En misjonens statsmann
Om J. H. Oldham iallledllillg hUlldreilrsmillllet [or hails [odsel
AV OLAV GUlTORM MYKLEBUST
I den kristne verdensmisjon i dette ~rhundreharf~- om noen - st~tt
mer sentralt og spillet en mer avgj¢rende rolle enn Joseph Houlds- lVorth Oldham (1874-1969). Hensikten med denne artikkel er ikke ~
gi en vurdering av hans personlighet og livsverk, men bare ~ peke p~
visse trekk som var fremherskende hos ham, og som gjorde ham til den misjonens statsmann han var.
En statsmann er som kjent mer enn en politiker. En statsmann er en mann med perspektiv over sin gjeming, en mann med visjoner, med nye, fruktbare og banebrytende tanker - og med vilje og evne til ~ omsette dem i liv og handling. Nettopp slik var J. H. Oldham.
Visjon og handling, budskap og tjeneste, dristighet og kunnskap var hos ham en og sammc sak.
J. H. Oldham ble f¢dt i 1874 i Bombay, India, hvor hans far gjorde tjeneste som oberstl¢ytnant. Etter at familien var vendt til bake til Scotland, studerte han i Edinburgh og Oxford. Han gikk aktivt inn i
«frivilligbevegelseJ1» (for verdensmisjonen) og det kristne student- arbeid. Etter noen ~rsom KFUM-sekret",r i India gjennomf¢rte han det teologiske studium ved New College, Edinburgh, og kom fra n~
av til ~gi all sin tid og kraft til misjonen. Han organiserte den epoke- gj¢rende verdenskonferanse i Edinburgh i1910,og ble helt selvf¢lgelig sekret"'r i det fortsettelsesutvalg denne valgte, - og senere den f¢rste generalsekret",r i Oet internasjonale misjonsdid (1921-1938). Han engasjerte seg sterkt i afrikanske undervisnings- og oppdragelses-
sp¢rsm~1(bl.a. som medlem av den britiske «Advisory Committee on Education in Tropical Africa»), og tok initiativet til opprette!sen
av "'nternational Alrica Institute» til Iremme av alrikanske spnlk og kulturer. I sine senere ~r var han meget opptatt av livssyns- og samlunnssp;Jrsm;'\l, jlr. hans bok, med W. A. Visser 't Hooft som medlorl., «The Church and its Function in Society». Av hans ;Jvrige publikasjonerm~srerskilt nevnes «The World and the Gospei»(1916),
«Christianity and the Race Problem» (1924) og - sammen med B. D.
Gibson - «The Remaking 01 Man in Alrica» (1931) samt serien «The Christian News LetteD' (Ira 1938).
Den d;Jvhet Oldham kjempet med den lengste tid av sitt liv, og som i h;Jy grad hemmet hans virksomhet p~ det «ytre» plan, hindret ham
p~ingen m~te i~ leve intenst med i utviklingen innen kirke og teologi, vitenskap og politikk. Sinnets spennvidde og vitalitet lorble et srerdrag hos ham til det siste. Beviset er bl.a. den artikkel han offentliggjorde i International Review 01 Missions i1960 - han var da 86 ~r-og hvor han p~ en ytterst interessant og engasjerende m~te stiller opp mot hverandre «misjonssituasjonen» henholdsvis i Edinburgh i 1910 og
«femti ~r senere» (artikkelens tittel). Mens Edinburgh-konleransen ensidig beskjeftiget seg med den geografiskeekspansjon, m~oppgaven i dagogs~vrere~sette den kristne tro i relasjon tilhislOrisklorandring,
alts~ den omlornling av livs- og verdenslorst~e1sen,av samlunns- og kulturlormene osv. gjennom Vestens vitenskap og teknikk som er blitt lolkenes felleseie, og som bestemmer deres liv og fremtid.
Oldham s~ klart behovet for kunnskap og organisasjon, men den avgj;Jrende laktor lor ham var den ~ndelige. Gang p~ gang kommer han i sine b;Jker og artikler til bake til dette. Vi ma som kristne ha Kristi sinn, det sinn sam er en frukt av hans forsoningsverk gjennom korset og den ~pne gray. Det er betegnende lor ~ans kristendoms-
lorst~elseat hans bok om verden og evangeliet slutter med disse ord av apostelen: Kristi kjrerlighet tvinger oss. Han d;Jde for aile, lorat de som lever, ikke lenger skal leve lor seg selv, men lor ham som er d;Jd og oppstanden lor dem (2.Kor.5: 141).
