• No results found

Fiskerioversikt for uken som endte 4. mars 1961

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Fiskerioversikt for uken som endte 4. mars 1961 "

Copied!
28
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Utgitt av fiskeridirektøren

Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstuplass 10, Bergen. Telefon: 30300. Telegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag.

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder, ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgirokonto 69181, eller på bankgiro- konto 15152/82 og 31938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 20,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 20,oo pr. år. Øvrige utland kr. 26.oo pr. år. Pristariff for annonser kan

fåes ved henvendelse til Fiskets Gang. Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må bladet oppgis som kilde.

Nr. 10

INNHOLD l DETTE NR:

9. MARS Fiskerioversikt for uken som endte 4j3 1961 ... . side 201 )) 204 (( 205 (( 206 (( 208 (( 212 Vintersildfisket pr. S. mars 1961 ... .

1961 Rapport nr. 6 om skreifiske ... .

Utlandet ... .

47. ÅRGANG Selfangsten 1960 ... .

Vintersildfiskets lønnsomhet 1960 ... .

Norges utførsel av sjøprod., uken som endte 11!2 1961 « 227

Fiskerioversikt for uken som endte 4. mars 1961

Værforholdene i uken som endte 4. mars var delvis dårlige og især fra Stad til Lofoten. l Finnmark bedret torskefisket seg betraktelig i forhold til de nærmest foregående uker. Blant annet tok trålere meget fisk. l Troms og Vesterålen er torskeutbyttet bedre en i fjor, men i Lofoten og de øvrige sørfor liggende distrikter unntatt Møre er det fisket mindre skrei enn i fjor. Sogn og Fjordane hadde ganske bra fisketilgang i siste uke, idet det i ukens begynnelse ble brakt inn pene fangster.

Fra Rogaland og sørover var fisket stort sett bra blant annet med betydelig tilgang på reker. Vårsildfisket hadde etter måten en del bra fangstdager i ukens begynnelse, men det var dårlig vær mot slutten av uken. Litt sild har vært tatt også sør for Stad. Noe småsild fåes det frem- deles i Nord-Norge. Trålfisket ved sørvestkysten gir bra fangster, som nå mest leveres til hermetikk. Lodde- fisket i Finnmark er rikt.

Fisk m.v. utenom sild, brisling og lodde.

Finnmark: Værforholdene var delvis hem1nende, 1nen det ble likevel i uken iland brakt 211 O tonn fisk og reker mot 764 tonn uken før. Mesteparten

ble fisket i Vest-Finnmark, hvor også tyngden av loddeforekomstene synes å befinne seg. Av torsk ble det fisket 1805 tonn og i alt er det tatt 9426 tonn 1not 6997 tonn i fjor. Det er hengt 1769, sal- tet 3639 og iset etc. 4018 tonn. Utenom torsk ble det fisket 125 tonn hyse, 32,6 tonn sei, 1,5 tonn brosme, 13,6 tonn kveite, 2,5 tonn flyndre, 21,3 tonn steinbit, 75,4 tonn uer, l,l tonn blåkveite og 32,1 tonn reker. I fisket deltok 657 båter med 2623 mann, hvorav 20 trålere, hvis ukefangst ble 856 tonn.

Troms: Av skrei hadde fylket i siste uke 599 tonn 1ned forholdsvis bra utbytte, især for Berg og Tor- sken og Hillesøy. I alt er det fisket 3763 tonn skrei (i fjor 3637), hvorav hengt 418, saltet 2633, brukt fersk 712 tonn. U tenmn skrei ble det i Troms i uken fisket 567,5 tonn fisk og reker mot 171 tonn uken før. Herav kan nevnes 375,7 tonn annen torsk, 7,8 tonn sei, 25,5 tonn brosme, 57,4 tonn hyse, l O tonn kveite, 21,6 tonn uer, 2,2 tonn stein- bit og 66,8 tonn reker.

201

(2)

Nr. 10, 9. mars 1961

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar - 4. mars 1961 Anvendt til

Fiskesort

sm~ og Salting Henging Hc~e- og

frysmg tikk dyrefor

Mengde I ·

l l l l

Fiskemel

---~----~----~----~----~----~--- tonn tonn tonn

l

tonn l tonn tonn

Skrei ... . Lodde torsk ..

Annen torsk Hyse ... . Sei ... . Brosme ... . Kveite ... . Blåkveite ..

Flyndre ... . Uer ... . Steinbit ... . Reker ... . I alt 1

«pr. 5/3-60

l

« pr. 7/3-591

2 9 426 4 018 3 639 l 769 - -

-l

1838 1488

--;l

348

=

220 113 51 lO 17 275 39 140

89 51 lO 17 275 39 140

3 128

113

8 731

l

4 144

l

3 121

l

l 4461

6 680

l

2 999

l

l 780

l

l 885

l

20

l -

161 -

1Lever 7863 hl. 2Tran 3425 hl, rogn 1460 hl, hvorav 807 hl saltet fersk 653 hl. 3 Herav 3 657 tonn filet. (Beriktiget)

Vesterålen-Yttersiden: Noe værhindring Valr

der, men det gikk forholdsvis bra med fisket. Uke- fangsten ble 1196 tonn eller nøyaktig det samme som i tilsvarende uke i fjor. I alt er det fisket 6856 tonn mot 6092 tonn i fjor. Det er hengt 1547, sal- tet 3923 og brukt fersk 1386 tonn. Tranpartiet er på 3986 hl.

