Visning av "Komme ditt rike": Agenda for verdensmisjonsmøtet i Melbourne 1980

«Komme ditt rike»

Agenda for verdensmisjonsmetet i Melbourne 1980¹

Det felgende er et utdrag og sammendrag av del reviderte utkasl til agenda fra CWME-metet i WuppertaI14.-22. mai 1979. Det repre- senterer ikke den endelige agenda, men vii anlakelig ligge n<er opp til denne, som kommer ut pol. nyaret 1980. Den gir n<ermere presise- ringer av seksjons- og gruppetemaer til Melbournemetet, og der- med et bilde av hva som vii skje pol. denne ekumeniske misjonskon- feransen.

Seksjon I: Gledesbudskap for fattige

«Jesus ble fedt i fattige kar. Han begynte sin tjeneste, innvidd lil «a forkynne et gledesbudskap for fattige ... kunngjere at fanger skal fa frihet og sette undertrykle fri .• Dette gledesbudskap for fattige bererer aile mennesker; det gjelder aile mennesker, men ikke pa samme mate. For isin forkynnergjerning erklcerer Jesus at de som er velsignel av Faderen, vii arve Guds rike fordi de har gitt mat til dem som suIter, drikke lil dem som lerSler, har hjulpet de fremme- de, de nakne, de syke og de i fengsel. Han ble ikke rik, men dede pol.

korset, slik at aile kunne fa adgang til Guds rike gjennom han.

Den viktigste oppgaven for denne seksjonen vii v<ere a underseke hva denne fundamenlale dimensjon ved del bibelske budskap belyr for kirkens misjon i dag. Dette medferer at seksjonen mol. gi seg i kaSl med slike spersmal som:

Hvem er de fattige?

Hva er deres rolle i meddelelsen av gudsrikets komme?

Hvordan arter kristne samfunn seg som omfatter bade rike- og fattige?

Hvordan kan budskapel om Riket fri oss aile fra synden som for- arsaker fattigdom?

1Oversatt oglilrcHdaglvcd Ragnhild MordtogHansArne Akero, MellomkirkeligR~d.

Hvis gledesbudskapet tilh"rer de fattige, hvordan kan det da ha seg at evangeliet ikke nar ut til st"rstedelen av de fattige i verden?»

Etter en gudstjencstclig apning og prcscm3sjon av arbcidsoppgavcn, \·jl manien fome aT' bcidsTunde gruppevis konscntrcre 5Cg om enkclle silU3sjonsrapponcr medrelc\'ansfor M'k·

sjonens emne.Ianne! plenumssamva=r vii 4 talere fra forskjellige teologiske posisjoncr. bl.a.

latin·amerikansk rrigjoringsteologi og gresk-ortodoks teologi. behandle emnet toologisk for gruppene ut fra Bibclen og sarntiden diskuterN de Q\'cnfornc\'nte sporsmal. Sa ko-ordineres

arbcidet, og del utformcs rapponcr og seksjonsdokumcm.

Seksjon II: Cuds rike og menneskehetens kamp

.pa tall"se mater og steder i verden kjemper menneskene for livet, for verdighet og for mening. Cuds rike er midt i blant oss, samtidig som det fremdeles ligger i framtiden. Som kristne fors"ker vi a se tegnene pa Cuds rike midt i menneskehetens kamp og identifisere Cuds gjerninger i var historie sa godt vi kan, og slik forst a mer full·

stendig vart misjonsansvar - som et kristent fellesskap som forhol- der seg til menneskenes kamp.

Det er vanskelig for oss a se kjennetegnene pa Riket, og vi er n"dt til a ga til Skriften og til vare felles erfaringer for a finne kriteria og retningslinjer som kan hjelpe oss til a oppdage og underbygge vart ansvarlige misjonsarbeid og strategi mens vi tar del i avgj"rende menneskelige kamper.

Hensikten med denne seksjon er ikke bare a gjenta en analyse av enkelte menneskelige kamper, heller ikke a foreskrive en del kristne svar pa disse. Var hensikt er snarere a se pa Rikets forhold til men- neskelig kamp og a finne fram til vart misjonsansvar, samtidig som vi engasjerer oss idenne kampen.

