Forord
Risiko- og sårbarhetsanalysen for Troms og Finnmark (fylkesROS) beskriver store hendelser som kan ramme samfunnet, og som kommuner eller etater ikke kan håndtere alene. Dersom vi ser oss tilbake, har Troms og Finnmark vært rammet av mange hendelser bare på noen få år. Eksempler på dette er ulike typer skred, langvarige strømbrudd, sperret veg, masseankomst av flyktninger og terrortrussel (nasjonalt). Disse hendelsene har vist at de regionale etatene fortsatt må arbeide for å bedre kommunikasjon og samvirke i situasjoner hvor uønskede hendelser oppstår, selv om vi har erfaringer som viser at man håndterer hendelser godt både lokalt og regionalt.
Det er viktig for Fylkesmannen å ha en tett og god dialog med lokale, regionale og nasjonale beredskapsaktører for å kunne tilrettelegge for best mulig beredskap. Det er summen av alle beredskapsaktører sitt beredskapsarbeid som utgjør den regionale beredskapen. Ett av Fylkesmannens oppdrag i så måte er å ha oversikt over risiko og sårbarhet i Troms og Finnmark.
Å lage en FylkesROS er ett av verktøyene.
FylkesROS for Finnmark og Troms 2019-2021 er en begrenset revisjon basert på FylkesROS for Troms 2016-2019 og FylkesROS for Finnmark 2014-2017. Vi starter i 2020 arbeidet med en grundigere revisjon av FylkesROS for Troms og Finnmark.
FylkesROS er et felles dokument til det beste for de som bor og oppholder seg i Troms og Finnmark. Oppfølgingsplanen vil følges opp gjennom det årlige møtet til fylkesberedskapsrådet.
Fylkesmannen vil takke alle som har bidratt inn i analysearbeidet og ønske lykke til med det videre arbeidet for et trygt og godt Troms og Finnmark.
Oktober 2019
Elisabeth Vik Aspaker fylkesmann
Innhold
Forord ... 1
Bakgrunnsinformasjon og forklaringer ... 5
1 Innledning ... 5
Hva er risiko-, og sårbarhetsanalyse ... 5
Sentrale begreper ... 5
Risiko og usikkerhet ... 5
Sårbarhet ... 5
Overførbarhet ... 6
Kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner ... 6
Sannsynlighet ... 6
Konsekvens ... 7
Prinsipper for samfunnssikkerhet ... 8
Krav til fylkesROS ... 8
Fylkesmannens tildelingsbrev og virksomhets- og økonomiinstruks ... 8
Instruks ... 8
Arbeidet med fylkesROS ... 9
Oppdatering og revidering av fylkesROS... 9
Begrunnelse for utvelgelse av scenario / hendelse for fylkesROS ... 10
Målsetting for fylkesROS... 10
Risikobilde ... 11
Oppbygging av dokumentet ... 11
2 Særtrekk ved Troms og Finnmark ... 12
Troms ... 12
Samferdsel ... 12
Næringsvirksomhet/industri ... 13
Kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur ... 13
Kulturelle verdier, natur og miljø ... 14
Klimaendringer for Troms ... 14
Finnmark ... 15
Samferdsel ... 16
Næringsvirksomhet/industri ... 17
Kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur ... 17
Kulturelle verdier, natur og miljø ... 18
Klimaendringer for Finnmark ... 19
Analyse av scenarier ... 20
3 Naturhendelser ... 20
Stormen «Fredrik» ... 23
Flom ... 25
Langvarig vulkanutbrudd Island ... 27
Pandemi... 29
Solstorm ... 32
Snø- og sørpeskred ... 36
Jord- og kvikkleireskred ... 39
Fjellskred ... 41
Sperret veg ... 45
Langvarig strømbrudd ... 47
Langvarig strømrasjonering ... 50
4 Store ulykker ... 52
Skipsulykke ved Skjervøy kommune ... 53
Brann i tankanlegg ... 56
Atomulykke ... 58
5 Tilsiktede hendelser ... 63
Radikalisering og terrorisme ... 65
Cyberangrep mot EKOM-infrastruktur ... 68
Tilstrømming av flyktninger i løpet av kort tid ... 71
Overgrep mot barn ... 73
Oppfølging ... 75
6 Veien videre ... 75
7 Vedlegg ... 76
Forkortelser brukt i dette dokumentet ... 76
Fylkesberedskapsrådet ... 77
Utrykningsenheter ... 77
Deltakere med ansvar for kritisk infrastruktur/kritiske samfunnsfunksjoner ... 79
BAKGRUNNSINFORMASJON OG FORKLARINGER
1 Innledning
Hva er risiko-, og sårbarhetsanalyse
Fylker og kommuner skal ha en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS analyse). I instruks for Fylkesmannens beredskapsarbeid står det at:
«Fylkes ROS skal danne en felles plattform for å forebygge uønskede hendelser og styrke samordningen av det regionale arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering.»1
I veileder fra DSB angående kommunens arbeid med helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse står det at:
«En helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse skaper bedre oversikt, bevissthet og kunnskap om risiko og sårbarhet»2
En vurdering av risiko skal gi et bilde på hva som kan gå galt, sannsynligheten for at noe går galt og hvilke konsekvenser det får. En vurdering av sårbarhet skal avdekke hvor sårbar denne enheten eller systemet er overfor påkjenninger. Den skal også avdekke hvilke tjenester enheten eller systemet kan eller ikke kan utføre ved en hendelse.
Sentrale begreper
Risiko og usikkerhet
ROS analyser er ingen eksakt vitenskap. I fylkesROS er alle vurderinger kvalitative. Der det har vært mulig å benytte sannsynlighetsvurderingene fra Nasjonalt risikobilde (NRB), har vi gjort det, men med noen justeringer for å tilpasse analysen til vårt regionale nivå.
Sårbarhet
Sårbarhet er et utrykk for de problemer et system får med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet.2
1 Instruks for fylkesmannens og Sysselmannen på Svalbards arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Inntatt i kgl. res. 19.06.2015. Se lenken https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/2015-06- 19-703?q=Instruks+for+fylkesmannens+og+sysselmannen
2 DSB, veileder helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen. Se lenken:
http://www.dsbinfo.no/DSBno/2014/Tema/veiledertilhelhetligrisikoogsrbarhetsanalyseikommunen/
Overførbarhet
Overførbarhet er når man tar utgangspunkt i et scenario og dette kan overføres til andre områder eller lignende hendelser.
For eksempel vil scenarioet «Skipsulykke ved Skjervøy kommune i Troms», kan alle kystkommuner i Troms og Finnmark ha nytte av. Det er overførbart. Det vil si at utgangspunktet for denne analysen kan kopieres over til lignende hendelser også andre steder.
Overførbarheten vil være synlig i fylkesROS sine analyser, samt i oppfølgingsplanen.
Kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner
Samfunnet er i stor grad avhengig av en rekke fysiske og tekniske infrastrukturer for å fungere.
Oppstår det alvorlig svikt i infrastrukturene, er ikke samfunnet i stand til å opprettholde de leveransene av varer og tjenester som befolkningen er avhengig av.
Kritisk infrastruktur er systemer og anlegg som er helt nødvendig for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner. Dette kan være elektrisk kraft, elektronisk kommunikasjon (EKOM), vann og avløp, transport, olje og gass og satellittbasert infrastruktur.3
Kritiske samfunnsfunksjoner er oppgaver som samfunnet må opprettholde for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet. Dette er leveranser som dekker befolkningens grunnleggende behov. Mat, drikke, varme og helsetjenester er eksempler.2
Det som er felles for alvorlig svikt i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner, er at det raskt oppstår massive forstyrrelser i samfunnet.
Sannsynlighet
I analysen brukes sannsynlighet som uttrykk for hvor trolig det er at en bestemt hendelse vil skje innenfor et gitt tidsrom. Siden det er «verstefalls scenarier» som analyseres, er anslagene for sannsynlighet basert på mange kilder. For eksempel historiske data og hendelser som har skjedd, lokalkunnskap, fagkunnskaper og andre analyser. Sannsynlighetsvurderingene innenfor tilsiktede hendelser er basert på trusselvurderinger eller utelatt.
