Risiko og sårbarhetsanalyse

Risiko og sårbarhetsanalyse Hamar kommune 2013

Versjon: 1.0 Dato: 26.8.2013 Arkivsaks nr: 13/4826-1

A: Mennesket B: Miljø C: Samfunnsviktige funksjoner D: Økonomiske verdier

Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofe

Svært sannsynlig Oftere enn 1 gang

pr år

Radonforurensing (A) Strømsvikt inntil 1.døgn (A/C/D)

Redningsoppdrag (A)

Meget sannsynlig En gang mellom hvert år og 10 år

Økt avrenning/erosjon (A/B)

Norovirus (A) Akutt værforhold (C/D) Flom (D)

Evakuering (A/D) Masseskader transport (A)

Sannsynlig En gang mellom hvert 10. og 50 år

Husdyrsykdommer (B/C) Skogbrann (A/B) Skade nøkkelobjekt (C/D) Overvann i kloakknettet (B/D)

Avfallsdeponering (B/D)

Olje transport (A/B) Gasslekkasje – stasjonær (A/B/C/D)

Svikt avløpsnett (B/D) Angrep på

myndighetspersoner (A)

Epidemi (A) Legionella (A) Arrangementer (A) Akutt forurensing – transport (A) Terror (A)

Skade infrastruktur (M) Arealbruk (D) Vannforurensing (A)

Gasseksplosjon (M) Tele og databrudd – langvarig (D/A/C) Strømsvikt - langvarig (D/A/C)

Mindre sannsynlig En gang mellom hvert 50. og 100 år

Radioaktiv stråling (B/A) Brann helseinstitusjon (A/C/D)

Brann skole/barnehage (A/C/D)

Akutt forurensing – stasjonær (B) Søppelmottak (A)

Jernbaneulykke (A)

Lite sannsynlig Mindre enn 1 gang

pr 100 år

Skred

Ikke akseptert – tiltak kreves Akseptert dersom det finnes enkle tiltak

Kan aksepteres

Utarbeidet av arbeidsgruppe bestående av:



Jan-Roger Sætren / Beredskapskoordinator



Hege Raastad Basmo / Kommuneoverlege



Georg Jensen/Torgeir Dybvig / Hedmarken brannvesen



Rune Strand / Hamar politistasjon



Ingvill Sveen / Arealplan



Lise W D Urset /Torleif Bjelde Jensen Strategiavdelingen



Eva K Lie / Teknisk drift og anlegg



Ståle Andreassen / Teknisk drift og anlegg

Prosess

12. juni 2012: Innspill fra Georg Jensen (Brann)

13. juni 2012: Møte i regional plangruppe (FM) - veiledning

14. juni 2012: Gjennomgang med Georg Jensen (Ulykker og katastrofer versjon 0.1)

07. aug 2012: Gjennomgang med Lise W Urset og Ingvill Sveen (Klima og natur – versjon 0.2) 15. aug 2012: Gjennomgang med kommuneoverlege Hege R Basmo (Liv og helse – versjon 0.3) 28. aug 2012: Møte i Pleie og omsorg ledergruppe angående bortfall av strøm

30. aug 2012: Gjennomgang med Eva K Lie (Systemsvikt – svikt i infrastruktur versjon 0.4) 1. sep–1. des 2012: Medlem av arbeidsgruppe Sikkerhet i fm Fylkesmannens ROS.

7. des 2012: Gjennomgang med Rune Strand (Politiet – terror og kriminalitet – versjon 0.5) 11. feb 2013: Gjennomgang kommuneoverlege (Liv og helse – versjon 0.6)

13. mar 2013: Gjennomgang Rådmannens ledergruppe (versjon 0.7)

27. mai 2013: Gjennomgang i arbeidsgruppe (Kvalitetsgjennomgang – versjon 0.8) Behandling:

26. jun 2013 Behandlet i Rådmannens ledermøte (versjon 0.9)

28. jun 2013 Gjennomgang med politistasjonssjef Hamar Bjørn Lier (versjon 0.10)

26. aug 2013 Høringsrunde samarbeidspartnere avsluttet 22. august 2013. Kommentarer fra Eidsiva Nett under pkt 1.9.3 (versjon 1.0 – klar for politisk behandling)

25. sep 2013 Behandlet i Formannskapet – Sak 158/13

23. okt 2013 Behandlet i Kommunestyret – Sak 95/13

Innholdsfortegnelse

SAMMENDRAG ... 4

RISIKOANALYSE/-MATRISE ... 5

RISIKO OG SÅRBARHET ... 6

1.1 Innledning ... 6

1.2 Mandat og organisering ... 6

1.3 Metode ... 6

1.4 Avgrensing mot planer på høyere og lavere nivå ... 7

EKSISTERENDE OG NY INFORMASJON ... 7

OPPSUMMERING ... 8

1.5 Liv og helse ... 8

1.6 Ulykker og katastrofer ... 9

1.7 Uønskede handlinger – kriminalitet, terror og sabotasje ... 11

1.8 Klima og natur ... 13

1.9 Systemsvikt infrastruktur ... 14

VEIEN VIDERE ... 17

BEREDSKAPSAKTØRER – ROLLER OG ANSVAR ... 17

Sammendrag

Til sammen er ca 60 hendelser analysert. Følgende hendelser peker seg ut med hensyn til sårbarhet:

 Mange samfunnsfunksjoner er svært avhengig av elektrisk kraft. Blir strømmen borte over et lengre tidsrom, blir konsekvensene for mange store. Det kan også forekomme strømsvikt i en viss periode i større eller mindre deler av kommunen.

Etablering av reservekraft til viktig forbruk er et nødvendig tiltak for å sikre liv og helse og samfunnsviktige funksjoner.

 Stabil tilgang på tele- og datanett er etter hvert blitt en kritisk faktor for mange samfunnsfunksjoner. Tele- og datanettet kan bli utsatt for ytre påkjenninger eller belastninger som kan medføre brudd i kortere eller lengre periode.

Reserveløsninger, back up avtaler og alternative sambands- og kommunikasjonsløsninger må etableres.

 I Hamar kommune gjennomføres flere og flere arrangementer med store folkeansamlinger som krever sikkerhetstiltak fra arrangør og oppfølging fra kommune og politi.

 Politiet har synliggjort flere hendelser (terror og kriminalitet) det er grunn til å ta alvorlig og som vil kreve innsats av både forebyggende art og akutt innsats fra Hamar kommune.

 Kommunikasjon innen vei og jernbane har utfordringer med hensyn til å

minimalisere farer for ulykker. Brannvesenet har spesielt påpekt at lekkasje ved transport av gass/farlige stoffer kan føre til store skader.

 Klimaendringer er en av vår tids største utfordringer. Analysen viser at dette må det tas hensyn til i all arealplanlegging og byggesaksbehandling.

 Radonfare og elektromagnetisk stråling er ikke akutte hendelser som medfører direkte fysisk skade. Analysen viser at dette området har farepotensiale som på sikt kan ha alvorlige konsekvenser for folks helse.

 Analysen innen helsetjenester viser at det er en god beredskap ved uforutsette hendelser som kan inntreffe. Kommunen har forbedringspotensiale særlig innen samordning.

 Analysen innen vannforsyning viser at det er god beredskap mot vannforurensning generelt.

ROS en peker på en rekke tiltak som er satt i gang og kan settes i gang for å redusere den sårbarhet som er avdekket og risiko som vi er kjent med.

Forventede klimaendringer og tilpasningsbehov i Hedmark er godt beskrevet i Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. Klimautfordringene forsterker på generelt grunnlag behovet for økt samhandling mellom ulike aktører innen forebyggende samfunnssikkerhet,

beredskapsplanlegging og øvingsvirksomhet.

På forebyggende området er samfunnssikkerhets- og beredskapshensyn i all samfunnsplanlegging blitt vektlagt strengere og forventes å skje i tråd med konkrete krav og forventninger, slik det fremgår av gjeldende plan- og bygningslov (plandelen) av 1. juni 2009.

Erfaringer viser at uønskede hendelser vil kunne inntreffe selv om det forebyggende arbeidet og

planleggingen er god. Det avgjørende vil være at det er etablert et godt samspill mellom regional og

lokal planlegging. Samtidig er det viktig å understreke betydningen av den enkelte innbyggers

årvåkenhet og evne til å bidra i ”hverdagsberedskap”.

