Nye plikter i nytt regelverk
- Hva betyr dette for arbeidstakerne
Fylkesmannens kontaktmøter april 2018 seniorrådgiver Helga Lilleland
•
Stor oppmerksomhet rundt skolemiljøsaker/mobbesaker i mange år
•
Gjennom media sett forferdelige enkeltsaker
•
Erstatningssaker der skolene og kommunen er gjort ansvarlige for at de ikke stoppet mobbingen (Kr.sand-dommen)
•
Rapporter – anbefalinger – høringer – lovforslag - nye høringer
•
Nytt kapittel om skolemiljø i opplæringsloven (august 2017)
•
FM informerte – samlinger – invitert rundt
•
«nå skal det jammen bli moro å være lærer»
•
Informerte Arbeidstilsynet på tilsynsforum
•
Invitert av Utdanningsforbundet (sammen med Arbeidstilsynet)
•
Eksempel: Annet fylke - førsteklassinger – lærer avlyttes – avdekker grove overtramp
•
Hva mente FM om det foreldrene gjorde?
•
Det som ikke er ulovlig er lovlig
•
Rettssikkerhet – personvern – holder ikke i retten
•
Meldte «her er det noe som skjer»
•
Ikke ulovlig – dette kan skje – det holder i retten
Utdanning februar 2018
Leder for Utdanningsforbundet i Troms, Thomas Nordgård, sier:
«For mange gode lærere ligger igjen i grøfta fordi politikerne vil omsette fine intensjoner om godt skolemiljø i lovverk»
«En konsekvens av rettsliggjøringen av skolen er at profesjonsutøverne kan ende opp uten rettssikkerhet»
«Skal vi ivareta elevene må vi og ivareta lærerne»
«Arbeidet for et skolemiljø uten mobbing og krenkelser krever at lærerne ikke bare har plikter, men også bedre vern mot grunnløse påstander»
«Lærerne ikke har partsrett i enkelte konfliktsituasjoner. Det er ikke gitt at lærerens situasjon kommer fram.
Foreldre kan sette fram påstander om lærere uten å ha belegg»
?????
• Er de nye reglene om elevers skolemiljø et inngrep i rettighetene/rettssikkerheten til de ansatte på skolen?
• Kan praktiseringen av regelverket i opplæringsloven innebære et inngrep i rettighetene/rettssikkerheten til de som jobber på skolen?
Barneombudet har pekt på at barn ikke blir trodd når de forteller….bagatellisering og at situasjonen blir unnskyldt. «Det er vanskelig nok å bli trodd i tilfeller hvor det er mobbing fra et annet barn, men om man anklager en voksen for trakassering er det bortimot umulig å bli trodd». Barn slutter raskt å si ifra. Barn blir ikke trodd fordi de er barn.
Møter det motsatte fra Utdanningsforbundet. At barn blir trodd på bekostning av voksne, fordi de er barn, og har et sterkere vern.
Nye regler, fordi:
• Alle elever skal ha det trygt og godt på skolen (rettigheten - plikt – 10 år – kan ikke bytte – «solgt tida til arbeidsgiver», så har vi gitt bort år av barns liv og tid og rett til å bestemme – skolen har styringsrett)
• Arbeidsmiljøloven er en vernelov (beskytte arbeidstakerne mot arbeidsgivers makt)
• Opplæringsloven er mer: lærernes arbeidskontrakt ift hva de skal gjøre og hvordan. Regelverk om hva skolen skal være, hensikten og hvordan den er bygd opp. Det er også en vernelov for elevene, tydelig her.
NOU 2015 - Djupedalutvalget – saker i media
• Regelverket vi hadde beskyttet ikke barn godt nok
• Mange barn hadde det vondt på skolen
• Mange barn opplevde at andre elever oppførte seg slik at de fikk det vondt
• Og mange barn opplevde at ansatte på skolen oppførte seg slik at de fikk det vondt
• Eller medvirket til at de fortsatt hadde det vondt - ved å la være å gjøre noe
• Mange eksempler på at skolen bagatelliserer det barn opplever (dette må du tåle)
• Barn ble ikke hørt (handler om måten, vekten, hvordan…)
De nye reglene skal
•
Styrke rettighetene til elever som har det dårlig på skolen
•
Gi tydeligere krav til hva som skal gjøres når elever ikke har det bra
•
Sette standarder og plassere ansvar og plikter på skoleeiere og ansatte i skolen
•
Enklere – raskere - tryggere
Hva er elevens rettighet?
•
Elevens rett er å ha det trygt og godt på skolen. (Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø, som fremmer helse, trivsel og læring)
• Hvem avgjør om denne retten er oppfylt?
•
§9a-4: ved mistanke/kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt, skal skolen snarest undersøke saken
•
Når en elev sier at skolemiljøet ikke er trygt og godt skal skolen så langt det finnes egna tiltak sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø
•
Elevens subjektive opplevelse.
Hva kan være grunnen til at elever ikke opplever å ha det trygt og godt på skolen?