Lofoten: Det var nesten to dagers helt landligge for garn og line og omtrent 3 dager for juksa. I deltakelsen i fisket på 2473 båter med 8006 mann

(i fjor 2590 - 8802) inngår nå også 6 notfartøyer som skal forsøksfiske. Det opplyses å være bra med fisk for Værøy, Røst og Sørvågen samt for Svelling- havet- Skrova- Henningsvær- Stamsund. Uke- fangsten ble 4177 tonn tnot 3991 tonn samme uke i fjor. I alt er det fisket l l 986 tonn mot 12 030 tonn i fjor. Det er hengt 3457 tonn, saltet 5302 og iset etc. 3227 tonn. Tranpartiet utgjør 6345 hl, rogn partiet l l 389 hl. Fisken veier nå 4,4 til 4, 7 kg.

Helgeland, Nord- og Sør-Trøndelag hadde helst smått og værhindret fisket. Møre hadde ukefangst på 200 tonn og har i alt 975 tonn mot 730 tonn i fjor og 887 tonn i 1959.

Landets samlede torskeparti utgjØr 33 414 tonn 1not 30 160 tonn i fjor og 26 968 tonn i 1959. I år er det hengt 7351, saltet 15 695, iset etc. 10 368 tonn produsert 15 841 hl damptran, saltet av rogn 5451 hl (derav sukkers. 3046), brukt fersk av rogn 14 577 hl mot i fjor henholdsvis 6043 - 16 486 - 7631 - 14 221 -3370 (1682) - 13 430.

202

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar- 4. mars 1961 Anvendt til

Fiskesort Meng-

de Ising og frysing l Sal-ting \ Henging \ He_r-=--metikk tonn tonn

l

tonn

l

tonn tonn

Skrei 23 763 712 2 633 418

Annen torsk l 805 991 607 207

Sei ... 79 24 55

Brosme

....

288 288

Hyse

...

812 688 124

Kveite

....

25 25 Blåkveite

..

Flyndre .... 5 5 Uer ... 195 195 Steinbit .... 9 9 Størje

Pigghå

....

Annen

....

27~ l

7

Reker ... 167 106

I alt3 17 261

l

2 8231 3 240 l 092 106

« pr. 5/3-60 19 225 l 2 793 5 009 l 326 97

« pr. 7/3-5916 880

l

2 091 2 788 1923 78

1 Herav 2166 tonn filet.

2Tran 1486 hl, rogn 2062 hl, hvorav saltet 327hl, fersk 1735 hl.

3Lever 162 hl,

Levendefisk: Trondheim ble i uken fra Leven- defisklagets distrikt tilfØrt 23 tonn lev. torsk. Ber- gen mottok fra Sogn og Fjordane 16 tonn lev. torsk og fra Hordaland 8 tonn torsk, 18 tonn s1nåsei og

l tonn flyndre.

Niøre og Romsdal: Kristiansund N hadde i uken 32,8 tonn ferskfisk og reker, hvorav 8,4 tonn torsk, 6,6 tonn hå og 12,3 tonn reker. Sunnmøre og Roms- dal melder om ukefangst ekskl. skrei på 122 tonn, hvorav 81,1 tonn sei, 1,2 tonn lange, 11,3 tonn hyse og 28,3 tonn hå.

Sogn og Fjordane: En hadde stor fiske tilgang i begynnelsen av uken. Det er fremdeles bra med torsk på kysten. Ukefangsten ble 796 tonn, hvorav 75,7 tonn torsk, 0,9 tonn sei, 10,9 tonn lange og brosme, 0,8 tonn hyse, 1,1 tonn kveite, 706,5 tonn pigghå og litt flyndre.

H orrlalancl: Ukefangsten inklusive ovenom talte levendefisk utgjorde 47 tonn. Av sløyd fisk ble det innbrakt blant annet 6 tonn lyr, 7 tonn torsk, l tonn lange og brosme, l tonn hyse og 2 tonn hå.

Rogaland: En hadde i uken 40 tonn sløyd fisk l O tonn lev. fisk og l O tonn til dyrefor. Salslaget tok dessuten imot 74 tonn dansk og svensk sild for eksport.

(3)

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden 1. januar - 25. februar 1961.1

Mengde

l

Ising

l

Anvendt til

Fiskesort log_fry- Sal-

l

Hen-l Her-~Fbk•mol

ting . nae og smg gmg tikk dyrefor

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei •... 7753 509 88 - 178

-

Annen torsk .... 933 604 39 5 285 -

Sei ... 3 300 1262 1488 150 400 -

Lyr

...

69 69 - - -

-

Lange

...

252 6 246 - - -

Blålange

...

4 - 4 -

-

-

Brosnae ... 329 4 155 170 - -

Hyse ... 215 200 15 - - -

Kveite . •. " ' ' ' l 7 7 - - - -

Rødspette ... 2

~ l

- - - -

Mareflyndre ... l -

- -

-

Ål ... - - - - -

-

Uer ... 15 14 l -

-

-

Steinbit ... - - - - - -

Skate og rokk~ 59 59 - - - -

Håbrann ... - - - - - -

Pigghå ... 880 880 -

-

- -

Makrellstørje .. - - - - - -

Annen fisk

....

225 225 - - - -

Hunanaer ... - - - - - -

Reker

...

28 28 - - - -

Krabbe ... - - - - - -

- -- -- - - -

2 I alt 7 094 3 870 2 036 325 863 - Herav:

Nordnaøre ... l 704 911 468 325 - -

Sunnnaøre og

Ronasdal ... 5 390 2 959 1568 - 863 - I alt 27/2 19601 5 640 13 779

Il

231

l

170

l

460

l -

« « 28/2 19591 3 867 12 200

l

932

l

337

l

398

l -

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnnaøre og Ronas- dal Fiskesalslag,Håbrandfiskernes Sal slag og Salgsstyret for størje- onasetningen. Onafatter også fisk fra fjerne farvann Saltfisk er omregnet til sløyd hodekapet vekt ved å øke saltfiskvekten naed 720fo 2 Lever 459 hl. 3 Rogn 547 hl, hvorav saltet 96 hl, fersk 451 hl, tran 368 hl.