Risikoanalyse/-matrise

Risikoanalyse er basert på skjønn, og prøver å forutse hendelser frem i tid. Ved å kartlegge sannsynlighet og konsekvenser av uønskede hendelser, kan risikoområder prioriteres og tiltak planlegges for å forhindre eller redusere konsekvensene av dem dersom de skulle oppstå. I arbeidet med analysen er ”Veileder for kommunal risiko- og sårbarhetsanalyser” fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) brukt som viktigste rettesnor. ROS – analysen er i hovedsak en kvalitativ risikovurdering, bygget på faglig skjønn og erfaring. Det har vist seg å være et effektivt verktøy for å definere forbedringsområder og prioritering av tiltak.

Tabellene under viser sannsynligheten for at en hendelse inntreffer vurdert opp mot konsekvensene den får dersom den inntreffer. Det gis en skår for hvordan man vurderer konsekvensene og for sannsynligheten for hendelsen. Disse summeres til en farge som uttrykk for risiko.

Ikke akseptert – tiltak kreves Akseptert dersom det finnes enkle tiltak

Kan aksepteres

Sannsynlighet

Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofe

Svært sannsynlig Oftere enn 1 gang

pr år

Radonforurensing (A) Strømsvikt inntil 1.døgn (A/C/D)

Redningsoppdrag (A)

Meget sannsynlig En gang mellom hvert år og 10 år

Økt avrenning/erosjon (A/B)

Norovirus (A) Akutt værforhold (C/D) Flom (D)

Evakuering (A/D) Masseskader transport (A)

Sannsynlig En gang mellom hvert 10. og 50 år

Husdyrsykdommer (B/C) Skogbrann (A/B) Skade nøkkelobjekt (C/D) Overvann i kloakknettet (B/D)

Avfallsdeponering (B/D)

Olje transport (A/B) Gasslekkasje – stasjonær (A,B,C,D)

Svikt avløpsnett (B/D) Angrep på

myndighetspersoner (A)

Epidemi (A) Legionella (A) Arrangementer (A) Akutt forurensing – transport (A) Terror (A)

Skade infrastruktur (M) Arealbruk (D) Vannforurensing (A)

Gasseksplosjon (M) Tele og databrudd – langvarig (D/A/C) Strømsvikt - langvarig (D/A/C)

Mindre sannsynlig En gang mellom hvert 50. og 100 år

Radioaktiv stråling (B/A) Brann helseinstitusjon (A/C/D)

Brann skole/barnehage (A/C/D)

Akutt forurensing – stasjonær (B) Søppelmottak (A)

Jernbaneulykke (A)

Lite sannsynlig Mindre enn 1 gang

pr 100 år

Skred

Konsekvensklassifisering

Begrep Menneske (A) Miljø (B) Samfunnsviktige funksjoner (C) Økonomiske verdier (D) Ufarlig Ingen personskade Ingen miljøskader Systemet settes midlertidig ut av drift. Ingen

direkte skader, kun mindre forsinkelser. Ikke behov for reservesystemer

Skader opp til kr 100. 000

En viss fare

Få og små personskader

Mindre miljøskader Systemet settes midlertidig ut av drift. Kan føre til skader dersom det ikke finnes reservesystemer

Skader opp til 1.

mill kr Farlig Få men alvorlige

personskader

Alvorlige skader på miljøet

Driftsstans i flere døgn Skader opp til 10. mill kr

Kritisk Opp til 1 – 3 døde, flere alvorlig skadd, opp til

100 evakuerte

Omfattende skader på miljøet

Systemet settes ut av drift for lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig.

Skader opp til 50. mill kr

Kata- strofalt

Flere enn 3 døde, mange alvorlig skadd,

Over 100 evakuerte

Svært alvorlige og langvarige skader

på miljøet

Hovedsystem og avhengighet av andre institusjoner settes permanent ut av drift

Skader over 50.

mill kr

Risiko og sårbarhet

1.1 Innledning

”Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret”

(sivilbeskyttelsesloven) og ”Forskrift om kommunal beredskapsplikt” regulerer kommunens plikt til å utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen i den ordinære

samfunnsplanleggingen.

Plan- og bygningsloven krever risiko- og sårbarhetsanalyse når det utarbeides planer for utbygging. Det er også en forventning om at all planlegging etter loven skal fremme samfunnssikkerhet.

Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen forankres i kommunestyret.

1.2 Mandat og organisering

Rådmannens ledermøte besluttet 21. desember 2011 om å sette i gang arbeidet med ROS - analyse for Hamar kommune.

Arbeidet med analysen er organisert slik:

Risiko og sårbarhet i Hamar kommune

Uønskede hendelser - Liv og helse

• Epidemier

• Miljø og helse

• Drikkevann

• Dyrehold og landbruk Ansvar: Kommuneoverlege Hege R Basmo

Uønskede hendelser . Terror og kriminalitet

• Uforutsigbare menneskelige handlinger

• Terrorhandlinger og gisseltagning

• Organisert kriminalitet og korrupsjon

• Hendelser knyttet til skoler, barnehager

Ansvar: Politi – Rune Strand

Hendelser

Uønskede hendelser - Ulykker og katastrofer

• Masseskade transport

• Masseskade brann

• Arrangementer

• Akutt foruresning

• Brann og forurensning Ansvar: Brann

Georg Jensen

Klima og natur

Klimaendringer – Flom – Skred – Endring i biologisk mangfold – Arealbruk – alunskifer, radon, tungmetaller Ansvar: Areal/Plan, Strategi – Ingvill Sveen, Lise W D Urset

Systemsvikt – svikt i infrastruktur

Vannforsyning – Avløp av avfall – Elektrisitet og fjernvarme – Tele/data – Veg – Dambrudd – Annet Ansvar: TDA – Ståle Andreassen, Eva K Lie

1.3 Metode

I arbeidet med ROS analysen er det tatt utgangspunkt i anbefalinger fra Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) og Fylkesmannen i Hedmark. Det som legges frem er en ”grovanalyse” som innholder risiko – og sårbarhetsvurderinger for Hamar samfunnet.

Det forutsettes at det jobbes videre med detaljanalyser ved virksomheter i kommunen

der dette er nødvendig.

1.4 Avgrensing mot planer på høyere og lavere nivå

På felt der brannvesenets innsats inngår, er det bare medtatt hendelser som er så omfattende at de også involverer øvrige etater i kommunen. Andre hendelser forutsettes dekket i brannvesenets beredskapsplaner for brann, eksplosjon, trafikkulykker og forurensning.

Innenfor området terror og kriminalitet er analysen i stor grad basert på politiets vurderinger.

Eksisterende og ny informasjon

Hva Beskrivelse

Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap

Planen skal tydeliggjøre beredskapen i Hedmarksamfunnet som helhet, og tar for seg beredskap innenfor de ulike sektorer og instanser, samt koordinering disse i mellom.

Samfunnssikkerhet og beredskap tillegger kommunene på den måten at alle hendelser og situasjoner skjer i en kommune.

Planen skal være et grunnlagsdokument for ROS analysene i kommunene og regional sektor og etater. Planen fritar ikke kommunene fra ansvaret for å utarbeide egne overordnede ROS-analyser.

Temanotat – risiko og sårbarhet

Ref: Kommuneplan 2011 – 2022.

Planbeskrivelse og konsekvensutredning

Knyttet til kommuneplanens arealdel og beskriver: Flom, herunder overvannshåndtering ved ekstremvær, radon, elektromagnetiske felt fra høyspent elektrisitetsforsyning og fra basestasjoner, infrastruktur (veg og jernbane) – bl.a. adkomst ved utrykning, omkjøringsmuligheter,

sikring av jernbanespor, brann og eksplosjonsvern – lagring av gass og olje, vurderinger av brannberedskap i forhold til høyhus mv, forurenset grunn, skred, energiforsyning

til/oppvarming av boliger og institusjoner.

Flomkart Mjøsa

Det er utarbeidet flomsonekart for en strekning på ca 38 km langs Mjøsa ved Hamar fra Furubergstranda til Hjellum og ved Ottestad fra Kåterud til Atlungstad. Totalt er det utarbeidet flomsonekart for fire flommer; 10-, 100-, 200- og 500-årsflom.

Link til flomsonekart er:

http://www.nve.no/no/Flom-og-skred/Farekartlegging/Flomsonekart/Hedmark/

Flom i Mjøsa innebærer en langsom vannstandsstigning pga stort magasinvolum. Dette medfører at det som regel er god tid til å iverksette skadereduserende tiltak.

