Misjon, Jesu kors og Cuds rike
Utdrag av Stavanger·gruppens studiedokument «Komme ditt rike.'
I. «Guds rike .. i ]esu forkynnelse og virke. En bibelteologisk oversikt
1.2 Konkrele maniJeslasjoller ov Cuds rike iJesu virke.
Aile de tre f0rste evangelister beretter om Jesu dap, og om at Guds and ved denne anledning kom ned over Jesus som en due. Lukas understreker ogsa at Jesus begynte sitt offentlige virke fylt av An·
dens kraft (Luk. 4,14). Denne tanke at den Hellige And po. en spe·
siell mate manifesterer seg over Jesus ved dapen, beh0ver ikke a komme i motsetning til troen po. at Jesus som Guds S0nn allerede hadde deli Guds And.Jesu dap rna, etter vAt mening, prim"'rt for' staes i et gammeltestamentlig perspektiv hvor del nellopp er Guds andsutrustende tjener sam bringer frelsesliden n",r. (Konf. Jes.
42, \ og 61, \·2.) Del er det siSle skriftavsnill sam Jesus, iOg. Luk.
4,16ff, leser i synagogen i azareth ved begynnelsen av sitt virke.
Det sam me perspektiv har vi ogsa i Act. \0.38, hvor del heter at
«Gud salvel Jesus fra Nazareth med den hellige And og kraft .• I og med Guds rikes komme er ogsa Guds And kommet, og Andens virk·
ningi denne sammenheng kan forst og [rernst beSlcmmes ved be- grepene liv og kraft.
I Mat. 4,23 summeres Jesu virke opp ved hjelp av tre verb, han lanle, hanforkYlIle evangeliet og han helbredel. Denne oppsum·
mcring fungerer ogsa sam en overskrifl over de fern f01gende ka·
pi tier. I kap. 5·7 far vi Bergprekenen, og i kap. 8·9 har Matteus sam let en del beretninger am at Jesus helbreder syke, driver ut onde ander, tilsier syndenes forlatelse og vekker opp en d0d. Oversikts·
messig kan vi da si if01ge Malleusevangeliet, at fullkommenhetstil·
standen i Guds rike kommer tilsyne, eller foregripes, i Jesu virke po.
f01gende mater:
I. Gruppcn har bcstalt av forskningsstipcndiat Jan-Martin Bcrentscl1. amanuensis Ov(' COil- rad Hanssen, rnisjonssekrcta'T Odd Bondcvik og sliftskapclian Svcin HMand, med misjons·
student Bjorn Rasmussen som sckrcl:cr. Hele gruppcns dokument - icngclsk o\'crsctlclse -
I Guds rike skal det vrere en fullkommen kunnskap om Guds vilje - Jesus underviser om Guds fullkomne vilje. (5·7).
IGuds rike skal det ikke lenger vrere synd - Jesus tilsier syndetlfs forlatelse. (9,2).
I Guds rike skal det ikke lenger vrere sykdom - Jesus helbreder de syke. (8,1ff, 9,20ff.)
I Guds rike skal det ikke lenger vrere demoniske makter - Jesus driver lit de onde Ander. (8,28ff, 9,32f.)
I Guds rike skal det ikke lenger vrere dod - Jesus oppvekker dode. (9,23ff.)
DCler altsa en virkelighet av en annen kvalitet enn var jordiske.
dodsmerkede virkelighet som her bryter igjennom, en begynnende nyskapelse ved Guds And, utvirket ved Jesus som Guds Sonn og Guds andsutrustede Messias.
Men det kan allikevel stilles sporsmal am hva som er det egentlig nye ved disse gjerninger wmmenliknet med det som i G.T. gjengis av undere, helbredelser og dodeoppvekkelser. (Konf. Moses og Elias.)
Noen legger vekt pa at det egentlig nye iJesu Gudsrikeproklama- sjon ikke sa mye ligger i det han gjor eller sier, men i dette at det er Han som taler og handler. Det er utvilsomt riktig at det avgjorende nye ved N.T.'s forkynnelse ligger i dette at det er i Jesus, Guds Sonn, at Guds handling og Guds frelse na kommer til syne. Men det er ogsa et nytestamentlig poeng at nettopp hans forkynnelse og gjerninger avslarer ham sam den som sku lie komme.
1.3 Jesu person og Gudsnl,etegnene
Selv am tegnene i seg selv er tvetydige og·ikke uten videre forer mennesker til tro pa Jesus, sa synes den erkjennelse som kommer til uttrykk i Nikodemus utsagn, .Ingen kan gjore de tegn du gjor Ulen at Gud er med ham. (Joh. 3,2), aha vren radende i Jesu samtid.
