Fiskerioversikt for uken som endte 24. mars 1962

FISKETS GANG

Utgitt av fiskeridirektøren

POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN

Telefon: 30 300. Telegr. adr.: Fiske nytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved alle poststeder, ved inn- betaling av abonnementsbeløpet på postgirokonto 69181, eller på bankgirokonto 15152/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utland kr. 31 ,oo pr. år. Pristariff for a11nonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må bla~et oppgis som kilde.

Nr. l

J AV INNHOLDET l DETTE NR:

29. MARS Lover og bestemmelser gitt i medhold av lov . . . side 195 Innvandring fra Storbritannia til Norge av havert .. (( 199

48. ÅRGANG

Fiskerioversikt for uken som endte 24. mars 1962

l uken som endte 24. mars var det gjennomgående gode værforhold langs hele kysten. Torskefiskeriene går sin gang med forholdsvis tilfredsstillende utbytte i Troms, Lofoten og Møre. l Finnmark er vårfisket begynt noe skuffende. Det tas fortsatt en del sei på Haltenbanken, men mesteparten av fisket foregikk i siste uke utenfor Sunnmøre og Romsdal. Pigghåfisket er noe avtakende.

Utbyttet av fiskeriene etter vanlige fiskesorter og reker var bra for hele det sørvestlige og sørlige kystområde. l midten av siste uke dabbet vårsildfiske på Mørekysten av og silden trakk bort. Imidlertid var det sild til stede på Haltenbanken, hvor snurperne tok tildels pene fangster.

Fisk m.v. utenom sild og øyepål.

Vårfisket i Finnmark: Oppsynet med dette fiske ble satt 19. mars. I sin første uke ga det under gode værforhold ukefangs1t på 1333,4 tonn fisk og 34,8 tonn reker sammenliknet med foregående og siste uke av vinterfisket 1013 og 43,6 ·tonn. Mesteparten av ukens fangst ble taU i Vest-Finnmark - i Øs:t- Finntnark er det lite å få. Det ble tatt lll8 tonn torsk sammenliknet med 3700 tonn i samme uke i fjor. Av torsken ble det hengt 136, saltet 189, ise1t

l 09 og fiiletert 684 tmm. Tranpa11tiet utgjorde 227 hl, rognpartiet 261 hl. Torsken veier 3 kg pr. stk.

Av annen fisk ble det tatt 76,5 tonn hyse, 35,1 tonn tonn sei, 1,5 tonn brosme, 8, l tonn kveite, 19 tonn steinbit, 72,3 tonn uer og 3,1 :tonn blåkveite. Det deltok 417 båter med 1609 mann i fisket sammen- Iliknet med 942 båJter og 4071 mann i fjor. I siste uke deltok blaHJt annet 19 trålere, som tok 491 tonn fisk.

Troms: Bortse:tt fra skrei ble det i fylket i uken ilandbrakt 274,6 tonn fisk og reker mot 353,3 1tonn uken før. Partiet besto av 106,3 tonn annen torsk, 5,2 tonn sei, 37,9 tonn brosme, 41,4 1tonn hyse, 2,5 tonn kveite, 20,2 tonn uer, 1,5 tonn steinbit og 59,7 tonn reker.

Skreifisket: Troms hadde ukefangst på 716 tonn, hvorav i Berg og Torsken 416 .tonn. I dette distrikt veier fisken nå gjennomsnittlig 3,5 kg. Fylket har samlet skreifangst på 5804 .tonn mot 4960 tonn i fjor. Det er hengt 824, saltet 2498, iset 968 og file- t.ert 1514 tonn.

Nr. 13, 29, mars 1962

Fisk brakt i land .i Finnmark i tiden 1. lanuar-24. mars 1962.

Anvendt til Fiskesort Mengde Ising og frysing

Salting Henging ^Berme-

Rund l Filet ^tikk

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei. ... ² 8 080 l 565 3 656 2 098 ⁴ 761 -

Loddetorsk . ⁶1118 683 110 189 136 -

Annen torsk - - - - - -

Hyse

...

⁶ 2 263 907 l 051 13 292 -

Sei ... ⁶158 7 107 5 ³ 39 -

Brosme ... 153 - - - ¹⁵³ -

Kveite ... 124 124 - - - -

Blåkveite ... 22 22 - - ^- -

Flyndre .... 47 47 - - - l -

Uer ... 383 383 - - - ^-

Steinbit .... 70 70 - ^- - -

Reker ... 147 147 - - ^- -

I alt 1¹12 565 (3 955 14 924

l

^{2 305}

l

l 381

<<pr. 25/3- 61121 507 13 118 15 294 1 5 209 1 7 886

(<pr. 26/3 - 60,16 707 l 5 763 l 6 207

l

^{4 621 116}

1 Lever 6988 hl. ² Tran 2520 hl;, rogn 1484 hl., hvorav saltet 393 hl., fersk 1091 hl.

3 Herav l tonn hengt rund.

4 Herav 67 tonn rotskjær.

6 Herav også til fiskemel og dyrefor: hyse l tonn, sei l tonn.

6 Tran 227 hl., rogn 261 hl. hvorav saltet 49, fersk 212.

Vesteålen YtteTsiden: Fisket var i uken ^S1tØrst for AndØyCl. 1ned 237 tonn. Øksnes og Langenes hadde 132, Bø .39, Gimsøy 9 og Borge 50 tonn - i alt i uken 467 toun, smn øker totalpa11tiet til 6921 tonn n1ot 8084 tonn i fjor. Det er hengt 204:H, saltet 2175, iset 1299 og fileteN 1399 tonn.

Lofoten: Under gode værforhold ble det i ukens lØp brakt i land 5567 tonn skrei 1not 7176 tonn for- rige uke og 67 51 tonn i uken til 25. mars i fjor.