Flagstadelva – rapport

Rapporten er utarbeidet av Norconsult as. for oppdragsgivere som er berørte grunneiere inkludert Hamar kommune.

Det er utarbeidet en flomsonekartlegging av Flagstadelva mellom Vennkvern og Arnkvern.

Der er vurdert hvilke områder som ikke bør bebygges eller tilrettelegges som

industriområder, anbefalte tiltak med kostnadsoverslag og en vurdering av erosjonsfare, masseavlagring og isgang. -

http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Bilder/Hamar/Artikkelbilder/Organisasjonen/Plan

%20og%20utviklng/Flomsonekartlegging%20Flagstadelva.pdf

Kvartær-geologiske

kart

Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) har utarbeidet kvartærgeologisk kart / løsmassekart i nasjonal løsmassedatabase – http://geo.ngu.no/kart/losmasse/

For hele landet. Registreringer for Hamar viser at topografi, geologi og løsmasser tilsier at skred ikke er en stor utfordring i Hamar kommune. Med klimaendringer og hyppigere forekomst av ”ekstremvær” bør skredfare likevel tas i betraktning i planleggingen

Aktsomhetskart

forurenset grunn

Statens Forurensingstilsyn (SFT) forvalter en database over forurenset grunn -

www.sft.no/grunn - som omfatter objekter i Hamar kommune. Bl.a. er Heggvin avfallsplass og Gålås avfallsplass registrert. Totalt 8 lokaliteter er nevnt. Status for lokalitetene kan endre seg over tid og det er eksempler på lokaliteter som har ligget inne i basen men som ikke lenger betegnes som forurenset grunn da det er ryddet opp på eiendommer og forurenset masse er kjørt bort.

Registrering av private brønner

Egne vannforsyninger til enkelthusholdninger (vann fra privat brønn). Hamar kommune har ikke register over hvilken type vannforsyning den enkelte husstand med privat vannforsyning har.

Radonkart

Kartlegging av radon i Hamar kommune 2000/2001 http://www.nrpa.no/dav/df71235058.pdf viste at Hamar kommune er en ”radon-kommune”. Tiltakegrensene ble skjerpet i 2009.

Strålevernet anbefaler at radonnivåer holdes så lave som mulig i alle bygninger, og at tiltak alltid bør utføres når radonnivået i ett eller flere oppholdsrom overstiger 100 Bq/m³ og maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3 (alle rom) . Videre anbefaler Strålevernet at radonnivåer alltid skal være lavere enn en maksimumsgrense på 200 Bq/m³.

Klimaplan

Miljø- og klimahandlingsplan er under revisjon

Veileder for sikkerhet ved store arrangement

Veilederen er ment å skulle være en håndbok – et verktøy – til nytte for både arrangører og myndigheter.

http://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2010/Tema/Veileder_for_sikkerhet_ved_store arrangementer.pdf

Oppsummering

I oppstillingen under er det tatt med de risikoområder som arbeidsgruppen mener Hamar kommune må ha fokus på fremover.

Det presiseres at på mange av de beskrevne risikoområder er det allerede igangsatt både forebyggende og konsekvensreduserende tiltak.

Ikke akseptert – tiltak kreves Akseptert dersom det finnes enkle tiltak

Kan aksepteres

1.5 Liv og helse

1.5.1 Epidemier

Med en epidemi menes klart flere tilfeller enn normalt av en sykdom i et gitt tidsrom.

Mest aktuelt i beredskapssammenheng er smittsomme sykdommer med rask spredning .

Hendelse Vurdering

Alvorlig influensapandemi

Smitte i befolkningen av en ny subtype influensavirus som få mennesker er immune mot

Sannsynlig

Kritisk for mennesker Norovirusutbrudd

Viruset er smittsomt, og sykdommen kommer derfor ofte i små utbrudd, særlig på institusjoner og oftest om vinteren. Man blir smittet ved kontakt med mat eller vann som inneholder viruset. Det tar kort tid fra smitte til man blir syk

Meget sannsynlig Farlig for mennesker

Tiltak Hamar kommune:

 Sikre tilstrekkelig tilgang av vaksine, medikamenter og engangsutstyr

 Gjennomfører jevnlig oppdatering av/revidering av smittevernplaner herunder informasjonstiltak til befolkning og helsetjenesten

 Tilsyn med at smittevernplaner er oppdatert og operative og at de samhandler med annet planverk i kommunen og helseforetak.

 Utarbeide kontinuitetsplaner for stort samtidig sykefravær Ansvar: Kommuneoverlege

Henstillinger til andre:

 Sykehus innlandet: Sikre tilstrekkelig tilgang av vaksine, medikamenter og engangsutstyr

1.5.2 Miljø og helse

Hendelse Vurdering

Legionellabakterier

Den overføres med forurenset vann, gjerne i dråpeform fra eksempelvis dusjhoder eller vannkraner i hoteller eller i luftrenseanlegg

Sannsynlig

Kritisk for mennesket Radonstråling

Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass. Radon er nest hyppigste årsak til lungekreft etter aktiv røyking og anslås å forårsake rundt 300 dødsfall hvert år i Norge. Ref Temanotat ROS (side 9)- Kommuneplan 2011 – 2022. Planbeskrivelse og konsekvensutredning.

”Med gjennomsnittsmålinger over anbefalt tiltaksgrense og stedvise høye konsentrasjoner framgår det at Hamar har radonproblem”

Svært sannsynlig

Farlig for mennesket når det ikke er gjort tiltak

Forurensing av drikkevann

Overflatevannkilder, private brønner mest utsatt. Kraftig nedbør og utette avløpssystem kan forårsake forurensing (kloakkutslipp, overløp), underdimensjonerte overvannsystem.

Sannsynlig

Kritisk for mennesket

Radioaktiv stråling/nedfall/forurensing

Kan oppstå som følge av nedbør etter ulykke i atomkraftverk, satellittstyrt, ulykke ved transport av radioaktivt avfall og villede hendelser (terror) mot atomkraftverk, lager eller transport.

Mindre sannsynlig

Farlig for mennesket og kritisk for miljøet

Husdyrsykdommer

Skrapesyke, svineinfluensa, harepest, fugleinfluensa. Skjer i begrenset omfang og med moderat frekvens. Kilde Mattilsynet

Sannsynlig

En viss fare for miljø og samfunnsviktige funksjoner Tiltak Hamar kommune:

 Oversikt over kjøleanlegg som kan forårsake legionellasmitte

 Etterse aktuelle kilder regelmessig og forskriftsmessig

 Planverk for helsemessig og sosial beredskap er oppdatert og operative og at de samhandler med annet planverk i kommunen og helseforetak.

 Etablere samarbeidsrutiner internt i virksomhetene og mellom virksomhetene

 Radon:

o Kartlegge eksponeringssituasjonen ved nybygging. Gjennomføre målinger ved skolebygg, barnehager og andre offentlige/kommunale bygg.

o Utarbeide handlingsplaner med tiltak for å redusere konsekvensene av for høy radonkonsentrasjon for bygging av nye og eksisterende boliger, barnehager og boliger.

o Veiledning til innbyggere

 Føre kontroll på vann som leveres

 Gjennomføre/oppdatere planverk for nødløsninger og alternativ vannforsyning

 Avtale med HIAS angående alternativ vannforsyning

 Løpende kontakt med sårbare abonnenter om levering av nødvann

 Gjennomføre skrivebordsøvelse (Table top) på forurensing/nedfall.

Ansvar: Kommuneoverlege, Levekår og helse, Brann, Teknisk drift og anlegg

Henstillinger til andre:

 Fylkesmannen: Ta initiativ overfor Helsedirektoratet for å avklare roller og ansvar knyttet til sikring av tilstrekkelig tilgang av vaksine, medikamenter og engangsutstyr.

 Egne beredskapsplaner for mottak og distribuering av nødvann

 Mattilsynet er ansvarlig myndighet for håndtering av og mistanke om eller utbrudd.

1.6 Ulykker og katastrofer 1.6.1 Masseskader transport

Hendelse Vurdering

Alvorlige vegtrafikkulykker/møteulykke/ avkjøring E6/båtulykker på Mjøsa

Hendelser på vegnettet - trafikkulykker der biler, fotgjenger og/eller syklister er innblandet eller hendelser som skyldes fysiske forhold på eller langs veien

Meget sannsynlig

Katastrofalt for menneske

Jernbaneulykke

Jernbaneulykker kan ha alvorlige konsekvenser.