(Konf. Joh. 11.47).
Motstanden mot ham fra folkels religiose ledere synes i hoy grad aha vrert molivert ulfra en realpolitisk vurdering av hva en messi- ansk reisning i folket eVenlUel1 kunne fore til. (Joh. 11.48).
Del kommer srerlig frem i Johannes-evangeliets fremstilling at det kanskje nettopp er det forsok som de religiose ledere i Jesu sam-
tid gj0r pa a tolke hans virksomhet i et politisk perspektiv, som hin- drer dem i a se hva de tegn han gj0r virkelig vitner om.
De ser ikke at her er han som har fatt overdradd det herred0mme som aldri forgar, og det rike som ikke 0delegges (Dan. 7, 14), det ri- ke som ikke er av denne verden Uoh. 18.36.). Det er dette rike som Jesus iflg. Luk. 22,29 er blitt tilsagt av Faderen, og som han ogsa tilsier sine disipler.
Dette rike kjennetegnes ikke av maktbruk, slik som denne verdens riker (Luk. 22,25, Joh.18,36), men av tjenerholdning. Derfor er det viktigste gudsriketegn og det klareste vitnesbyrd om hvem Jesus er dette at Han som er rikets Herre, den opph0yede Menneskes0nn (Dan. 7.13f.), nettoppHan er villig til a tjene med sitt liv like inn i d0den. (Luk. 22,22, Mark. 10,45). Slik er tegnenes egentiige buds- kap hele tiden at na er Han her, Han som er Herre i det evige freI- sesrike, men som samtidig er tjeneren som blir knust forvare mis- gjerninger og ba:rer straffen for yare synder. Ues. 53,5).
Sammenfatlll'ng
Vi har sett at Cuds rike er na:rva:rende i Jesu forkynnelse og virke.
Fullkommenhetstilstanden, forl0sningstilstanden i Cuds rike er fore- grepet, frelsen er virksom og tilgjengelig her og na.
Syndens makt er brutt - men den skaper fremdeles skilsmisse mellom Cud og mennesker, og fiendskap mennesker imellom.
D0den er Qvervunnet - men er fferocieles en realitet.
Satan, Guds fiende er beseiret - men mange er [rerodelesihans void.
Derfor lever Jesu Kristi menighet under kallet til a la Cuds rikes krefterfa vrere virksomme iblantOS5,slik at den seier som er vunnet kan bli flest mulig til del - f0r Herren kommer igjen og Cuds rikes krefter bryter endegyldig igjennom - i kraft.
II. Jesu kors og Cuds rike
Ved enformal analyse av begrepet Cuds rike i evangelielitteraturen er muligens sammenhengen med Jesu korsd0d ikke det mest i0yne- fallende moment. En na:rmere innholdsmessig unders0kelse viser imidlertid at vi her star ved et punkt av fundamental betydning ba- de for Cudsrikesforstaelsen i og for seg og for dens implikasjoner for mlsjonsforstaelsen. Det gis en rekke innfallsporter til forstaelsen av sammenhengen mellom Cuds rike og Jesu kors. Vi velger en som gir
seg naturlig utfra evangelienes CT-lige bakgrunn, nemlig sammen- hengen mellom Cuds rihe og Cuds folh.
II ,I Cuds rihe og Cuds folh
Det er en sentral tanke i CT at Cud er konge fra shapelsen avo (Sal- me 74, 12-17., 93). Like sentralt suIT imidlertid den tanke at Cud pa s",rskilt vis ble ItOnge over Israel da han forte folket ut av Egyp- ten og opprettet sin pakt med det pa Sinai. (Ex. 15,14-18, 19,5-6, Dt. 33,2-5). Til Cuds rike/Cuds herrevelde horer saledes naturlig :tanken om et Cudsfolh, et folk som er gjort til Cuds folk pa basis av Jahves utvelgelse, hans frelsesgjerning og paktslutning. Disse to tan- kerekker star ikke imotsetning til hverandre. Tvert imol finnes de sammen i CTs syn pa fremtidens eskjalOlogiske frelsesvirkelighet, nar Jahve skal virkeliggjore sitt kongerike over all jorden. (Salmene 47 og 96). Denne universelle virkeliggjorelse av Cuds herrevelde har sin basis i en ny pahlslutllillg som utgangspunkt for et nytt Cudsfolh. (Jer. 31,3Hf).
