• No results found

Fiskerioversikt for uken som en~te 30. juni 1974.

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Fiskerioversikt for uken som en~te 30. juni 1974. "

Copied!
20
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

4. JULI 1974

27

(2)

fi~K(l~ GANG

4. JULI 1974.-60. ÅRGANG ·

27

A V l N N H O L D E T l D E T T' E N R. : Side

Meldinger . . . 497 Meldinger fra Fiskeridirektøren . 498 Nye Fiskefartøyer . . . 499

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Postboks 185/86

5001 Bergen Telefon: (05) 23 03 00 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgirokonto 69181, eller på bankgirokonto 8301/08/01474 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 40.00 pr. år. Til Danmark. Island og Sverige kr. 40.00 pr.

år. Øvrige utland kr. 50.00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

494

F. G. nr. 27, 4. juli 1974

Fiskerioversikt for uken som en~te 30. juni 1974.

Ufordelaktige værforhold hovedsakelig med kraftig nord- lig vind satte fiskeriene langs kysten noe tilbake i uken som endte 30. juni. Finnmark hadde mindre landinger av fisk enn uken før. Torsk og sei var de dominerende elementer i disse. Tilgangen på bankfisk på Møre og tildels i Sogn og Fjordane er betydelig. Det ble landet sildefangster fra fel- tet ved Orknøyene, dessuten noen fangster fra Store Fiske- bank. Brislingopptaket var større enn uken før. Landingene av tobis avtar nå, øyepål landes i bra kvantiteter. En viss innskrenkning i fiskeriene merkes grunnet ferier.

Fisk m.v. utenom sild, brisling, tobis og øyepål.

Finnmark: Dt ble i uken landet l 797,3

tonn fisk og 9,4

tonn reke mot 2 530

og 11 tonn uken før. Der var

en

del

dårlig vær.

Deltakdsen

i

fisket

otahe 492

båter, hvorav

23 trålere, 382 ·

dekkete og

87 åpne

motorbåter med i alt

l 288 manns besetning. Trålerne

landet 617 tonn, det ble taH

494

tonn

med garn og not, 284

tonn

med

line og

402 tonn med snøre. Fangstfordelingen på fiskesorter var den-

ne:

Torsk 822

tonn, hyse

291

tonn,

sei

626 tonn, steinbit

6

tonn,

uer 5

tonn og blåkveite

4 7 tonn.

Troms: Det ble 1a:ndet

l 145 tonn fisk og reke, hvorav

395

tonn torsk,

573

tonn · sei,

20

tonn brosme, 66 tonn hyse,

28

tonn blåkveite,

3

tonn uer,

l

tonn steinbit og 59 tonn

reke. Uken

før ble det landet

l 244

tonn.

Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag:

I dette området ble det

i

uken til

23.

juni landet

661

tonn, hvorav 36

onn torsk,

484

tonn

sei, 6

tonn lyr,

40

tonn lange, 3 tonn blå- lange,

76 ·

tonn brosme, l tonn hyse, 2 tonn kveite, 8 tonn uer, l tonn skate, l tonn

annen fisk ·

og

3

tonn

reke.

I uken til 30. juni ble det fra distriktet leve11t

8,2

tonn levende sei.

Det

ble

ennvidere av seinotfangster lås·

satt 15 og håvet 59 tonn.

Dessuten ble det omsa:tt 20 tonn •

trålsei.

Levende fisk: Trondheim melder

om tilgang på 9 tonn levende

småsei.

Hordafisk, Bergen, melder om tilgang fra

eget

distrikt på l ,5 tonn •

småsei

og l tonn diverse samt om tilførsler

fra andre

distrikter på

27

tonn levende

småsei.

Rogaland hadde 15

tonn

levende fisk.

Møre

og

R01nsdal: På Nordmøre

hadde man i uken til

23.

juni fisketilgang

på 4 77

tonn, hvori inngår

23

tonn

salttorsk

omregnet til

48

tonn fersk, kappet vare. Det ble

landet

l

O tonn

fersk torsk, 382

tonn sei, 6 tonn lyr, 5 tonn

lange,

4 tonn blålange, 12

tonn brosme, l tonn hyse, l

tonn kveite, 6 tonn

uer, l tonn

annen

fisk og l tonn hum-

(3)

llandbrakt fisk i Finnmark i tiden 1. januar- JO. juni 1974.

Anvendt til Fiskesort Meng- Ising og

Sal- Hen- Her- de frysing

ting ging me-

Rund l Filet tikk

l

tonn / tonn tonn tonn

l

tonn j tonn

Skrei ... 'lO 8781 306 7 247 3 244 81 - Loddetorsk ·['39 318 2 394 20 032 10 959 45 933 - Annen torsk 2 181 66 l 5271 548 5 40 - Hyse . . . 9 471 577 8 552, 112 230 - Sei ... 5 618 141 2 5531 2 714 210 -

Brosme o. o. 422 -

-

422

-

Kveite ... 81 81

- - -

-

Blåkveite ... 854 854

- - - -

Flyndre .... 20 20

- - - -

Uer ... 318 318

- -

- -

Steinbit .... 326 326

- - - -

Reke ... 464 464

- - - -

Annen fisk 8 3

- - - -l

Opp- mal- ing tonn

-

- -

- - -

- - -

- - -

5 1 alt 1169 9591 5 550 139 911117 57716 916 l

-1

5

«pr. 30;6-73/ 55 3311 5 596139 3221 4 8331 5 383 l - 1197

«pr. 1/7-721 63 3721 8 145137 921113 23614 062 l

-1

8

1 Lever 12 818 hl. 2 Rogn 1178 hl, herav saltet 381 hl, fersk 797 hl. 3 Rogn 804 hl, hvorav saltet 184 hl, fersk 433 hl dyrefor 187 hl. 4 Herav 11 tonn rotskjær.

5 Herav 11 tonn rotskjær.

mer. I uken til 30. juni hadde man en del seifiske.

Det ble låssatt 15 notfangster på 6-55, i alt 270 tonn levende, håvet 12 fangster på 2-50, i alt 17 5

llandbrakt fisk i Troms i tiden 1. januar- JO. juni 1974.

Anvendt til Fiskesort Meng- Ising og

de frysing Sal- Hen- ting ging Rund

l

Filet

tonn

l

tonn tonn tonn tonn Skrei ... 17966 143 322 7 465 36 Annen torsk 13 730 83 7 917 4 981 749 Sei ... 4 301

-

800 3 4481 53

Lange ... 35

- -

35

-

Brosme • • • o 1323 3 14 1296 10 Hyse o o • • • 3 214 221 2 973 l 19

Kveite ... 27 27

- - -

Blåkveite ... 91 39 52

- -

Flyndre .... -

- - - -

Uer ... 489 35 454

- -

Steinbit .... 187 7 180 -

-

Annen ... l 1

- - -

Reke ... 1 059 1 021

- - -

I alt 132 42311 580 112 712117 2261 867 l

«pr. 30/6-73j32 516j2 764 113 511114 06412 143

l

«pr. 1/7-72159 08813 816 121 910J31 290

l

2 050

l

Her- Dyre- me- for tikk tonn J tonn

l

- -

-

- -

- -

-

-

- -

- -

-

-

-

-

-

-

- -

38

-

38

l

34

l

22 l

1 Tran 4 338 hl. Rogn 4 053 hl, herav saltet 2 281 hl, iset l 387 hl, dyrefor 385 hl.

Rogaland: Uketilgangen utgjorde 15 tonn levende

og

50

tonn sløyet konsumfi

,

sk.

tonn samt landet 9 trålfangster på 4-25, i alt 90

Shagerrakkysten: Skagerakfisk melder om uketil-

tonn sei. Tre linebåter kom inn med til

,

sammen l 00 gang på

45 ,

tonn konsumfisk.

tonn lange og brosme. Sunnmøre og Romsdal: Til-

.

gangen på bankfisk er f

,

ort:satt

·

stor. I uken ble det landet ti:l sa, mmen

l

313,3 tonn fisk, hvorav 15 tonn torsk, 123,9 tonn sei, 548,5 tonn -lange, 97,8 tonn blålange, 484 tonn brosme,

l

,9 tonn hyse, 13,5 tonn kvei1 te, 0,1 tonn flyndre,

l

tonn hå, 4,6 tonn skate og 23 tonn diverse fisk. Det opplyses at aktueHe pri-

·

ser for lange dreier seg

·

om kr. 4,60 og brosme

·1lu. 2,90 pr. kg.