Skagerakkysten: Det ble brakt i land 70 tonn fisk.

Oslofjorden: Fjordfisk omsatte uken 9,3 tonn fisk.

Skalldyr: Fjordfisk hadde i siste uke 9,4 tonn kreps samt av kokte reker 5,8 tonn og rå reker også 5,8 tonn. Av reker hadde Skagerakkysten 75 tonn kokte og 25 tonn rå, Rogaland 85 tonn kokte og 8 tonn produksjonsreker, Hordaland l tonn, Kristiansund N 12,3 tonn, Troms 66,8 tonn og Finnmark 32,1 tonn. Rogaland melder å ha hatt 0,5 tonn hummer.

Nr. 10, 9. mars 1961 Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar - 25. februar 1961.1

Fiskesorter

Torsk ... . Sei ... . Lange . . . .

l

I alt

tonn 156 39 66 Brosnae . . . . 339 Hyse . . . 16 Kveite ....

Rødspette . . l Skate... 5 Pigghå . . . . 3 663 Makrell-

størje ... . Hunanaer ..

Reker ... . Krabbe.

Annen fisk . I alt

« pr 27/2-601

« « 28/2-591 3 4 288 4 309

22 319

ising og frysing

tonn 156 39

16 l 5 3 663

3 3 883

3 800 2120

Av dette til

66 339

=l

405

l

509

l

179

l

- 20

l

l l

l Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag

2 Korrigert.

Sild, brisling og lodde.

Vårsildfisket: Siden l. mars er det oppfisket av vårsild 176 145 hl. Vintersilden ble som kjent be- traktet so1n vårsild fra nevnte dato. I fjor etter fire døgns vårsildfiske var det fisket 305 O l O hl, mens vårsildpartiet i fjor til samme dato var 772 700 hl.

Vårsildfisket begynte i fjor den 24. februar. Det finnes mer og mindre av sild fra Vikna i nord til Olderveggen i sør. Garnbåtene har fått forholdsvis bra fangster når været har tillatt fiske, men snur- perne har vært dårlig· stett.

Feilsild- og småsildfisket: Nord-Norge hadde ukefangst på 20 956 hl mot 20 450 hl uken før.

Av fangsten ble det fisket Il 000 hl på Varanger- fjord i Finnmark, mens Troms hadde 8856 hl hvor- av på Ersfjord 1400, Salangen 7386, Kasfjord 70 hl.

Nordland hadde på Helgeland Il 00 hl.

Fjordsild: Herav hadde Skagerakkysten 15 tonn og Oslofjorden 44,5 tonn.

Trålfisket ved sørvestkysten: I Egersund ble det i uken levert en del mindre fangster av øyepål til 1nel og olje. Haugesund melder at en rekke trålere leverte i Haugesund og distriktet i uken 163 tonn nordsjøsild til bedre anvendelse, hvorav en god del

203

(4)

Nr. 10, 9. mars 1961

Vintersildfisket pr. 5. mars 1961.

I alt pr. I alt I alt I alt

vår- vinter- Anvendelse 26/2 27/2 28/2 stor- 1/3 2/3 3/3 4 og

sild sild pr. Motil960 Motil959

1961 sild 5/3

pr. 5/3 5/31961 til 6/3 pr. 5/3 Iset for eksport 54 525 l 415 l 400 57 340 17 470 7 855 5 860 - 31 185 88 525 273 705 380 745 Frosset for eksport - - - 61 235 2 655 200 64 090 3 595 8 815 6 360 - 18 770 82 860 429 040 518 530 Saltet 127 535 5 335 695 133 565 22 085 29 325 22 375 185 73 970 207 535 640 140 861 170 Hermetikk 35 780 150 - 35 930 l 550 645 3 015 - 5 210 41 140 109 965 123 865

Fabrikksild 72 855 350 - 73 205 675 - l 775 74 980 l 217 420 l 992 210

Agn 50 2451 590 l 550 52 385 16 765 12 095

-1

l 100 10 785 75 39 720 92 105 56 545 47 370 Fersk innenlands - - - 22 245 2 070 100 24 415 l 810 2 090 15 565 50, 5 515 29 930 47 705 48 510 I a l t - - - 1 4 2 4 4201 12 5651 3 9451440 9301 63 2751 61 9251 50 6351 3101176 1451617 07512 774 52013 972 400

Fangstredskap

Snurpenot 221 220 - 3 350 224 570 28 220 4 805 720 - 33 745 258 315 l 582 220 2 104 910 Garn 203 200 12 565 595 216 360 35 055 57 120 49 915 310 142 400 358 760 l 192 300 l 867 405

Landnot - - - -

til hermetikk til Stavanger. Dessuten ble det levert 316 hl sild til mel og olje samt 496 hl øyepål til samme anvendelse. I Bergen ble det levert 250 ks.

til frysing og 586 ks. til hermetikk.

Loddefisket: Det ble i uken fisket 492 590 hl lodde, hvorav 464 490 hl ble fisket i Finnmark, nemlig i Havøysundområdet l 04 940 hl, Sørøysund- området 282 750 hl og i Loppaområdet 76 800 hl.

Troms hadde 28 100 hl, som ble fisket i nærheten av Arnøy. Samlet fangst (anmeldt av snurperne) ut- gjør dermed 818 090 hl mot 224 180 hl i fjor.

