• l
Utgift av Fiskeridirektøren
Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra .. Fiskets Gang" tillatt.
37. årg. Bergen, Torsdag
22.mars
1951. Nr. 12A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.
An non se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ..Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.
Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .. Fiskenytt".
Fiskerioversikt for uken som endte 10. mars.
Fisket
iuken som endte 17. mars var begunstiget av bra fiske- forhold. Under vårsildfisket ble det tatt endel snurpefangster og driv- garnfangster, mens settegarnfisket ikke ga noe utbytte av betydning.
Det er bra med småsild og lodde i Finmark, men i uken ble fisket genert av sterk østlig vind. Skreifisket har hatt en god uke. Det tas nå gode garnfangster
iMidtfinnmark. I Vesterålen og for Yttersiden samt på Møre er det bra fiske. Lofotfisket har slått meget godt til og i særdeleshet har notfisket gitt stor avkastning, mens fisket for de øvrige redskapsklasser vel kunne vært bedre. Det øvrige fiske på kysten ga også med enkelte unntak rikelige fangster, slik at fiske- forsyningene for tiden er meget rikelige.
Vårsildfisket:
Frem gje:nnnn1 uken har det ~oregå1:t et avtalkende :fisik·e> s01m fØr,st og frem·slt har gitt fa111g.s1ter
til
snur- .perne. Dis1se har vært 1 akt:ivitf:et enkelt·e .s·teder i l-I,wugesu11lds.on1rådet, 111en hoveds·ækelig utfor Sel- ,bjØrnfjorden, Hernar-Holmengrå sa1111t Olderveg- gen. I det nordJ1ig"e Sogn og Fjordane ble det også ta'bt til 1dds :bra driv:gannsf:anglSiter, mens tor'SØikene på s.et1:ega:rn1iske ti Haug•esunds.di1srtriktet!: hurti1g ble oppg·it1t. De f.leste fi1skere reis.te hjem .i s1lutten av ulmn,og
.selv on1 det kan bli en del ·et'ter.fisl{Je, vil·dette neppe h1i av !S'tØrre .on1fang.
- 6 820 213 - 74 050 - 39 616. Av årets salte- parti bes,tår 659 362 hl .i JS·tJors,ild mot 505 269 hl ifjor.
I år .er det ,fisket 1111ed .snurpenot 4 896 977. hl, Jandnot 92 294- og garn 3 930 116 hl mot 1i fjor: 4 228 124
·-- 973
612 - 3 091 871. F·:Ls1kets verdi anJslåis for tiden rt:il 146 1nti.ll. 1kroner m101t 114 1111.iH .. i fjor.Årebs fi1ske het:eJgner ny rel{!ord. De't anta·s
at
det gJe1111om ettenm.e1dinger og enddi,g opptd1ing vil bli på ov,er9
mi:H. hektoHter. Pr. 18. mars er dert: f:i,sket 8 919 387hl
ln'lOit 8 293 607 hl i fjor og 8 813 000 hl ·i 1948, :som iau1ehwdde den tidl1i.gere rekord. Av årets fang,s.t :er det 1is·et for ekspor-t 789 818 hl, sa<ltet 848,680, leverrt: •til hem11etikk 156 372, rt::il s,i,ldolje og mel7
003 871, .a1gn 63 928, fersk innenlands 56 718 m01t i fjor : 608 04-6 -- 643 688 -- l 07 994 -Småsild fisket:
Fisket var ·en tdel hii111Jdret av landv·inds'kUil:irng
og
ga derfor !ingen ta:ng.s1ter i Tr!Om·s. I F,i.nnmall"k ble det f.i.sket på SØrØysund 100 hl, Langfjord 4600 hl -- t·ib;. 4700 h l - al,t ,til,Siiklolje.Loddefisket:
Det .er r.ikehge forekJOmster av lodde ,på hde sltrek- ningen M·ehamn-Loppa, n1en ø·s:tenvind hindret
utt-
nyttel'sen i :si1ste uke. Delt b1e .im.idlertid ved I-Ion- ningsvåg 1stengt 1300, Kjelv,ik 2500 hl - rt:i·ls. 3800 hl, s'om ble levert1tUl
Js.i~1dolj.efæbr1ikl<"eLNr. 12, 22. mars 1951
Skreifisket:
Det ble betydeLig . pa;rtiØkning i uken.
I Finnmark foregår det :nå g.oclt garnfis'ke fra Hon- llling,svåg vestover
ttlil
Gamv,ik. Ukefangsten av tors•k v.Cl!r på1821
tonn og 1i allt er det fi1sket9585
t1om1 mot10 497
,tonn i fjor og7831
i1949
.samtidig. Det er hrnl]gt1315,
saltet6431,
i1set1839
tonn, prod.4972
hl dainlptrCl!n, '9altet1011,
iset1605
hl rogn.Fisket i Troms er ,liJte og \Sam1ler liten deltwkeltse.
F.i'sket på ban~en fra Berg og T.orsken .er en delvis unntcukds,e. Det er
fi1skert:
5076 tonn (,i fjor7729),
hv:orav he11Jgt161,
'saltet4089,
n,set etc.826,
prod.3353 hl
damptr.atn, saltet574
og iset2687
hl rogn.Vesterålen-Yttersiden:
Det ,går fot'lhoLdsvils 'brta rned f.i,sket. Ukef.a111gstf:en for AndØy;a oppsynsdi;srf:nikt var på 202, N yksund
191, BØ 104,
Bonge284,
Gi'msØy208
tonn. I alt er det for ·Vesterålen oppfi'skelt5019,
for Y.t,ters1iden2554
itonn- tti·ls.7573
.tonn, hvorav hengt1888,
sal- tet4084,
iset .etc.1601
tonn, prod.5228
hl t~ran, sal-·Let
1317
(derav!su'~kcms.276),
iset etc.4044
(derav hemnetiser.t1158)
hl rogn. I fjor var partiet på9870
·kmn.
