Fiskerioversikt for uken som endte 21. mars 1953

(1)

l •

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ^wFiskets Gang· tillatt.

39. årg. Bergen, Torsdag 26. mars 1953 Nr. 12

A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor ... Fiskets GangHs telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. T elegramadresse: • Fiske nytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 21. mars 1953

Også uken som endte 21. tnars hadde n1eget uvær. V ærst var det i det nordlige, hvor torskefiskeriene ble sterkt hemmet og utbyttet påny høyst utilfredsstillende. Dette gjelder samtlige distrikter, også Lofoten.

Ellers var det bra med torsk og sei samt pigghå på Vestlandet og

i

Møre og Romsdal i siste uke. I disse distrikter var det ihvertfall 3-4 sjøvær.

Vintersildfiskeriene ebber nå ut. Garnfisket i de sydlige distrikter må betraktes som helt avsluttet, mens det i de nordlige distrikter ved Florø og Måløy foregår et ujevnt snurpenotfiske med fangster av blandet vår- sild og mere småfallen sild. Fetsild- og småsildfisket gir ubetydelig fangst- utbytte. Loddefisket er heller ikke kommet ordentlig i gang, men det har vært tatt smås]umper med snurpenot i nærheten av Vadsø.

Torskefiskeriene:

D~et blre rpå ny ~en uværsuke 1111ed },iten produrl('sjon av to:r,sk. Tota.lutJby.ttet rutgj.Ør nå 50 pst. av f}oråret!S kv:antu1111, og selv et godt .f.i:sd<Je fremover vil neP1}e kulllne r·ette på den 'Skade

tsom

allerede er forvoldt.

Finnmark:

Ukefanvg,stern av ~tor.sk ih1e på 486 tonn mot 304 tonn ttkren .fØr. I alt •er det i fy;liket fisrl{let 7087 tonn mot 11866 tonn ·i rfjor. Det er hengi: 1305, ·sal:tet 4081,

is~et ·eif:c. 1701 tonn, prod. 3129 ihl dan1ptran, salrt:d 533 rqg itset 1643 hl rogn.

Tronts:

Her rforegitklk det .iJ~ke noe vesenthg ttistke i forrige uke. Det tble fisket 14 tonn og rer 1i alt frisket 3161 tonn mat 4978 tonn ,i ,fj,olr. Det er he111gt 228, 1saltet 2143, iset d•C. 890 t0111n, rprod. 1476 hl damptran, ISraltet 359 ng 'ilset 1089 hl rogn.

Vesterålen-Yttersiden:

Ukefangstene i dette {liistrikt hle: Arnd,Øya 38,5 tonn, N yksund ( Øk1snes og Langrenes) 23 to.n111, BØ 1ntret ·nevneverdig· kvantum, Borg·e 33 tonn, GimsØy 36 tonn. I alt er det

Jar

Vesterål·en f,iskct 2903 tonn, Ytter,siden 882 :tonn- ti1s. 3785 tonn 'tnot 7974 tonn i fjor ( son1 heller itl~ke va1r noe godt f,isikeå:r). Det er hengit 984, sraltet 1975, li~s<et etc. 826 tonn, produsert 2106 d1I.clan1pt:ran, saltert: av rogn 1028 hl, derav srutk- kens. 574 thl, i'set etc.

1567

!hl.

Lofotfisket:

Gjrennom hele ulken var det sydvest fr,irsk rbr~s t•i.l kulirng ·l111il1tatt onsda,g da vinden stod fra nordvest.

Det var clrirfit for 1garn o1g line hele uken, dog med noen daJges rdelvi1s kekm.ing, 1ne111•S juksa og not bare 1ha.clide 3 rsjØværsdager, 1SOfll heller likke var av de heste.

Det 'Står bra rmed fi:sk crneLlon1 Hopen og Kanstad- fj o:rden, Eklson1 det rer komn1et ny Æri1sk til .i Vestlorfo- ten, m·est på Retinrelhavert:.

(2)

Nr. 12, ~6. mars 1 9o3

Ukrefamgsten i Lo& o ten ·ble på 883 5 tonn torsk mot 22 727 tonn 'i tilsvar-ende uke .i fjor

^og

19 050 tonn i 1tiLsv. u1kle i 19 5J. I alt ·er det oppfisket

i

Lofoten 26.332 tonn 't!or,sik rmot 58 463 tonn i fjor og 62 157 torun li 1951 ·.sa'1111tidi,g. Det

^~er

thengt 6791 t.onn, saLtet 16 57 6, .iset etc. 2965 tonn, prod. 15 781 hl dan1ptran, tul1lgsa.ltret 5799, st1lklmrs. 6191 \hrl ro.gn, ,iset 1336,

f,liO:SISet

439 ·Oig henrneti1s·ert 3525 hl. I

^f~i1srket

deltok det v.ed 1slut:ten av ·siste uke 5158

^f~r.tØyer

1ned 23 345 mamn (,i fjor 5393 - 24 053). Av årets kvantun1 faHer på gar111 10 142 tonn, Ene 5273 tonn, juksa 4750 rtorun, not 6167 tonn.

Fislken veier 380 til 450 k;g pr. 100 stk., 1everhol- digiheten er

l

hllev,er av 840-980 kg fisk. Tranpro- senten er 51.

Av kjØper-e er det f·r·enrm,Øtt 333, av kjØpefartØyer 112

og

det er 65 handa:nrperier

i

drift.

Det tskal være /betalt opptil 82 Øre

^1_)r.

kg for torsken tl uken.

Il elgeland:

Det ble lfisket 2 tonn to.rsk og er

^~i

ah fri.sket 43 tonn.

Sør-Trøndelag hadde ,utkclang1st på 18 tonn ^og

har n1å i alt 46 •tonn n1ot 96

i

Ifjor.

JI!Iøre og Romsdal:

l\t1an !hadde noe bedre vær enn titdhgere og det ble tatt .gode fangst1er. U.kefa.n1g1s·ten \ble 600 tonn

^ogi

alt .er det fisket 1892

~tonn,

!hvorav saltet 392,

^i~set

etc.

1500 tonn. I :fjor var lfangstut!byttet på saJJ.111me rtid 1375 tonn

og

i 1951 2150 to'l1Jn.

Landets samlede torskefiske utviser et utbytte på

42 346 ·to111n 1mot 84 836 tonn i fjor

^og

87 410 tonn

i

195rl. Sett på

l~eng-re

,sikt ligger utbyttet samn1enli.g- niglsv'i's ennå dår

^Hg~

er e a:n ·enn i for"ho1d til 19 52

^og

51. Det er heDJgt 9237, 1saltet 25 167, i,s,et etc. 7942 tonn, produsert 23 242 .hl damptran, anvendt 154 hl lever til annen tlian, 'saltet av 1rogn 14 3 73 (derav s,ul<Jker,s.

6765), irset etc. lO 522 hl mot

:i

fjor henholdsvis:

16 643 - 52 605 - 15 588 - 50 221 - 461 - 25 807 ( 10 476) - 20 965.

Fin'l1mzaYk:

Utenom tor·sk ble det

1i

UJken f1isket 3,6 tonn hyse, 0,1 tonn s,ei, 1,9 tonn hrosn1e, 6

~tonn ~kveite,

2,5 tonn .flyndr·e, 8,7 tonn steinbit, l, l tonn uer. Den samlede ukefaJJ.1g1st

i

Finnmalik 'ble dern1ed 51

^O

tonn n1ot 320 tonn uken fØr.

