«Misjon er a dele vart hap med andre»
Utdrag av Osla-gruppens studiedakument ,Kamme ditt rike»'
Innledning:
Melbourne·metetstern a«Your Kingdom Come» er uten tvil sentralt i misjanssammenheng. Men det har til na ikke blitt tatt app til grundigere behandling pa naen av KV's store misjansm0ter. Der- som vi leser igjennom lidligere dokumenter, vii vi bare unntaksvis st0te pa begrepet ,Guds rike». Sett pa' denne bakgrunn registrerer vi med star glede at CWME har valgt nettapp denne farmuleringen sam havedtema for Melbaurne-m0tet. Likesam begrepet ,Guds ri- ke» er et n0kkelard iJesu farkynnelse, ma budskapet am Riket idag utgj0re kjernen i kirkens misjansfarkynnelse_ Vi haper derfar at stu- diearbeidet f0r ag samtalene under Melbaurne-m0tet vii kunne bi- dra til a aktualisere det gamle budskapet am Guds rike pa en mate sam bade er i samsvar med Skriftvitnesbyrdet ag farstaelig for da- gens mennesker.
Temaet ,Your Kingdom Come» apner for refleksjan pa flere punkter. For det f0rste kaller det ass til ny besinnelse pa kirkens oppdrag; nemlig a kanfrontere aile mennesker med budskapet am Guds rike, a tilby dem delaktighet i Riket gjennam Ordets farkyn- nelse ag sakramentenes bruk ag a viderefarmidle Guds kjrerlighet til hele skaperverket i diakani ag tjeneste, mens vi venter pa at Ri- kel skal kamme i kraft.
Temaet ,Your Kingdom Come» kaller ass imidlertid agsa til selv- ransakelse i Iys av evangeliet am Guds rike ag f01gelig til ny besin- nelse pa kirkens identitel i en verden preget av utbytting, urettfer- dighet ag valdsbruk_ Nettapp i denne matsetningsfylte ag ubarm- hjertige verden skal kirken vrere el tegn pa Guds rike, en manifesta- sjan av et nytt fellesskap i Kristus. Slik sett peker Melbaurne- m0tets tema pa mange mater bakaver mot verdensmisjansm01et i 27
Tambaram 1938, hvor man talte am kirken sam "a testifying Church which points to the Kingdom» og mot Faith and Orders Bangalore-mote i 1978 hvor man beskrev kirken som «3 foretaste»
pa Cuds rike.
Ettersom temaet «Your Kingdom Come» er hentet Era hele kif- kens b0nn, Fadervar, viI vi ogsa fa peke pa at det har en vesentlig okumenisk dimensjon. I lopet av Melbourne-motet viI representan- tel' Era verdens kirker be sammen om Gudsrikets komme. Del er imidlertid vart hap at dette m0tet ogsa vii bidra til dyktiggj0ring og inspirasjon i kirkens felles misjonsoppdrag samt til en bedre sam·
ordning av den universelle kirkes ressurser i dens arbeid for
a
for- midle budskapet am Cuds rike til aile mennesker i hele verden. Da vii ogsa Melbourne-mNet kunne bli et tegn pa Cudsriket og en ma- nifestasjon av del nye felleskapi Kristus; «for at verden skaltTO . . . )I. Cudsrikebegrepet i Jesu forkynnelse a, CudsTikebegTepet sentralt iJesu Jorkynnelse
If01ge synoptikerne er Cuds rike - eller himmelriket - det sentra- Ie JTelsesbegTep iJesu JOTkynnelse. En kritisk unders0kelse av det sy- noptiske materialet viser klart at deone oppfatningen tilsvarer den historiske virkelighet - iden utstrekning denne er tilgjengelig ekse- getisk. At Cuds rike har statt i sent rum for Jesu forkynnelse, er sale- des godt bevitnet.
c. Cuds rike som soteriologilk begrep iJesu Jorkynnelse
Jesu forkynnelse am Cuds rike er eskatologlsk bestemt. Riket star ikke sam betegnelse for en blatt og bar ut0velse av herreveldet fra Cuds side, Cuds rike betegner verdens fullendelse, den endelige frelsestilstand. Det far sin definitive begynnelse ved dommen over verden. Ofr. Matt 7:2lff;22:1-14;25:1-13; Luk. 13:23-30).