Denne tanke fores pa avgjorende vis videre i NT, slik vi ser det klart Leks. i nattverdordene. De fremstiller i aile overleveringene nattverden som pdshemaltid, som flahtsmallid, og ifolge Lukas sies det uttrykkelig at kalken er «den nye pakt» i Jesu blod. (Luk.
22,20). Pa CT-lig bakgrunn kan dette bare forstaes slik at her leg- ges grunnen til det nye Cudsfolh. Det folk som horer Cudsriket til er ffi.a.o. et folk som utvelgespa basis av og innlemmes iden nye paht, grunnlagt i Jesu blod. Her er klar sammenheng mellom Cuds folk og Jesu kors, og dermed mellom dette kors og Cuds rike.
Pa denne bakgrunn er det NT direkte kan anvende CTs ord om Israel pa hirhen. (I. Pet. 2,9)_ Dette er et uhyre vesentlig poeng i NT fordi det viser oss at Cudsrikets folk ikke er et hvilket som heist
«folk», men den menighet som «er blitt Cuds folk., som er gjort til et «kongelig presteskap., «et hellig folk» og «Cuds eiendom». NT gir pa mange vis uttrykk for den enestaende og egenartede sammen- hengen mellom Cud og hans folk/menigheten/kirken. Den kanskje mest innholdsrike er den paulinske talcn om menigheten som Kristi legeme (I. Kor. 12,12f) hvor enheten og samhoTlgheten mellom Kristus og menigheten er pregnant uttrykt. Det a kalles Cuds folk/menighet er ikke en karakteristikk en gruppe mennesker b",- rerikraft av naturlige attributter som rase, nasjonalitet. sosial posi- sjon, politisk holdning etc. Det er mennesker av aile kategorier som
av Gud ergjort til lemmer pa dette legemet ved dap med den ene And. (1. Kor. 12,13).
Denne s",riige identifikasjon mellom Kristus og menigheten gar videre igjen i Johannes' tale om vintreet og grenene Ooh. 15,1 f£), og er av den himmelfarne Kristus markert utvetydig ved at han iden·
tifiserer Paulus' forfalgelse av menigheten med forfalgelse av ham selv. (Acta 9,4).
11,2 Guds rike og Menneskesonnen
En annen innfallsport til den sam me sammenhengen mellom Jesu kors og Guds folk/Guds rike ligger i begrepet Menneskesonnen. Da- niel 7 tegner en klar sammenheng mellom Menneskesann- skikkelsen og Gudsriket ved at herredammet og riket og folkene sies a overgis Menneskesannen. (7,14). Denne tanken fra Danielsbo·
ken rna uten tvil ligge til grunn for Jesu avskjedsord til disiplene:
.Og na overdrar jeg dere riket, likesom min far har overdratt det til meg.» (Luk. 22,29). Menneskesannen tegnes altsa som Gudsrikets konge.
Na er det imidlertid klart utfra evangeliene hva hensihten med Menneskes0nnens komme var. Denne hensikt uttrykkes direkteior- dene om losepengen: Menneskesennen er kommetfor d «gi sin liv som lasepenge for mange». (Mark. 10,45, Mat. 20,28). Korset er m.a.o. ikke i farste rekke forbilledlig, men stedfortredende. Like- dan sier Jesus at det som skal skje med ham i Jerusalem er oppfyllel- sen av «alt det som er skrevet om Menneskesannen». (Luk. 18,31).
Dette er vesentlig, bade fordiJesus slik knytter sammen GTs tanker om Menneskesannen med Herrens lidende tjener, og fordi den di- rekte presisering av hensikten med Menneskesennens komme og den direkte uttalelse omhva som er oppfyllelsen av Menneskesann- profctiene. innebrerer at Menneskesonnens gjerningJOTovrig md tolkes utfra delle sent rum. M.a.o. er Jesu stedfortredende korsdad ,for mange» tolkningsnohhel til hans rolle som Menneskesann og Gudsrikets hersker.
For0vrig finner vi i Daniel 7 densam me eiendommelige identifi·
kasjon mellom Menneskesannen selv om Menneskesannens folk, som vi refererte til ovenfor. Her regnes nemlig denne skikkelsen bade i individuelle og i kollektive kategorier. P.d.e.s. sies det at «han fikk herredamme, ",re og rike» og at«hans velde er et evig velde». (7,14- 15). P.d.a.s. sies det at .kongedammet og veldet og makten - skal
bli gitt tildel folk som er Den Hoyestes hellige. Deres rike skal vrere et evig rike, . . . '. (7,27).
Menneskesonn-begrepet forener altsa pa betydningsfullt vis tan- ken om jesu kors som stedfonredende losepenge, med tanken om det nye Gudsfolk og Kristi srerlige identifikasjon med dette folk.