Rusefisket:

Av

le~endefisk

,fanget

i N.orge~s L,evendclisk1~gs

d:i·striikt !ble det

¹¹

uken tilfØrt Ttion:dheim 21 tonn,

144

Berg~en

30 tonn, mens Oslo mottok 22 ·tonn den 24.

tnars. Berg;en n1dder å lha

^~moHaH

90 tonn fisk fra Sogn og Fjordane

i

siste uk:e, derav 30 tonn se1, 60 tonn tolisk.

J(ystfisket for øvrz:g:

JYiøre og Romsdal hadde et pa1r g.ode rfis·k~edager

i U!l<'en

~og

fikk dermed et u:l<!epa:rti på 536 tonrn, !hvorav 4 tonn fjordtorsk, 466 tnnn :sei, 18 tonn lyr, 8 •tonn hyse, .2,7 tonn skate

·og

21,5 tonn pigghå.

1l1åløy og omegn (denunder Bremanger) hadde en

utmerket fangstuke. U:ke.partiet kom opp

i

2216 tonn, hvorav 7 tonn torsk, 980 tonn

^.s~ei,

5 tonn lange, 6 tonn 1br,o1sn1e, l tonn hy;se, 1,4 tonn kveite, 3 tonn

~.kate,

1200 tonn pi·gghå, en del Teker og håtbrann.

l-l ordaland:

Her ible ul<'efangsten 112 tonn, hvorav 17,8 tonn lev. trorsk, 4,7 tonn pa1e, 1,4 tornn annen lev. fi,sk, 8 tonn 1slØyd tors,k, 30 tonn .sei og ly;r, en del lange og hrosn11e

~samt

45,5 tonn pig1g,hå.

Rogaland:

Det ble uk1efangst på 200 tonn, hvorav 40 tonn

pig~gil1'å,

for Øvrig mest lyr og rs·ei.

Skagerakl~ysten:

Her ble det fi.s1ket 45 tonn fisk

^og

15 tonn fjordsild.

Håbrann:

Det ble ukefangst på 16 500

kg delt rpå 4 fangster.

Seifisket med garn:

A v1

tallqppgav~ne

for de enQ\Jehe 'fy liker

^oven~or

f.r,en1gå:r det at både 1/J,y)re og Romsdal o1g B-remanger

\hcur hatt

~et

betydelig rsdHsll<>e ·i stiste 1uke. Det ha;r vært tatt gode rfa111g

¹

ster på .ga1,n

^og

snØre. Ro:galaJJ.1d n1el- der at lyren !begynner å ta

~ov;erhånd,

og det regnes derfo·r •med a·t servsesot11glen blir kortvarig.

.)lwlldyr:

Av reker hadde Skageral0kys.ten 20 tonn kokte

^og

5 tonn rå, Ro1galand 5 tonn kokte, lVIålØy 4 tonn og lVIØre

og

Ron11sdal 1,7 tonn. Av humn1er hadde SkCl!gerakkyst,en 2-3000

¹

l<ig, Rogaland 500 k<g. Fisket 1 Roga!Cl!nd er 1bra nå, n1en deltakelsen liten.

Loddefisket:

Det har

v<e~rt

tatt enlælte snurpefa:ngster

ti

Varan- g,erdi,striktet. Lodden har vært levert til agn.

Fortsettes side 154.

(3)

Nr. 12, 26. mars 1958

Rapport nr. 7 om skrei- og loddetorskfisket pr. 2113 1953.

l Kg fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Uke- Tran- An- An- Total- Damp- til

Distrikt fangst 100 stk. pro- tall

tall fangst Hengt Saltet Fersk

tran annen Saltet Fersk fisk hl lever sent fiske-

mann fr oss.

tran m.m.

tonn sløyd fark.

tonn tonn tonn tonn hl. hl. hl. hl.

finnmarkvinterfiske 486

- - -

³⁷¹ 1568 7087 1305 4081 1701 3129 ^13)- 533 1643

Troms ... 14 -

- -

^- ^-- 3161 128 2143 890 1476

-

³⁵⁹¹²)1089

Lofotens opp s.d .... 8835 380-450 860-980 51 ¹)5158 23345 26332 ¹¹)6791 16576 2965 15781 - ²)11990 ³)5300 Lofoten forøvrig .. \

131 350-480 700-1000 50-55 139

-

³⁷⁸⁵ 984 1975 826 2106 142 ') 1028 ¹⁰)1567 Vesterålen ... . j

Helgeland-Salten ... 2

- - - -

^- 43 29 - 14 17

- -

²²

Nord-Trøndelag .. - -

- -

^-

- - - - -- - - - -

Sør Trøndelag ... 18

- - - -

- 46

- -

⁷⁾⁴⁶

-

⁸)12

-

¹¹⁾⁴⁴

Møre og Romsdal. Tils. 10086 600 340-400

-

800-1000 50-55

- -

- -6402 26665 734 1752 42346 1892

-

9237 _{- - -}25167 ³⁹² ⁶⁾¹⁵⁰⁰7942 23242 - -⁷³³- -

-

154 14373 10522 - -⁴⁶³ ⁶)857

Sammenlikning med tidligere år.

År

1953 til²¹_{/ 3} 1952 -²²_{/ 3} 1951 -²⁴_{/ 3} 1950 -_18/3 1949 -¹⁹/3

1948 -²⁰_{/ 3} 1947 -²²/ 3

1946 -²³^/3

1945 -^24/3 1944 -¹⁸/ 3

1953 -²¹_{/ 3} 1952 -²²/₃

1951 -²4/₃

År

1953 til²¹/₃

1952 -²²/₃

1951 -²⁴_{/ 3} 1950 -¹⁸/ 3

1949 -¹⁹_{/ 3} 1948 -²⁰/₃

1947 -²²^/3

1946 -²³^/3

1945 -24/3

1944 -¹⁸/ 3

1953 -²_1/3 1952 -²²/₃

1951 -²⁴_{/ 3}

Finnmark

Troms Lofotens Vinterf.

l

^Vårf. ^opps.d.

7087

-

³¹⁶¹ 26332 11866

-

4978 58463 9585

-

⁵⁰⁷⁶ ⁶²¹⁵⁷

10947

-

7729 33294 7831

-

⁴⁵⁶² 35874 10168

-

⁹²⁹⁴ 36881 9688

-

¹⁶⁷⁸⁶ 106023 902

-

¹¹⁸³⁹ 112691 664

-

₁₁₁₅₁₀

l

⁹⁶⁸⁵²

3079

-

2359 47701 2052

l

- l 7941

⁶²²⁰

l

3466

-

¹²⁴⁹ 13487 3061

-

¹³⁰² ¹⁴³⁶³

l

Anvendelse biprodukter

23242 154 14373 10522 6791 50221 461 25807 20965 13652 60501 551 38024 24275 21483 38488 128 22316 17069 7101 28818 25 17912 17178 4560 30502 1905 13482 26400 2815 83048 4030 38685 29778 27218 69987 2167 65260 18303 27874 297391 337 20636 122272 6865

l

24128 190 16721 34171 5859

1

1601

l

3138 4981

l

Tonn sløyd torsk Anvendelse torsk

Lofoten forøvrig og Vester- ålen

3785 7974 8229 9870 6849 9538 22339 19020 l8285 8579 861 1877

l

1864

16576

l

37715 36215 22460 14884 25169 67390 60662 13945 14084

3919

l

8709 8361

Helge- land- Salten

43 84 38 139 180 379 563 709 685 399 8 19 10

2965 7096 4459 3733 16430 8897 11415 8316 22087 27758

l

Nord- Trøndel.