Det beste fiske foregikk fra Stmnsund og vestover og på Risværfeltet. Fisken synes å sige noe vest- over. Garn:IJisket er fremdeles u jevnt, linefisket jevnt og bra, juksaJ~isket smått. I aLt er det fisket 29 500 tonn mot 27 844 ¹tonn i .fjor og 29 290 tonn i 1960. I år er det hengt 13 81 O, saltet l O 799, iset 1867, filetert 3024 tonn. Det er produsert 13 663 hl damp tran, saltet 5957, sukkersaLtet 6685 hl rogn, iset og hermetisert l l 507 hl. Fisken veier nå fra 3,66 til 4,8 kg, derunder garnfisken 4,16 kg. Også leverinnholdet avtar noe. I fisket deltok 2810 båter med 9591 mann 1not 2569 båter og 8692 n1ann i fjor.

Helgeland: Det er fisket 222 tonn mot 292 tonn fjor.

V i kna: Ukefangsten ble på l 00 tonn - den stør-

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar _:_ 24. mars 19o2.

Fiskesort

Skrei ... . Annen torsk Sei ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Blåkveite ..

Flyndre ...

l

Uer ... . Steinbit .. . Størje .... . Pigghå ... . Annen ... . Reker .... .

Anvendt til

~eng---~----~----~---

de Ising og frysing

l

^Sal-

l . l

^H

tonn

15 804 2 220 202 251 751 105 l 161 8

2 377

. Hengmg er-

Rund l Filet tmg metikk tonn tonn tonn

l

^tonn

968 l 514 2 498 132 1172 595

23 110 l

116 105

_,

l 38

l 522

123 7

824 321 68 251 113

2

tonn

120 I alt

l

^{9 8821 l} 6411 3 44813 094

l

^l 579

l

¹²⁰

« pr. 25/3-61

l

^{8 9641} 9501 2 33113 857

l

^l 679

l

147

--~--~----+---~---

« pr. 26/3-60

l

7 83lj 2 663 j3 740

l

^{l 265}

l

163

1 Damptran 1212 hl, rogn 3259 hl, hvorav 712 hl saltet, 2547 hl, fersk. Eksportert lever 3293 hl.

ste hittil. I alt er det fisket 31 O tonn mot 246 tonn i fjor. Det er hengt 206, saHet 5, iset 52 og filetert 47 tonn.

Sør- Trøndelag: Ukefangsten ble 17 tonn og i alt er det tatt l5L1 ·tonn mot 169 tonn i fjor.

JVIø1·e: Ukefangsten utgjorde 429 tonn og i alt er det tatt 2050 tonn mot 1711 tonn ,i fjor. Det er heng1t 7, saltet 223, iset etc. 1820 tonn.

Landets samlete skreiutbytte utgjør 54 159 tonn 1not 61 086 tonn i fjor og 61 555 tonn i 1960. De:t er·i år hengt 17 9ll, saltet 18 006, iset 7801, filetert l O 441 tmu1, damptran 22 071 hl, saltet rogn 8058, sukkersaltet 7195, iset etc. 20 292 hl mot i fjor henholdsvis: 24 303 - 21 465 - 6999 - 8319 - 27 416 - 9492 - 6119 - 19 545.

Levendefish: Fra Levendetisklagets distrikt ble det i uken fØit til Trondheim 24 tonn lev. torsk og til Bergen 12 tonn. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 6,5 tonn lev. torsk, fra Rogaland 2 tonn lev. s1nåsei og fra Hordaland 6,5 tonn lev.

torsk, 4 tonn lev. småsei og 0,5 tonn diverse lev.

:Eisk.

Seifisket: Seifisket på Haltenbanken er av lnin- dre omfang enn tidligere, hvilket delvis skyldes kol-

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden 1. januar - 17. mars 1962.1

Anvendt til

Fiskesort Mengde Ising ^og.fry-

l

_Sal-^·

l

^Hen-.

l

^Her-me-

IF""="

^og

smg tmg gmg tikk dyrefor

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei

_...

^{31621 1280 150 6 185}

-

Annen torsk

..

^{864 324 185 9 346} -

Sei

...

^{5 325 l 725}

l

^{2 277 898 425} -

Lyr ... ^{60 60 -} - - -

Lange ... ^{153 9 142 2}

-

^-

Blålange

...

^l - ^l - - -

Brosme

...

^{218 19 100 99} -

-

Hyse

...

^{261 261} - - - -

Kveite ... ^{7 7} - - - _·-

Rødspette ... ⁶

~l

^{- - - -}

Mareflyndre

..

^l - - -

--

Ål

. . .

.

. . . .

- - - -

Uer ... ^{14 14} - - - -

Steinbit ... - - - -

Skate og rokke ^{27 27} - - -

-

Håbrann

...

^- - ^- - - -

Pigghå

...

^{740 739} - - - ^l

Makrellstørje - - - -

Annenfisk .... ^{226 226} - - - -

Hummer

...

- - - -

Reker ... 18 18 - - - -

Krabbe

...

- - - -

- - - -- - ^~-- - - - - I alt ²9 542 4 716 2 855 l 014 956 l Herav:

Nordmøre

....

1925 943 316 664 - ^l

Sunnmøre og

Romsdal

...

7 618 3 773 2 539 350 956 -

I alt 18/3 196lj 8 417 14 803 j2 242

l

329 Il 043

l -

« « 19/3 1960

l

12 288 16 512 14 700

l

236

l

840

l -

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, Håbrandfiskernes Salslag og Salgsstyret for størje- omsetningen. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72 °/_{0 •} ² Lever 277 hl, ³ Tran 717 hl, rogn 1271 hl, herav salt 138 hl, fersk 1133 hl,

lisjoner mellom seigarnbrukene og sildedrivgarn.

En stor russisk sildeflåte arbeidet på banken. Iste- denfor har Mørebåtene trukket sørover til felt ut- for eget fylke, hvor fisket var godt. ~il Frøya ble det . i uken levert 22 tonn sløyd sei ,fra Halten- banken.