Var tro og vart hap er at Cud vii oppfylle sitt I"fte om rettferdig- het, tilgivelse, forsoning, fred, nyskapelse og helbredelse som vii overskride cnhver historisk situasjon. lntet samfunn kan gjore krav pa a ha virkeliggjon Cuds rike. Ingen bevegelse kan gj"re krav pa a bygge Riket. Vi kan ikke avgrense Riket til noen spesielle religi"se eller sekula,.e historiske institusjoner. Heller ikke kan vi hellige en bestemt politisk eller religi"s bevegelse. Vi kan ikke stenge Cud in- ne bak murene rundt VaT egen horisont.

NaT kristne medvirkerirnisjon, ibenn ogisamfunnslivetidel de fullt ut tar del i menneskesamfunnets smertelige hap, vii de kunne dra kjensel pa tegnene pa gudsrikets n"'rv"'r. Deltaking i misjons- arbeid vii gj"re en i stand til a oppfatte disse tegnene. Kristne sam- funn som medvirker i misjon har oppdaget Cuds handlinger. Deres

erfaring er en stadig paminnelse om viktigheten av a vaore beredt til a dra kjensel pa Guds overraskelser i historien.

Bibelske symboler. visjoner og tildragelser som gir uttrykk for Guds vilje kan illustrere hva det betyr nar vi ber: «La ditt rike kom- me. La din vilje skje .• De hjelper oss til a identifisere eller a forestil- Ie oss m0nstre, modeller, retningslinjer som kan hjelpe oss til a del- ta i den felles menneskelige s0ken etter en mer rettferdig sosial ord- ning. De kan hjelpe oss til a formulere et mulig samfunnssyn som uttrykker noe av vart endelige hap for Riket, og til a beskrive kir- kens spesielle misjonsansvar.

Noen synes at kampen er hapl0s, mens andre ser bare liten sjanse for en meningsfull kamp. Fortvilelse eller lammelse inntrer. N<ir vi ber «La diu rike komme», ognarvi sekerCUefGuds vilje selv midt oppe i hapl0shet og meningsl0shet, da er det v<ir tro at tegn til hap og til nytt liv vii vise seg, at Riket midt i blant oss apenbarer seg til tross for sterke motvirkende krefter.

A. Guds rike og politisk kamp

Kristoe samfunn rundt om iverden finner seg ansikt til ansikt med politiske realiteter og kouflikter som de ikke kan stille seg likegyldi- ge til.

Var levende Herre gjennomgikk denne verdens kamper og bar byrden av verdens urettferdighet. og under rettledning av hans And ser disse samfunnene fram til det lovede Jerusalem.

Betydningen av dette 10fte for var tid rna granskes i fellesskap - i betraktning av deone verdens uklare natur. Denne konferansen vii gi anledning til a engasjere seg i denne presserende oppgave.

Gruppene kunne kanskje utarbeide en grunnleggende tilnaor- mingsmate til emnet, utledet av deres forstaelse av evangeliet om den lidende konge. Det kan godt vaore at yare aktuelle politiske valg er knyttet til ideologiske forutsetninger. Vii det vaore mulig a finne fram til hvilke teologiske motiver sam er innvolvert i disse valg?

Hvilken betydning kan vi som kristne finne i ideologiske hap (Iibe- rale, kristcn-demokratiske, sosialistiske, konservative, marxistiske, nasjonalistiske osv.)? Nar vi motsetter oss undertrykkelse - men ogsa nar vi fremmer gjenoppbygging - b0r vi vel ikke unnga di- lemmaet med voldelige eller ikke-voldelige midler.»

Cruppen!' arbeider her l1l('d den politiske undenrykkelsc ogmenneskcrcttighcukampeni Nicaragua,Sor-Arrikaog mht. minoriteugruppcriSovjcl og USA.Tcologiskarbcider man

bl.a. med sporsrm\1 som: I-Ivordan forholdcr synd og tilgivclsc scg tit de potitiske hendingene rundt oss? Hvordan forhotder toftet om Den hcltige And seg tit v<'tr politiske dommekraft?