Det mest typiske - det helt avgj;Jrende - trekk hos Oldham var den troens dybde og inderlighet som hans tanker var lorankret i og hans handlinger bestcmt avo Han var i ordets egentligste lorstand en from mann. Han hadde en lorst~elseav det mystiske og sakramentale element i kristendommen sam vi vanligvis ikke forbinder med den refomlerte tradisjon han var oppvokset i, - og som vel var foranled- ningen til at han sencre i sitt liv sluttet seg til den anglikanske kirke.
Hans bok «A Devotional Diary», sam kOIl1 i en rekke utgavcr, sier meget am arten og kvaliteten av hans indre liv.
II
Slik Oldham s§ det, er kirken etter sin ide misjon. Kirken er satt i verden for § vitne om Guds frelsesverk i Kristus for aile mennesker, aile folkeslag. Og nettopp fordi det er dette oppdrag kirken har mtt seg betrodd, m§ kirken som helhet vrere aktivt med her: «It takes the whole Church to evangelize the whole world». For Oldham var det overordentlig viktig i denne sammenheng - som for~vrigogs§ ellers - at det kristne legfolk, kvinner og menn, ble seg sitt ansvar bevisst og fikk muligheter til §gj~reen innsa!s for Riket.
Som kjent skrives og tales det idag om misjonen som en oppgave som omfatter aile seks kontinenter. Men allerede i 1935, i en artikkel i International Review of Missions om stillingeniden kristne verdens- misjon 25§retter Edinburgh-konferansen, skrev Oldham:
«Skillelinjen mellom kristne og ikke-kristne land er i ferd med § ut- viskes, og vi m§ mer og mer innstille oss p§ en situasjon hvor den ene universelle - om enn ulykkelig splittede - kristne kirke er kon- frontert med en verden som, til tross for de forskjeller den represen- terer, stolr sammen i avvisningen av den kristne c'penbarings autori- tet . . . Oct er den samme kamp som utkjempes over hele verden.
Oct er tydelig at vi st§r ved begynnelsen av et nytt kapittel i samarbeidet i misjonen p§ det internasjonale plan.»
Som man vii forst§, er det utfordringen fra sekulariseringen i «krist- enhetem> Oldham sikter til med disse profetiske ord, - forkas!elsen av den kristne livs- og verdensforst§else og viljen til § bygge p§ men- nesket alene, § regne med de immanente realiteter i tilvrerelsen alene.
Med sitt enest§ende kjennskap til verdensmisjonen inns§ Oldham klart n~dvendighetenav saklig og allsidig informasjon om denne virk- somhet, og av vitenskapelig forskning av de sp~rsmMsom knytter seg til den. Han var den drivende kraft bak grunnleggelsen i 1912 av lntematiollal RevielV of MissiollS, som han redigerte med overlegen dyktighet i en §rrekke. Hvordan han s§ p§ sin oppgave som redakt~r
av dette tidsskrift, som etter kort tid etablerte seg som det ledende tidsskrift i sitt slag i den protestantiske kristenhet, kommer klart frem i hans leder i det f~rstenummer i den f~rste §rgang, - ord som her gjengis p§ det spr§k han selv skrev dem:
«The primary purpose of the Review is to further the serious study of the facts and problems of missionary work among non-Christian peoples, and to contribute to the building up of a science of missions.
The term «science» is not used in any sense which would limit the freedom either of God or of man. The whole missionary enterprise
rests on faith in a God with whom all things are possible. But this truth does not absolve us from learning from the past and from one another. The magnitude and complexity of the problems that have to be faced compel us to take wide and comprehensive views; to learn to see each particular piece of work in relation to the whole; to study and sift the vast body of experience that has been accumulated in different mission fields, and make it available for the direction of present work; to aim at reaching large guiding principles, based on a thorough and fearless examination of the facts; and to test all methods with a view to securing the highest efficiency. The evangeliza- tion of the non-Christian word is too great an enterprise to be accomplished without sustained intellectual labour. Insight and know- ledge, as well as energy and zeal, are needed for solid and enduring work. Not only an outward expansion, but an inward deepening and strengthening is necessary, if the missionary movement is to fulfil its high aims. To help in bringing this about is the chief purpose of the present Review.)}
III
Oldhams arbeid med misjonsspl'lrsmiUene gjorde ham til okumen, - og det ikke bare slik at han kom til ~ se klart den dype, indre sam- meuheng mellom virksomheten for utbredelsen av evangeliet i hele verden og bestrebelsene p~ ~ virkeliggjl'lre tanken am Kristi kirke sam den ene, hellige og alminnelige kirke, men han ble - for ~sitere en annen I'lkumenisk lederskikkelse i v~r tid, W. A. Visser 't Hooft - mer enn noen annen den sam «skapte den I'lkumeniske bevegelse og bestemte dens karakter».
