Visning av "Komme ditt rike": En innbydelse til kristne

«Komme Ditt Rike»

En innbydelse til kristne

Val' Herre Jesus Kristus I",rer oss a be for Guds rikes komme. I den Hellige Ands kraft blir hver generasjon innbudt til a seke Guds rike og dets rettferdighet ferst, i troen pa at alt som ellers er nedvendig for menneskelivet vii bli gitt i tillegg.

Idet vi bel' om at Guds rike rna kamme, bekrefter vi val' tillit til ag val' avhengighet av den Gud som er skaper, forleser og frelser, herrers Herre og kangers Kange. Vi bel' tillitsfullt, far Riket er allerede blant oss. Men vi bel' ogsa med farventning, far Riket i hele sin fylde er fremdeles noe som skal komme.

I denne atmosf"'re av tillitsfull og forventningsfull benn innbyr Kommisjanen for verdensmisjon ag evangelisering i Kirkenes Verdensrad verdens kristensamfunn til intenst a oppleve personlig ag kallektivt a seke etter den natidige mening med og oppfyllelse av bennen far Rikets komme. Vi feler at dol er tvingende nedven- dig a finne ut farholdet mellom Guds rike ag val' misjan. Sammen kan vi feire hva Gud gjer blant sitt falk i verden, vitnesbyrd om Riket na midt i blant oss. Sammen kan vi bedre forsta hva det inne- b",rer far val' tid at Riket kammer. Sam men kan vi skjerpe val' for- ventning om fylden av det Riket som enda skal komme.

I mai 1980 viI en bredt representert farsamling av verdens kristensamfunn samles til en konferanse i Melbourne i Australia, for a sammenfatte de innsikter som kommer ut av vart forbere- dende studium, med det far eyet a gi uttrykk for en sterre kallektiv farstaelse for val' tid av den ofte gjentatte benn .Kamme Ditt Rike», ag far a lede ass til en videre Iydighet under Guds herre- demme. Denne konferanse viI bli et ledd i en "'refull rekke av ekumeniske meter som hal' siktet pa misjon ag enhet, som begynte i Edinburgh i 1910, og som mer nylig inkluderer Mexico City metet

i 1963 sam lanserte temaet «Misjan pa seks kantinente!'>" ag Bang- kak kanferansen av 1972 am «FreIse idag».

Er en kanferanse av denne art pa sin plass ag nodvendig pa dette tidspunkt? Vi trar den er det. Verdens kristensamfunn rna fra tid til annen underS0ke pa nytt sin misjan under Gud. Evan- geliet tvinger ass til det. Ulike dolor av verdensfellesskapet trenger a kamme i et nrert farhald til hverandre far a hore hva hver hal' a si, aile apne far gjensidig karrektiv ag vitnesbyrd. De nesten apakalyptiske trusler mat selve det am verden skal averleve gjor det nodvendig at kristne sammen strever etter a vite hva det be- Iwves far a vrere lydig mot det Riket krever av ass na ag i frem- tiden.

Idet vi sender ut denne innbydelsen, er vi appmerksamme pa I) den kantekst sam vi taler ag handler i, 2) rikdammen i temaet am Riket ag 3) mulige feiltalkninger av det.

Konteksten

Verden er desperat i behav av kjrerlighet, glede, fred, rettferdighet, tilgivelse, farsaning, slil< dette er lavet i Riket. Nar vi ser pa verden idag, ser vi mange vitnesbyrd am synd ag nedbryting:

- synd i persanlige ag kallektive manifestasjaner sam apent brisker seg av ulydighet mot Guds hellige vilje,

- meningsloshet, i individets ag grnppens erfaring, - farnektelse av brod ag et liv med averskndd, - undertrykkelse av den fattige ag maktlose, - krenkelse av elementrere menneskerettigheter,

- patensiell odeleggelse ved demaniske vapen ag nberegnelig makt.

Vi frisles til pessimisme ag fartvilelse, men vi griper til hapet, for vi blir stadig lrert a be am at Guds herredomme rna kamme ag vi blir appmuntret fardi vi kan vise til mange vitnesbyrd am Rikets virkelighet i blant ass:

- persaneI' ag grupper hal' avergitt ag avergir sine liv til Jesus Kristus,

- folk sam horer til Riket, lider tappert i situasjaner med star trengsel i lajalitet mot Jesus Kristus,

- kristne ag andre utfardrer madig maider ag myndigheter sam undertrykker ag odelegger,

158

- samfunn saker nye mater a ake den menneskelige omsorg for sine medlemmer og for andre pol,

- i ydmyk enkelthet lever og dar mange, tro mot var Herre og vitner om Riket som skal komme.

Vi tror at Gud ikke kan bli beseiret av menneskelig synd. Guds kommende herredamme viI ikke bli odelagt av menneskelig uly- dighet.

Ettersom vi nrermer ass konferansen om «Komme DiU Rikc», onsker vi a se dypt inn i var egen tids virkelighet, sa vi kan se var sanne sitnasjon, idet vi tror at var bann for Rikets komme og var forventning om Guds herredamme bar bli opplyst av en rerlig realisme om situasjonen i var tid. Troskap i misjon krever ikke noe mindre.

Rikdommen i temaet om Rikets komme

Vi tar ikke forsake pol a uttrykke fullt ut i ord den vidunderlige rikdom i temaet om Guds rike, men vi kan peke pa noen aspekter ved det som synes lovende nill' vi tar faU pa vart studium av Guds herredomme.