•
Kan handle om:
skolemiljøet Nære
omgivelser Eleven selv
Sårbarhet (kr.sand-d)
Det betyr:
• Skolen skal legge elevens subjektive opplevelse til grunn. Det er uinteressant hva skolen mener elever skal tåle.
• Det er også uinteressant om skolen mener elevene selv har skyld i hendelsene.
• Skolen plikter uansett sette inn tiltak.
• Hva som er den bakenforliggende årsak, og elevens egen deltagelse, avgjør bare valget av tiltak. «så langt det finnes egnede tiltak» (Skolen faglige
skjønn)
• Også sårbare barn har rett til et trygt og godt skolemiljø, og skolen må gjøre det som er nødvendig for å ivareta eleven
• «det man med rimelighet må kunne forvente»
Hvor gjelder retten?
• Skolens aktivitetsplikt gjelder på skoleområdet eller der undervisning eller aktiviteter knyttet til skolen, SFO eller leksehjelpen foregår.
• KD understreker at selv om skolens aktivitetsplikt knytter seg til om eleven har det trygt og godt på skolen, er den ikke begrenset av årsaken til at eleven
opplever ikke å ha det trygt og godt.
• Dersom forhold utenfor skolen gjør at eleven ikke opplever at det er trygt og godt å være på skolen, har skolen like fullt en plikt til å hjelpe eleven.
Barnets beste
Barnekonvensjonen – Grunnloven – Opplæringsloven
«Hva som er best for elevene skal være et grunnleggende hensyn i skolen sitt arbeid»
En rett – et prinsipp – prosedyreregel
Rett: Hva som er dette barnets beste skal være et grunnleggende hensyn når ulike hensyn blir vurdert opp mot hverandre, før en avgjørelse.
Prinsipp: Fortolkningsprinsipp. Hvis en juridisk bestemmelse er åpen for mer enn en tolkning, skal den tolkningen som mest effektivt tjener barnets beste velges.
Prosedyreregel: Det må synliggjøres at det er blitt gjort en vurdering av barnets beste, og hvilken vekt dette har fått når andre hensyn må ivaretas.
Skolens aktivitetsplikt
Aktivitetsplikten har fem delplikter:
1. Følge med (trygt og godt – sårbare barn) 2. Gripe inn (mot krenkelser)
3. Varsle skoleledelsen (ved mistanke om/kjennskap til) 4. Undersøke all mistanke og kjennskap
5. Sette inn tiltak – helt til eleven har det trygt og godt ( eller skolen har gjort det man med rimelighet kan forvente)
Dokumentasjonskrav/aktivitetsplan
Hvem har pliktene?
1. Følge med (alle som arbeider på skolen) 2. Gripe inn (alle…)
3. Varsle (alle…)
4. Undersøke (skolen) 5. Sette inn tiltak (skolen)
Fylkesmannens oppgave er å undersøke om skolen har oppfylt aktivitetsplikten Straff (den som) knyttet til brudd på 1, 2 og 3 pluss 9A-5
Straff (rektor) knyttet til brudd på 4 og 5
Skoleeier (brutt av noen som handler på vegne av skolen) Forsettlig eller uaktsomt–og alvorlig eller gjentatte ganger Flere advokater i sakene
Flere rettssaker
1,8 prosent av elevene i grunnskolen 11.000 barn
…sier at de har blitt mobbet av voksne på skolen
Fått en ny bestemmelse § 9A-5: «skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev»
•
Dersom en som arbeider på skolen
•
Får mistanke eller kjennskap
•
Til at en annen som arbeider på skolen utsetter en elev for krenkelser
•
Skal vedkommende straks varsle rektor
•
Rektor skal varsle skoleeier
•
Dersom det gjelder en i ledelsen må skoleeier varsles direkte
KREVENDE bestemmelse, fordi:
• Erkjennelsen for alle. Det at noen som får tillit og betalt for å jobbe med barn, krenker dem. ( Du ser det ikke før du tror det)
• Den som sier i fra. Varslingsplikten (alle) – det å «tyste» på en kollega. Hva skjer?
• Være den det blir varslet på
• Vanskelig å være rektor/ledelse – når det varsles. Rektor har arbeidsgiveransvaret for de som jobber på skolen. Omsorgsansvar. Samtidig er rektor øverste ansvarlig for elevene.
I et arbeidsliv, dersom det det kommer påstander om krenkelser fra en arbeidstaker…så vil
arbeidstakerne være mer likestilt ift makt. Ujevnt styrkeforhold mellom ansatte på skolen og elever.
Viktig for rektor å huske: Det er elevens egen opplevelse som avgjør om retten til trygt og godt skolemiljø er oppfylt (elevens subjektive opplevelse). Skolen må undersøke hva som ligger bak
elevens opplevelse – og deretter sette inn det som etter skolens faglige vurdering er egnede tiltak.
(det som med rimelighet kan forventes).
Eleven eier sin opplevelse, men det er ikke elevens opplevelse som avgjør om det er en krenkelse.
Når skjer det en krenkelse?
• Samlebegrep for ord og handlinger der en persons verdighet etter integritet blir krenket. Kan være enkeltstående ytringer og handlinger, til gjentatte episoder.
