Risiko- og sårbarhetsanalyse - Clog

Status: Arbeidsutgave Dato revidert: 03.06.2021

Utarbeidet av: Marthe H. Bjørnæs og Ragni Olsson Oppdragsgiver: Coop Norge SA

Risiko- og sårbarhetsanalyse - Clog

Varmepumpesentral

E f fe k t i v, m i ljø ve n n li g o g s ik k er ut n yt t e ls e a v e n e r g i D e r e s r e f: L a r s Rø e n

U t ar b e i de t a v: M a rt he H . B j ø r næ s o g R agni O ls s o n K o n t ro l l e r t a v : T o n e K a l s t a d

S t a t us : A r be i d s ut g av e S am m e n d r a g :

No r s k E ne r g i h a r som de l av pr os j e k t e r i ng e n av v a rm epum pe s e n t r a le n g j e nno m fø rt r i s ik o - o g s å r ba r he t s a na l y s e ( R O S ) . A na l y se n ha r d ek k et r i s ik o f o r e get pe r so ne l l , 3 . pe r s o n, y t re m i l j ø , øk o nom i , om døm m e o g

l e v e r i ng s s ik k e r he t .

T o t a lt 33 uø ns k e de h e nd e ls e r e r i d e n t i fi s e rt o g r i s i k o vu r de r t . De t te e r o pps um me r t i t a be l l e n u nd e r:

Ka t e g or i / A nt a ll R ø d ri s i k o G u l R i si k o G r ø nn ri s i k o

P e rso ne l l 1 1 6 2

3 . p e r so n 5 6

Y t r e m i l jø 3 4

L e v e r i ng s s i k k er he t 8

Ø k o no m i 1 5 5

O m dømm e 1 1 0 4

Innhold

Risiko- og sårbarhetsanalyse - Clog Varmepumpesentral ... 0

1 Innledning ... 5

1.1 FORMÅL ...5

1.2 RELEVANT REGELVERK OG VEILEDERE ...6

1.3 FORUTSETNINGER OG AVGRENSNINGER ...6

1.4 UNDERLAG TIL ANALYSEN ...7

1.5 FORKORTELSER OG DEFINISJONER ...7

2 Virksomheten og omgivelsene ... 7

2.1 VIRKSOMHETEN ...7

2.2 LOKASJON ...7

2.3 NABOOMRÅDET OG OMGIVELSER ...8

2.4 NATURHENDELSER ...10

2.5 SÅRBARHETSKART OG MULIGE MILJØASPEKT ...10

2.6 LÆRING FRA RELEVANTE HENDELSER ...11

3 Varmepumpesentralen ... 11

3.1 HOVEDKOMPONENTER ...11

3.2 KJEMIKALIEOVERSIKT ...13

3.2.1 Ammoniakk ...13

3.3 SPILLVARME ...14

3.4 VARMEPUMPER ...14

3.5 ELEKTROKJEL ...15

3.6 SOLFANGERE ...15

3.7 FJERNVARMEUTSTYR ...15

3.8 TRAFO...16

3.9 TAVLEROM ...16

4 Bedriftsstyring og organisering... 16

5 Risikoreduserende barrierer ... 16

5.1 FOREBYGGENDE BARRIERER ...17

5.2 KONSEKVENSREDUSERENDE BARRIERER ...17

6 Metodikk ... 18

7 ROS-analyse ... 18

7.1 ARBEIDSMØTE ...18

7.2 ANALYSE AV IDENTIFISERTE HENDELSER ...19

7.2.1 Brann og eksplosjon ...19

7.2.2 Varmtvann- og damplekkasje/dampeksplosjon ...20

7.2.3 Utslipp av giftige og miljøskadelige kjemikalier ...20

7.2.4 Trafikkuhell ...20

7.2.5 Hendelser med personskadepotensiale ...20

7.2.6 Støy ...20

7.2.7 Tilsiktede uønskede hendelser ...21

7.3 SANNSYNLIGHETER ...21

7.4 KONSEKVENSER ...21

7.5 RISIKO ...21

7.5.1 Risiko for personell ...21

7.5.2 Risiko for 3. person ...22

7.5.3 Risiko for ytre miljø ...22

7.5.4 Risiko for leveringssikkerhet...23

7.5.5 Risiko for økonomi ...23

7.5.6 Risiko for omdømme ...24

7.6 VURDERING AV SÅRBARHET ...25

7.7 ANBEFALTE TILTAK ...25

7.8 USIKKERHET ...27

8 Konklusjon ... 27

Vedlegg A. Metodikk ROS ... Feil! Bokmerke er ikke definert. Vedlegg B. ROS-analyseskjema ... 35

Referanser ... 36

1 Innledning

Coop Norge SA sitt kjølelager, som går under navnet CLog, produserer store mengder kondensatorvarme, som i dag delvis gjenvinnes til oppvarmingsformål, og for øvrig dumpes som spillvarme i luftkjølte kondensatorer.

CLog er plassert sentralt i Gardermoen Næringspark.

Statkraft har konsesjon for leveranse av fjernvarme i store deler av Gardermoen Næringspark, og planlegger etablering av infrastruktur for distribusjon av fjernvarme i dette området. Med visse tilpasninger kan en betydelig andel av spillvarmen fra CLog utnyttes gjennom bruk av varmepumpeteknologi. For at Statkraft skal kunne utnytte spillvarmen i eksisterende fjernvarmenett må temperaturen først heves i en varmepumpe, og deretter eventuelt heves ytterligere ved bruk av elkjel. Temperaturbehovet varierer med årstidene.

Denne ROS-analysen (risiko- og sårbarhetsanalyse) dekker prosjekteringsfasen av en varmepumpesentral som mottar lavtemperatur spillvarme fra Clog og hever temperaturen til ønsket temperatur for fjernvarmenettet.

Varmepumpesentralen skal benyttes som en spisslastsentral. Etterspurt effektbehov i fjernvarmenettet dekkes også av andre energisentraler, slik fjernvarmeleveransen kan opprettholdes uavhengig av Clog energisentral.

Varmepumpesentralen skal heller ikke benyttes som beredskapssentral. Det fokuseres derfor ikke i så stor grad på leveringssikkerhet, selv om det er en konsekvenskategori i analysen.

1.1 Formål

For å oppfylle Kraftberedskapsforskriftens §2-3 og §5-4 krav om risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), har Norsk Energi på vegne av COOP Norge SA gjennomført ROS-analyse for Clog Varmepumpesentral, på

Gardermoen. Analysen er en nivå 2-analyse, iht. NVEs veileder om ROS-analyser i kraftforsyningen ref. /1/.

Figur 1.1 nedenfor viser de ulike nivåene i NVEs veileder.

Det forutsettes at Statkraft har gjennomført en nivå 1 analyse for fjernvarmenettet som helhet, da det er opplyst at Clog varmepumpesentral ikke vil være kritisk for opprettholdelse av energileveranse til sluttbrukere.

Figur 1.1: Anbefalt oppdeling av ROS analyser, figur 5 i NVEs veileder.

1.2 Relevant regelverk og veiledere

Varmepumpesentralen er underlagt følgende regelverk (listen er ikke uttømmende):

 Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (Forskrift om farlig stoff) med veiledere og relevante standarder, FOR-2009- 06-08-602

 Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m (Energiloven), LOV-1990-06-29-50

 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven), LOV-2008-06-27-71

 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), FOR-1996-12-06-1127

 Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven), LOV-2005-06-17-62

 Forskrift om sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen (Kraftberedskapsforskriften), FOR-2012-12-07- 1157

 Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg, FOR-2006-04-28-458

 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg, FOR-1998-11-06-1060

 Forskrift om elektriske forsyningsanlegg, FOR-2005-12-20-1626

 Forskrift om maskiner, FOR-2009-05-20-544

 Forskrift om trykkpåkjent utstyr (PED), FOR-2017-10-10-1631

 Forskrift om brannforebygging, FOR-2015-12-17-1710

 Forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område, «FUSEX» (ATEX- produktforskrift), FOR-2017-11-29-1849

 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer, «FOHSEX» (ATEX-brukerforskrift), FOR- 2003-06-30-911

 Forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forskriften), FOR- 2012-06-16-622

 Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt

smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier), FOR-2011-12-06-1358 Det er i analysen tatt utgangspunkt i følgende veiledere:

 NVE veileder «Veiledning i risiko- og sårbarhetsanalyser for kraftforsyningen», ref. /1/

 Norsk Kjøleteknisk Forenings norm «Norsk Kulde- og varmepumpenorm», ref. /2/

1.3 Forutsetninger og avgrensninger

Denne ROS analysen gjelder normal drift i anlegget etter idriftsettelse. Den omhandler altså ikke byggefase eller første gangs igangkjøring.

