Foto: Anders Aasheim
Statsforvalterens nyhetssending
26.02.21
Foto:
• Høring barnehagelov - om norskkunnskaper
• Koronanytt
• Ekstraordinær innsamling BASIL og GSI
• Tilskuddsordning hjemmeundervisning
• Videreutdanning barnehage og skole
• Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkludering
• Nasjonale minoriteter i barnehage og skole, kvenfolkets dag
• Rett til kvensk/finsk som andrespråk
• Rett til samiskopplæring
• Kartleggingsprøver 1.-4. trinn
• Kap 9a - lovlige tiltak
Dagsorden
Høring – plikt til å vurdere barns norskkunnskaper
• Plikt til å vurdere barns norskkunnskaper før skolestart
• Formål: identifisere barn med behov for oppfølging og tilby tiltak for å utvikle norskkunnskapene
• Vurderingsmomenter: Språkmiljø, samspill med andre, eksponert for norsk språk m.m.
• Rapporteringsplikt - BASIL
• Høringsfrist: 26. februar
Pilot – ekstern barnehageveiledning
• Mål: styrke kvaliteten i barnehagene
• Analyse av kjennetegn på god kvalitet
• Utvikle og gjennomføre ekstern veiledning
• Utarbeide indikatorsett på god kvalitet
• Målgruppe: kommunale og private barnehageeiere
• Søknad:
• Offentlig eller privat eier, antall enheter og organisasjonsform
• Begrunnelse for deltakelse
• Annen relevant informasjon
• Frist: 8. mars
Midler til svømmeopplæring
• Frist 1. mars
• Hvem kan søke:
• Kommuner
• Barnehager
• Frivillige organisasjoner
Videreutdanning barnehagelærere
Søknadsperiode 1. februar- 1.mars
Barnehageeiere skal godkjenne søknader – frist 15. mars
Les mer:
https://www.udir.no/kvalitet-og- kompetanse/etter-og-
videreutdanning/pedagoger- barnehage/til-barnehageeiere/
• Barnehager i kommuner som inngår i
oppfølgingsordningen, vil bli prioritert til studieplass
Videreutdanning- Kompetanse for kvalitet – lærere i skolen
Søknadsperiode 1. februar- 1.
mars
Skoleeiere må behandle søknader innen 15. mars.
Les mer her:
https://www.udir.no/kvalitet-og- kompetanse/etter-og-
videreutdanning/larere/
• Alle søknader fra tidligere Finnmark fylke og søknader fra kommuner i
oppfølgingsordningen, vil bli prioritert.
• Staten dekker 75% av reise- og oppholdsutgiftene til lærere fra Finnmark som deltar på
samlingsbaserte studietilbud
8
© Statsforvalteren i Troms og Finnmark
Koronanytt
• Melding til Statsforvalteren ved endringer i tiltaksnivå, stenging eller redusert/begrenset tilbud – gjelder barnehager, skoler og voksenopplæringen
(sendes til postmottak)
• Meldeplikt til Statsforvalteren ved hjemmeundervisning på gult nivå:
(elektronisk meldeskjema)
• https://www.statsforvalteren.no /troms-finnmark/barnehage- opplaring/grunnskole-og-
videregaende-
opplaring/endringer-i-regler- for-hjemmeopplaring/
• Eksamen avlyst – alle elever skal likevel meldes opp i PAS – frist 1. mars
Ekstraordinær innsamling i BASIL og GSI
Kunnskap om konsekvenser av lokale smitteutbrudd for tilbudet til barn og unge
Gjelder alle barnehager, grunnskoler og voksenopplæringsenheter BASIL 8. mars – 26. mars
GSI uke 11- uke 12
Nasjonale minoriteter
• Menneskerettigheter
• I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre
medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.
• Hvem er nasjonale minoriteter?
