132 kV Langeland - Stord - Klagebehandling
Innledning
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga den 28. mars 2019 Haugaland Kraft Nett AS (HK) anleggskonsesjon og ekspropriasjonstillatelse for en ny 132 kV kraftledning mellom Langeland transformatorstasjon på Tysnes og Stord transformatorstasjon ved Litlabø.
NVEs vedtak ble påklaget av tre klageparter. NVE har vurdert klagene og kommet til at de ikke avdekker forhold som tilsier en omgjøring av vedtaket. NVE oversendte derfor
30. august 2019 saken til klagebehandling i Olje- og energidepartementet (OED).
I brev av 13. november 2019 sendte advokatkontoret Sunnhordland utdypende merknader til klagene på vegne av klagerne. NVE har i brev av 13. desember 2019 kommentert disse merknadene, og mener klagernes merknader ikke endrer konklusjonen.
Bakgrunn
Det går i dag to 66 kV ledninger mellom Langeland transformatorstasjon og Stord
transformatorstasjon. Begge disse ledningene nærmer seg sin tekniske levetid. NVE har derfor gitt konsesjon til en ny 132 kV ledning til erstatning for disse. HK søker om fire ulike trasealternativer for ledningen på Stord hvor NVE har gitt konsesjon til alternativ C3a. NVE mener at alternativ C3a samlet sett er best fordi det, sammenlignet med de andre
alternativene, kommer best ut på de sentrale vurderingskriteriene naturmangfold, friluftsliv og investeringskostnader. Når det gjelder skogsdrift, finnes det et bedre alternativ, men
gevinsten ved dette alternativet kan etter NVEs vurdering ikke forsvare den økte investeringskostnaden.
Ifølge liste
Deres ref Vår ref
19/1493-
Dato
10. mars 2020
Klagene
Geir Ståle Valvatne, Bjørn Furre og Per Ole Dahle har alle klaget på NVEs vedtak. Klagerne har den samme begrunnelsen i ønsket om en annen trase av hensyn til skogsdriften.
Valvatne mener at NVE i vedtaket ikke i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til grunneiernes interesser og lagt for stor vekt på investeringskostnaden. Furre ønsker en annen trase for at skogen skal kunne tilbakeføres til eiendommen og unngå en mulig konflikt med en
vannledning i området. Furre skriver at ledningen bør følge trase C4 som ikke berører produktiv skog. Han mener en merkostnad på 5 millioner kroner ikke er en god nok grunn til å velge bort dette alternativet, ettersom totalkostnaden er opp mot 100 millioner kroner. De tre klagene gjelder både konsesjonsvedtaket og ekspropriasjonsvedtaket.
I brev av 13. november 2019 fra advokatkontoret Sunnhordland kommenteres
kostnadselementene knyttet til valg av alternativ C3a. Det pekes blant annet på at NVEs anslag ikke i stor nok grad tar hensyn til verdien av tilbakeført skog og verdien av skogen i ryddebeltet.
HK og NVEs kommentarer til klagene
HK skriver i kommentar til klagene at HK kan gå inn i en dialog med grunneierne om
løsninger som kan øke uttaket av skog i rettighetsbeltet til ledningen. HK viser for øvrig til at deres prioritering av traseene ligger fast, og at C4 rangerer etter de andre omsøkte
alternativene.
NVE skriver at alternativ C4 er best for skogdriften, men at denne gevinsten ikke er så stor at den kan forsvare en økning i investeringskostnadene på 5 millioner kroner. Videre peker NVE på at det sentrale for valget av den konsesjonsgitte traseen er avveiingen av samlede negative og positive effekter kommer best ut for dette alternativet, selv om det innebærer noen ulemper i form av kryssing under 300 kV-ledningen på fjellet og for skogdriften. Når det gjelder vannledningen på Dahles eiendom legger NVE til grunn at HK tar hensyn til denne i arbeidet videre.