Møre og Romsdal: I uken som endte 18. mars ble det på Nordmøre iland brakt 356,7 tonn fisk, hvorav 39,1 tonn torsk, 267,6 tonn sei, 8,4 tonn lange og brosme, 4,7 tonn hyse, 5,3 tonn uer, 28,1 tonn pigghå og mindre mengder av andre sorter.

Om fisket i siste uke meldes det fra Nordmøre, art det var vellykket. Det ble innbrakt tre trålfangster på :tils. ca. 2 30 tonn sløyd sei fra Halten bank, mens

Fisk brakt i land i So1n og Fjordane i tiden 1. januar - 17. mars 1962.1

Av dette til Fiskesorter I alt

l It. l heng-~hermel opp-

ising og

frysing sa mg ing tikk maling tonn

l

^{.tonn to:}

l

to: tonn tonn

Torsk

...

278 278 - -

Sei ... 518 313 - ²⁰⁵

-

^-

Lange ... 127 101 26 - - -

Brosme .... 297

-

²⁹⁷ - -

-

Hyse ... _{26 26} - - - -

Kveite

....

6 6 - ^- - -

Rødspette _{6 6} -

-

- -

Skate

...

3 3 - - - -

Pigg hl\

....

5 332 5 332 - - -

-

Makrell-

størje

...

_{- - - - - -}

Hummer

..

_{- - - - - -}

Reker ... - - -

-

Krabbe .... , - -

l

^{- - -}

_l

^-

Annen fisk - - - -

-

^-

I alt 6 593 6065

l

³²³

l

²⁰⁵

l

« pr 18/3-6lj 5 193 4 777

l

⁴¹⁶

l - l

« « 19/3-60( 7 498 5 260 11257

l

⁹⁸¹

l

1 Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

garnbåter hadde 135 tonn vesentlig fra Buagrun- nen. Spesielt hadde Vevangdistriktet godt torske- og seifiske. Sunnmøre og Romsdal meller om godt seifiske blant annet på Aktivneset, med fangster opptil 35 tonn. DistrikJtet hadde ukefangst på 1479 tonn, hvorav 1337 tonn sei, 17 tonn lyr, 5 tonn lange, 20 tonn brosme, 90 tonn hå, 9 tonn hyse og l tonn diverse fisk. Til dette kommer skreiutbyttet.

Sogn og Fjordane: Ukeutbyttet ble på 966,4 tonn, hvorav 41,3 tonn torsk, 377,9 tonn sei (fra Sunn1nørsfeltene), 9,7 tonn lange, 40,4 tonn brosme, 5,6 tonn hyse, 1,3 tonn kvei1te og 490, l tonn hå.

Det minker med håen.

Hordaland: Ukefangsten inkl. omtalte Il :tonn levende fisk ble 63 tonn. Av sløyd fisk ble det til- ført 4 tonn sei, 14 tonn lyr, 4 tonn torsk, 18 tonn lange og brosme, 5 tonn hyse, O, 7 tonn kveite, 3 tonn hå, 3 tonn diverse og dertil 0,3 :tonn reker.

Rogaland: Ukefangsten besto av 10 tonn lev.

fisk, 160 tonn sløyd konsumfisk, 5 tonn fisk til dyrefor - tils. 175 tonn.

Slwgerakkysten: Det ble ilandbrakt 120 tonn fisk.

Oslofjorden: Fjordfisk hadde i siste uke 15 tonn fisk.

Nr. 13, 29. mars~ 1962

Vintersildfisket pr. 25. mars 1962

l

^{I alt}

l l l l

^{124 0}

^l

^{I alt}

^l

^{I alt}

l

^{I alt}

l

Motil9611 Motil960 Anvendelse vårsild 19/3 20/3 21/3 22/3og 23/3

2513 g Vårsild storsild vintersild slutt- slutt-

18/3 1962 l 25/31962 jpr. 8/3-62 25/3 1962 kvantum kvantum

Iset for eksport rosset for eksp.

F

s

H F A F

altet ...

ermetikk ...

abrikksild ...

gn ...

ersk innenlands 39 sos 66 395 151445 66 755 10 030 64 865 7 775

2 060 l 4 265 9 550

1450 5 825 15 650 2 050 6 720 14 825 7 755 3 535 l 345

- 2 240 24 575 2 300 2 835 415 200 170 130

2 640 12 450 70 470 56 820 127 290 98 509 324 523 3 230 8 990 101 540 12 050 113 590 93 537 547 421 3 480 2 400 180 920 51615 232 535 244144 637 970

370 500 80 260 63 335 143 595 44179 124 538

1100 9 040 46 985 90 47 075 93 086 1490 264

450 625 71490 88 370 159 860 133 179 50 213

60 - ^{8 335 26 055 34 390 35 7541 52 410}

I alt ... 1406 770 l1s 815 l2s 590 166 490 l 11 330 134 005

l

^{560 000}

l

^{298 335 858 335 l} 742 388 13 227 339 l

Fangstredskap:

Snurpenot ... 146 565 880 7 800 60 790 11250 Garn .... · ... 260 205 14 935 17 790 5 700 80

Landnot ... - - - - -

1 Herav 740 hl filet.

Shalldyr: Krepsefisket østpå fortsetter. Fjordfisk hadde i siste uke 0,5 tonn kokte og 8 tonn rå kreps.

Av reker hadde Fjordfisk 19 tonn kokte og 16 tonn rå, Skagerakkysten 40 tonn kokte og 80 tonn rå, Rogaland 12 tonn kokte og 58 tonn produksjons- reker, Hordaland 0,3 :tonn, Troms 59,7 tonn og Finnmark 34,8 tonn. Rogaland hadde l tonn hum- mer.

Sild og øyepål.