Lofotfisket:
Det har gjennomg·åe11Jde vært gode driftsforhold gjennom heLe ulken. PartiØkruingen på
21 614
to111n unå sies å være meget tillfr,edss·ti11enc1e. Av dette ut- gjØr noltf:tSiken12 418
tbonn, de Øvrige reds1k!apers f:atng,st9196
11:io:nn .tihC11n11n1en. Fcisket for de Øvrige reds;l{Japer 1kunne nok vær,tru
del bedr.e. .I-Iovedtyng- den av fisket for~egår på ,strekningen HenningJSvæ'r -Sund og de sti:ste dJ~ger har fisket også tatt seg opp på Reinehavet. Det s31111lede parti er på43
l07
tom1 mot33 294
og35 874
tonn de to foregående år på .samane ,tid. Paflti.et er en ubetydeHghe.t stØrre enn ·gjennomsnittsfang.Bten1941/50,
som var42 728
tonn. Av .part·iet er dett fli'sket 1111ed .garn lO 99 5
tonn, line7137
1t0t11Jn, juksa7350
1t1onn, not17 625
tonn.Det deltar
518/
båter med22 091
mann i fisket(i
fjor3935 - 15 925),
hvorav med garn655-4354,
line724 - 3198,
juksa2822 -- 7306
og .not986
båter (493
lag) -7233
:mann. Beregnet pr. båt, pr.n1a11n eller elt!ter anvendt tid har notfisket gitt s.tpriS-t uubytne. Av d:i,SJken er
13 224
.tonn hengt,26 186
tonn s<åt.et, 3697 tonn tise't etc. Det er produsert29 187
hl tran, tung;s.21 761,
,sukkers.2821,
hermdisert6254,
iset1715,
fros,set5433
h.l rogn. Av landkjØ-·per:e er det ,fremllnØH 336, kjØpefartØyer
196,
rnens68
tr.andan.11petier eru
dnift. Leverhuldigheten er660-900,
f,iskevekten380--480
og tranprosen- ten53.
Notfisken er .stØrst og fydigst.SØr -Jior Lorote.n :Di1skes det nå godrt: på JYiøre i HorgullJdf j'0~1den og FeUesdJi,s:brllktet Ultfor Åles,und.
Fangs,tel1Je ha;r vært såpwss .gode, cut det ihLant har vær.t vanskelig for båte11e å få alt med til lands. Uke- tangsten Viar
533
tonn og i aLt er det f,iske:t1939
tonn mot l507
:bonn i .fjo:r. De,t er ~saltet207
:tonn, i·sd etc.1732
tonn, prod.809
hl. dCll111ptran, saltet88
og 1:seif:etc.
852
hl. nogn.Landets sa·mlede torskefiske utgjØr nå 67
481
tonn 11111ot63 301
:to.nn !i d:jor og57 344
tonn i1949.
Det er hengt16 618
t:onn, ~Siatltet41 001
tonn, 'i's>C~It etc.9862
•tonn, prtoclusert43 583 h!1
'tran, anvendt489
hl lev.er ·til ,anne11 tran, .salt·e1t27 588
og is.et ·etc.22 727
hl rogn 1111a.t i fjor:9759 - 42 848 - lO 694 - J8 488- 128- 22 316- 17 069.
Levendetorsk (rusefisket):
I Lev,endefisklct~gets d~s.tr.iikt bl'e det i Ulken satnlet og tr·ansportert ttil T1'011Jdhe1in1
25 000
kg lev. tof1sik,~til Bergen
32 000
kg. Enbåt
lceverte21 000
kg Oslo i uken og lev,erer15 000
kg den19.
mar:s.Fmnmarlc::
UtenO!m torsk bLe det 'i ginnma:rk i uken ilandbrakt
7
t:Ionn hys.e,4
tonn bro.Sil11e,51
tonn kveite,18
tonn flyndre,44
.to1lln steillJbitt sa1mt liit.t uer o,g blåkveite.NI øre-JJ!J ål Øy:
Ul(jepartiet for MØre 1hLe på
380
to111n, hvorav 6 tonn d:j-ordtonsk,251
t10nn 1sei, 8 tonn lange,8
ttonn bros,lne,97
tom1 hå qg 3 :bonn skate. MålØy hct~ddeet ul~epar,tti på
341
to1m, hvorav3, 7
tnnn tor,sik, l O tonn sei,5,8
tonn bnge/hrosll11'e, l tonn kveite og320
tonn .pigghå.Seifisket med garn jJå Vestlandet_.
I Br.e.manger hwr en hare vanske-Eg· klunn1elt: prØve .seitisiket 1Ded garn på grunn av det pågående silde- dPivgarnfti,ske. De f1or.sØkene -som har vært gjort, har
heller gi:tt små fangster. Om fisket i Hordaland md- des at garnfisket Slom nå for,egår for H:JisJ(jen-·-Espe- vær har vært bra 1med ukef.ang's1t ca.
100.00
k.1g. Det tas o,gså g;ode t:Jors.kef,ang.s;ter n1ed garn i H.ordala1l!d.U'lmti1Lg-angen var på oa.
30 000
kg hoveds~ake1Lig~transpor.ter·t .i levende til,stallld. Også for Rrog,aland er ,seifi·sket · hovedfi:sd<et nå for if:,iden. Det ga bra ut- bytte i KarmØy;di'Sif:riktene 1111ed sa,m[et ukefang1srf: · på
150 000
kg. Fis:ke.t tar se,gnå og1scå 'opp ved Tanan-g~er, meldes det. Fortsettes s. 129.
Nr. 12, 22. mars 1951
Rapport nr. 7 om torskefisket pr. 17 /3 1951.
l
Kg fisk pr. Anvendelse Lever Rogn
Uke- Tran- An- An- Total- Damp- til
Distrikt fangst 100 stk. pro- tall tall fangst Hengt Saltet Fersk tran annen Saltet FersJ.t
fisk Hl. lever sent fiske- fross. m.m.
fark. mann tran
tonn sløyd
l
tonn tonn tonn tonn hl. bl. hl. hl.-
Finnm arkvinterfiske 1821 -
- -
653 2549 9585 1315 6431 1839 7)4972-
1011 1605Troms ... 175 300-450 850-1000 45-55 61 297 5076 161 4089 826 3353 - 574 2687 Lofotens opps.d ... 21614 380-480 660- 900 53 2)5187 22091 43107 3)13224 12)26186 3697 29187
-
4)24582 6) 13402Lofoten forøvrig .. } 990 340-470 750-1000 45-57 234
-
7573 1888 4084 1601 5228 475 6)1318 11)4044 Vesterålen ...Helgeland-Salten .. l
- - - - -
38 22 - 16 21 - 14 4Nord-Trøndelag .. -
- -
-- -
21 7-
14-
--
16Sør-Trøndelag .... 18
- - - - -
142 1 4 137 13 10)14 l 1)117Møre og Romsdal. 533 350-400 750-900 52-55 - -756 - -1771 - -1939 - -
-
207 8)1732 809-
- -88 9)852Tils. 25152 -
-
-- -
67481 16618 41001 9862 43583 489 27588 22727---
Sammenlikning med tidligere år.