Summary,

The weather was partly stormy du.ring the week ending 1\!farch 4th. The cod fishery inFinnmark wa- ten in~proved and gave 1805 tons. In addition 305 tons of other demersal fish and prawn (32 tons) were landed. In Troms the l'andings were 599 tons of spawning cod and 567 tons of other fish in- cluding 67 tons of prawn. The Lofoten fishery gave 4177 tons of spawning cod.

The total landings of sjJawning cod amount to 33 414 tons compared with 30160 tons in 1960 and 26 968 tons in 1959 at the same date. Of the landings 7351 tons have been sold for drying) 15 695 tons for salting and l O 368 tons for fresh purposes.

By good landings during the first part of the week) Sogn og Fjordane was supplied with 796 tons of fish includi1ig 7 6 tons of cod) 11 tons of cusk and 707 tons of dogfish.

The districts south of Bergen had normal fish su.pjJlies and heavy landings of jJrawn.

204

- - - - - - - 85

The landings of winten herring amounted to 16 510 hecto?itres of slae herring and 176145 hecto- litres of sjJring herTing. The fishing has develojJed most unsatisfactory.

NoTth NoTway had landings of 20 956 hectolitres of small herring compared with 20 4 50 hectolitres in the week ending February 25th.

A bundant eat c hes of cape lin were landed in Finnmark and Troms) amounting to 492 590 hec- tolitres. So far the total landings amount to 818 090

h~ctoi'itres) compared with 224 180 hectolitres at

f l - · · ·

the same time last year.