11,3 Cudsrikefesl og syndsforlatelse
For det tredje gar sammenhengen me110m jesu kors og Guds rike fram av evangelienes ord om Guds rike som mdllid, bryllup, fesl.
(Mat. 8, II, 22, Iff). Dette er uttrykksmater som fokuserer Gudsfol- kets samfunn og fellesskap i frelsesfullendelsens Gudsrikeherlighet.
Igjen er nattverdordene av vesentlig betydning. Her refererer jesus til denne Gudsrike-fest ved a uttrykke at han fra na av ikke skal drikke av vintreets frukt .for den dag jeg drikker den sammen med dere i min Fars rike .• (Mat. 26,29). Gudsfolkets bryllupsfest har m.a.O.
sin basis i fellesskapet med Jesu legeme og blod.
Dette motiv kommer til uttrykk ogsa nar bryllupsfesten i johan- nes Apenbaring kalles .Lammets bryllup•. (Johs. Ap. 19,7). Det er altsa en bryllupsfest som har sin grunn i Lammets gjerning som offer for syndene. Eller uttrykt i nattverdordenes terminologi: Det er en fest som har sin grunn i det blod .som utgytes for mange Iii syn·
denes forlatelse •. (Mat. 26,28). Det samme uttrykkes klan i johs.
Ap . 7,14, hvor fullendelsens store, hvite flokk sies a vrere de .som har vasket sine klrer og gjon dem hvite i Lammets blod•. At kirken stadig har lest dette stedet under henvisning tiltalen om .ditt folk. i Daniel 12,1, viser at ordet har vren forstatt som en klar Gudsrike- tekst.
11,4 fnuilasjon og omuendelse
Det gis altsa ingenautomatisk tilhorighet til Gudsriket. Mennesker inviteres, l'nnbys, kalles til riket, en invitasjon som mennesker kan avsla og derved forlise Guds rike. (Mat. 22,lff, I. Tess. 2,12). I denne sammenheng er det vesentlig a bemerke at dette kall ikke er basen pa menneskelige kvalifikasjoner av noe slag. Tven imot gjor jesus det uttrykkelig klan at han ikke er kommet .for a kalle rettfer- dige, men syndere•. (Mt. 9,13.). Kallet til riket er et kalltil synds- forlalelse, slik vi sa det oven for . Derfor ser vi ogsa atjesu forste pro- klamasjon av rikets nrerhet gar hand i hand medrop til omuendel- se. (Mat. 4,17. Mark. 1,15).jesu kall til riket er altsa et kall til opp·
brudd fra synden. til omvendelse og tilgivelse for syndene. en tilgi- velse som gis mennesket pa grunnlag av Jesu d0d som 10sepenge «for mange»_ Jesu kors som syndsforlatelsens grunn er m.a.O. basis faT Gudsrike-invitasjonen.
11,5 Korset sam soning: Fundamentalt " NT
Denne forsuielse av Jesu kors-d0d som soning er fundamental for hele NT. Hebreerbrevet taler om offeret som Jesus har baret fram ,en gang for aile idet han ofret seg selv» (Hebr. 7,27). Paulus taler om at ,van paskelam er slaktet. Kristus» (1. Kor. 5,7), og i Rom.
3.25 framstiller han Kristi sonoffer som basis for I,eren om rettfer- diggj0relsen av tro. Dermed er det klan at Jesu kors som soning rna ha vrert kjernen i det som Paulus - if01ge Apostlenes gjerninger - har forkynt om Guds rike, om «veien» som j0dene forkastet. (Acta 19,8. 28,22ff.). Kol. 1,13-14 er igjen et paulinsk eksempel pa den ul0selige forbindelse mellom syndsforlatelse, forl0sning og Kristi ri- ke. M.a.o. ser vi atJesu kors er fundamentalt ogsai Paulus' Gudsri- keforkynnelse, i den grad han rna ha nyttet dette begrep.
11,6 Korset: Eksemj,eltil ellerfolgelse
NT taler imidlenid ikke om menneskets forsoning med Gud ved Je- su d0d isolert fra mellommenneskelzge forhold. Menneskets forso- ning med Gud harkonsekvens ass mennesker imellom. Det er et ho- vedpoeng ved Paulus' tale om nedrivingen av «det gjerde som skilte»
i Ef. 2.llff. Nar menneskets forhold til Gud ikke lenger brerer fiendskapets, men forsoningens stempel, skal ingen menneskelig skil·
levegg hindre forsoning pa det menneskelige plan i Guds menighet.