Tonn sløyd torsk l Anvendelse torsk
Ar Finnmark Lofoten Helge- Møre Fersk
Troms Lofotens forøvrig land- Nord- Sør- og Tils. Hengt Saltet og Vinterf.
l
Vårf. opps.d. og Vester- Salten Trøndel. Trøndel. Romsdal tonn tonn fross.ålen tonn
1951 ti117/3 9585 - 5076 43107 7573
l
38 21l
142 1939 67481 16618 41001l
98621950 - 18/3 10947
-
7729 33294 9870 139-
265 1507 63301 9759 42848 106941949 - 19/3 7831
-
4562 35874 6849 180 19 211 1818 57344 6485 18834 320261948 - 20/3 10168 - 9294 36881 9538 379 29 487 2217 68993 4741 38295 25947
1947 - 15/3 8518
-
15626 73776 21206 543 141 997 996 121803 20337 74362 271041946 - 16/3 -
-
11097 74559 17115 599 230 1434 2716 107750 23108 67133 175091945 - 17/3
- -
3177 34640 8019 598 112 1145 1924 49615 4993 12210 324121944 - 18/3 3079
-
2359 47701 8579 399 121 1165 1861 65264 6296 15638 433301943 - 20/3 4167
-
14028 23270l
6172 95l
- 196 555 38483 12691 3651 335631942 -14/ 3 3566
-
5151 35292 9675 237 64 663 1082 55730 3713 22244 297731000 stk.
1951. .... 3061
l
- 113021
9773l
1848
l
10
l
5
l
37
l
522
l
16558
1139231
10114l
2521
1950 ... 2959
-
1847 7735 2068 32 - 66 402 15109 2322 10231 25561949 ... 2142
-
1150 8219 1640 46 5 51 492 13745 1526 4424 7795Anvendelse biprodukter Lofoten
:a~~ =~ ..j...) ... Deltakelse
l ...
~~ ,..!4~~ ~~
Ar P-i...c:l ~~ ..j...) Q) ~ ~...c:l ,..!4~ 100 stk. Kg fisk
s
~ ~~~ b.O+l g,.o..j...) !:l~ ;±:::~ ~ ~ ~ §~ b.O+l ~b.O sløyd pr. hll l l ~
o Q) o Q)
Kjøpe· Fiske- ~ il
~ 111 > ~ ~ p:~;±:: p:~
Æ
Q.) o ~o ~~.s ~~ <l) o~.Jj ~~.Jj ~ p::+-~ (f)-f-) b.O ~~ ~~-~ fisk veier lever fart. fark. Fiskere E!:: ~
fil o ..j...) en
1951 til17/3 43583
48~
127588 22727 13224 26186l
3697 291871 24582 134021 380/480 660/900 l 196 5187 l 220911 53 1950 - 18/3 38488 128 22316 17069 7101 22460 3733 22333 15473 7376 370/480 860/970 123 3935 15925 51 1949 - 19/3 28818 25 17912 17178 4560 14884 16430 20038 13969 10211 410/450 860/980 225 4349 18414 50 1948 - 20/3 30502 1905 13482 26400 2815 25169 8897 16134 10846 15388 380/410 920/1010 227 5001 19893 48 1947 - 15/3 66332 3810 35715 28772 16201 47573 10002 43521 25758 15225 360/400 850ilOOO 268 5223 19842 49 1946 - 16/3,57724 2166 55093 17872 19987 14589 6983 41541 43190 9152 357/404 800/940 133 5751 21186 49 1945 - 17/3 24544 320 17149 21058 4256 10727 19657 14716 14031 14031 350/390 850/1030 69 4567 15808 48 1944 - 18/3 24128 190 16721 34171 5859 14084 27758 18590 14881 26247 330/410 995/1110 47 4592 17002 46,51943 - 20/3 787 2272 19211 7664 15967 42
1942 -14f3 1216011401 9802 119233
21255 412 18065 19054 2879 16951 15462
l
11937 789511510714564 12141 358/408 11140/1285
300/420 900/1390 84,4025
84 3994 15377 38-48 1951 .... .
1950 .... .
1949 .... .
- l - l - l - 1
- - - -·- 1541 2991l
- - - - 1053
5944
l
5142 3432
838 1052 3734
1000 stk.
l l l ·-- l
1) Herav 15 hl til hermetikk. 2) Herav 655 garnbåter1 724 linebåter, 2822 juksebåter, 986 notfartøyer, hvorav i Øst- lofoten 307/156/1506/613, Vestlofoten 334/452/1313/356, Værøy og Røst 14/116/3/17. I fiskeværene er det fremmøtt 336 land- kjøpere, 196 kjøpefartøyer og i drift 68 trandamperier. 3) Herav 4 tonn rotskjær. 4) Herav tungsaltet 21761 hl, sukker- saltet 2821 hl. 6) Herav til hermetikk 6254 hl, ferskrogn 1715 hl og til frysing 5433 hl. 6) Herav sukkersaltet 276 hl.
7) Herav hysetran 151 hl. 8) Herav 597 tonn til hermetikk. 9) Herav 327 hl til hermetikk. 10) Dessuten 127 hl lever sendt fersk. 11) Herav til hermetikk 1158 hl. 12) Herav 7 tonn saltfilet.
Nr. 12, 22. mars 1951
Vintersildfisket pr. 18. mars 1951.
"
Total All
Anvendelse 12/3 13j3 14/3 15/3 16-18/3 I alt I alt all vintersild
vårsild storsild vintersild 1950 2) til 19/3
hJ hl hl hl hl hl hl hl hl
Eksportert fersk .... , ... 1 355 6 280 3 746 3 213 905 301322 488 496 789 818 583 829 Saltet ... 285 455 15 - 300 189 318 659 362 848 680 644 090
Hermetikk ... 1452 730 185 80 - 85 596 70 776 156 372 109 563
Fabrikksild ... 3 850 35 525 45 460 26 843 12176 1 952 777 5 051 094 7 003 871 6 721 719
Agn ... -
--
3 223-
- 11338 52 590 63 928 71321Fersk innenlands ... - 440 120 200 34 15 550 41168 56 718 35 508
I alt 6 942 43 430 52 749 30 336 13 415 2 555 901 6 363 486 8 919 387 8 1661021) P angstredskap:
Snurpenot ... 3 615 33 348 47 914 24721 9483 1145 104 3 751 873 4 896 977 4152 067 Garn ... 3 327 lO 082 4 835 5 615 3 932 1410 797 2 519 319 3 930116 3 066 739
Landnot
...
- -- - - -
92 294 92 294 947 2961) Herav sluttkvantum storsild 6 454 582. 2) Vårsild fra 16/2.
Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar til 17. mars 1951.
Anvendelse Fiskesort Mengde
Fersk og/ Filet
l
Saltet,Hengtl Fiske-frosset mel
tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 9 648 1655 216 6449 1328 - Hyse ... 2614 1934 1)569 11 100 -
Sei ... , ... 21
-
- 8 13-
Brosme
...
125 6 - 28 91 -Kveite ... 251 251 - - -
-
Blåkveite .. 1 l
-
- --
Flyndre .... 92 92 -
-
--
Uer ... ,,. 45 44 - l
-
-Steinbit .... 99 99 - - - ·-
- -- - I alt 12 896 4 082 785 6 497 1532 - Leverkvantum 11966 hl, utvunnet damptran 5 040 hl.