- -

21 -

19 29 245 279

l

²⁵⁹¹²¹

l

1000 stk.

- -

15781 36383 45550 22333 20038 16134 58089 52365

5

l

Møre Sør-

Trøndel. og Romsdal 46 1892 96 1375 154 2150 265 1507 211 1818 487 2217 1040 1578 1862 4362 1515 3787

l

1165 1861 12

l

527 24 362

l

37 578

Lofoten

..!4:!:!

100 stk.

~ 1=1 sløyd IJ:.i gf fisk veier

'"'

Fersk Tils. Hengt Saltet og

tonn tonn fross.

tonn 42346 9237 25167 7942 84836 16643 52605 15588 87410 25181 51369 10860 63301 9759 42848 10694 57344 6485 18834 32026 68993 4741 38295 25947 158262 31861 96379 30022 151664 36904 93096 21664 133557 313031 82341 19913 65264 6296 15638 43330

1047411 22391

⁶¹⁹⁴

l

2041 20484 3931 12684 3869 21170 5921 12539 2710

K fg lS . k 11---,---,---:--Deltakelse pr. hl lever Kjøpe· fart.

l Fiske-l F' k

fark. ts ere

19 t5 ~ å.

112 5158 146 5393 188 5236 123 3935 225 4349 227 5001 253 5322 136 5882

1

22866 18590

11990 5300

l

22132 12017 38024 24275 15473 7376 13969 10211 10846 15388 27753 16005 51952 9273 17580 114198 14881 26247

380/450 860/980

l

380/450 700/900 370/460 700/970 370/480 860/970 410/450 860/980 380/410 920/1010 360/400 870/1070 340/400 800/980 340/390 1910/1100

330/410 995/1110 6914618 47 4592

23345 24053 22004 15925 18414 19893 20533 21538 16071 17002

51 52 53 51 50 48 49 49 47 46,5

1) Herav 652 garnbåter, 401linebåter, 2591 juksabåter, 1514 notfartøyer hvorav i Øst-Lofoten 458-80-1559-1410, Vest-Lofoten 182-215-1008-104, Værøy og Røst 12-106-24-0. Det er fremmøtt 333 landkjøpere, 112 kjøpefartøyer og er i drift 65 tran- damperier. ²) Herav tungsaltet 5799, sukkersaltet 6191 hl. ³) Herav fersk rogn 1336, frossen 439 og hermetisert rogn 3525 hl. 4) Herav tungsaltet 454, sukkersaltet 574 hl. ⁵) Herav til hermetikk 279 tonn. 6) Herav til hermetikk 235 hl.

7) Herav til hermetikk 3 tonn. 8) Dessuten solgt fersk 36 hl. lever. ⁹) Herav til hermetikk ₅hl. ¹⁰) Herav 9 hl til hermetikk. 11) Herav 19 tonn rotskjær. ¹²) Herav til hermetikk 81 hl. ¹³) 14 hl lever anvendt fersk.

(4)

Nr. 12, 26. mars 1953

t

Skipskyndig konsulent Lars

T.

Selsvik.

,SkliJPskyndi,g koo.1ls,ulent Lar1s T. Se1sVlik v;ed F1skeri-

cli.n~ktoratet

avgi1ld<: plutsdi:g ved d,Øden den 18. mar,s.

Koo.1lsu1:ent ,sdsrv.iik vær fØ:dt i 1g95 o1g ,bLe således 58 år •g.anm1el. Etter å iha vært

i

båtbyg1ger,lære og anbeidtet ved for,skjdHge verks·teder !begynte han på Berg··ens TleiDni•Slke ;skole, hvor han avJa .ekts·an1en i 1917. H·arn var deretter ansatt ved 1]er.e av de 1st}6rre ma,skinfom.etn:inger i .Bengen.

Den fØns•te koo.1ta:kt n1ed Fi,sker!idi:rd<:tonutet :bikk skips!kyndi1g 1kions1Ul'ent .Selsvik da han i 1933 kon- str.uerte 101g fØ:rtte tilsy:n:et med byg.gi111gen av de :Såkalte

«F1i111Jnll11arll~sbålten».

I 19.35 ble han a111satt

i

nyopp- r•ettet .s611in1lg ISOm 'Sikiipskyndilg konsulent ved Fi,skeni- dirddo:r.a•tet.

I

.årene •son1 er gått 151iden !ha•r ko:nsiUlent Sdsvik hatt en avigj·Ø·rende

.innfly~te1se

nå·r det 'gjelder utvik- l·ingen av :111oderne

nom·l~e

tfi.skebåttyper. Under ha:ns l.edds!e

hl~e

Æ,Ør si•ste verdenskrig av1gitt teg11Ji111ger med

Dansk fiske

i

februar 1953.

Ut-

landet.

U roli-g vær i f101·bindelse med svær is dannelse var til stor hemning av dansk ,fiske i februar måned, opplyser «Fiskeri- bladet» i sin marsutgave. Ennvidere var stormer årsaker til flere forlis .og sØrgelige tap av menneskeliv. To fartØyer tota1forlis·te og 6 fiskere omkom. Ennvidere g·il\lk 7 fartØyer

tithØr,ende lby,ggebe:sikrivdser til om .la;g 400 fi,skefa,r- tØyer ib)ligget med :stats

¹

stØtte.

V ed g}enoppbyJgg.ingen

av fi,slkelflåtien ette:r

,~dg.en

thar !han i :samambe1id m.ed Fi,slker.idi·nektoratets Håtkontor

^~ståJtt

·til tj1eneste rfor Hslkerne 1m ed 'råd IO!g vdlednvng v·ed konstruk·s jon og byg1ging av

Ide

:11Je ·Hsikefar:tØyer.

Ski,pskyndi!g

1~o11ls1ulent

Sdsvdk va1r

i

1beS1itte.Lse av

·en uvan1i,g wr1beidS!kraH. Han hadde ·et inngående

~kj

en111skap til 1sitt

~a,g,

hvof'for han og.så lbloe nytbet

.i

en rd<:ike depwrte:n1en:tale 10\g andre

k10mi~teer

og utvalg.

Per1sonli!g var konsuLent Sdsvik .ett sjwrmerende 1111oenneske, allt,id velvilHg og- :hjdpso1m og alltid n1ed

·en il11!Unter

r~p1~klk

1på leppene.

Han thadde en

u~preget

·evne 1til ·å komme på talefot 11111ed 1sine o.nedmennes'lær, ·enten det gjaldt kol·l1eg·er eHer det store antall f:itsker,e han kom

i a~ontwkt

.m·ed.

K~onsu1ent

.SeLsv.ik villbl'i lster.kt .savnet bla:nt Fi,sker·i- clirektora:t•e,ts funksjonærer.

tapt del.s ved Æm·lis i rom •sjØ, dels ved grunnstØting, men i disse tilfelle ble besetningen reddet.

Samlet fangst i :månedens lØp utgjorde 15 500 .tonn, som er 9600 .tonn mindre enn i ja nu ar, men ca. 2400 tonn mer enn gjennomsnittlig i februar i årene 1942-52. A"N' fangstmengden ble 3200 tonn levert i danske havner av svenske fiskefartØyer. Danske fangSiter levert i utlandet er ikke medregnet. Av muslinger ble det dessuten iEisket 1200 tonn.

Eksporten av .fi.sk ng skalldyr andra til 7000 to·nn rmot 11 000 tonn i februar 1952 (direkte leVJeringer i Storbri- tannia •er ikke .medregnet). Av muslinger ble det eksportert 900 tonn.