Sogn og Fjordane: Det ble landet 448 tonn fisk,

hvorav 3 tonn torsk, 15 tonn sei;

5

tonn lyr, 205 tonn lange, 40

1

tonn blålange, 170 tonn brosme,

l

tonn hyse, 5 tonn hå og 4 tonn diverse fisk.

Hordaland: Ukeutbyttet i dish,iktet ble 2,5 tonn

levende fi, sk, 7 tonn · sløyet fisk og 3 tonn pigghå.

Oslofjorden: Her utgjorde ukens fi·

sketilgang 8 tonn.

Mal?-rellfishet: Det meldes om landinger av kys,

t- makrell på 3,8 tonn nord for

Stad

og 134 tonn sør for

Stad

i uken. Det ble ikke anmeldt noen snurpe- fangster.

Shalldyr: Av reke hadde Fjordfi<sk 1,1 tonn kokte

og 5,2 tonn rå, Skagerakfisk 3 og 6 tonn og Rogaland Fiskes alslag 3 og 2 tonn. N ordfra melder Trom

'

S om uketilgang på 58,8 tonn reke og Finnmark 'Om 9,4 tonn. I foregående uke

·

hadde Sør-Helgeland-Sør- Trøndelag 3,1 tonn reke og Nordmøre 0,6 tonn hum

-

mer.

F. G.

nr.

27, 4. juli 1974

495

(4)

Fisk brakt i land i Vesterålen-Nord-Helgeland i tiden 1. januar-16. juni 1974.1

l Anvendt til

Meng- l Her- Opp-

Fryst l Sal- Heng-

de Fersk ting ing me- mal-

tikk ing Reke tonn tonn

l

tonn

l

tonn tonn

l

tonn l tonn

l

tonn

Uken

16/6 1912 76 ! l 3101 407 851 - 15

l

19

714

733

I alt l

l

l

l l l

pr.l6/6

1973 104289[ 7 819 23 3621 47 516, 24 8791 400

1 I følge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær.

2 Dessuten av sjøl tilvirket fisk: pr. 16/6- 44 tonn saltfisk, 60 tonn tørrfisk.

Sild, brisling, tobis og øyepål.

Feitsild og småsild: I distriktet Buholmsråsa-Stad

ble det tatt opp 22 hl feitsild og 14 hl

småsild, som

ble solgt henholdsvis fersk og

til

hermetikk.

Sør for Stad ble det tatt

7 4

hl feitsild,

som

ble solgt fe11sk.

N ordsjøsild: H·

ovedtyngden av ukens tilgang stammet fra fdtet ved Orknøyene, noe fra

Store

Fiskebank. Det ble landet 67

293

hl fordelt med

50 258 hl sør for Stad

'Og 17 035 hl nord for Stad.

I

de to distrikter ble det frosset for konsum henholds- vis

5 406

og

555

hl, saltet

8 364

og

4 699 hl samt

le- vert til melindustrien

36 488

og

11 7 81

hl.

7

obis: Denne uke beløp tilførslene av

tobis

seg

til l 912 hl, -som ble

anvendt

til mel.

ØyejJål: Man hadde

landinger på

5 865

hl nord for Stad og

54

337 hl

sør

for

Stad. I ·

si, stnevnte di· st- rikt ble 984 hl levert

.til

dyre- og fiskefor,

alt for øvrig

til melfabrikasj on.

Brisling: Man hadde opptak nord for Stad

på 13 824 skjepper,

alt

til hermetikk.

Sør for Stad Ult-

gjorde opptaket 41

500

skjepper, hvorav

522 skjep-

per ble

eksportert

iset, og

40 978 skjepper

levert til hermetil kk.

496

F. G. nr. 27, 4. juli 1974

Fisk brakt i land i Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag i tiden 1. januar-23. juni 1974.1

Anvendt til

Fiskesort Mengde Ising Her- Fiske-

og fry- Sal- Hen- me- mel og sing ting ging

tikk dyre- for tonn

l

tonn

l

tonn tonn tonn tonn

Torsk • • • o • • • • 2 225

11 2o6 832 155 32 Sei ... 6 038 12 375 13 027 632 4

Lyr • • o • • • • o 94 89 4 l

Lange • • • • • • o o 556 8 405 143

Blålange ... 47 37 lO

Brosme ... . l 299 16 738 544

~ l

Hyse ... 258 256 l Kveite ... 56 56

Rødspette ... 9 9 Mareflyndre ...

Uer ... 120 120 Steinbit ... 20 20 Skate og rokke . 2 2 Pigghå o o • •

Reke ... 221 221

Krabbe ... l l

=l

Annen fisk

... .

38 37 - l l

l alt

... .. ... ·l

2lo 984 14 416

Is

o43 11 485

l

40

« 23/6 1973

l

6 698 12 861 Il 521 12 226

l

90

« 24/6 1972

l

9 192 15 155

l

2 095 Il 902

l

40

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

2 Lever 182 hl, rogn 160 hl. Dessuten 205 tonn rund levende torsk.

Summary.

7

he fishing zn the week ending ]une 30th was sonwwhat hamjJered by northe1·ly gales. In Finn- 7narh l 797 tons dem,ersal sjJecies were landed, while last weeh had 2 530 tons. In Tr01ns the figures were

.J ~145 and l 244 tons. The landings, mainly in the·

Aalesund region, by deejJ sea longliners continue to be considerable.

7

his weeh l 313 tons, mainly l ing and cusk, were landed.

In the jJelagic section 67 293 hectolitres North Sea

herring was landecl. Most of the boats took their catches off the Orkneys, s01ne on Great Fisher Bank.

(5)

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden 1. januar-23. juni 1974,1

Anvendt til

Fiskesort Mengde Ising Her-

Sal- Hen- og fry-

ting ging me-

sing tikk

tonn tonn tonn tonn tonn Skrei o . o • • • • o 54 036 1489 2 547

- -

Annen torsk

...

14 258 9 820 3 928

-

510

Sei ... 18 906 4142 713 5851 529 590

Lyr • • • o • • • • • • 87 87 -

l

-

-

Lange o o • • • • • 6 082 l 013 4 589 480 - Blålange

. . . . . .

714 - 714

- -

Brosme ... 6 508 l 6 069 438 - Hyse ... 4 979 4 778 121

-

80

Kveite ... 136 136

- - -

Blåkveite

. . . . .