Rillet som en lidende mallt: I hjertet av Guds rike er var Herre Jesus Kristus som kom i saktmodighet som den Lidende Tjener, Messias som ble foraktet og forkastet av sine egne, mennesket for andre, naglet til korset. Menneskelige beregninger om makt og herrevelde ble kullkastet. En slik lidende makt setter oss i stand til a finne styrke i striden, mot til a mate fortvilelsen. Den lidende Gud kommer til oss med en makt som vi strever med a forstil. og a motta, at vi innbys til a vrere sam men med den lidende Kristus i kampene i verden.

Rillet som dom og barmhjertighet: Riket holder aile menneskelige samfunn og oppnaelser under Guds dom, en dom som bade er streng og kjrerlig. Aile mennesker og samfunn skal bade vrere gjenstand for dom og barmhjertighet, men vi merker oss spesielt at den kirken som gjar hav pol J esu Kristi navn er under Guds dom pol en helt srerlig mate. Vi som holder oss for a vrere kristne, rna ta hayst alvorlig den dom som vi sa sterkt fortjener, i tillit til at fra dommen og barmhjertigheten kan det komme frem et renset folk som kunngjar og selv griper Riket.

Riket som olJfJgave og uttordring:Bannen for Riket som kommer, er en bann om ansval'. Guds herredamme krever handling av per- soner og samfunn i harmoni med Rikets egenart, selv om del helt beror pa at Gud gil'. Det utfordrer oss til a gi oss selv i tjeneste for den Gud for hvis rike vi ber, idet vi ikke teller omkostningene, men setter alt inn. Var misjon er a forkynne Guds ord, i Jesu Kristi navn, for at he'e menneskeheten kan svare pa det kall som var Herre gir og vende seg til ham. Var misjon er ogsa a tilby godt nytt til den fattige, a helbrede den syke, for a forkynne frihet for den fangne, a gi den blinde syn, a forkynne den velbehagelige tid for Herren. Riket legger pa oss en misjonsoppgave av umatelige og patrengende proporsjoner.

Riket som luilJ: Selv om Riket er midt iblant oss og tilbyr oss kraft for den daglige strid, bel' vi om at Guds herredamme rna komme i sin fylde. Den Hellige Ands nrervrer og gjerning gir oss et stort hap. Den fortvilelse som vi blir fristet til, kan aIdri bli en endelig fortviIelse, for Gud er allerede seierherre over syndens og dad ens makter. Under den Hellige Ands ledelse lever vi i hapet om det Rike som er her og som likevel skal komme.

Mulige feiltolkninger av lemaet om Riket

Idet vi innbyr verdens kristensamfunn til a finne ut meningen med og rikdommen i temaet «Komme Ditt Rikc», er vi oppmerksomme pa visse tolkninger som vi anser for ikke dekkende:

"Siden Gud vii bringe Riket, behover vi iidle

a

[-[va enn Riket ellers matte innebrere, er det ikke et kall til passivitet og mangel pa handling. Det er karakteristisk for dem som stoler mest pa Guds handling at de pa samme tid arbeider grundigst i Guds misjon. Bannen for Rikets komme gil' ingen fritagelse Ira ansvarIig arbeid for rettferdighet og rcttvishet.

"Siden Riket iMe er av denne verden, belwver vi bare ,i be om et himmelsk rike hinsides denne verden». Var Herre gjorde klart oppmerksom pa at Riket allerede er midt iblant oss i verden. Gud sendte sin Sann til verden for verdens skyld. Hvilken fremtidig himmel Gud enn matte anske a gi, sa er vi under pabudet om glade a leve i de nne verden som pilegrimmer og delta i Guds misjon.

Nar vi bel' «Komme Ditt Rike», ser vi mot fremtiden med hap, men vi hal' ikke fatt loy til a gjare noen unntagelse fra v1lr na- 160

vrerende deltagelse i denne verdens sparsmAl og anliggender. Det himmelske herredamme er her i blant oss pA en meget virkelig mAte, og vi vii gA inn for det sA godt vi formAr.

"Rihet og et rettlerdig menneshelig samlunn er ett og det sammeN. Idet vi llnderslreker del at Gllds herredamme er noe nAvrerende, og at del kommer til A fullendes, kan vi under tiden synes A identifisere et bestemt menneskelig samfunn med Riket, men vi erkjenner at delle er grunnleggende galt. Aile menneske- lige samfunn stAr under Gllds dom, et faktllm vi aldri rnA glemme.

Selv om vi arbeider i Riket og saker dels rettferdighet, erkjenner vi at vi bare stykkevis forstAr av lwilken art det rike vii vrere som skal komme, et rike hvis dimensjoner og betydning vi ikke tar begrense til menneskelige ordninger alene.

"Rihet og hirhen er ett og det sammeN. Kirken og Riket er be- slektet, men kan aldri bli likestilt som ell og del sam me. I andakt, liturgi og sakramenter har vi en forsmak pA Riket, en feiring av Hen·ens herlighet. Kirken er kalt til A soke Riket, til A gi seg selv hen for Riket, til A be for Riket og til A leve i Iydighet mot Riket, under den Hellige Ands ledelse. Den historisk institllsjonelle kirke er selv alltid under Guds-styrels dom.

Skjant innbydelsen ovenfor bare setter i gang en prosess med bann, ellertanke, undersokelse og Iydighel som leder frem til temaet "Komme Dill Rike», foler vi del som en piitrengende opp- gave og ser forventningsfullt frem til den tilslutning aile !<ristne mAlle gi denne innbydelse. Idet vi saker A forstA og

a