Vintenildfishet: På :Niørekysten ebbet sildefiisket ut over midten av uken, først botnagarnfisket og dernest drivgarnfisket. Det vesentlig1e av ukens garnfiske foregikk på Buagrunnen. Det sto v:ed ukens slutt fremdeles sild på Haltenbanken, hvor snurperne tok til dels gode fangster ved et par anledning·er. Ukefangsten utgjorde 153 230 hl og i alt er det nå fisket 858 335 hl Viintersild, hvorav 423 090 garnsild og 435 245 hl snurpesild. Det er iset for eksport 127 290, frosset for eksport 113 590, spes,ialsaltet 232 535, hermetisert 143 595, ^t~l mel og olje 47 075, agn 159 860, innenlandsbruk 34 390 hektoliter.

Feitsild- og småsildfishet: Fra Harstad n1eldes det om fangst med trål i siste uke på Helgeland av 1780 hl fabr.ikkvare.

I distriktet Buholmsråsa-Stad ble det tned land- not på Nordmøre :tatt l O l hl ,feitsild og 1495 hl småsild, hvorav saltet 44 og 24 hl, til fabrikker 57 og 1471 hl.

Fjordsild: Herav hadde Oslofjorden 80 tonn, Skagerakkysten 12 tonn. Silden går t1il innenlands- bruk og ekspovt (Tyskland).

33 975 261 260 173 985 435 245 278 425 2174 024 30 298 740 124 350 423 090 463 963 l 051 534

- - - ^{l 781}

Trålfishet: Om trålfisket på Mørekysten meldes det at utbyttet i siste uke ble på 478 hl Øyepål, to-

talutbyttet siden nyttår 8930 hl.

SildetråLing har i uken foregått på Pax- og Vi- kingbanken. Derfra kom et parlag til Bergen med 800 kasser sild (a 46,6kg) og lOOks. makrell. Hauge- sund melder om tilgang til distrikltet i uken på 92,8 tonn trålsild til hennetikk, 65 hl trålsild, 3164 hl øyepål og 90 hl skittfisk til mel og olje. I Eger- sund bl,e det av reketrålere og andre trålere levert 4194 hl Øyepål til fabrikk og 0,4 tonn tråls.ild til agn. Dessuten leverte utenlandske trålere blant annet 29,2 tonn trålsild til frysing.

Loddefishet: I siste uke har .forskningsfartØyer og snurpere hatt kontakt med lodde ca. 140 kvartmil øst av Vardø. Snurpere tok to fangster på 300 og 700 hl- tilsammen 1000 hl. Lodden ble beskrevet som mager.

Summary.

The weather conditions was good also in theweek ending March 24th. The cod fishing is somewhat dissappointig. This is the. case in Finnmark) where the young cod season has begun with landings of .1118 tons compared with 3700 tons in the same weeh last year. The landings of cod were smaller in Lofoten than last week) namely 5567 tons against 7176 tons. The total landings in this district amount to 29 500 tons compared with 27 844 tons last year at the same time. In consideration of the good operational conditions the landings might

have been higher. The total catch of spawning cod amount sa far to 54 159 tons compared with 61 086 tons in 1961 at the same time and 61 555 tons in 1960. Of the total quantity 17 911 tons have been used for drying) 18 006 tons for salting) 7 801 lans for icing and l O 441 tons for filleting.

The saithe fishing on the Haltenbank has dec- lined) mostly owing to competition with a fleet of about 300 Russian herring drifters. The net boats have) however) found rather good saithe fishing on the banks off Sunmøre and Romsdal.

In the course of this week three trawlers landed 230 tons of saithe at Kristiansund from the Hal- tenbank) while net boats landed about 1470 tons (bleeded) but round) from the Sunnmøre and Romsdal grounds.

The dogfish is slowly leaving Norwegian waters now. The ladings are declining and Sogn og Fjor- dane had on ly 4 90 tons of this fish during the week compared with 963 tons last week.

The winter herring fishery is ebbing out. During the week the schools left Møre waters and at the weekend only the Haltenbank was still rendering same catches. Sa far 858 335 hectolitres have been landed compared with 742 000 hectolitres last year- (final result ). 127 290 hectolitr-es have be en sold for fr-esh export) 113 590 hl for- freezing for exjJort and 232 535 hl for salting (only special cures).

The capelin fishery seems still to be far away.

Schools of fish have been pointed out about 140 nautical miles east of Var-dø) W'here two purse seiners caught 700 and 300 hectolitr-es last week.

Lover og bestemmelser gitt medhold av lov.

Utvidelse av maskevidden i tr-ål.

Som meddelt i melding av 29. januar 1962 trer bestemmelsen i kgl. resolusjon av 26. januar d. å.

om utvidelse av maskevidden i trål i kraft fra og med l. apr.il d. å. når det gjelder fiskeposen. Etter denne datum er det forbudt å nytte trål hvor lnaske- vidden i selve fiskeposen er mindre enn 130 mm når fiskeposen er av manila eller sisal og 120 mm når fiskeposen er av syntetiske fibrer.

Oppsynet og Ferskfiskkontrollen er instruert om å foreta kontroll av at bestemmelsene overholdes.

Eksport av saltet sild til Sverige.

Ved kgl. resolusjon av 9. februar 1962 er be- stemt:

I medhold av midlertidig lov av 30. juni 1955 om regulering av og kontroll med produksjon) om- setning og utfØrsel av fisk og fiskevarer m. v. be- stelnmes:

I.

Forhandling om og slutning av salg til Sverige av alle typer saltet sild som er tilvirket av storsild og vårsild, med unntak av halvkonserves, kan i 1962 bare ,foretas av Eksportutvalget for saltet storsild og vårsild.

li.

Denne resolusjon trer i kraft straks.

Opphevelse av bestemmelsene om bruk av beskyt- telsesnot på øvre side av fiskeposen i trål. Kran- pr-insregentens resolusjon av 22. desember 1955.

Ved kgl. resolusjon av 9. januar 1959 ble det åpnet adgang tJil på nærmere fastsatte betingelser å nytte beskyttelsesnett på oversiden av fiskeposen i trålnøter med en maskevidde på 11 O mm eller mer.