29 29 -

- -

Rødspette ... 6 6

-

- -

Mareflyndre ... - - - - -

Ål o • • • • • • • o • •

- - - -

-

Uer o • • o . o • • • 199 199

- - -

Steinbit ... 21 21 - -

-

Skate og rokke . 20 20

-

-

-

Håbrann o o o .

- - - - -

Pigghå • • o o • • o 60 60 -

-

-

Makrellstørje

.. - - - -

-

Annen fisk

....

55 55

- - -

Hummer o o o . o l l -

-

-

Reke • • • o . o o • • 961 961

-

- -

Krabbe ... 9

-

- - 9

I alt o. o • • • • • 2 57 067 622 818 31 553 1447 1189

\

Herav:

Nordmøre: o • • 12142 2 860 3 8 606 607 9 Sunnmøre og

Romsdal .... 44 925 19 958 422 947 840 1180 I alt 23/6 1973 l 4o 849 112 74sl23 s99l 3 o62 11 443 1

« 24/6 1972 l 53 903 121 22s128 6s112 567 11 408 1 Fiske- mel og

dyre- far tonn

- - 60 - -

- -

-

-

- -

- -

-

-

- -

- - - -

-

-

60

60

-

52

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med de forskjellige prosenter for de ulike fiskelag. 2 Lever 72 hl. 3 Herav 438 tonn saltfisk J: 905 tonn råfisk. 4 Herav 1645 tonn saltfisk, J: 12 443 tonn råfisk. 5 Tran l 296 hl, rogn fersk 2 420 hl, herav 576 hl. hermetikk. 6 Herav 12 875 tonn til filet. 7 Herav mfben 3 520 tonn.

Til eksfJortøreT av tørrfisk.

Stætistisk Sentralbyrå har i samråd med Norges

Tørfi~skeksportøres

Landsforening utarbeidet ret- ningslinjer for tariffering av tørrfisk. Det varenum- mer · som skal anføres på utførselsangivelsen, skal være i samsvar med følgende spesifika:sjoner:

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar-JO. juni 1974.1

Anvendt til Fiskesort Meng- Ising og

Heng-l Her-

de frysing Sal- Fiske-

Rund! Filet ting ing lmetikk mel tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk • • • • o 290 140 5 135 lO - -

Sei o • • • o • • o 3 089 83 771 2160 75

- -

Lyr

...

107 107

- -

-

-

-

Lange ... 2 318 150

-

l 893 275

- -

Blålange .... 46

-

- 46

-

- -

Brosme o • • • 1388

- -

1368 20

- -

Hyse • • • • o. 60 60 -

- - - -

Uer ...

- - - - - - -

Ål o o • • • o o o

- - - - - - -

Kveite • • • o l l

- - - -

-

Flyndre ....

-

- -

- - -

-

Blåkveite ...

- - - - - -

-

Skate ...

- - -

-

- - -

Pigghå o o 4676 4136 540

- - - -

Lysing ...

- -

--

- - -

-

Kolmule

...

-

- - - -

-

-

Steinbit .... -

- - - - - -

Makrellstørje!

-

-

- - -

-

-

Hummer ... 9 9

- - - -

-

Reke ...

- - - - - -

-

Krabbe

.... - - -

-

-

l

- -

Annen fisk 123

- - - - -

123

I alt ... 112 10714 686 I l 316 IS 602 l 380 l - l 123

«pr. 30/6-73i 12 8251 7 782 I l 495 12 551 l 852 l - 1 145

«pr. 1/7-72114 55217 250 12 899 13 660 l 657 l

- 1

86

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

7 ørrfisk:

Varenr.

0302.401

BROSME, rund og split (flek- ket), aHe kvaliteter.

«

«

«

«

«

«

0302.402

HYSE, rund og split (flekket), alle kvaliteter.

0302.403 -

TORSK, rotskjær (split), alle alle kvaliteter.

0302.404 -

TORSK, finnmarksrundfisk og annen rundfisk enn Iofoten- rundfisk, p1 1 ima og sekunda kv ali te ter ( afrikakvaliteter fø -

0302.405

res under nr.

0302.406).

TORSK, lofotenrundfisk, pri- ma og sekunda kva-liteter, her- under etterspaltet og etterspal- tet beinrenset (kløvefisk), ' Samt andre spesialiteter laget av rund torsk ( afrikakvaliteter fø- res under nr.

0302.406).

0302.406 -

TORSK, rundfi, sk av afrika- kvaliteter, uansett produk- sjonsdistdM.

0302.407 -

SEI, rotskjær (split) alle kva- liteter.

F. G. nr. 27, 4. juli 1974

497

(6)

Varenr. 0302

.408

«

0302.409

SEI, rundfisk, alle kvaliteter.

Annen tørket fisk.

For å kunne utarbeide nøya-ktig og på'litelig stati- stikk, er det vildig at rildig varenummer blir nyttet ved utfyllingen av utførselsangivelsen. Byråets ut- førselssta>ti· stikk utarbeides på grunn

1

lag av en gjen- part

av

utførsdsangivdsen slik a-t man er helt av- hengig av de opplysninger sum er gitt der.

Endring av forskTifter av 11. nuas 1961 foT behand- ling, tilvirhing, føring, fJakhing og transport av fersk og frossen fisk, fishefilet og Togn .

I medhold av Kgl. res. av 8. april 1960 om kvali- tetskontroll av fisk og fiskevarer har Fiskerideparte- mentet den 11. juni 197 4 bestemt a>t § 7 i forskrifter av 11. mal

1S

1961 for behandling, tilvirking, føring, pakking og transport av fersk

ug

frossen fisk, fiske- filet og rogn skal lyde:

§ 7

Fi·

S'k som

skal omsettes i fersk eller frossen tilstand

(fersk a-nvendelse) skal sløyes ~snarest

mulig etter

a-t

den har blødd ut, helst innen l time etter at den

er

fisket. I varmere vær enn +

C

må fisken ikke hol- des usløyd over

4

timer.

Annen fisk enn fla-tfisk sløyes ved et snitt midt etter buken fra brystfinnen til og med gattboret.

Unntatt er sei og lange som sløyesnittes • så langt buk- hulen rekker · og til venstre for gattfinnen. På stein- bit, brosme, lange, uer og hyse med hode kan sløye-

·

snittet ta-s fra framfor

ørebeinene

til og med ga-tt- boret.

Kveite over

7

kg sløy es ved et langt snitt

etter

kanten til og

·

med gattboret på den mørke siden.

Småkveite

under

7

kg

sløy

es ved

å

skjære løs

øre-

beinet 'På den mørke siden hvoretter snittet fortsetter til gattboret.

Plyndre sløyes ved et skråsnitt på den mørke siden fra den lille finnen bak gjellelokket til og med gatt- boret.

Hodet n1å ikke fjernes før fisken kommer på land.

Håbrann · kan dog hodekappes under fisket.

All lever og rogn og slo

skal

fjernes omhyggelig, unntatt rogn i flyndre.

Rogn og lever må ikke rispes under sløying og det må vises forsiktighet ved uttak. Flerret

eller

skadd rogn må være frasortert ved levering fra fis- 498

F. G. nr. 27, 4. juli 1974

ker og

ved

kjøp og

·

salg.

Slik

rogn kan ikke nyttes til fersk anvendelse.

På laks, kveite, blåkveite og

steinbit skal blodryg- gen fjernes. I kveite må særlig påses at

søtfi·

sken fjernes

.

På kveite over

7

kg og på s· tørje

skal

også tokna fjernes.