Nl'ldvendigheten av ~ virke for gjenforeningen av Kristi splittede kirke sto fra fl'lrste stund klart for Oldham. «Enheten blant dem sam er dl'lpt i Kristi navn," skriver han i sin bok am verden og evangeliet,
«m~ f~ et mer fullkomment ytre uttrykk enn v~re n~v",rende deno- minasjoner. Det er v~rplikt ~ unng~det sam skaper strid og splittelse, og ~ konsentrere ass 0111 alt sam styrker den gjensidige forst~else
mellom dem sam av hjertet elsker Herren Jesus.»
En av de oppgaver Edinburgh-konferansen hadde tildelt sitt dort- settelsesutvalg», var - gjennom r~dslagninger med misjonsselskaper og misjonsstyrer verden over - " arbeide for opprettelsen av «3 per- manent international missionary committee», Et slikt organ ble skapt
i 1921 gjennom Oet internasjonale misjonsdd, sammensatt av inter- konfesjonelle misjonsdd i de forskjellige land og omdder. Strategen og organisatoren bak disse bestrebelser var igjen Oldham. Oersom verdens nasjoner har funnet det riktig og viktig ~ grunnlegge et Folk- enes Forbund, heter det i hans redegj~relse i International Review of Missions om det nye samarbeidstiltak, m~ de kristne misjoner komme sam men for ~ ddf~re seg med hverandre om sine felles opp- gayer.
Denne uttalelse er karakteristisk. Verden er blitt en, hevdet Old- ham. Ikke noe folk kan lenger leve atskilt fra andre. Isolasjonens tid er for alltid forbi. Vestens skjebne er ul~selig knyttet til Asias og Afrikas, de kontinenter hvor to tredjedeler av menneskeslekten har sitt hjem, og som viI komme til ~ spille en avgj~rende rolle i verdenshistorien. Oet er n~dvendigat Kirken m~ter den nye situa- sjon som en enig og denned sterk kirke. Men for~vrig er «enheten»
et anliggende som, sentralt og avgj~rende, ang~r kirken qua kirke, - kirken er pr. definisjon @kllmellisk kirke. Hvor stort Oldham s~
p~ denne sak, fremg~r kanskje tydeligst av det utrykte dokument
<<International Missionary Organization» (1920). p~ grunn av for- holdene m~ vi forel~big n~ye oss med en organisasjon av mer be- skjeden karakter, heter det her. Men m~let det m~ arbeides mot, er
«a world league of Churches». Oet skulle ta nesten tredve ~r f~r en slik organisasjon ble skapt (Kirkenes Verdensr~d,Amsterdam 1948), og over f~rti ~r f~rden syntese av kirke og misjon det her varsl~tt til Iyd for, ble gjennomf~rt (integrasjonen av Kirkenes Verdensr~d og Oet internasjonale misjonsrAd, New Delhi 1961).
Som kjent hadde de to~kumeniskebevegelser - «Life and Work»
og «Faith and Order» - SOIl1 senere i fellesskap dan net Kirkenes Verdensdd, sin inspirasjon iverdensmisjonsm~tet i Edinburgh i 1910.
N~r vi tenker p~ at Oldham var dette m~te, forst~rvi ogs~ hvilken enorm gjeld arbeidet for kirkens enhet st~r i til ham. Og allikevel var Edinburgh-konferansen bare innledningen til hans ~kumeniske
engasjement. Oet er ikke mulig ~ g~ n",rmere inn p~ dette her. W.
R. Hogg har i sin bok om Oet internasjonale misjonsr~d, med den betegnende tittel «Ecumenical Foundations», tegnet et levende bilde av denne side ved hans virksomhet. Bare ett trekk skal nevnes, nem- lig Oldhams forberedelse av den viktige konferanse i Oxford i 1937 - i rcgi av «Life and Work» - am «Kirkc, samfunn og stat», et ar- beiel sam mcd rctte cr blitt beskrevet ~om «a monument of ecumeni- cal preparation».