Sannsynlighetskategorier
Verdi Sannsynlighetsgrad Beskrivelse
1 Svært lav Sjeldnere enn en gang hvert 400. år
2 Lav En gang mellom hvert 100. og 400. år
3 Middels En gang mellom hvert 50. og 100. år
3 DSB, Veileder for FylkesROS, 2016. Se lenke: https://www.dsb.no/globalassets/dokumenter/veiledere- handboker-og-informasjonsmateriell/veiledere/veileder-for-fylkesros.pdf
4 Høy En gang mellom hvert 10. år og 50. år
5 Svært høy Oftere enn en gang hvert 10. år
Konsekvens
Konsekvensene systematiseres primært i de to samfunnsverdiene «Liv og helse» og «Natur og miljø». Både de direkte og indirekte konsekvensene av den uønskede hendelsen vurderes og utgjør til sammen hele bildet av hendelsen. Direkte konsekvenser skjer som følge av hendelsen, mens de indirekte konsekvensene skjer som følge av svikt i de kritiske samfunnsfunksjonene. Konsekvensene for samfunnsverdien «Samfunnsstabilitet» framgår først og fremst av følgehendelsene i de enkelte scenariene.
Konsekvenskategorier
Verdi Konsekvens Liv og helse: Beskrivelse Natur og miljø: Beskrivelse
A Svært små Ingen personskade Ufarlig
B Små Få og mindre personskader. Mindre skader på naturressurser/
miljø som utbedres etter relativt kort tid (mindre enn 1 år)
C Middels Færre en 3 døde. Et fåtall alvorlige personskader, evt.
mange mindre personskader.
Miljøskader av stort omfang – med middels alvorlighet, eller skade av lite omfang, men med høy alvorlighet – Skaden er tidsbegrenset, og miljøet vil oppnå normal tilstand innen 10 år
D Store Alvorlig personskade/dødsfall på opptil 10 mennesker
Store og alvorlige miljøskader.
Skaden er tidsbegrenset, og miljøet vil oppnå normaltilstand innen 25 år.
E Svært store Mer enn 10 døde/alvorlige skadde
Langvarig (mer enn 25 år). I verste fall alvorlig og varig skade på miljøet
Det er ikke utarbeidet konsekvenskategorier for samfunnsstabilitet for forhold som psykologiske og sosiale reaksjoner, manglende dekning av grunnleggende behov eller påkjenninger i dagliglivet.
Prinsipper for samfunnssikkerhet
Samfunnssikkerhets – og beredskapsarbeidet i Norge er bygget opp rundt ansvar -, nærhet – likhet- og samvirkeprinsippene.4
• Ansvarsprinsippet; den som har et ansvar i en normalsituasjon, har også et ansvar ved ekstraordinære hendelser.
• Likhetsprinsippet: den organisasjonen man opererer med til daglig skal være mest mulig lik den organisasjonen man har under kriser.
• Nærhetsprinsippet: kriser skal håndteres på et lavest mulig nivå.
• Samvirkeprinsippet: man har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med andre i arbeid med forebygging, beredskap og krisehåndtering.
Krav til fylkesROS
Fylkesmannens tildelingsbrev og virksomhets- og økonomiinstruks
Fylkesmannen får sine embetsoppdrag fra mange departement og direktorat. Oppdraget gis samlet i virksomhets- og økonomiinstruks (VØI) og tildelingsbrev. I tillegg legger en samfunnssikkerhet og beredskapsinstruks rammer for Fylkesmannens arbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap (se neste avsnitt).
I VØI 2019 kapittel 5.2 Samfunnssikkerhet og beredskap står det at Fylkesmannen skal;
«Ha en oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyse for fylket (fylkesROS) med oppfølgingsplan som er utarbeidet i samarbeid med regionale samfunnssikkerhetsaktører, og i tråd med fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks».
Instruks
Gjennom instruks har Justis- og beredskapsdepartementet (JD) vært opptatt av å tydeliggjøre fylkesmannens samordningsansvar i alle ledd.5
Det skal skje ved at Fylkesmannen har god oversikt over risiko og sårbarhet i fylket.
Fylkesmannen skal drive målrettet forebyggende arbeid, beredskap, krisehåndtering og normalisering. 5
4 Regjeringen, Justis- og beredskapsdepartementet. Meld.St. 10, 2016-2017 Risiko i et trygt samfunn -
Samfunnssikkerhet. Se lenke:
https://www.regjeringen.no/contentassets/00765f92310a433b8a7fc0d49187476f/no/pdfs/stm20162017001 0000dddpdfs.pdf
5 Instruks for fylkesmannens og Sysselmannen på Svalbards arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Inntatt i kgl. res. 19.06.2015. Se lenken: https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/2015-06- 19-703?q=Instruks+for+fylkesmannens+og+sysselmannen
Instruksen sier at Fylkesmannen skal:
1.
«ha oversikt over risiko og sårbarhet ved å utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse (fylkesROS) for fylket, i nært samarbeid med regionale aktører. Svikt i kritiske samfunnsfunksjoner og kunnskap fra kommunenes helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser skal inngå i analysen. FylkesROS skal danne en felles plattform for å forebygge uønskede hendelser og styrke samordningen av det regionale arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering»
2.
«med utgangspunkt i fylkesROS, utarbeide en oppfølgingsplan med ansvarsavklaringer. Oppfølgingsplanen skal være fireårig og oppdateres årlig.
Fylkesmannen skal revidere fylkesROS ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet og minimum hvert fjerde år»
3. «med bakgrunn i fylkesROS, samarbeide med regionale aktører om oppfølging av samfunnssikkerhetshensyn i samfunnsplanleggingen»
4. «ha oversikt over og samordne sentrale myndigheters krav til og føringer for kommunenes samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid»
5.
«holde sentrale myndigheter og regionale aktører orientert om status for samfunnssikkerhetsarbeidet i fylket, og ta opp spørsmål som har betydning utover fylkesgrensen»
6. «samordne det sivile arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap og kontakten innen totalforsvaret i fylket»
7. «samordne den sivile planleggingen med Forsvarets muligheter for å gi støtte til det sivile samfunn og med Forsvarets behov for å få sivil støtte»
Arbeidet med fylkesROS
FylkesROS for Finnmark og Troms 2019-2020 er en begrenset revisjon basert på FylkesROS for Troms 2016-2019 og FylkesROS for Finnmark 2014-2017. Fylkesmannen har utarbeidet analysen administrativt. Vi brukte rammeverket fra Troms-ROSen og oppdatert for å dekke Troms og Finnmark.
Oppdatering og revidering av fylkesROS
Fylkesmannsembetet for Troms og Finnmark trådte i kraft 1.1.2019. Vi starter i 2020 arbeidet med en grundigere revisjon av fylkesROS for Troms og Finnmark. Deretter blir fylkesROS revidert hvert fjerde år. Hovedrevisjon av oppfølgingsplanen skjer i takt med revisjon av
fylkesROS. Oppfølgingsplanen vil for øvrig bli oppdatert årlig i forbindelse med Fylkesberedskapsrådsmøtet.
Begrunnelse for utvelgelse av scenario / hendelse for fylkesROS
Analysen er en blanding av scenarioanalyser og hendelsesanalyser. For enkelthets skyld bruker vi betegnelsen «scenarioer» om begge typer analyser.
I veileder for fylkesROS6 er det seks kriterier for valg av scenario:
• De har potensial for å gi store konsekvenser for befolkningen
• De berører flere sektorer/ansvarsområder og krever samordning
• De utfordrer den normale beredskapen i kommunene eller fylket
• Det er usikkerhet knyttet til årsaker, forløp og konsekvenser av hendelsen
• Det er bekymring i befolkningen for en slik hendelse
• Hendelsen truer den ordinære produksjonen av offentlige tjenester som befolkningen er avhengig av.
De opprinnelige fylkesanalysene for Troms og Finnmark ble utarbeidet med bidrag fra mange beredskapsaktører. Den nye fylkesROSen er dermed et oppdatert produkt av disse bidragene.
DSBs Nasjonale risikobilde 2014 var i sin tid bakgrunn for valg av mange scenarier. I tillegg har Fylkesmannen sin kunnskap om kjente utfordringer i Troms og Finnmark, samt sårbarheten til samfunnet og samfunnsfunksjoner påvirket valgene i analysen.
Målsetting for fylkesROS
Et viktig mål for fylkesROS er å være et redskap for Fylkesmannen og andre beredskapsaktører i det daglige samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Fylkesmannen ønsker å gi en oversikt over kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner i Troms og Finnmark, samt skape en forståelse for sårbarheten i disse og forbindelsene mellom dem. FylkesROS med oppfølgingsplan vil peke på etater og instanser som har ansvar for planlegging for og iverksetting av tiltak som skal redusere sannsynlighet og begrense konsekvensene av uønskede hendelser.