B. Cuds rike og okonomisk kamp

«Det hebraiske begrepetshalom viser til et samfunn hvor rikdom er skaffet til veie av fellesskapet og er fordelt pa rettferdig mate. I den industrialiserte kapitalistiske verden etableres rikdom ved de man·

ges arbeid. Men disponeringen av rikdommen kontrolleres av noen fa som ikke star til ansvar overfor dem som har framskaffet den. og ofte ikke engang overfor de respektive nasjonale regjeringer. Som et resultat er det ofte tilfelle at «de rike blir rikere, og de fattige fatti·

gere.»

Ettersom de industrialiserte land i den sosialistiske verden ogsa opererer pa verdensmarkedet, drar ogsa disse fordel av den interna·

sjonale okonomiske ordning pa bekostning av de sakalte utviklings- land.

Det finnes en del mennesker i mange land som mener at dette sy·

stem fungerer urettferdig og undertrykkende og kjemper for a bryte dette ak i stykker.»

Gruppen tar her opp det okotogiskc forvahcransvar ovcrfor kommendc gcnerasjoner, og sporsmalct om hvilke midtcr som er akseptabtc<\taibruk for ;\ bckjempe utbytting.

C. Cuds rike og ideologisk og religios kamp

«Religion har v~rten permanent faktor i menneskehetens historie.

Forsok pa a avskaffe religion har bestandig slatt feil. I senere tid har llere ideologiske retninger forsGkt a bortforklare religionen.

Noen ventet at religion skulle forsvinne som fGIge av Gkte kunnska- per og av at stadig sterre deler av naturen blir underlagt menneske·

ne. Andre venter

a

nemlig det at et menneske blir undertrykt av et annet menneske.

Atter andre var overbevist om at religion ville forsvinne etter hverl som kunnskapen om den menneskelige forstands muligheter Gkte.

Vi har kjennsgjerningene foran oss. Religion er en levende reali·

tet, og dens fornyelse er synlig overalt. Hendelsene i 1979 i Iran vis- te pa en dramatisk mate den organiserte religions evne til a vende seg mot et av var tids mektigste kongedGmmer. Forandringer i In- dias og Israels forfatninger for a forhindre religiGse minoritetsgrup' pers aktiviteter, viser klart bade makten til den organiserte religion og minoritetsgruppers nidkjrerheti sitt kall.

En lang rekke kritiske bevegelser i byomrader dukker opp og trekker unge mennesker til seg, og delle skaper nye problemer for.

hele samfunnet. Den sekula:re humanisme, som er tilb0yelig til a reagere pa andre ideologiske forutsetninger, mper enten selv voksen- de religi0se tendenser (innvielsesseremonier, valfartssentra, hold- ninger til verdier) - eller de tar tilllukt til en agnostisisme som i seg selv er en bekjennelse av mangel pa overbevisning.

Kjennsgjerningene foreligger. Sporsmalet til oss er: Hva forteller denne religionsfornyelsen oss kristne? Hvordan forholder den seg til var s0ken etter Guds rike? Hvordan kan vi oppdage og f0lge var misjonsforpliktelse?

For var konferanse med temaet «La diu rike komme» viI vi be- grense var oppmerksomhet til tre omrader: Islam, sekula:r huma- nisme og de nye religi0se bevegelser.»)

PA bakgrunn av Istamsgjenoppvakning og ulvikling gjennom 70-arene til en kulturcll.

okonomisk og politisk maktfaktor vii en gruppc arbeide bl.a. medsporsmalet: Hvordan kan krislnc samfunn vitTle om evangcliet samtidig sam de arbeidersam men med muslimcr for fred og rettferdighcl?

OverfaT gruppen sam arbcider med sekul:er humanisme understrekes det at slike retnin- geT ('lIer idcologier brerer med seg et bcvisst cller ubevissl syn pa livets mening og menncskc- nes plass i historien, deres rettigheter og ansvar. Ulfordringen fra disse eksemplifiseres gjen- .nom polsk marxisme, vestlig genetikk og brasiliansk teknokrati. Som i forrige gruppe lar man opp spenningen mellom samarbeid med slike o\'erbevisninger og oppdragel med a peke pa KriSIUS som nokkelen til en sann forstaelse all menneskene og livet.