Analysen er gjennomført på et tidlig stadium i prosjekteringen. Dette betyr at detaljeringsnivået på denne analysen er grovt, og analysen vil oppdateres når prosjekteringen har kommet lenger. I denne første revisjonen er det derfor rettet søkelys mot bygningsmessige forhold, som plassering og omgivelsesforhold, i tillegg til hendelser med større potensiale for skade som for eksempel brann, eksplosjon, ammoniakklekkasje etc.

Detaljer rundt solfangeranlegget er ikke inkludert i foreliggende revisjon av ROS-analysen.

Det legges til grunn at det velges en elektrokjel hvor produktet av trykk i bar og volum i liter (PS x V) er mindre enn 10 000. Dette er grensen for når avlastningsflater er påkrevet iht. forskrift om farlig stoff, med tilhørende temaveileder del 2, kap. 15.1.1.

Detaljer rundt eksplosjonsvern ifm. varmepumpeanlegget skal fremkomme i et eksplosjonsverndokument (ikke etablert pr. 27.06.2021). Dette er under arbeid.

Det forutsettes at forhold som gjelder driftsrutiner, prosedyrer, avvikshåndtering, beredskap etc. vil følge Statkrafts allerede etablerte praksis.

Analysen er begrenset til varmepumpesentralen som helhet, med følgende grensesnitt:

 Grensesnitt mot COOP: Hovedstengeventiler tur/retur spillvarmeledning (innendørs i energisentral)

 Grensesnitt mot Statkraft: Hovedstengeventiler tur/retur fjernvarme (innendørs i energisentral) Det forutsettes at:

 Anlegget er designet iht. gjeldende lover og forskrifter og anerkjente normer og standarder.

 Anlegget er gjenstand for periodisk oppfølging med hensyn til tilstandskontroll og forebyggende vedlikehold

 Lastebilsjåfører på området ikke har kjennskap til varmepumpesentralen, drift og farer som kan oppstå, og regnes derfor som 3. person

1.4 Underlag til analysen

Norsk Energi har benyttet følgende underlag i analysen:

Dokumentnavn Dokumentnummer Revisjon Dato

Designbasis Clog Varmepumpesentral N/A 02 04.05.2021

Planskisse Varmesentral 35131-00001 05 31.05.2021

Flytskjema VP-sentral 35131-00002 03 04.06.2021

1.5 Forkortelser og definisjoner

NVE Norges Vassdrags og Energidirektorat

ROS Risiko og sårbarhet

VP Varmepumpe

LEL Lower explosion limit UEL Upper explosion limit

MIE Minimum Ignition Energy

AIT Auto Ignition Temperature

2 Virksomheten og omgivelsene 2.1 Virksomheten

Prosjektering av varmepumpesentralen gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Statkraft og Coop, med Coop som byggherre. Sentralen plasseres på COOP sin eiendom, mens det er Statkraft som skal ha drifts- og vedlikeholdsansvaret for varmesentralen etter overtakelse. Dette betyr at sentralen inngår i Statkraft sine systemer for drift og vedlikehold på lik linje som andre sentraler i fjernvarmenettet.

2.2 Lokasjon

Varmepumpesentralen blir plassert på COOP sin eiendom i Gardermoen Næringspark, adresse Vilbergvegen 130, 2067 Jessheim.

Figur 2.1: Varmepumpesentralens lokasjon (Norgeskart.no)

2.3 Naboområdet og omgivelser

Varmepumpesentralen vil ligge i et område som er regulert for næringsvirksomhet. Dette betyr at det ikke skal oppføres boliger i området, men det er lagt planer for et hotell. Figur 2.2 viser omgivelsene til varmesentralen, med avstander mellom varmepumpesentral og naboer. De nærmeste tomtene er foreløpig ikke utbygget.

Figur 2.2: Varmepumpesentralens omgivelser med avstander til nærmeste tomter. Sentralens lokasjon er indikert med rød sirkel. (kart:

google maps)

Varmepumpesentralen vil være en frittstående bygning plassert på området utenfor CLog, på utsiden av parkeringsplassen for lastebiler som transporterer til og fra Clog. Det som i dag er et fordrøyningsbasseng for overvann skal delvis fylles opp, og sentralen plasseres i dette området slik at gulvhøyden blir høyere enn fordrøyningsbassenget.

Det er opplyst at det kjører ca. 350 lastebiler inn og ut pr. døgn. COOPs område er gjerdet inn, og

varmesentralen vil ligge på innsiden av gjerdet, ca 2 meter fra intern vei. Lastebilsjåfører kan overnatte i bilene sine på parkeringsplassen. Oversikt over CLogs område er vist i Figur 2.3.

Det er ikke bom mellom offentlig vei og parkeringsplassen for lastebiler. For å komme helt inn til Clog, må lastebilene passere portvakten, som er bemannet fra søndag kl. 12.00 til lørdag kl. 14.45.

Figur 2.3: Oversiktskart som viser Clog, inkludert portvakt og parkeringsplasser. Varmepumpesentralens plassering er indikert med rød sirkel.

2.4 Naturhendelser

Hendelser som er forårsaket av ekstremvær, skred, flom osv. omtales ofte som naturhendelser. Det er ikke funnet at varmesentralen vil være spesielt utsatt for naturhendelser.

2.5 Sårbarhetskart og mulige miljøaspekt

Nærområdet rundt Varmepumpesentralen er kartlagt mht. sårbarhet i ytre miljø. Influensområder som er vurdert er vist i Tabell 2.1. Med influensområder menes et område utenfor et utslipp hvor det forventes en viss grad av påvirkning. Varmepumpesentralen har ingen planlagte utslipp. Et utslipp vil derfor kun skje ved en uønsket hendelse som følge av teknisk svikt, menneskelig feil el. Disse hendelsene er vurdert i ROS-analysen, se kapittel 7. Se beskrivelse av mulige medier som kan lede til et utslipp i kapittel Feil! Fant ikke referansekilden..

Tabell 2.1 Influensområder for ytre miljø

Miljø Influensområde Begrunnelse/kommentar

Luft Uklart. Varmepumpesentralen har ingen planlagte utslipp til luft. En eventuell ammoniakklekkasje vil kunne spre seg i luft, gjennom ventilasjonsavkast eller ved blåsing av sikkerhetsventil.

Det skal gjennomføres spredningsberegninger for scenariene.

Vann Lokalt på Clogs

område Det er ingen elver, vassdrag, vann eller liknende i nærheten av sentralen. Området utenfor sentralen er fast dekke med asfalt. Alt overflatevann på området ledes til et overvannsbasseng

(fordrøyningsbasseng) med infiltrasjon i grunn, eventuelt overløp føres videre til kommunalt overvannssystem. I tillegg vil alt spillvann,

spylevann etc. ledes til sluk og videre til kommunalt avløp.

Grunn Lokalt på Clogs

område Området utenfor sentralen er fast dekke med asfalt. Alt overflatevann på området ledes til et overvannsbasseng (fordrøyningsbasseng) med infiltrasjon i grunn, eventuelt overløp føres videre til kommunalt overvannssystem I tillegg vil alt spillvann, spylevann etc. ledes til sluk og videre til kommunalt avløp.

Det er gjort søk i Miljøstatuskartet til Miljødirektoratet (ofte omtalt som mob-kart), Naturbase-kart og NVE Atlas etter sårbar og verdifull natur og truede arter. Det er ikke gjort funn av sårbare arter innenfor influensområdene for vann og grunn. Rett sør for Clog er det gjort observasjoner av de kritisk truede artene sanglerke, slåttehumle og kløverhumle, se de to gule sirklene i Figur 2.4.

Figur 2.4: Miljøstatuskart over nærområdet til Clog (kilde: miljoatlas.miljodirektoratet.no).