Mindre sannsynlig Katastrofalt for menneske Tiltak Hamar kommune:

 Styrke psykisk helsevern i forhold til forebygging av ”suicidale” trafikkhendelser og oppfølging av berørte.

 Gjennomgå/evaluere kompetanse og beredskap herunder medisinfaglig kompetanse på skadestedet.

 Trafikkopplæring skole, barnehage med mer

 Oppdaterte og øvde beredskapsplaner

Ansvar: Brannvesen, Opplæring og oppvekst, Barnehage, Levekår og helse, Kommuneoverlege

Henstillinger til andre:

 Nedsatt hastighet ved ekstremt føre.

 Utbedre ulykkesstrekninger/punkter.

 Øve redning/evakuering av Skibladner

 Jernbaneverket kontrollerer langs linje og rensker for løse steiner. Inngå i det løpende vedlikehold av bane.

Gjerde mot jernbanelinje

1.6.2 Masseskader brann/eksplosjon

Med ”brann” nedenfor menes brann av større omfang. For alle de omtalte bygningstyper har både eieren og brannvesenet tilsynsordninger med formål å redusere sannsynligheten fra sannsynlig til mindre sannsynlig.

Hendelse Vurdering

Gasseksplosjon

På grunn av feilmontasje eller dårlig vedlikehold. Brann og eksplosjonsfare er vurdert for ammunisjonslagre, bensinstasjoner, gasslagre og risikobedrifter.

Sannsynlig

Katastrofalt for menneske, farlig for samfunnsviktige funksjoner og økonomiske verdier Helseinstitusjoner, skoler, barnehager og hotell

Hendelsen er prioritert da en storbrann på institusjon, sykehus eller hotell vil kunne gjøre stor skade.

Mindre sannsynlig Kritisk for menneske,

samfunnsviktige funksjoner og økonomiske verdier

Industrianlegg

Der det lagres brann- og eksplosjonsfarlige stoffer. Eks:

Kornsiloen, Skogfrøverket og KA Rasmussen på Storhamar

Mindre sannsynlig Farlig for menneske Høyhus

Høyere enn 6 etasjer. Avhengig av tilkomst fra brannvesenets

Sannsynlig

Kritisk for menneske Skogbrann

Furuberget/Vang allmenning og private skoger. Våren og forsommeren er den mest brannfarlige tiden, da er skogbunnen dekket av knusktørre og lettantennelige planterester

Sannsynlig

En viss fare for mennesker og miljø

Tiltak Hamar kommune:

 Sprinkling av bygninger, tilstrekkelig vakthold og god opplæring og øvelser

 Registrere og dokumentere mulighet for bruk av slokkevann

 Tilsyn 4. hvert år fra brannvesen i industrianlegg og verneverdig bebyggelse

 Samordningsplan for utnyttelse av felles kompetanse og spesialutstyr i forbindelse med en større industriulykke.

 Høyhus: Brannvesenets mulighet for høyredning (utstyr og adkomst) må vurderes nøye ved planlegging og utforming av høye bygninger.

 Gasseksplosjon: Opprettholde lovpålagt kontrollregime, brannvesen har oversikt over tanker. Informasjon og fysisk kontroll

 Skogbrannberedskap i brannvesen. Samarbeid med nabobrannvesen. Informasjonsarbeid i skogbrannsesongen. Skogbrannovervåking.

Ansvar: Brannvesen, Teknisk drift og anlegg, Opplæring og oppvekst, Barnehage, Pleie og omsorg

Henstillinger til andre:

 Verneverdig bebyggelse: Sikringstiltak som er et eieransvar. Ingen sprinklingstiltak på noen av de verneverdige bygga. Automatisk brannvarsling for museet og kirkene. Brannsikringstiltak på private eiendommer

 Høyhus: Brannvesenets tilkomst må kontrolleres

 Gasseksplosjoner: Kompetansehevende tiltak på industrivern

 Skogbrann: Skogeiere og andre må vise nødvendig hensyn når det er stor skogbrannfare.

1.6.3 Arrangementer

Hendelse Vurdering

Store ansamlinger

Eks Vikingskipet, Hamar OL-amfi, i friluft eller telt. Hendelser som kan utløse panikkartede reaksjoner. Folk kan bli klemt i hjel på tribuner, tråkket ned på større konserter, branntilløp på utesteder/

forsamlingslokaler med panikkflukt osv.

Sannsynlig

Kritisk for menneske.

Tiltak Hamar kommune:

 Utarbeide arrangementshåndbok – Informasjons – og motivasjonstiltak

 Gjennomføre ROS – analyser og tilsyn

 Gjennomføre regelmessig trening og øvelser (Eks: Øvelse Hamar 2012) Ansvar: Administrasjon, Kultur, Teknisk drift og anlegg, Brannvesenet

Henstillinger til andre:

 Gjennomføre ROS analyser, øve beredskaps- og evakueringsplaner

 God planlegging, vakthold, inngangskontroll og gode rutiner og tilsyn

 Samarbeid med politi og kommune ifm planlegging, adkomst for innsatspersonell

 Informasjon til publikum

1.6.4 Akutt forurensing

Med akutt forurensning menes forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter forurensningsloven. Akutt forurensning omfatter utslipp av farlige stoffer som olje, kjemikalier og kloakk til luft, vann og grunn.

Hendelse Vurdering

Lekkasje av farlige stoffer ved transport.

E-6, RV 25 og jernbane i og rundt Hamar kommune

Sannsynlig

Kritisk for mennesker Lekkasje av væske fra stasjonære anlegg

Lekkasje av olje ved transport

Lekkasje av gass fra stasjonære anlegg

Ammoniakk, klor, olje, bensin

Sannsynlig

Farlig for mennesker, en viss fare for miljø, samfunnsviktige funksjoner og økonomi Tiltak Hamar kommune:

 Lekkasje av væske stasjonære anlegg: Hedmarken brannvesen fører oversikt over tanker og fører tilsyn med eiers kontroll

 Lekkasje gass ved stasjonære anlegg: Gode kontrollordninger. Brannvesenet har oversikt over lagringen og tilsyn med bygningene.

 Beredskap mot akutt forurensing: Hedmarken brannvesen (lokalisert i Hamar) er ansvarlig for denne beredskapen. Lokale øvelser bør gjennomføres og planverk gjennomgås.

 Forurensing ikke akutt: Brannvesen har god oversikt og kontrollordninger. Det må legges begrensinger på tillatt utnytting av slike områder.

Ansvar: Brannvesen, Kommuneoverlege og legevakt, Teknisk drift og anlegg (evakuering), Forurensningsmyndighet

Henstillinger til andre:

 God egenkontroll, oppdaterte planer for håndtering av hendelser, informasjonstiltak, øve planer, gode varslingsrutiner

1.7 Uønskede handlinger – kriminalitet, terror og sabotasje

1.7.1 Annen alvorlig kriminalitet

Det er en økende tendens til organisert kriminalitet i samfunnet generelt med internasjonale forgreininger som omfatter økonomisk kriminalitet, faunakriminalitet, store ran, narkotika- omsetning og kunsttyveriet etc.

Følgende hendelser er diskutert under ”alvorlig kriminalitet”.

o Alvorlig vold og trusler – eks alvorlig gjengkriminalitet, familievold o Alvorlig økonomisk kriminalitet

o Alvorlig vinningskriminalitet

o Alvorlig narkotikakriminalitet – spredning av farlig rusgift o Kriminalitet begått av kriminelle gjenger/organiserte kriminelle o Alvorlig skadeverk på kirker og kulturvirksomhet

o Seksuell overgrep mot barn

Arbeidsgruppen har valgt ikke å risikovurdere disse hendelsene da dette sorterer under politiets ansvarsområde. Hamar kommune vil likevel være en viktig

samarbeidspartner både av forebyggende art og når hendelser oppstår.

Generelt så har Hamar kommune få saker i forhold til antall innbyggere og har hatt en positiv utvikling de siste årene.