I den uedje gruppen diskuterer man Iwordan man skal tolke homo religioslIJ. Har kirken mislykkes i a meddele det kristne hap slik at det kan veere sYar pa menneskers angst ogfortlIi- lelse? Situasjonsrapponer gis fra folk som arbeider i marken hvor forskjellige nye religiose bevegelser virker.

Seksjon III: Kirken vitner om riket

«Kunngj0ringen av evangeliet om Guds rike er grunnen til at kirken eksisterer. Kirkens budskap, pa samme mate som Herrens budskap, konsentrerer seg om proklamasjonen av Riket, oppfordringen til omvendelse, til den radikale forandring av ens liv som na er mulig.

(Mk. I, I4f).

Siden pinsedag, fra utl0sningen av Den Hellige And, feirer kir- ken den korsfestede og oppstandne Jesus i det den proklamerer her- red0mmet til «ham som er og som var og som kommer». Ved

a

kynne evangeliet, ved a feire natlverd og ved a va:re et levende tro- ens fellesskap bekjente urkirken seg som et eskjatologisk fellesskap, et pilgrimsfolk som levde i gl0dende forventning om Herrens gjen- komst og vitnet om ham for he Ie verden.

Seksjonen vii s",rlig behandle lokalkirkens forkynnerrolle sett i sammenheng med dens spesielle ansvar for a v",re en forsmak pa Riket gjennom nattverdfeiringen, gjennom liturgien, men ogsa gjennom menighetsfellesskapet - den nye situasjon mennesker opplever ved at lemmer pa Jesu legeme deler sitt liv og sine ressurser med hverandre.

F"rste seksjon: plenum og gudstjeneste

En vesentlig del av plenum vii besta av felles bann. I tillegg til dette er det behov for en forklaring av seksjonens mal, og for et forslag til arbeidsplan .•

I gruppenc vii manpaen pcrsonlig mate snakkc om hva cvangcliscring, omvcndelsc,dap og kirkclig fellcsskap betyr for h\'cr enkelt deltakcr.

Andre seksjon: plenum om «Utbredelse av Riket hos folk i deres egen kultur.~)

.Evangeliet meddeles oss alltid ifan kjatt og blod. Kongen Jesus ble fadt i en krybbe og d0de pa korset. Reell kommunikasjon er mulig nar kirken f01ger i fotsporene av hans lidelser og identifiserer seg med lidelsene og hapene til de mennesker som kirken s0ker a for- kynne Riket til. I denne identifisering er den oppstandne Kristus til stede.

Evangelisering skjer innenfor en spesiell kulturell sammenheng.

Den siste CWME-konferansen i Bangkok etterlyste et ansvarlig gjensvar pa Kristi stemme, og ikke en kopi av fremmede omvendel- sesmodeller, som er blitt patvunget og ikke virkelig akseptert. Oette bet0d at det ikke bare var enhver kristens rett, men ogsa hans/hennes plikt, a gjenreise sin egen kulturelle identitet. (.Kul- tur former den menneskelige stemme som besvarer Kristi stcmme»).

Oet er ogsa anerkjent at et dynamisk forhold mellom budskap og kultur er til stede i en gitt kulturell tradisjon. HislOrien om kirkens misjon viser klan forvirringen mellom den vestlige sivilisasjons ver- dier og evangeliets. Praksisikirkene aile steder viser en akseptering av verdier i den sted-egne kultur som ikke er blitt malt mot evange- liets tot ale krav. Vi er ogsa fristet til a forminske evangeliets krav for a vinne nye tilhengere. for

a

d0mmer kulluren, og kirkens rolle innen Rikel er a tale om a peke pa denne dom og virke for a omskape kulluren.»