Det at Cuds rike er eskatologisk av karakter, at det h0rer framti- den til, betyr ikke at del er en statisk storrelse som mennesket forst skal konfronteres med i en uviss framtid. Det griper etter mennes- kene allerede na. Cuds rike har nemlig Iwmnwt sa neer at en alle-
I Gruppcn har bestatt av professor Age Holter. professor Edvin Larsson. forskningsstipendi' at Tormod Engelsviken. gcneralsekrela:r Carl Traaen og teologisk konsulcnt Ola Tjorhom.
Fakultctslcktor Hans Kvalbein har bistalt gruppCll Tlar det gjelder utformingen av dokumen·
tets hoveddelili. Cuds rike og de fauige. Dokumelltct er offentliggjon in extenso i GWME.
Your Kingdom Come. PreparalOry Document No.5.
rede nd ko;n fornemme dets virkninger. Det avslerer sin kraft, sin dynamis, i Jesu person. lord og gjerning form idler han det kom- mende Gudsrikets herlighet.
d. Budskapel am Rikel er primrerl el positivi Jrelsesbudskap Jesu forkynnelse om Guds rike er prim"'rt et positivt frelsesbud-
skap. Dette fremgar blant annet av at den i Matt. og Luk. betegnes somevangeliel am Cuds rike. Ufr. Matt. 4:23;9:35; Luk. 4:38;8:1).
Denne proklamasjonen av Guds rike er imidlertidJorbundel med tanken pd dommen.
Det positive er imidlertid det dominerende i forkynnelsen om Guds rike. I f0rste rekke dreier det seg om et lilbud am ndde.
UtenJorbehold og reservasjoner lilbys Riketlil aile sam er villige Iii domvende seg og gjore bal· ogsa til slike som pa en eUer annen ma- te faUer utenfor. Jesus vender seg til de fattige og til de syke. Han vender seg til dem som ikke holder mal moralsk eUer religi0st. At prekenen om dom i disse tilfeUer trer sterkt tilbake, betyr ikke at omvendelsen her er overnedig. Men disse menneskene stcir i en sci vanskelig sosial og religi0s situasjon at de vii ha lettere for a innse og akseptere sin tot ale avhengighet av Gud. Derfor vi! de ofte ha lette·
re for a ta imot budskapet om Riket.
e. Budskapel am Rikel relies ogsd Iii hedningene
Den ytterste konsekvens av det grensel0se i Jesu forkynnelse av Guds rike er at den ogsa inkluderer hedningene. Eksegetisk sett er det uenighet pa dette punkt. De direkte misjonsbefalinger i NTKom- mer ikke fra den jordiske Jesus, men fra den oppstandne Kristus.
Imidlertid finnes det elementer i hans undervisning on) Guds rike som viser like klart som noen misjonsbefaling at bud'kapet am Ri- ket er universelt, at det aUerede for den jordiskeJesus ogsa om fatter hedningene. I Matt. 8:1 I; pr. Luk. I3:28f tales det om hvordan mennesker skal komme fra est og vest og sine til bords sammen med Israels fedre i Guds rike, mens «Rikets barn. skal bli kastet ut i m0r- ket utenfor, (fordi de ikke vii gj0re bot). De som her kommer aUe·
stedsfra for a fa del i Guds rike, er hedningene. Det viser en analyse av de aktueUe tekstene. Jesu forkynnelse av Guds rike sprenger altsa den partikularistiske j0diske rammen. (Det at Jesus under sitt jorde- liv begrenser sin og disiplenes aktivitet til Israel, jfr. Matt.
15:24;10:6, er en annen sak).