• Jøder
• Kvener/norsfinner
• Rom
• Skogsfinner
• Romanifolket
Nasjonale minoriteter
Barnehageloven:
• §§ 1 og 2 Rammeplanen
- https://www.udir.no/laring-og- trivsel/nasjonale-minoriteter/
Opplæringsloven:
• § 1-1(formålsparagrafen)
• §§§ 9A-2, 9A-3 og 9A-4 (læringsmiljø)
• §§§ 2-7, 2-8 og 3-12 (språkopplæring)
• Overordnet del i læreplanen + flere av fagplanene
Rett til kvensk/finsk som andrespråk
Kvenfolkets dag 16. mars
Opplæringsloven § 2-7 og i forskriften § 7-1
• Skolene må informere om denne rettigheten
Film om kvensk/finskopplæring:
https://vimeo.com/449206063
•
Rett til samiskopplæring
• Kapittel 6 i opplæringsloven
• - §§ 6-2 og 6-3
• Skolene må informere om retten til samiskopplæring
• Statsforvalterens nettseminar om samiskopplæring - for foresatte- 11. mars:
• https://www.statsforvalteren.no/troms-
finnmark/konferanse/2021/03/nettseminar-for-foresatte---retten-til- samiskopplaring-i-hele-landet/
• Frist for å søke om deltakelse er 15. mars
Kompetanseløftet for
spesialpedagogikk og inkluderende
praksis
Tilskuddsordning –
hjemmeundervisning (covid-19)
• Kr 2 865 000,- tildeles Troms og Finnmark for bedre tilrettelegging av digital undervisning i forbindelse med covid-19
• Kommuner og fylkeskommune kan søke om midler - elektronisk skjema legges ut på www.statsforvalteren.no/nb/troms-finnmark/
• Merk: Kort søknadsfrist!
Kartleggingsprøver 1.-4. trinn
• 8. mars-16. april 2021 –
gjennomføringsperiode for de obligatoriske og frivillige
kartleggingsprøvene
• Obligatoriske prøver er sendt skolene
• Frivillige prøver bestilles fra Udir
Kapittel 9a – Tiltak i skolemiljøsaker
Lovligheten og rettslig grunnlag for enkelte
tiltak i skolemiljøsaker
• Når en elev sier at skolemiljøet ikke er trygt og godt, skal skolen så langt det finnes egnede tiltak, sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø.
• Det samme gjelder når en undersøkelse viser at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, jf. oppll. § 9 A-4.
Opplæringsloven § 9 A-4 4. ledd
Fra rundskriv Udir- 3-2017
• Et overordnet premiss for hva som er å regne som et egnet tiltak, er hensynet til barnets beste og barnets rett til å bli hørt, jf. Grunnloven § 104, barnekonvensjonen art. 3 og 12 og oppll. § 9 A-4 femte ledd.
• Når skolen tar stilling til hvilke tiltak som bør settes inn, må de vurdere det opp mot hva slags tiltak som ivaretar elevens interesser best mulig.
Her er det også viktig at eleven gis anledning til å bli hørt.
Opplæringsloven § 9 A-4 4. ledd forts.
Brev fra KD 26.4.18
• Etter § 9 A-4 fjerde ledd skal skolen sette inn egnede tiltak for å sikre at en elevs rett til et trygt og godt skolemiljø oppfylles.
• Ved vurdering og gjennomføring av tiltak skal skolen sørge for at involverte elever blir hørt og hensynet til elevenes beste skal være et grunnleggende hensyn i skolens arbeid.
Elevenes rett til å bli hørt og plikten til å ta hensyn til elevenes beste framgår også av Barnekonvensjonen, og gjennom § 104 i grunnloven.
• Tiltak i en konkret skolemiljøsak kan rette seg mot både eleven som ikke opplever at
skolemiljøet er trygt og godt og mot medelevene. Medelevene vil i varierende grad være årsak til førstnevnte elevs situasjon, og tiltak vil i varierende grad påvirke og involvere ulike medelever.
Overordnede hensyn i skolemiljøsaker
Brev fra KD 26.4.18
• Tiltak i skolemiljøsaker skal være lovlige, egnede og tilstrekkelige for å sikre elevens rett til å ha det trygt og godt på skolen.
• Tiltakene skal dessuten gjennomføres så skånsomt som mulig for alle involverte. Alle elever har samme rett til et trygt og godt skolemiljø og til sosial tilhørighet.
Overordnede hensyn i skolemiljøsaker
forts.
Brev fra KD 26.4.18
• Retten til sosial tilhørighet som det vises til i lovteksten ( i oppll. § 8-2) er etter departementets oppfatning knyttet til å tilhøre en gruppe som sådan, og kan ikke tas til inntekt for at det gjelder en bestemt klasse eller gruppe.
• Departementet anser altså at skolens organisasjonsfrihet gir skolen og skoleeier rettslig grunnlag for å gjennomføre tvunget klassebytte i en konkret skolemiljøsak. Tiltaket krever dermed ikke særskilt lovhjemmel.
