale analysene er svært verdifulle for forskningen i slike prosjekt, i det at vi får anvendt modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis.
Telemarksforsking har laget slike regionale analyser i en årrekke. Tidligere var analysene i stor grad deskriptive, og nøyde seg stort sett med å beskrive en rekke indikatorer for befolknings- og næringsutvikling. Etter hvert har vi lagt mer vekt på å finne sammenhenger, gjennom å koble de ulike trekkene i en region sammen i stadig mer helhetlige modeller. De fleste oppdragsgiverne etterspør slike rapporter fordi de skal brukes i en strategisk sammenheng. Da er det ikke tilstrekkelig kun å beskrive ulike utviklingstrekk hver for seg. For at utviklingen på et sted skal kunne påvirkes gjennom bevisste strategier, er det nødvendig å forstå sammenhengene og avdekke årsaker og drivkrefter til den faktiske utviklingen. Først da blir analysene virkelig nyttige i det strategiske arbeidet. Dynamikken i den regionale utviklingen er imidlertid ganske kompleks, og våre modeller og forståelsen av den er ikke på langt nær ferdig utviklet. Det er dessuten en utfordring å presentere så mange tema og ulike analyser i en rapport av dette formatet som er ment å være kortfattet og enkel.
Bø, 10. mars 2014
Knut Vareide Prosjektleder
Innhold
Sammendrag... 5
1. Arbeidsplasser ... 6
2. Attraktivitet for bedrifter og besøk ... 17
3. Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon ... 29
4. Befolkning ... 31
5. Sammenhengen mellom flytting og arbeidsplassvekst... 34
6. NæringsNM ... 39
7. Utdanning ... 44
Sammendrag
Kvam har hatt nedgang i antall arbeidsplasser, mens resten av landet har hatt kraftig vekst de siste ti årene. Nedgangen har rammet basisnæringene i Kvam, særlig kommunens
industri og landbruk. Hovedårsaken til nedgangen er at Kvam har hatt en uheldig næringsstruktur, med store deler av næringslivet i bransjer med nedgang.
Befolkningsutviklingen har imidlertid vært bedre enn forventet ut fra
arbeidsplassutviklingen, og Kvam synes derfor å være en attraktiv kommune å bo i.
Antall arbeidsplasser i Kvam er lavere i dag enn det var i 2000. I denne perioden har resten av landet hatt sterk vekst i antall arbeidsplasser. Antall arbeidsplasser sank også ganske mye i 2012, og da spesielt i næringslivet. Den svake arbeidsplassutviklingen er først og fremst et resultat av svak utvikling i
næringslivet. Den svake arbeidsplassutviklingen i næringslivet kan for en stor del forklares av at Kvam har en uheldig næringsstruktur, hvor mye av næringslivet har vært i bransjer som har nedgang i Norge, mens det er en liten andel i vekstnæringer. Utviklingen har vært noe forskjellig i ulike deler av næringslivet. Det er først og fremst basisnæringene som har hatt en negativ utvikling, og nedgangen i antall arbeidsplasser i industri og primærnæringer har vært større enn bransjestrukturen skulle tilsi. I andre deler av næringslivet, som i besøksnæringene og de regionale næringene, har utviklingen egentlig vært forholdsvis god,
bransjestruktur og befolkningsveksten tatt i betraktning.
Det er imidlertid også positive trekk i næringslivet i Kvam. Lønnsomheten i næringslivet er blant de beste i landet, og Kvam gjør det ganske bra i NæringsNM, som rangerer kommunenes næringsliv etter
etableringsaktivitet, lønnsomhet, vekst og størrelse. Kvam har også et forholdvis høyt utdanningsnivå i næringslivet, sammenliknet med andre kommuner i landet.
Befolkningsutviklingen blir naturligvis preget av at kommunen har arbeidsplassnedgang. Kvam har netto utflytting til andre regioner. Innvandring fra utlandet har kompensert for dette og gitt vekst i befolkningen de siste årene. Utflyttingen fra Kvam de siste årene er faktisk lavere enn forventet ut fra
arbeidsplassutviklingen. Dette indikerer at Kvam er en attraktiv kommune å bo i. Folk i kommunen har i stor grad valgt å pendle ut av kommunen enn å flytte, som vi ser av at antallet som pendler ut av
kommunen har økt ganske mye.
1. Arbeidsplasser
Arbeidsplassutviklingen er en viktig indikator for regional utvikling, og er kanskje den mest sentrale forklaringsfaktoren for flyttemønstrene. Arbeidsplasser finnes i både offentlig og privat sektor, men det er ofte sterkest interesse for arbeidsplassene i privat sektor, som en
forsøker å påvirke gjennom næringsutvikling.
Kvam hadde til sammen 3 791 arbeidsplasseri i slutten av 2012. Antall arbeidsplasser har gått ned med 185 siden 2000.
Nedgangen har skjedd i privat sektor, som har hatt en reduksjon fra 2 878 til 2 615 arbeidsplasser. Det er en nedgang på 263 arbeidsplasser. I offentlig sektor har antall arbeidsplasser økt med 78 arbeidsplasser fra 2000 til 2012.
Utviklingen i antall arbeidsplasser i Kvam er vist i figur 2, der vi har sammenliknet med utviklingen i fylket og i Norge. 2000-nivået er indeksert til 100.
Vi kan også se at Hordaland har hatt mye høyere arbeidsplassvekst en landet for øvrig.
Kvam har dermed hatt en arbeidsplassutvikling som er langt svakere enn i landet for øvrig, og svært mye svakere enn utviklingen i Hordaland.
Her ser vi at Kvam har tapt nesten fem prosent av arbeidsplassene siden 2000. Antallet arbeidsplasser har gått litt opp og ned uten noen klar trend de siste årene.
Figur 1: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Kvam fra 2000 til 2012.
2 878 2 791 2 694 2 691 2 739 2 657 2 632 2 894 2 905 2 700 2 755 2 722 2 615
1 098 1 115 1 028 1 161 1 155 1 080 1 228 1 117 1 132 1 147 1 133 1 196 1 176
0 500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000 3 500 4 000 4 500
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Privat sektor Offentlig sektor
120,8 114,4
95,3 90
95 100 105 110 115 120 125
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Hordaland Norge Kvam
1.1 Oppsummering sektorer
Vi kan oppsummere siste ti års utvikling i antall arbeidsplasser i de ulike sektorene i Kvam med følgende modell:
Fargeskala i forhold til rang:
1 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 300 325 350 375 400 425 428
Arbeidsplass- vekst -12,8 Stat
-1,8 Andel
-1,3 Vekst
-0,5
Fylke -0,4 Andel
0,0 Vekst
-0,4
Kommune 1,1 Andel
0,6 Vekst
0,5
Privat sektor -11,7 Andel
-0,9 Vekst
-10,8
Figur 3: Avvik mellom arbeidsplassveksten i Kvam og i Norge de ti siste årene. Alle tallene viser hva avviket utgjør som prosent av samlet sysselsetting i Kvam. Fargene viser hvordan kommunen rangerer blant de 428 kommunene i landet for det spesifikke avviket. Avviket for hver av de fire sektorene er dekomponert i en vekst-effekt og en andelseffekt. Veksteffekten viser hvordan sektoren ville ha bidratt til samlet vekst dersom sektorens andel hadde vært den samme som på landsbasis. Andelseffekten viser hvordan sektoren ville bidratt dersom veksten hadde vært den samme som på landsbasis.
I diagrammet over har vi forsøkt å illustrere hvordan arbeidsplassveksten i Kvam har avveket fra
arbeidsplassveksten i landet i den siste tiårsperioden. Vi har målt avviket i arbeidsplassveksten som andel av samlet sysselsetting.