Bl. a. på grunn av de store problemer som iland- føringen av småfallen fisk har skapt for omsetnings- leddene i Nord-Norge er det nå bestemt at adgan- gen til å nytte beskyttelsesnot på oversiden av fiske- posen skal bortfalle med øyeblikkeLig virkning.

Etter dette er det gitt sålydende kgl. resolusjon av 23. mars 1962:

!.

§ Il, annet ledd, 1i Kronprinsregentens resolusjon av 22. desember 1955 om bestemmelser om salt- vannsfiskeriene skal lyde:

«Det er forbudt å bruke noen som helst innret- ning som snører sammen eller på annen måte inn- snevrer maskene. Det er dog adgang til å feste til undersiden av fiskeposen seilduk, nett eller annet 1nateriale for å hindre slitasje.»

Il.

Denne resolusjon trer i kra:fit straks.

EKKOLODD, ASDIC OG RADIOTELEFONER

Nr. 13, 29. mars 1962

Rapport nr. 9

om

skrei- og loddetorskfisket pr. 24/3 1962.

Uke- KgJisk pr. Total-\ Anvendelse

fangst

l

^{Hl lever}

TT an- Antall Antall fangst

l .

l Fersk

Distrikt 100 stk. fiske- Heng- Saltmg f . '

fisk prosent fark. mann ing rysmg

tonn sløyd

l ^{tonn tonn}

l

^{tonn ! tonn}

Finnmark l l l l l l

vinterfiske

...

- ^{- - - -- - 8 080 761 2 098 5 221}

vårfike ... 1118 300 1000 50 417 1609 1118 136 189 793

'froms ... 716 250/400 900/1700 45/50 . 225 871 5 804 824 2 498 2 482 Lofotens opps.d.

..

^{5 567} 366/480 860/1110 49 2)2 810 9 591 29 500 13 810 10 799 4 891 Lofoten for øvrig \ _{467 300/460} 650/1050 40/51 248 1 342 6 921 2 048 2 175 2698 V ester ålen ... J

Helgeland, Salten . 5 - ^{- - - - 222 98 8 116}

Nord-Trøndelag .. 100 300/350 - - 130 358 310 206 5 99

Sør-Trøndelag .... 17 350/400 - - 241 547 154 21 11 122

Møre og Romsdal . 429 370/400 900/1000 45/50 679 1996 2 050 7 223 7) 1 820 - - - -

l

' Lever

l

^Rogn

Damp- til trarr a~~:;"

1

Salting Fersk n1.m.

hl i ^{hl hl hl}

2 520 227 1212 13 663 3 250 43 89 30 l 037 - - -

l ^-~---~-

- -

9)3 293 - 246

71 8 46 - - --

393 49 712

3)12 642 5) 980 22 120

109 21 2 54 4)11 50 6) 3 40 7 10) 14 l 2 7 7

24 . 6 7 4 5 9 o

311 8 ) l 24 8 419 - - - 4 750 Jl6 314 54159 17 911 1R 006 J1)18 242 22 071 3 664 15 253 20 29 2

År

1962 til24/₃ 1961 - 25/3

1960 - 26/3

1959 - 21/3

1958- 22/3

1957 - 24/3

1956 - 24/3

1955 - 26/3

1954 - 27/3

1953 - 21/8

1962 ...

'l

1961 ... .

Sammenlikning med tidligere år.

Tonn sløyd torsk Finnmark Lofotens for øvrig Lofoten

l'

Helge-

Troms

l

^land

Vinterf.l Vårf. opps. d. ogVester- Salten ålen

8 080

l

1118¹ 14 080 . 3 700 12 079 2 237 11211 -

9793 - 7 840 12811 15 695 1368 12 976 857 5 971 _6571 7 087

5 804 29 500 4 960 27 844 4 664 29 290 5 8091 24 363 5 705 23 892 5 830 14 800 8104] 49 397 9 1211 31 399 4 649 34180 3 161 26 332 2 308

l

3721 l 4661 4 076 l 233 1183

7 111 6 367

Anvendelse biprodukter

-

^bJ)

...

6 921 8 084 8 564 5 454 8 597 8 009

l

^{10 382}

l

5 717 4156 3 785 1617 l 750

222 292 640 l 007 858 l 034 138 43 63 43 56 69

Nord- Sør- Møre

Trøndel. Trøndel. Ro~~dal 310

246 477 651 1123 1920 741

llOOO~k.

₈₈

60

154 169 439 370 221 337 322 133 240 46 39 42

2 059 l 711 3165 3 821 2 885 2 668 3 649 2167 1474 l 892 538 440

Lofoten

l ... ..., ... ~ bJ) bJ)

·-

^{100 stk.}

Tils.

l

^{54 159}

l

^{61 086 61 555}

'l 53 074 ⁵² 686 43 456 89 709 62 924 51 590 42 346 13 595 15 220

Anvendelse torsk Henging

tonn 17 911

!

24 303 23 039 29 509 22 881 13 041 24 834 22 298 15 886 9 237 4 398 6153

Salting

·l F~~k

frysing tonn \ tonn 18 006

21 465 26 057 9 738 19 656 22 768 50 441 28 677 24 771 25 167

l

4 438 5 183

18 242 15 318 12 459 13 439 10 537 7 647 14 437 11949 10 933 7 942 4 759 3 884

Deltakelse

~~ l~:a

År o.. ..o

s

^{~ Q.)} 1-<~..0 ^{Q.) ~} bJ)•p

l

^{bJ) ~} ·~§ ^{·p~ ~ ~.s ~ o.. ..o}

^s

^{~ ~~ bJ)• ....} ,!4:2 ^{00 ~ sløyd Kg fisk pr. hl}

^Kjøpe-~

^Fiske-

l

Fisk-

l

^Tran·

"" "" ~ ~

""

o(ij ... o.,... -~ t>

E-

§ "" "" o.=: ^1-<bJ) fisk veier lever pro-

(:l~ ~~~ _~

::r:.s

"" o (:l~ ~ro- ^Q.) o fart. fark. ere

00 ..o ~ .~ rn..., ~ ... oo..O ~l-< sent 1962 ti1 24/8 ,22

o11j

1961 - 25/8 27 416 1960 - 26/3 29 334 1

1959 - 21/2 ²² 373 1958 - 22/s 23 571 1957 - 24/3 18151 1956- 24/8 43 239 1955 - 26/3 30 585 1954 - 27/3 30 080 1953 - 21/8 23 242 1962 ... . 1961 ... .