Etable.rt

1909 A

1

s

Halfdan Nagelgaard

~~~e~;:a~~

B E R G E N

Produksjon og eksport av Tørrfisk • Saltfisk • Sild • Rogn

K.

&

J• SÆTVEIT A.S .. BERGEN

Telefonsentral 19627 Telegramadr. cKitteh Engrosomsetning og eksport av sild og fisk

SPesialitet i sesongm: Laks og ørret

(5)

Nr. 10, 9. mars 1961 Rapport nr. 6 om skreifisket pr. 4/3 1961.

Kg fisk pr. Anvendelse Lever ·Rogn

Uke- An- Total- Damp- til

fangst 100 stk. Tran- tall Antall fangst Heng- Salting F er~k, tran annen Salt- Fersk

Distrikt fisk Hl lever pro- fiske- mann ing frysmg tran ing mm.

tonn sløyd sent fark. tonn tonn tonn tonn hl hl hl hl

l

l

Finnmark

vinterfiske

...

1805

350/500 1850/1100

- 657 2 623 9426 l 769 3 639 4 018 3 425 - 807 653

Troms ... 599 45/55 220 870 3 763 418 2 633 712 1486 - 327 l 735

Lofotens opps.d . 4177 440/470 820/890 52 42 473 8 006 11 986 l 3 457 5 302 3 227 6 345 - 5 3 183 6 8 170 Lofoten forøvrig 1 1196 400/550 800/1000 50 316 l 797 6 856 l 547 3 923 l 386 3 896 - 2 933

l'

3 218

Vesterålen . . . . 1

Helgeland, Salten 5 280/500 - - 33 155 233 110 44 79 153 - 55 107

Nord-Trøndelag .. 31 - - - 111 349 68 46 7 15 33 - 19 1040

Sør-Trøndelag .. 43 450/500 l 000 - 242 461 107 3

l

29 75 27 10 54 l

l

9 76

tiøre og Romsdal 200 380/400 950/1000 50/52 531 1252 975 l 118 l 7 856 476 - 126 8 578

1\

Tils. 8 056 l

-l -l -l

4 583 115 513 33414f 7 351 !15 695 1110 368 115 841 l 54

l

5 451 \ 14577

Sammenlikning med tidligere år.

År

1961 til 4/al 1960 - 5/a 1959 - 7/2 1958 - 1/s 1957 - 2/s 1956 - a/a

1955 - 5/a, 1954 - 6/a 1953 . 7 /a 1952 - lfa 1961 1960

!=<innmark Vjnterf.

l

Vårf.

9 426 6 997 5 564 4 708 6 412 13 238 10 630 5 030 6 297 l

8 764 l 2 694 l

1964 --

--

--

-

-

- -

l

Troms

3 763 3 637 5 224 4 260 4 346 7 046 6 203 4 061 3 0931 4181 858' 82o!

l

Lofotens opps.d.

11 986 12 030 10118 7 439 7 753 13 616 10 363 10 656 10 999 13 425 2 612 2 770

! Anvendelse biprodukter

~:2 :a~::cl År

s

~ 1-t 4} 4} ~ ~

Cl! Cl! > ~ Cl!

01-t -1-' jrol:J

1961 - 4/al15 8411 541 1960 - 5/a 14 22J l 250 1959 -

1958 - l l l l l l

957 - 956 - 955 - 954 - 953 - 952 -

7 /a 1/a 2/a a/s 5/s

6 /a

7 /a 1/a l

l

961 ....

960 ....

11 832 234 10 242 396 11 559 175 21226 6 15 750 3 13 261 98 12 5491 120 18 849 254

l

::el ~ e.o

~bO ~..c:

.s

~

bO~ b.ObO e.o~

0·.-< o~ ~o

~~ Cl! rJl ~:§ ~ V-i->

5 451114 5771 3

4571

3 370 13 430 3 118 3 813 10197 61951 5 997 7 675 3 232 7163 7 247 2 3571 9185 11 005 4 298 5 488i 12 289 4 3451 5 9351 8 447 2 428 7 6921 7 915 5738 13117 l 8901

2 471 755' 7191

l

Tonn sløyd torsk Lofoten

forøvrig og Vester- ålen 6 856 6 092 4 625 6 055 6100 8 706 4179 3 759 3 500 5 612 1461 l 355

gr>~

....

~

~o (lj-1-' U)

5 302

l

6 681 l 356 3 298 4 782 7 628 4648 6 274 7 306 8 293 1157 l 540

l

Helge- Møre

land- Nord- Sør-

Trøndel. Trøndel. og

Salten Romsdal

233 68 107 975

396 47 231 730

334 107 99 887

535 300 98 543

389 198 193 l 022

138 - 172 1364

35 - 85 l 086

63 - 187 821

41

l -

l

23 891

l

57 - 37 563

1000 stk.

~~ l i~ l

26 58 247 185

Lofoten

~e.o 6,::cl

:a

~::el

g,gr> 100 stk.

~·~ 4} :>-,o §

s

~ 0·.-< rJl 1-t ~ sløyd

Cl! Cl! ~;±:! Vo.o

~1-t-1-' 0~-< ~o fisk veier

-+-> ro rJl 1-t

3 227 . 6 3451 3 183 8170 l 440/470 2 231 5 951 l 930 6 721 410/460 2 567 4 638 l 892 4 664 390/420 909 3 312 3 199 2 722 400/450 614 3 731 3 6641 2 089 400/440 1690 8 684 5 656 3 846 400/440 1370 5 928 2 625! 5 964 400/430 1954 6 255 4 070, 4 487 400/440 1803 5 912 597714053 390/450 2 661 8 372 4131 6 529 400/470

1000 stk.

700

l

511

Tils.

33 4141 30160 26 968 23 938 26 413 44 280 32 581 24 577 24844 32 621

7 256 7 96811

Kg fisk pr. hl lever 820/890

840/950 880/950 870/965 925/1000 860/960 790/880 770/840

l

740/830 800/900

Anvendelse torsk Heng-

ing tonn 7 351 6 043 12171 7 272 6 280 6 780 8 397 4 215 4 0091 4 321

l 7241 1440

Salting tonn

15 695 16486 6 550 10 169 14 691 28 053 16 391 12 951 14 816 19 328 3 684 3 903

l

--

Fersk og frysing

tonn 10 368 7 631 8 247 6 497 5 442 9 447 7 793 7411 6 019 8 972 2 560 1913

Deltakelse l

l

Kl••· fart.

l

FlU•-fark.

l . l

Fiskere !-<

~i

~

l

- j2 473 l 8 oo61 52 l 2 590 8 802 53 - 2 291 8 422 52 - 2101 7 519 51 4 2 654 10 561 50 9 2 872 10490 52 11 2 132 7 914 57 29 2 978 11141 54 50 14209 16 9461 51 49 3 486 11696, 53

1 Herav til filet: Finnmark 2 615 tonn, Troms 377 tonn, Lofoten for øvrig og Vesterålen 494 tonn, Lofoten l 838 tonn. l\1øre 69 tonn, tilsammen 5 393 tonn. 2 Herav sukkersaltet 469 hl. a Herav til hermetikk 528 hl. 4 Herav 867 garnbåter, 636 linebåter, 953 juksabåter og 11 med snurrevad, samt 6 med not hvorav Østlofoten henholdsvis 630-247- 749-9-6, Vestlofoten 203-255-185-2. Værøy og Røst 34-104-19. Det er fremmøtt 226 landkjøpere og er i drift 36 trandam- perier. 5Herav sukkersaltet 2 577 hl. 6 Herav til hermetikk 4 259 hl. 7 Herav til hermetikk 210 tonn. 8 Herav til herme- tikk 199 hl. 9 Herav til hermetikk 18 hl. 10 Herav til hermetikk 16 hl.