Arbeidsplassveksten i Kvam har vært negativ, mens resten av landet har hatt en sterk vekst i antall
arbeidsplasser de ti siste årene. Differansen mellom arbeidsplassveksten i Kvam og Norge har vært på 12,8 prosentpoeng den siste tiårsperioden. Svak utvikling i næringslivet står for 11,7 av denne differansen.
Kvam har fått negative vekstimpulserii som følge av svak vekst i statlig og fylkeskommunal sektor. I disse sektorer har veksten vært forholdsvis svak, og Kvam har dessuten ganske få statlige arbeidsplasser, noe som gjør at kommunen går glipp av den generelle veksten i denne sektoren. Derfor ser vi at andelseffekten i statlig sektor er negativ.
Kvam har ganske god vekst i antall arbeidsplasser i kommunal sektor. Her er også andelen større enn normalt, slik at vekstimpulsen blir 1,1 prosentpoeng høyere enn tilsvarende vekstimpuls nasjonalt de siste ti årene.
Privat sektor har hatt nedgang, og andelen er litt mindre enn gjennomsnittet for Norge. Det er utviklingen i privat sektor som har klart størst effekt. Av den «manglende» veksten i sysselsettingen på 12,8 prosent, står privat sektor for nesten hele bidraget.
1.2 Relativ vekst i næringslivet
Når vi skal sammenlikne veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet mellom kommuner, er det praktisk å bruke relativ vekst, som er differansen i den prosentvise veksten i antall arbeidsplasser i kommunen og veksten i antall arbeidsplasser i Norge. Da filtrerer vi bort konjunktursvingningene, og kan se hvordan veksten i den enkelte kommune er i forhold til andre kommuner i landet over tid.
Tabell 1: Relativ vekst, målt som differanse mellom prosentvis vekst i kommunen og veksten på landsbasis, i antall arbeidsplasser i næringslivet, i kommunene i Hordaland. Nest siste kolonne viser progressivt gjennomsnitt, og siste kolonne viser trenden, dvs. retningen på verdiene de siste årene. Rangering blant landets kommuner mht. progressivt gjennomsnitt til venstre.
Rang Kommune
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Prog snitt Trend
6 Austevoll 5,3 1,2 -10,8 -2,7 -2,4 6,4 0,7 2,0 10,8 3,4 5,6 6,9 4,3 1,6 7 Fjell 9,3 -0,6 1,0 8,4 7,1 5,2 5,6 0,4 2,6 7,2 1,9 5,0 4,2 -0,1 30 Meland 1,7 5,5 6,7 4,6 4,6 0,5 10,4 -2,4 3,5 -0,5 -0,6 2,1 1,9 -0,6 34 Austrheim -0,7 0,3 3,4 -3,0 -5,0 -3,5 3,1 0,1 8,5 -3,1 2,6 5,9 1,9 0,6 42 Sveio -5,5 -3,8 8,0 0,9 0,6 -0,3 10,4 5,7 5,2 -1,7 -2,9 -1,2 1,5 -0,7 45 Øygarden -6,7 10,6 10,1 -5,6 -6,6 -0,9 -7,4 12,0 7,3 -0,7 -2,0 4,1 1,4 0,3 46 Askøy 4,1 3,1 5,0 2,9 1,6 -2,3 -3,5 7,1 0,6 2,5 -0,3 2,4 1,4 -0,1 57 Fedje -11,4 0,7 -24,4 5,9 -16,5 5,4 -4,1 -8,3 -2,4 -3,5 10,4 12,5 1,1 2,4 71 Bergen 1,5 1,1 0,9 0,6 0,7 2,5 0,4 -0,4 1,0 -0,4 1,0 1,5 0,8 0,0 84 Tysnes -3,2 -4,0 2,8 -1,7 -6,0 -0,1 -4,1 -0,8 1,2 11,9 0,6 -3,4 0,6 0,3 106 Sund -0,4 1,6 6,9 -5,8 -1,2 -11,6 -3,8 -6,4 27,0 -16,6 0,6 6,7 0,3 0,5 113 Os 5,8 0,8 6,4 1,8 3,3 2,9 2,0 -1,7 -1,8 0,9 0,0 -1,2 0,2 -0,7 121 Voss -4,0 5,1 1,2 -1,9 -2,1 -3,1 -2,8 0,2 3,7 0,5 -0,8 1,7 0,1 0,3 130 Lindås 1,3 0,1 0,9 -0,8 0,9 1,2 2,8 8,3 1,0 0,4 -2,7 -5,5 0,0 -0,4 150 Etne 0,6 -5,4 1,8 1,8 -3,1 4,8 -2,5 2,7 2,6 -4,7 10,6 -10,4 -0,2 -0,3 151 Bømlo 1,0 1,6 -1,5 -1,1 -0,1 3,0 1,4 2,3 1,2 -2,4 -1,4 -1,4 -0,2 -0,1 153 Osterøy -2,8 -4,4 3,0 1,3 -2,8 3,5 -1,3 3,2 -5,2 -5,8 3,7 1,6 -0,2 -0,2 169 Eidfjord 10,9 -3,0 -4,2 0,8 -7,9 9,7 3,6 -13,6 2,6 2,1 2,1 -2,5 -0,4 0,2 187 Masfjorden -15,9 -1,9 -4,2 0,5 6,0 -2,4 -6,5 -1,1 -1,3 2,7 -4,2 2,6 -0,6 0,1 202 Fitjar 13,2 -1,7 4,7 2,7 -3,7 -12,4 4,4 -4,2 -0,1 1,4 2,2 -1,4 -0,7 0,0 211 Radøy -1,0 1,1 -0,3 -0,7 0,6 -0,5 7,1 -3,4 -6,3 3,6 -6,6 2,1 -0,7 -0,2 220 Modalen 5,1 1,6 11,6 -6,6 14,6 -10,4 -14,8 -4,5 13,8 1,3 -6,5 0,6 -0,8 -0,5 255 Stord -2,7 3,0 -0,7 1,5 -1,4 5,7 3,0 -5,9 0,8 -6,4 -2,8 0,9 -1,1 -0,4 269 Kvinnherad 1,9 -2,1 0,6 -2,7 -2,9 2,0 -1,1 5,6 0,5 -2,5 -0,9 -6,6 -1,2 -0,3 333 Fusa 5,0 4,1 -1,3 -2,4 -1,1 -0,5 3,8 2,1 -0,6 -9,4 -6,2 0,8 -2,0 -0,3 339 Kvam -3,8 -2,8 1,3 1,1 -4,5 -6,0 4,9 -1,4 -4,4 1,7 -2,8 -5,0 -2,0 -0,3 344 Odda -12,0 -1,5 2,9 -1,3 -2,5 -4,0 -3,7 0,9 -1,3 -2,6 -1,7 -3,2 -2,1 -0,3 392 Samnanger -5,1 1,3 6,5 -3,3 -9,7 2,9 3,6 -11,0 -2,4 -0,3 -5,9 -1,9 -2,8 -0,5 407 Ullensvang -6,1 -1,3 -3,2 -0,8 -5,5 4,3 -0,5 -1,3 3,9 4,1 -4,7 -19,7 -3,5 -0,8 409 Vaksdal -4,3 -3,6 3,9 -5,2 -8,6 -3,5 -10,6 -4,1 -1,0 -4,6 -1,4 -1,5 -3,5 0,1 417 Jondal 0,3 0,7 9,1 -2,8 2,5 -0,5 -20,7 -0,2 -2,8 -5,3 -0,3 -5,0 -3,8 -0,8 421 Granvin -5,5 -8,1 -5,7 1,6 -11,2 -8,7 -0,8 -10,0 0,9 -0,8 -3,9 -5,8 -4,2 0,2 424 Ulvik -3,8 4,0 -1,8 -3,2 -13,1 -8,2 2,6 -16,5 -6,6 1,9 5,7 -10,0 -4,5 0,3
Den første kolonnen viser rangeringen av det progressive gjennomsnittetiii som vises i nest siste kolonne.