3664 15 253120 292 13 810110 799 4 891113 663112 642 11 5071 334 15 611 19 545 13 990 8 547 5 307 13 750 11 282 12 0031 323 14 387122 371 15 853110 102 3 335 15 537 11151 12 077 794 11 603 18 030 18 023 2 648 3 692 11 350 8 297 9 738 620 18 079 13 295 14 229 8 0281 l 635110 801 12 066 5 3051 211 17 423 9 915 6 382 7 502

20 465,24 712

916, 6 891 9 089 3 073, 36 25 038 13 196 4 220! 25 392 17 996 5 4551 6 20 849 18 446 16 093111 9041 3 4021 17 125 15 379 9 775 13 21 400 lO 954 13 393 16 646 4141121630 18 674: 6 4071 154 14 373 10 522 6 791 16 576 2 965 15 781 11 990, 5 300

l 33601 258111170¹¹ 3 252 l 924 1191

1000 stk.

l l

366/480 860/1100 - 2 810 9 591 49 400/450 930/1010 - 2 569 8 692 50 390/420 940/1070 1 2 604 9 049 51 370/410 920/1000 ^{- 2} 695 9 880 50 370/420 950/1050 6 2 810 12 000 50 390/440 1000/1100 5 2 478 10 460 48 350/400 960/1090 22 3 864

l

17 513 49

380/410 910/1030 19 3 176 14436 52 370/430 800/970 43 4 081 19 900

l·!

⁵³

380/450 860/980 112 5 158 22 345 51

1 Herav 10441 tonn til filet, hvorav i Finnmark under vinterfisket, 3657 tonn, vårfisket 683 tonn, Troms 1514 tonn, Lofoten 3024 tonn Vesterålen-Yttersiden 1399 tonn, Vikna 47 tonn. Møre 117 tonn. 2Herav 1126 garnbåter, 610 linebåter, 1033 juksabåter, 35 snun;evadbåter.

6 med snurpenot; hvorav i Østlofoten 797/210/734/27 f6. Vestlofoten 300-287-280-8-0 og i Værøy-Røst 29-113-19-0-0. Landkjøpere 239, tran- damperier 37. ³ Herav sukkersaltet 6685 hl. "Herav frosset 1032 hl, til hermetikk 6777 hl. 5) Herav sukkersaltet 510 hl. 6) Herav til hermetikk 459 hl. 7) Herav til.hermetikk 351 tonn, ⁸⁾ Herav til hermetikk 162 hl til dyrefor 169 hl. ⁹ Leverkvantummet oppgis ,å være eksportert fersk. 10 Herav til hermetikk 84 hl.

Ut-

landet

Mai ne-sardiner.

Av februarutgaven av «Fishing Gazette» fremgår det, at det i lØpet av de første 23 dagene av sardinpakningssesongen 1962 ble pakket bare 4000 standardkasser. Den nye ses.ong begynte l. de- sember 1961 på basis av dispensasjon .gitt av den lovgivende myndighet. De fire tusen kassene ble pakket av to av l'VIaines 39 hermetikkfabrikker. FaktiSik er det bare 10 til 12 fabrikker som akter å holde åpent vinteren gjennom.

Sluttproduksjonen under den meget mislykte 1961-sesong ble 679 000 kasser sardinhel'lnetikk sammenliknet med 2 mill. kasser som gjennomsnittsproduksjon og de l 970 000 kasser som ble pakket i 1960.

japanerne holder seg til bygning av tuna- linefartøyer.

Dersom japanerne har fØlt seg konkurransemessig berørt av den forbløffende suksess amerikanerne har hatt med sine nye tunasnurpere kommer dette i hvert fall ik1ze til syne ved noen avslakning i demes byggeprogram for linefartøyer av mellomklas- sen, skrives det i «Padfic Fisherman»s januarutgave.

Det nåværende program for byg~ging av tunafartØyer i Japan viser at japanerne holder på linefisket, som den fiskemåte som høver best for japansk erfaring og evne, og likeledes passer best for den utstrakte forskningsmessige innsat~ over alle verdenshav.

Et besøk ved et av Japans ledende skipsbyggerier som også er det største verft for bygging av tunafartøyer for fjerne hav, vil bevise dette. Mihi Sliipyard Co., Ltd., Shimizu er vel'lzstedet, som ligger i et av landets viktigste tunahavner, som samtidig er et sentrum for · tunafiskhermetikkfabrikasjon.

I midten av oktober, da «Pacific Fisherman>> besøkte verk- stedet var der 10 tunfisklinefartøyem under bygging. Deres stør- relse lå mellom 240 og 340 bruttotonn.

I 1960 leverte verkstedet 31 slike fartøyer, mens planene for 196r'''aengang lød på 40. Ordresituasj~nen f011< 1962 antydet en ennå større produksjon.

Under besøket ble fartøyet «Fukucho IVIaru x 13)) inspisert.

Bruttotonnasjen var 340 og det hadde kapasitet for oppbevruring av 270 tonn frossen stØrje. Fartøyets lengde var 149 fot og fryse- kapasiteten 9,5 tonn pr. dØgn i luftinnblåsh1gstunnel.

Fartøyet utstyres med en Nigata diesel på 750 HK og har to 130 HK hjelpemoto1rer, som driver hver sin 100 KW generator.