Tilgivelsens og forsoningens gudsforhold skal leves ut i praksis i et tilgivelsens og fredens forhold mellom mennesker. Jesus selv har gitt den beste illustrasjon til dette i liknelsen om den ubarmhjenige medtjeneren (Mat. 18,21£f.). Her framstilles p.d.e.s. det mennes- ket til skrekk og advarsel som ikke «av hjenet tilgir sin bror», mens Jesus p.d.a.s. i Bergprekenen priser det mennesket salig «sam ska-
per fred .. (Mat. 5,9.).
Det er i denne sammenheng ogsa viktig a peke pa at Jesus selv bruker ordet om 10sepengen i en spesiell hensikt. Det skal tjene som eksempel for disiplenes liv i verden. Deres tjeneste skal ikke motive- res ut fra vanlige menneskclige foreslillinger om stor-liten, herre-
tjener. Tvert imot er de kalt inn i et disippelskap som snur opp ned pa aile disse forestillinger. De er kalt til selvhengivende tjeneste un·
der henvisning til Jesu eget kors som det kJareste eksempel. Guds folk er altsa kalt til et liv i verden sam bcerer korsets merke ogsai form av tjenende selvopt)oJrelse. (Sml. ogsa 1. Peter 2,2lff. hvor Jesu kors·dod framstilles bade som stedfortredende soning og som ek·
sempel til etterfolgelse.) II,7 Konsekvens Jor misjonen
Evangelienes misjonsbefalinger trekker konkJusjonene av denne mere forbindelse mellom Jesu kors og Guds rike med henblikk pa misjonen. Ifolge Lukas skal .omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for aile folkeslag» i Jesu navn (Luk. 24,47.). Fordi Guds rike ikke kan loses fraJesu kors, kanJorkynnelsen av rikel ikke loses Jra Jorkynnelsen Iii omvendelse og syndsJorlatelse. (Sml. bots· og
omvendelsesforkynnelsens sentrale plass i Acta: 2,38, 3,19, 8,22, 10,43, 13,38, m.n.)
Hos Matteus finner vi daps· og misjonsbefalingen i en megetsi·
gende forening.
A
gjore til disippel identifiseres med dap og oppl",·ring. Ifolge NT forovrig vet vi at dap er ensbetydende med a gjore til ett med Jesu dod og oppstandelse (Rom. 6). Dapen som .prima porta gratiae» er porten til syndsforlatelsens fellesskap med Kristus, til fellesskap med menigheten, til den nye pakts gudsfolk og til Guds rike. Misjon er ifolge Mat. 28,19 intet mindre enn
a
bringeGudsTikets port til menneskers terske!.
Pa bakgrunn av det vi her hal' sett er Guds rike uloselig knyttet til Jesu kors som stedfortredende dod og soning .for mange». Derfor er rikets virkelighet i verden idag ogsa uloselig knyttet til ordet om dette kors og til de midler som hitbringer korsets virkning.
Ill. Jesus og de undertrykte. Noen bibelteologiske hovedpunkter Det er berettiget a advare mot en altfor .andelig» oppfatning av frelsen og Guds rike. Den frelse Jesus brakte, var ogsa noe presen' tisk (kfr. Mark. I,14f. parr.) som hadde virkninger pa det jordiske plan. Se f.eks. Mat. 11,2·6 (sml. vel's 4: fortell Johannes hva dere horer og ser. .) Likeledes Luk. 10,23.
Videre er det et uomtvistelig faktum at Jesus brakte denne frelse til de grupper i folket som var utstott av det gode religiose (og sosiale) selskap, urcne. skjeger. samaritaner osv. Iscer skal vi merke055Jesu
ord om de fattige - til dels med en viss polemisk brodd mot de rio ke, sammenlign is<l'r en del viktige utsagn i Lukas-evangeliet, forst og fremst Luk. 6,20ff (saligprisningene). Veropene (vers 24ff) gjor det vanskelig a tolke dette utelukkende om andelig fattigdom, kfr, 16,19ff (den rike og Lasarus). Se ogsa 12,33ff (den rike bonde), 14,33; 18, 18H m.fl. Disse ord er en stadig utfordring til a gjennom·
tenke var holdning og praksis i disse sporsma!.
111,4 KTlslen kamp for rell og rellferdigilet
Det er altsa intet grunnlag i Bibelen for a identifisere en politisk/sosial innsats med Guds rikes opprettelse. En kan for ek- sempel ikke si at Guds rike er kommet fordi de politiske myndighe·
ter har beseiret fattigdommen. Var innsats for a hjelpe fattige er i hoy grad nodvendig, men den rna settes inn i en annen teologisk sammenheng:
a. Gud er verdens og menneskenes skaper. Som Guds skapninger har vi mennesker en grunnleggende enhet og solidaritet (krf.