Fylkesmannen vil gjennom fylkesROS synliggjøre risiko og sårbarhet i Troms og Finnmark for å øke fokuset på samfunnssikkerhet og beredskap blant kommunalt ansatte, internt i embetet, i andre regionale etater og overfor sentrale myndigheter. Gjennom sistnevnte punkt ønsker
6 DSB, Veileder for FylkesROS, 2016. Se lenke: https://www.dsb.no/globalassets/dokumenter/veiledere- handboker-og-informasjonsmateriell/veiledere/veileder-for-fylkesros.pdf
man også å bidra til en omforent forståelse av relevante risiko- og sårbarhetsfaktorer i Troms og Finnmark og å styrke beredskapsstrukturene i dette området.
Risikobilde
Risikobildet viser et overordnet bilde av risiko og sårbarhet for Troms og Finnmark. Den er et sammendrag og helhetsbilde over alle analyserte scenarier i fylkesROS for Troms og Finnmark.
Men den sier ingenting om bakgrunnen for at akkurat denne hendelsen har havnet i den eller den ruten i risikomatrisen. For å få svar på det, må man gå inn i selve analysene av scenariene.
Vi har presentert 17 scenarier innenfor de tre temakategoriene naturhendelser, store ulykker og tilsiktede hendelser. I tillegg har vi under tilsiktede hendelser presentert utfordringer innenfor barn og unge gjennom «Overgrep mot barn».
S A NN S Y N L I G H E T
KONSEKVENSER
Svært små
(A) Små (B) Middels (C) Store (D) Svært store (E)
Svært høy (5)
Sperret veg Stormen «Fredrik»
Langvarig strømbrudd Snø- og sørpeskred Høy
(4)
Cyberangrep mot EKOM – infrastruktur Jord- og
kvikkleireskred
Pandemi
Middels
(3) Flom Solstorm Atomulykke
Lav (2)
Langvarig strømrasjonering Tilstrømming flyktninger
Terrorisme Fjellskred
Skipsulykke
Svært lav (1)
Brann i tankanlegg Vulkanutbrudd på Island
Oppbygging av dokumentet
Første del av fylkesROS omhandler arbeidsprosessen med fylkesROS, det samlede risikobildet samt bakgrunnsinformasjon om Troms og Finnmark.
Analysene, som er neste del i fylkesROS, er delt inn i tre hendelsestyper kategorisert som naturhendelser, store ulykker og tilsiktede hendelser. Dette har vi gjort for å følge den
inndelingen som er gjort i Nasjonalt risikobilde7 fra 2014 og som fremheves i DSB sin veileder for fylkesROS. Veien videre er beskrevet i siste del av fylkesROS. Vi gjennomgår 21 scenarier.
I tillegg har vi under tilsiktede hendelser presentert Overgrep mot barn».
2 Særtrekk ved Troms og Finnmark
Troms
Troms er topografisk og geografisk sammensatt av en kyst med mange øyer, sund og fjorder.
Innland grenser til Sverige og Finland. Troms har en befolkning på 166.500 mennesker, vel 3,1% av folketallet i Norge (SSB, 2018). De to største byene, Tromsø og Harstad, ligger på hver sin øy og utgjør nær 2/3 av befolkningen. Tre av de seks største øyene i Norge ligger i Troms.
Det er 24 kommuner i Troms (21 fra 1.1.2020).
Troms grenser til Nordland i sør. Her har kommunene et naturlig fellesskap uavhengig av fylkesgrensen. I nordøst grenser Troms til Finnmark med høyfjell og mange fjorder.
Troms har et tett samarbeid med Svalbard. Noe som faller naturlig på grunn av gode flyforbindelser.
I Troms brukes store deler av reinbeiteområdene for rein også fra Finnmark. I tillegg benytter også svenske reindriftsutøvere fra fire svenske samebyer områder i Troms til reinbeite i deler av året, hovedsakelig til sommerbeite.
Befolkningstettheten er størst i Tromsø by, dette utgjør halvparten av befolkningen. Europaveg 10 har gitt Sør-Troms og Harstad-regionen en viktig ferdselsåre slik at de kommer seg lettere mellom Vesterålen og Lofoten.
Topografisk har Troms et alpinsk landskap med mange fjell over 1000 meter, som også gir utfordringer for bosetting og infrastruktur. Kåfjord kommune har de fleste med potensielt flest naturhendelser.
Steinsprang, steinras, leirras og snøskred forekommer hyppig i Troms. NVE har påtatt seg ansvaret med overvåkning av Nordnes og Gamanjunni. Fjellpartiene overvåkes kontinuerlig.
Samferdsel
Troms har en ytre kyst der befolkningen er vant med påvirkninger som ekstremvær og stormflo. Tromsø sentrum og andre områder har bebyggelse og næringsbygg som står utsatt til om havnivået stiger slik prognosen tilsier fra år 2050 til 2100.
7 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er ansvarlig for «Nasjonalt risikobilde», NRB 2014 vedlagt i lenke: http://www.dsbinfo.no/DSBno/2014/Tema/NRB2014/
Troms har tre elver som kan gi flom av en viss størrelse. Små sideelver og mindre vassdrag har likevel vist seg som de største utfordringene de siste årene.
Troms bindes sammen av E6 som går fra sør til nord/øst, med tilførselsveier som E10 i Sør- Troms, Vesterålen og Lofoten, samt FV86/861-855 fra Senja Lenvik, E-8 fra Tromsø og FV866 fra Skjervøy.
Når E6 over Kvænangsfjellet, samt gjennom Kåfjord, stenges, gir det flere utfordringer lokalt men også regionalt for Finnmark. E-6 gjennom Kåfjord er gitt prioritet, og en ny tunell avhjelper stans og omkjøring via Nord-Finland.
Internasjonal og nasjonal skipstrafikk passerer utenfor kysten av Troms. Det kommer spesielt mange skip fra Hammerfest (LNG-transport), Kirkenes og Russland.
Årlig er det ca. 100 cruiseanløp i Tromsø. Transport av varer og gods langs kysten har gått noe ned de siste årene. Som en konsekvens av dette har varetransporten på veiene økt. Det finnes tre flyplasser i Troms. Det er Tromsø/Langnes, Bardufoss lufthavn og Sørkjosen lufthavn.
Tromsø har den største trafikken.
Evenes flyplass ligger i Nordland med litt av flystripa i innenfor fylkesgrensa vår. På Bardufoss har forsvaret noe helikopterkapasitet. Forsterket ambulansehelikoptertjeneste finnes på Evenes og i Tromsø. Troms har ikke jernbane.
Næringsvirksomhet/industri
Troms har flere bedrifter som er underlagt storulykkeforskriften. Det er viktig for stedfastsetting i areal- og samfunnsplanlegging at bedrifter melder seg inn i FAST- registeret til DSB. Registeret er frivillig og viser hvor gass og kjemikalier produseres, oppbevares og selges.
Felles for disse bedriftene er at de benytter de samme samferdselsårene som alle andre.
Konsentrasjon av bedriftene er knyttet til byene og strategiske knutepunkt på vegnettet. En sammenblanding av næringsliv og bebyggelse har vi noe av i Troms. Gode planverk må til for å hindre uhell, miljøskader og skape trygge lokalsamfunn.
Kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur
Kritiske samfunnsfunksjoner for å ivareta mat, vann og varme har noen utfordringer i Troms.
Vannforsyning i Troms består i all hovedsak av overflatevann. Maten fraktes på de vegene vi allerede har nevnt.
Bortfall av strøm over lang tid skaper også bekymring. Det har vi sett noen eksempler på de siste årene. Forsyningen av kraft nordover blir forbedret ved etablering av 420 kV linje fra Ofoten til Alta.
Kraftnettet er i hovedsak bygd opp som vegnettet. Det går hovedlinjer fra Gratangen i Sør- Troms til Nordreisa i Nord-Troms. Tilførselslinjene er åpne linjenett ut til kysten, noe som gjør
enkeltlinjer sårbare ved hendelser. Det er spesielt fiskeindustrien og samfunn ved kysten som rammes av lengre strømbrudd. Bygging av linjer for å skape redundans i forsyningslinjene er startet, men mangler fortsatt flere steder.
Et svakt forsyningsnett (N-0, forsyning fra kun ei linje) og hendelser med feil på nettet i Ofoten- regionen har påvirket Troms og Nord-Norge ved flere anledninger de siste årene.
Overføringsnettet er under oppgradering av lokale selskaper og Statnett. Avhengigheten mellom EKOM og kraft er uendret. Troms har netto underskudd med produksjon av kraft og prognosene til KDS er økende underskudd i årene som kommer.