29
f.Jesu Jorkynnelse av Riket sam angrep pd Satans velde
Jesu forkynnelse av Guds rike bleledsaget av hans gjerninger. Gle·
desbudskapet til tollere og til syndere ble konkretisert i hans bord- fellesskap med dem. Pa denne tid hadde bordfellesskapet den star·
ste betydning i jadisk milja. Det var ensbetydende med livsfelless- kap. Nar Jesus spiser sam men med skjager, toll ere og andre synde- re, er dette et handfast tegn pa at han garanterer dem forlatelse og fullstendig rehabilitering.
Jesu forkynnelse om Guds rike innebar ogsa et angrep pd Satan og hans velde. Hver omvendelse var et nederlag for ondskapens krefter. Guds rikes seierskraft trer enda tydeligere fram iJesu un- dergjerninger. Da Jesus helbredet de besatte (Mark. 2:12 par), de stumme (Mark. 7:32 par) de blinde (Mark. 8:22f) og andre syke, var dette et ledd i og et tegn pa den seierrike kamp som Guds rike farer mot Satan og hans velde. De viser oss samtidig en antydning av tilstanden ved Gudsrikets fullendelse slik det endelig skal apen·
bares nar Riket kommer i kraft.
g. Kirken - et t egn pd Cuds rike
De mennesker som er blitt vunnet for Guds rike gjennom Jesu for- kynnelse og virksomhet, utgjaret nytt Jelless/lOp, et nytt Gudsfolk.
De er den siste tids hellige forsamling. Det atJesus har villet gnmn·
legge en kirke, en ekkles/a, i denne mening, kan en ikke komme fra, til tross for skepsis fra forskningens side. Jesus har riktignok ikke gitt noen klar ekklesiologisk undervisning. Men han har talt om det nye fellesskap ibilder. Saledes betegner han sin forsamling som en hjord (Luk. 12.:32, jfr. Mark 14:37; Matt 26:3lff), som Guds aker (Matt. 13:24;jfr. 15: 13), som Guds bygning (Matt.
16:18, jfr. Hagg 2:6ff), som et nytt forbund (Mark. 14:24 par.) I dette nye fellesskap er detden selvulslettende kjcerlighet sam er !ivs- loven og som skal beherske alt annet. (Noe som pa'ingen mate inne·
ba:rer at andre bud blir overnodige.) Jesu undervisning og eksem- . pel er modellen for hans menighets livsfarsel. Malet for all handling
er medmennesket og dets behov.
Det nye fellesskap som dannes gjennom Jesu forkynnelse om Guds rike er urcellen til den kirke sonl, lrer fram sam, en nusjoneren- de kirke etter pdskens og pinsens hendelser. Idette Jellesskap Jar.
kynnes Ordet og Jorvaltes sakramentene Iii Jrelse Jar del nye euds- Jolk. Sett pd denne bakgrunn er det legilimt d lale am kirken sam el
legn og «a foretaste» pd Cuds rike, til tross for at kirkens liv til tider har vren preget av helt Apenbare mangler.
Dette nye Guds folk fonsetter forkynnelsen om Guds rike pA grunnlag av apostlenes Kristus-vitnesbyrd. Selv om det anvendes en annen terminologi og et annet begrepsapparat enn iJesu forkynnel- se, er hensikten med urkirkens Kristus-preken ogsA Agj0re menne- sker delaktige i Guds evige frelse. Den disippelskare som Jesus sam- let under sitt jordeliv, blir gjennom fullendelsen av hans gjerning, gjennom d0den og oppstande!sen, forvandlet til hans kirke. Den ut- gj0r sMedes den f0rste frukten av hans gjerning. Og dens oppgaver er Aforkynne Kristi verk slik at dets f01ger kan komme verden tilgo- de. Allerede fra f0rste stund er altsa misjonstanken inkluden i fore- stillingen om kirken. Misjonstanken er ifolge NTforankret i kirkens veseu.
II: Guds rike og misjon
Ufr. Tormod Engelsvikens anikkel i dette nummer av NOTM som gjengir hovedpunktene i dette avsnittet.)
e. Kirkens oppgave
I dag blir adgangen til Guds rike formidlet ved kirkens forkynnelse av evangeliet om Jesus Kristus og dens forvaltning avsakrameolene.