Det progressive gjennomsnittet viser gjennomsnittet for de ti siste årene, der de siste årene er vektet tyngre.
Veksten i næringslivet i Kvam var 5 prosentpoeng lavere enn veksten nasjonalt i 2012.
1.3 Bransjer i næringslivet
Industrien har vært en dominerende bransje i Kvam, med 584 arbeidsplasser på slutten av 2012. Det har vært en nedgang fra 694 arbeidsplasser i 2008.
Industrien er fremdeles største bransje i Kvam.
Handel er nest største bransje, og hadde 493
arbeidsplasser i 2012. Også handelen har hatt nedgang i antall arbeidsplasser fra 2008.
Overnatting og servering, informasjon og
kommunikasjon og bygg og anlegg har hatt vekst i antall arbeidsplasser fra 2008 til 2012, de andre bransjene har gått tilbake.
1.3.1 Bransjer og
lokaliseringskvotienter
Vi så antallet sysselsatte i de ulike bransjene i figur 4, men det er også interessant å vurdere om Kvam har høye eller lave andeler i forhold til andre kommuner. I figur 5 ser vi lokaliseringskvotientene (LQ) til de ulike bransjene. Antall sysselsatte i bransjen er delt på totalt antall sysselsatte bosatt i Kvam, og denne andelen er delt på tilsvarende andel på landsbasis. Når tallet er 1, er andelen den samme som andelen i Norge. I figuren ser vi også hvordan rangeringen for
lokaliseringskvotienten er blant de 428 kommunene i landet.
Lokaliseringskvotienten for landbruk og fiske er 3,6.
Det betyr at landbruk og fiske har en andel som er 3,6 ganger større i Kvam enn i Norge. Men vi kan se av rangeringsnummeret at dette ikke er spesielt høyt, det er hele 183 kommuner med høyere andel av
sysselsettingen innen landbruk og fiske.
Industrien utgjør også en relativt stor andel i Kvam, med en lokaliseringskvotient på 1,2.
Transport, overnatting og servering, handel og bygg og anlegg har omtrent gjennomsnittlig andel. De andre bransjene har forholdsvis lave andelen i Kvam, i forhold til landet ellers. Rangeringsnumrene viser at bransjestrukturen i Kvam er ganske normal, Kvam har ikke verken svært høy eller lav rangering på noen av bransjene.
Figur 4: Antall sysselsatte i ulike bransjer i næringslivet i Kvam, 2008 og 2012.
Figur 5: Lokaliseringskvotient og rangering for Kvam i 2012, lokaliseringskvotient venstre akse, rangering for
lokaliseringskvotient på høyre akse.
451
694 228
519 262
116 7
221 79
305
365
584 261
493 225
131 21
156 67
293
0 100 200 300 400 500 600 700 800
Landbruk og fiske Industri, bergverk, el Bygg og anlegg Handel Transport og lagring Overnatting og servering Informasjon og kommunikasjon Forr tjenesteyting, finans,
eiendom Faglig, vit. og tekn.
tjenesteyting Personlig tjenesteyting
2012 2008
3,6
1,2
0,9 0,9 1,0 1,0 0,2 0,5 0,3 0,8 184
187 313
184 182 131
230 178
285 199
0 50 100 150 200 250 300 350 400 0
1 2 3 4
Landbruk og fiske Industri, bergverk, el Bygg og anlegg Handel Transport og lagring Overnatting og servering Informasjon og kommunikasjon Forr tjenesteyting, finans,eiendom Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Personlig tjenesteyting
LQ Rangering
1.4 Næringstyper i Norge
Noen deler av næringslivet kan vi karakterisere som basisnæringer. Basisnæringer er de delene av næringslivet som genererer inntekter utenfra.
Eksportnæringer er basisnæringer, men vi kan også legge til næringer som selger sine produkter eller tjenester ut av regionen, selv om salget ikke er til andre land. Alle primærnæringene og stort sett all industri kan regnes som basisnæringer. Vi kan også ta med tjenester som konkurrerer i et nasjonalt eller internasjonalt marked, som IT, telekom og
ingeniørtjenester. Basisnæringene sysselsatte 484 666 personer i Norge i slutten av 2012. Utviklingen i basisnæringene påvirkes kraftig av konjunkturer og har gått i bølger. De siste to årene har veksten vært sterk.
Besøksnæringer er de delene av næringslivet hvor kunden må være personlig til stede. Butikkhandel (men ikke internetthandel), servering, overnatting,
opplevelser og personlige tjenester er bransjer som vi regner som besøksnæringer. Årsaken til at vi ønsker å isolere besøksnæringene, er at de vil reflektere om et område er attraktivt å besøke. Områder som trekker til seg besøkende fra andre områder vil normalt få høyere etterspørsel, og dermed også flere arbeidsplasser i besøksnæringene. Det vil være ulike stedskvaliteter som gjør et område attraktivt for besøk og for bedrifter i basisnæringene. Besøksnæringene sysselsatte 376 524 personer i 2012. Besøksnæringene i Norge vokste raskt fra 2000 til 2007, men har stagnert etter det.
Den tredje og største gruppen kaller vi regionale næringer. Denne kategorien inneholder bransjer som bygg og anlegg, engros- og agenturhandel, transport og forretningsmessige tjenester. Dette er store bransjer, som ofte er knyttet til regionen, men som er ganske ujevnt fordelt mellom enkeltkommuner.
Til lokale næringer regnes privat virksomhet innenfor primærhelsetjenester, skoler, avfallshåndtering og barnehager. Dette er tjenester som er knyttet til lokalbefolkningen, og som i mange tilfeller er substitutter til de kommunale tjenestene. De lokale næringene kan vi derfor se i sammenheng med
Stat og fylkessektoren utgjør den siste delen av arbeidslivet, og hadde 320 750 sysselsatte i 2012.
Figur 6: Antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Norge i 2012.
Figur 7: Utviklingen i antall arbeidsplasser i de ulike Regionale
næringer 843 172 33 %
Basis- næringer
484 666 19 % Besøks-
næringer 376 524 14 % Lokal
106 149 4 % Kommune
457 050 18 %
Fylke og stat 320 750
12 %
116,7
103,5 114,6 120,0 117,4
90 95 100 105 110 115 120 125
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat
1.4.1 Næringstyper i Kvam
Av figur 8 ser vi at de regionale næringene er store, med 28 prosent av samlet sysselsetting i kommunen.
Det er noe mindre andel enn på landsbasis, der andelen er 33 prosent. Antall arbeidsplasser i kommunal sektor utgjør 27 prosent av sysselsettingen i Kvam. Det er en mye høyere andel enn på landsbasis, der andelen er 18 prosent. Basisnæringene har 22 prosent av
sysselsettingen, det er noe over landsgjennomsnittet.
Besøksnæringene har også tre prosent høyere andel av sysselsettingen i Kvam enn i Norge. Det er forholdvis få arbeidsplasser i fylke og stat, disse to sektorene utgjør bare fire prosent i Kvam, mot 12 prosent på landsbasis.
I figur 9 ser vi den indekserte utviklingen av arbeidsplassene innen de ulike sektorene over tid.
2000-nivået er indeksert til å være lik 100.
Antall arbeidsplasser i basisnæringene har falt med nesten en tredjedel 2000 til 2012.
Det har også vært en sterk nedgang i antall
arbeidsplasser i stat og fylke, men denne nedgangen er ikke så sterk i antall arbeidsplasser, ettersom det var få arbeidsplasser i utgangspunktet.
Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Kvam har økt med 13,5 prosent. Denne veksten skjedde fra 2000 til 2007. Etter det har det vært en nedgang.
De regionale næringene har også hatt en vekst på 13,1 prosent. Også i de regionale næringene har det vært nedgang de siste årene.
Antall arbeidsplasser i kommune og lokale næringer har hatt en vekst på 6,8 prosent i perioden, og hadde et ganske stort fall i 2012.
Fallet i antall arbeidsplasser i basisnæringene er utvilsomt det mest betydningsfulle. Kvam hadde en svært stor andel av sine arbeidsplasser i basisnæringene i 2000, og har faktisk fremdeles en stor andel selv etter den kraftige nedgangen. Det er dermed nedgangen i basisnæringene som har ført til at næringslivet samlet sett har hatt en reduksjon i antall arbeidsplasser siden 2000.
Figur 8: Antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Kvam i 2012.
Figur 9: Utviklingen i antall arbeidsplasser i de ulike næringene i Kvam fra 2000 til 2012, indeksert med utgangspunkt i 2000.
Regionale næringer 1 057 28 %
Basis- næringer
823 22 % Besøks-
næringer 634 17 % Lokal
101 2 %
Kommune 1 021 27 %
Fylke og stat 155 4 %
113,1
67,9 113,5 106,8
77,1
60 70 80 90 100 110 120 130 140
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat
1.4.2 Basisnæringer i Norge
Basisnæringene kan deles opp i tre ganske forskjellige næringer: Industri, teknologiske tjenester og
naturbaserte næringer.
Vareproduserende industri er den klart største næringen, som sysselsatte 264 217 personer på
landsbasis i 2012. Industrisysselsettingen var på nesten 300 000 i 2000. Antallet arbeidsplasser i industrien har vært nedadgående i flere tiår. Denne nedgangen skyldes i stor grad at industrien har hatt muligheter til
rasjonalisering, og dermed har verdiskapingen per sysselsatt kunnet øke ganske mye. Noe av dette skyldes også såkalt strukturrasjonalisering, ved at mange bedrifter i industribransjer med lav verdiskaping per sysselsatt har blitt lagt ned.
Naturbaserte næringer er primærnæringer som landbruk, fiske og gruvedrift. Antallet arbeidsplasser i primærnæringene har falt jevnt de siste årene, og utgjorde 60 126 arbeidsplasser på slutten av 2012.
De teknologiske tjenestene har etter hvert vokst seg store. Det er tjenester som IT, telekom, engineering, teknisk konsulentarbeid og forskning. Dette er bransjer som konkurrerer nasjonalt og internasjonalt. I 2000 var det under 100 000 arbeidsplasser i de teknologiske næringene i Norge, i 2012 hadde antallet økt til 160 323 arbeidsplasser.
Vi kan se den indekserte utviklingen i de tre
basisnæringene i figur 11. De teknologiske næringene har vokst med nesten 70 prosent siden 2000, og veksten ser ikke ut til å avta.
Industrien har hatt en nedgang på 11,5 prosent siden 2000. Nedgangen har ikke vært jevn, men fulgt konjunkturene.
De naturbaserte næringene har hatt en nedgang på 21,5 prosent av arbeidsplassene siden 2000. Nedgangen er jevn og sterk, og viser ingen tegn til å avta.
Figur 10: Antall arbeidsplasser i tre underkategorier av basisnæringer i Norge fra 2000 til 2012.
Figur 11: Indeksert utvikling i underkategoriene av basisnæringene i Norge fra 2000 til 2012. 2000-nivået er indeksert til å være lik 100.
264 217
60 126 160 323
0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Industri Natur Tekn tjenester
88,5 78,5 169,4
60 80 100 120 140 160 180
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Industri Natur Tekn tjenester
1.4.3 Basisnæringer i Kvam
Det var 872 arbeidsplasser i industrien i Kvam i 2000. I 2012 har antallet falt til 569. Det har dermed
forsvunnet over 300 industriarbeidsplasser i dette tidsrommet.
De naturbaserte næringene, som i hovedsak består av landbruk har også hatt et ganske kraftig fall. Det var 325 arbeidsplasser i naturbaserte næringer i Kvam i 2000. I 2012 var antallet redusert til 221. Dermed har det vært en nedgang på over 100 arbeidsplasser i naturbasert virksomhet også.
Det var bare 16 arbeidsplasser i teknologiske tjenester i Kvam i 2000. Antallet økte til over 100 i 2004, men de fleste av disse forsvant fra statistikken i 2005. I 2012 er det 33 arbeidsplasser i de teknologiske tjenestene i Kvam.
I figur 13 ser vi den indekserte utviklingen, der 2000- nivået er satt til å være lik 100.
Vi måtte ta bort de teknologiske tjenestene fordi svingningene var ekstremt store i prosent og ødela figuren.
Antall arbeidsplasser i industrien i har falt med nesten 35 prosent, mens de naturbaserte næringene har falt med nesten 32 prosent. Nedgangen er langt sterkere enn nedgangen som disse næringstypene har hatt på landsbasis. Vi så på forrige side at industrien har hatt en nedgang i Norge på 11,5 prosent i samme tidsrom, mens de naturbaserte næringene hadde en nedgang på 21,5 prosent.
Figur 12: Antall arbeidsplasser i tre underkategorier av basisnæringer i Kvam fra 2000 til 2012.
Figur 13: Indeksert utvikling i underkategoriene av basisnæringer i Kvam fra 2000 til 2012, der 2000-nivået er indeksert til å være 100.
872
569
325
221
16 33
0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1 000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Industri Natur Tekn tjenester
65,3 68,1
0 20 40 60 80 100 120
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Industri Natur
1.4.4 Besøksnæringer i Norge
Besøksnæringene kan vi dele opp i fire ulike næringer.
Den første og desidert største er handel, og da har vi tatt med butikkhandel, og ikke f.eks. internetthandel som ikke er avhengig av personlig tilstedeværelse. Det var 246 808 arbeidsplasser i butikkhandelen i 2012.
Antallet har gått ned siden 2008, da det var over 254 000 arbeidsplasser i handelen. Antallet
arbeidsplasser i handelen har gått spesielt mye tilbake i de største byene, mens distriktene har hatt en vekst.
Overgang fra butikk- til internetthandel kan ha vært en faktor i denne utviklingen, samtidig som det har blitt flere kjøpesentra med kjedebutikker i distriktene. Det har kanskje blitt mindre behov for å «dra til byen» for å handle?
Aktivitetsnæringene består av forskjellige bransjer innen underholdning, kultur, fritidsaktiviteter og sport, og inkluderer også bransjer som frisører og drosjer.
Aktivitetsnæringene har samlet 57 877 arbeidsplasser i 2012.
Serveringsnæringen, dvs. kaféer, restauranter og barer hadde 44 439 arbeidsplasser i 2012, mens
overnattingsnæringene, hoteller, hytteutleie og campingplasser hadde 27 400.
I figur 15 ser vi utviklingen i de ulike næringene på landsbasis siden 2000.
Aktivitetsnæringene har hatt en kraftig vekst, med 35,4 prosents økning i antall arbeidsplasser siden 2000. Det siste året var det imidlertid en noe overraskende nedgang.
Overnattingsnæringene har 5,1 prosent færre
arbeidsplasser i 2012 enn i 2000. Antall overnattinger har økt, så det har nok skjedd en rasjonalisering i overnattingsnæringene på samme måte som i industrien.
Servering og handel har økt omtrent i samme takt som resten av økonomien.
Figur 14: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge fra 2000 til 2012.
Figur 15: Indeksert utvikling i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge fra 2000 til 2012. 2000-nivået = 100.