Tiltak Hamar kommune

 Tidlig og adekvat inngripen – familievold, situasjonell forebygging, SLT (samordning av lokale

kriminalitetsforebyggende tiltak), ettervern

 Stenging av gater i helger, belysning av utsatte områder, vurdere åpningstider skjenkesteder, skjenkekontroll, krav til bevillingsinnehavere, parkeringsregulering, informasjonstiltak

 Vurdere kommunalt regelverk

 Hindre nyetableringer kriminelle gjenger/organiserte kriminelle

Ansvar: I samarbeid med politiet. Barn og familie, Teknisk drift og anlegg, Administrasjon, Byggsak og oppmåling, Arealplan

Henstillinger til andre:

 Tidlig og fullgod inngripen i samarbeid med politiet

 Synlig og tilstedeværende politi til rett tid og på rett sted

1.7.2 Terrorhandlinger

Terror har til hensikt å skape frykt i befolkningen eller bestemt målgruppe, og utføres for å få oppmerksomhet rundt en politisk kampsak eller religiøs overbevisning.

Handlinger av slik alvorlighet kan også utføres av mennesker som selv oppfatter at de er i en svært kritisk eller desperat situasjon og som utøver symbolhandling for å fremme ”saken”. Syke mennesker med alvorlig psykisk lidelse kan en sjelden gang utføre alvorlig kriminalitet.

Med terrorhandling er å forstå en brå og voldsom hendelse som tar sikte på å ramme et ubestemt antall mennesker eller bestemte personer (fortrinnsvis myndighetspersoner).

Hendelse Vurdering

Angrep på steder hvor det regelmessig er mange mennesker

Eks skoler, barnehager, større arrangementer

Sannsynlig

Kritisk for mennesker Angrep på/mot kollektiv transportmiddel Sannsynlig

Kritisk for mennesker Angrep på myndighetspersoner eller sted

Der offentlig myndighet er lokalisert. Det kan være ulike årsaker til at en gruppe eller person angriper.

Sannsynlig Farlig Tiltak Hamar kommune:

 Sikkerhetstiltak som opplæring og kompetanse. Tett samarbeid mellom skole/barnehage – lokalt politi

 Fysiske sikkerhetstiltak og/eller overvåking

 Samarbeid og informasjonsutveksling med politi, helse med mer

Ansvar: I samarbeid med politiet - Opplæring og oppvekst, Barnehage, Administrasjon, Barn og familie

Henstillinger til andre:

 Fullgode sikkerhetstiltak og samarbeid, informasjonsutveksling

1.7.3 Skadeverk og sabotasje

Avgjørende for om en handling skal karakteriseres som sabotasje vil som oftest ligge i hensikten med handlingen.

Begrepet sabotasje ligger i samme spor som terror, men tar sikte på handlinger som rammer samfunnet ved angrep på materielle verdier og infrastruktur.

Det må her også foretas en grensedragning mot større skadeverk.

Hendelse Vurdering

Skade/ødeleggelse av/på viktig infrastruktur med betydning for:

Telekommunikasjon, strøm, vann, fjernvarme, rensestasjoner

Sannsynlig

Kritisk for mennesket Skade/ødeleggelse av/på nøkkelobjekt

Definert som særlig beskyttelsesverdig eks Rådhuset, Politihuset, Statens hus, rettslokaler

Sannsynlig

Farlig for samfunnsviktige

funksjonen og økonomiske

verdier

Tiltak Hamar kommune:

 Fysisk sikring og overvåking av objekt. Koordinert med politiet Ansvar: Teknisk drift og anlegg, Administrasjon, HIKT

Henstillinger til andre:

 Fysisk sikring og overvåking av objekt

 Andre fullgode sikkerhetstiltak

1.7.4 Andre type hendelser

Hendelse Vurdering

Redningsoppdrag

Økende forventning om ”back – up” fra samfunnet (eks risikoaktiviteter

)

Svært sannsynlig Kritisk for mennesket Evakuering

Som følge av alvorlige utslipp (gass, stoffer, eksplosjoner)

Meget sannsynlig Kritisk for mennesket og samfunnsviktige funksjoner Tiltak Hamar kommune:

 Tidlig og riktig informasjon

 Fullgode regelverk og tilsyn

 Effektiv planer og inngripen

Ansvar: I samarbeid med politiet, brann og helse

Henstillinger til andre:

 Holdningsskapende arbeid og riktig informasjon

1.8 Klima og natur

Klimaendringer er en av vår tids største utfordringer. Klimaet har store naturlige variasjoner og dette har opp gjennom menneskehetens historie bydd på utfordringer.

Det å ta hensyn til endrede vær- og klimaforhold er derfor ikke noe nytt. Det som er nytt er at omfanget av endringene og hastigheten ser ut til å bli vesentlig større i fremtiden enn det vi har opplevd til nå. En faktor i klimaendringene er oppvarming sannsynligvis som følge av menneske skapte klimagassutslipp. Dette kan medføre mer nedbør og ekstremvær.

1.8.1 Klimaendringer

Klimaendringer er systematiske endringer i klimavariabler som temperatur og nedbør, og som medfører endring i effektparametre som avrenning, flom, skred og tørke.

Konsekvenser:

(Kilde: Rapporten Klima i Norge 2100 som ligger til grunn for NOU 2010:10)

”Innlandet vil mest sannsynlig få høyere temperaturøkning enn resten av Sør-Norge, og spesielt er det antall mildværsdager på vinteren som vil øke. Det kan bli hyppigere tilfeller av intens nedbør og kraftig vind. Hedmark vil kunne oppleve et økt antall flom- og (i noen grad) skredtilfeller, som kan opptre på steder som ikke tidligere har vært utsatt. Flommer kan forventes på andre tidspunkter av året, sammenlignet med dagens tradisjonelle og kjente snøsmelteflommer”

Hendelse Vurdering

Akutt værforhold

Sterk vind, store nedbørsmengder, endring i temperatur. Skader på bebyggelse, skog, strømnett, tele/data, avløpsnett, veinett, endring i økosystem

Meget sannsynlig

Farlig for samfunnsviktige funksjoner.

Kritisk for økonomiske verdier Flom/flomskred i Mjøsa og utsatte områder.

Mer nedbør, snøsmelting og klimaendring kan føre til hyppigere flom i Mjøsa og flom/flomskred/isgang i elver som Flagstadelva, Finsalbekken,

Meget sannsynlig

Kritisk for økonomiske verdier

Lageråa og Svartelva

Arealbruk

Nedbygging og oppsplitting av grøntarealer og jordbruksområder får konsekvenser for infrastruktur, boliger, grunnvann,

forurensingsbelastning i Mjøsa, miljø (biologisk mangfold, ferdsel i skog og mark)

Meget sannsynlig

Kritisk for økonomiske verdier

Tiltak Hamar kommune:

 ROS analyser for aktuelle utbyggingsområder.

 Følge opp klimaplan, arealplan og byggesaksbehandling.

 Flom: Plankart med hensynssoner, flomsikring/flomvoller, reguleringsplaner, overvannshåndtering og fordrøyning, rydding langs vassdrag, veger og jernbane, senke Nybusjøen.

 Arealbruk: Sikre sammenhengende grønnstruktur (bevare viktige bynære grøntområder). Kommuneplan som tar hensyn til identifisering og sikring av utsatte områder (Klukhagan, Børstad, Tommelstad). Visualisering / digitalisering av grønnstruktur for fortløpende oversikt

Ansvar: Arealplan, Strategi, Teknisk drift og anlegg,

Henstillinger til andre:

 Dimensjonering av stikkrenner og kulverter

 Rydding langs vassdrag, veger og jernbane (grunneiere, myndigheter)

1.9 Systemsvikt infrastruktur

Samfunnet består av en rekke systemer eller funksjoner, noen defineres som kritiske, andre som viktige og noen mindre viktige. Med kritisk infrastruktur tenker vi på det som har med liv og helse å gjøre, dernest infrastruktur som støtter opp om andre vitale samfunnsinteresser og til sist det som berører for eksempel økonomiske forhold.

Viktig infrastruktur i Hedmark er først og fremst knyttet til energiproduksjon og - distribusjon, tele- og datanett og vannforsyning.

Av samfunnsfunksjoner regnes også transporttjenester, sykehus- og

legesentertjenester, alarmtjenester og administrasjonsbygg. Dette er områder som ved uønskede hendelser vil gi ulike konsekvenser for kommunen.

Flere infrastrukturer og funksjoner kunne vært omtalt, ikke minst distribusjon av matvarer og drivstoff og infrastruktur innen transportsektoren. Men det er nødvendig å avgrense og prioritere.