Apg. 17,24·28). Derfor har vi ogsa ansvar for hverandre pa mange forskjellige mater.
b. Skaperen har gill mennesket en kulturell og samfunnsmessig oppgave (sm!.!. Mos. I). En politisk/sosial innsats for nesten er derfor et ullrykk for Guds skapervilje.
c. Pa dette plan kan kristne samarbeide med ikke-kristne for a be- dre menneskenes kar i denne verden. Gud har gill denne oppga' ve til aile sine skapninger, ikke bare til de kristne.
d. Et slikt samarbeid i den politiske sf<l're er altsa ikke ullrykk for synkretisme. En slik fare oppstar imidlertid i det oyeblikk vi pro·
ver a gjore var politiske innsats (eller dens resultater) til Gudsrike-tegn. En slik tolkning av var politiske innsats er uhold- bar, ja, direkte farlig, fordi den impliserer en lovisk oppfatning av Cuds rike. Vi kan ikke si at Guds rike er kommel sam resultat av del vigjef. Del gj0fimidlertidikke var politiske innsats min- dre nodvendig. Vi rna bare bruke de rette teologiske begreper nar vi beskriver den, cllers fordunkles selve evangeliet.
c. Som kristne har vi i tillegg en motivering sam andre ikke har i var innsats for n0dlidende. Jesu eget eksempel er en sterk impuls til a gj0re noe for medmennesket, og evangeliet frigjor krefter til
en slik innsats. Ogsit profetenes budskap i CT taler til den krist- ne kirke om at urellferdighet og undertrykkelse ikke mit aksep- teres.
f. I misjonssammenheng vii en altsit i hoy grad vrere opptall av·it hjelpe den som lider. Vi har intet bibelsk grunnlag for it lukke oynene for noden og uretten i verden. Samtidig vet vi at vi aldri kan forsomme forkynneroppdraget, for bare ved Ordet kommer mennesket til tro og frelses inn i Cuds rike.
IV. Formidlingen av budskapet om Cuds rike IV,I Forl<Yllllelsell
Jesus forkynte at Cuds rike er kommet nrer (Mat. 4,17, Mark.
1,14). Hos Markus sies det at Jesus forkynte Cuds evangelium, og han oppfordret folket til it tro pit evangeliet.
Da Jesus sendte ut disiplene, skulle de forkynne at himlenes rike er kommet nrer (Mat. 10,7, Luk. 9,2). Jesu disipler skulle altsit bringe videre det samme budskap som han selv forkynte_ Derfor ble det ogsit sagt til dem: «Den som horer dere, horer meg.» (Luk.
10,40, Jfr. Mat. 10,40).
Disiplene ble sendt ut med fullmakt fra Herren selv. De var hans representanter. I utsendelsestalen i Mat. 10 er det tydelig at disiple- ne fitr et begrenset oppdrag. «Cit ikke ut pit veien til hedningene, og git ikke inn i noen av samaritahenes byer, men git heller til de for- tapte fitr av Israels hus.» (Mat. 1O,5f.). Ogsit pit en del andre steder merkes delle partikularistiske og forelopige trekk. Det som likevel dominerer evangelienes beretninger er det universclle perspektiv.
Direkte og mange ganger indirekte blir det sagt at budskapet om Cuds rike skal forkynnes for aile folkeslag. (Mat. 24,14, Mark.
13,10).
Delle universelle perspektiv er det alt overskyggende i den opp' standnes mote med disiplene. I Mat. 28,19 er det tale om «aile fol- keslag», i Mark. 16,15 sies det: «CA ut i all verden og forkynn evan- geliet for all skapningen», og i Luk. 24,47 stitr det at «omvendelse og syndenes forlatelse skal forkynnes for aile folkeslag». Ogsit i Johannesevangeliet gjentas oppdraget til disiplene: «Likesom Fade·
ren har utsendt meg, sender ogsit jeg dere .• (Se ogsit Ap.gj. 1,8).
Forkynnelsen av Cuds rike har sin tid mellom Jesu himmelfart og hans gjenkomst: «Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele
verden til vitnesbyrd for aile folkeslag, sa skal enden komme.»
(Mat. 24,14, se ogsa Ap.gj. I, 7ff. 015 I. Kor. 11,26). I denne tiden skal Jesu oppdrag full f0res , 015 ved at evangeliet blir forkynt forbe- redes Jesu gjenkomst. Forkynnelsesoppdraget er med andre ord be- grenset i tid. Dag 015 time for oppdragets fullendelse kjenner bare Gud.