Torskefisket ga 5100 tonn og er omtrent make til utbyttet i januar o,g til gj ennomsnittsutbyttet for februar

Forts. s. 147.

(5)

Nr. 12, 26. mars 1958

Vintersildfisket pr. 21/3 1953.

I alt Vårsild

Anvendelse vårsild

l l

pr. 15/3 16/3 17-18/3

hl. l _hl. _hl.

Eksportert fersk .. 224 590 17 900 3 590 Saltet ... , ... 188 534 1170 450

Hermetikk ... 71569 190 _-

Fabrikksild ... 491350 6445 8 450

Agn ... 4 992 880 l 300

Fersk innenlands . 11868

- -

I alt 992 903 26 585 13 790 Fangstredskap:

Snurpenot , ... 329185 23115 7 925 Garn ... 662 068 3 470 5 865

Land not

...

¹⁶⁵⁰

_- _-

1942-52. Av •torsken ble 1500 tonn tatt på Belthavet, 1200 tonn på Ø,s,ter.sjØen, i Kattegat 900 tonn, i den vestlige del av Ø.st•er.sj Øen 900 tonn, og i NordsjØen 600 tonn.

Sildefisket ga 4800 tonn eller ca. 1200 tonn mindre enn i januar, men 1900 tonn mer enn g}e.nnomsnittlig for februar 1942-52. Av rfangs,ten ble 4200 tonn innbrakt fra Skage- rak 1il Skagen og Hirtshals. Det ble fisket på Hirtshals- renden, Sk~gbank og utfor Norge.

Fangs·ten av brisling ble på 275 tonn mot 600 1:onn i januar, liksom utbyttet ligger nO'e laNere enn gjennomsnittet

;:iv fehruarfangsten for årene ·1942-52.

FangSJten av flatfisk - rØdspette, ,skrubbe og sandflyn- dre - utgj.orde l 000 tonn, som •er 400 tonn mindre enn gjennomsn~ttlig i ,februar .i årene 1942-52.

Laksefisket ;med drivliner ble llior,trinsvis drevet i den Østlige del av ØstersjØen og .området lenger mot nord ved Gottland. Ptå gwnn av stonntfullt vær ble deltakelsen liten, og rfangstene helsit små ,liksom en hel del av den ilandbrakte laks var ,småfaUen. Det ;samlede utbytte ble på i alt ca. 60 tonn mot 234 000 kg i rfebruar 1952. Ca. tredjepar•ten av fangstmengden ble levert direkte til KØhenharvn.

Av industrifisk ble det .ta-tt ca. 3600 •tonn, hvilket er 7000 tonn mindre enn i siste måned, men ca. 1400 tonn over gjennomsnittet for februar i årene 1942-52. Det ble tatt ca. 1500 tonn med trål i Skagerak og 1200 tonn i NordsjØen (som ble levert i Esbjerg).

Svensk fiskerioversikt.

I ,sin Fiskeriover.siktt den 10. mars skriver <<Svenska Vastkustfiskaren», at den .Hskerigren, som i de siste ukene har tildradd seg oppmerksomhet er snurpefi.sket etter brisling. De aller fles·te lC!Jg i snurpeflåten hadde la.gt opp i slutten av januar etter en så godt som mislykl~et .sesong.

l det minste var resultatet 1111a,ger.t for det store flertall. I midten av februar ble det imidlertid oppdaget ganske gode forekomster av ·brisling inne i Kosterfjorden og dermed ble det fart .i ;ti.ske·t. Da brislingen var av virkelig fin k'Valitet ble det atskillig etters.pØrsel .fra konservesfabrikkene.s side.

TidHgere i vinter hadde disse ikke :for manges vedk~ helt ut kunne dekke sine behov, hvm·for de nå beny<ttet anled- ningen. I en del tilfeller ble det dessuten kjØpt ga:nske store

I alt I alt I alt Moti1952 19/3-20/3 vårsild storsild vintersild 23i3

hl. hl. hl. hl. hl.

9462 ₂₅₅542 349 258 604 800 736168 245 190 399 749 597 939 996 813 585

910 72669 27 534 100 203 176 866

8 313 514 558 4 795 384 5 309 942 6 650148

314 7486 47 043 54 529 47 016

-

11868 43 060 54 928 46 277

19244 l 052 522 6 011876 7 064 398 8 470 060

18 288 378 513 4106 068 4 484 581 5 026 602 956 672 359 l 795116 2 467 475 3 394 946

-

1650 110 692 112 342 48 512

partier for frysing. Da etterspØrselen på denne måte ga anledning til det kunne .sentralrforbundet beslutte !forhØyeLse av den gjeldende .fangs·tbegrensning, nemlig Ifra 28 standard- kasser pr. mann og uke til 40 slike kasser. Dette medfØrte betydelig Økning i tiLf.Ør.slene, slik at det oppstod overskudd, hvorav det lyktes å plasere noe for eks.por,t, mens noe og.så ble solgt rt:il melfabrikikene.

For tr,ålernes del har imidlertid brisling1fisket vært like dårlig so1111 tidligere. Selv fisket etter sild har g~tt dårliog utbytte. Vintersesongen har dedor hittil vært betydelig under middels. For de enkelte tilfeller har tr.ålerene fått fangster bestående av en del Sltor .sild, men i andre tilfeller har smås•ild vært dominerende. Mange trålere har nå gått over til andre fiskerier. No en har ,gåott inn for å tråle i Østers}Øen, og det ventes stor Økning i deltakelsen der den nærmeste tid.

En del av Øst.ersjØ-fangstene leveres til eksport. Vest- kystfiskere har fått adgang til leveranse til eksport gjenno1111 avtale med SydkustHsk.

De ves.tkystfiskere som deltar i snurpefisl~et etter sild utfor Karlskrona har hatt middehnåtige resultater. Silden har i noen utstrekning ;stått .så nær land, at fiskerne ville komme inn på forbudt område om de :EorsØk:ote å ta den der.

Fangs•tene av torsk o.g annen tHsk utfor Hallandskysten har gitt .noe bedre resultater enn ,tidliogere. Dette betyr do,g ikl(le at stØrre fangster kunne gjØres, og alt i alt har fisket vær•t det dårHgste på mange år.

Fisket etter reker har heller ~kke den senere tid budt på overraskelser. Fangstene har vænt rforholdsvis jevne og muLighetene ,for avsetning omtrent som vanlig. En del båter fra Bohuslen .har ,fisket utfor den sydnorske kyst,hvor fangsten i det minste i blant har vært bedre enn utfor svenske- kysten.

Snurrevadfisket og trålfisket i NordsjØen har gitt mid- ddmådige resultater de tider man har kunnet fiske. Det ustadige vær har som vanHg om vinteren vært til delvis hindring.

A verter "Fiskets Gang"!

(6)

Nr. 12, 26. mars 1953

Fetsild

¹)-

og småsildfisket 1952. Bruken av fangsten månedsvis.

l Jan. l Febr.l Mars l April l Mai l Juni l Juli l Aug.l Sept. l

^Okt.

l

^Nov.

l

^Des.

l

^I

^alt _l

^{I alt}¹⁹⁵¹

Fetsild. hl hl hl hl hl hl hl hl hl hl hl hl hl

l

^bl

Til fersk eksport 245

-

^- ^{12 689} ^{2 285} ¹⁶⁴¹ ³⁸³ ¹⁹³ ²²² ⁶

- -

17 664 38 609 - salting

....