Departementets vurdering
Konsesjonsspørsmålet etter energiloven
Departementet legger til grunn at det er nødvendig å gjennomføre tiltak i nettet for å sørge for at vedlikeholdskostnader og avbruddskostnader ikke blir for høye. Dagens to 66 kV ledninger har nådd sin tekniske levealder og vil ha for høy feilsannsynlighet. Dagens overføringskapasitet er i tillegg underdimensjonert, slik at en nye 132 kV ledning fremstår som den mest kostnadseffektive løsningen på lang sikt.
På strekningen fra Jektevik til Litlabø er det utredet flere alternative traseer. Det er etter departementets syn ikke dokumentert prissatte eller ikke-prissatte effekter, som utelukker
i en trase som i stor grad innebærer parallellføring og gjenbruk av eksisterende traseer. Det er bare en strekning på om lag 1,8 km som vil måtte ryddes og hugges i et om lag 30 meter bredt ryddebelte. Departementet legger til grunn at verdiene av tømmeret i ryddebeltet realiseres. Videre vil departementet påpeke at NVEs vedtak innebærer at en strekning på om lag 7 km vil bli tilbakeført til grunneierne.
I søknaden har HK lagt til grunn en kostnad for skogrydding og grunneiererstatninger på 2 millioner kroner for alle alternativ. Departementet er enig med klagerne i at dette er en forenkling, og at alternativ C4 kan ha en lavere kostnad fordi den går gjennom et område med lavere utnyttelsesverdi. Departementet mener likevel at forskjellen i investerings- kostnader, om lag 5 millioner kroner, er så stor at NVEs trasealternativ C3a uansett synes å være det mest samfunnsmessig rasjonelle alternativet. Departementet legger imidlertid til grunn at HK har dialog med grunneierne om uttak av skog i rettighetsbelte slik de har antydet i HKs kommentarer til klagene.
Departementet mener at øvrige negative virkninger av de ulike trasealternativene, som vurderingskriteriene naturmangfold og friluftsliv, har små forskjeller og ikke gir grunnlag for å vurdere dette på annen måte enn NVE. Departementet viser i denne forbindelse til NVEs brev av 13. desember 2019 til departementet, hvor disse forholdene er utdypet.
Ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse
Klagen gjelder også samtykket til ekspropriasjon etter oreigningslova. Det kan gis samtykke til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter til bygging av elektriske anlegg etter oreigningslova § 2 første ledd nr. 19. For at det skal kunne gis ekspropriasjonstillatelse, må fordelene ved tiltaket utvilsomt være større enn ulempene, jf. oreigningslova § 2 annet ledd og det må være nødvendig for etablering av kraftledninger.
Departementet har i vurderingen av konsesjonsspørsmålet etter energiloven på bakgrunn av klagene sluttet seg til NVEs vurderinger om at tiltaket er samfunnsmessig rasjonelt og med større fordeler enn ulemper, jf. energiloven § 1-2. Departementet finner i vurderingen etter oreigningslova det utvilsomt at de samfunnsmessige fordelene som vinnes ved etablering av anlegget slik det fremstår etter departementets klagebehandling, er større enn de skader og ulemper bygging og drift av anlegget kan innebære. Departementet finner at grunnlaget for ekspropriasjon er til stede, jf. oreigningslova § 2 annet ledd.
Det minnes om ettårsfristen i oreigningslova § 16 til å begjære skjønn. Fristen løper fra departementets stadfestelse av ekspropriasjonstillatelsen i dette vedtaket.
Departementet vil ta stilling til søknaden om forhåndstiltredelse når eventuelt skjønn er begjært.
Konklusjon
Klagene tas ikke til følge og NVEs vedtak av 28. mars 2019 stadfestes.
Departementets vedtak i klagesaken er endelig, og kan ikke påklages jf. forvaltningsloven
§ 28 tredje ledd første punktum.
Med hilsen
Trond Ulven Ingvaldsen (e.f.) avdelingsdirektør
Tom Wiersdalen Karlsen seniorrådgiver
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer
Adresseliste
Bjørn Furre Olderdalen 20 5412 STORD
Geir Ståle Valvatne Postboks 810 5404 STORD
Haugaland Kraft AS Postboks 2015 Bedriftspostkon 5504 HAUGESUND Norges vassdrags-
og energidirektorat
Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO
Per Ole Dahle Postboks 215 5408 SAGVÅG