Unntatt fra bestemmelsen om sløying er makrell, oppdrettlaks,

•sjøaure,

pigghå og skate. Også annen laks kan unnta· s fra sløyingsbestemmelsen når fisker har skriftlig bevis for at kjøper krever det.

I

1

hden l. oktober-31. mars er fra bes· temmelsen om sløying også unnta-tt nyfanget fisk bestemt til fortæring samme dag på ilandbringelses, stedet eller i de nærmeste distrikter, og levende åtefri torsk, sei og hyse

1

skåret

straks før avsendelsen når transpDrt- tiden ikke overstiger 15

timer.

Dette unntak gjelder dog ikke næringssprengt fisk eller garnsei.

Rund, skåren fisk

~skal

sløyes straks dersom den ikke på framkomstdagen blir s· olgt til forbruker.

Fisk ·

som

skal fremstilles til postei må før produk-

sjon være sløyet, hode-

og halekappet samt godt ren-

set

og vasket.

Endringen medfører at også laks er underlagt tvungen sløying. Påbudet omfatter ikke opdrettslaks.

Også annen laks kan unntas fra

sløyingsbestemmel-

sen når fisker har skriftlig bevis for at kjøper krever det.

Forshrifter

01n

reguleTing av noTdsjøsildfisket 1974/75 .

I medhold av § l, annet ledd, og § 37 i lov av

25.

juni 1937 om sild

-

og brislingfiskeriene og kgl.

res. av 17. januar 1964 samt kgl. res. av 8. januar 1971, videre i medhold av § l O i luv av 16. juni 1972

om

regulering av deltakelsen i fi· sket og kgl.

res.

av 8.

september 1972, har Fiskeridepartementet den

24.

juni 1974 bestemt:

§

l.

I

området

Nm·ds j øen og Skagerrak begrenset i nord

av

62

°

n.br., i vest av

4

° v.l., fra denne lengde- grads skjæringspunkt med 62

°

n.br. til den skotske kyst og i den engelske kanal av

l o

v.l. og i øst av en linje trukket fra Skagen til Paternoster fyr er fi, sket

av

nordsjøsild i tiden

l.

juli 1974 til 30

.

juni 1975 begrenset til 120.000 tonn som fordeles

slik:

l.

Til oppmaling

70.000 tonn.

2.

Til menneskeføde og agn

50.000 tonn.

Fiskeridirektøren bemyndiges til

å

forby nordsjø- sildfisket i dette område når nevnte kvanta er nådd.

Sild fanget i strid med forbud utferdiget av Fiskeri

-

(7)

direktøren i medhold av foregående ledd er forbudt både å ilandføre og omsette.

Forbud utferdiget av Fiskeridirektøren i medhold av denne paragrafs annet ledd gjelder ikke for fangs-t av fjordsild som fanges på kysten av Kris- tiansand-Svenskegrensen innenfor 2 n.mil fra grunnlinjene.

§ 2.

Fiskeridirektøren bemyndiges til å foreta endrin- ger av kvantumsfordelingen av sild til oppmaling og av s· ild td menneskeføde og agn i henhold til § l og til å fast· sette tidsbegrensede fangstperioder hvis fis- kets gang til• sier det.

Nå kvo1 ten {or sild til oppmaling er nådd, kan Fis- keridirektøren gi tillatelse til oppmaling av over- skuddssild fra enkelte konsumfangster, dersom det på grunn av fangstens størrelse eller kvalitet ikke er mulig å omsette fangsten i sin he'lhet • til menneske- føde eller agn.

§ 3

.

Det er forbudt å føre i land • større fangstmengder sild for oppmaling pr. tur enn det Fiskeridirektøren fastsetter for hvert enkelt deltakende fartøy.

Det

,deltakende fartøys turkvote fas•

tsettes til l 000 hl pluss 40 prosent av fartøyets godkjente las- tekapasitet. Lastekapasiteten pr. fa11 tøy begrenses dog oppad til 7 000 hl, slik at største tillatte tm·kvote utgjør 3.800

~hl.

Fangst utover den fastsatJte tm-kvote er det forbudt å ilandføre eller omsette.

Tm

·kvote fastsatt i medhold av denne paragraf

suspenderes i den

·

tid salgslagene fa· stsetter mindre tm·kvote i medhold av

5

i lov av 14

.

desember 1951 om omsetning av råfisk.

§ 4.

Fa11 tøy kan ikke drive fiske etter nordsjøsild uten at det er registrert for dette fisket hos det felles salgsstyre for Feitsildfiskernes Salgslag og N· oregs Sildesalslag, Haugesund.

§

5.

Overtredelse av disse forskrifter er straffbar og verdien av ulovlig fangst vil kunne inndras.

§ 6.

Disse forskrifter trer i kraft

l. juli 1974. Samtidig

oppheves Fiskeridepartementets forskrifter av 4. ja- nuar 197 4

·

og 11. juni 197 4 om regulering av nord- s j øsildfisket.

De fartøyer som vil delta i dette fisket må snarest melde seg til det felles salgsstyre for Feitsildfiskernes Salgslag og Noregs Sildesalslag, Haugesund.

Den 17. juni ble en ny hekktråler ved navn

«ZOG

I» overleve1't fra Sterkoder Mek Verk

-

sted A

.S, Kri·

st· iansund N, til Fi· shery Products L• td., Newfoundland.

H oveddimensjoner:

Lengde over alt 154

'.

Bredde på spant

:

30'6"

.

Lengde mellom p.p.: 131

'

10" .

Dybde i ris· s hoveddekk 14' og dybde i ris'S sheHer- dekk 20'10"

.

Skipet er bygget i klasse l A l Hekktråler- Is-C av Det NoPske Veritas og ifølge D.O.T.'s bestemmel

-

ser.

«ZOG I» er en enkelt:skruet tråler.

Fremdrif.tsmaskineriet er utstyrt med en Norm o LSMC-9

,

ni-sylindre, 4-takt:s dieselmotor. Denne ut- vikler l 500 hk 825 omdr./min. idet den opererer en Norm· o vribar propell gjenno· m et reduksjonsgear

,

som gir propellen en ha· stighet på 330 omdr./min.

Foran hovedmotoren er et Hytek fordelingsgear for drift av fire pun1per for hydrauliske vinsjer.

Som hjelpemotorer er det to Volvo/ Penta diesel- motorer sek· ssylindret, 4-takts type TMD 100 A

,

koblet til Stamford generatorer hver på 140 Kva.

Den elektri• ske installasjon er utført av Siemens.

Skipet er ut· sty11 t for både bunntrål og pelagisk trål. Innredningen er på tråldekket inldudePt to

«split» trålvinsjer, capstan og sveipevinsj. Vinsjene

er hydrauliske og levert av A.S Hydraulik.

«Split»vinsjene har en kapasitet maks. på l 000

favner 3" wire. Fi· skeluken og sjøslagsport er hyd

-

raulisk operert.

Under tråldekket er fiskearbeidingsrommet, som inneholder hydraulisk styrte blødebinger transport

-

bånd og vaskema• skiner.

Lasterommet som er plassert foran, har en kapa- sitet på ca. l 200 f.t

3.

Et kjølesystem merke Finsam, oppretholder lasteromstemperaturen til 32

°

F. I

~as•terommet

blir fisken plas-sert i binger sammen med

l'S.

Det er en høy innrednings• standard for et mann-

F. G. nr. 27, 4. juli 1974

499

(8)

skap på 15. Alle lugarer er kledt med pla:stlaminerte sponplater. Messen med dens tilhørende bys· se er at- traktivt utført. Kokingen blir utført på elektrisk ovn.