Kulturelle verdier, natur og miljø
Historisk har fiske og fangst i nordområdene hatt en viktig rolle for Troms. Plasseringen av Polarinstituttet sammen med andre forskningsmiljøer i Troms (Framsenteret), er viktig for vitenskapelige undersøkelser og vurdering av klimatiske endringer. Disse endringene kan påvirke samfunnssikkerheten i alle sektorer og fagområder.
Reindriftsnæringa som kulturbærer og kommersiell aktør er viktig, samtidig legger den beslag på store areal til beite, kalvingsland og flyttleier. Aktører som skal utvikle og forsyne Troms samfunnet med kraft er interessert i de samme områdene. En forbedring av kommunikasjon mellom ulike miljøer og forbedret planlegging vil skape større forståelse og vil kunne bidra positivt innen samfunnssikkerhet og forebyggende arbeid.
Klimaendringer for Troms
Klimaendringene vil særlig føre til behov for tilpasning til ekstremnedbør og økte problemer med overvann, havnivåstigning og stormflo, endringer i flomforhold og skred.8 Dette er temaer man må ta hensyn til i overordnet planlegging, både regionalt og lokalt.
Klimaet i Troms kjennetegnes av en relativt mild og fuktig kyst med betydelige nedbørmengder, og et relativt tørt innlandsklima. Klimaprofil Troms forventer at dette mønsteret ikke endres vesentlig, men muligens vil skillet mellom kyst og innland forsterkes.
De beregner at årstemperaturen i Troms øker med 2-5 °C, og nedbøren øker med ca. 20 % i løpet av århundret (fram til 2100), sammenliknet med perioden 1971-2000. Det vil bli dager med mye nedbør oftere og mengden nedbør vil være større enn i dag.8
8 Norsk Klimaservicesenter, Klimaprofil Troms mars 2016:
https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/article.xhtml?uri=klimaservicesenteret/klimaprofiler/klimaprofil- troms Klimaprofilen beskriver forventede klimaendringer dersom de globale klimagassutslippene forsetter å øke som i de siste tiårene.
Økt
sannsynlighet Mulig økt
sannsynlighet Uendret eller mindre sannsynlighet sannsynlighet
Usikkert Forklaring
Ekstremnedbør Det er forventet at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet. Dette vil også føre til mer overvann.
Sterk vind Stor usikkerhet, men mulig økt hyppighet av sterk vind.
Regnflom Det forventes flere og større regnflommer.
Snøsmelteflom Snøsmelteflommene vil komme stadig tidligere på året og bli mindre mot slutten av århundret.
Tørke Til tross for mer nedbør, kan høyere temperaturer og økt fordampning gi noe økt fare for tørke.
Isgang Kortere isleggingssesong, hyppigere vinterisganger samt isganger lenger opp i vassdragene enn i dag.
Kvikkleireskred Økt erosjon som følge av økt flom i elver og bekker kan utløse flere kvikkleireskred.
Steinsprang og
steinskred Hyppigere episoder med kraftig nedbør vil kunne øke hyppigheten av disse skredtypene.
Fjellskred Det er ikke forventet at klimaendringene vil gi vesentlig økt fare for fjellskred.
Snøskred Med et varmere og våtere klima vil det oftere falle regn på snødekket underlag. Dette kan på kort sikt gi økt skredfare, men virke stabiliserende i det lange løp.
Jord-, flom- og
sørpeskred Økt fare som følge av økte nedbørmengder
Stormflo Som følge av havnivåstigning forventes nivået for stormflo å stige.
Finnmark
Finnmark har en befolkning på i overkant av 76.000 mennesker, vel 1,4% av folketallet i Norge (SSB, 2018). Kommunene Alta, Hammerfest og Sør-Varanger har ca. 54% av befolkningen i Finnmark. Finnmark er i utstrekning like stort som Danmark. Med sine 19 kommuner (18 fra 1.1.2020), dekker Finnmark 15 % av Norges totale landareal. Målt i areal ligger 7 av landets 10 største kommunene i Finnmark. Finnmark grenser mot Russland i øst, i sør mot Finland og i vest mot Troms.
Finnmark er preget av et barskt klima, liten befolkning og begrenset tilgang på sivile materielle ressurser ved en uønsket hendelse. Området har grisgrendt punktbosetning og få store sentra.
Det er store avstander mellom deler av bygdesamfunnene og mellom større tettsteder. Store avstander er tidvis en beredskapsmessig utfordring. Når været er dårlig og veiene og flyplassene stenger, stopper trafikken både av personell og forsyninger. Samtidig er spredt bosetning og store avstander noe som gjør Finnmark mindre sårbart enn andre fylker, for eksempel med tanke på faren for spredning av smittsomme sykdommer blant mennesker og dyr.
Samferdsel
Finnmark er langstrakt med betydelige avstander internt. Den geografiske beliggenhet innebærer at det også er store avstander til andre deler av landet.
Veinettet er den viktigste forsyningsåren til og fra Finnmark. Hovedårene for ferdsel øst-vest er E6 gjennom Tanadalen, (alternativt via RV 93/92 fra Alta til Karasjok) og FV 98 fra Lakselv, over Ifjordfjellet, til Tana Bru. Disse veiene fungerer som alternativ til hverandre. Dersom de er stengt samtidig, er omkjøring via Finland over grenseovergangene Kautokeino, Karigasniemi, Utsjok, Nuorgam og Neiden alternativer. Det er også en mulighet å komme seg til Finnmark fra Russland på E105 over Storskog.
11 av 19 kommunesentre i Finnmark er uten omkjøringsmuligheter via landeveien. Én kommune er uten fastlandsforbindelse.
Finnmark har rasutsatte strekninger på store deler av veinettet og flere værutsatte fjelloverganger. På vinterstid kan uvær stenge veiene midlertidig. Det er forskjeller på regulariteten til de enkelte veistrekningene. I tillegg til stengte veier, er kolonnekjøring vanlig.
Nattestenging av veier kan også forekomme. Etter utbedring av FV 98 over Ifjordfjellet er regulariteten for veiaksen øst-vest i Finnmark blitt bedre.
Både nasjonal og internasjonal skipstrafikk passerer utenfor kysten av Finnmark. Hurtigruten er sentral for transport av personer og gods til befolkningen langs kysten, i tillegg til å være et kjent reiselivsprodukt. Transporten av petroleumsprodukter fra NV-Russland gjennom våre områder har nådd et stort omfang, og det øker. I 2012 var det 298 transporter, mens antallet i 2017 var økt til 406. Tall for første halvår 2018 viser fortsatt stor økning. Skipene har i gjennomsnitt økt transportkapasiteten – de er med andre ord blitt større. Transport av LNG fra Hammerfest har også et stort omfang: i 2017 var det 82 skipslaster.9
Som følge av store avstander er Finnmark avhengig av flytransport. Det gjelder særlig for reiser mellom Sør-Norge og Finnmark, men også internt i Finnmark. Finnmark har tre regionale lufthavner. De ligger i Kirkenes (Høybuktmoen) Alta og Lakselv (Banak). I tillegg er det lokale lufthavner i Vardø, Vadsø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest, og Hasvik.
Luftfarten knytter i stor grad sammen helsenettverket i Finnmark. Fly benyttes både til ordinær og akutt ambulansetransport. I tillegg kommer en betydelig andel personer som benytter rutegående fly for å komme til sykehus og andre helseinstitusjoner. Det er ambulansefly i Kirkenes og Alta. Videre er det redningshelikopter på Banak som disponeres av Hovedredningssentralen i Nord-Norge. Redningshelikoptrene benyttes også til ambulansetransport, men skal prioritere SAR (søk og redning).
9 Vardø sjøtrafikksentral, Kystverket.
Forsvarets helikopterkapasitet på Bardufoss brukes også i Finnmark. Finnmark har ikke jernbane.
Næringsvirksomhet/industri
Næringslivet er i stor grad innrettet mot å utnytte rike naturressurser som fisk, bergverk og olje/gass.10 Finnmark har flere bedrifter som er underlagt storulykkeforskriften, en forskrift rettet mot virksomheter der farlige kjemikalier forekommer. Tilsvarende som i Troms, benytter bedriftene de samme samferdselsårene som alle andre.
Reiseliv er en næring i vekst, både sommer og vinter. Hurtigruta er allerede nevnt. Videre anløp 142 cruiseskip Finnmark de første 9 månedene i 2018. Nordkapp havn har de fleste anløpene. Selv om antall anløp holder seg relativt stabilt, har størrelsen på cruiseskip økt med tanke på passasjerkapasitet.11
Reindriftsnæringa har store areal for beite- og flytteområder. Aktører som skal utvikle og forsyne samfunnet med kraft er også interessert i flere av disse områdene.
Kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur
Forsyningssikkerheten i Finnmark er de siste årene styrket ved driftssettingen av 420 kV forbindelsen fra Ofoten til Balsfjord (del av sentralnettet) i 2017. Forbindelsen videre nordover til Skillemoen i Alta skal etter planen settes i drift i 2021, og forbindelsen til Skaidi året etter.
Det vil imidlertid fortsatt være begrensninger i nettet internt i Finnmark, og da særlig i Øst- Finnmark. Statnett tar sikte på å søke konsesjon for en 420 kV forbindelse videre østover til Varangerbotn trinnvis: strekningen Skaidi – Adamselv i 2020 og strekningen Adamselv - Varangerbotn i 2021.
Finnmark har et overskudd av kraft om sommeren og et underskudd om vinteren. På den kalde årstiden kan driftsforstyrrelser og hendelser i sentralnettet få store konsekvenser for forsyningen. Kraftimport fra Finland og Russland kan ikke fullt ut erstatte svikt i sentralnettet fordi kapasiteten i linjenettet er begrenset.
Kraftnettet ut til kysten er åpne linjenett, noe som gjør enkeltlinjer sårbare ved hendelser. Det er ikke redundans i nettet (N-1) alle steder. Det er spesielt samfunn ved kysten som rammes av lengre strømbrudd.12
Telenettet i Finnmark har ifølge Telenor en driftsstatus som er på høyde med resten av landet.
I Finnmark er stort sett alle større tettsteder/byer dekket med fiberring-struktur, noe som sikrer opprettholdelse eller reduserer bortfallstid ved brudd i telenettet. Det har imidlertid de siste
10 Store norske leksikon: «Finnmarks næringsliv»
11 TØI rapport 1651/2018: Cruisetrafikk i norske havner. Oversikt, historie og prognoser 2018-2060
12 Regional kraftsystemutredning Finnmark 2018
årene være enkelte langvarige utfall av EKOM i kystsamfunn som følge av brudd på sjøkabler.
Nettløsningene ut mot siste nivå i telenettet; mot endesentraler eller basestasjoner, er i hovedsak uten redundans. Luftkabler vil være mer utsatt enn jordkabler.
De fleste basestasjoner i mobilnettet har batteri-backup på kun 2-4 timer. Et nasjonalt prosjekt pågår; «Forsterket EKOM». Til nå13 har flere kommuner fått, eller skal få, hver sin forsterker basestasjon som kan levere mobiltjenester i tre døgn selv om strømmen faller ut: Loppa, Hasvik og Hammerfest, Berlevåg, Lebesby og Gamvik. Dette styrker den kommunale og regionale beredskapen fordi mobilkommunikasjon er viktig i kriser, og spesielt viktig i et så langstrakt fylke som Finnmark. På sikt skal alle kommuner få én forsterket mobilbase hver.
Risikovurderinger avgjør rekkefølgen i køen.
Veinettet i Finnmark er også en del av kritisk infrastruktur. Veinettet byr på begrensede omkjøringsmuligheter ved brudd. Alternative transportmuligheter er fly eller båt, noe som ikke alltid er hensiktsmessig.
Vannforsyning i Finnmark består i all hovedsak av overflatevann.
Kulturelle verdier, natur og miljø
Finnmark er et flerkulturelt fylke. Befolkning er sammensatt av norske, samiske, finske/kvenske og russiske innbyggere, og også en stor andel innbyggere fra andre deler av verden14. Historisk har reindrifts- og fiskerinæringene vært viktige næringer og kulturbærere.
Også i dag er natur og miljø et grunnlag for produksjon av varer og tjenester. Natur og miljø er også viktig for velferden til menneskene i Finnmark, men kan også forårsake uønskede hendelser som kan føre til små og store skader. I verste fall kan liv gå tapt.
Finnmark har store uberørte naturområder med ren luft og lite støy. Noen av landets største vassdrag ligger i Finnmark. Det er store naturverdier langs vassdragene, og mange av dem er i mindre grad enn i resten av landet preget av bosetting og inngrep. Det er iverksatt omfattende sikringstiltak mot flomskader og erosjon langs disse vassdragene.
Klima og geografi gjør Finnmark spesielt sårbart for ulike typer miljøforurensning. Forurensning utgjør ikke bare en trussel for det biologiske mangfoldet, men kan få alvorlige konsekvenser for næringslivet. Spesielt fiskeri- og landbrukssektoren er utsatt, noe kostnadene etter Tsjernobylulykken i 1986 har vist. Det er fremdeles radioaktivitet igjen i norsk natur fra denne hendelsen.
13 Årsrapport NKOM 2017
14 SSB-statistikk: Folkemengde, etter statsborgerskap. I 2018 hadde 88,1 % av befolkningen i Finnmark norsk statsborgerskap. Tilsvarende tall for Troms er 90,7 %.
Lokal luftforurensning i form av støv og kjemiske komponenter anses for å være et mindre problem i Finnmark, dersom vi ser bort fra forurensningen fra Nikel i Russland, rett sørøst for Kirkenes. Miljøtilstanden i området overvåkes.
Barentshavet er et av sokkelhavene som omgir Polhavet, og er det desidert varmeste av randhavene. Økosystemet i Barentshavet er et at de rikeste, reneste og mest produktive havområdene i verden. Barentshavet er fortsatt relativt lite påvirket av menneskelig aktivitet, men aktiviteten innenfor olje- og gassvirksomhet har økt de senere år, og forventes å øke ytterligere.
Klimaendringer for Finnmark
Klimaendringene vil særlig føre til behov for tilpasning til ekstremnedbør og økte problemer med overvann, havnivåstigning og stormflo, endringer i flomforhold og skred.15 Dette er temaer man må ta hensyn til i overordnet planlegging, både regionalt og lokalt.
Finnmark har stort areal, vidder, varierende kyst og lange fjorder. Dette fører til store klimaforskjeller mellom de ulike områdene. Kystområdene har kjølige somre, men forholdsvis milde vintre. Indre strøk har varme somre og kalde vintre. Ved kysten blåser det ofte vind av kuling styrke eller sterkere. Innlandet har lite vind. Om vinteren kan polare lavtrykk føre til rask vindøkning og kraftig nedbør i ytre strøk. Golfstrømmen fører til at sjøtemperaturen er høy i forhold til breddegraden. Kysten og det meste av fjordene er isfrie.15og 16
Klimaprofil Finnmark beregner at årstemperaturen i Finnmark som helhet øker med 5-6 °C, og nedbøren øker med ca. 20 % i løpet av århundret (fram til 2100), sammenliknet med perioden 1971-2000. Det vil oftere bli dager med mye nedbør og mengden nedbør vil være større enn i dag.15
Økt
sannsynlighet Mulig økt
sannsynlighet Uendret eller mindre sannsynlighet sannsynlighet
Usikkert Forklaring
Ekstremnedbør Det er forventet at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet. Dette vil også føre til mer overvann.
Sterk vind Trolig liten endring.
Regnflom Det forventes flere og større regnflommer, og i små, bratte vassdrag som reagerer raskt på nedbør må man forvente en økning av flomvannføringen.
Snøsmelteflom Snøsmelteflommene vil komme stadig tidligere på året og bli mindre mot slutten av århundret.
15 Norsk Klimaservicesenter, Klimaprofil Finnmark oktober 2016:
https://cms.met.no/site/2/klimaservicesenteret/klimaprofiler/klimaprofil-
finnmark/_attachment/12030?_ts=15d9d0f0e06 Klimaprofilen beskriver forventede klimaendringer dersom de globale klimagassutslippene forsetter å øke som i de siste tiårene.
16 Store norske leksikon: Finnmark - klima
Tørke Til tross for mer nedbør, kan høyere temperaturer og økt fordampning gi
noe økt fare for tørke om sommeren
Isgang Kortere isleggingssesong, noe mindre is i vårisgangene, vinterisganger i kystvassdrag
Kvikkleireskred Økt erosjon som følge av kraftig nedbør og økt flom i elver og bekker kan utløse flere kvikkleireskred.
Steinsprang og
steinskred Hyppigere episoder med kraftig nedbør vil kunne øke hyppigheten av disse skredtypene, men hovedsakelig for mindre steinspranghendelser.
Fjellskred Det er ikke forventet at klimaendringene vil gi vesentlig økt fare for fjellskred.