246 808
57 877 44 439 27 400 0
50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Handel Aktivitet Servering Overnatting
135,4
113,4 112,6
94,9
80 90 100 110 120 130 140
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Aktivitet Handel Servering Overnatting
1.4.5 Besøksnæringer i Kvam
Som på landsbasis er butikkhandelen den mest dominerende av besøksnæringene i Kvam. Handelen sysselsatte 453 personer på slutten av 2012.
De andre besøksbransjene er langt mindre. Det er 91 arbeidsplasser i aktivitetsnæringene, mens det er 60 arbeidsplasser innen overnatting I serveringsbransjen er det 30 arbeidsplasser.
I figur 17 ser vi den prosentvise utviklingen, der 2000- nivået er indeksert til å være lik 100.
Aktivitetsnæringene har hatt kraftig vekst i Kvam, i likhet med i landet ellers. Antall arbeidsplasser har økt med 41,3 prosent, mens økningen på landsbasis var 35,4 prosent. Ettersom det var bare 62 arbeidsplasser i utgangspunktet, er økningen likevel bare på 29 arbeidsplasser.
Antall arbeidsplasser i butikkhandelen har økt med 18,3 prosent. Det er en ganske mye høyere vekst enn handelen har hatt på landsbasis, der veksten var på 13,4 prosent.
Antall arbeidsplasser i overnatting og servering var lite i utgangspunktet, og har også hatt nedgang i prosent.
Figur 16: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Kvam fra 2000 til 2012.
Figur 17: Indeksert utvikling i antall arbeidsplasser i Kvam i besøksnæringene fra 2000 til 2012. 2000-nivået er indeksert til å være lik 100.
383
453
64 91
45 30
66
60 0
100 200 300 400 500 600
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Handel Aktivitet Servering Overnatting
118,3 141,3
66,7 90,9
50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Handel Aktivitet
Servering Overnatting
1.4.6 Oppsummering arbeidsplassutvikling
Nå har vi gått gjennom arbeidsplassutviklingen i kommunen, og sett hvordan utviklingen har vært i ulike sektorer, og ulike næringstyper i kommunen. I figuren under har vi satt utviklingen inn i en modell, der vi kan se den relative betydningen av utviklingen i de ulike sektorer og næringstyper, samtidig som fargene angir hvordan kommunen kommer ut i forhold til andre kommuner i landet.
Fargeskala i forhold til rang:
Kvam
1 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 300 325 350 375 400 425 428
Arbeidsplass- vekst -12,8 Privat sektor
-11,7 Andel
-0,9 Vekst
-10,8
Basis- næringer
-8,4 Andel
0,2 Vekst
-8,6
Regionale næringer
-0,5 Andel
-2,4 Vekst
1,9
Besøks- næringer
-0,6 Andel
-0,1 Vekst
-0,5 Lokale
næringer -2,2 Andel
0,0 Vekst
-2,2
Offentlig sektor-1,1
Figur 18: Oppsummering av arbeidsplassutvikling i Kvam, alle tallene viser endring de siste 10 årene, i prosent av samlet sysselsetting i kommunen, og i forhold til landsgjennomsnittet. Utviklingen i privat sektor er dekomponert i næringstyper.
Utviklingen i næringstypene er dekomponert i en veksteffekt og en andelseffekt.
Hele tiden måler vi bidraget til sysselsettingen mot tilsvarende bidrag på landsbasis, for å få fram hvordan utviklingen i Kvam har avveket fra utviklingen ellers i landet. Offentlig sektor har også vært med å bidra til at arbeidsplassveksten i Kvam har vært lavere enn ellers i landet, men vi ser av fargen at utviklingen i offentlig sektor i Kvam likevel er bedre enn middels av kommunene. Hovedvekten av Kvams relative
arbeidsplassnedgang skyldes svak arbeidsplassvekst i privat sektor. Dersom privat sektor i Kvam hadde hatt bidratt like mye til sysselsettingsvekst som privat sektor har gjort i Norge de ti siste årene, ville det vært 11,7 prosent høyere sysselsetting i Kvam i dag.
Det er den svake utviklingen i basisnæringene som har betydd mest. De lokale næringene har også hatt en svak utvikling, her er det stort sett personlig tjenesteyting som inngår, som private skoler og privat helsetjenester. De regionale næringene og besøksnæringene har heller ikke bidratt til mer sysselsettingsvekst i Kvam enn ellers i landet. De regionale næringene har imidlertid hatt bedre vekst i Kvam enn ellers i landet. Men på grunn av at de i utgangspunktet utgjorde en liten andel, ble det likevel lavere vekstimpulser i Kvam enn for Norge.
2. Attraktivitet for bedrifter og besøk
Vi har så langt beskrevet næringsutviklingen gjennom å se på utviklingen i de ulike næringstypene. Vi ønsker nå å se om vi kan forklare en del av avvikene mellom veksten i de ulike næringstypene i Kvam og
veksten ellers i landet. Ulike bransjestrukturer forklarer mye av forskjellene mellom kommuner når det gjelder vekst i basisnæringer og regionale næringer. Besøksnæringene blir i stor grad påvirket av egen
befolkningsutvikling. Når vi kan korrigere for slike forskjeller, får vi fram mål for bedrifts- og besøksattraktivitet.
I figuren under ser vi hvordan vi tenker oss en modell hvor vi identifiserer de viktigste drivkreftene for næringsutvikling, målt gjennom arbeidsplassveksten i næringslivet.
Arbeids- plasser
Offentlige arbeidsplasser
Private Arbeidsplasser
Bransje- effekt Lokale næringer
Basis-
næringer Regionale
næringer Besøks- næringer
Bedrifts-
attraktivitet Besøks- attraktivitet
Befolknings- effekt Bransje-
effekt
Attraktivitet basis- næringer
Attraktivitet regionale næringer
Figur 19: Modell for bedrifts- og besøksattraktivitet.
Vi har vist utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet i Kvam, hvor vi har delt opp næringslivet i fire næringstyper. Lokale næringer er bedrifter innenfor primærhelsetjenester, barnehager, grunnskole og liknende.
Dette er bedrifter som har befolkningen på stedet som kunder, og som i stor grad substituerer kommunen som tjenesteleverandør. Utviklingen i denne sektoren er derfor i stor grad et utslag av hvordan fordelingen mellom kommune og næringslivet er når det gjelder tjenesteleveranser. F.eks. har noen skoler blitt privatisert etter nedleggelsesvedtak i kommunen, og fortsetter virksomheten i privat regi. Dette er ikke en næringslivsvekst som er spesielt interessant, ettersom antall arbeidsplasser i stor grad er de samme før og etter privatisering. Derfor har vi sett på utviklingen i lokale næringer i sammenheng med kommunal sektor.
De tre næringstypene som gjenstår er dermed basisnæringer, regionale næringer og besøksnæringer.
Utviklingen i besøksnæringene må ses i sammenheng med befolkningsutviklingen på stedet. Et steds innbyggere er i stor grad kunder også i besøksnæringene. Høy besøksattraktivitet vil gi seg utslag i at antall arbeidsplasser i besøksnæringene øker raskere enn befolkningsveksten skulle tilsi. Noen steder med høy befolkningsvekst vil
kunne se en vekst i besøksnæringene, men uten at stedet egentlig trekker til seg flere besøkende.
Besøksattraktivitet blir derfor målt som økning i antall arbeidsplasser i besøksnæringene utover det som befolkningsutviklingen tilsier.
Basisnæringene er de som produserer varer og tjenester for et nasjonalt eller internasjonalt marked, og som skaper ny kjøpekraft til stedet. De fleste av bransjene som inngår her omtales som konkurranseutsatte bransjer.