Rogn 2614 hl.
1) Herav 4 tonn frosset.
Administrerende direktør.
Stillingen som administrerende direktØr for A/S Finn- mark og Nord-Troms Fiskeindustri, Honningsvåg er ledig og skal snarest besettes.
Selskapet har til formål å dr i ve fiskeindustrianlegg i Nord-Troms og Finnmark, i fØrste omgang de nyoppfØrte anlegg i Båtsfjord og Honningsvåg. Anleggene omfatter filetfryserier, isverk, fiskemelfabnkk og trananlegg. Videre skal clriyes produksjon av ferskfisk, tØrrfisk og saltfisk.
Stillingen Ønskes besatt med tn velkvalifisert mann med utpregede ,evner smil industrileder og fortrinnsvis også rned inngående kjennskap til· iiskeind!.lstti og fisketilvir- king samt til omsetning a~ fiskeprodukter. Adm .. i.nistrerencl~
direktØr skal være medlem av styret og ha selskapets prokura.
Bopf:'l blir i HonningsYåg hvor enebolig skaffes.
søknad med lpnnsforla:ngende og u:førlige opplysninger f,tiles til selskapet og innsendes til FiskeridirektØren, Ber- gen, innen 15. apnl el. å.
GARDNER DIESELMOTORER
l MARINE OG STASJONÆR UTFØRELSE Levering fra verk
Reservedeler for
GARDNER
dieselmotorer av eldre og nyere typer leveres fra lager eller verk.For å bygge opp et best mulig del-lager er vi takknemlig for å få oppgitt type, nummer, eventuelt sylinderanfall og størrelse på Deres motorer, selv om De ikke trenger deler straks.
Telegr adr.
Jndustribehov
Afs INDUSTRIBEHOV
R OS E N K R ANT Z G T. 1 5
O S L O Telefon 42 30 09
Nr. 12, 22. mars 1951 Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden 1. januar-lO. Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden
mars 1951. 1. januar-lO. mars 1951.
Anvendelse Fiskesort Mengde
l l
Iset Saltet Hengt
tonn tonn tonn tonn
Torsk ... 830 191 398 241
Sei. ... ',.l. l. 705 192 392 121 Lange • • • • l • • •
J
3-
2 l Blålange ...l
Brosme
...
24 11 2 11Hyse ... 31 28
-
3Kveite ... -
- - -
Svartkveite
...
--
--
Uer l • • • • • l • • • • • • l l
- -
Steinbit ... - - - -
Annen fisk ... l l -
l -
I alt 1595 424 794 377
Leverkvantum 2257 hl, hvorav damptran 1155 hl, rogn- kvantum 500 hl, hvorav 277 hl iset.
Oversikt, forts. fra s. 125.
Skagerakkysten:
Fi'sket var av 1111er beskjeden karakter.
ukdang,st på
15 000
:kg fisk og8000 kg
s1ilcl sund-Arendlal).Rekefisket:
Det ga
(Lange-F r,a Skagerakky.sten meldes det lQ\111 en ~ukefangst
på
ca.6000
kg ~reker-pr-i:skr. 3)50-4
pr.kg.
MKt~lØymelder 01111
600
k1g reker, lV[Øre om1700
kg.Fra
Tron11sØ har en il{jke fått 1Unde1'retni'111g, n1en går utfra at f.i's,ket er bra.Anvendelse Fiskesort Mengde
l
Saltet'H~f~t
!Hengt' Fiske-Iset mel
Torsk1)
. ...
Sei ...
Lange ...
Blålange
. ...
Brosme ...
Hyse ...
Kveite ...
Gullfl .. rødsp ...
Smørflyndre ...
Steinbit ...
Skate og rokke Annen fisk ....
Håbrand ...
Pigghå ...
Makrellstørje ..
Hummer
...
' .Reker • • • • • • l .
Krabbe l l l l • • •
I alt Herav til:
Ålesund ...
Kristiansund N.
Smøla ...
Bud-Hustad Ona- Bj ørnsund Bremsnes
...
aram ...
øre H
s
G K
Sunnmøre rip ...
ornstad ...
tonn 414 1166 79 - 104 174 17 7 l -
52 38 3 1353
-
- 18 - 3 426
1823 310 126 20 81 388 26 240 118 294
tonn tonn tonn
414 -
-
l 081 - 70 49 28
-
-
- -
79 13 -
174 - -
17 -
-
7 - -
l -
-
- - -
52 -
-
38
-
-3 - -
1351 - -
- - -
-
- -18 - -
-
-
- -3 284 41 70
1740 18 65
305 l -
108 4
-
18 2
-
81
-
-379 l 5
26
- -
240 - -
108 -
-
279 15
-
1) Ålesund utenom oppsynstiden.
Leverkvantum l 098 hl. Rogn 18 hl.
tonn tonn
-
-
14 l 2 -
- -
12
-
-
-
- -
- -
-
-
- -
-
-
-
-
-
-- 2
-
-
- -
- -
-
-
- -
- -
28 3
- -
l 3
14
-
-
--
-
3 -
-
-
-
-lO
-
-
-
Fetsild- og småsildfisket 1/1-17/3 1951.
Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-Stad Stad- Rogaland Samlet fangst
Fetsild1) l Småsild Fetsild1)
l
Småsild Fetsild1)l
Småsild Fetsild1)l
Småsildl
hl hl
l
hll
hl hl hl hll
hlFersk eksport ... 251 341 - - - - 251 341
Saltet ... 5
- -
--
- 5 -Hermetikk ... '.
-
11339-
83- - -
11422Fabrikksild ... 11304 145 543
-
195 - - 11304 145 738Agn ... 593 870 -
- -
- 593 870Fersk innenlands ... 13 -
-
-- -
13 -I alt 12166 158 093 - 278
-
- 12166 158 3711) Inkluderer forfangstsild.
Nr. 12, 22. mars 1951
Islands eksport i januar 1951.
Ut-
landet.
A visene melder at Islands eksport i januar måned i år belØp seg til mellom 64 og 65 mill. kroner, hvilken er det hØyeste tall som i noe år er oppnådd i denne måned.
Hovedeksportartikkelen var frossen fisk, som ble solgt for 15,4 mill. A vtagerlandene for denne artikkel var U. S.
A. (6,3 mill. kroner), Storbritannia (3,4 mill. kroner), Is- rael (2,8 mill. kroner) og Østerrike (1,5 mill. kroner).
Av saltftsk ble det solgt for 13,8 mill. kroner. Salget av denne artikkel gikk til Spania og Italia.
Ek3porten av iset fisk belØp seg til 11,3 mill. kroner.