Snøskred Med et varmere og våtere klima vil det oftere falle regn på snødekket underlag. Dette kan redusere faren for tørrsnøskred og øke faren for våtsnøskred i skredutsatte områder.
Jord-, flom- og
sørpeskred Økt fare som følge av økte nedbørmengder.
Stormflo Som følge av havnivåstigning forventes nivået for stormflo å stige.
ANALYSE AV SCENARIER
3 Naturhendelser
Naturhendelser utløses av naturkrefter, naturlige fenomener og menneskelig aktivitet, som f.eks. kvikkleireskred og snøskred. Sykdom hos planter, dyr og mennesker regnes også som naturhendelser.
Under naturhendelser er dette analysert; «Stormen Fredrik», «Flom», «Stein- og fjellskred»,
«Snø- og sørpeskred», «Jord- og kvikkleireskred», «Pandemi», «Solstorm» og «Langvarig vulkanutbrudd Island».
Vi har også valgt å legge enkelte følgehendelser inn i denne temabolken, disse er; «Sperret veg», «Langvarig strømbrudd» og «Langvarig strømrasjonering». Disse analysene er plassert ved undertittel «Svikt i kritisk infrastruktur».
Storm og ekstremvær
Meteorologisk institutt definerer ekstremvær til å være «når været kan bli en fare for liv og verdier».17 Da utarbeides ekstremvarsler. Målet ved et ekstremvarsel er å gi befolkningen og beredskapsaktører mulighet til å igangsette tiltak som reduserer konsekvensene av været.
Værtyper som kan forårsake et slikt varsel er sterk vind, store nedbørmengder, stormflo og bølger eller kombinasjon av dem, som hver for seg ikke vil oppfylle varslingskriteriene.
17 Meteorologisk institutt ved yr.no: http://www.yr.no/artikkel/hva-er-et-_ekstremvaer-1.4662974
Meteorologisk institutt varsler fare ved bruk av farger. Rødt brukes om ekstreme situasjoner.
Ekstremværet får også navn. Hensikten med bruk av farge og navnsetting er å lette kommunikasjonen mellom myndigheter, allmennheten, media og meteorologer.
Ekstremvær er et naturlig fenomen – et avvik fra den normale værsituasjonen/klima. Sol, vind, vann og atmosfærens sammensetning påvirker klimaet. FNs klimapanel slår imidlertid fast at menneskeskapte klimaendringer bidrar til mer ekstremvær.
Flom
Faren ved flom er knyttet til hvor stort areal som oversvømmes, vanndybde, hvor fort vannet flyter i de oversvømte områdene, erosjon og massetransport (for eksempel is eller grus) i vassdraget.18 Flom oppstår ofte i sammenheng med ekstrem nedbør. Flom er naturlig og oppstår stort sett hver vår på grunn av smeltevann fra is og snø, men større flommer oppstår noe sjeldnere. Flom deles inn i hvor ofte den oppstår: 5-, 10-, 50- og 100-årsflom og så videre.
I framtiden kan vi komme til å kalle dagens 100-årsflom for 50-årsflom, fordi størrelsen på flommene øker og flommer oppstår oftere.
En viktig konsekvens av klimaendringene er at forholdene i mange vassdrag endres.
Endringene i vannføringa henger sammen med endringene i snømagasin. Flere perioder med mildt vær om vinteren og en generell økning i nedbør gir større vannføring i vassdragene om vinteren. Om våren vil den bli redusert i lavlandet som følge av redusert snødekke, mens den øker i høyereliggende områder som følge av tidligere snøsmelting. Vannføringa blir redusert om sommeren på grunn av større fordamping og fordi snøsmeltingen er ferdig, mens den om høsten øker fordi nedbøren øker.
En oppsummering er dermed at snøsmelteflommene forventes å avta, mens det forventes flere regnflommer som følge av økt nedbør og økt temperatur.
Vulkanutbrudd
Vulkanutbrudd med aske og luftforurensing kan øke sårbarheten i ulike samfunnsfunksjoner.
For eksempel vil dette forstyrre transport av viktig utstyr. Konsekvensen øker med lengden og omfanget av stans i flytrafikken. Myndighetene bør være forberedt på nye utbrudd som kan utfordre samfunnet på ulike måter.19
18Flaum og skred i arealplanar. Retningslinjer revidert i 2014. NVE
19 DSB, NRB 2014. Se lenke: http://www.dsbinfo.no/DSBno/2014/Tema/NRB2014/
Pandemi
Pandemier er definert som epidemier av nye infeksjonssykdommer som rammer mer enn 2 verdensdeler. Det er WHO som erklærer pandemier.
Pandemier med ulik alvorlighetsgrad registreres på verdensbasis med 10-30 års mellomrom.
Stadig økende reisevirksomhet mellom land og kontinenter gjør det vanskelig å begrense smittespredning. Bedre helse generelt i befolkningen og et bedre helsevesen fører til at sykdommer får mindre alvorlige konsekvenser.20
Under 2009 epidemien (svineinfluensa, H1N1) i Norge ble 900 000 antatt syke, 13 000 bekreftet virologisk. Totalt 1325 sykehusinnleggelser hvorav 181 på intensivavdeling i løpet av en 4 måneder periode. 70 % av pasientene var yngre enn 30 år, det var ca. 30 dødsfall hvorav 23 i definerte risikogrupper. 14 % av alle legekonsultasjoner var influensarelatert. Andre eksempler på influensapandemier er Spanskesyken (1918-20), Asiasyken (1957-58) og Hong- Kong-syken (1968-70).
Solstorm
En svært kraftig solstorm er en uønsket hendelse innenfor «romvær». Solstorm er voldsomme eksplosjoner i solas atmosfære som danner magnetfelt bestående av store mengder partikler, stråling og gass som slynges ut i verdensrommet.19
Stormen «Fredrik»
Scenariet er hentet fra stormen «Ole» som herjet i begynnelsen av februar 2015 i Nordland og Troms. I mange tilfeller vil ikke en storm i seg selv være noe problem for befolkningen i Troms og Finnmark, men mulige følgehendelser gjør at denne type scenario blir beskrevet i fylkesROS. Kombinasjonen av ulike typer værfenomener gjør også situasjonen mer utfordrende.
Det er meldt storm langs kysten av Nordland og Troms etter en lengre kuldeperiode i begynnelsen av februar. Prognosen melder vestlig og nordvestlig sterk storm, vind på rundt 30m/s med vindkast på 35-45m/s (orkan). Det vil også bli høye bølger inn mot land og ved flo kan dette gi lokale oversvømmelser i kyst og fjordstrøk. Signifikant bølgehøyde vil komme opp mot 10-12 meter og enkeltbølger opp mot 18-20 meter lengst ut på kysten.
Kombinasjonen av sterk vind og kraftige snøbyger vil gi vanskelige kjøreforhold mange steder. Skredfaren forventes også å øke betydelig i løpet av perioden.
Bygder på Senja blir som følge av stormen uten strøm en lengre periode. Enkelte områder og gårdsbruk i Kvæfjord blir også rammet av strømbrudd. Som følge av tidligere snøfall og vindforhold er det nå stor snøskredfare i enkelte områder og flere bygder i Troms står i fare for å bli isolert. Under denne stormen er det Senja som blir hardest rammet i Troms og flere bygder blir isolert som følge av stengte veier og dårlig framkommelighet. Som følge av den sterke vinden vil også sjøveien være vanskelig framkommelig i perioder. Nødetatene vil ha vanskelig for å nå fram til skadested som følge av værforholdene. Kraftselskap som skal utbedre feil ved linjenett vil heller ikke nå fram.
Følgekonsekvenser som oppstår under, og i etterkant av stormen kan få stor innvirkning på liv og helse, f.eks. langvarig strømbrudd. Denne type følgehendelse er det gjort egne analyser av i scenariene «Langvarig strømbrudd» og «Langvarig strømrasjonering».
Sannsynlighet:
5, svært høy sannsynlighet, hendelse oppstår oftere enn en gang hvert 10. år.
Konsekvens: hendelsen vurderes å føre til få og mindre personskader. Følgehendelsene (se nedenfor) kan imidlertid påvirke samfunnsstabiliteten. Samlet sett vurderes konsekvensene til C, middels konsekvenser.
Følgehendelser:
• Ferger og hurtigbåter innstilles.
• Veger stenges. (Se analyse om stengt E6)
• Materielle skader.
• Strømbrudd. (Se analyse langvarig strømbrudd og langvarig rasjonering av strøm).
• Brudd i EKOM. (Se analyse om Cyberangrep).