Riket skal gis til kirken, det nyc Guds rolk. (Matt 2.1:43). En far del i Riket ved Ainnlemmes i det ved tro og dAp. Evangelisering og mi·
sjon sikter derfar
pa a
inn/em me aUe menneskerikirken Iwor frel- sens gaver er /llstede, fordi Guds rike gis til det folk som utgj0r kir- ken. Men den som innlemmes i kirken og mottar Guds rike, blir' samtidigkalt til d formidle Cuds rike til andre; Guds hellige folk er satt til A forkynne Guds storverk (I. Pet. 2:9).Den st0rste utfordring for den kristne kirke i dag er Jesu ord i Matt. 24: 14: «Og evangeliet om Riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for aile folkeslag, og sa skal enden komme,. Enden pA den navGerencle oode verden, som er forUlsetningen for at Curls rike skal komme i kraft, er f01gelig avhengig av forkynnelsen av Riket.
Misjonen er se/ve mdlel for og nwningen med verdens hislorie.
Guds frelsesplan inkluderer aile folkeslag. Aile mennesker kalles til hans Rike. Inntil denne plan er fullf0rt slik Gud vii, stAr den kristne kirke i historiens st0rste gjerning. Den forvalter det budskap og den kraft som er det eneste hAp for verden. Om kirken er en sann kirke 31
og kirkens misjon en sann misjon, avhenger av om den forkynner budskapet om Cuds rike med bibelsk realzsme, sentrert i Jesus Kris·
tus, Cuds enbarne S0nn og verdens eneste frelser, med sikte pa at alle mennesker skal vende om til Cud, tro pa Jesus Kristus og bli d0pt inn i den kristne kirke, det Cuds folk som har mottatt 10ftet om Cuds rike.
Vi har ovenfor sett at Cuds rike, bade som framtidig og som na·
va::rende realitet, f0rst og frernst ersummen av frelsesgodene, altsa en soteriologisk st0rrelse som sprenger aile immanente rammer.
Deue faktum sier noe om hva som b0f va::re sentrum i kirkens for- kynnelse av Riket. Det forhindrer imidlertid ikke at Cuds rike ian·
nen rekke ogsa inneb",rer en etlsk fo rj)lz'kt elseog kraften til a leve opp til denne forpliktelsen. I Paulus' brev brukes begrepet Cuds rio ke oftest som motivasjon for et hellig liv. Og det avgj0rende etiske kjennetegn ved disiplene er kjcerlzghelen, som ogsa skal omfatte uvenner og fiender og som setter nestens interesser for~nens eg-ne.
(Matt. 5:44; 7:12). Denne nestekj",rligheten er en gave fra Den Hel·
lige And (Rom. 5:5) og ma fa Ud0p i praktisk tjeneste.
Den er motivasjon og drivkraftiden tjeneste overfaT verden Guds rikes barn er kalt til. Denne tjeneslen som reller seg mot all nod av andellg, sosial og polz'tisk art er ikke et middel til a fremme Riket, men et resultat av at Riket kommer.
III. Cuds rike og de fattige a.1. De «falllge» i CT
I CT finner vi en rekke tekster somtaler om de fawge som en nodlz'·
dende gruppe i Israel, og som oppfordrer Iii hjelp til de fawge og vern av deres rewgheler. De fattige (ani, ",bjon, dal) nevnes da sam men med og konkretiseres som coker, farl0se, fremmede. Om- sorgen for de svake er et hovedmotiv i CT og begrunnes med at ogsa de fattige er skapt av Cud, ogsa de tilhorer Cuds folk, ja, hele Israel var en gang fattig og undertrykt i Egypt. A unndra dem hjelp og rettsvern er et fundamentalt brudd pa Cuds vilje. Cud vii derfor selv hare de falllges nodropog vake over at de far sin rett. Denne tanken gar igjen bade i lovgivning, profettekster og i visdoms·
tekster.