2.6 Læring fra relevante hendelser

Det er ikke ført logg over uønskede hendelser med lastebil på området, men det er registrert blant andre følgende hendelser de senere årene:

• Påkjørte bommer i portvakt (gjentatte ganger)

• Påkjørt portvakthus som førte til knust glass (gjentatte ganger)

• Påkjørt autovern som måtte skiftes (gjentatte ganger)

• Påkjørt lysmaster

• Påkjørt molok (dypoppsamling for avfall)

• Påkjørte lastebiler

Dette indikerer at uhell med lastebil på området ikke er uvanlig.

3 Varmepumpesentralen

Varmepumpesentralen er delt i to rom med teknisk utrustning basert på varmepumpeteknologi og elektrokjel for leveranse av «ferdig varme» til Statkrafts fjernvarmenett. Varmesentralen mottar spillvarme fra CLog Gardermoen via en spillvarmeledning, og leverer varme til fjernvarmenettet via en fjernvarmeledning.

3.1 Hovedkomponenter

Varmepumpesentralen består av følgende hovedkomponenter:

1. Spillvarmeutstyr

a. Spillvarmepumper b. Trykkholding

2. 4 MW Varmepumper (VP) med ammoniakk som kuldemedium (uavklart type og antall varmepumper) a. Oppstillingsrom VP

b. Ventilasjon og nødventilasjon c. Gassdeteksjon

3. 1 MW elektrokjel (1 stk elementkjel, 400V) 4. Solfangere

5. Fjernvarmeutstyr

a. Oppstillingsrom fjernvarmeutstyr b. Fjernvarmepumper

c. Trykkholding 6. Trafo

7. Tavlerom

a. SRO-system (styring, regulering og overvåkning)

Preliminær planskisse for sentralen er vist i Figur 3.1. Flytskjema er vist i Figur 3.2.

Figur 3.1: Preliminær planskisse for varmepumpesentralen (35131-00001, rev. 31.05.2021)

Figur 3.2 Flytskjema som viser prosessen i varmepumpesentralen.

3.2 Kjemikalieoversikt

En oversikt over varmepumpesentralens kjemikalier er gitt i Tabell 3.1

Tabell 3.1: Oversikt over kjemikalier ved varmepumpesentralen.

Kjemikalie Forbrukssted Mengde Lokasjon

Ammoniakk Varmepumpene <500 kg Oppstillingsrom VP

Olje Varmepumpene XX kg Oppstillingsrom VP

Olje Trafo XX kg Traforom

Smøreolje Pumper Xx kg Fjernvarmerom

3.2.1 Ammoniakk

Ammoniakk er et giftig og brennbart stoff. Ved atmosfærisk trykk og temperatur er ammoniakk i gassfase.

Stoffets giftighet regnes for å være den største faren ved et utslipp. Gassen kan luktes ved lave konsentrasjoner (5-20 ppm), og har en svært ubehagelig lukt ved høyere konsentrasjoner. Dødelighetsgrensen ligger på rundt 1000 ppm ved langtidseksponering (en time). Ammoniakk har en relativt lav egenvekt, og ved

omgivelsestemperatur vil ammoniakk i gassfase ha en naturlig oppdrift. Dette reduserer faren for opphopning av gass på bakkenivå. Ammoniakk har et lavt kokepunkt (-33 ˚C) og er et svært energieffektivt kuldemedium som har minimal miljøpåvirkning med null ODP (ozonnedbrytende potensiale) og null GWP (Global Warming

Potential).

Ammoniakk er et farlig stoff og underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps Forskrift om farlig stoff, ref. /3/, med temaveiledninger om oppbevaring av farlig stoff og om bruk av farlig stoff, del 2 (kulde- og varmepumpeanlegg).

US EPAs «Acute Exposure Guideline Levels» (AEGL), ref. /4/, beskriver menneskers helseeffekter ved eksponering for luftbårne kjemikalier. Tabellen nedenfor viser AEGL-kategoriene for ammoniakk med gitte eksponeringskonsentrasjoner for ulik eksponeringstid og beskrivelse av helseeffekter.

Tabell 3.2:Grenseverdier (ppm) for helseeffekter av ammoniakk Eksponeringstid

Kategori Enhet 10 min 30 min 60 min 4 timer 8 timer Beskrivelse av helseeffekt

AEGL 1 ppm 30 30 30 30 30

Merkbart ubehag, irritasjon eller visse asymptomatiske ikke-sensoriske effekter.

Effektene er imidlertid ikke deaktiverende og er forbigående og reversible ved avsluttet eksponering.

AEGL 2 ppm 220 220 160 110 110 Irreversible eller andre alvorlige, langvarige uønskede helseeffekter eller nedsatt evne til å unnslippe.

AEGL 3 ppm 2700 1600 1100 550 390 Livstruende helseeffekter eller død.

Ammoniakk har følgende relevante brann- og eksplosjonsegenskaper, ref. /5/.

Type Enhet Verdi Forklaring

LEL Vol % 14 Lower Explosion Limit, nedre eksplosjonsgrense. Laveste konsentrasjon av gass, damp, tåke eller støv i luft som ved antennelse kan føre til en eksplosjon. Konsentrasjoner under nedre eksplosjonsgrense er for tynne til å opprettholde forbrenning. Refereres også til som LFL (Lower Flammability Limit).

UEL Vol % 32,5 Upper Explosion Limit, øvre eksplosjons¬grense. Høyeste konsentrasjon av gass, damp, tåke eller støv i luft som ved antennelse kan føre til en eksplosjon. Konsentrasjoner over øvre eksplosjonsgrense er for rike til å opprettholde forbrenning. Refereres også til som UFL (Upper Flammability Limit).

MIE mJ 680 Minimum Ignition Energy, laveste tennenergi. Begrep som angir hvor mye energi, som regel i form av en gnist, som er nødvendig for å antenne en gitt eksplosiv atmosfære.

AIT ℃ 630 Auto Ignition Temperature, selvantennelsestemperatur. Den laveste temperaturen som brennbart materiale vil antenne ved, uten tilstedeværelse av andre tennkilder.

Ammoniakk er å betrakte som en gass som er vanskelig å antenne, fordi den krever en høy antennelsesenergi sammenlignet med andre brennbare gasser som for eksempel metan og propan.

3.3 Spillvarme

Spillvarme ledes fra Clog til varmepumpesentralen gjennom spillvarmerør. På innsiden av bygningen i varmepumpesentralen sitter hovedstengeventilene for spillvarme. Spillvarmetemperaturen er 25-29 ℃.

Trykkholdesystemet til spillvarmerørene står i fjernvarmerommet i sentralen.

3.4 Varmepumper

Varmepumpene i sentralen prosjektereres av Multiconsult. Det forutsettes i denne ROS-analysen at

retningslinjer i Norsk Kulde- og varmepumpenorm, ref. /2/ samt relevante standarder og lovkrav følges ved prosjekteringen. Videre følger en grov beskrivelse av relevante anleggsdeler.

Varmepumperommet vil designes med full oppsamling. Det legges fall i gulvet mot et sluk med lokk over slik at eventuelle lekkasjer av ammoniakk kan samles og fjernes.

Det installeres varmepumper med samlet effekt på 4 MW. Det er uvisst nøyaktig hvilken type varmepumpe som til slutt velges. Varmepumpene vil benytte ammoniakk som kuldemedium, og ammoniakken vil foreligge i både væske- og gassfase inni maskinene. Det estimeres at fyllingsgraden vil ligge på rundt 100 kg ammoniakk pr.

varmepumpe. Temperaturen på spillvarmen skal heves til ca. 80 °C (max 85°C) vha. varmepumpene.

Oppstillingsrommet (maskinrommet) for varmepumpene er mekanisk ventilert med luftinntak ca. 1m over gulvnivå og luftavkast over tak. Det benyttes jethette for å øke hastigheten på luftavkastet. Sikkerhetsventiler på varmepumpene ledes også over tak.

Det er gassdeteksjon i oppstillingsrommet. Ved en lekkasje skal nødventilasjon iverksettes for å øke

fortynningen av en eventuell lekkasje. Utstyr som ikke er beregnet for å stå i ex-sone gjøres spenningsløst ved deteksjon. Visuell og akustisk alarm aktiveres. Ventilasjonsviften er beregnet for å stå i ex-sone 2. Sluk i rommet er tett, for å sikre at en lekkasje ikke spres gjennom disse.