Byssa er ut· styrt med elektrisk mixer, potetskreller, oppvaskmaskin etc.

Fra styrehuset har man god oversikt over trål- dekket, og vinsjene manøvreres fra panel i akter- kant av styrehuset. I styrhuset finner man det mest avanserte naviga, sj onssystem og fiskeleting'sutstyr.

For navigasjon er det to Decca Radar, en 916 og en 914, Anschutz Gyro med Auto pilot.

Simrad f· i· skeletingsutstyr som omfatter en ekko Sounder EK 38, en ekko Sounder EK 50, et trålskop FB 2, · og et trål· skop CB 2 etc.

Radiotelefoni SSB og VHF er installert og om- fatter Marconi VHF Tranceiver 251.

For intern kommunikasjon et Vingtor navigasjons- system. Et pa· ssivt stabiliserings· sys{em er installert.

Dette system består av to • tanker hvor den ene er plassert over den andre.

Vann fra den øvre kan hurtig bli tømt ned i den nederste ved en ventil som er fjernstyrt fra styre- huset.

mottatt i april og mai.

St. fn"jJ. nT. 35.

(1973-74)

Om samtykke til ratifikasjon av overenskomst av 29. des- ember 1972 om bekjempelse av havforurensning-er ved dum- ping av avfall og annet materiale («Londonkonvensjonen»).

St. jn·jJ. m. 88.

(1973-74)

Om samtykke til ratifikasjon av overenskomst mellom Norge og Forbundsrepublikken Tyskland av 16. januar 1974 om over- føring av petroleum gjennom en rørledning fra Ekofisk-feltet og tilstøtende områder til Forbundsrepublikken Tyskland.

St. fnfJ. m. 100.

(1973-74)

Om statsgaranti for lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk og om endring av vilkårene for slike lån.

St. fnfJ. nT. 122.

(1973-74)

Om tillegg til stortingsvedtak om produktavgifter o.a. i fis- kerinæringa til delvis dekking av avgift til folketrygda for åra 1973 og 1974.

St. meld. m. 25.

(1973-74)

Petroleumsvirksomhetens plass det norske samfunn.

St. meld. nr. 30.

(1973-74)

Virksomheten på den norske kontinentalsokkel m.v.

500

F. G. nr. 27, 4. juli 1974

St. meld. nr. 32.

(1973-74)

I. Retningslinjer for prismyndighetenes virksomhet i 1974.

Il. Beretning om prismyndighetenes virksomhet i 1972-73.

St. meld. nr. 33.

(1973-74)

Tillegg til St. meld. nr. 108 for 1972-73.

Om et utbyggingsprogram for Nord-Norge.

St. 1neld. nr. 37.

(1973-74)

Om den videre utvikling av Statens budsjettsystem.

St. meld. nr. 40.

(1973-74)

FN-konferansen om havets folkerett.

St. meld. nr. 47.

(1973-74)

Om råfisklovens gjennomføring 1973.

St. meld. nr. 48.

(1973-74)

Om tilvirkerlovens gjennomføring 1973.

Sl. meld. nr. 53.

(1973-74)

Statens Fiskeredskapsimports virksomhet 1972.

St. meld. nr. 55 (1973-74)

Melding om virksomheten i Prisreguleringsfondet for sild for tiden l. januar-31. desember 1973.

Sl. meld. nr. 71.

(1973-74)

Om verksemnda til Statens Fiskarbank i rekneskapsåret 1973 m.v.

lnnst. S. nr. 183.

(1973-74)

Innstilling frå sjøfarts- og fiskerinemnda om regJermgs- protokollane og om tilsetjingar udner Fiskeridepartementet og Handelsdepartementet for tidsrommet l. juli 1972-30. juni 1973.

(St. meld. nr. 6.)

lnnst. S. nr. 184.

(1973-74)

Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om årsmelding for 1972 fra A/S Fi-No-Tro.

(St. meld. nr. 24.)

Forhandlinger i Stortinget nr. 292.

Spm. l.

fra repr. A. Sjøthun til handelsministeren om at det i dag ikke finnes forskrifter som påbyr mannskapet på fiskefartøyene å bruke olj eklær som er spesielt farget med henblikk på å være lettere synlige. Vil dept. nå ta opp spørsmålet med sikte på å få utarbeidet slike forskrifter?

(9)

Spm. 4

fra repr. K. Klevstad til fiskeriministeren om at kapitalsterke fiske-eksportører etablerer seg fortløpende på tilvirkerplanet og tilegner seg større og større del av elet eksisterende råstoff.

Hva vil dept. gjøre for å sikre landsdelens interesser i denne anledning?

Forhandlinger i Stortinget nr. 293.

Sak nr. 2.

Innstillling fra utenriks- og konstitusjonskomiteen om sam- tykke til ratifikasjon av overenskomst av 29. desember 1972 om bekjempelse av havforurensning-er ved dumping av avfall og annet materiale ( «Lonclonkonvensj onen») (innst. S. nr. 149, jfr. St. prp. nr. 35).

Forhandlinger i Stortinget nr. 300.

Sak nr. 3.

Grunngiitt spm. fra repr. A. Gjertsen til kirke- og under- visningsministeren: «Ifølge uttalelse fra skolens rektor hviler Stortingets beslutning om å opprette Statens Havariskole på sviktende grunnlag, og undervisningen vil ikke komme i gang som beregnet. Hva vil dept. foreta seg i den anledning?»

Forhandlinger i Stortinget nr. 312. Spm. 12

fra repr. A. L. Steinbach til fiskeriministeren om fiskeri- næringens organisasjoner vil bli rådspurt i forbindelse med oljeleting og utvinning nord for 62. breddegrad.

Sak nr. 3.

Grunngitt spm. fra repr. V. Gabrielsen til fiskeriministeren om tiltak for å hindre bruk av finmasket pose i fisketrålen m.v.

Sak nr. 4.

Grunngitt spm. fra repr. O. Hansen til fiskeriministeren om konsesjon til 5 nye ferskfisktrålere er i samsvar med langtids- perspektivene for fiskeriene m.v.

Forhandlinger i Stortinget nr. 314.

Spm. fra repr. Brox om tiltak mot britiske tråleres ødelegg- ing av garnbruk på Malangsgrunnen.

Forhandlinger i StoTtinget nr. 319.

Sak. nr. 4.

Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om årsmelding for 1972 fra A/S Fi-No-Tro (innst. S. nr. 184, jfr. St. meld. nr.

24).

Sak nr. 5.

Innstilling frå sjøfarts- og fiskerinemnda om regjeringspro- tokollane og om tilsetj ingar under Fiskeridepartementet og Handelsdepartementet for tidsrommet l. juli 1972-30. juni 1973 (innst. S. nr. 183, jfr. St. meld. nr. 6).

Forhandlinger i Stortinget nr. 320.

Spm. 9

fra repr. W. Wold til samferdselsministeren om bedre kom- munikasjoner for fiskeværene Henningsvær og Skrova i Lofo- ten.

Forhandlinger i Stortinget m. 324.

Sak nr. 2.

Grunngitt spm. fra repr. Th. Listau til utenriksministeren

om norsk hjelp til Senegal og Mauretania til oppbygging av fiskerinæringen.

Fo"?-lwndlinger i Stortinget nr. 344.

Spm. 16

fra repr. A. Hagen til forbruker- og administrasjonsministeren om vanskar med å få kvalifiserte søkj arar til fiskerirettleiar- stillingar.