Oppdraget med a bringe evangeliet ut til aile folkeslag ble opp- rinnelig gitt til de elleve, men gjelder ogsa aile andre som senere ble Jesu disipler. Allerede i apostolisk tid er dette tydelig. (Ap.gj. 9,15;
13, Iff). Budskapet de forkynte karakteriseres som «evangeliet om Guds rike 015 Jesu Kristi navn.» (Ap.gj. 8,12), 015 det fonelles om Paulus i Efesus at han «overbeviste dem om Guds rike.» (Ap.gj.
19,8, se ogsa 20,25,28,23015 31015 Gal. 2,16). Formidlingen av budskapet om riket er kirkellS ansvar. (I. Pet. 2,9; Ef. 3,8-11). Da Paulus 015 Barnabas dro ut pa den f0rste misjonsreise, gjorde de det ikke pa egoe vegne, men fordi de var kalt av menigheten. (Ap.gj.
13,1-3).
Forkynnelsen er nodvendig for at mennesker skal komme til tro paJesus Kristus 015 bli delaktig i Guds rike: .Hvordan kan de tro pa en de ikke har h0n om? 015 hvordan kan de h0re dersom ingen for- kynner?» (Rom. 10,14). «Sa kommer da troen av det budskapet en h0rer, 015 budskapet kommer av Kristi ord.» (Rom. 10,17).
I V, 2 Undervisning 015 lrere
Gjennom hele NTer det tydelig at evangeliet har en kunnskapssi- de, et meningsinnhold som skalla:res. Samtidig med at Jesus opp- tradte som forkynner, var han ogsa lrerer. Han underviste i synago·
ger (Mat. 4,23, 9,35, Luk. 4,15), i templet (Luk. 21,31, Mat.
I3,1Of), i byer 015 landsbyer Mat. 9,35, Mark. 6,6). Han Ia:ne fol- kemengden (Mat. 13, Iff, 4,5ff.). Et typisk trekk ved Jesu Ia:revirk- somhet var at han Ia:ne med myndighet: .DaJesus var ferdig med a tale, var folket slatt av undring over hans Ia:re. For han Ia:ne dem med myndighet, 015 ikke som deres skriftla:rde.» (Mat. 7,28-29).
Denne lcerevirksomhet fortsetteri urkirken. Sentralt her star mi- sjonsbefalingen som ogsa inneholder et oppdrag om d lrere de dop- teo Dette viser at oppla:ringen er en meget viktig side ved misjons- oppdraget. Det er tydelig at undervisningen hadde en meget fram- tredende plass i urkristendommen. (Ap.gj_ 2,42, 4,2). I menighe- tene som Paulus 015 hans medarbeidere grunnla, fikk de troende del
i systematisk undervisning (Ap.gj. IS, I-II, 19,5-IO). I avskjedsta- len til de eldste fra Efesus sier apostelen: «Vak derfor og husk pa at jeg natt og dag i tre ar ikke holdt opp med a formane hver eneste en med tarer.» (Ap.gj. 20,31). Ogsa da Paulus var fange i Rom i to ar, drev han en omfattende lrerevirksomhet (Ap.gj. 2S,23f).
Kristen kunnskap er viktig for den kristnes liviverden. Den er en hjelp til a stil fast i troen slik at en ikke pavirkes av fremmed lrere (EL 4,14). Oet tales ogsa om en n0dvendig vekst i kristen erkjennel- se og kunnskap (Hebr. 5, II flg.). De troende lever i en kontinuerlig lreresituasjon, og det er avgj0rende for dem a holde seg til lreren (2.
Joh. v. 9).
Samtidig med at det gar klan fram hva den kristne har a hoI de seg til, advares det gjentatte gangermotfalsh /fEre ogfa/she IfErere.
Paulus taler i Gal. I ,6fL om «et annet evangelium», og i Kol. 2,S om «visdomslrere og tamt bedrag som hviler pei menneskers tradi- sjoner og stammer fra grunnkrefteneiverden, ikkeera Kristus.» De falske lrerere beskrives blant aonet som «ander som rerer viII ," (1.
Tim. 4,1) og «gIupske ulver» (Ap.gj. 20,29).