Nødstopp for anlegget plasseres utenfor oppstillingsrommet. Det er to rømningsveier i to ulike retninger ut av rommet.

Det etableres passende brannslukkingsutstyr samt deteksjon og varsling i rommet. Rommet er en egen branncelle iht. gjeldende regelverk for oppstillingsrommet.

I fjernvarmerommet etableres temperert nøddusj, mens det i oppstillingsrommet for varmepumpene også etableres lokal mulighet for øyeskyll.

3.5 Elektrokjel

Det skal installeres en lavspent (400 V) elektrokjel (elementkjel) med ca. 1 MW effekt. Størrelsen er foreløpig ikke kjent. Elkjelen skal heve vanntemperaturen fra varmepumpene til mellom 75 og 105 °C (ikke avklart enda) for leveranse ut på fjernvarmenettet. Fjernvarmenettet er designet for 120 °C, og dette vil også gjelde for elkjelen.

3.6 Solfangere

Den sydvendte fasaden på varmesentralen skal utstyres med et solfangeranlegg, bestående av sylindriske vakuumrør som monteres vertikalt på vegg.

Solfangeranlegget skal levere høytemperert solvarme direkte til fjernvarmenettet og/eller til spillvarme-

ledningen. Anlegget skal leveres med nødvendig måleutstyr for analyse, overvåking og energimåling, slik at krav til rapportering av energiresultat til Enova tilfredsstilles. Utstyret skal være tilrettelagt for fjernavlesing.

Solvarmeanlegget er et pilot- og demonstrasjonsanlegg som forventes å kunne levere en årsproduksjon på 12 500 kWh/år med varmeleveranse til fjernvarmenettet/spillvarmeledning. Det forutsettes et areal på ca.

50 m² med en installert effekt på 35 kWh og en produksjon på 250 kWh/m².

3.7 Fjernvarmeutstyr

Elkjel og øvrig fjernvarmeutstyr plasseres i fjernvarmerommet, som vil inneholde:

 Fjernvarmepumper (2x100%)

 Spillvarmepumper (2x100%)

 Trykkholdesystem fjernvarme som skal fungere ved seksjonering av nettet

 Trykkholdesystem spillvarme

3.8 Trafo

Det installeres to oljefylte trafoer i eget rom på bakkeplan. Disse følger anvisninger fra Elvia og gjeldende regelverk. Rommet prosjekteres som egen branncelle (både vegger og tak), med oppsamling av eventuelle oljelekkasjer. Lufteluker benyttes som avlastningsflater i tilfelle eksplosjon.

3.9 Tavlerom

På taket av traforommet etableres et tavlerom med kontorpult og PC, med mulighet for lokal styring av varmepumpesentralen.

4 Bedriftsstyring og organisering

Varmepumpesentralen vil inngå i daglig drift og vedlikehold hos Statkraft og ivaretas gjennom allerede etablerte prosedyrer og rutiner for drift og vedlikehold av Statkrafts spisslastsentraler. Varmepumpesentralen designes for 84 timers periodisk overvåkning. Sentralens overordnede SRO-system (styring, regulering og overvåkning) integreres i Statkrafts øvrige system.

5 Risikoreduserende barrierer

Barrierer er menneskelige, organisatoriske og tekniske elementer som enkeltvis eller til sammen skal redusere muligheten for at konkrete feil, fare- og ulykkessituasjoner inntreffer, eller de skal begrense og forhindre skader og ulemper. Barrierestyring er koordinerte aktiviteter for å etablere og opprettholde barrierer slik at de til enhver tid opprettholder sin funksjon. I Figur 5.1 er ulike barrierer illustrert for både forebyggende barrierer og konsekvensreduserende barrierer.

Figur 5.1 Illustrasjon av forebyggende og konsekvensreduserende barrierer

Spesifikke barrierer er omtalt i beskrivelsen av anlegget kapittel 3. Overordnede barrierer er videre beskrevet i barriereidentifikasjonen i kapitlene 5.1 og 5.2. Mange av barrierene er ivaretatt fra drifts- og

prosjektorganisasjonen i Statkraft, samt at vedlikeholdssystemene er felles for alle anleggene til Statkraft.

Barrierene omfatter helse, arbeidsmiljø og personsikkerhet, ytre miljø og sikkerhet for eget utstyr og materiell samt leveringssikkerhet.

5.1 Forebyggende barrierer

Kategori Forebyggende barrierer Felles for alle

kategoriene 1. Overordnet HMS-system ledet og fulgt opp av ledelsen for Statkraft.

2. Aktivt avvikssystem med målsetting, oppfølging og rapportering av mulig risiko og avvik samt granskning av uønskede hendelser og ulykker.

3. Definert kompetanse for de som drifter og vedlikeholder anlegget (lovpålagte sertifikater, kurs, erfaring, utdannelse etc.).

4. Opplæring med beskrivelse av anlegget, arbeidsprosedyrer, rutiner og sjekklister.

5. FDV system som omfatter forebyggende vedlikehold og lovpålagt kontroll av utstyr.

6. Kontroll/oppfølging.

7. Gjennomføring av øvelser.

8. Mobiltelefon som kommunikasjonsmiddel.

9. Nødstoppbrytere.

10. Brannrådgiver er engasjert for prosjektering.

Helse,

arbeidsmiljø og personsikkerhet

1. Bruk av SJA og LOTO (system for avstenging av kilder med energipotensiale: damp, elektrisitet, hydraulikk, trykkluft, vann, gass, kjemikalier) som inngår i et

arbeidstillatelsessystem for vedlikeholdsoperasjoner og andre spesifiserte arbeidsoppgaver.

2. Bruk av fysisk avsperring, rekkverk, gjerde eller lignende.

3. Bruk av personlig verneutstyr, hjelm, hansker, briller, etc.

4. Prosedyre for arbeid på tak etc.

5. Tekniske begrensninger og forriglinger.

6. Definerte støysoner med påbud om bruk av hørselsvern for å hindre hørselsskader.

Ytre miljø Sikkerhet for materiell og leveranse- sikkerhet

1. SRO-prosesstyring.

5.2 Konsekvensreduserende barrierer

Kategori Forebyggende barrierer Felles for alle

kategoriene 1. Definert kompetanse for de som drifter og vedlikeholder anlegget (lovpålagte sertifikater, kurs, erfaring, utdannelse etc.).

2. Opplæring med beskrivelse av anlegget, arbeidsprosedyrer, rutiner og sjekklister.

3. SRO-prosesstyring.

4. Lagerhold av kritiske komponenter.

5. Utarbeidet beredskapsplan som følges opp og revideres.

6. Automatisk varsling til offentlig brannvesen ved bedriftsalarm.

7. Eksterne ressurser fra offentlig brannvesen, politi og helse.

8. Nødstoppbrytere.

9. Energisentralen er delt inn i forskriftsmessige brannceller/seksjoner.

10. Branndeteksjon og varsling.

11. Brannslukkingsutstyr, brannslanger og håndholdte slukkeapparater 12. Rømningsveier.

13. Bemannet portvakt store deler av døgnet.

14. Visuell og akustisk alarm.

Kategori Forebyggende barrierer Helse,

arbeidsmiljø og personsikkerhet

1. Opplæring i førstehjelp og brannbekjempelse.

2. Bruk av personlig verneutstyr, hjelm, hansker, briller etc.

3. Øyeskylling og nøddusj er tilgjengelig.

4. Rømningsveier.

Ytre miljø 1. Oppsamling av eventuell lekkasje.

Sikkerhet for materiell og leveranse- sikkerhet

1. Sikkerhetsventiler på kritisk utstyr som blåser til sikkert sted.

6 Metodikk

Metodikk for ROS-analysen er gitt i Vedlegg.