Fern (alerc viiiandre seksjon plenum utfordrc med ckscmplerpaovcrscltclsc av cvangeliet til forskjclligc kulturcllckOrHckslcr. I hver av scksjol1sgruppcne onskcr man ~ha rcprescn- tanter (ra Ire dieT lire ulike kulturcr. Gruppcllc viisata oppforskjelligcmolterflvilnepa.

slik sam pcrsonlig· og gruppccvangcliscring. lllcnncskcrcttighctskarnp. hclbrcdclsc m.m. Et- ter d('ltc vii manitTcdje scksjon plenum kornrncmcrc og samordne tckstcr av forskjclligan fra gruppcnc. slik sam vitncsbyrd. bonner, rcaksjoncrpaplenumslalcne m.m.

SeksjonIV: Den korsfestede Kristus utfordrer menneskelig makt lnnlednillg:

«Det er klart at temaet «La diu rike komme» utleserspefsmaletom makt, for denne b0nnen ber om et endelig gjennombrudd for Cuds frelsende og humaniserende makt. Samtidig vet vi atdel var gaven med allmakt fra Cud til den gjenoppslandne Kristus og Den Hellige Ands kraft som pinsedag kom ned og salle seg pa disiplene, som la grunnlaget for verdensmisjonen. Vi er gill myndighettil a vitne om Guds herred0mme, om hans endelige seier over det andes sataniske krefter og strukturer. I den apokalypliske bakgrunn for kampen mellom Cuds herred0mme og Salans rike har vi et tegn pa at Her·

ren har vunnet det avgj0rende slagel.

Men den gjenoppslandne Herre er ingen annen enn den kors·

festedeJesus av Nasaret, og nettopp hans inkar,:,asjon og livsstil ut·

fordret menneskelig makt og de forulsetninger som den er bygget pa (penger, prestisje, autoritet). Messias ble f0dl i en stall (Lk. 2, I If), og han ble baret fram tiltemplet i overensstemmelse med de fattiges skikk (Lk. 2, 22-24). Hans ringe herkomst (Mk. 6, 2f) fikk folkene pa hans hjemsted til a tvile pa ham. let fors0k pa a peke ut strategien for hans kall (fristelsen, Ml. 4,8- 10) avslo og trosset Jesus de etablene krefter. Denne konfrontasjonen kom senere gjentalle ganger til syne i sammenst0t med de j0diske ledere og inslilusjoner.

Samtidig som Jesus viste sin guddommelige makl til a helbrede, lil a fornye og selle mennesker fri, neklel han a inn late seg med den form for makt som hans folk hadde ventet at han ville ta pa seg.

Istedenfor Ia:rte Jesus sine disipler at de matte bli som barn (Ml.

18,1-4). Likhet, brorskap og gjensidig tjeneste skulle va:re tegn pa en stikk motsatt ordning (Mt. 23,8; 20,25-28). Denne Messias ble torturert og korsfestet med medvirkning fra det romerske imperi- ums politistyrker. Hans disipler spredte seg og flyktet.

Formalet med denne seksjonen er

a

ren i denne tilsynelatende maktesl0shet, og pa hvilken mate Cuds makt blir brukt og ikke brukt. For korset, Kristi lidelse, represente- rer de maktesl0ses makt, alternativet til kongers styre (INRI). Kor- set er Cuds og Kristi valg (Fil. 2) og en klar forkastelse av denne ver- dens rere og rikdom (I. Kor. 1,18). Cud forfekter ikke sitt styre ved a herske, men ved a tjene til det ytterste, ved helt a gi seg selv i be- tingelsesl0s kjrerlighet (Mk. 10,42-45).

Underseksjon A: Kirkens makt

Det er et grunnleggende teologisk og historisk faktum at troen pa Kristus ikke praktiseres individuelt, men i fellesskap som kirke.

Troen leves i fellesskap - og universelt. Dette krever en slags struk- tur for a uttrykke og for a gj0re den universelle karakter mulig.