Spm. 17

fra repr. W. Wold til fiskeriministeren om ansettelsesstopp for fiskerirettlederstillinger.

Forhandlinge.r i Stortinget nr. 345.

Sak nr. 3.

Grunngitt spm. fra repr. P. Thynes til utenriksministeren om å avbøte virkningene av annonsekampanje i USA mot norsk selfangst.

Forhandlinger i Stortinget nr. 352.

Spm. 19

fra repr. H. H.Rossbach til kirke- og undervisningsministeren om slutt på fiskerimeldingene i NRK.

Ot. jJJ'jJ. nr. 47.

(1973-74)

Om lov om endring lov av 13. februar 1953 om Statens Fiskereclskapsimport.

Ot. jJrjJ. nr. 48.

(1973-74)

Om lov om endringer lov 20. juli 1893 om sjøfarten, m.m.

St. jJTjJ. nr. 109.

(1973-74)

Om samtykke til ratifikasjon av en avtale mellom Norge og Finland undertegnet 22. februar 1974, vedrørende handelen med j orclbruks- og fiskevarer.

Innst. O. nr. 20.

(1973-74)

Innstillingen fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om lov om endring i lov av 6. mars 1970 nr. 6 om vern mot oljeskacler.

(Ot. prp. nr. 21).

lnnst. O. nr. 23.

(1973-74)

Innstilling fra kommunal- og miljøvernkomiteen om lov om endringer i lov av 16. juni l 961 nr. 15 om rettshøve mellom granner og i lov av 26. juni 197 O nr. 7 5 om vern mot vann- forurensning.

(Ot. prp. nr. 26).

Besl. O. nr. 22.

(Jfr. innst. O. nr. 20.)

Vecl.tak til lov om endring lov av 6. mars 1970 nr. 6 om vern mot oljeskacler.

Norges Offenlige Utredninger 1973: 46.

Erstatningsansvar for skade ved oljesøl fra skip.

Publikasjonslister fra Storting og Regjering nr. 11, 12, 13 og 14/1973-74.

F. G. nr. 27, 4. juli 1974

501

(10)

Unngå ergrelser- Reduser kostnadene Bruk tette, kontrollerte

SILDETØNNER

O. C. AXELSENS FABRIKKER

4

/s

Telef. 043-22 555 · FL E K K E F

J

ORD

Fisk og olje - lærer å leve sammen.

Fra maiutgaven av «World Fishing»

hitse,ttes følgende artikkel:

«Dannelsen av en konsultativ komite, for å få olje- og fiskerinæringene til å dele Nordsjøen med et minimum av fl iksj on, er nå under overveielse. Med i den blir representanter for begge næringsgrener samt medlemmer av de behørige departementer inklusive Depart- ment of Energy.

Hittil har ingen alvorlige problemer oppstått, men trålerredere og skippere er bekymret over hva som kan hende, når hundrede rigger og platformer er spredt rundt om på fiskebankene og rørlednin- gene ,til la111dterminalene forflerer seg.

Scottish Trawler Federation har vært meget virksomme i saken og har øvet press for å få opplysninger om hvordan olj eoppbygningen skal skje og hva slags kompensasjon de kan vente for skadet eller kanskje tapt redskap etter kontakt med undersjøiske installasjoner. Depart- merrt of Agriculture and Fisheries for Scotland har arbeidet på deres vegne og visse fremskritt er blitt gjort. Hi,ttil har man bare mottatt to klager og intet red- skapstap er blitt rapportert.

Hermed slår man seg imidlertid ikke

ti~ tåls, da det er alment erkjent at olje- fremstøte.t befinner seg på et tidlig sta- dium, og at forholdsregler til beskyttelse av fiskernes interesse ·vil bli nødvendige.

STF ønsker en kompensasjon og er blitt forespurt om ytterligere detaljer ved- kommende de farer de møter eller san- synligvis kommer til å møte, og hvordan planen skal virke. En av vanskene består i at havbunnen i årevis er blitt over- strødd med vrakgods, rester og andre hindringer, og det tør i tilfelle av tap

502

F. G. nr. 27, 4. juli 1974

bli vanskelig å bestemme hvorvidt olje- utforskningen bærer skylden.

Et sys.tem er alJerede i virksoml1et, hvorved tap av rigg-ankere eller annet omfangsrikt materiale blir rapportert til Department of Trade and lndustry, og likedan flyttingen av borerigger til nye soner. Disse opplysninger gis fiskerne gjennom distriktsfiskerikontorene.

For øyeblikket er bare en rørledning under bygging - fra Forties Field til Cruden Bay i nærheten av Peterhead.

British Petroleum, som er det involverte selskap, har konsultert fiskeriinteressene som har gitt verdifulle tips basert på deres ulstralcte erfaring på rørledningsruten.

Det kan til slutt bli seks eller flere rør- ledninger til Nord-Skotland, Orknøyene og Shetland, men bygging vil ikke bli tillatt før forutgående konsulteringer med de behørige departementer har fore- gått. Det er regjeringens ønske at mak- simalt samarbeide mellom olje- og fis- keriinteressene må finne sted i slike saker.

For tiden må fiskebåter holde minst en halv kilometer av riggene, og utvi- delse til en kilometer overveies. Dette vil ikke føre til vesentlige innvendinger fra skippere, som selv nå foretrekker å holde seg på den sikre side fremfor å bli sam- menfloket i riggers ankerkabler. Noe som virk'er mesrt eng*ende kan forekomme

Egersund Trawlverksted

Egersund

Vi justerer og reparerer alle slags not og trålerredskaper.

Nytt trålutstyr leveres.

Trål· og snurpewire på lager Telefon: Verksted 91 695 • 91 520

Kåre Mong privat: 91 681 Kontor 91 219

dersom man med tråldørene rammer rørledningen kraK1g og skader den.

Hvem skal betale reparasjonsregningen?

Kostnadene på oljeboringsområdet er så høye at et krav mot et trålerselskap kun- ne føre til konkurs. Ikke mins·t vil dette være tilfelle hvis rørledningen er i funk- sjon og stor forurensning må bekjempes.

Dette er en sak hvori trålerrederne vil tJ enge soli·d legal rettledning.»

Det Hollandske sildefiske.

Det foreligger oppgave over landin- gene under det hollandske sildefiske frem til 15. juni. I uken til samme da:to utgjorde landingene 3 553 kantjes, som bragte totallandingene opp i 13 676 tøn- ner sammenliknet med 22 905 tønner samtidig i fjor. Alt er matjesild.

Bulgaria planlegger flåte på 40 stortrålere.

I en artikkel i maiutgaven av «Fishing News International» berettes det at Bul- garia nå venter å drive en flåte på 30 store fjernfiskende hekktrålere og 8 fryse-transportskip. Ifølge planene skal antallene økes til 40 trålere og 11 tran- sportskip innen 1980.

Detaljer herom ble fremlagt av gene- raldirektør D. Nedev, fra SEU Ribno stopanstvo i Varna, i forbindelse med

el FAO-symposium.

Han berettet at den bulgarske fiskeri- næring hadde gjennomløpt flere grunn- leggende endringer. Inntil 1944 var den en av landets mest tilbakeliggende næringsgrener med et stort sett primi- tivt fiske og med et år.sutbytte omkring 5 000 tonn, som ble tatt under kystfiske i Svartehavet, i Donauflodens munning og under innlandsfiske.