lOS

(6)

Nr. 10, 9. mars 1961

Svensk fiskerioversikt.

Ut-

landet.

I «Svenska Vastkustfiskaren»s Aktuelt om Fisket i utgaven for 25. februar nevnes innledningsvis den tette tåken som en tid hindret navigasjonen i deler av Nordsjøen, i Kattegat og Skagerak en tid i beretningsperioden. Om sildefisket i Nord- sjøen skrives det: «Når det gjelder sildefisket i Nordsjøen er dette nå begrenset til et mindre område ved Marlspiken, hvor fine fangster er blitt tatt i noen ukers tid. Fisket pågår så godt som utelukkende om dagen og har i det siste kunnet drives helt ufol1Styrret. Den veldige russeflåte, som tidligere fisket med garn i disse områdene, har nå dradd nordover på jakt etter den norske storsilden.

Aldri får en bli riktig fornøyet, heter det, og det får en ikke nå heller. Avsetningsproblemene som alltid er mer eller mindre aktuelle, er blitt særskilt brennende etterat Centralfor- bundet ble tvunget til kraftig å begrense leveringene i Sverige.

I dette høve har nordsjøtrålerne måttet søke til vesttyske hav- ner med sine fangster. Der har det vært foretatt opptil 15 sven- ske leveringer pr. dag og den store tilførselen har medfØrt, at prisene har falt temmelig kraftig. Leveringer har imidlertid også vært foretatt i Holland, Hull, Aberdeen og Danmark, men ingen steder har marikedet vært sze11Skilt godt. I Sverige har leveransene siden 12. februar vært av ringe omfang.»

Sveits• import av fersk og frossen saltvannsfisk i januar.

Norge . . . . Danmark Vest-Tyskland ..

Frankrike . . . . Italia . . . . . . . . . . Nederland . . . . Belgia jL uxem bourg Chile . . . . . . . . Total januar 1961 Total januar 1960

Tonn 71,3 285,9 58,3 5,0 0,1 45,4 O ,l 0,01 466,1 335,4

Sv.frs.

167.308 752.649 144.633 22.353 305 211.543 225 165 1.299.181 933.661 Dessuten kom det fra Norge i januar 1961 5497 kg annen fisk og andre skalldyr til en verdi av sv.frs. 25.831.

Argentinas Fiskerier.

Statssekretæren i Landbruksdepartementet, dr. Garcia Mata, ga nylig en oversikt over sitt departements arbeid, Under Land- bruksdepartementet hører også fiskeriene, og om disse hadde Mata fØlgende å si:

N .. ANTHONISEN & CO.

ETABL. 1868

BERGEN

TLF.13307

206

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

Bortleler kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

«På grunn av den nye politikk som hrur vært gjennomført når det gjelder anskaffelse av fiskebåter og utstyr gjennomgår Argentinas fiskeflåte for tiden en betydelig utvikling. Dette gjelder så vel den havgående flåte som kystflåten, som begge allerede har en rekke nybygninger utstyH med de mest moderne instrumenter.

Som fØlge av at det er opprettet nye selskaper, og da det finnes flere fiskebåter enn noensinne, har havfisket øket be- tydelig. Antallet båter i kystflåten er også stigende, og hver enhet er mer effektiv. Produksjonen i 1960 gjenspeiler dette, idet fangsten i lØpet av dette år gikk opp til over 100 000 tonn.

Det er fØrste gang man i Argentina har oppnådd et så godt resultat, og det viser en stigning på over 12 000 tonn fra 1959.

Tu11fiskindustvien kan nå sies å være definitivt etablert, og fisket pågår særlig intenst i området rundt l\br del Plata.

Når det gjelder vitenskapelige fiskeriundersøkelser er man i ferd med å utar,beide en plan sammen med Uruguay og Bra- sil, samtidig som spesialister fra FAO oppholder seg i Argen- tina for å drive undersøkelser.»

4-TAKT DIESELMOTORER

Luft kjølte 4

1

/2-3 6 Vannkjølte 18-1320

hk hk

Alle typer leveres med kopling og vri propell utstyr av anerkjent fabrikat

Dieselaggregater

Passende for alle typer av fiskebåter

THOS. MELROSE & SONS LTD.

FISH Q U A Y - NORTH SHIELDS Importører av utenlandske produkter • Damptråler-rederi Fisk- og sildimportører Telefon 428 • privat 49<4 & 2098

(7)

Svingbar kran m/ standard Munck elektrotalje som heisemaskineri.

Kapasitet: 500 kg 20 m/min.

1000 kg 10 mjmin.

Emaljeaktig

fleksibelt belegg som kan sprøytes på alle metaller. Det herdes ved en spesiell varmepolymerisering.

Korrosjons bestandig

Kjemisk passiv

Motstandsdyktig mot syrer og salter

Ingen smakspåvirkning

Tåler slag og vibrasjoner

Elektrisk isolerende

MUNCK svingbar KAIKRAN

forenkler lasting og lossing

En av våre mange typer kai kraner. Hendig og letthåndterlig dekker den et stort arbeidsområde.

Kraner, taljer og heiser er vårt spesialfelt.

Spesialutførelser etter behov.

Skriv eller ring til oss. Vi løser gjerne Deres transportproblem,

SVERRE MUNCK ·ELEKTRO-MEKANISK INDUSTRI Telefonsentral: * 98 030 - Møllendalsvei 61 - Telegramadr.: «VINCAM»

Oslokontor: Gyldenløves gt. 44- Tlf. *447810 - Tr.heim: Tlf. 35107 Kristiansand S. : Tlf. 29 565 - Tromsø: Tlf. 3 700.

l

PRO DOR-GLAS PRO DOR-FILM

Den revolusjonerende overflateforedl ing

MOT KORROSJON

Spesielt egnet for anlegg og apparatur i:

NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN - TEKSTILINDUSTRIEN TREFOREDLINGSINDUSTRIEN- ELEKTROKJEMISK