Salget foregikk vesentlig til Storbritannia.
Saltet sild ble solgt for 5,7 mill. kroner. A vtagerlan- dene var Danmark, Sverige og Finnland.
Nytt fiskeriforskningsfartøy til Vestafrika.
Et fiskeriforskningsfartØy for West African Fisheries Research Institute ble 15. februar sjØsatt i Aberdeen fra Hall Russell and Co., Ltd.'s verksteder.
FartØyet er av 117 fots lengde overalt. Det blir utstyrt med en National dieselmaskin, som driver en enkelt propell- aksling gjennom reduksjonsgir.
FartØyet vil bli stasjonert i Freetown, og vil få til opp- gave å kartlegge fiskebanker utfor Vestafrika samt foreta spesielle studier i forbindelse med de sesongmessige van- dringer.
FartØyets kostende vil bli utredet av statsmidler bevilget til Colonial Development and Welfare Scheme. (The Fishing News 24. februar 1951).
Tyske fiskefangster truer med å overflømme Aberdeen-markedet.
Som det vil erindres har det siden våren 1950 vært sØkt å redusere mengden av ilandbrakte utenlandske og andre »fremmede<< fangster i Aberdeen. Kort etter års- skiftet ble imidlertid disse forsØk nedlagt for godt.
I »The Fishing N e·ws« for 24. februar opplyses det fØl- gende, som kan tyde på at forsØkene igjen får aktualitet:
»Det sØkes sammenkalt en rundbordskonferanse omfat- tende representanter av alle grener av Aberdeens ferskfisk- næring. Hensikten med konferansen er å diskutere frem- tredende problemer særskilt i forbindelse med ilandbringel- sen av utenlandske fangster. Siden tyskerne på ny tok til å bringe sine store fangster i land i havnen er prisene begynt
a
falle.Trålerredere, skippere, styrmenn og fiskere fØler seg foruroliget på grunn av situasjonen. Noen har foreslått å legge opp lokale fiskefartØyer inntil det lykkes å få stoppet tyskerne. Eldre skippere, som erindrer det som skjedde under lignende omstendigheter i begynnelsen av 20-årene, da lokale fartØyer lå i opplag i 13 uker, setter seg i mot
Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar 10. mars 1951
Anvendelse Fiskesort Mengde
l Saltetl Iset tonn tonn tonn Torsk
...
31 31-
Sei ... 24 24 - Lange • • l l . 53 50 3 Brosme .... 41 41
-
Hyse ... 4 4 -
Kveite ... 3 3 -
Gullflyndre - - -
Skate ... 1 1
-
Annen fisk. - - -
Størje
... - - -
Håbrand ...
- - -
Pigghå .... 2 569 2 099 -
Hummer ...
-
--
Reker ... 4 4 -
Krabbe ... - -
-
I alt 2 730 2 257 3 Ilandbrakt fisk til T r o m s ø mars 1951.
Fiskesort Mengde
Iset tonn tonn Torsk ... 89 29 Sei ...
...
--
Brosme ...
l
10-
Hyse
...
77 45Kveite ... 2 2
Gullflyndre • • l • • • 2 2
Smørflyndre ... 1 1
Uer ... 12 12
Annen ... ,. 2 2
Reker ... 71 71 I alt 266 164
l Hengt l Fiske- Herme-
tikk mel
tonn tonn tonn
-
-
-- - -
-
- -
- - -
- - --
- -
-
-
- -
- - -
-
-
-- - -
- - -
- -
470- - -
-
- --
-
- - --
- -
470tiden l. januar-lO.
Anvendelse
l
Filetl
SaltetJHengt tonn tonn tonn58 2
-
-
- -- 9 1
31
-
1- - -
-
- -
- -
-
- - -
- - -
-
- - -- - -
-89 11 2
83 hl torskelever, 20 hl hyselever, 29 hl rogn, hvorav 16 hl iset.
dette. De peker på at det ville være ensbetydende med å overlate hele spillet til utlendingene, som bare ville benytte anledningen til å lande enda mer fisk i Aberdeen.
Agenter som representerer utenlandske fartØyer er enige i at elet må tas forholdsregler i innskrenkende retning, der- som kaos Ønskes unngått. De har gitt uttrykk for at de er villige til å samarbeide, men understreker at eventuelle kon- feranser må representere samtlige ledd i næringen både re- derne, agentene for utenlandske fartØyer, grossister, skip- pere, fiskere og tranportØrer.
Det fremholdes også hvor nØdvendig det vil være at de beslutninger, som måtte bli truffet på disse konferanser, hlir absolutt unisone.
Italias fiskerier - fiskeriproblemer og fiskimport.
Langs Italias vel 8000 km lange kyst bringer de italienske fiskere inn årlig omtrent fra 120 000 til 140 000 tonn fisk av forskjellig slag. Dette kvantum gir befolkningen ca. 3 kg fisk pr. innbygger pr. år. Hvis man foretar en sammen- likning med Norges fiskerier som gir en gjennomsnittlig årlig fangst på omkring l million tonn vil man se at Ita- lias fiskefangst utgjØr mellom syvende- og åttendeparten av Norges.
Som fØlge av at fisket i Middelhavet gir en forholdsvis beskjeden fangst er Italia en betydelig kjØper av fisk fra andre land. Det importeres årlig ca. 100.000 tonn fisk inklusive fiskehermetik. Det totale fiskeforbruk pr. inn- bygger kommer derved opp i S-6 kg pr. år, hvilket for- bruk ligger betydelig under de fleste andre land i Eupropa som grenser til havet.
En statistisk jevnfØring av fisket i Ita1ia de senere år lar seg vanskelig foreta da posteringsmåten har undergått enkelte forandringer. I 1947 utgjorde fangstmengden ca.
121 500 tonn fisk og ca. 12 000 tonn skjell og skalldyr mot henholdsvis 113 500 tonn og 14 000 tonn i 1948. Fisket i 1949 viste en Økning på rundt 15 pst. sammenliknet med 1948. Tallene for 1950 foreligger ikke ennå.
Nedenstående tabell viser de oppfiskede kvanta langs de forskjellige kyststrekninger i 1949:
Ansjos
Kyststrekning Sardeller, Størje2) Annen I alt Makrell etc .1) fisk3)
Det Liguriske hav (Fran-
skegrensen-La Spezia) 3 485 J t' 1708 5 198 Det Tyrrhenske hav
(Viareggio-Reggio Ca-
labria)
..
11 557 217 13 417 25 191Sardinia
..
1433 S47 2928 4 908Sicilia
. . ..
26 494 1758 15 165 43 417Det Joniske hav (Cro-
tone--Taranto)
. . ..
3 248 20 1673 4 941 Adriaterhavet (Brindisie-Venezia)
. . ..