I løpet av 30 år er næringsgrenen blitt omdannet til en vi,ktig gren av det øko- nomiske liv. Fra 1944 til 1964 er en rekke mindre bedrifter blitt nasjona-lisert og utvidet. Bulgarskbyggete s111urpere med maskiner på 120 til 180 hk ble satt i drift. Svartehavet var fortsatt hoved- feltet, men ekspansjonsmulighetene der var små. Fangsten holdt seg på 6-7 000 tonn årlig, tilsvarende ca. 0,5 kg pr.

irmbygger. Denne forsyning fra den hjemlige industri var blant de laveste i Europa.

I begynnelsen av 1960-årene begynte så eksployteringen av nye ressurser. Et t1l viklin1gsprogram forutsatte økning av

(11)

forsyningene pr. innbygger til 7 kilo år- lig innen 1970. Nøkkelelementet i planen var igangsetting av fiskerier i fjerne far- vann.

Undersøkelser vedkommende atlantiske fi~kebestander, valg av høvelige fartøys- typer, havneutbygging, landfaste mot- taksanlegg, opplæring av mannskaper og meget mere måtte studeres og iverksettes.

Man kom frem til at utbyggingen av den nødvendige flåte og igangsettelsen av havfiske1~ier bare kunne muliggjøres i samarbeide med og med hjelp fra Sov- jetunionen og andre sosialistiske land.

Et Statens økonomisk styre over hav- fiskeriene ble opprettet i Bourgas og for ti år siden, i april 1964, ble bulgarsk fjernsfiskeri satt igang etter levering av l:ekktråleren «Phenix», av Tropik-klas- sen, som ble bygget i det Øst-Tyskland.

Senere har det funnet sted systema- ti~ke utvidelser. Flåten besto i 1970 av 5 trålere av Tropik-klassen, 3 av Maya- kcvski~klassen (bygget i USSR), 12 av Atlantik- klassen (bygget i DDR) samt av fem fryse-transportskip bygget USSR.

Fartøyene av Atlantik-klassen er ut- styrt med hovedmaskiner som yter 2 630 hk, kraftige vinsjer, moderne utstyr for øvrig og frysekapasitet på 50 tonn pr.

døgn. Det benyttes både flyte- og bunn- trål.

Til å begynne med opererte denne bul- garske flåte i det sør-østlige Atlanter- hav, men tre andre områder - det øst- lige sentrale, det nordvestlige og syd- vestlige - er senere blitt inkludert.

Imidlertid har Argentinas og Uruguays 200 mils grensekrav stoppet driften i det sydvestlige Atlanterhav.

Første ·driftsår hadde flåten fangst på 3 967 tonn, som i frossen fisk ga 2 887 tonn og dessuten 135 tonn mel. I 1969 var fangsten øket til 71 584 tonn, som bearbeidet motsvarte 55 186 tonn frossen- fisk og 2 949 tonn mel. Tallene for 1970 var henholdsvis 90 891, 72 387 og 3 008 tonn.

Av frossenfisk i 1971 utgjorde ma·k- rell 31 864 tonn, hestma.krell 9 07 5 tonn, lysing 17 014 tonn og sild 5 553 tonn.

Før det atlantiske foretakende var fisk og fiskeprodukter så godt som en ukjent form for mat blant de fleste bulgarere.

Hjemmemarkedet forsynes nå med for- skjellige fiskevarer i en mengde som har steget fra 2 kg pr. innbygger i l 960 til 7 kg i 1970.

Til understøttelse for flåten ble det i 1967 besluttet å bygge et fiskerikompleks i Bourgas og dette sto ferdig i 1972. Det iunbefatter havne- og leveringsanlegg,

;verksted, .fryseanleggt. reclskaps.fabrikk, hem1etikkfabrikk og tilvirkingsanlegg for

·salting', røking og andre bearbeiding.s- måter.

Generaldirek!tør Nedev kommer også inn på fiskerigrense- og ressursproble- matikkene og gjennom dette på nødven- digheten av å identifisere fiskeriressur- ser i nye områder.

Det bemerkes at Atlanterhavet vil for- bli hovedfangstområdet for bulgarske trålere, men når Suez-kanalen gjenåpnes for trafikk vil også Det Indiske Hav bli utnyttet.

Gjennom utvidelse og modernisering av flåten forutsettes det fang.støkning fra et grunntall 100 i 1970 (da litt under 8n 000 tonn ble fanget) til 159,9 i 1975 og 235,3 i 1980. En meget større del av fangsten vil etterhvert bli filetert.

Produksjonsprogrammet for 1970/80 underbygges gjennom flåteutvidelse med 10 nye fjerntrålere og 3 frysetransport- skip i perioden 1971/7 5 og yttedigere 10+3 i perioden 1975/80.

Man venter en stigning i fiskekonsumet pr. innvåner fra 7 kg i 1970 til 10 kg i 1975 og til 15,5 kg i 1980 (på rundfisk- basis).

Disse planer forutsetter også en ve- sentlig endring i konsummønsteret. Det er de ferdig tilberedte bele.ilighetspak- ninger som vil bli tilbudt husmødrene.

Ca. 35 prosent av tilbudet skal marked- fMes som små attraktive pakninger i vanlige butikker samt spesialforretninger.

Gelerte, marinerte og andre produkter i ddikatessegruppen kommer også til å bli produsert. Man tenker også på eksport.

Farming av fersk- og brakkvanns.fisk står også på programmet.

Associated's profitt.

I forbindelse med det fallende marked for frossen fisk og stigende oljepriser, samt lø1minger, skriver James Vincent i Grimsby-kommentarer i Fish Trades Gazette (8. juni), at det derimot ikke er grunn til å felle tårer når man ser på Associated Fisheries halvårs fortjeneste.

ha oversteget foregående halvårsresultat med en «brukbar margin».

Han tilføyet: «Mens dette resultat er meget tilfredsstillende, må det erindres at den uhyre inflasjon i kostnader som næringen i sin helhet står overfor, vil få en langt s,tørre virkning gjennom de kommende måneder av inneværende bud- sjettår.

Brendse.lskostnadene alene vil beløpe se:g til ytterligere f l 500 000, hvorav hovedtyngden vil falle på annen halv- part, og dessuten vil arbeidskostnadene øke.»

Opptil 4 gylden for en matjessild.

Årets, eller den nye sesongs, første lett- saltede matjes som ble landet i Scheve- ningen den 16. mai oppnådde rekordpris, beretter tids1skrlifte-t «Vi'iss·erijweJreJ:d».

Prisen ble den dobbelte av fjorårets t(;mmelige høye pris. Dengang betalte man Fl. 2 pr. stk., men nå fra Fl. 3,20 til 4,- , hvilket motsvarer vel kr. 8.-.

Tilførselen var liten og det opplyses at de ni hekktrålerne som 11. mai satte kursen for Irs.kesjøen ikke fikk fangster utover 5-10 tønner pr. dag.

Polens fiskerier i

1973.

Fangsten nådde i 1973 påny mer enn 500 000 tonn og overgikk samtidig pro- duksjonsplanen for året med 9,7 prosent og lå for øvrig 12,4 prosent over utbyttet i 1972. Samtlige tre grupper av polske fi~kerier i internasjonale farvann over- steg sine mål. Det mest vellykkete blant statens kystfiskeriforetakender var Korab fra Ustka, som økte produksjonen med 15,5 prosent i forhold til 1972 og over- s·teg målsettingen for året med 6,4 pro- sent (Fishing News International, juni- utg.).