1.9.1 Vannforsyning

Hendelse Vurdering

Vannforurensning generelt

Råvann eller rentvann, større regionale strømbrudd, VA tekniske årsaker (feilkoplinger), tilsiktede handlinger (terror), naturhendelser som flom, tørke og utrasing. Klimaendringer

Sannsynlig

Kritisk for menneske, farlig for samfunnsviktige funksjoner/

økonomi Tiltak Hamar kommune:

 Oppdatere planverk for nødløsninger og alternativ vannforsyning (tappeposter for innbyggere).

 Avtale med HIAS angående alternativ vannforsyning

 Løpende kontakt med sårbare abonnenter om levering av nødvann

 Effektive varslingsordninger (befolkningsvarsling)

 Gjennomføre skrivebordsøvelse (Table top) på vannforurensing Ansvar: Teknisk drift og anlegg i samarbeid med HIAS

Henstillinger til andre:

 Egne beredskapsplaner for mottak og distribuering av nødvann

1.9.2 Tele/data

Ekom (elektronisk kommunikasjon) - infrastruktur og tjenester fungerer tilstrekkelig for

de fleste i normalsituasjoner, men er i liten grad bygget for større/ekstreme

påkjenninger. Det er ingen garanti for at det skal virke under krise, siden systemet ikke har 100 % oppetid. Dette gjelder også om ekom-infrastrukturen ikke direkte er rammet av krisen. Det er viktig å vurdere hvor viktig elektronisk infrastruktur er for brukerens behov og ut fra dette anskaffe tjenester som står i forhold til behovet. Kan man ikke leve med noe nedetid må det anskaffes løsninger som er såpass robuste at

sannsynligheten for nedetid minimeres.

Hendelse Vurdering

Langvarig brudd i tele-/ datakommunikasjon

Avhengigheter mellom infrastrukturer og samfunnsfunksjoner er en utfordring (eks ved strømbortfall). Det er sannsynlig at naturhendelser, strømbortfall, villede hendelser(nettverkskomponenter som stopper, diskhavari, menneskelig svikt) og systemsvikt er aktuelle årsaker til IKT- utfall og vil forårsake uønskede situasjoner med store konsekvenser.

Sannsynlig

Katastrofe for økonomi Kritisk for menneske Farlig for samfunnsviktige funksjoner

Tiltak Hamar kommune:

 Utarbeide ROS analyser og utrede konsekvenser (alle enheter).

Hvilke funksjoner er avhengig av ekom- tjenester?

Hvilke funksjoner skal fungere i en krisesituasjon og hvor avhengig av ekom er disse?

Hvilken risiko tar vi ved denne avhengigheten?

Hvordan kan vi redusere uakseptabel risiko?

 Etablere reserveløsninger og back up avtaler eks med HIKT

 Alternative samband- og kommunikasjonsløsninger (satelittelefoner), manuelle alternativer som planverk i papir Ansvar: Administrasjonen, Pleie og omsorg, Teknisk drift og anlegg, IKT, HIKT, Service og kommunikasjon

Henstillinger til andre:

1.9.3 Elektrisitet og fjernvarme

Sentralnettet i Hedmark er godt dimensjonert mot ekstreme værbelastninger, og det oppstår sjelden situasjoner hvor store befolkningssentra blir rammet. I Regionalnettet er det noe større sannsynlighet for feil, mens man i distribusjonsnettet må forvente feil som berører mindre avgrensede områder. I hovedsak skyldes utfall naturhendelser, teknisk svikt eller menneskelig aktivitet. Hedmark har i norsk sammenheng mye fjernvarme, og fjernvarme kan representere en sårbarhetsutfordring. Svikt i

fjernvarmeanlegg kan skje som følge av strømbrudd, rørbrudd, svikt i varmekjeler og tilsiktede hendelser rettet mot varmesentraler.

Sårbarheten i fylket ansees likevel som relativt lav grunnet anlegg/komponenters robusthet og at effekten av et avbrudd ikke vil påvirke sluttbrukerne innenfor en kortere tidsramme.

Den teknologiske utviklingen generelt og utvikling av informasjons- og

kommunikasjonsteknologi spesielt gjør at samfunnet vårt er svært avhengig av stabil og sikker leveranse av strøm. Det blir en spontan stans innenfor de fleste sektorer i det øyeblikk strømmen forsvinner.

Kraftforsyningen i dag er lite utsatt for tilsiktede angrep, men dette bildet kan endres. Et bekymringsfullt utviklingstrekk er den økende IKT – avhengigheten i kraftforsyningen.

Denne utviklingen gjør at det er enklere at systemsvikt fører til strømutfall. Dataangrep mot kraftforsyningens systemer kan også øke.

Ved strømavbrudd må kundene selv sørge for eventuell nødstrøm. Nettselskapenes oppgave i slike situasjoner er å gjenopprette ordinær strømforsyning så raskt som mulig.

Hendelse Vurdering

Strømsvikt kortvarig – inntil 1 døgn

Kan skyldes både naturhendelser, villede hendelser og systemsvikt (tordenvær, vind, snø/is, teknisk feil, hærverk med mer).

Svært sannsynlig

Kritisk for mennesker, en viss

fare for samfunnsviktige

funksjoner og økonomi Strømsvikt langvarig – mer enn 1 døgn Sannsynlig

Katastrofalt for økonomi, kritisk for menneske og

samfunnsviktige funksjoner

Brudd fjernvarme Sannsynlig

Kritisk for mennesker Tiltak i Hamar kommune:

 Etablering av nødstrømsløsninger (nødstrømsaggregat) ved prioriterte virksomheter (eks sykehjem, rådhus)

 Planer for strømrasjonering (Eidsiva Nett)

 Planer for evakuering av beboere

 Avtaler med nabokommuner om hjelp

 Praktiske øvelser på tvers av fagområder

Ansvar: Administrasjonen, Pleie og omsorg, Teknisk drift og anlegg

Henstillinger til andre:

 Henstille sårbare abonnenter til å gjennomføre ROS analyser.

 Eidsiva Nett må utfører tilstrekkelig med linjesikring, oppdatere og øve beredskapsplaner og rutiner. Kartlegge utsatte områder. Prioritering av strømforsyning til utsatte virksomheter.

1.9.4 Områder som griper inn i hverandre

Den ukjente hendelse Hvordan forberede oss på den ukjente

hendelsen?

Informasjonshåndtering/kommunikasjonskrise

Økende nettbruk skaper et press på kommunen om å være tidlig ute med saker og stadig fornye disse. Skaper økende mediapress ved kriser og ulykker.

Analysere utviklingstrekk i samfunnet, politikk, teknologi og miljø og presentere disse slik at de kan brukes i det forebyggende arbeidet.

Analysere hendelser: Like viktig som å analysere hvordan en hendelse utviklet seg er å analysere hva som ledet frem til hendelsen.

Kompetanse: Alle som har en rolle innen samfunnssikkerhet og beredskap må benytte og utvikle sin kompetanse til beste for organisasjonen.

Like viktig er det å etablere og vedlikeholde gode nettverk både formelle og uformelle.

Risiko og sårbarhet (ROS): Analysene må være mest mulig prinsipielle og om mulig favne flere beslektede hendelser.

Planverk: Ha gode generelle planer og tiltak eks Etablering av kriseledelse – Informasjon og kommunikasjon - mottakssenter – evakuering.

Stabsprosedyrer: God krisehåndtering innebærer at organisering og prosedyrer må være generelle og ikke avhengig av type hendelse.

Samvirke: Effektiv krisehåndtering er avhengig av at aktørene har felles situasjonsforståelse og felles forståelse for hvordan innsats og ressurser skal prioriteres.

Omdømmekrise

En situasjon som truer eller kan true kommunens troverdighet

Klimautvikling

”Varmere, våtere, villere” er et begrep som er brukt som årsak til global oppvarming. Mer ”støtvis” nedbør sier forskere, altså som ekstremnedbør

Ny teknologi

Ny teknologi betyr nye muligheter innen alle områder i samfunnet, men samtidig ny sårbarhet.

Gjensidige avhengigheter

Gjensidige avhengigheter mellom infrastrukturer og samfunnsfunksjoner er en utfordring når ROS analyser skal utarbeides

Globalisering

Utveksling av varer og tjenester går raskere og over lange avstander. Større reiseaktivitet, både jobbrelatert og fritidsreiser. Vi blir lettere enn før utsatt for hendelser som vi ikke ville bli utsatt for i Norge.