7 ROS-analyse 7.1 Arbeidsmøte

For å identifisere uønskede hendelser som kan inntreffe ved varmepumpesentralen ble det avholdt et tverrfaglig arbeidsmøte den 10. juni 2021. Tilstede var:

Tabell 7.1: Deltakere i arbeidsmøtet 10. juni 2021

Navn Selskap Rolle

Thomas Karlsson Statkraft Prosjektdeltager

Torgeir Skiple Statkraft Prosjektdeltager

Lars Røen COOP Prosjektleder COOP

Johannes Øverland Multiconsult Prosjektering Varmepumper

Anders Eide Norsk Energi Prosjektleder Norsk Energi

Ragni Olsson Norsk Energi Teknisk sikkerhet

Marthe Bjørnæs Norsk Energi Teknisk sikkerhet

I arbeidsmøtet ble sjekklisten i Tabell 7.2 med ledeord iht. NVEs veileder benyttet. For hvert ledeord ble det diskutert om farene kunne oppstå ved sentralen. En beskrivelse av hendelsesforløp, konsekvens, eventuelle barrierer og anbefalte tiltak ble notert ned, og disse er benyttet som utgangspunkt og analysert i ROS-analysen.

Tabell 7.2: Sjekkliste for ledeord benyttet i arbeidsmøte for å identifisere uønskede hendelser/farer

Utilsiktede handlinger (farer) Tilsiktede

handlinger (trusler)

Omgivelser Menneskelige Teknisk HMS

Snø/is Feilbetjening/Manuelle

operasjoner Design iht

normer/standard/regler Arbeidsmiljø Innbrudd

Vind Arbeid/prøving Sikkerhetssystemer (for

eksempel svikt) Vibrasjoner Utro ansatt

Frost/tele Graving/sprenging/anleggs

arbeid Blåsing av sikkerhetsventiler Roterende utstyr Utro

leverandør

Kvikkleire Kompetanse Lekkasje (aldring, korrosjon,

utilsiktet åpning, slitasje, skade etc)

Varme flater Terror

Utilsiktede handlinger (farer)

Tilsiktede handlinger (trusler)

Erosjon Kommunikasjon/samhandl

ing Eksplosjon/EX soner Klemfare IT (virus,

hacking)

Setningsskader Fravær av nøkkelpersoner Brann Høyspent/Lavspent Hærverk

Skred/ras Vakt/-beredskap Leveringskvalitet

(temperatur, trykk etc) Stråling

Vann/nedbør/fukti

ghet Leverandører Operasjon utenfor

driftsområde (trykk, temp, nivå etc)

Snublefare

Flom Løfting over utstyr Driftsmodus (særskilte

modus) Tunge løft

Dyr/fugler Samtidige operasjoner Redundans Fallende objekter

Vegetasjon Vedlikehold/utbytting Havari kjel/VP Fall fra høyde

Brann i

omgivelsene Knallgassdannelse elkjel Støy

Eksplosjon/EX

soner i omgivelsene Sambandsbrudd

Trafikk (påkjørsel

av rør/tanker osv) Feil i data/program

(styresystem)

Lynnedslag Temperaturkrav til utstyr

Blokkasje av fluktruter eller

innsatsveier

7.2 Analyse av identifiserte hendelser

Det er identifisert 33 hendelser i ROS-analysen for varmepumpesentralen. Alle hendelser, med vurdering av risiko (frekvens og konsekvens) og eventuelle anbefalinger og tiltak er fullstendig beskrevet i risikoanalyse- skjemaet i egen, vedlagt Excel-fil.

De viktigste farene/hendelsene kan grupperes slik:

- Brann og eksplosjon som kan gi personskader og skade ytre miljø og materielle skader - Varmtvann- og damplekkasje/dampeksplosjon som kan gi personskader og materielle skader - Utslipp av giftige og miljøskadelige kjemikalier som kan eksponere ytre miljø (utslipp til grunn) - Trafikkuhell

- Gli-, snuble-, fallfare og andre hendelser med personskadepotensiale - Støy

- Tilsiktede uønskede handlinger 7.2.1 Brann og eksplosjon

Det er identifisert flere hendelser som kan medføre brann eller eksplosjon i ulike stoffer på

varmepumpesentralen. Branner og eksplosjoner har potensiale for å medføre risiko i samtlige risikokategorier, også 3. person, spesielt gjelder dette lastebilsjåfører som overnatter i umiddelbar nærhet til sentralen.

Røyk fra en brann vil kunne eksponere store deler av nærområdet.

7.2.2 Varmtvann- og damplekkasje/dampeksplosjon

Damp- og varmtvannslekkasjer i varmesentralen kan ikke utelukkes. Hendelser med damp har i stor grad lokal effekt.

7.2.3 Utslipp av giftige og miljøskadelige kjemikalier

Hendelser med utslipp av ammoniakk har potensiale til å skade personell, 3. person og ytre miljø. Mengden ammoniakk som kan slippe ut begrenses av innholdet i en enkelt varmepumpe. En lekkasje av ammoniakk vil sannsynligvis samles opp inne i sentralen, men ammoniakkdamp vil kunne eksponere personer utenfor sentralen og gi ubehag.

7.2.4 Trafikkuhell

Varmepumpesentralen ligger i umiddelbar nærhet til parkeringsplassen for lastebiler til COOP, og det forventes høy aktivitet i området. Det har vært flere hendelser med påkjørsler tidligere. Hastigheten på området er lav.

7.2.5 Hendelser med personskadepotensiale

Det er identifisert en rekke ulike hendelser hvor driftspersonell kan utsettes for fare som både kan medføre lettere personskade eller mer alvorlige hendelser. Dette er ikke uventet, og det vurderes at Statkraft generelt har god kontroll på oppgaver som kan medføre personskader, gjennom etablert praksis, rutiner,

arbeidstillatelsessystem, SJA m.m.

7.2.6 Støy

Varmepumpene i sentralen er kilde til støy, både for ansatte, men også omgivelsene. Støynivå fra

varmepumpene er foreløpig ukjent. Arbeidstilsynet har fastsatt støygrenser, ref. /6/, ved ulikt type arbeid som er hjemlet i Forskrift om tiltaks- og grenseverdier, FOR-2011-12-06-1358.

Personalet som skal oppholde seg i varmepumpesentralen vil falle innunder støygruppe III, da sentralen er ubemannet. Grunnlaget for plasseringen i gruppe III er at arbeid må utføres i nær tilknytning til støyende maskiner og utstyr. Tiltaks- og grenseverdier er satt for å redusere risiko for hørselsskade.

Definisjoner:

Daglig støyeksponeringsnivå, LEX,8h : ekvivalentnivå (LpAeq,T ) for en arbeidsdag normalisert til 8 timer i henhold til internasjonal standard ISO 1999:1990 punkt 3.5 og 3.6. Dette omfatter all støy på arbeidsplassen

Grenseverdier: verdier for støyeksponering som ikke skal overskrides

Toppverdi av lydtrykknivå, LpC,peak : høyeste observerte C-veide lydtrykknivå målt i løpet av måletiden med målerinnstilling «peak»

Tiltaksverdier: verdier for eksponering som krever iverksetting av tiltak for å redusere helserisikoen og uheldig belastning til et minimum

Nedre tiltaksgrense for støygruppe III:

 LEX,8h 80 dB

Grenseverdier for støyeksponering er:

 daglig støyeksponeringsnivå, LEX,8h 85 dB

 toppverdi av lydtrykknivå, LpC,peak 130 dB

100 % støydose, etter Arbeidstilsynets regler, får man ved opphold i et gjennomsnittlig lydnivå på 82 dB(A) i 16 timer, 85 dB(A) i 8 timer, 88 dB(A) i 4 timer, 91 dB(A) i 2 timer, 94 dB(A) i 1 time, 97 dB(A) i 30 minutter, 100 dB(A) i 15 minutter, 103 dB(A) i 7,5 minutter, osv. Skal man unngå å komme over 100 % forutsetter det at man er i rolige omgivelser, det vil si under 75 dB(A) ekvivalentnivå resten av dagen, eller bruker hørselvern.

Ved eksponering for impulslyd/slaglyd får man 100 % støydose ved et øyeblikks eksponering for maks lydnivå

>130 dB(C) Peak. Bruk av hørselvern er da påbudt.

7.2.7 Tilsiktede uønskede hendelser

Tilsiktede handlinger er ikke risikovurdert pga hendelsenes natur, hvor det er en rasjonell aktør som handler med hensikt, slik at vurdering av sannsynligheten for hendelsene ikke er relevant. Det er ikke funnet grunn til å tro at sentralen er spesielt utsatt for tilsiktede uønskede handlinger.