• Følgehendelser påvirker kritiske samfunnsfunksjoner som banktjenester/betaling, drivstoff, EKOM mm. Tilgang på mat, medisiner og andre varer kan bli vanskelig en kortere periode, om strømbrudd fører til stengte butikker, apotek og drivstoffpumper.
(Se analyse om langvarig strømbrudd for mer informasjon).
• Broer stenges lokalt.
• Flyplasser stenges. Helse – Ambulansefly- og helikopter settes på bakken.
Hovedansvarlig etat for fagområdet:
• Vervarslinga for Nord-Norge Forslag til tiltak:
a) Videreutvikle værvarsling og stormvarsel for lokale områder/kommuner
b) Fylkeskommunene må utarbeide plan og avtale om alternativ transport for passasjerer innen ferge, båt og buss. Evt. også informasjonsrutiner om situasjonen til sine reisende.
c) For tiltak tilknyttet følgekonsekvenser henviser vi til analyser av scenario; «Sperret veg», «Langvarig strømbrudd», «Langvarig strømrasjonering» og «Cyberangrep mot EKOM- infrastruktur».
Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene:
• Kommunen må vurdere å sikre reservestrøm til institusjoner.
• Utarbeide plan for flytting av hjemmeboende syke eller plan for ekstra tilsyn.
• Storm i seg selv vil ikke være en stor utfordring for kommunene i Troms og Finnmark, men følgekonsekvenser kan utfordre driften av helse-, barnehage- og skoletjenesten spesielt.
• Kommunikasjon mellom og til nødetater vil bli vanskelig om det blir langvarig strømbrudd dersom beredskapsaktørene ikke har alternative kommunikasjonssystemer (eksempelvis satellitt-telefon, nødnett).
• Påse at dimensjonering og vedlikehold av vann- og avløps tjenester blir ivaretatt.
• Bruke arealplanlegging som del av forebyggende tiltak for storm og ekstremvær.
• Beredskapsplaner hvor avtale med entreprenører og andre for levering av aggregat med mer bør vurderes og evt. iverksettes.
Nyttige lenker:
• Meteorologisk institutt, ekstremværet «Ole»
• Meteorologisk institutt, varsling av farlig vær
Flom
Scenarioet er hentet fra storflommen 14. og 15. juli 2012 som rammet Indre Troms. Det er intens nedbør; 60 mm i løpet av et døgn. I tillegg er det høy grunnvannsstand og stor snøsmelting. Flommen skader jordbruksområder og veier i Målselv, Storfjord, og lokalt i Bardu og Salangen kommune. Mange veier er sperret og mange bygder isolerte. Nedbøren utløser mange jord- og flomskred.
Kirkesdalen i Målselv kommune er hardest rammet av flommen. Vannmassene og flomskred skader flere kritiske infrastrukturer. Blant annet vaskes deler av vegbanen bort, noe som fører til brudd i flere kabler, strøm og EKOM (se bilde under). Vannet lager seg nye veier og oversvømmer jorder.
Tabell 1: Bilde av veg brudd i Kirkesdalen, Målselv 2012, hvor også kabler ble avrevet.
Foto: Ole Åsheim
Konsekvensen kan bli større om flommen oppstår i et bebodd område.
Sannsynlighet:
3, middels sannsynlighet, mellom en gang hvert 50. år og 100. år.
Konsekvens:
B, små konsekvenser, få og mindre personskader. Mindre skader på naturressurser/miljø som utbedres etter relativt kort tid (mindre enn 1 år).
Følgehendelser:
• Flomskred.
• Jordskred.
• Brudd i kritisk infrastruktur som strøm, EKOM, avløpsanlegg og renseanlegg.
• Stengte veier.
• Drikkevannskilder kan blir forurenset.
• Flom i sideelver.
Hovedansvarlig etat for fagområdet:
• NVE Forslag til tiltak:
a) Etablere/fortsette god dialog mellom Statens vegvesen, Fylkeskommunen, NVE og politiet
b) Varsel om stengte veier til gjeldende kommune, nødetater, næringsliv ol.
c) Dialog mellom NVE og respektive kommuner d) Vurdere flomforebygging i utsatte områder
e) Regulering av magasinering for å dempe flomtopper
f) Utvikle regelverk for etablering av skogsbilveier som tar høyde for flom Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene:
• Kartlegging av elver/bekker med potensial for flom.
• Hensynssoner ved utbygging generelt.
• Isolerte bygder/områder pga. stengt veg.
o Hjemmesykepleie og nødsituasjoner.
• Kommunal brann- /redningstjeneste.
• Avtale med lokale entreprenører.
• Skogsbilveier og uttak av skog – arealplanlegging.
Langvarig vulkanutbrudd Island
Scenariet er hentet fra NRB 2014. Det tar utgangspunkt i et stort utbrudd på Island, som varer i 5 måneder og hvor store mengder aske og gass blir kastet 14 km opp i luften. Med bakgrunn i vulkanutbruddet ved Eyjafjallajökull på Island i april 2010 og følgehendelsene av det, analyseres scenariet her.
Vulkanutbruddet i 2010 førte til at 110 000 fly (totalt i Europa) ble holdt på bakken. Det var stor usikkerhet om hvilke konsekvenser det å fly gjennom gass og aske fra utbruddet kunne få. Dette innebar også at ambulansefly og helikopter ble satt på bakken, som igjen førte til utfordringer innen syketransport og livredning, spesielt i Nord-Norge.
Når askeskyer skaper problemer for luftfarten over lang tid, fører det gjerne til uro hos befolkningen. En annen følge av luftforurensning er potensielle problemer for barn og personer med lunge- eller hjerte- og karsykdommer. Ved et slikt langvarig utbrudd vil de økonomiske konsekvensene muligens bli de største og mest langvarige.
Et vulkanutbrudd på størrelse med Laki i 1783, er ventet å kunne skje en gang i løpet av 500 år. Et utbrudd på størrelse med Eyjafjallajökull utbruddet er ventet å kunne skje hvert 10. til 20. år. Laki utbruddet er et av de større utbruddene som er registrert med store konsekvenser for befolkningen på Island. 50 % av husdyrene døde pga. gassene fra utbruddet og 21 % av befolkningen døde som følge av hungersnød etter utbruddet. Store utbrudd som det nevnte, vil kunne føre til reduksjon i sollys som slipper gjennom aske- og gasskyene. Det kan også føre til tidligere frost, en kald vekstsesong og reduksjon i avling, men vil ikke føre til øvrige langvarige konsekvenser for natur og miljø. De mest langvarige konsekvensene av et slikt vulkanutbrudd vil i dag kunne bli økonomiske og ikke direkte livstruende.
Sannsynlighet:
Svært lav, 1, sjeldnere enn en gang hvert 400. år.
Konsekvens:
Middels konsekvenser, C, Færre en 3 døde. Et fåtall alvorlige personskader, evt. mange mindre personskader.
Følgehendelser:
• Stengt luftrom, restriksjoner i luftfart rammer ambulansefly og helikopter.
• Dårlige avlinger og luftforurensning ved veldig stort og langvarig utbrudd.
• Liv og helse, spesielt med tanke på luftforurensning som fører til sykdom og dødsfall blant barn og personer med lunge- eller hjerte- og karsykdommer.
Hovedansvarlig etat for fagområdet:
• Meteorologisk institutt har ansvar for nasjonal beredskap ved spredning av vulkansk aske.
Forslag til tiltak:
a) Beredskap for å etablere alternative transportmuligheter når fly kanselleres over tid.
Gjelder post, helse (ambulansefly), redning og persontransport
b) Bruke etablerte overvåkningsinstallasjoner og informasjonsrutiner. (svevestøv, pollen, atomberedskap). (NILU- norsk institutt for luftforskning.)
Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene:
• Alle tjenester i kommunene forventes opprettholdt. Endrede vilkår som at barn i perioder må holdes inne, økt press på helsetjeneste, store krav til informasjon og økt behov for vedlikehold av veinett og bygninger.
• Færre flygninger med ambulansefly og helikopter kan føre til lengre syketransport.
Beredskap for akutte sengeplasser.
• Medisinsk beredskap – akutt og kronisk.
Nyttige lenker:
• DSB, Vulkanutbrudd – når og hvor kommer det neste? (2010)
• FFI: askeskyen fra vulkanutbruddet på Island i 2010 – norsk krisehåndtering og noen erfaringer (2013).
Pandemi
De mest sannsynlige årsakene til nye pandemier i vår tid er dyreinfluensaer som gjennom mutasjoner smitter mennesker og som deretter fører til smitte mellom mennesker.
Scenariet er hentet fra NRB 2014.