Innføring av nye arter (eks planter, dyr og innsekter) er karakterisert som en av de største truslene for det biologiske mangfoldet.

Generelle tiltak i Hamar kommune:

Planverk: Videreutvikle og gjøre planverket kjent for å sikre at vi handler til rett tid og med rette tiltak.

Kompetanse: Utvikle kompetansen til nøkkelfunksjoner og organisasjonen generelt.

Stabsprosedyrer: Utvikle og trene/øve organisasjonen med vekt på:

 Rutiner for varsling og etablering av kriseledelse og vedlikehold av situasjonsoversikt

 Informasjonspolicy – hvem sier hva, hvordan og til hvem

 Rutiner for dokumentasjon av arbeidet (logg), både mht. oppfølging av beslutninger og informasjon og evaluering i ettertid. Kompetanse og bruk av krisestøtteverktøyet CIM

Samvirke: Etablere felles situasjonsforståelse og felles forståelse for hvordan innsats og ressurser skal prioriteres.

 Tidlig kontakt og god løpende dialog med samarbeidspartnere, spesielt politi og helse.

 Etablering og vedlikehold av nettverk gjennom formelle og uformelle møter, øvelser, seminarer med mer.

Veien videre

En kommunal risiko – og sårbarhetsanalyse er en omfattende oppgave å utarbeide og holde løpende oppdatert. Dette er ikke en oppgave som kan gjøres ev enkeltpersoner, det kreves innsikt og kompetanse på en rekke fagområder og samfunnsområder.

Det er gledelig å registrere at interessen for å delta i arbeidet fra arbeidsgruppens deltakere var stor og at mange personer fra en rekke etater har bidratt.

ROS en peker på en rekke tiltak som er satt i gang og kan settes i gang for å redusere den sårbarhet som er avdekket og risiko som vi er kjent med.

Hovedmålsettingen og hensikten med å lage en ROS – analyse for Hamar kommune har vært å avdekke risiko og gjennom tiltak kunne redusere sårbarhet innen enkelte enheter og virksomheter.

Det er viktig at ROS Hamar ikke legges i en skuff, men blir et dokument som følges opp med handlingsplaner og tiltak. I tillegg må det være en kontinuerlig prosess å holde ROS Hamar oppdatert og aktuell.

En jevnlig gjennomgang og oppdatering bør foretas helst oftere enn hvert 4. år. Det anbefales en strukturell gjennomgang hvert 4. år, men en ordinær oppdatering gjennomføres annen hvert år.

ROS analysen skal danne grunnlag for prioriteringer i kommunens handlings- og økonomiplan.

Beredskapsaktører – Roller og ansvar

Prinsipper for krisehåndtering:

Følgende prinsipper gjelder i henhold til stortingsmelding nr. 29 - 2011-2012 for all krisehåndtering:

 Ansvarsprinsippet: Den myndighet, virksomhet eller etat som til daglig har ansvaret for et område, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende tjeneste ved kriser og katastrofer.

 Likhetsprisnippet: Den organisasjon man opererer med under kriser skal være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig.

 Nærhetsprinsippet: Kriser skal organisatorisk håndteres på et lavest mulig nivå.

 Samvirkeprinsippet (nytt): Krav om at myndighet, virksomhet eller etat har et

selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke med relevante aktører og

virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.

Aktør Rolle og ansvar

Regjeringen Fatter politiske beslutninger om de overordnete mål og rammer for krisehåndteringen.

Kriserådet: Ivaretar og sikrer strategisk koordinering, blant annet mellom berørte departementer. Faste medlemmer: Regjeringsråden ved Statsministerens kontor samt departementsrådene i Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet. Rådet kan utvides ved behov.

Lederdepartementet: Justis- og beredskapsdepartementet skal være fast lederdepartement i sivile nasjonale kriser, dersom Kriserådet ikke bestemmer noe annet..

Krisestøtteenheten: Er permanent sekretariat for Kriserådet og skal støtte lederdepartementene. I en krise bidrar Krisestøtteenheten med kompetanse i form av rådgivning og faglig bistand til lederdepartementets arbeid med samordning og helhetlig sentral krisehåndtering.

Fylkesmannen Fylkesmannen er regjeringens og statens øverste representant i fylket. Fylkesmannen skal samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket, og ivareta en rolle som pådriver og veileder i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Fylkesmannen skal også kunne ivareta sitt ansvar for krisehåndtering ved hendelser i fred, krise og krig.

Fylkesmannen skal i rollen som pådriver, rådgiver/ veileder, koordinator og samordner utføre oppgaver innenfor: Krisehåndtering, beredskapsplanlegging/øvelser, ivareta samfunnssikkerhet og beredskap i all samfunnsplanlegging i arealplansaker, kartlegging/oversikt over risiko- og sårbarhet i fylket, risiko- og sårbarhetsanalyser – kommunale og etater/virksomheter, sivil-militært samarbeid Kommunene Kommunene er sentrale aktører i det lokale samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. En rekke

oppgaver er lagt til kommunene for å sikre oversikt over risiko og sårbarhet, godt forebyggende arbeid og nødvendig beredskap og krisehåndteringsevne. Kommunen skal iverksette tiltak for å beskytte befolkningen, og sørge for å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner under kriser og katastrofer. En god kommunal beredskap er en grunnleggende forutsetning for en god nasjonal beredskap.

Kommunene er pålagt en generell beredskapsplikt gjennom lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) Beredskapsplikten bidrar til at kommunene skal se beredskapsarbeid i sammenheng og planlegge ut fra dette. Den pålegger kommunen selv å ta ansvar for et systematisk, kontinuerlig og kvalitetsmessig godt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og vurdere behovet for eventuelle særskilte beredskapsforberedelser.

Brannvesenet Hedmarken brannvesen er et interkommunalt samarbeid om brann- og feiertjenester mellom kommunene Hamar, Stange og Løten. Hedmarken brannvesen er en av de tre nødetatene og legger vekt på å ha et godt samarbeid med aktørene innenfor fagfeltet samfunnssikkerhet og beredskap.

Bemanningen i 2112 var ca 65 ansatte. Ved brannstasjonen i Hamar skal det være minimum fire yrkesbrannmenn på vakt hele døgnet.

Hedmarken brannvesen er vertsbrannvesen for 15 kommuner i interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA) og tjenesten restverdiredning (RVR).

Primært innsatsstyrke for redning og brannbekjempelse. Ved behov vil brannvesenet være leder på åstedet inntil politiet overtar ledelsen.

Fylkeskommunale virksomheter

Samferdsel:

Samferdselsdepartementet og fylkeskommunene skal legge til rette for at det er en

transportberedskap ved større kriser, ved beredskap og ved væpnet konflikt. Fylkeskommunen har ansvar for å sikre og tilrettelegge for en nødvendig og regionalt tilpasset sivil transportberedskap i fylket.

Kulturminnevern:

Fylkeskommunen har et spesielt ansvar for ivaretakelse av kulturminner under kriser og katastrofer.

Planfunksjonen:

Fylkeskommunen har blant annet veilednings- og planleggingsoppgaver når det gjelder planlegging i henhold til Plan- og bygningsloven.

Politiet Politiet er den sentrale aktøren i samfunnets beredskap mot hendelser som truer liv og helse, ulykker, katastrofer og terroranslag. Politiet har det sentrale ansvaret i redningstjenesten i samvirke med andre nødetater.

Lokal redningssentral (LRS) for Hedmark er lokalisert hos Hedmark Politidistrikt. Med lokal redningssentral menes det ledelses- og koordineringsapparatet som iverksettes i politiet under en redningsaksjon. Politimesteren er leder for LRS og kan avpasse apparatets størrelse og sette stab etter som situasjonen krever det. I det daglige er det politiets operasjonssentral som fungerer som LRS. Operasjonssentralen er døgnbemannet og leder politiets operative virksomhet.

Politiet har ansvar for å iverksette og organisere redningsinnsats der menneskers liv og helse er truet, hvis ikke en annen myndighet er pålagt ansvaret. Politiets oppgave innen redningstjenesten er å koordinere fellesinnsats for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner. Tiltakene kan bestå i evakuering, ettersøking, medisinsk førstehjelp, registrering av skadde, vakthold og nødvendige trafikkreguleringer.