15 073 116 32124 47 313 I alt 61290 2 663 67 015 130 968Fisket er minst i månedene januar--mars og november -desember. I 1949 ble det fisket mellom 6000 og 8000 tonn i hver av disse måneder. Fra april måned er det gjerne en jevn stigning til juli-august hvoretter det igjen avtar til oktober måned. I april måned 1949 ble det fisket vel
1 l\·Iengdefordelingen under rubrikken - ansjos, sardel- ler og makrell - er omtrent fØlgende: sardeller 50 pst., ansjos 30 pst., makrell 20 pst.
2 StØrjefisket foregår vesentlig på forsommeren. Nær- mere % av fangsten 1:as vecl Sicilia og nærmere
%
ved Sar- dinia. StØrjens gjennomsnittlige vekt er ca. 85 kg pr. stk.Av det oppfiskede kvantum på vel 2600 tonn i 1949 gikk ca. 1600 tonn til industrien. Da årsforbruket ligger på ca.
12 000 tonn er Italia stor kjØper av såvel fersk- og frossen·- som nedlagt stØrje.
3 Rubrikken - annen fisk - omfatter vesentlig fiske- sorter som ikke forekommer langs kysten utenfor Norge.
Nr. 12, 22. mars 1951 11 000 tonn, i juli måned ca. 17 000 tonn og i oktober ca.
12 000 tonn. Hele fangsten i juli måned var således ikke stØrre enn en alminnelig middels dagsfangst storsild under Y intersildfisket i Norge.
I tillegg til ovennevnte fiske foregår det et ganske stort fiske av blØtdyr og skalldyr. Det ble i 1949 fisket 14 100 tonn blØtdyr og 4935 tonn skalldyr. Det kan også nevnes at Italia nå har et par skip som driver torskefiske på Newfoundlands-bankene.
Ved begynnelsen av året 1950 hadde Italia 440 stØrre fiskefartØyer på tilsammen 21 000 tonn dØdvekt mot 374 fartØyer på 18 598 tonn året fØr. Av seifartØyer og kom- binerte seil- og motorbåter var det 1403 på 31 260 tonn dØdvekt mot 1389 på 30 974 tonn året fØr. Videre var det 39 652 småbåter (seil-, motor- og robåter) på 66 980 tonn dØdvekt mot 38 580 på 66 620 tonn året fØr. Dette viser en viss Økning for de stØrre fiskefartØyers vedkommende mens det for de mindre båter ikke var nevneverdig for- andring.
Det kreves ingen teoretisk eller praktisk utdannelse for å delta i fisket i Italia, men det antydes nå at det ville være
~6nskelig å sette i gang kurser som kunne gi et visst mini- mum av teoretiske kunnskaper etterhvert som fisket nå dri- ves med stØrre båter og bedre og mer moderne redskaper.
De redskaper som anvendes mest er forskjellige sorter garn og nett, ruser, teiner, liner, kroker etc.
For et par år tilbake ble det i dagspressen og fagtids- skrifter skrevet meget om den krise som den italienske fiskeindustri var inne i. Som årsaker til krisen anfØrtes bl. a. de restriksjoner som fulgte med fredsavtalen og som reduserte mange av de tidligere fangstområder, fiskeflåtens sterke Ødeleggelse under krigen og minefaren. Hertil kom at fiskerne måtte stifte stor gjeld i forbindelse med gjen- oppbyggingen og myndighetene ble bebreidet for at ikke fiskeindustrien fikk den nØdvendige stØtte i den mest kri- tiske tid. Skattelettelsene som fiskeindustrien hadde nydt godt av i et kvart århundre bortfalt da de trengtes mest.
Prisen på brenselolje og fiskeredskaper var dertil steget uforholdsmessig meget i forhold til prisnivået for Øvrig.
[.' iskefartØyer ble lagt opp og båtbyggeriene ble stående uten arbeid.
Den 8. mars 1949 ble så »Saragatloven<< satt i kraft.
Loven gir lettelser m. h. t. nybygginger og reparasjoner.
I kraft av denne lov fikk båtbyggeriene chanse til å utvikle seg og gjenoppta arbeidet, idet det ble gitt skattelettelser, importlettelser samt lån og si9)tte av forskjellig art fra sta- tens side.
Det viste seg snart resultater av dette. Fra slutten av året 1949 til begynnelsen av året 1950 ble det således saU i gang bygging av ca. 90 fiskefartØyer med tonnasje fra ZO til 130 tonn og av 6 stØrre fiskefart~yer beregnet p~
oversjØisk fiske.
Som nevnt ovenfor var prisene på brenselsolj e usedvan- lig hØye. I lØpet av året 1949 er det imidlertid lyktes å få prisene betraktelig ned, hvorved driftsutgiftene nå skulle være noe mindre og situasjonen stort sett noe lettere. Men de italienske fiskere har nok stort sett fremdeles trange kår og det meldes fortsatt fra visse distrikter at fiskerne sØker å skaffe seg annet arbeid på land.
For de italienske fiskere langs Adriaterhavskysten har det vært av betydning å få anledning til å drive fiske på de tidligere italienske fiskefelter som nå er innen jugoslavisk territorialfarvann. Det ble fØrt forhandlinger mellom Italia og Jugoslavia om dette og i april 1949 ble det sluttet en
131
Nr. 12, 22. mars 1951
"-Ytale mellom de to land som skulle gi de italienske fisker/3 rett til å drive fiske i fire forskjellige områder innenfor det jugoslaviske territorialfarvann. Det ble knyttet en tekke forskjellige betingelser til dette. Avtalen trådte i kraft den l. mai 1949 og har gyldighet i 2 år, men lØper videre fra år til år medmindre en av partene sier den opp med fire måneders varsel. For disse rettigheter skulle den Italienske
1 egj er ing betale den Jugoslaviske regjering et belØp på 750 millioner lire pr. år. Dette belØp var det så meningen å kreve inn igjen hos fiskerne ved å utstede fiskerilisenser til de som skulle drive fiske i disse områder.
Avtalen har hatt liten praktisk betydning da fiskerne tmder de vanskelige kår de har, ikke har kunnet tåle en sådan belastning.
Den pris fiskerne får for sine produkter er lav, mens fiskeprisen ved salget til forbrukerne er temmelig hØy. En bedre omsetningsorganisasj on, hvorved mange sterkt for- dyrende mellomledd kunne elimineres og en bedring av i.ransportforholdene burde kunne rette meget på dette for- hold.
Som nevnt i begynnelsen importerer Italia årlig ganskt:!
betydelige mengder fisk og fiskehermetikk. Nedenfor gjen- gis en tabell som viser importen i årene 1938, 1947, 1948 .:_,g· iY49:
italias fis!?ehnport.