⁷⁵ ³⁹

-

³¹¹ ⁵⁰³ ¹²⁸⁵ ^{3 249} 88 23 11637 12 575 2 820 1163 42 480144 166

- hermetikk .

- - -

³¹⁶ ⁸⁹² ⁶⁶ ⁴⁸ ⁸⁸ ²¹⁹ ²³⁰

-

²⁷ ^{1 886} ^{6 733}

- mel og olje . 20 784 12 194 1128 56 8261 66 787 19 846 145 309 61229 8 434 lO 892 24065 16 890 444 384688 581 - agn ... 388 20 - 11 355 21 023 8 747 2 722 3 0401 3 446 7 593 5 069 3 344 66 747 62 710 - fersk innenl. 330

- -

^{1 436} ¹³⁶¹ ¹³¹⁶ ^{2 367} ¹⁹⁸⁷ ^{1 354} ⁷¹³ ⁶⁴¹ ¹⁶³ 11668 11 057

- - - -

I alt .... 21 822 12 253 1128 82 933 92 851 32 901 154 078 75 360 ^~312 32 009 32 595 21587 584 829 851 856 - - - -^{- - - -}

I alt 1951 10 982 1 316 66 53 595 36 591 29 528 40 524 272 302¹114 506 141193 124 991 26 262 851 856

-

1950 3 732 l 252

-

8 449 14228 7 536 29 909 120 763 56 944 43114 22 224 10 793 318 944 - 1949 1609 93

-

33 283 50 518 9 965 55 455 32401 10126 14241 21999 4352 234 042 Småsild:

Til fersk eksport 456 - -

-

^{2 062} ¹⁷⁶⁰ ²¹⁹² ¹⁷⁴⁵ ^{3 419} ⁵⁴

^- ^-

11688 17 670

- salting ^{• • • l} 1451 353

- -

²⁸⁷ ⁶⁷ ⁶⁶⁷ ^{23 23} ^{9 090} ^{7 975} ^{3 790} ⁸⁴⁰ 26 843 28 609 - hermetikk . 30 259 87 -

-

²¹⁹⁰² ⁹²³⁷ ^{2 414} ³¹⁹³ 3 321 35 683 30 922 6 685 143 703 178 966 - mel og olje . 203189 193204 179021 78 409 430 0141298 602 318 804i 51817 17 767 149 398 721 0101385 857 3 027 092 1971421 - agn ... 1 307 60 405 2 372, 2150 4808 3179 612 5 072 8 358 4 411 32 734 36 658 - fersk innenl. 294

-

^- ⁹ ⁸⁴⁹ ²¹¹⁰ ¹⁸⁶⁵ ¹⁶⁹⁵ ¹⁷⁰³ ⁹³⁶ ³⁶¹ ¹⁰³ ^{9 925} ^{9 879}

- -^{- - - -}^{- - -}- -- - - -

I alt ^•^l^{• •}236956 193704 179021 78 823 457 486 313 926 330 750 63 952 35 912 199118 764441 397 896 3 251 985 2243203 - -- - - -- - - -- -

I alt 1951 54 657 91 382 34157 26 777 295 703 347 040 311 369 219 819 120 861 268 475 308 838 164125 2 243 203 - 1950 47 800 8 327 277 1 718 63 229 47 379 55 601 36 621 28 275 157 293 277 874 59 984 784 378 - 1949 92 701 47 314 20 773 41 91 52 661 65 376 104 422 64409 25 527 105 177 345 204 159193 1 086 948

1) Inklusive forfangstsild.

Fetsild

^1)-

og småsildfisket 1952. Bruken av fangsten distriktsvis.

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-Stad Stad-Rogaland Samlet fangst

Fetsild

l

^Småsild ^Fetsild

hl hl hl

Fersk eksport ...

- -

^{4 793}

Saltet ... 16 081 7 427 14 409 Hermetikk . . . . . 96 23 357 783 Mel og olje ... , . 116 335 2 058 984 193 822 Agn ... 8 389 13 272 50 591 Fersk innenlands ... 2 641 276 2 726 I alt I952 143 542 2 103 316 267 124

-

¹⁹⁵¹ ^{338 839} ^{1659 334} ^{476 398}

-

¹⁹⁵⁰ ²⁶¹⁴⁸⁴ ^{546 669} ^{43 032}

-

1949 107 709 732 864 47 708

1) Inklusive forfangstsild.

Kompromis-løsning av den britisk-islandske fiskeritvist? Mere om Mr. Dawsons

forsøk på

å

bryte blokaden.

Vi gjengir nedenfor <<The F ishing Ne-vvs» kommentarer til denne sak den 14. mars. De er redal(Jsjonelle og !Skrevet av <<Onlook:er>>.

<<Not at its Face Value<<: Torsdagsutgaven av <<The

l

Fetsild

l

^Småsild

l

1

Småsild Fetsild Småsild

hl hl hl hl hl

3 684 12 871 8 004 17 664 11688 6 296 11990 13120 42 480 26 843 58 824 l 007 61522 1886 143 703 491 959 134 227 476149 444 384 3 027 092 15 251 7 767 4211 66 747 32 734

1623 6 301 8 026 11668 9 925

577 637 174 163 571 032 584 829 3 251 985 366 924 36 619 216 945 851 856 2 243 203 168 598 14428 69111 318 944 784 378 311380 78 625 42 704 234 042 1 086 948

Daily Telegraph» og <<.i'VIorning Post» inneholdt en beret- ning, skrevet av en av avisenes diplomatiske medarbeidere, om at en kompromislØ.sning ^.påden engelsk-islandske fiskeritvist nå er gjen stand .for .gj ennom:gåelse fra beg,ge sider.

Det Me o~plyst .at denne nye tilnærmelse mellom par•tene ble behandlet i et nyli.g stedfu.nnet ka:binettsmØte, og at saken vil bli forelagt utenr.iksminister Anthony Eden ved .hans tilbakekomst fra U. S. A. i neste uke.

(7)

<<Kompromiset ·innbefatter på et enkelt punkt en modi- Æikasjon av firemils·grensen basert på opptrekning ifra [or- bjerg 61 forbjerg,» O[)plyses det. «Dette vil gi britiske far- tØyer adgang 61 Faksabukita på den islandske vestkyst.

Bukten er en av de mest betydningsfulle fiskeplas•sene».

ForespØrsler som jeg har ,gjort tyder på at det vel kan være et ,grann ,sannhet 1i meldingen, men at man ikke bØr

aks~p.tere den ord for ord. Utenriksde.partementet beklaget å m,åtte avslå å uttale seg om nreldingen, og dette er for- ståeli·g i betraktning av det faktum at en eller annen slags delikate forhandlinger er under utvikling regjeringene i mellom. H v01·dan det enn forholder se'g, må man nå med berettigelse kunne anta at et solid ,grunnlag til for,tsat>te forhandlinger om lØsning av 11Jvisten nå E,gger nærmere enn noen gang siden saken lwm opp.

Island har .tiltfeldigvis nettopp undertegnet en fiskehan- de1savtale belØpende seg til :f 22 000 med Ungarn. Det opp- lyses også at islenderne er i full ,gang med produksjon [or de atf,rikanske, mellomamerikanske og europeiske markeder.

Bt:Zlinggate og JJ!fr. Dawson: Mr. Geonge Dawsons an-

~trengelser med å bryte blokaden av islandsk flisk for å kunne innlede en æra «med ,billigere fisk til husmØdrene»

fØlges i London's Billingsgate Market med kynisk morskap.