Om klassebytte
• Å bli plassert i en bestemt klasse eller gruppe, enten ved start av året eller ved et klassebytte underveis, kan gå på tvers av hva elevene selv ønsker seg.
• Det skal ikke underkjennes at et klassebytte underveis i året kan oppleves svært belastende for eleven som flyttes.
• skolemiljøtiltak skal gjennomføres så skånsomt som mulig, og
understreker de involverte elevenes rett til å bli hørt og hensynet til elevenes beste, jf. §§ 9 A-4 femte ledd og 9 A-6 tredje ledd.
Om klassebytte- forts.
Brev fra KD 26.4.18
• Skolen kan beslutte hvem som kan oppholde seg hvor i bygningene eller på
uteområdene. Departementet anser at skolen derfor i kraft av sin eierrådighet over skolebygning og skolens øvrige arealer kan begrense elevers rett til å oppholde seg på bestemte områder eller påby elever å oppholde seg et bestemt sted. Dette
gjelder både i undervisningstiden og i friminutter osv.
• Forutsatt at elevenes kroppslige integritet ikke krenkes vil skolen også kunne
bestemme at ansatte ved skolen skal være i nærheten av bestemte elever både i undervisningstiden og i friminutter mv. Dette kan skolen gjøre i kraft av sin
organisasjonsfrihet.
Om skjermingstiltak
• Bruk av frimerke, fotfølging og andre skjermingstiltak vil kunne
gjennomføres på ulike vis og være mer eller mindre merkbart for den det gjelder, og også synlig for andre.
• Tiltakene kan være knyttet til eleven som opplever at det ikke er trygt og godt på skolen, for eksempel ved at han eller hun er har en
dedikert voksenperson nær seg i friminuttene eller skal oppholde seg på bestemte steder i friminutter og fritimer. Andre ganger, og kanskje mer praktisk, vil tiltakene knytte seg til elever som skaper utrygghet hos en eller flere medelever.
Skjermingstiltak- forts.
• Departementet forstår at skjermingstiltak kan gå på tvers av hva elevene selv ønsker seg.
• Vi viser igjen til det som er skrevet ovenfor om at skolemiljøtiltak skal gjennomføres så skånsomt som mulig, at involverte elever har rett til å bli hørt og at det skal legges vekt på hensynet til elevenes beste, jf. §§ 9 A-4 femte ledd og 9 A-6 tredje ledd. Det må dessuten tas særskilt
hensyn til elever med sårbarheter.
Skjermingstiltak forts.
Om tvang og makt
• Det ikke er rettslig grunnlag i opplæringsloven for tiltak som innebærer tvang, isolasjon, fysisk kontakt (holde fast i hånden, trekke etter armen ol.) eller andre tiltak som virker direkte bevegelseshindrende.
Skjermingstiltak forts.
Særlig om tiltak på skoleveien
• Utgangspunktet er at aktivitetsplikten ikke gjelder på skoleveien. De som arbeider på skolen har ikke plikt til å følge med på at elevene har det trygt og godt utenfor skolens område, og de har heller ikke samme mulighet eller plikt til å gripe inn. Dette følger av Prop. 57 L (2016-
2017) punkt 8.2.4.
Skoleveien
• Dersom det er forhold knyttet til skoleveien som gjør at eleven ikke har det trygt og godt, utløser dette likevel en plikt for skolen til både å undersøke og sette inn tiltak.
Rett og plikt til opplæring gjør at elevene må komme seg til og fra skolen, og dette skiller skoleveien fra blant annet hjemmet og fritiden.
• I Prop. 67 (2016-2017) punkt 5.5.2.5 er det sagt følgende: «At tiltaksplikten gjelder uavhengig av årsaken til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, betyr at også forhold på en elevs skolevei kan utløse tiltak. Egnede tiltak i denne sammenheng vil kunne være samtaler med elever og foreldre, anmodninger om å etablere
følgegrupper el. På grunn av skoleveiens særstilling og nære tilknytning til
skolegangen, må skolen dessuten i større grad også kunne forventes å sette inn tiltak på selve skoleveien, for eksempel tilsyn på bestemte plasser. Departementet viser også til at skolens ordensreglementet kan gjelde på skoleveien.»
Skoleveien forts.
Facebookstatsforvalterentromsogfinnmark TwitterStatsforvalt_TF
Nettsidestatsforvalteren.no/troms-finnmark
Foto: Monica Hertwig