Utviklingen i slike bransjer må ses på i lys av bransjestrukturen. Noen steder har en høy andel av
basisnæringene i bransjer som er i kraftig vekst på landsbasis, som f.eks. olje- og gassrelatert virksomhet. Da er det «normalt» med vekst i basisnæringene. Andre steder har tyngdepunktet i basisnæringene i bransjer som landbruk og prosessindustri, bransjer som har hatt kraftig nedgang i Norge de siste årene. Da er det en prestasjon å unngå nedgang i antall arbeidsplasser i basisnæringene. Høy bedriftsattraktivitet vil vi anta at gir seg utslag i at veksten i disse næringene er høyere enn bransjestrukturen tilsier.
Det vi kaller regionale næringer, som omfatter bransjer som transport, engroshandel, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting, vil i mange tilfeller utvikle seg i tråd med regionens befolknings- og næringsvekst. Veksten blir da et resultat av vekst i andre næringer og som følge av økt etterspørsel fra en økende befolkning. Men de regionale næringene er svært ujevnt fordelt mellom kommunene. De regionale næringenes utvikling i en enkeltkommune kan derfor være svært interessant, og kan kanskje påvirkes sterkt gjennom å gjøre kommunene mer attraktive for slike næringer. For et større område, som et helt fylke, er kanskje utviklingen i disse næringene mindre interessant, fordi utviklingen ses på som et resultat av vekst andre steder. Vi vil derfor også se på hvordan utviklingen i de regionale næringene har vært, justert for virkninger av bransjestrukturen.
Hensikten med å beregne effekter av bransjestrukturen på basisnæringene og de regionale næringene, samt befolkningsendringseffekten på besøksnæringene, er at vi ønsker å se på næringsutviklingen når vi har korrigert for strukturelle effekter som ikke kan påvirkes regionalt eller lokalt. Hvor god eller dårlig er utviklingen i de ulike delene av næringslivet, når vi har korrigert for disse strukturelle forholdene? Bransjestrukturen i
begynnelsen av en periode er gitt, den er et forhold som ikke kan endres på kort sikt. Det er derfor den relative utviklingen i de bransjene en region faktisk har i forhold til utviklingen i resten av landet som er målet for om næringslivet har lykkes eller ikke, og som derfor blir et mål for stedets bedriftsattraktivitet.
I resten av kapitlet skal vi vise hvordan vi har beregnet næringsattraktiviteten, gjennom å se på utviklingen i basisnæringene, de regionale næringene og besøksnæringene i relasjon til de strukturelle forholdene.
2.1 Bransjestrukturens betydning for basisnæringene
Vi så tidligere at bransjestrukturen har en sterk og klar påvirkning på veksten i antall arbeidsplasser i
næringslivet. Når vi skal analysere den regionale veksten i de ulike næringstypene, er det derfor naturlig å se på bransjestrukturens betydning. Vi så tidligere i dette kapitlet at det var stor forskjell på veksten innad i de ulike næringstypene. Innenfor basisnæringene var det eksempelvis en sterk vekst innenfor det vi kalte teknologiske tjenester, mens naturbaserte næringer hadde sterk nedgang.
I tabellen under er de tre næringstypene splittet opp ytterligere, og antall arbeidsplasser er indeksert slik at vi ser veksten fra 2000 til 2012.
Tabell 2: Antall arbeidsplasser i basisnæringene i Norge fra 2000 til 2012, indeksert slik at nivået i 2000=100.
Næring
Næringstype-sub
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Industri
Anna industri 100 93,4 88,9 84,0 83,8 83,3 85,5 87,0 83,2 80,6 78,5 78,4 75,8 Næringsmidler 100 98,9 97,2 95,7 92,4 89,5 88,5 88,9 87,9 84,6 84,4 85,7 86,3 Olje og gass utvinning 100 102,2 103,0 103,5 103,6 107,1 117,5 120,8 128,7 131,0 137,8 147,3 157,5 Prosessindustri 100 96,1 95,4 92,9 89,2 86,8 84,5 82,7 82,6 75,8 74,7 73,6 68,0 Verkstedindustri 100 102,4 97,2 90,3 89,3 92,1 99,1 105,6 108,1 100,4 91,1 93,0 96,3
Natur Fiske/havbruk 100 95,8 94,9 91,8 88,4 86,2 86,1 83,2 84,4 84,1 81,8 83,8 80,1 Gruve 100 99,1 96,4 95,9 100,5 102,0 102,8 107,6 109,3 100,2 103,4 109,0 112,8 Landbruk 100 92,3 89,5 93,5 86,1 89,0 91,7 87,2 87,4 85,3 79,0 75,6 74,4
Tekn. tjenester Olje og gass 100 108,0 106,0 101,5 102,8 107,0 121,7 139,3 151,3 158,2 216,9 230,8 264,4 Teknisk/vitenskap 100 101,4 147,1 129,9 132,2 136,6 149,1 154,4 168,5 148,9 149,1 156,6 165,0 Telekom og IKT 100 109,0 99,7 94,7 95,6 101,2 105,7 113,8 120,0 120,7 124,0 126,5 132,1 Tjenester til olje- og gassektoren har økt med hele 164,4 prosent fra 2000 til 2012. Teknologiske og
vitenskapelige tjenester og olje- og gassutvinning har også hatt sterk vekst. Telekommunikasjoner og IKT, samt gruvedrift er andre bransjer i basisnæringene som har hatt vekst.
De andre bransjene har hatt nedgang. Størst nedgang har det vært i prosessindustri, landbruk, anna industri (bl.a. møbel) og fiske/havbruk.
Regionene har svært ulik fordeling av sine basisnæringer, og det forklarer ganske mye av forskjellene i vekst i antall arbeidsplasser i basisnæringene. Det er klart at en region som har hatt mye av sine basisnæringer i landbruk, fiske eller prosessindustri har hatt vanskeligheter med å oppnå vekst i denne perioden. Regioner med store andeler av basisnæringene innenfor olje- og gass eller teknologiske tjenester vil på sin side nesten ikke kunne ha unngått vekst.
2.1.1 Basisnæringer i kommunene
Det kan være interessant å se på hvor mye basisnæringer det er i Kvam, i forhold til andre kommuner. Vi kan da se på nivået i kommunene i Hordaland, hvor det er en stor variasjon, fra Austevoll, hvis nivå er tiende høyest i landet, til Askøy, som nesten ikke har basisnæringer.
Kvam plasserer seg litt over midten på en slik rangering. De naturbaserte næringene utgjør 5,1 prosent av sysselsettingen i Kvam, mens industrien står for 13,1 prosent av sysselsettingen. De teknologiske tjenestene har svært liten andel av sysselsettingen, som vi ser.
Samlet sett er Kvam nummer 168 av 428 kommuner i landet, når det gjelder basisnæringenes andel. Det er over middels, men ikke spesielt høyt. Kvam hadde høyere konsentrasjon tidligere, men faller på denne rankingen ettersom basisnæringene har skrumpet inn.
Figur 20: Nivå på og rangering av basisnæringene i kommunene i Hordaland i 2012.
5,1 13,1
0 10 20 30 40 50
Askøy - 415 Sveio - 408 Samnanger - 407 Fedje - 382 Sund - 377 Os (Hordaland) - 358 Eidfjord - 357 Øygarden - 356 Voss - 338 Ulvik - 311 Etne - 289 Austrheim - 287 Granvin - 269 Radøy - 234 Meland - 232 Jondal - 231 Masfjorden - 228 Ullensvang - 196 Osterøy - 191 Kvam - 168 Bergen - 159 Fitjar - 140 Tysnes - 132 Vaksdal - 128 Kvinnherad - 106 Lindås - 97 Bømlo - 83 Odda - 52 Fjell - 50 Stord - 45 Modalen - 33 Fusa - 27 Austevoll - 10
natur industri teknologi
I tabell 3 er kommunene i Hordaland rangert etter bransjejustert vekst i basisnæringene. Kolonnen
«normalisert» viser differansen mellom veksten lokalt og veksten nasjonalt. Veksten er målt som prosent av samlet sysselsetting. Den dekomponeres i
bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Sistnevnte måler vekst utover det man kan forvente av
bransjestrukturen.