OG ANNEN KJEMISK INDUSTRI Utmerket til beskyttelse av luftkanaler, vifter, ventiler og rør

Post- og telegramadresse: «HAMJERN», Hamar - Telefon *21620 Oslokontor: MUNCK-HAMJERN, Gyldenløves gt, 44 - Telefon * 44 7810

BERGEN: SVERRE MUNCK, Telefon * 98 030

(8)

Nr. 10, 9. mars 1961

l\!felding fra Fiskeridirektoratets kontor for sta t.istikk og etterretningsvesen.

SELFANGSTEN 1960

Ved førstesekretær Sverre Niollestad.

De talJene en gir her for selfangsten er i likhet med tidligere år utarbeidet på grunnlag av inn- klareringsoppgaver som en innhenter gjennmn toll- vesenet. I denne oversikten tar en imidlertid bare n1ed en del hovedtall da det i serien «Årsberetning vedko1nmende Norges Fiskerier» senere vil bli gitt en rner utførlig beretning mn selfangsten i 1960.

I 1960 deltok det 69 fartøyer i selfangsten mot 68 foregående år. I disse tallene er ikke medregnet hjelpefartøyet i Vestisen.

Av selfangstfartøyene var 3 hjemmehørende i Finnmark, 35 i Troms, 2 i Nordland og 29 i Møre og Romsdal. I forhold til foregående år gikk del- takingen opp med 3 fartøyer fra Troms, n1ens del- takingen fra Nordland og Vestfold gikk tilbake med ett fartØy fra hvert fylke.

Det var tre fartøyer som forliste under selfang- sten. Det var T-42-SA «Noris)), T-38-TD «LØk- holmen» og T-86-TD «Polarfangst». «Polar- fangst» forliste på andre fangsttur og er derfor med i fangstoppgavene 1ned første tur. Mannskapene ble reddet ved alle forlisene.

Tonnasjen av de 67 fartøyene som innklarerte fangst var 13 260 bruttotonn mot 12 512 foregående år. Gjennmnsnittlig var de på 198 bruttotonn mot 187 foregående år. Gjennomsnittsalderen er bereg- net til 30 år, det samme som året før. Fordelingen av fartøyene etter lengde og byggeår fremgår ellers av tabell 2.

Det var ett fartøy som hadde dampmaskin, 1nens resten hadde 1notor. Maskinenes størrelse var gjen- nomsni:ttlig på 422 HK.

Det ble innklarert fangst fra 78 fangstturer i 1960, mot 77 turer i 1959 og 80 turer i 1958. Det var 56 fartøyer som foretok l fangsttur, mens Il

fa~tøyer foretok 2 turer hver.

Fangsten foregikk ved Newfoundland (16 turer), i Vestisen (44 turer), Danmarksstredet (8 turer), Nordisen (l tur) og Østisen (9 turer).

Besetningen på de fartøyene son1 leverte fangst utgjorde i alt l 293 mann mot 1205 n1ann i 1959.

Det gir et gjennomsnitt på 19 1nann pr. fartøy.

1\llannskapets støtrelse varierte ellers fra 7 mann

p1 det minste fartøyet til 37 mann på de stØrste fartøye.ae.

Det var vanskelige fangstforhold ved Ne-wfound- land og dette førte til en betydelig nedgang i fangst- utbyttet i forhold til foreående år. Smnlet fangst- utbytte på alle felt ble således 216 034 dyr mot

c co

200 New,!pvnd/and

/80

16o- /10

/co /00

~ 8o

~ 6o -

~ 40

~ cO

l

l

~

~/10

~ Vesl/sen

~ /20 0/00

~ ~ 80

~

60

1-o

co

l

Oan/??arxss!redel

'lO

20

l i l i l

20'i

l l l l l l l l l l l l l

l

l

40

1.9W> 1..9+7 1918 /9.f9 /.950 195/ 195.2 19.H 1.95-f /955 /%6 1957 1.958 1959 /.96o

(9)

Tabell l. Selfangsten og håkjerringfisket i 1960 fordelt på fangstfelt.

Fangstfelt

!

New- Vest-

Nord-l

Øst- Dan-

found- marks- 1960 1959

land isen- Isen Isen

stredet

l

Selfangst:

Antall innklareringer ... .16 44 l 9 8 78 77

I. Grønlandssel i alt ... stk. 129 357 29 965 10 694 - 170 016 256 971 l. Vårfødte unger:

a._ Hårfaste kvitunger . . . » 5 366 28 051 - 260 - 33 677 140 709 b. Unger under og etter hårskiftet ... »

l

23 609 370 - 2 214 - 26 193 43 249

2. Eldre dyr (l år og eldre) ... » 100 382 l 544 - 8 220 - 110 146 73 013 IL Klappmyss i alt . . . » 4 536 32 961 - 2 7 930 45 429 37 131 l. Blue back (vårfødte unger) ... -» 2 894 27 572 - 2 15 30 483 25 777 2. Eldre dyr (l år og eldre) ... » l 642 5 389 - - 7 915 14 946 11 354 3. Storkobbe . . . » lO l 475 76 l 563 975 4. Hvalross . . . » - - - - -

5. Snadd ... » - 8 - 5 2 15 193

6. Isbjørn i alt . . . » 3 7 - - l 11 128 Herav:

a. Levende. . . » - - - - - - -

b. Døde ... » 3 7 l 11 128

7. Samlet antall av disse dyr . . . » 133 906 62 942 475 10777 7 934 216 034 295 398 8. Spekk ... tonn 3 040 961 35 237 311 4584 4 811 9. Innklareringsverdi ... 1000 kr. 6 847 8 582 38 529 640 16 636 20 868 Selfangernes håkjerringfiske:

Tran ... tonn - - - - - 29

Lever ... » - - - - 101 101 14

Innklareringsverdi ... 1000 kr. . . - - - - 95 95 64

Håkjerringfartøyenes fangst:

An tall turer ... - - - - - - -

Tran ... tonn - - - - - - -

Lever ... » - - -

l

- -

l

- -

Innklareringsverdi ... 1000 kr.:._ - - - - - - -

~ ...g_

I alt

1958 1957 1956

80 90 94

179 105 162 039 231 065 21 079 17 099 110 29-4 17 166 41 621 68 484 140 860 103 319 52 287 81443 43 731 65 777 42 953 14 554 37 043 38 490 29 177 28 734 178 2 067 2 458

- -

lO 184 84

83 250 240

2 17 43

81 233 197

260 819 208 271 299 624 6 320 5 121 5 025 17 147 12 547 15 717

54 62 87

45 - 80

140 130 248

- l -

- - -

- 77 -

- 71 -

1955

89 222 058 73 562 56 894 91 602 71 027 47 408 23 619 l 716

- 54 295 46 249 295 150 5 656 15 309