•
IV
Som misjonstenker og misjonsleder ble Oldham ogs~ sosia/eliker.
Ja, i den grad kom sosiale og eliske sp~rsm~l, og den kristne lros bid rag Iii I~sningen av disse til ~ engasjere ham at han lant det riktig - kort tid etter konleransen i Oxlord i 1937 - ~ slutte som sekrelrer i Del intemasjonalemisjonsr~dlor~ kunne vic seg helt lor hva vi idag kaller «samlunnsdiakonien».
N~r vi sier at Oldham hie sosialetiker, er dette riktig bare i den betydning - som vi nettopp antydet - al han mer og mer kom til ~
kOflsentrere seg am sosialetikken. Sam dimensjon i hans misjons- tenkning og misjonsgjeming hadde sosialetikken vrerl der fra f~rste
slund. Som kristne m~ vi vise, hevdet han, at Kristus er Herre ikke bare i yAre personlige relasjol1cr med enkeltmennesker, men ogs::\
i de mange forhold der vi sam men med andre har ansvar for at livet leves slik del il~lge Kristi lrere b~r leves, - i industri, handel, politikk og mellomfolkelige anliggender. Kristendommen m~ ikke stenge seg ule fra det virkelige liv, men m~ tvert imot ha intim kontakl med de store sp~rsm~1som nrermesl og dypest ber~rer menneskeslektens liv.
Oisse synsm~ler anvendte Oldham - bevisst og energisk - p~ den veslerlandske kolonipolitikk i Asia og Afrika. Oct er i virkeligheten evangeliels troverdighet det gjelder:
«Hvordan er den Gud vi som kristne tror p~? Er han en Gud som elsker rettlerdighet og hater urettferdighet, som s~rger for de svake, og som bare ~nskerdet beste for sine skapninger? Er dette v~r tro, er det fMengt ~ forkynne den med munnen, mens vi fomekter den i handling. V~r moralske 1~lelse proteslerer mot tanken om ~ sende misjonrerer for ~ forkynne et kjrerlighetens evangelium, samlidig som vi i stillhet driver en politikk som er den absolutte motsetning til dette evangelium.»
Oet kristne budskap m~ presenteres p~ en slik m~te al det blir relevantiden aktuclle situasjon menncskene stAri. Ut fra denne over- bevisning ble del en n~dvendighetfor Oldham ~ beskjeftige seg bl.a.
med raseproblemet (som hans besl kjente og vel ogs~ betydeligsle bok behandler), men ogs~ de sp~rsm~1 det mode me samlunn reiser, - og vel ~ merke: hele veien som legitime deler av ett og sam me misjollsoppdrag. Den «utvidedc» misjonsforstAelse vi opererer med idag, og sam vi forestiller ass at vi har reren av, fiones fullt utformet allerede hos Oldham bl.a. i hans bok «Christianity and the Race Pro- blem», med dens underslreking av at evangeliel ikke bare er bestemt for hven enesle menneske, men at det ogs~ har
a
gj~re med he Iemennesket, ener sam del ags5 sies: at det ikke bare er nye kantinenter
SOI11 skal vinnes, menOg5(\de nyc verdener sam vitenskapogteknikk, industrielle systemer og internasjonale relasjoner stiller ass overfor.
Ingen del av den verden Gud har skapl, kan vrere kirken fremmed, dersam den er seg bevissl hvilken rikdam del budskap den er belrodd, innebrerer.
Ogs5 sam sasialetiker ble Oldham banebrytende, - ideene am «lhe middle axiams» ag «the respansible saciety» (far bare 5 nevne disse), sam har st5tt s5 sentralt i den lealagiske ag kirkelige samfunnsdebatt i de par siste 5rtier, blef~rstulfarmet av ham.
I sine bestrebelser p5 5 sette den kristne tra i relasjan til den nye situasjan i 5nds- ag samfunnslivet i Veslen (ag i verden i del hele), minner Oldham am sin samtidige Karl Heim, - sam han f~dti 1874, ag sam han en universen 5nd. Men mens tealagen Heim, sam far~vrig ags5 var misjansmann, s5 del sam sin appgave 5 ta app en dialag med nalurvitenskapene, ble del - sam vi har sett - de sasiale ag palitiske
sp~rsm51legmannen Oldham ble apptatt avo Kirken st5r i stor gjeld til dem begge,- kirken, agf~rstag fremst denmisjollerelldekirke.