7.3 Sannsynligheter

Sannsynligheten for ulike hendelser i anlegget er vurdert med basis i erfaring fra lignende anlegg og relevante hendelser andre steder i industrien. Barrierer og kontroll på systemene er inkludert i vurderingen av hvor sannsynlig det er at de ulike hendelsene kan oppstå.

7.4 Konsekvenser

Ved vurdering av konsekvenser har anleggets utforming og barrierer blitt lagt til grunn, samt det omkringliggende området og tilstedeværelse av 3. person.

Kritisk konsekvens (kategori E) er identifisert for eget personell. Det skyldes at dødsfall for enkelte hendelser ikke kan utelukkes som en plausibel konsekvens av en hendelse. Økonomiske konsekvenser kan være store (D, E). Konsekvenser for 3. person er vurdert til kategori C og lavere, basert på muligheten for overnatting nær sentralen. Øvrige konsekvenskategorier er vurdert til middels risiko (C) eller lavere. Konsekvensen av en hendelse for leveringssikkerheten er vurdert som ubetydelig (A) basert på informasjonen om at

fjernvarmeleveranse vil opprettholdes til alle sluttbrukere uavhengig av sentralen.

Ved en større ulykke hvor konsekvensene er alvorlig personskade, større utslipp av kjemikalier til omgivelsene, større brann eller eksplosjon vil det ofte forekomme relativt like følgekonsekvenser som påvirker

leveringsevnen, økonomi og omdømmet til virksomheten:

 Leveringsevnen vil påvirkes av de reelle skadene på utstyr og prosessen og i hvilken grad Statkraft har reservedeler og mulighet for raskt å anskaffe nytt utstyr. I tillegg vil AT (Arbeidstilsynet) og politi bli involvert ved større ulykker og vil kunne pålegge midlertidig stans i sentralen.

 Leveringsevnen vil påvirkes av om bemanningen i driftsorganisasjonen lar seg opprettholde over tid etter en ulykke med personskader

 Håndtering og oppfølging av skadde, pårørende og kollegaer over tid er ressurskrevende og kostbart

 Omdømme ivaretas ut fra i hvilken grad det kan dokumenteres at Statkraft hadde på plass de nødvendige forebyggende tiltakene for å unngå en ulykke, samt beredskap i etterkant. I tillegg må Statkraft ha en plan i beredskapsplanen for varsling av og kommunikasjon (med

kommunikasjonsansvarlig) med egen organisasjon og pårørende, media, kommune, myndigheter, naboer, leverandører og kunder for å ivareta sitt omdømme.

7.5 Risiko

Risikomatrisene er hentet fra ROS-analyseskjemaet i Excel med dokumentasjon av hendelser, kategorisering med hensyn på sannsynlighet og konsekvens, dokumentasjon av forebyggende- og konsekvensreduserende barrierer, anbefalinger og kommentarer samt risikomatriser.

7.5.1 Risiko for personell

Risiko for personell på varmepumpesentralen er vist i Figur 7.1.

Figur 7.1 Risikomatrise for personell, der nummer referer til ID-nummer i Excel-fil

7.5.2 Risiko for 3. person

Risiko for 3. person fra varmepumpesentralen er vist i Figur 7.2.

Figur 7.2 Risikomatrise for 3. person, der nummer referer til ID-nummer i Excel-fil

7.5.3 Risiko for ytre miljø

Risiko for ytre miljø fra varmepumpesentralen er vist i Figur 7.3.

Figur 7.3 Risikomatrise for ytre miljø, der nummer referer til ID-nummer i Excel-fil

7.5.4 Risiko for leveringssikkerhet

Risiko for leveringssikkerhet fra varmepumpesentralen er vist i Figur 7.4.

Figur 7.4 Risikomatrise for leveringssikkerhet, der nummer referer til ID-nummer i Excel-fil

7.5.5 Risiko for økonomi

Risiko for økonomi fra varmepumpesentralen er vist i Figur 7.5.

Figur 7.5 Risikomatrise for økonomi, der nummer referer til ID-nummer i Excel-fil

7.5.6 Risiko for omdømme

Risiko for omdømme fra varmepumpesentralen er vist i Figur 7.6.

Figur 7.6 Risikomatrise for omdømme, der nummer referer til ID-nummer i Excel-fil

7.6 Vurdering av sårbarhet

Varmepumpesentralen er en spisslastsentral og vil ikke være sårbar når det gjelder leveringssikkerhet for Statkraft. Sentralen er ny og designes med nyeste teknologi og iht. forskriftskrav, veiledere og beste praksis for varmepumpesentraler.

Varmepumpesentralen plasseres i et fordrøyningsbasseng, men på et oppbygget område, som skal være sikret mot overvann.

Det skal benyttes ammoniakk i varmepumpene. Et utslipp av ammoniakk vil kunne eksponere lastebilsjåfører som befinner seg i umiddelbar nærhet, og potensielt sover under hendelsen. Plassering av

varmepumpesentralen i forhold til 3. person anses på bakgrunn av dette som en av sentralens største sårbarheter.

7.7 Anbefalte tiltak

Anbefalinger for videre tiltak er foreslått for hendelsene som er analysert, se Tabell 7.3, hentet fra Excel-fil.

Tabell 7.3 Anbefalinger

ID Fare Uønsket hendelse Anbefalinger

1 Beredskaps-

svikt Blokkering av innsatsvei for

brann, politi eller ambulanse. - Vurdere innsatsveier og rømningsveier i beredskapsplanen.

2 Beredskaps- svikt

Blokkering av rømningsveier i energisentralen hindrer flukt for personell.

- Påse at rømningsdører slår i rømningsretning

3 Brann Brann i energisentralen - Vekter i vekterbua må få direkte info om hva alarmer fra energisentralen betyr, så hen ikke må vente på varsling fra Statkraft for å vite om hen skal vekke sovende sjåfører osv.

- Sørg for at alle dører, vinduer og andre åpninger tilfredsstiller krav for aktuell brannmotstand

- Sørge for at minimumsavstand mellom åpninger er overholdt.

4 Brann i

omgivelsene Brann i parkert lastebil ved

energisentralen - Utarbeide nødvendig branndokumentasjon for

energisentralen.

5 Eksplosjon i

omgivelsene Eksplosjon i omgivelsene Ved utbygging i omgivelsene bør det sjekkes om dette medfører eventuelle farer som kan oppstå fra eksterne virksomheter 9 Gli-, snuble-,

fallfare

Personell sklir på glatt gulv og skader seg

Belegg og maling på gulv velges så det er enkelt å holde rent men ikke blir glatt ved væske på gulvet.

10 Natur-

hendelse Blokkering som følge av snø rundt ventilasjonsrister, dører eller andre åpninger på energisentralen.

- Vurdere ventilasjonsrist (inntak) med varmekabel eller annen beskyttelse mot snø/is

- Inkludere inspeksjon av ristene i rutiner

- Sikre at ventilasjonen til varmepumperommet opprettholdes til enhver tid, vurder alarm ved redusert lufttilførsel

11 Natur-

hendelse Frost i energisentralen Rister plasseres slik at kaldras ikke kan føre til lokal frost på underliggende utstyr.

12 Natur- hendelse

Skade på energisentralen som følge av skred, ras eller flom.

- Sørge for at massene som brukes som fundament under energisentralen tåler å stå med vann på begge sider uten å vaskes ut.

15 Støy Støy fra energisentralen

overstiger grenseverdier - Undersøke støygrenser for oppholdstid og ta hensyn til dette i valg av varmepumper.

- Merke dørene på maskinrommet med påbud om hørselsvern.

- Innhente ekstern vurdering av støynivå, og på bakgrunn av denne vurdere tiltak for støydemping.

E f fe k t i v, m i ljø ve n n li g o g s ik k er ut n yt t e ls e a v e n e r g i

I D F a r e U ø n s k e t h e n d e ls e An b e fa lin g e r

1 6 Ti l s i k t et h a n d l in g

I n n b r u d d / h æ r v e r k i en e r g is e n t r a l e n

- V u r d e r e v i d e o o v e r v å k i n g .

- V u r d e r e å p l a s s er e n ø d s t o p p i n n e i e n e r g is e n t r a l e n i m o t s e t n i n g t i l p å u t s i d e v e g g d e r u v e d k o m m en d e k a n n å d en . E v t . p l a s s e r e d en h ø y t o p p e på v e g g en .