88 116 394

l 45 - 100

--- 1954

83 169 030 37 847 41 802 89 381 86 797 54 856 31 941 3 095

- 125 147 19 128 259 19-4 5 230 14 131

128 72 339

6 77 70 230

z ;"1

...

:=>

~

3 p)

,

VI

...

-o ~

(10)

Nr. 10, 9. mars 1961

295 398 dyr foregående år og 260 8Hl dyr i 1958.

Antall dyr pr. fangsttur var 2770 mot ,,836 i 1959, 3 260 i 1958 og 297 5 i 1957. En må imidlertid være oppmerksom på at de forskjellige fangstfelt viser stor forskjell i antall dyr pr. fangsttur. ·

Fangsten av grønlandssel ble 170016 dyr 1not 256 971 dyr i 1959. Det var således en meget stor 1tilbakegang i fangsten av grønlandssel og det var tallet på vårfødte unger som gikk tilbake, mens fangsten av voksne dyr var noe større enn fore- gående år.

Fangsten av klappmyss ble 45 429 mot 37 131 i 1959. Både fangsten av blueback og eldre dyr gikk noe opp.

Hvalross var også i 1960 totalfredet.

Fangsten av storkobbe ble 563 dyr og av snadd (ringsel) ble det bare fanget 15 dyr. Det ble dess- uten fanget 11 isbjørner av selfangerne. Fangsten av disse dyr varierer sterkt fra år til år.

Spekkmengden gikk ned fra 4811 tonn i 1959 til 4584 tonn i 1960. Når nedgangen ikke ble s1tørre kommer det av at det ble fanget flere voksne dyr i 1960 enn foregående år.

Prisene på blueback og spekk var noe lavere enn foregående år, men ellers lå prisene omtrent på sa1nme nivå og blir betegnet som tilfredsstillende.

Førstehåndsverdien ved innklarering er oppg1tt til 16 636 000 kroner mot 20 868 000 kroner i 1959 og 17 147 000 kroner i 1958.

K01nbinert selfangst og håkjerringfiske ble dre- vet av 2 fartøyer i Danmarksstredet. Dette håkjer- r,ingfisket ga l O l tonn lever til en verdi av 95 000

kroner. Tilsam1nen ble således verdien av selfang- sten og det håkjerringfisket som ble drevet i kOln- binasjon med den 16 731 000 kroner ..

En har ikke 1nottatt oppgaver over annet hå- kjerringfiske i arktiske farvann i 1960 enn det som ble drevet av selfangerne.

I det følgende skal en gi en kort overs,ikt over deltaking og fangst på de forskjellige felt.

N ewfoundtand.

Det deltok 16 fartøyer i selfangsten ved New- foundland i 1960 mot 13 foregående år. Det er bare de største fartøyene som deltar på dette felt og de hadde en gjenn01nsnittsstørrelse på 438 bruttotonn. Besetningen var på i alt 496 mann, eller gjennomsnittlig 31 mann pr. fartøy. Turene varte gjennomsnittlig 89 døgn og verdien av fang- sten er ved innklarering oppgitt til gjennomsnitt- lig 430 000 kroner pr. fartøy.

Fredningsbestemmelsene var de samme som fore- gående år. Første tillatte fangstdag var l O. mars

«på selfeltet øst for Newfoundland og i Beile Is- land stredet, Østenfor en linje, trukket mellom Armour Point og Flowers Cove» og 5. mars «i Gulf of St. Lawrenceområdet vestenfor ovennevnte linje».

Om isforholdene skriver Aalesunds Rederifore- nings SelfangeTgruppe i årsberetningen: «Isfor- holdene var på dette feltet de verste som har vært på mange år, og kanskje de verste isforhold vi har

Tabell 2. Fartøyer som har innklarert fangst, fordelt etter lengde og byggeår i 1960.

Byggeår:

Lengde I alt

Før

l

1900

l

1910

l

1920

l

1930

l

1940

l

1950

l

1900 -09 -19 -29 -39 -49 -59 1960

50- 59,9 ... - l - - - l - - 2

60- 69,9 ... - - l - l l - - 3

70- 79,9 ... l l - l 2 l 2 - 8

80- 89,9 ... l l 6 2 l 4 - - 15

90- 99,9 ... - l 4 - l 2 l - 9

100-109,9 ... l - 6 l - 2 - - lO

110-119,9 ... - - 2 - - l l l 5

120-129,9 ... - - 3 - - - 2 - 5

130-139,9 ... - - - - - - - - -

140-149,9 ... - - - - - 2 - l 3

150-159,9 ... - - - - l 3 l - 5

160-169,9 ... - - - - l - - - l

170-179,9 ... - - - - - - l - l

I alt . . .

l

4

l

22

l

7

l

17

l sl

2

l

67

210

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Loddefisket er heller ikke kommet ordentlig i gang, men det har vært tatt smås]umper med snurpenot i nærheten av

Kyststrekning Sardeller, Størje 2 ) Annen I alt Makrell etc. Fra april måned er det gjerne en jevn stigning til juli-august hvoretter det igjen avtar til oktober

I begynnelsen av sesongen hadde der riktignok -værlt .en del v·entetid fØr f.isikehåJkne hadde kunnet 1ev,ere .sin f·i,s:k hviLket hadde skapt en forbigående

Produksjonen av hemneti,sk laks (1særlig pink-laks) og pilcharcls var ,s.tør·re enn foregående år, mens den hermetiserte stØrjemengcle ikke atskil·te seg synderlig

Fisket denne måned har vært preget av stormfullt vær over hele distriktet med meget landligge og til dels store brukstap.. Linefangstene for Andenes har

Ovennevnte forhold a\;balanserte markedet så praktisk talt alle de populære fiskesorter, som tillates importert til Storbr.itannia, fan:t et fast marked til fulle

Det foregikk fiske mellom Fausken (Storholmen) og Gnip samt på Sklinna- banken. Sistnevnte sted var det bare snurpere som fisket. Botngarnbåter tok til dels bra

behandlet for seg. En har ikke hatt tilstrekkelig materiale til å belyse hØstfisket på Finnmarks- kysten. Disse hadde en gjennomsnittlig inntekt på kr. Fartøyene