,,Hvi,s Mr. Dawson kommer ·så langt som til omsetning av sin fisk i London-området vil en del Billinggate-kjØpmenn uten tvil stå klar til å forhandle den», sa en av kjØpmennene til meg. <<FØr det kommer så langt - hvis det noensinne gjØr - vil han ha brukt langt mer enn de :f 250 000, som elet påSitåes han har satt til side til formålet. Fiskerinærin- gen er den mest ri,Siikobetonte a\r alle næringer for en uer- faren rfinansmann. I motsetning til ·skrapjern, som Mr. Daw- son skal ha slå.tt seg frem vå, er :fisk en f01·gjengelig artik- kel, som krever Øyeblikkelig sal,g. Et ·effektivt og lØnnsomt grep på den oppnår man fØrst på grunnlag av lang erfaring.»

«Med slike omkostninger som nå [or tiden kan i.kke jeg fm·stå hvordan Mr. Dav,•.son kan tro seg i stand til å skjære ned detalj prisen», sa den samme kjØpmann. <<Gros-

~.istene arbeider med en ilDe,get lav itortj enestemargin for å holde pri,sen S·å lavt som mulig, og jeg tviler sterkt på at elet kan lykkes for en dler annen nykomling i næringen å greie .dette bedre enn de som har en levealders erfaring bakom seg. I elet hele tatt 'tror j.e.g, hvor prisverdige moti- vene enn er, at Mr. DawtSon forsØker .seg på for meget, og at han dersom det hele kommer i ·gang hØyst sannsynlig vil lide s~tore tap.»

Jeg slutter meg til at Mr. Daws.on eller hans represen- tanter ikke har gjort noen offisiell henvendelse til de b~

hØri,ge organi,sasjoner i Billingsga,te, men at visse fØlere har sin opprinnelse fra fØrstnevnte hold. Mens det sikkerlig er en .del1kjØmenn som er villige ti.l samarbeid med Dawson- interessene, er det imidlertid sannsynlig at kjØpmennenes og bærernes or.ganisasjoner p.å markedet ville holde seg lengst mulig ttil en fellespolitikk i betral<>tning av de videre fØlger saken kan .få.

Vanskene i de skotske fiskerier.

De for den skotske trålerflåte nylig omtalte vansker sprer S'eg 1til alle tilknyttede næringer. En av Grantons not- og garnfabrikker har bare en tredjedel av arbeidsstokk,en

i beskj eÆtigelse ,og en annen arbeider med alternerende uker.

Verks-teds- og reparasj onsbedritfter er berØrt på lignende måte. Tauhå,tfirmaer og alle andre .som yter fiskerinær!ingen sine tjen ester er også i ,samme knipe. I en del tiLfeller er

Nr. 12, 26. mars 1953 Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden l. januar-14. mars 1953,

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet'

H~r:e-IHengtl

Iset ^Fiske-

mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 322 318

-

1 3

-

Sei ... 727 483 150

-

⁹⁴

-

Lyr ... --

- - - - -

Lange ... 18 2 16

-

^-

-

Blålange ...

-

^- ^-

- - -

Brosme ... 15 5 7

-

3

-

Hyse ... 96 96

- - - -

Kveite ... -

-

^-

-

^-

-

Gullfl., rødsp ... l l

-

- -

Smørflyndre ... 2 2 -

- - -

Uer ... -

-

^-

- -

-

Skate og rokke 13 13

- - - -

Annen fisk .... 31 29 1 - 1

-

Håbrann ... 71 71 - -

-

^-

Pigghå ... 349 349 - -- -

-

Makrellstørje .. - -

- - ^- -

Hummer ... - - -

- - -

Reker ... 20 20 -

- - -

Krabbe

...

^' ^- ^-

-

- - - -

- -

--~

-

I alt 1665 1389 174 l 101

-

Herav til:

Ålesund ... 935 779 156

- - -

Kristiansund N. 124 124

- -

^-

-

8møla ... 80 4

- -

⁷⁶

-

Bud-Hustad 9 9

-

^-

- -

9na- Bjørnsund 86 86

- - - -

Bremsnes

.

^{' ' ' .} ⁹¹ ⁷⁵ ¹⁴ ¹ ^l

-

Haram ... 16 16

-

- -

Søre Sunnmøre 173 173

- - - -

Grip ... 42 21

-

^- ²¹

-

Kornstad ... 109 102 4

-

³

-

Leverkvantum 812 hl.

folk .bliU oppsa.gt tfor fØr.ste gang ·på 12 .år.

Selv om fiskeprisene steg ville bedringen bare bli mid- lertidig. Det er nå en utbredt oppfatning at tilstanden er av mer kronisk karakiter og at enhver michlentidig bedring bare vil ~forsinke ennå verre forholds inntref.fen.

På næringens trålerside synes man at detaljistene gjØr det altfor godt .på bekostning av pr.odusentene, og Bom bevis anfØrer mange de forbedringer som uHØres med butikkene på et tids.punkit hvor .fiskeflåten anbdder med tap. Det er også mange som tror a·t husmØdrene ikke akkurat blir gitt det de ber om, når de kJØper !filetert fisk.

Kritikken mo.t :trålerrederne på sin side går ut på at hver og en av produsentene ÆorsØker å ,gå sine egne veier på et tidspunkt hvor samarbeid ville synes et klokere trekk.

En viss grad av samarbeid mellom rederne måtte, sluttes det, skjære ned utgiftene og resultere i en hedre stilling. Det antydes også at tr,åler.rederne bØr kunne >ta lærdom av kyst- f,iskerne, som uten tvil er mindre 1berØrt av den nåværende

~"ituasjon, og a't fiskeriproduktene kunne utnyttes bedre og lengre gjennom oppretting av lokale mel- og oljeanle,gg og lignende.

(8)

Nr.12, 26. mars 1953 Iland brakt fisk 14. mars 1953.

Tromsø tiden 1. januar- ver tfra folk i Humber-d~striktet, som .står klar til å rtitby Anvendelse

--

Fiskesort Meng-

de Iset / Filet

l

Saltet,HengtiFiske-\ mel metik

He~-

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Skrei ...

- - - - ^- ^- ^-

Torsk ... 147 56 1 83 7

- -

Sei ...•..

- - -

^-

^- ^- ^-

Brosme .... 15 3 4

-

⁸

- -

Hyse

.

^'

....

¹²³ ²⁹ ⁸⁹

-

⁵ ^- -

Kveite ... 4 4 - -

- - -

Blåkveite

..

^- ^-

- - ^- - -

Flyndre .... -

- - - - ^-

^-

Uer ... 5 3 2 -

- - -

Steinbit ... , 2

-

²

- - - -

Makr.størje.

- - ^- ^- ^- ^- ^-

Annen ... 8 7

- ^-

^l

^- ^-

Reker ... 84 76 - -

-

^- ⁸

I alt

l

³⁸⁸^J ¹⁷⁸

l

⁹⁸

l

^{83 \} ²¹

l - l

⁸

Bemerkningene .fra .begge S1icler viser at man ikke har megen ros til overs fo.r den uheldj,ge White Fish Authority.

Det pås.tåes at The Authority har .gjont lite .for å inngyte tillit til dens evne 61 å behandle denne kritiske situasjon.

Det foreStlåes ikke at W. F. A. skal sUtbsidiere næringen, men elet arg1umenteres med at et klart, positivt og kamp- beredt lederskaJp skulle utspringe fra institusjonen, som nettopp ble oppret•tet med slikt for Øye. (Onlooker i <<The Fishing News» 14. mars 1953).