Fiskesorter 1938
tonn Fersk og frossen fisle 12 690
herunder:
Belgia ... . Danmark .. , ... , . 230 Frankrike . , ... , . . . 125 Island ... , ... . Norge... 600 Tyrkia . , ... , ... , . 6 600 Saltfisk og klippftsk .. 50 070
herunuer:
Danmark , ... , . . . 9 990 Frankrige , . . . 7 920 Island ... , .. , . . . 12 700 Norge ... , ... , . . . 5 240 England . . . . . . l 060 USA og Nord-Amerika. 11 370 Tørrfisk -
så å si alt fra Norge 11 770 Sild og sardiner -
Ansjos - og andre 18 460 herunder :
1947 tonn 20325
3 475 6 550 390 1440 5 900 1335 52145 16 010
460 10 370 lO 780 11650
7 930 15 335
1948 tonn 13145
5 450 140 4 910 475 54620 26 855 2 020 4 705 3 615 l 040 14 500
6 560 11845
1949 tonn .18 590
8 775 965 5 450
39 210 19 320 4 625 7 250 5 450
2 510 10 910 England .. .. .. .. . .. . .. . 5 510 3 060 4 100 3 835 Spania . . . 5 220 2 840 l 950 2 790 Portugal ... , ... , . . 5 965 l 560 650 360 Nederland , ... , . . . 2 075 5 215 2 910 USA . . . ---l 700 120 l 800 1 alt 92 990 95 735 86 170 71 220 Fiskehermetikk .5 450 8.800 12 300 18 020
herunder :
Portugal . . . . .... , .. , . . l 81 O Spania,,... 2 540 USA ... . Marokko ... ,, ... ,... 90 :r.rorge .. , ... ,.,... 10
132
440 l 785 2 300 850 1640
5 915 2 000.
970 l 300 340
4 815 2170 5 730 1200 1285
Fra tid til annen fremkommer det fra italiensk fiskeri- hold kritikk mot landets import av fisk, og det er da sær- lig importen av fersk og frossen fisk som er i skucldlinj en, idet det fortrinsvis er disse varer som konkurrerer med landets eget fiske. Men også elet moment at importen av saltet og tØrket fisk er på italiensk friliste har skapt en viss engstelse og frykt for Øket import. De italienske fiskere hevder at de arbeider så tungt Økonomisk at de ikke kan konkurrere med de land hvor det er stort og rikt fiske.
Den nye italienske tolltariff er basert på verclitoll. De Eatser som for tiden gjelder for de viktigste produkter av fisk og fiskehermetikk er fØlgende :
Fersk og frossen fisk og filet ..
StØrje og makrell til industrien RØkesilcl . . . . . . . . . .
Klippfisk og saltfisk ..
TØrrfisk . ...
Fiskehermetikk : Laks . . . . Sardiner . . . . StØrje . . . . . . . . Kippers . . . .
. . 20 pst.
fri 5 pst.
8 »
·8 » 11 » 28 » 25 » 25 » Så vidt lite fisk som det spises i Italia, vil det være naturlig å legge mest vekt på å drive fisket så rasjonelt som mulig, bedre omsetningsor ganisas j on en og distribusjon en så et bedre og billigere produkt kan nå stØrre deler av be- folkningen. Dette sam{l1en med en effektiv propaganda for
~Jket forbruk av fisk burde gi resultater og være langt vik- tigere enn å gå til felts mot importen. En noe Øket import burde ikke bli noen fare - og man må jo også ta hensyn til at dette vil gi kompensasjon i form av Øket italiensk eksport av andre produkter.
Det franske torskefiske på Grand Banks i 1950.
I dette fiske har elet i 1950 deltatt 30 dampere og et annet fartØy, som har fisket og saltet fisken ombord, samt 12 far- tØyer, som har hjemfØrt fisken i fersk tilstand.
Den samlede fangst blir på 51166 tonn torsk, hvorav 2529 tonn er blitt levert på St. Pierre et Miquelon, 45 616 tonn i franske havner og 3021 tonn i Portugal.
Den samlede saltfiskprocluksjon i 1950 utgjorde 46 695 tonn mot 46 782 tonn i 1949 - med andre ord praktisk talt like stor produksjon begge år.
Årets leveranser franske savner fordeler seg på fØl- gende måte:
Fecamp . . . . Boulogne . . . . St. Malo . . . . La Pallice . . . . Bordeaux . . . . Port de Bouc ..
Saltfisk tonn 18185 4 370
1721 15 645 1973 Total 41 894
Ferskfisk tonn 885 620 440 997 780
3 722
Total tonn 19 070
620 4 810 2 718 16 425 1973 45 616 Hj emfØrslene i l 949 på tils. 36 805 tonn fordelte seg med 15 000 tonn på Fecamp, 5075 på St. Malo, 1550 tonn på La Pallice, 13 455 tonn på Bordeaux og 1725 tonn på Port de Bouc. (Utdrag av »La Peche Maritime 15. februar 1951).
MYRENS MODERNE
Vibrasjonssil B VS 33
Nr. 12, 22. mars 1951
MASKIN R
for sildolje- og si l dem el fabrikkene
Koker. Skrupresse. Slamsil.
Vibrasjonssil. River. Damp- tørke. Gjennomfyringstørke.
Sildemelmølle. Fiskemel- mølle. Kryddermølle. Fin- knuser. Råfiskriver. Hugger.
Spekkhakke. Sikte etc.
A.S. MYRENS VERKSTED,
4 2 0 0 , BoksOSLO
Vesttysklands fiske og fiskeimport i januar 1951.
Fiske- Ilandbringelser Totalt Innførsel Ilandbringelser
båter Drifter Kuttere1) totalt og innførsler
Fersk fisk ..
. . . . . . ..
21256 229 21485 190,7 21 675,7Fersk sild og brisling
..
2764 ()26 3 390 12 786 16 176Saltet sild ..
. . ..
1363 1.363Hermetikk ..
. . . .
595 595Diverse
.. . . . .
:~ 695 501 3 196 166,3 3 362,3Total 26 715 1 356 28 071 15 101 43172
Jmzførscl etter land og so1 ter: (Jl!Jengde i tonn).
Land Fersk Fersk sild og Saltet Herme- To- Di-
fisk brisling sild tikk talt verse2)
Danmark .. 34 2 871 2 905 43,4
Norge .
. .. . .
155,4 3 610 96 40 3 901,4 32,4Sverige
.. . . . .
5 362 1 5 363 2Island
.. . . . .
92 92 :)Holland
.. .
.. .
1 22 23 51,2}ielgia ..
.. . .
0,3 829 974 15 l 818,3Frankrike
..
15Storbritannia 293 292·
Italia
. . ..
4 4 0,3Spania
.. . .
3 3 4Fr. Marokko 427 427
Portugal
.. . . . . 98
98J<:tpan
. . .. . . . .