• Fysiske - verbale - relasjonelle
• Rettslig standard: De til enhver tid gjeldende moralske og sosialt aksepterte
handlingsnormene i samfunnet som legges til grunn i vurderingen av om det har skjedd. (Flytter seg over tid)
• Det at man har sagt i fra – eller vist en reaksjon, skjerper aktsomheten
Elever sier det handler om:
• Opplevelse av forskjellsbehandling (straff)
• Latterliggjøring
• Muntlig mobbing
• Opplevelsen av å ikke bli anerkjent eller respektert
Skilles mellom de som er klar over at de krenker, og de som ikke er klar over det. Vond vilje er ikke et krav. (Manglende selvinnsikt, autoritær og
disiplinerende lederstil, ikke forstår styrken).
Historier:
Husk at elevens rett handler om et trygt og godt skolemiljø, som er mer enn slippe å bli utsatt for krenkelser.
Må vite hvilken regel vi er i, fordi:
Forskjellen på 9A-4 og 9A-5 (elev ikke trygt og godt eller utsatt for krenkelse av ansatt) handler om
• Hvor raskt det skal varsles
• Hvor raskt undersøkelsen skal starte
• Om skoleeier skal varsles eller ikke
• Forskjell for den som sier i fra: Si i fra om at en elev har det dårlig – eller si i fra at kollega behandler eleven dårlig
• Om det er krenkelse eller tas stilling til av skolens ledelse– vil være avgjørende for tiltakene
Både hvilke som skal settes inn for at eleven skal få det trygt og godt – og hvilke arbeidsrettslige konsekvenser det skal få for den ansatte
Hva skal rektor gjøre?
Rektor får varsel
Kolleger (plikt) – elever - foresatte
• Plikt til å undersøke. (Finne ut hva av hva som har skjedd) Det innebærer at rektor må snakke med elever og den ansatte det varsles på. Systematiske undersøkelser. Observasjoner (hvis egnet)
• Finne et faktum. Hva er det mest sannsynlige. Legge til grunn.
• Ikke stoppe med «den sier det, og den andre sier noe annet» «ord mot ord»
• Undersøkelsen må, ift elevene, være barnevennlig. Legge til rette for at elever skal bli hørt
• Samtidig må undersøkelsen ift de ansatte ikke stride mot vernereglene i arbeidsmiljøloven (utilbørlig, krenkende, integritet og verdighet)
Arbeid med rutiner.
(hvordan varsle) Opplæring (fag, rutiner..) Drøfting i kollegiet om hva som er en krenkelse.
Enighet om virkemidler.
Informasjon til elever.
Informasjon/
opplæring av foreldre.
Informasjon om hva som skjer ved anonyme meldinger.
--- --- ---
Forebyggende arbeid
Elevers rett til å ha det trygt og godt på skolen
Ikke krenkes av noen som arbeider på skolen
Mistanke/
kunnskap Alle– varsle rektor
Mistanke/
kunnskap Alle – straks varsle rektor
Rektor plikt til å undersøke Snarest.
Straks.
Undersøke:
Hva ligger bak elevens opplevelse
Hva har skjedd?
Eleven skal høres. Legges til rette for det.
Gjøre de undersøkelsene som man med rimelighet kan forvente (ut i fra dagens
kunnskap og metoder).
Undersøkelse
Påstandene om den ansatte må undersøkes forsvarlig:
• Habilitet
• Kontradiksjon
Den som undersøker (rektor) må konkludere (faktum) Konklusjonen må formidles til den ansatte
Tilstrekkelig og forsvarlig:
Egna tiltak ift eleven:
--- --- --- Ansatte har ikke krenket Ansatte har krenket og må --- --- --- Undersøkelsen var ikke tilstrekkelig og/eller forsvarlig:
Uegna tiltak, for elev og
arbeidstaker Brudd på aktivitetsplikten Brudd
arbeidsmiljø- loven Rektor varsle
skoleeier alvorlige tilfeller.
Rektor skal varsle skoleeier.
To tanker…
Og to lovverk
Barn har plikt til å gå 10 år på skolen, der enorm makt over hverdagen deres
De som er gitt stor tillit, må også tåle spørsmål og undersøkelser på om de forvalter tilliten godt nok
Dårlig skolemiljø over tid ødelegger barn
Krenkelser av voksne er og oppleves som mye mer alvorlig enn krenkelser av andre elever
Da må andre voksne våge å si ifra
Rektor må undersøke tilstrekkelig og forsvarlig (vern mot grunnløse påstander) Undersøkelsen avgjørende for å sette inn egnede tiltak (elever – og ansatte)
Elevers og ansattes rettigheter henger sammen
Fylkesmannen og Arbeidstilsynet har felles interesse:
Skolen får ikke til et system der ansatte varsler på andre ansatte ved mistanke om krenkelser – dersom ikke systemet oppleves som trygt å varsle i:
• For den som varsler
• For den det varsles på
• Hvis skolene i disse sakene ikke klarer å å ta godt vare på sine ansatte og deres rettigheter - Så klarer de ikke ta godt vare på barns rettigheter
TAKK FOR MEG