Vi finner imidlertid ogsa en overforl bruk av ord for '1alllge>' i CT. I Salmenes bok framstillerden bedendeseg ofte som «fattig og
elendig» (anI werebjon) nar han ber om Guds hjelp. Ikke i noen av disse salmene fremstilles den bedendes nod som materien fattigdom ivar forstand av ordet «fattig». Den n0d som skildres, er eoten syk·
dom, forfolgelse fra fiender ener syndeskyld overfor Gud. Ord for fattig brokes her i overfort betydning om menneskets situasjon overfor Gud. Ogsarike lsraehller kunne be klagesalmene med deres
«fattig-terminologi» nar de ble syke ener var forfulgt. Slik kan ogsa ordene brokes om Israel som folk. NIlr det i tekster som Jes.
61: 1;41: 17 Ps. 149:4 tales om Guds hjelp og frelse til «fattige», ten- kes det ikke pa nodlidende grupper i folket, menpajolket sam hel- het.
Ordet '1allig» kan altsd brukes bdde am den enkelte lsraehll og am jolket som helhet og rejerere til deres jorhold til Cud, jorholds- vis uavhengig au deres materielle status. Ingen av disse tekstene
rna
t01kes i retning av at GT betrakter de fattige - som sosial gruppe - som spesielt apne for Gud ener som fortrinnsberettiget til hans frelse.Fatl!gdom i materielljorstand betraktes i CT bare som nods- tilstand. De fattige blir aldri idealisert religiost sett, men de skal hjelpes ut av sin nod, for ogsa de er skapt av Gud og tilhorer hans folk.
a.2. De '1alllge" i NT
1 NT brokes det greske ord for fattig, ptachos, forholdsvis sjelden.
Men poiooen av de sterlene del anvendes, har det stor. vekt. I noen tekster er ordet brokt ommollakere av almlsser, jfr. Mark. 10:2lff;
Luk. 19:8; Mark. 14:5,7ff. 1 disse tekstene er det imidlertid pri- mrert almissegiverens handling og holdning som starisentrum for oppmerksomheten, ikke de fattige selv. Ogsa i Mark. 12:42ff og Luk. 16:20-22 betegner ordet lnennesker som lever
pa
ekslstensmi- nimum og er avhengige av understottelse. Ordet brokes altsa i ako·nomlsk og sosial betydning.
De viktigste tekster er imidlertid de tekster hvor ordet brokes am dem som harer jrelsesbudskapet eller mollar Cuds rike. Det dreier seg her om saligprisningene i Matt. 5:3 og Luk. 6:2, svaret til Jo- hannes Doperen i Luk. 7:22 og Matt. II :5f, Jesu programtale iNa- saret i Luk. 4: 18 og liknelsen am det store gjestebud i Luk. 14:21, jfr. ogsa v. 13. Tales det her om materielt fattige ener brokes ordet i overfort betydning i analogi med salmelitteraturens bannesprak?
Kan vi med utgangspunkt i disse tekstene si at de sosialt fattige har fortrinnsrett til Guds rike?
3 - Norsk lidMlrift for mi.jon 33
Det er tydelig at hverken Matt. eller Luk. tekstene til saligpris- ningene kan tas til inntekt for sistnevnte syn isin nav(:Crende form 015 kontekst. Has Matt. er det «de fattige i dnden" sam tilsies Riket, 015 has Luk. er det tydelig at den direkte tiltaleformen i saligpris- ningene henviser til dlslplene sam den gruppe sam omtales 015 tilta- les. Vi rna altsa sla fast at Bibelen ikke inneholder noen generell sa- ligprisning av aile sosialt015 materielt sett fattige mennesker. Salig- prisningene has Matt. 015 Luk. gjelder henholdsvis de sam er «fatti- ge i seg selv",fattige ovelfor Cud, uten at det sies noe konkret am deres sosiale status, 015 de fa tt ige dlslpler, de sam hadde forlatt alt for a folge Jesus.
Men kan det tenkes at Jesus selv har prist aile de materielt sett fattige salige 015 at Matt. 015 Luk. folgelig er sekundcere avvik fra sallg-pnsningenes opprinnehge form? Flere forskere hevder dette.