1 8 Tr a f i k k u h e l l L a s t eb i l k o l l i d e r er i en e r g is e n t r a l

- V u r d e r e e k s a k t p l a s s e r i n g a v v a r me s en t r a l e n . - V u r d e r e p å k j ø r s el s v er n r u n d t b y g ge t .

- V u r d e r e å s p e r r e a v et s t ø r r e o m r å d e f o r t r a f i k k v ed s j el d e n t v ed l ik e h o l d s a r b ei d .

- U n n g å å l eg g e f j e r n v a r m e r ø r p å u t s i d e n av b y g g et

- S i k r e t i l s t r ek k e l ig a v s t a n d o g b e s k y t t el s e a v r ø r o g u t s t y r i nn e i s en t r a l en s l i k a t b r u dd p å r ø r u n n g å s v ed et t r a fi k k u h e l l s om ø d e l e g g er v e g g e n p å s en t ra l en

1 9 K j el e k s p l o s j o n K j el e k s p l o s j o n i el k j e l - P å s e a t v a l g t el k j e l i k k e fa l l er i n n u n d er k r a v o m a v l as t n i n g s fl a t e 2 0 L e k k a s j e a v

v a r m t v a n n

L e k k a s j e a v v a r m t v a n n - P å s e r u t in e r f o r e v en t u e l l l ø f t i n g o v e r t r y k k s a t t u t s ty r 2 2 U t s l i p p a v

v a r m t v a n n

P å s l i p p a v v a r m t v a n n t i l a v l ø p

L e d e u t l ø p a v s i k k er h e t s v en t i ler p å fj er n v a r mes i d e n t i l s i k k e r t s t ed

2 5 F a l l en d e l a s t F a l l en d e v e r k t ø y e l l e r u t s t y r fr a h ø y d e t r eff er p e r s o n e l l .

- V u r d e r e v a rm e p u m p e a r r a n g em en t o p p m o t f a r e n f o r fa l l e n d e l a s t v ed v e d l i k eh o l d .

- S i k r e a t d e t i k k e l ø f t es o v e r v a r m ep u mp e n e 2 6 L e k k a s j e a v

a m mo n i a k k

S t ø r r e l e k k a s j e a v a m mo n i a k k i v æ s k efa s e u n d er v e d l i k e h o l d - U a n t en t

- P å s e a t d e t e r ø y es k y l l i m a s k in ro m v e d v a r me p u mp e n e ( d e t t e er i t i ll e g g t i l n ø d d u s j i fj e r n v arm er o mm et )

- T i l g j en g el i g p r es en n i n g f o r å d e k k e o v e r v æ s k efl a t en ( b e g r en s e k o k i n g )

- U n n g å o v e r r i s l in g s a n l e g g o g v u r d er e å me r k e b r a n n s l a n g e n m ed f a r en v ed å s p r u t e v an n p å a mm o n i a k k i v æ s k efa s e ( es k a l er e r k o k i n g )

- H a m u l i g he t fo r s e k s j o n er i n g s o m fø l g er k r a v en e i n o r s k k u l d e - o g v a r m e p u m p e n o r m k a p . 5. 9 . 3

2 7 L e k k a s j e a v a m mo n i a k k

S t ø r r e l e k k a s j e a v a m mo n i a k k i v æ s k efa s e u n d er v e d l i k e h o l d e l l er n o r ma l d r i ft - A n t e n t

S e I D 2 6 , i t i l l eg g t i l :

- P å s e r u t in e r f o r v a r mt a r b ei d i fm. v ed l ik e h o l d

- E k s p l o s j o ns v e r n d o k u m en t f o r e n e r g i s en t r a l en må u t a r b e i d e s - P å s e a t d e t i k k e fi n n es u t s t y r m e d h ø y er e u t v e n d i g t e mp er a t u r en n c a . 5 30 ° C i m a s k i n r o m m et

- S i k r e a t d e t i k k e l ø f t es o v e r v a r m ep u mp e n e 2 8 L e k k a s j e a v

a m mo n i a k k

S t ø r r e l e k k a s j e a v

a m mo n i a k k i g a s s fa s e u n d e r v ed l ik e h o l d - u a n t e n t

- G j e n n o m f ø r e s p r e d n i n g s b e r eg n i n g e r fo r å s i k r e a t v en t i l a s j o n en fo r t y n n e r g a s s en t i l u f a r l i g k o n s e n t r a s j o n - E t a b l e r e s p r ed e r f u n k s j o n p å v a n n s l a n g en / b r a n ns l a n g en f o r å k u n n e u s k a d e l i g g j ø r e a mm o n i a k k en i g a s s fa s e.

- P å s e a t d e t e r ø y es k y l l i m a s k in ro m v e d v a r me p u mp e n e ( d e t t e er i t i ll e g g t i l n ø d d u s j i fj e r n v arm er o mm et )

- V a n n m ed a m mo n ia k k m å k u n n e s a ml es o p p f o r å l ev er e s t i l m o t t a k fo r s p e s i a l a v fa l l, o g i k k e k u n n e s l ip p es t i l a v l ø p - G o d m e r k i n g a v n ø d u t g a n g e r

- P å s e a t m a s k i n r o mm et er g a s s t et t fo r å fo r h i n d r e s p r ed n ing t i l fj e r n v a r m e r o m m et

- S i k r e a t b y g g et e r u t s t y r t me d v in d r et n i n g s i n d ik at o r 2 9 L e k k a s j e a v

a m mo n i a k k

B l å s i n g a v s i k k er h e t s v en t i l p å v a r m ep u mp e r

- G j e n n o m f ø r e s p r e d n i n g s b e r eg n i n g e r fo r å s i k r e a t l o k a s j o n o g v a l g t u t b l å s n in g f o r t y n n e r g a s s e n t i l u fa r l i g k o n s e n t r a s j o n - A m m o n i a k k a n l e g g m ed m e r e n n 5 0 k g f y l l i n g s k a l h a t o s i k k er h e t s v en t i l e r m o n t e r t p å v ek s el v en t i l , j fr . N S - E N 3 7 8 - 2 :2 0 1 6 , Ti l l eg g A .

E f fe k t i v, m i ljø ve n n li g o g s ik k er ut n yt t e ls e a v e n e r g i

I D F a r e U ø n s k e t h e n d e ls e An b e fa lin g e r

3 0 L e k k a s j e a v a m mo n i a k k

S t ø r r e l e k k a s j e a v

a m mo n i a k k i g a s s fa s e u n d e r n o r ma l d r i ft - u a n t e n t

S e I D 2 8

7. 8 Us i k k e rh e t

I e n r i s ik o a na l y se pr e d i k er es f r em t i de n , v e d a t d et v urde r e s e n s a nns y nl i g he t fo r a t e n u ø n sk e t he n de l se v il s k j e ba s e r t på uø ns k e de he n d e ls e r so m ha r s k je dd i fo r t i den ( s t at i st ik k ) . D e t l i g g e r a l lt id e n v i s s us ik k er he t i b r uk av s t a t i s t ik k p å de n ne m åt e n fo r di p r em i s s e ne fo r h e n de ls e n e s om h a r sk j e dd i fo r t ide n a ll t i d v i l v æ re u l i k e he n de l s e r s om i k k e e nda h a r s k j e dd.

D e t e r b e ny t te t e n s y s t em at is k m e t od e f o r å i de nt i fi ser e h e nd e l s er so m k a n o pps t å o g fø l g e ne a v di s s e , me n d e t e r a l l t i d e n u s i k ke r h e t i hv or v id t a l l e h e nd e l s e r e r i de nt i fi s e r t , e k sem pe l v i s he n de ls e r s o m i k k e h a r he n dt

t i dl ig e r e .

K o n s ek v en s e n e a v de id e nt if i s e r t e he nde l s e n e e r v ur de r t m e d he n sy n t i l e n r e a li st i s k ut v i k li ng av et s c en a r i o.

D e t t e b et y r a t e n e s k a l e r i ng a v he n de l se n e l le r et v e r st e f a l l s ut fa l l ik k e e r he n sy nt at t d e r som det e r s v æ rt l i t e s a nns y nl i g . D et b e t y r i kk e at e n he n de l se i kk e k a n bl i ve r r e e n n a n t a t t i a n a l y se n , m e n fo r å s ik r e g o d

r i s i k o st y r i ng o g i k k e o v e r dim e ns jo ne re t i l t ak e r de t for nuf t i g å s e p å re a li s t i sk e he nde l s e r , o g e n r e al i st i s k ut v ik l i ng av us a nns y nl i g e he n d e l s e r .