IV,3 Omsorg for de nodlidende
Sammen med forkynnelses- og lrerevirksomheten har he/brede/ses- gjemingene en framtredende plass hos Jesus. «Men ryktet om han spredte seg bare enda mer, og store flokker stf0mmet til for a h0re ham og bli helbredet for sine sykdommer» (Luk. 5,15). Oer Jesus forkynte evangeliet om Guds rike, helbredet han ogsA mennesker (Mark. 6,56). Aile disse gjerninger stAr i den nrermeste forbindelse med Jesu person og frelsergjerning.
Slike gjerninger var ikke bare forbeholdt Jesus.
Til disiplene sa han: «Helbred syke, vekk opp d0de, gj0f spedaIs- ke rene, driv ut onde Ander». (Mat. 10,S). Helbredelsesgjerninger skal ogsA finne sted der evangeliet forkynnes (Mark. 16,15-20).
Apostlenes gjerninger foneller om hvordan de f0rste kristne praktisene Jesu ord (Ap.gj. 4,29-30), og Paulus skriver i I. Kor.
12,9 om nAdegaver til A helbrede.
Men selv om vi rna konstatere at det skjedde mange helbredelser ved Jesus og apostlene, kan disse likevel ikke alene begrunne kirkens virksomhet med Aavhjelpe Iidelse og n0d i verden i dag. Helbredel- sesgjerningene stAr i en spesiell stilling som Gudsrike·tegn. De er guddommelige kraftgjerninger som viser at Riket er kommet nrer
med Jesus (Mat. 11.2-6)_ Oet dreier seg ikke om en fullstendig om- dannelse av den verden som preges av synd. men om «signaler» som varsler den nye frelsestid_ Oessuten viser Jesu gjerninger her at den frelse han bringer. i fullendelsens perspektiv omfauer mennesket som helhet. ogsa det legemlige.
I deue perspektiv vii vi ogsa se helbredelsesgjerningene i urkirken og det som skjer i kirken i dag gjennom dem som har fau «nadega- ver til a helbrede. (1. Kor. 12.30).
Nar vi skal begrunne kirkens virksomhet med a vise omsorg for n0dlidende mennesker i dag. er det riktig a ta ulgangspunkt i neslekjeErhghelslanken. som gar som en f0d trad gjennom hele Bi·
belen. Allerede i GT blir deue understrekel (3. Mos. 19,18). Jesus og Paulus framholder det samme (Mal. 22.39. Gal. 5.14). Nesle- kjrerlighetsbudet ses pa som en sammenfalning av hele Guds lov (Mark. 10.31). Hva deue innebrerer i praksis gis del mange ek- sempler pa, bade i Jesu etiske forkynnelse og i de aposloliske forma- ninger. Jesus fremstilles selv som et eksempel pa hvordan man skal leve et liv i kjrerlighet for andre (Luk. 22.26L Fil. 3.1fL). 1 en srer- stilling Slar beretningen om den barmhjenige samarilan (Luk.
10,25fL). der Jesus pa en srerdeles klar og enkel male viser hva nestekjrerlighel er.
Mange steder ievangeliene og brevlitteraturen moter vi oppfor- dringen lil a praktisere rellferdighel og kjrerlighel (Mal. 23.23.
Luk. 12.33. Rom. 12.20). og de troende oppfordres Leks. til a hjel- pe enker og foreldrel0se barn(1. Tim. 5,3. Jak. 1.27). Hjelp lil van·
skeligslille var et typisk trekk ved urkirkens menighelsliv (1. Kor.
16,1-4).
Bakgrunnen for NT's gjenlaue formaninger om hvordan de krislne skal leve. er evangeliets budskap om frelse og nyll liv ved troen paJesus Kristus. Det er en intim sammenheng mellom evan- gelium og formaning lil el liv eller Guds vilje. Evangeliel er fOrul- setning for formaningene. Typisk er Rom. 12.1: «For Guds barm- hjenighels skyld formaner jeg dere. br0dre, til a brere legemet fram som el levende og hellig offer som er lil Guds behag. Del skal vrere deres andelige gudsljeneste_."
Sammendrag
Vi har seu hvilken sentral plass forkynnelse og undervisning hal' i NT, og vi har i del sisle avsnitt understrekct del vi kunne kalle evangeliets konsekvenser for den krislncs liv iverden.
Det er falsk andelighet dersom en lukker 0ynene for menneskers n0d og lidelse. og det er samtidig en misforstaelse av det kristne budskap dersom kirken ser som sin hovedoppgave bare a avhjelpe menneskelig n0d. Kirken har fatt som oppdrag av sin Frelser og Herre a forkynne budskapet om riket. 5amtidig er den kalt av sin Herre til a lindre og avhjelpe lidelse og n0d innti! han kommer som sa: ,,5e, jeg gj0r aile ting nye». (Ap. 21,5).