Associated Fisheries har kontrollen over Murmansk får rørledning for

United Trawlers som driver de fleste

f.

1sketransport fra skip til

større trålerne som fisker fra Grimsby

og Hull. tlivirkingsanlegg.

For seks-måneders perioden, som ut- løp 31. mars, gikk profitten før skatter opp fra f l 7 51 000 til den forbløffende sum av f 4 990 000.

Fiske bidro med en betydingsfull del av dette overskudd, som av styreforman- nen Paul Tapscott ble beskrevet som å

Denne rørledningen for fisketransport skal anvendes i Murmansk og den har en lengde på 90 meter. Et vakum-sugesystem kommer til anvendelse og ledningen skal kunne transportere 15 tonn stor eller 25 tonn små fisk pr. time.

(Fishing News International - juni).

F. G. nr. 27, 4. juli 1974

503

(12)

Fisket etter sild og lndustrifisk samt brisling og makrell uken 24/6-30/6 og pr. 30/6 1974 I uken I alt

Feitsildfiskernes Salgslag, Hl HJ Harstad

(Grense Jacobselv- Buholmsråsa)

4811 Feitsild ... -

Småsild • • • • o o o • • • - 156 Lodde o • • • o • • • • • - 7656413

Øyepål ... - -

Polartorsk o • • • o . o - 536 To bis • • • o . o o o . o . - -

Kolmule ... 209,

I alt ... /

l

7 657 795\

Feitsildfiskernes Salgslag,

l

Trondheimkontoret (Buholmråsa -Stad)

35 2651

Nordsjøsild 17 035

Feitsild ... 22 112

Småsild • • • o • • • • • • 14 492 Øyepål ... 5 865 77 870 To bis

...

- l 194 Kolmule • • • • • • o • •

-l

5 934

I alt ...

l

22 9361 120 867\

oregs Sildesalslag (sør for stad)

Nordsjøsild 50 258 165 636

Feitsild ... 74 596

Småsild • • • o . o o • • • - 180 Øyepål • • • o • •• • • • 54 337 906 444 Lodde o o • • o . o • • • - 29 843 To bis • • • • o • • • • • • • l 912 791 421 Kolmule ... - 26 9121 Vintersild ... - l 995 I alt ...

l

106 581\ l 923 0271 I alt

Nordsjøsild • • • l • • • 67 293 200 901 Feitsild ... 96 l 189

Småsild

.. . ...

14 828

Vintersild

...

- 2 l 995

Islandssild ... - -

Fjordsild o. o . o • • • - 8 342 Sild 1 alt1 . . . . • • • • . , 67 40_3, 213 2551

-»- pr. 30/6-73 338 331

Lodde • • o . o • • • • • •

Øyepål ...

To bis • • • • • o • • • • • •

Polartorsk o . o • • • • •

Kolmule •• o. o • • o.

Makrell (tonn) Norges Makrellag SJL Feitsildfiskernes Salgslag, Trondheim

Makrell 1 alt . . .

l

-»- pr. 30/6-73 Brisling (skjepper) .... ,

Sør for Stad ...

Nord for Stad ... ! Brisling i alt ... ·1 -»- pr. 30/6-73

l

7 686 256!

-

60 202 984 314 l 912 792 615

- 536

- 33 055

62 11_41 9 496 7761

l 12 291 161 4

9331

337

4 gl

3~1

4 9421 4 263

41 sool

13 824 504 8921

3 19 089, 55 3~1 15239811 399 193

Brukt til Fersk, ising

l

Frysing

l l

Herme-

l

Dyre-og

l

Mel og

Eksport J Innenl. Konsum/ Agn Salting

tikk fiskefor olje

Hl Hl Hl

- 5 -

- - -

- - 181 667

- - -

- - -

-l = l

-

- l -

-l si

181 6671

l

513 6 119 555

- 55 -

- - -

- -

=l

- -

-

513\ 6 174\ 5551

- - 45 688

- 596 -

- 180 -

- - -

- - -

- - -

- - 3 650

- - -

-l

776\ 49 3381

513 6 119 46 243

- 656 -

- 180 -

- - -

- - -

3 448 4 894 -

3 9611 Il 8491 46 2431 5589 4822 111120

- - 181 667

- - -

- - -

- - -

- - 3 650

=l

-- 1 251 105 185 3171

213 l 262 l 878

- 9 -

2131

358 l 2711

l 251 l 8781 l 381

42~1 =l =l

4 2241

6 160

=l =l

Hl Hl

172 304

- -

- -

- -

-

=l

-

- 172\

l

- 9 388

- 16

- -

- -

- -

- -

-l

9 4041

- 26 155

- -

- -

- -

- -

- -

-

-

- l 995

-1

28

1sol

- 35 543

172 320

- -

- l 995

- -

- -

1721 37 8581 2 499 8 934

- -

- -

- -

-

-

- -

=l =l

l 479 61

-1

- l 4791

l 182

~l

=l 9~1

6ol

9501 100

Hl Hl

l

Hl

l

~~l

--- 7 474 746 --

- - -

-

=l

536

- -

- 209

-l

7 475 491

l

- - 18 690

41 - -

360 - 132

- 332 77 538

- - l 194

- - 5 934

401\

103 488

- - 93 793

- - -

- - -

- 6 012 900 432

- 7 006 22 837

- - 791 421

- l 085 22 177

- l - -

-1

14 1031 l 830 660

- 197 360 -

- - 5571 753

- - - - -

=l

86

861 25

320 9871

19 089 340 0761 274 938

- - - - - -

=l

7

0061

6 344 1

oisl

112 483 - 132

- - - 112 615 204 614 7 497 583 977 970 792 615 536 28 320 144351 9297 024 27 756 12 012 300

81 l

-1

-

1~1

43 l

209~1

157 766

20 9651 157 766 4 647 113 288

1 Herav 415 857 skj. havbrisling, 89 035 skj. kystbrisling. 2 Herav 811 hl storsild, l 184 hl vårsild.

3 Herav fra F.F.S., Harstad 853 skj.

504

F. G. nr. 27, 4. juli 1974

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Det var delvis dårlige værforhold i Troms og Finnmark, mens det øvrige land hadde gode forhold. Skreifisket falt godt ut i Vesterålen, spesielt for Andøya og for

Kun kjøpe nyfanget, sløiet (fisk, ikke uslagtet, usløiet fisk, orprfisket under massefangst med snurpenøter Ikke hænge fisk tidligere end i slutten av mars.. Ikke

Loddefisket er heller ikke kommet ordentlig i gang, men det har vært tatt smås]umper med snurpenot i nærheten av

Kyststrekning Sardeller, Størje 2 ) Annen I alt Makrell etc. Fra april måned er det gjerne en jevn stigning til juli-august hvoretter det igjen avtar til oktober

I begynnelsen av sesongen hadde der riktignok -værlt .en del v·entetid fØr f.isikehåJkne hadde kunnet 1ev,ere .sin f·i,s:k hviLket hadde skapt en forbigående

Produksjonen av hemneti,sk laks (1særlig pink-laks) og pilcharcls var ,s.tør·re enn foregående år, mens den hermetiserte stØrjemengcle ikke atskil·te seg synderlig

Fisket denne måned har vært preget av stormfullt vær over hele distriktet med meget landligge og til dels store brukstap.. Linefangstene for Andenes har

Ovennevnte forhold a\;balanserte markedet så praktisk talt alle de populære fiskesorter, som tillates importert til Storbr.itannia, fan:t et fast marked til fulle