Dawson vil sette 250 000 pund sterling inn i sitt forsøk på å bryte blokaden av islandsk fisk i Storbritannia, men er ennå ikke kommet til enighet med islendingene.

Vi fortsetter her med de si.s1te <<Fishing N ews»-nyheter angående den britisk-islandske f,iskeritvist, og· gjengir fØl- gende fra omtalte blads utgave rfor 14. mars:

«Da The Fishi.ng News .gikk i 1trykken hadde M·r. George Dawson - «Cockney.millionæren» - ;med sin plan, som innbefattet investering a:v :E 250 000, om å bry•te blokaden mot levering av islandsk fisk i Storbnitannia, ennå ikke undertegnet noen avtale med elet islandske trå1er.reder[orhund.

Forhandlingene mellom islendingene o.g Mr. Richard A.

Elliott, .som er Mr. Dawsons agent i Reykjavik, viste seg å gå tregere enn ventet, men Mr. Dawson forbereder seg på personhg å fly til Island i begynnelsen av nes•te uke i håp om å få tegnet kontrakten. P.å veien til Prestwick lufthavn pr. auto vil han sannsynligvis avlegge et besØk i Grimsby ,f,or selv å inspisere en del av de eiendommer, som i fØlge forlydende er blitt tilbudt ham der i .forbindelse med ha111s omsetnb1 gsplaner.

1\:Ir. Da1vsons agenter meldes 8. ha fØlt seg frem i Grimsby, Hull, Liverpool .o,g på Billingsgate Market, Lon- don, .hvor de har sett på eiendommer og lokaler og sondert terrenget med henblikk på .samarbeid med lokale grossister.

De tre havnene som påtenkes brukt er Grimsby, Liverpool og en havn «like utfor London».

lVI:r. Dawson fortalte forrige onsdag, a.t han hadde tilbud Æra handlende i Hull og Gr,imsby. <<Jeg har fått mange bre-

150

meg sine forretningsgårder •til bruk. Grossister i Hull har vært i r.forbindelse med meg. De har gitt uttryllli [or Ønsker om å samarbeide med meg, og har tilbudt meg lokaler som ha mirt:t 'synspunkt er tilfredsstillende.» På spØmmål om det var ·Sannsynlig at noen av .tilbudene ville bli akseptert, sa han: <<J e.g kan ikke binde metg. Jeg kan ikke ta noen ting opp fpr jeg har r.fått !Saken ordnet på Island.»

Flere eiere av tilvirkeranlegg .i Hull skal være interes- serte i 1prosjektet. Mr. F. Mumby Cr.oft i Capstan CUl·ing Com- pany, A. H. Barber (Grimsby) Ltd., og N. Green and Com- pany .sa, at han hadde mottatt visse ifoæspØrsler fra en representant ·for et lokalt firma om hans k.onsern slml.le være villig til å overveie et samarbeid med Mr. Dawson. <<Vi har meget ·rommelige lokaliteter, .som med de nåværende •til- fØrsler bare .blir halvt utny.ttet», .sa Mr. Croft. «Vi har organisasjonen her, og kunne utvide i lØpet av to tre dager om nØdvendig. Dersom det var et .godt f01·sla"g ville vi stå rede til å overveie det, men noe lmnkret har det ikke vært fdort.»

«Det ble meg fortalt,» .til·fØyde Mr. Croft, «at noen Grimsby-handlende hadde prØvet å komme i kontakt med Mr. Dawson for å tilby ham sine lokaler og ;forretninger.

Jeg kan forstå dette fordi .de .har en ·vanskeli.g tid finans•ielt samtidig med at utsik·tene er meget 11nØrke. Deres tanke- gang er kanskje, at de ikke kan gjØre elet verre enn de gj9ir elet nå. Mr. Dawson ville ikke &å særlige vansker med å !Skaffe seg anlegg for ,fiskebehandling og lokaler f.or Øvrig i Grimsby. Jeg .fester imidlertid ikke tiltro til noe fØr på direkte henvendelse.>>

Et annet tilvirker·firma i Grin1sby som hadde besØk av lVl:r. Da wsons utsendinger var Jam es Harrison and Com- pany. Mr. L. Green, som talte med de besØkende på lfir- maets vegne, ,sa etterpå: «De sp.urte om en av våre bygninger, en stor murby,gning velegnet .til frems.till.ing av og lagring av r.fisk. De Ønsket lokaler .i dier næ·r ved fiske- dokken, ·som ikke ville bli gjen stand for inngrep gjennom byplan reguleringer. De Ønsket ingenting i selve byen. Jeg var en smule .skeptisk».

Det ryktedes i Grin11s1by Fish Docks i uken, a"t en del kjØpmenn sØkte kollegers sign<l!tur på et dokument angående innkalling av 'Ct spesielt mØte i Grimsby United Fish Mer- chants' and Fish Curers' Assoc.ia.tion n1ecl henblikk på å få revidert forhude•t mot ilanc1bringelse av islandsk fisk

Tidligere i uken .gjorde Mr. Dawson kjent at han var forueredt på å bruke :E 250.000

pa

å sette i ,gang sitt <<heat- the-han fish .enlJpire». Han ventet at f,i.sketilfØrslene vil ta sin begynneb.e i august.

<<Jeg vet at jeg kommer til å mØte sterk motstand fra britiske ·trålerredere, men jeg er [.or beredt på ka1111p,~> sa han. «Jeg er vant til motstand. Fisken er f.or dyr for hus- mr)drene, og det er min hensikt å gjØre den billigere. En del .folk henter .se,g for stor ;f.ortj eneste på næringsmidler.

Min fLåte p.å 100 lastebiler vil skjære ned clistr~busjons

o.mkos.tni.ngene og levere ifisken fra havnene til særskil,te fordelingsclepoter, som skal opprette.s av meg. Jeg skal bygge mine egne fiskeskur i havnene, leie andre ng rett og slett kjØpe noen bygninger. Jeg har .ikke kjØpt noen lastebiler ennå, men jeg har •truffet de fornØdne arrangementer til ·å kjØpe når tiden er moden til det.

Jeg venter vansker, men folk i Grimsby liter på fisken som levevei og stØrre leveringer av fi.sk betyr mer arbeid til dem og dermed mer .penger på lommen.» Mr. Dawson

U t l and e t , Forts. s. 154.

(9)

Nr.12, 26. mars 1958

Utførselen av fisk og fiskeriprodukter des. 1952 fordelt på land.

Etter Statistisk Sentralbyrås månedsoppgaver.

Des. Jan.- des. Des. Jan.-des. Des. Jan.-des.

Vare og land - - Vare og land Vare og land - -

Mengde Mengde l ^Verdi Mengde Mengde

l

^Verdi Mengde Mengde

l

^{V erdl}

"' ^.,

....

1000 kr.

Tonn Tonn Tonn Tonn 1000 kr.

Tonn 1000 kr.

Fersk og iset sild ^Tonn

i alt

. . . . . . . . . .

⁷49 784 21 301 Tørrfisk i alt .... 2 083 23 385 108387 Canada • • l . l • • • 48 797 4 557 Belgia og Luxemb.

-

⁶⁸⁸ ³⁵³ BelgiaogLuxemb. ₂₀ _{273 1404} Israel ...

-

^- ^-

Frankrike ...

-

⁷⁵⁵ 314 Finnland ... 32 497 2 250 Austral-Sam-

Nederland

-

⁹⁸⁸ ⁴⁶⁸ ^Italia• • • • • • • • • l 760 9158 45121 bandet ... 21 861 3 778 Storbritannia og Nederland ... 16 224 991 New Zealand .... 2 277 l 333 N. Irland ... ^- 12490 5 417 Sverige ... 14 l 064 5 099 Andre land ... 134 1488 5 316 Sverige ...