6 6 4Kana da
..
l 1Syd-Afrika 5
Total 190,7 12 786 1.363 595 14 934,7 166,3
1 ) Ilandbringelse til fiskemarkedene Hamburg, Cuxhaven, Bremerhaven og Kiel. Oppgave over ilanclbrin- Reiser fra små hav- og kystfiskefartØyer (kuttere) foreligger ennå ikke for de Øvrig·.e plasser.
2 ) Ferskvannsfisk, saltet makrell, tilberedt fisk, hummer »Languster« etc.
....L
w
.f;:l..Norges utførsel av fiskeprodukter fra
1.
januar til 3. mars 1951 og uken som endte 3. mars.Fersk Fersk Frossen Frossen
Fersk Fersk Fersk Fersk brisling Frossen Frossen Frossen Frossen brisling Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sild i alt vårsild storsild fetsild forfangst og små- sild i alt vårsild storsild fetsild forfangst og fisk i alt torsk lange sei hyse makrell kveite flyndre
sild sild sild småsild
TOLLSTEDER - - - -
-
- - -- - -- - - -: -- - -- - -- - -- - - - - - -Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.n Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. m.
4031-31; 403z 403!. 4034 4-033 40.36 404t-45 4042 404t 40~ 40<1-a 4046 405t-16 4051 4054 40.52 4053 407 4061. 4~
tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn toon toon tonn tonn tonn tonn tcon tonn tonn tonn tonn tODD tonn
Fredrikstad ... -
- -
-- -
--
-- - - - - - - - - - -
Oslo ... -
- -
-- - - - - - - -
32 13 - 5 11-
l-
Kristiansand S ..
- - -
·- -- -
-- -
- - 3- - -
l --
lEgersund ... - -
-
- - - -- - -· -
l- - -
- -- -
Stavanger
...
21 - 21 --
- 574-
574 -- -
36 -- -
2 --
2Kopervik ... -
- -
- --
- - - -- -
-- -
--
-- -
Haugesund ... 4629 4042 587 -
-
- 373-
373 -- -
9- -
- --
--
Bergen ... 18 004 1909 16 095
-
--
1130 - 1130- - -
2144 659-
164 701 - 50 57Florø ... 7 872 1860 6 012
- - -
150-
150- - -
- --
- --
- -JY:låløy ... 5 299 1939 3 360
-
- - 831-
831- - -
964 13- -
2 - 3 lAlesund ... 9406 1859 7 547
- - -
1589-
15R9-
--
499 96- -
68-
9 9Molde ...
- - - - - -
206 - 193- -
13 4 l-
- l-
--
Kristiansund N .. -
- - - -
- 453 - 418 --
35 312 11 - - 12 - 13 5Trondheim ... 125
-
125- - -
548 - 511-
- 37 415 72 - l 165-
86 38Bodø ...
-
-- - - -
- -- - -
- 5 --
--
- 3 2Svolvær
...
- - -- -
- - - --
--
263 46 - 105 39-
9 lOTromsø ...
-
-- - - - -
- -- -
- 650 247 - - 133 - 116 15Hammerfest ... -
-
-- -
- - - -- - -
16- -
- - - 16-
Vardø
...
--
- - - - -- - - - -
8-
--
4 - - 4Andre ... 14 - 14
-
-- -
- --
- - 30 6 - - l - 17 5I alt ... 45 370 33 761 - - -- - -- - - - - -
5 769 - - - -
5 391 1 - - 313 149
11609 - -
-
5 854-
--
85 1164 275 1140~ 1 -- - - - - - -
881
- - -- - - - - - - - -I uken*) .. 5 568 5 554
981
453 76 - 7 81 - 47 l 28•) På gnmn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av uketallene ikke alltid stemme med tallene for ti alte. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordligste
poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn 'led ukesoppgjørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i år.
Fersk ål Fersk uer brosme pigghå Fersk Fersk håbrand Fersk Fersk laks Steinbit Fersk rogn Ferrk Annen fersk Frossen Frossen Rund-fisk fisk i alt torske- frossen Frossen seifilet frossen Rund- Frossen Rund-hyse- frossen makrell annen fisk Frossen Frossen Tørrfisk i alt
l
, fisk Klipp· i altfilet torsk set filet hyse J _ _
TOLLSTEDER - - - -- - - --
Stat. nr:-- - -- - -- - -- - -- - -- - -- - -
Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 40.56.57-59 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 417,.518.19
'Sta<m.
420~-4216 Stat. nr.
412 409 4056 4141 4142 4111 410 416 62.00.65.66 417t-31 4171 420, 4172 4202 4173 4203 422 423-431 433-38 439-43
8.112.13.15
tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn toon tonn toml tonn toon toml
Fredrikstad ...
- -
- ' -- - - - - - - - - -
-- -
-- -
-Oslo ...
- - - - - - -
2-
l - --
--
- - l-
-Kristiansand S
.. - - - - -
--
- l- -
-- -
-- - - -
9Egersund ...
- -
-- - - - -
l -- - - -
--
- -- -
Stavanger ...
- - -
3 19- - -
lO 20-
--
-- -
9 11- -
Kopervik ... -
- - - - - -
-- - - - - - - -
-- -
Haugesund ...
- -
- 9 - --
- - --
- - --
--
--
Bergen ...
- - -
310 9 - l 189 4 153 16 - 6 - 4-
- 127 1406 569Florø ...
- - - - -
- --
-- -
-- - - - - - -
Måløy ...
- - -
930 - --
6 9 46- - - - - -
- 46-
67Ålesund ... -
- -
226 16- -
63 12 304- -
2- - - -
302 302 3 708Molde ...
- - -
2- - -
- - - - - --
--
- - --
Kristiansund N .. -
-
- 241- - -
7 23 518 41 - 2 163 224 --
88 117 4 983Trondheim ... -
- - - -
- l 50 2 74 53- - -
l- -
20 68-
Bodø ...
- - - - - - - - -
60 -- - - -
--
60 - 409Svolvær
...
-- -
- -- -
54-
649 223-
5 70 129- -
222 352-
Tromsø ...
-
- -- - -
- 148 l 515 32 23 - - 164 --
296 319-
Hammerfest ... - -
- - - - -
- - 557 84 56 - - 186 --
231 --
Vardø
...
--
-- - -
-- -
83 15- - -
41 - - 27 - -Andre ... - - - -
- -
- --
--
l-
154 9 - - 18- -
75 52 -- 21721 -:;j:4 - - -
473
~ ~ - - -I alt ... - - - - 2 520 63 3134 15 251 - 84 1483 2564 9 747
- - - -- - - --1- - - -- - - - - -- - -
z ...
_..
.!'J
1\)
!'J 3
Sl)
rn
co ~