Pandemien rammer Troms og Finnmark. Inkubasjonstiden er 1-2 dager, mens selve sykdomsforløpet for de syke varer i ca. 10 dager. Pandemien når toppen etter 6 uker og varer i 4 måneder. Over 60.000 mennesker smittes i Troms og Finnmark (25 % av befolkningen). Om lag 300 av de syke (0,5 %) dør som følge av pandemisk sykdom.
Kommunene rammes på ulikt vis. Noen får mange syke, mens andre kommuner får færre.
Sykefravær under en pandemi vil være den største samfunnsutfordringen, sammen med håndtering av døde. Under en pandemi vil det ikke bare være faktisk sykefravær fra arbeid, skole og så videre. Fraværet vil også omfatte de som er redde for smitte og de som må ta seg av familiemedlemmer som er syke. Dette sykefraværet vil få store konsekvenser for blant annet samfunnsfunksjoner som utdanningstilbud, barnehagetilbud, helsetjenester og utrykningstjenesten (ambulanse, brannvesen og politi). Disse institusjonene trekkes frem da de er viktige i forbindelse med behandling av syke, hjelp og støtte til pårørende og andre som trenger hjelp under en pandemi.
Dødstallet vil sannsynligvis også bli større når indirekte dødsfall tas med, som følge av mangel på bemanning til behandling/utrykning i helsevesenet og de andre nødetatene.20 Det store sykefraværet vil med stor sannsynlighet også føre til redusert kapasitet innen offentlige tjenester og vedlikehold/reparasjon av kritisk infrastruktur. Pandemien vil med stor sannsynlighet føre til frykt og sosial uro i befolkningen. Mangel på vaksine kan også oppstå.
Kommunene vil ha en svært krevende krisehåndteringsrolle ved pandemi. Kommunen vil få ansvaret for samordning lokalt og må også ivareta krisehåndteringen innen egne sektorområder som helse, skole og ivareta andre samfunnskritiske tjenester. De skal samarbeide og samordne seg med myndigheter som har oppgaver av betydning for vern mot og behandling av smittsomme sykdommer. I en pandemisituasjon er god samhandling
20 Regjeringen.no 2014; Nasjonal beredskapsplan pandemisk influensa;
https://www.regjeringen.no/contentassets/c0e6b65e5edb4740bbdb89d67d4e9ad2/nasjonal_beredskapsplan _pandemisk_influensa_231014.pdf
mellom kommunal- og spesialisthelsetjenesten av særlig viktighet. Kommunen får også ansvar for å ivareta informasjonsbehovet overfor egne innbyggere, media og overordnet myndighet.
Dersom vi rammes av en pandemi som fører til at mange blir syke samtidig, vil mange kommuner i Troms og Finnmark være spesielt sårbart på grunn av Troms og Finnmarks mange, små enheter. Tilfeldig variasjon i sykelighet kan slå ut hele personellgrupper med ansvar for kritisk infrastruktur og samfunnsviktige funksjoner. Dette er spesielt alvorlig i helse- og omsorgstjenesten.
Sannsynlighet:
Høy sannsynlighet, 4, en større pandemi er antatt å kunne ramme Norge en gang mellom 10 til 50 år.
Konsekvens:
Svært store konsekvenser, E, mer enn ti døde/alvorlig skadde. Pandemien vil også påvirke samfunnsstabiliteten i stor grad, jamfør følgehendelsene nedenfor.
Følgehendelser:
• Massefravær i helsesektoren, direkte og indirekte fravær. Antall syke overskrider normalkapasitet.
• Høyt fravær av nøkkelpersonell kan føre til lengre reparasjonstid på kritisk infrastruktur.
• Massefravær i utdanningsinstitusjoner som barnehage og skole. Både førstehåndsfravær pga. av egen sykdom, men også fravær som følge av syke barn og foreldre som må tas hånd om.
• Kritiske samfunnsfunksjoner som vareleveranse og flytrafikk stanser. Se analyse av
«Sperret veg», «Langvarig strømrasjonering» og «Langvarig strømbrudd» for mer informasjon.
• Som følge av en pandemi med flere dødsfall enn normalt, vil det oppstå problemer ved håndtering av døde. Dette vil by på utfordring i form at lengre oppbevaring av døde før begravelse kan finne sted og begravelsesbyråene kan få utfordringer med blant annet å få tak i nok kister.
Hovedansvarlig etat for fagområdet:
• Helsedirektoratet i nært samarbeid med Nasjonalt Folkehelseinstitutt.
Forslag til tiltak:
a) Utarbeide et omforent organisasjonskart over kommandolinjer innen helsevesenet som viser ansvar og styringslinjer ved pandemisk hendelse. Organisasjonskartet på oppdateres når det er endringer i organisasjonene.
b) Se til at kommunene fordeler og gjennomfører vaksinering av målgruppe i prioritert
rekkefølge ved oppstått hendelse.
c) Ved behov for omdisponering av pasienter og personell, må planverk være koordinert mellom helseforetak (regionalt) og kommunalt nivå.
d) Utarbeide/oppdatere overordnet regional plan for omdisponering av personell til nøkkelposisjoner.
e) Bidra til at riktig informasjon om smittevern kommer ut til befolkningen i den enkelte hendelse gjennom utarbeidelse og etablering av informasjons- og kommunikasjonsstrategier.
f) Beredskapsplaner for pandemi.
g) Øvelser hvor følgehendelser av pandemi er tema.
Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene:
• Høyt sykefravær gir mangel på arbeidskraft som fører til stengte barnehager, skole og sykehjem.
• Pandemi kan føre til mangel på personell hos nødetater og innenfor andre kommunale tjenester. Kommunene bør har kontinuitetsplaner som beskriver hvordan kommunene skal levere sine tjenester ved stort sykefravær.
• Gjennomføring /organisering av vaksinering.
• Utskrivningsklare pasienter fra sykehus (HF) skal hjem, kommunen må gjøre plass for dette. (Frigjøring av kapasitet).
• Tilby ledig kapasitet til nabokommuner.
Nyttige lenker:
• Nasjonal beredskapsplan pandemisk influensa 23. oktober 2014
Solstorm
Dette scenariet er hentet fra NRB 2014. Solstorm er når det blir eksplosjoner i solas atmosfære, hvor store mengder partikler, stråling og gass med magnetfelt slynges ut i verdensrommet. Jordas magnetfelt beskytter mot solstormer, men ved polområdene er denne beskyttelsen svakere.
Scenariet er en 100-års solstorm, altså sammenfall av tre former for solstorm: UV- og røntgenstråling, protonskur og GEO magnetisk storm. Solstormen skjer på et tidspunkt hvor det er en unormal kuldeperiode og denne medfører tekniske problemer med satellitter og satellittbaserte tjenester i ett døgn.
En solstorm vil i seg selv ikke være farlig, men vil føre til at andre tjenester ikke vil være tilgjengelig over en viss periode. Følgehendelsene, og følgene av dem igjen, vil kunne være såpass omfattende at den klassifiseres som en uønsket hendelse som analyseres i fylkesROS.
Statens kartverk overvåker romvær gjennom sitt GPS-nettverk. Deres nettbaserte tjeneste «Se solstorm»21 registrerer fortløpende forstyrrelsene i ionosfæren og viser hvilke områder på bakken som er påvirket av romvær.
Sannsynlighet:
Middels sannsynlighet, 4, en gang mellom hvert 50. og 100. år.
Konsekvens:
Middels konsekvenser, C, færre en 3 døde. Et fåtall alvorlige personskader, evt. mange mindre personskader. Solstorm kan påvirke samfunnsstabiliteten, jamfør følgehendelsene nedenfor.
Følgehendelser:
• Bortfall av radiokommunikasjon og EKOM.
• Problemer for satellittbaserte tjenester.
• Driftsforstyrrelser og strømbrudd regionalt i sårbare områder.
• Global Navigation Satellite Systems (GNSS) faller ut som følge av manglende kontakt med satellittene.
Hovedansvarlig etat for fagområdet:
• Nkom
21 Statens kartverks tjeneste «Se solstorm»: http://sesolstorm.kartverket.no/
Forslag til tiltak:
a) Etablere varslingsrutiner om aktivitet på sola som gir fare for protonskur, UV- røntgenstråling og GEO magnetisk storm.
Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene:
• Kommunene må vurdere hvordan de kan håndtere en situasjon hvor følgehendelsene av en solstorm oppstår. Regionale strømbrudd, driftsforstyrrelser og problemer med satellittbaserte tjenester, EKOM osv.
Nyttige lenker:
• DSB, NRB 2014