KjØlingen besørges, av tre U.S. Vilter kompressorer med 6 sylindre, som drives av 50 hk motorer.

Det instrumentelle utst)'lr ombo<l'd er uvanlig interessant.

Fartøyet er utstyrt med Sanlzen Electronics Co. s kombinerte ekkolodd og «fish finder», som gir horisontal og vertikal regi- strering med forskjellige grader av forste11kning og intensifika-

N. ANTHONISEN & CO ..

ETABL. 1868

BERGEN

TLF.13307

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

Bortleler kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

sjon. Fartøyet har et gyrokompass med to repeterskiver fabrikert av Tokyo Reiki Seizosho. Radar og ll""Orindikator hØrer til ut- styret og muligens ennå mer bemerkelsesverdig et termometer for kontinuerlig avlesning av sjØtemperatur. Forbindelse med omverdenen oppnås med to Hotaka-sendere og fa,rtØyet har også radiopeileappara t.

Dette fartøy er typisk for mellomklassen av linefartØyer, som nå foretrekkes på grunn av deres lØnnsomhet. For ca. 5-6 år siden g;ikk tendensen i retning av å bygge linefartØyer på over 1000 buttotonn, men de viste seg mindre lønnsomme og ingen nye er bygget på flere år. Tendensen nå for tiden innbefatter fartøyer i stønelsesgruppen fra 250 til .500 bruttotonn, mest alminnelig fra 250 til 340 tonn.

Et annet tunfiskfartøy, som ble besøkt samme dag, var «Suzu_

Maru x 5», som nettopp kom inn fra sin åttende fangsttur med 220 tonn tunfisk, «Spearfish>>, «Sailfish)), sverdfisk og hai tatt i farvannet mellom AustralJa og New Zealand på hØyde med Sydney. Besetningen var på 29 mann og fartøyet var med 220 tonn om bord fullastet. Turen hadde tatt 60 dØgn fra havn til havn. Fartøyet va1r i pl'ima forfatning, likedan lasten.

Det later til at den vanlige praksis for frysing om bo,rd i japanske tunafartøyer går ut på straks å fØre fisken fra fon'dek- ket, hvor linen hales, til frysetunnelen, hvor fisken luftfryses.

Derfra føres fisken til en av hovedrommets mange avdeling·er

for tØrr. fryse1agrin.g. ,

Når fisket er slakt og gir mannskapet god tid til å holdcl tritt med fangsten, praktiseres det ofte å la storfallen fisk bli renset og oppkuttet til stØue stykker, som dernest blir frosset og glassert. Hermed oppnås stor rombesparelse. Til andre tider, når fangsten kommer hurtig om bord, er det vanlig å rund- fryse selv de største fisk, men samtlige blir blØgget og sløyd stJraks de kommer på dekk.

Alle disse fartøyer er utstyrt med to Iinehalere på fordekket.

Bare den ene brukes og den annen holdes i reserve.

Linene er nesten alltid laget av vinylon fiber, vanligvis klllfa- lon fra Kurashiki Rayon Co.

Russisk-britiske forhandlinger om fiske ved den:

russiske kyst i Barentshavet.

I henhold til «The Fishing News)) (23/2) ble det 19. februat bekjentgjort, at den russiske æegjering har samtykket i å ;ta opp drØftelser med den britiske regjering om fornyelse av trak- taten, som gir britiske trålere rett til å fiske inntil 3 mil av" di=n ll'ussiske kyst i Barentshavet. En talsmann for Utenriksdeparte- mentet uttalte, at drØftelsene ville ta sin begynnelse i Moskva snart.

Den nåværende traktat, som ble oppsagt av Russland for et år siden, utlØper i mars måned.

Islandske trålermannskaper streiker. ,

Vel 2 uker på forhånd ble det sendt ut streikevarsel fo,r mannskapene på islandske trålere fra og med 10. mars. Riks- meglingsmannen har hatt møter med partene uten at enighet er oppnådd. Streiken trådte så i kraft ved midnatt, natt til lØr- dag 10. mars.

AJs

ER SUND ER l

EGERSUND

Telegr.adr. Fryseriet Telefon 91511

197

Nr. 13, 29. mars 1962

Mannskapene krever ca. 13 pst. lØnnsøkning og dessuten full pris for den fisk som blir brakt i land til foredling.

Den islandske trålerflåte består nå av 46 skip. Av disse skip ligger for tiden 12-13 i opplag p. g. a. Økonomiske van- skeligheter i forbindelse med dårlige fangster.

Det vil ta flere uker fØr streiken får full virkning. Streiken trer nemlig i kraft bare for de tråleres vedkommende som lig- ger i havn, og det gjelder for øyeblikket visstnok bare et par båter. Redere og mannskaper ble i atskillige tilfeller enige om å dra ut på fiske like fØr streiken skulle tre i kraft. På denne måten har man oppnådd en faktisk utsettelse av streiken for store deler av trålerflåten, idet det er enighet om at båter som er ute på fiske kan fullføæ både fangstturen og en eventuell salgstur til utlandet.

Dersom det imidlertid ikke blir oppnådd enighet mellom sjØmannsforeninger og redere i løpet av et par uker, vil i alt vel 30 tråleæ med 8-900 mann ombord stoppe fisket.

Islands torskefiskerier.

IfØlge underretning fra Fiskifjelag Islands utgjorde utbyttet av Islands torskefiske i året 1961 i alt 306 403 tonn slØyd fisk

K.