Det er imidlertid lite sannsynlig. For det forste er det tydelig at sa- ligprisningene har tilknytning til Jes. 61:I. I denne teksten - 015 de jodiske fonolkninger av den ~ st,lr de «fattigc» om Israels folk som helhet, ikke am de sosialt sett nodlidende grupper. Sprakbruken knytter til den overforte bruk av fattig-begrepet i CTs klagesalmer.
For del andre finner vi ingen holdepunkter iJesuliv fOf0vrigfor at de sosialt 'fattige skulle ha fortrinnsrett cller eventuelt enerett til Cuds rike. Jesus vendte seg til hele Israel, ogsd til de velstdende, men ipraksis iforsle rekke til (tollere og synderc)}, til de «umyndi- ge", til de «fortapte far av Israels hus", jfr. Malt. 10:6; Luk. 19:10.
At de relativl velstaende lollerne her nevnesi fremste linje, viser at disse begrepene ildle betegner oJw11.onll:S/~eog 50s/ale slllUelinjer i folliet.
I svaret til Johannes Doperen i Matt. II :5f 015 Luk. 7:22 stilles evangelieforkynnelsen for «fattigc» pa linje med Jesu velgjerninger overfor blinde, lamme, spedalske, dove015 dade. Ut fra konlekstens lale am konkret sykdom kunne det ligge mer a oppfatte de «fattige»
her sam en sosial gruppe. Men det er tydelig at dette siste leddet i perikopen hvor de «fattige» omtales bryter rekken i forhold til de ovrige ledd hvor syke mennesker fokuseres. Det tales ikke am at de fattige blir rike, men am at defar hare evangelie!. De CT-lige bak- grunnstekster Jes, 29:19;35:5f015 61:1f tyder pa at ordet ogsa her rna tas i mer overfort betydning, at del gar pa Israel sam helhet, ikke utelukkende pa sosia!t fattige sam avgrensede grupper. Inlel i evangehenes hi/de av Jesus Iyder !,d at hans forkynnelse var reser- vert for eller spesiell adressert til materielt fatl1ge menneslwr. Del
avg;'orende IJesu am tale av disse gruflpene er ildle at Cuds rifle er reservert s!Jesielt for dem, men at de i Iys av neslehjcerlzghelsbudet slwl omfattes med en scerlzg og helt IlOnhrel form for omsorg.
Pa tilsvarende mate ma ogsa Luk. 4:18 tolkes. Og i liknelsen i Luk. 4:15ff er det tydelig at de «fattige., vanf"re, blinde og lamme svarer til de «tollere og syndere. som Jesus opps"kte og ga fellesskap med seg og tilsagn om Cuds rike. Poenget i liknelsen er fo",vrig at innbydelsen til Cuds rike shal ul til aile menneskerog det er f"rst og fremst de Telzgiose grenser mellom from/synder ogjode/hedning som skal overvinnes.
Pa denne bakgrunn ma vi IlOnldudere med at nar en vii tale bi·
belsk om «Cuds rike og de fattige» ma en enten holde seg til den bi·
belske ordbruk i slike vendinger og bruke begrepet «fattig» i en mer overfori betydning am menneskenes slilling overfor Cud - eller en ma betone at de sosialt fattige pa like linje med aile andre mennes·
ker innbys til Cuds rike. For kirken ma det imidlertid alltidvrereet hovedanliggende at materiell og sosialt sett fallige mennesher ihhe diskrimineres eller underlrykkes, men at de fur sin rell og sill like- verd i hirlle og samfunn, ifr. Jah. 2:1·9. De har samme rett til a h"re evangeliet og til a fit till",re Cuds kirke som aile andre sam·
funnsgrupper.
b. Advarsler mot rilidommen
I Jesu forkynnelse finner vi slerke advarsler mol rikdommen. Den forf"rer menneskene fordi den tar Cuds plass og blir en avgud, Matt. 6:24. Dermed leder den til brudd pa det f"rste store bud: Du skal e1ske Herren din Cud av hele ditt hjerte. Rikdommen forf"rer ogsa pa den mate at den far menneskene til a luhhe oynene faT medmennes/lers behov og nod. Dermed f"rer den til brudd pa det an net store bud: Du skal elske din neste som deg selv.