Kvam har hatt en litt ugunstig bransjestruktur, som vi ser ved at bransjeeffekten er -3,6. Det betyr at dersom alle bransjene i Kvam hadde hatt samme
arbeidsplassvekst som bransjen ellers i landet, ville Kvam ha fått en svakere vekst i antall arbeidsplasser i basisnæringene, tilsvarende 3,6 prosent av samlet sysselsetting i kommunen de ti siste årene. Det er fordi Kvam har hatt mange arbeidsplasser i bransjer som har nedgang, og få arbeidsplasser i bransjer som har hatt, vekst, som f eks de teknologiske tjenestene.
Nedgangen i Kvam kan likevel ikke forklares av bransjestrukturen alene, selv om vi kompenserer for bransjestrukturen, har nedgangen vært mye større i basisnæringene i Kvam, tilsvarende nesten fem prosent av samlet sysselsetting. Vi ser at det rangerer Kvam som nummer 384 av de 428 kommunene i landet.
Tabell 3: Kommunene i Hordaland, relativ vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst i basisnæringene i perioden 2003 til 2012. Prosentvis andel av samlet sysselsetting. Rangering blant landets kommuner mht.
bransjejustert vekst i venstre kolonne.
Rang Kommune Normalisert
Bransje- effekt
Bransje- justert
5 Fjell 17,7 4,7 13,0
10 Austevoll 5,6 -5,5 11,2
47 Tysnes 3,2 -2,0 5,2
62 Lindås 2,8 -1,4 4,3
87 Odda -3,4 -6,9 3,5
93 Bømlo 0,8 -2,6 3,3
106 Meland 1,2 -1,6 2,8
110 Kvinnherad -0,9 -3,5 2,6
122 Masfjorden -0,3 -2,4 2,1
125 Radøy -0,9 -2,9 2,0
139 Osterøy -0,3 -2,1 1,8
141 Ullensvang -0,3 -2,1 1,8
146 Bergen 3,8 2,1 1,7
161 Sveio 0,3 -1,1 1,4
179 Etne -0,9 -1,9 1,0
191 Os (Hordaland) -0,3 -1,1 0,8
226 Austrheim -0,9 -0,8 -0,1
227 Askøy -0,9 -0,7 -0,2
269 Voss -2,7 -1,6 -1,1
277 Sund -3,0 -1,7 -1,3
281 Fitjar -3,3 -1,9 -1,4
288 Eidfjord -3,7 -2,1 -1,6
314 Øygarden -1,2 0,8 -2,0
316 Stord -3,0 -0,9 -2,0
331 Samnanger -4,4 -1,8 -2,5
337 Ulvik -4,3 -1,6 -2,7
357 Fusa -7,1 -3,6 -3,5
384 Kvam -8,6 -3,6 -4,9
406 Granvin -10,5 -3,7 -6,8
415 Modalen -3,8 4,0 -7,8
416 Jondal -8,2 -0,1 -8,1
419 Vaksdal -14,4 -5,8 -8,6
426 Fedje -22,7 -3,2 -19,4
2.1.2 Bransjejustert vekst i basisnæringene
I tabellen under ser vi hvordan kommunene i Hordaland kommer ut når det gjelder bransjejustert vekst i basisnæringene. Det er det målet vi bruker for attraktivitet i basisnæringene.
Tabell 4: Bransjejustert vekst i basisnæringene, målt som prosent av samlet sysselsetting, fra 2001 til 2012. Siste kolonne viser progressivt gjennomsnitt. Rangering blant landets kommuner mht. progressivt gjennomsnitt i venstre kolonne.
Rang Kommune 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Prog snitt 6 Austevoll 4,7 3,8 -6,5 -0,8 -0,1 3,5 1,0 1,3 5,2 3,4 0,6 1,8 1,9 10 Fjell 1,6 0,1 -0,1 -0,1 1,1 1,0 3,1 -0,2 1,9 1,8 1,9 2,5 1,7 48 Tysnes -0,5 -1,2 0,8 -0,7 -0,6 0,2 0,5 -0,5 0,7 3,9 1,1 -1,0 0,6 49 Odda 0,0 -1,7 -0,5 -0,3 -0,1 1,3 0,1 -0,3 1,1 -0,3 -0,1 2,7 0,6 90 Kvinnherad 2,1 -1,0 0,4 0,0 -0,8 2,5 0,1 0,5 0,0 -1,6 0,4 1,7 0,4 96 Masfjorden -1,2 0,9 -0,4 -1,0 1,8 0,7 0,5 -0,9 0,2 0,4 -0,9 1,9 0,3 97 Radøy -0,7 0,2 0,6 -1,8 0,0 -0,9 3,4 -0,8 0,4 0,4 -0,9 1,4 0,3 124 Bømlo 0,6 0,5 0,7 -0,5 -0,7 1,5 0,9 1,7 0,6 0,6 -1,9 0,2 0,2 125 Lindås 2,0 -0,3 0,4 0,3 0,7 1,7 0,3 3,1 3,2 -0,3 -2,8 -1,3 0,2 176 Bergen 0,6 -0,5 0,6 0,2 0,3 0,3 -0,6 -0,2 0,5 0,1 0,0 0,1 0,1 181 Eidfjord -1,0 -0,4 2,5 -4,7 -0,2 0,2 -2,0 0,6 0,4 0,9 -0,7 1,3 0,1 189 Sveio -2,5 -0,7 1,2 -0,1 -0,3 0,0 0,8 0,3 0,8 -0,7 -0,3 0,0 0,0 191 Etne -5,3 -0,1 1,2 -0,8 -0,7 1,5 -0,9 0,8 0,3 0,6 1,2 -1,9 0,0 194 Osterøy -0,6 -0,8 0,6 0,7 -1,0 0,8 0,6 0,6 0,3 -1,1 -0,1 0,1 0,0 197 Ulvik 1,6 -0,2 -0,9 -2,1 1,2 -0,7 1,1 -0,2 0,0 1,3 0,0 -0,9 0,0 204 Meland 0,9 1,1 2,0 1,0 0,2 -0,1 2,0 -0,7 -0,6 -1,0 -0,1 0,4 0,0 216 Voss -1,1 0,0 0,0 -1,2 0,6 -0,3 -0,2 0,6 -0,4 -0,1 0,6 -0,3 0,0 266 Stord -1,7 0,7 0,0 -1,0 -1,1 1,9 -0,3 -0,8 -0,3 -0,3 -0,2 0,4 -0,1 267 Ullensvang -0,3 1,3 -0,4 0,2 1,0 0,7 0,9 0,5 -0,1 1,0 -1,7 -1,2 -0,1 269 Askøy -0,6 1,3 0,6 0,4 0,2 -0,4 0,3 -1,1 -0,2 0,2 0,0 -0,1 -0,1 279 Os (Hordaland) -0,4 -0,6 1,6 0,9 -0,4 0,2 -0,4 -0,4 -0,1 0,1 -0,3 -0,3 -0,1 281 Sund 0,3 0,6 2,5 -0,6 0,4 -2,8 -2,5 -1,0 1,1 0,5 0,8 0,2 -0,1 293 Øygarden 0,5 -1,1 2,0 -0,9 -1,3 -0,7 -5,2 3,5 1,4 0,2 -0,9 0,0 -0,2 313 Austrheim -4,0 1,5 1,2 -0,6 -1,9 0,3 1,5 -2,3 2,9 -1,7 0,8 -1,4 -0,2 327 Fitjar 6,0 -1,5 1,1 0,3 -1,5 -6,9 2,2 -2,0 1,3 0,9 0,7 -0,3 -0,2 341 Samnanger -0,3 1,3 1,2 -1,2 -0,9 -0,1 0,7 -0,9 -0,7 0,5 -1,0 0,1 -0,3 361 Kvam -3,1 3,0 1,4 0,2 -5,0 -1,0 0,7 0,1 -1,3 1,1 -0,7 -0,1 -0,4 393 Granvin 1,3 -2,8 0,0 1,0 -2,2 -5,2 2,9 -2,1 -1,0 0,6 -0,6 0,0 -0,6 404 Vaksdal -0,8 -1,1 -2,0 1,3 -4,0 -0,2 -1,9 -1,2 0,6 -0,5 -0,5 -0,5 -0,7 416 Fusa 3,3 3,0 0,9 0,6 -0,3 -0,1 3,2 0,9 -1,0 -1,9 -5,0 -0,7 -1,0 421 Jondal 4,6 -0,2 3,8 0,6 0,6 0,0 -13,0 1,8 -0,4 -0,8 0,0 -1,0 -1,2 423 Modalen 14,5 6,2 5,8 -4,1 1,1 0,6 -11,9 0,5 2,6 -0,5 -3,3 0,0 -1,2 425 Fedje -4,0 3,1 -9,1 1,4 -9,2 2,9 -2,1 -1,0 -1,0 -1,1 -1,8 -1,1 -1,5
I tabellen over ser vi den bransjejusterte veksten i basisnæringene år for år.