&

J• SÆTVEIT A.S • BERGEN

Telefonsentral 19627 Telegramadr. cKittelt Engrosomsetning og eksport av sild og fisk

Spesialuel i sesongen: Laks og ørret

med hode sammenliknet med 373 995 tonn i 1960. Av fisken ble det iset for eksport 33 115 tonn (1960: 27 784 tonn), filetert 144 789 tonn (1960: 200 032 tonn), anvendt til stokkfisk 47 58,3 tonn (1960: 56 097 tonn), saltet 68 819 tonn (1960: 74 866 tonn), til fabrikker 3708 tonn (1960: 6580 tonn) samt levert til andTe anvendelser 8389 tonn (1960: 8636 tonn).

lord Nelson med full fangst.

cLord Nelson» kom 3. mars til Hull fra sin fjerde fangsttur, som hadde tatt 45 dØgn. Fangsten besto av 2738 kits ferskfisk på is, som ved salg på det åpne marked oppnådde :E 6959, samt ca. 4000 kits frossen fisk i 90 punds blokker. Lossingen av denne begynte 6. mars med direkte transport til fryselager. For fØrste gang var all frossenfisken blitt kappet fØr inniirysingen. Dermed oppnådde en å øke konsumvekten av hjemført fisk med mel- lom en femtedel og en fjerdedel. FartØyet hadde vær i stand til å fortsette med fisket under dårlige værforhold, som tvang mindre fruvtøyer til å ligge på været, og det kom hjem med full last.

(Fishing News 9. mars).

Stavanger Komm. Kjøleanlegg

Fryseri - Kjøleanlegg - lsfabrlkk Eksport av sild og fisk

SKIPSDIESELMOTORER

Luftkjølte SLM og HAM.

Type l Syl.l HK l Vekt

l For båter SL 1M

l

^{1 •P/,}

l

^{160 kg} Opptil ca. 21' SL2M 2 81/. 212 - _" ^{- 24'}

SL3M 3 12'/4 245 - _" ^{- 27'}

SL4M 4 20 297

" ^{- 30'} HA2M 2 22/24 417 - _" ^{- 30'}

l

^{HA3M 3}

l

^{33/36 500 -}

l

^"

- 35' HA4M 4 44/48 665 - _" ^{- 40'}

HA6M 6 68/72 750 - _" ^{- 45'}

- - -

32' sjark. 33 HK motor.

Type HA3MCR. Fart 7,5 knop.

Ferskvannskjølte FRM og JM Ferskvannskjølte. Serie «E».

Type l Syl.l HK l Vekt

l For båter

l

FR2M 2 18 520 kg Opptil ca. 28' FR30M 3 30 640 -

" ^{- 30'}

jK2M 2 31 964 -

" ^{- 32'} FR40M 4 40 930 - _"

-

^35'

JS3M 3 44 1164 - _" ^{- 38'}

FR60M 6

l

60 1120 - _" ^{- 40'}

jK4M 4 62 1438 - _" ^{- 42'}

JK6M 6 87 1764

-

_" ^{- 50'}

Type

l

^Syl.

l

ute~t~rbo

l

medHt~rbo

l

^{Vekt* kg}

E3M 3 168/202 6300

E4M 4 225/270 340/400 6900

ESM 5 281/337 87d0

E6M 6 337/405 495/600 10800 E8M 8 450/540 660/800 12900

l

^{E12M E16M 12 16 1320 990 21000 23750}

35' sjark. 44 HK motor.

Type JS3MCR. Fart 7,5 knop.

* Omtr. maks. vekt med stand. propellutstyr.

95' Nordsjøtråler. ERS8M motor.

Leveres med komplett vripropellutstyr av norsk fabrikat,

Samtlige modeller leveres også i hjelpe- og stasjonær-motorutførelse.

Komplette lys-, kompressor- og pumpe-aggregater.

Fart over 12,5 knop.

Be om tilbud. l over 50 år har vi spesialisert oss på levering av motorer for skipsbruk.

Agenter i de fleste større kystbyer. - Rikholdig dellager. - Uovertruffen service.

cf~~r.~

l

LANDETS ELDSTE SPESIALFORRETNING l MOTORBRANSJEN

198

Innvandring fra Storbritannia til Norge av havert (Halichoerus grypus)

av G. Hickling

(Natural History Society of Northutnberland and Durham and Newcastle upon Tyne) B. Rasmussen

(Fiskeridirektoratets Ha vforskningsins ti tutt, Bergen) E. A. Smith

(The N a ture Conservancy, Edinburgh, Scotland) Den atlantiske gråsel eller havert (Halichoerus

grypus) er et relativt sjeldent dyr. En britisk for- sker anslo i 1954 at tallet på havert var ca. 33 500.

Omkring 20 000 av disse seler hadde sine faste samleplasser utfor nord- og vestkysten av Storbri- tannia. På Storbritannias østkyst fantes bare eh eneste koloni, nemlig på Farne Islands som ligger et stykke utfor kysten, omtrent midt mellom New- castle og Edinburgh. Større kolonier fins på Hebri- dene, Orknøyene og på øya Rona som ligger om- trent midt imellom de to øgrupper, samt på Shet- land.

En vitenskapelig undersøkelse av havertkolonien på Farhe Island ble satt i gang i 1951. Denne sel- koloni 'har vært kjent i minst 800 år og det b~e

tidligere drevet en regulær selfangst på disse hol- mene. Haverten gikk mot en total utryddelse da den ble fredet i 1881. Ennå .i 1911 var haverten et sjeldent syn på Farne Islands og bestanden be- sto neppe av mer enn l 00 dyr. I 1930-årene økte tallet til 6-800 dyr. En telling av nyfØdte unger ble foretatt i 1956, og på dette grunnlag kunne man beregne at tallet var steget til mellom 3200 og 3400 dyr. Koloniens størrelse var omtrent den samme i 1959. .

lVlerking av havertunger på Farne Islands ble forsøkt første gang i 1951. Til og med 1959 var det blitt merket 1655 unger, og gjenfangster er blitt rapportert fra forskjellige kanter av Europa, som f. eks. Norge, Holland, Danmark, Tyskland, Fær-

Fig. l. V oksene dyr og nyfødte unger av havert på Farne Islands i kastetiden midt i november (Foto: G. Hickling).