Jesu fortelling om den rike mann og Lasarus i Luk. 16: 19·31 gir en illustrasjon til hans advarsel mot rikdommen som har spesiell re- levans for var tid. Kirhen Irenger dfomye sitt bOlsro!J ove10r aile rihe mennesher og Iii og med de rihe land sam idagforblindes avsin materielle velslandskultus. Cuds ord sliller mennesher pd valg; am de vii dyrke Cud eller Mammon.
Det er ingen evangelietekster som utelukker de materielt rike fra Cudsriket en bloc. Nettopp Lukas, som i sin versjon av evangeliet har de skarpeste advarsler mot rikdommens forf"relse, forteller i Acta om velhavende lnennesker sam sl'llttet seg Iii nwnighelen.
35
Men han understreker at deresforhold til ri!ldommen bleforandret i motet med euangeliet. Sakkeus gjarde app for tidligere urett ag delte sin eiendam med de fattige. Luk. 19: 1-10. ag i urmenigheten stilte de eiendammen sin til dispasisjan for fellesskapet. slik at «in- gen led n<Jd». Acta 2:42ff; 4:32ff. Kirken har en s""rlig appgave i a farnye denne haldning ag denne prahis blant kirkesamfunn ag na- sjaner i de rike deler av verden.
c. Omsorg for de fattige
Omsargen for de fattige begrunnes i Jesu farkynnelse ikke i Cuds ri- ke. men i budet om nesteiljcerlighet. jfr. Luk. 10:25-37. Arbeidet for a hjelpe n<Jdlidende og a skaffe fattige mennesker menneskever- dige ag rettferdige levekar er ikke identisk med a bringe dem Cuds rike. Det berar pa Cuds universelle silaperuilje ag er derfar en app- gave hvor kristne kan arbeide sammen med aile mennesker av god vilje. uavhengig av religi<Jse ag idealagiske synspunkter.
Cuds rike kammer ikke til ass gjennam arbeid for a bedre men- neskers levekar. men bare gjennam farkynne1sen av evangeliet ag forvaltningen av sakramentene. I delle kan kirkene derfaT bare samarbeide med clem som deler dereslfOog vii forkynne delsanne, bibelske evangelium.
Likeve1 er det tydelig at det i Bibe1en foruentes noe mer au dem
SOln haT moll evangelict enn andre naT del g)"elder d prakl£sere grensesprengende nesteiljcerllghet. jfr. Matt. 5:43-48. 1 dagens ver- denssituasjan med dens silriilende urettferd/ge fordeling au s!lap- ningem goder. rna kirken farnye Kristi kall til praktisk nestekj""rlig- het. i Andens kraft ag ut fra Kristi farbilde. Den tatale amsorg for aile mennesker i n<Jd - for hele mennesilet - er. slik den blir framstilt i Jesu undervisning. en del av livet i hans etterf<JIgelse. Og denne amsarg retter seg ikke bare mot enkeltpersaner. den skal ag- sa z1.illudere underpriuiligerte grupper og fattzge nasjoner. Derfar viI urettferdige <Jkanamiske. sasiale ag palitiske strukturer ag syste- mer aldri kunne stilles utenfor kirkens ansvarsomrade. Men Cuds riile ma iHe forueilsles med en politisil eller sosial utopi.
Sammenfattende viI vi fa peke pa at amsargen for medmennes- ker i n<Jd rna foranilres i hele den ilristne tro pa den treenzge Cud.
Den er en reneks av den amsorg Cud sam sfzat,er viser for aile han har skapt. Den er videre et uttrykk for etterfolgelsen au Krist us. sam ga sitt liv farat vi skal f<JIge ham i tjenende kj""rlighet. Og den har
sin hilde og kraft i Den Helllge And, sam ble gitt ass i dapen slik at vi ved den kan helliggjores ag ba:re frukt.