Med utsettelsen av parusien, da kirken ble seg bevisst at den skulle leve videre i historien, hie institusjonaliseringen av kirken, og - i en utvidet betydning av ordet - hierarkiseringen trappet opp. Det- le val' en vanskelig prosess. Pei den ene side val' del 5vzert fristende

a

tilpasse de nye kristne ordningene etter modell av de eksisterende tradisjonelle religioner. Men paden andre siden vaT en institusjo- nalisering av kirken n0dvendig for at den skulle kunne gjennomf0re sitt kall, Organiseringcn val' nedvendig for at del kristne samfunn skulle kunne treffe avgjorelser i dogmatiske, etiske og liturgiske sp0rsmal. Det var n0dvendig for a skape en tradisjon som kunne le- ve videre og ga i ^aTVgjennom historien, og som kunne bevares ^lTO mot del sentrale iJesu Kristi budskap. Denne fefste institusjonali·

sering ga kraft og aktualitet til Jesu forkynnelse.

Den historiske utvikling og misbruk av kirkens institusjonelle makt imisjonerende eyemed har afle fert til den antagelse at mi- sjon bare kan gjennomfores av kristne og av kirker som er i besit- telse av makl i form av kunnskaper, materiell eiendom og av en star organisasjon. Men nar en ser til bake pa misjonens begynnelse, viI en oppdage at den f0rste misjonerende makt var Den hellige And, og at den makt som apostlene stolte pa var evangeliets kraft.

Underseksjon B: Maktforholdeti og mellom misjonerende kirker Den manglende balanse i institusjonell makt er et sentralt sp0rsmal i forholdet mellom kirker. I tillegg til den dominanse og det avhen- gighetsforhold som er gall i arv fra fortiden, er delingen av mate- rielle ressurser og personell ofte en anstetssten.

Av avgj0rende betydning er det faktum at den makt som er reo presentert i materielle ressurser, kan gj0re oss blind for rekkevidden og kraften i andelige ressurser. Det bibelske budskap til kirkene i Johannes Apenbaring minner oss om at rikdom og fattigdom ikke bare skal forst as i materiell forstand: 'Jeg vet at du er fattig, og like- vel rik» (Ap. 2,9). '1eg er rik, sier duo Jeg har overflod og mangler ingen ting. Men du vet ikke at du er elendig og ynkelig, blind, fat- tig og naken» (Ap. 3,11).

Yare anstrengelser for a dele ressurser i dagens verden rna ses i sammenheng med urettferdighetcneiden navrerende internasjona- Ie 0konomiske ordning. Denne situasjon hemmer vare muligheter til a oppna en sann 0konomisk deling av ressursene.

I en ny 0konomisk ordning b0r forholdet mellom kirkene v""re preget av gjensidighet, apenhet og rettferdighet mellom partene.

Delingen b0r v""re en kristen gjerning i Iydighet som er mer preget av kvalitet enn av kvantitet, slik at vi far vrere tjenere for hvera'l- dre. Dette betyr en forpliktelse pa a dele det vi er som kristne, indi- viduelt eller som samfunn, og ikke bare det vi har. Yare ressurser er av personlig, erfaringsmessig, leologisk, kulturell art og har ikke bare med finanser a gj0re.

U nderseksjon C: Kirkens forhold til verdensmaktene

Ved a forkynne Guds rikes overh0yhet, slik dette har apenbart seg i den korsfestede Jesus av Nasarets oppstandelse, relativiserer kirken all menneskelig makt. For a kunne fullbyrde sitt kall, er kirken for- pliktet til a definere sin holdning overfor verdslige makter, dvs. re- gjeringer, flernasjonale korporasjoner, politiske verdensblokker, in- ternasjonale finansorganisasjoner osv. Holdningene faller innenfor et felt som strekker seg fra medskyldighet i status quo, gjennom kri·

tisk anerkjennelse av status quo (enkelte ganger som en 'etablert»

kirke, Leks. Den svenske kirke, Den engelske kirke, Den romersk- katolske kirke i Italia) til det a utfordre status quo. Noen steder er kirken en bekjennende kirke som kan innta en profetisk holdning.

Imidlertid er den ofte splittet innad. Nar kirken ber ,La ditt rike komme», blir det stilt sp0rsmal om makt og maktforhold. Hva I",,·

rer den lidende Kristus ass i yare forsek

pa a