Kvam er rangert som nummer 361 når det gjelder progressivt gjennomsnitt, som også tar hensyn til trenden i utviklingen. Det var spesielt i 2005 at det var sterk nedgang. I noen år har den bransjejusterte utviklingen i basisnæringene i Kvam vært bedre enn middels, som i 2010, 2008 og 2007.
2.2 Besøksattraktivitet
Figur 21 viser besøksoverskuddet i de ulike underkategoriene av besøksnæringene i alle kommunene i Hordaland i 2012.
Det er bare Eidfjord, Voss, Bergen, Ulvik og Stord som har besøksoverskudd av alle kommunene i Hordaland.
Kvam har så vidt et lite besøksunderskudd i 2012.
Det er flere arbeidsplasser i handel og hotell enn folketallet tilsier, men færre i aktiviteter og servering.
I figur 22 ser vi hvordan besøksoverskuddet har variert år får år innen de enkelte besøksnæringene.
Kvam hadde en fin vekst i handelsoverskuddet til 2010, men dette overskuddet har falt de siste to årene. Det har vært en positiv utvikling innenfor aktivitetsnæringene, men det er likevel fremdeles lit færre arbeidsplasser innenfor aktiviteter enn folketallet tilsier.
Det er overskudd i ansatte innen overnatting, men overskuddet har vært høyrer tidligere.
Innenfor serveringsnæringene er det et ganske stort underskudd. Det er altså få kafeer, restauranter og puber i Kvam i forhold til folketallet. Vi har i tidligere undersøkelser sett av kafetettheten henger sammen med bostedsattraktiviteten.
Figur 21: Overskudd av de ulike besøksnæringene som prosent av samlet sysselsetting i 2012. Rangering blant kommunene mht. besøksoverskudd ved siden av kommunenavn.
Figur 22: Overskudd i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Kvam fra 2000 til 2012.
-15 -10 -5 0 5 10
422 - Fedje 403 - Granvin 398 - Vaksdal 393 - Radøy 392 - Meland 391 - Sveio 389 - Osterøy 379 - Fusa 351 - Sund 331 - Øygarden 326 - Masfjorden 322 - Tysnes 316 - Modalen 313 - Samnanger 294 - Askøy 286 - Austrheim 252 - Fitjar 238 - Bømlo 226 - Austevoll 204 - Kvinnherad 173 - Ullensvang 154 - Os 134 - Fjell 132 - Odda 129 - Lindås 120 - Etne 107 - Kvam 103 - Jondal 101 - Stord 64 - Ulvik 60 - Bergen 31 - Voss 13 - Eidfjord
Handel Overnatting Aktivitet Servering
-20 -23 -29 -19 -21 -26 -26 -19 -17 -13 -13 -16 -9 -36
7 11
-7 4
35
12 25 27 25 61
46 27 11
34 8 20
36 7
14 30 28
16 7
12 13
-31
-48 -37 -28 -22
-24 -32 -31 -41 -42 -32 -37 -46
-100 -80 -60 -40 -20 0 20 40 60 80
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Aktivitet Handel Overnatting Servering
Tabell 5 viser vekstimpulser fra besøksnæringene i kommunene i Hordaland de siste ti årene. Disse vekstimpulsene er dekomponert i befolkningseffekt og endring i besøksoverskudd.
Befolkningseffekten er positiv dersom kommunen har hatt større befolkningsvekst enn Norge. Kommunene i Hordaland har hatt svært forskjellig
befolkningsvekst, så dette slår da ganske ulike ut.
I Kvam har befolkningsveksten vært lavere enn gjennomsnittet for Norge, det har isolert sett ført til at antall arbeidsplasser i besøksnæringene ikke vokser så mye som i resten av landet. Effekten av svak befolkningsutvikling tilsvarer -1,4 prosent av samlet sysselsetting de siste ti årene.
Veksten i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Kvam har gitt en vekstimpuls på -0,5 prosent de siste ti årene, men det er bedre enn befolkningsveksten skulle tilsi. Det betyr at Kvam har økt sitt
besøksoverskudd de siste ti årene, og det har gitt en vekstimpuls på 1 prosent i samlet sysselsetting.
Tabell 5: Vekstimpuls fra besøksnæringene, dekomponert i befolkningseffekt og besøksoverskudd. Rang for vekst i besøksoverskudd blant de 428 kommunene til venstre.
Rang Kommune
Vekst- impuls
Befolknings- effekt
Besøks- overskudd
2 Jondal 5,5 -1,7 7,2
41 Fjell 4,9 2,0 2,8
64 Etne 1,2 -1,2 2,4
98 Modalen 2,3 0,7 1,6
117 Eidfjord -1,2 -2,5 1,3
124 Masfjorden 0,0 -1,3 1,3
148 Kvam -0,5 -1,4 1,0
153 Tysnes -0,4 -1,2 0,8
171 Fitjar 0,0 -0,6 0,6
178 Fedje -2,5 -3,1 0,5
189 Bergen 0,6 0,1 0,4
191 Voss -1,5 -1,9 0,4
199 Øygarden 2,6 2,2 0,4
202 Vaksdal -0,4 -0,7 0,3
214 Odda -2,7 -2,9 0,1
219 Stord 0,2 0,1 0,1
228 Sveio 1,6 1,6 0,0
255 Samnanger -0,4 -0,2 -0,2
261 Kvinnherad -1,2 -0,9 -0,3
264 Fusa -0,4 -0,1 -0,3
274 Austevoll -0,2 0,2 -0,4
314 Ulvik -4,3 -3,2 -1,1
324 Lindås -0,2 1,0 -1,2
327 Sund 1,6 2,8 -1,2
331 Bømlo -1,4 -0,2 -1,2
346 Osterøy -1,0 0,4 -1,4
352 Ullensvang -3,3 -1,9 -1,4
376 Os (Hordaland) 0,5 2,4 -1,9
379 Meland 1,7 3,7 -1,9
382 Austrheim -1,3 0,6 -2,0
390 Askøy 1,2 3,3 -2,2
398 Radøy -1,8 0,5 -2,4
424 Granvin -7,0 -2,9 -4,1