IV. Avslutning. Gudsriket i hapets tegn
Cudsrikets fullendelse er del knstne I!lipets innlwld. "Og jeg sa en ny himmelag en ny jard, far den forste himmel ag den forste jard var barte,ag havet fantes ikke mer. Og jeg sa den hellige by, det nye Je- rusalem, stige ned fra himmelen, fra Cud, gjart i stand ag pyntet som en brud for sin brudgom. Fra tronenhenejeg en heyfest som sa: "Se, Cuds balig erhas menneskene. Han skal ba has dem, ag de skal va:re hans falk, ag Cud selv skal va:re has dem. Han skai torke bart hver tare fra deres oyne, ag doden skal ikke va:re mer, heller ikke sorg cller skrik cller smerte. For del som fOfvar, er borte.» Han som sitter pei tronen, sa da til meg: «Se, jeg gjor aIle ling nyc».
(Apacal. 21:1-5a.)
Av dette ser vi at del kristnehap ikke l10dvendigvis er noe anne!
enn menneskeli'gehapog forventninger, men det er noe.langt mer.
Det knyttes til at Cuds balig skal va:re has menneskene ag at doden skal beseires pa en definitiv mate, det er basen pa han som «gjOf aile ting nye". Og ettersamCudsrikets fullendelse sprenger ra mme- ne for ((denne eon" og var ndv{Erende 'ilvcerelse, vil del kristne hap aldri kunne ga fullstendig app i en palitisk eller sasial utapi.
Den eskatologlslle ful/endelse av Cuds rille har imidlertid sill fore- loplge sled i "ir"en, i samlingen am nadens midler. Pa denne bak- grunn er det mulig
a
tale om hir/wn som el tcgn og en jorsmahpa
Cuds ri"e. Kirkens tegnfunksjon ligger bade i dens fa"lls"e e"si- stens, sam fellesskap am midemidlene, ag i dens vitnesbyrd 0g tje- neste overfor verden. DerfoT kan kirkens eksistens og dens tjeneste i dette henseende ikke ski lies fra hverandre. Vi kan riktig nak ikke gi en prinsippiell definisjon av kirkens vesen pa grunnlag av dens funksjaner. Men li"esom}es1ls"0/11for d selv d /jene og i""e for d la seg tjene, horer tjeneslen med Iii kir"ens gudgilte oflpdrag ogfolge·
lzg Iii dens ekslslens (Matt. 20:25-28.)
Vi erkjenner at det er Cud - ag bare han - sam bringer Cuds- rikets fullendelse og appfyller vart hap. Men sett i Iys av kirkens tegnfunksjan kan en relt farstaelse av det kristne hap aldri fore til slapphel i ljenesten eller svermerlsk verdensj1uht. Det burde tvert imot gi oss inspirasjon og kraft til var tjeneste i diakoni og misjon.
«Far Kristi kja:r1ighet tvingerass: Vi vet at en er dod for aile, derfar er de aile dode. Og han dode far aile, far at desam lever, ikke len- 37
ger skal leve for seg selv, men for ham som d0de og stod opp for dem . . . Sa er vi da utsendinger for Kristus . . . (2. Kor. 5:14ff.) Og nettopp nusjonen, forsoningens tjeneste (2. Kor. 5: 18), er ilir- ilens egenllige anliggende i tiden fram mot fullendelsen, i hele ver- den, blant aile folk, raser og nasjoner.
I dokumentet .A Common Account of Hope. fra Faith and Or- ders m0te i Bangalore 1978, slas det fast at .we hope that every- thing which threatens human dignity, including death itself, will ultimately be destroyed: ultimately, for in this world those threate- ning forces, though overcome, are yet not destroyed; our present hope is anchored in Gods actions in history and in eternal life of the age to come.» -Vilever som kristneien vond tid, ien mOlsetnings- fyllt verden som preges av urett, utbytting og ondskap. I nettopp denne verden er vi som kirke satt til