-

888 452 Andre land i Eur. 13 245 1150

Tsjekkoslovakia .

-

3 004 1494 Brit. Vest-Afrika. 1112 10 524 4 5745 Silde- og fiskemel

Vest-Tyskland

-

20 893 8 522 Fransk Ek.-Afr .. 105 655 2 742 heru. tørr f.mel i alt 6 341 125256 104910 Øst-tyskland ....

-

9 806 4145 Sambandsstatene.

-

⁵⁴⁵ ^{3 076} Belgia og Luxemb. l 351 9434 7 702 Østerrike ...

-

232 114 Andre land ... 11 200 809 Danmark 2 263 6 577 5 845

Andre land i Eur. 7 40 22 Finnland ...

-

⁷³⁰ 669

Klippfisk i alt . ... 5 962 58 630 214172 Frankrike • • • • • l 217 3 036 2 524 Frossen sild i alt . . - 25 372 13 851 Italia ... 30 346 949 Storbr. og N. Irl.

-

24914 21054 BelgiaogLuxemb.

-

l 038 557 Portugal ... 1484 5163 13 703 Sveits ... 599 6167 4977 Finnland ... - 831 492 Spania ... 3 4 807 14 381 Sverige • • • • • • l • • 198 3 015 2 792 Frankrike ...

-

569 307 Andre land i Eur. 9 129 395 Vest-Tyskland ... 1344 25 253 21135 Nederland - 1591 822 Egypt ...

-

^{383 1097} Øst-Tyskland 349 2 569 2 304 Danmark ...

-

Portugis. Afrika. 78 1236 4 868 Andre land i Eur. 20 3 255 2 855 Polen ...

-

1981 1040 Cuba ^•^l• • • l . l . l 314 5 867 19 849 Sambandsstatene.

-

38110 31 093 Portugal ... - ₈₆₀ ₅₄₇ Mexico ... 25 417 2 303 Israel ...

-

Storbritannia og Nederlandsk Andre land ... - 2196 1960

N. Irland ...

-

575 320 Vest-India ... 33 270 1 005

Tsjekkoslovakia .

-

1756 983 Brasil ^•^l• • • l • • l 3 872 38 551 150225 Dampmedisintran

Vest-Tyskland ... - 6 315 3 309 Uruguay ... - ₁₃₆ ₆₀₈ i alt l. ^{l . l}• • • • • 377 4 678 12 810 Øst-Tyskland ...

-

7 599 4 086 Venezuela ^l^{• • • l}l 55 360 1 574 Danmark ... 13 88 246 Østerrike ...

-

¹⁹⁰ ¹⁰⁷ Andre land ^•^l^{• •} 59 965 3 215 Eire ... -

-- -

Andre land i Eur.

-

1 019 631 Saltet sild i alt Finnland ... -

-

Israel ^•l . l . l ' • ••

-

699 432

..

2838 73 936 64 376 Frankrike ...

-

Andre land ... -- ₃₄₉ ₂₁₈

Danmark ... 92 1 308 1737 Italia

...

9 252 642 Frankrike • • • • l

-

⁴⁸⁴ 393 Jugoslavia ... -

- -

Fersk og iset fisk Belgia og Luxemb. i alt .. ... 868 25 910 46265 10 219 563 Sverige Vest-Tyskland Sovjet-Samveld .. ^• ^l^l^{• • • •}^l 2 329 38 265 29143 105 10 701 13 275 ₁₀ ₅₀₀ ₃₉₄ Nederland Storbr, og N. Irl .. Polen ...

-

- 56

-

405 1217 690 1 769

-

Frankrike ... 42 3 482 4 016 Øst-Tyskland ....

-

17125 11 386 Sverige ... ₈ ₇₃ ₂₁₈ Italia • ' • ' a • a • t • 20 6493 13 616 Østerrike ... lO 663 727 Tsjekkoslovakia .

-

100 289 Nederland ...

-

404 632 Andre land i Eur. 17 432 373 Vest-Tyskland ... 7 305 786

Storbritannia og Sambandsstatene. 272 4 092 6433 Øst-Tyskland ....

-

¹⁰¹ 353

N. Irland ... 599 13620 21 980 Andre land ... ₃ 366 515 Østerrike ...

- - -

Sverige ... 137 887 3 894 Andre land i Eur .. 98 838 2 252

Vest-Tyskland .. 51 544 765 Saltet fisk i alt

..

l 813 l 536 Sambandsstatene. 126 828 2 380 Andre land i Eur. 9 261 799

Belgia og Luxem- Canada ... 1 62 167

Andre land ... -

-

^- bourg ...

-

²⁸¹ 773 Columbia ... China ...

-

- - - -

Frossen filet i alt. l 307 12 661 32 461 Italia ...

-

¹¹⁷ ¹²⁷ Indonesias Foren.

Italia ...

-

115 167 Sverige Andre land i Eur.

. ...

- 192 5 281 9 Stater • • • • • o • • •

- - -

Nederland

...

-

- -

U.S.A ... - _l ₁₇₂ ₂₆₇ Tyrkia ...

-

²⁵² 642 Sveits

. . . . . . . . .

58 639 1489 Andre land ... ₄₆ ₇₉ Hong Kong ...

- - -

Sverige ... 47 411 1 028

-

Andre land ... 59 684 1849

Vest-Tyskland 2 267 592 Fiskehermetikk i alt l 851 24 374 110653

Østerrike ... 288 1 712 4 090 Annen tran i alt . • 2 303 16 961 39 667 Andre land i Eur. 119 351 920 BelgiaogLuxemb. ₂₀ 443 1 821 BelgiaogLuxemb. 53 423 883 Sambandsstatene. 697 6142 16 715 Eire

...

74 627 2 735 Danmark ... 78 1535 3 672 Israel ... 96 3 010 7 435 Finnland ... - 75 443 Finnland ... 2 177 547 Andre land ...

-

14 25 Frankrike

...

3 S9 467 Frankrike ... 94 680 4 500 Italia ... ₆₂ 618 3 053 Hellas ... - 290 488 Rundfrossen fisk i alt

...

^'

...

346 11254 22137 Storbr. og N. Irl. . Sverige ... 18 91 3 862 18 708 190 1781 Italia Nederland ...

...

127 1234 2 750 74 1156 2143 Frankrike ... 9 219 443 Vest-Tyskland .. 23 174 843 Storbr. og N Irl. 1111 2 548 7 517 Italia

...

22 3 918 7 716 Øst-Tyskland .... 505 2 071 7 359 Sveits ...

- -

^-

Storbritannia og Østerike ... 129 604 2 066 Sverige ... 316 2 040 4121 N. Irland ... 46 1483 8 882 Andre land i Eur. 35 296 l 355 Tsjekkoslovakia . 80 469 890

Tsjekkoslovakia . - 1363 1156 Sør-Afrika- Vest-Tyskland 74 4 075 6 680

Vest-Tvskland .. 45 420 551 Sambandet ... 113 2 038 9 398 Østerrike ... 52 377 659 Øst-Tyskland .... 148 3 617 3 014 Britisk Vest- Andre land i Eur. 123 763 1444 Andre land i Eur. 76 231 369 Afrika ... 33 284 965 Sambandsstatene

-

614 1 862 Andre land ...

-

3 6 Sambandsstatene. 540 9 580 44675 Andre land ... 119 580 1 511