Politiets oppgaver er de samme i fred, krise og krig. I ulykkes- og katastrofesituasjoner som ikke bare er redning, tillegger det politiet å iverksette de tiltaksom er nødvendig for å avverge fare og begrense skade. Inntil ansvaret blir overtatt av annen myndighet, skal politiet organisere og koordinere hjelpeinnsatsen.

Forsvaret I Norge har man en lang tradisjon for samarbeid mellom sivile og militære myndigheter gjennom totalforsvarskonseptet

.

Sivile kriser skal som et utgangspunkt håndteres av sivile myndigheter og med sivile kapasiteter. Forsvaret har gjennom mange år bidratt med ressurser til støtte for det sivile samfunn i ulike typer situasjoner, eksempelvis opprydding etter oljesøl, i forbindelse med kraftig uvær og i forbindelse med terrorhandlingene den 22. juli 2011. Selv om Forsvarets primæroppgaver er å hevde Norges suverenitet, skal Forsvarets tilgjengelige ressurser i utgangspunktet også kunne stilles til rådighet for sivile myndigheters ivaretakelse av samfunnssikkerheten, avhengig av sivile

myndigheters behov i en krisesituasjon.

Sivilforsvaret Sivilforsvaret er statens forsterkningsressurs som primært bistår politi, brann og helse ved ulykker, katastrofer, sikkerhetspolitiske kriser og krig. I tillegg har Sivilforsvaret oppgaver innenfor

befolkningsvarsling (tyfoner) og tilfluktsrom. Sivilforsvaret er en regional statsetat underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. I Hedmark er det sivilforsvarsavdelinger i

kommunene Alvdal, Elverum, Engerdal, Grue, Hamar, Kongsvinger, Ringsaker, Stor-Elvdal og Trysil.

Sivilforsvaret i Hedmark kan forsterke samfunnet og nødetatene ved:

Branner (skog, hus og industri), søk og leteaksjoner, behov for telt, lys og varme, oppretting av kommandoplass (KO), samleplass for skadde, førstehjelp, naturkatastrofer (flom, ras, kulde), trafikkdirigering, vakthold, sikring, sperreoppdrag, måling av radioaktivitet (ulykke), fjellredning i nordfylket.

Kirken Kirken er med i den allmenne beredskapen gjennom lokal redningssentral der presten er ansvarlig for den kirkelige delen av innsatsen og sørger for innkalling av flere prester ved behov. Hamar

Bispedømme representerer Kirken i fylkesberedskapsrådet. Kirken samarbeider med politiet om varsling av dødsfall og har et selvstendig ansvar for å ta vare på mennesker i kriser og

ulykkessituasjoner. Etter akuttsituasjonen vil kirken ha ansvar for forberedelser til begravelser og minnemarkeringer, samt oppfølging av overlevende, pårørende og etterlatte i samarbeid med kommunale kriseteam.

Statens Vegvesen Statens vegvesen er organisert i et direktorat og fem regionvegkontorer. Regionnivået er organisert i fylkesavdelinger og fagavdelinger. Statens vegvesen har ansvaret for planlegging, bygging, forvaltning, drift og vedlikehold av riks- og fylkesvegnettet. I saker som gjelder riksveger er Statens vegvesen underlagt Samferdselsdepartementet. I saker som gjelder fylkesveger er Statens vegvesen underlagt fylkeskommunen.

Region øst omfatter Østfold, Akershus, Oslo, Oppland og Hedmark. Regionvegkontoret ligger på Lillehammer. Statens vegvesen har en trafikkberedskapsplan for riks- og fylkesveger i region øst.

Planen angir ansvar, varslingsrutiner og informasjonsrutiner for vegtrafikkulykker, samt skader på veg.

Statens vegvesen kan i samarbeid med politiet bidra til å redusere skadevirkningene av trafikkulykker, og gjenopprette framkommeligheten snarest mulig ved varsling og informasjon til trafikantene, omdirigering og skilting, opprydding og reparasjoner. Trafikkmeldinger kanaliseres via

Vegtrafikksentralen i Oslo til lokale og riksdekkende media. En kan komme i kontakt med Statens vegvesen hele døgnet via vegmeldingstjenesten, tlf. 175, tekst-TV eller internett www.vegvesen.no

Mattilsynet Mattilsynets har regionkontor for Hedmark og Oppland med kontorsted i Brumunddal.

I Hedmark har Mattilsynet følgende distriktskontorer:

 Distriktskontoret for Nord-Østerdal på Tynset.

 Distriktskontoret for Øst-Hedmark på Elverum.

 Distriktskontoret for Hedmarken på Hamar.

Mattilsynet har forvaltningsansvar for mattrygghet og drikkevannsforsyning, dyre- og fiskehelse, plantehelse, animalsk avfall, gjødsel, etc. Dette omfatter alle innsatsvarer som nyttes i fôr og matproduksjonen av planter, landdyr og (oppdretts-) fisk. Mattilsynet er en beredskapsorganisasjon som har etablert døgnkontinuerlig vakt med særlig vekt på dyrehelse og dyrevern, men som også har en viktig rolle når det gjelder beredskapsarbeidet på kommunalt nivå.

Mattilsynet har ikke egne mikrobiologiske eller kjemiske analyselaboratorier. Alle distriktskontorene har inngått innkjøpsavtaler med akkrediterte laboratorier som også kan analysere hasteprøver i en krisesituasjon. Distriktskontorene har utstyr formåling av radioaktivitet. Utstyret er primært innrettet for målinger i næringsmidler eller i levende dyr, men det kan også anvendes til kartlegging av

radioaktivforurensning i miljøet.

Aktuelle hendelser der Mattilsynet vil ha en rolle er eksempelvis forurensning av drikkevann ved alvorlige utslipp, ulykker med farlig gods, streng frost, flomsituasjoner etc., sabotasje mot matvarer eller epidemier som spres med mat eller drikkevann, radioaktivt nedfall. Mattilsynet har

beredskapsplaner for flere smittsomme dyresykdommer som medfører store samfunnsøkonomiske konsekvenser når de rammer, eksempelvis munn- og klauvsjuke og svinepest.

Arbeids- og

velferdsforvaltningen - NAV

Beredskapen for NAV i Hedmark reguleres av lov om Arbeids- og Velferdsforvaltningen, §10 (Beredskapsparagrafen). Loven påhviler NAV et ansvar for å utarbeide beredskapsplaner for å sikre driftsikkerheten ved kriser i fred eller krig. NAV har beredskapsplaner som sikrer innbyggerne lovbestemte krav på utbetaling og forsvarlig saksbehandlingstid også i en beredskapssituasjon. NAV har også et spesielt ansvar for å sikre samfunnsviktige virksomheter arbeidskraft ved kriser i fred eller krig.

Norges Vassdrags- og Energidirektorat - NVE

Norges Vassdrags- og Energidirektorat(NVE) har det overordnede ansvaret for

vassdragsforvaltningen, både med hensyn til flomprognosering, varsling og håndtering av alvorlige flomsituasjoner. NVE sender jevnlig ut flomvarsler og har en løpende oppfølging av risiko for flom.

NVE har også et ansvar for til forbygninger og andre skadereduserende tiltak i vassdrag. NVE har det overordnede ansvaret for skredforebygging med hensyn til kartlegging og informasjon, overvåking og varsling, bistand ved arealplanlegging, sikring og bistand i beredskapssituasjoner.

Ved flom- og skredhendelser er NVEs ansvar primært å være en god faglig rådgiver for kommuner, Fylkesmannen, politi og andre myndigheter. For å sikre hensyn til liv og helse har politiet en utstrakt myndighet til å iverksette tiltak, bl.a. evakuering. NVE vil her bidra med råd bl.a. om hvilke områder som anses utrygge. Når folks sikkerhet ikke lenger er truet, vil normalt politiet trekke seg ut. Ansvaret på skadestedet overtas av kommunen, ev med sivilforsvaret som støtte dersom det er behov for avstenging av større områder.

NVE har som statlig fagmyndighet et ansvar for å koordinere fagetatenes rådgiving, samt å samordne dette med ev innleide private fageksperter. NVE vil også gjøre sine faglige undersøkelser av selve hendelsen, samt kunne gjennomføre nødvendige hastetiltak for å motvirke videre skade.

Ved hendelser som strekker seg over flere kommuner vil fylkesmannen kunne ta en samordnende