8 K o n k l u s j o n

No r s k E ne r g i h a r som de l av pr os j e k t e r i ng e n av v a rm epum pe s e n t r a le n g j e nno m fø rt r i s ik o - o g s å r ba r he t s a na l y s e ( R O S ) . A na l y se n ha r d ek k et r i s ik o f o r e get pe r so ne l l , 3 . pe r s o n, y t re m i l j ø , øk o nom i , om døm m e o g

l e v e r i ng s s ik k e r he t .

T o t a lt 33 uø ns k e de h e nd e ls e r e r i d e n t i fi s e rt o g r i s i k o vu r de r t . De t te e r o pps um me r t i T a be l l 8 . 1

T a be l l 8 . 1 O p p s u mm e r i ng a v r i si k o f o r p e r so n e l l , 3 . p e r so n , y t r e m il j ø , l e ve r i n g s si k k e r he t , ø ko no m i o g o m d ø m m e p å C O O P va r me p u mp e s en t r a l

Ka t e g or i / A nt a ll R ø d ri s i k o G ul R i si k o G r ø nn ri s i k o

P e rso ne l l 1 1 6 2

3 . p e r so n 5 6

Y t r e m i l jø 3 4

L e v e r i ng s s i k k er he t 8

Ø k o no m i 1 5 5

O m dømm e 1 1 0 4

E f fe k t i v, m i ljø ve n n li g o g s ik k er ut n yt t e ls e a v e n e r g i

9 V e d l e gg : M e t o d i k k R O S

9. 1 Ge n e r e l t o m r i s ik o o g r i s i k o vu r d e r i ng

R i si k o k a n de f i ne r e s på f ø lg e nde m åt e i ht . N S 58 14 , re f. / 7 / :

R i si k o e r e t u t t ry k k f o r u s ik k e rh e te n k n y t t e t ti l o m en u ø ns k e t h e nde l s e v i l i n nt r e ff e og hv il k e k on s e k v e ns e r de n k a n f å

E n uø ns k e t h e nde l s e e r d efi ne r t s o m e n h e n de ls e s om m e dfø r e r t a p a v v er di e r. V e r di e r k a n i nk l ude r e m e nne sk e l iv , m a t e r i e l l e v er di e r , o m d øm m e m m .

I e n r i s ik o a na l y se v ur de r e s hv o r s t or s a nns y nl i g he t det e r fo r at e n uø ns k et h e ndel s e i nnt re ff e r , o g hv i l k e n gr a d a v s ka de (k ons e kv e ns) so m v i l k unne i nn t re de rs om hende l s e n u t l ø se s . D e tt e b et yr a t r i s i ko e n på e t o m r å de m e d bet y de l i g e k o ns ek ve n s e r k a n v æ re a k se pt a be l s åfr e m t s a nns y nl i g he t en e r l av . E t e k sem pe l på d et t e e r fl y t ra f i k k . P å d e n a nne n s ide k an r i s ik o på e t o m r å de m e d re l a t iv t udr am at i sk e ko n s e k v e n se r v æ re u ak s e pt abe l s å f r em t sa n ns y nl i gh e t e n er be t y de l i g . E t e k se m pe l på de t t e k a n v æ r e e n i n dus t r ib e d r i ft me d h y ppi g e

a k ut t ut s li pp av b e sk j e de n t o m fa n g .

U t v i k l in g e n a v e n u ø nsk e t he nde l s e e r i l l us t r e rt i F i gur 9 . 1, s om o f t e e r k a lt sv e i t se r o st -m o de l le n ( Sw i s s c hee s e m o de l ) . E n i n i t ie l l h e n de l se, o ft e r e fe r e rt t il s om « fa re» , e r d et f ø rs t e l e dd e t i he nde l s e s k je de n, d e n ut l ø se n de å r s a k e n. S a nns y nl i g he t en fo r a t e n i n i t ie l l h e n de l s e, s o m f o r e ks em pe l e n t ek nis k e l le r o r ga n i s at o r i sk sv i k t , fø r e r t i l e n uø n sk e t he n de l s e a v he n g e r a v hv i l ke ba r ri e r e r so m e r e t a bl e rt . De n i n i t i e l le he nde l s e n ut v ik l e s t il å b li e n uø n s k e t he n de l s e p g a s v ak he t e r i ba r r ie r e ne ( i l lu s t re rt v e d h ul l i sv e i t se r os t m o de l l e n ) .

Fi g u r 9 . 1: S ve i t se r o s t mo d e l l e n , h en d e l s e s f o r lø p fr a i n i t ie l l h en d e l se t i l u ø n sk e t h en d e l se

V a nl i gv i s s k i l les d e t m e l l om b a r r i e r e r s om fo r hi nd r e r en i ni t i e l l h e nd e l s e f r a å bl i e n u ø ns ke t h e nd e l se

( f r e k v e ns r e d use r e n de ba rr ie r e r ) , o g ba r r ie r e r som hi ndr e r e n uø nsk e t he n de l s e å u t v ik le s e g v i de re t i l e n s t ør r e ul y k k e ( k on s e k v e ns re d us e re n de b a r r i e r er ) . E n a n ne n m o de l l so m o ft e br uk es t i l å b e s k r iv e he nde l s e s fo r l ø p o g ba r r i e r e r er b ow -t i e mo de l le n, s om v is t i F i g ur 9 .2 . De ut l ø s e nd e å r s a ke n e t i l he nde l s e ne ( fa r e ne ) f i nn e s t i l v e ns t re i f i g ur e n . Det v i l v æ r e u l i k t a nt al l b a r r i e re r fo r de u l i k e he n de l s e s fo r l ø pe ne . B a r ri e re n e p å v e nst re s ide a v d e n uø ns k e de h e n de l s en e r d e f re k v e n s r e du se r e nde ba r r i e r e n e, m e n s b a r r ier e n e p å h øy r e s i de e r d e k o ns ek ve n s re d us e re n de .

E f fe k t i v, m i ljø ve n n li g o g s ik k er ut n yt t e ls e a v e n e r g i

Fi g u r 9 . 2: B o w - t ie m o d e l l en , s o m vis e r h e n d e l s e s fo r l ø p fo r e n u ø n sk et h e n de l s e f r a fa r e t il k o n se k ve n s

V a nl i gv i s e r de t f le r e f re k v ens r e d us e r e n de b a r r ie r e r , o g i t r å d m e d go d r i s ik o s t y ring a nbe f a l e s de t a t

fr e k v e ns r e du s e re nd e b a r r ie r e r pr io r i t e re s fø r k o ns ek ve n s r e du s e r e n de b a r r i e re r o g be r e d sk a ps t i lt ak . B a r r ier e n e bø r i s tø r s t m ul i g g r a d v æ re ua v he n g i ge .

B a r r i e r e r k a n o m nø d v en di g g ru ppe r e s e t t e r f un k sj o n, e k se m pe l v i s:

D e s i gn ( l ay -o ut , f a ng da mm e r , s t y r i ng e tc . ) .

V e dl i k e ho l d ( j ev nl i g , pr ev ent iv t v e d l i ke h o l d, i ns pe k s jone r , k o nt r o l l e t c . ) . O pe r a s jo n e l l e b a r r ie r e r ( ber e d s k a p, pro s e dy re r , ov e rvå k i ng e t c . ) . E l l e r :

T e k ni s k /f y s is k O r g a ni s at o r isk

O pe r a s jo n e l l ( m e n nes k e l i g )

9. 2 A r be i d sm e to d ik k

F ø l g e nde a k t i v i t et er g j e nno m fø re s v e d u t før e l s e a v r is i k o - o g RO S- a na l y s e r i ht . m e to di kk be s k r ev e t i NS 5 81 4 : 2 0 21 , re f . / 7 / :

E f fe k t i v, m i ljø ve n n li g o g s ik k er ut n yt t e ls e a v e n e r g i

Fi g u r 9 . 3 T r in n en e o g b e s k r i ve l s e a v a r b e id s m e t o d i k k en fo r en r i s iko a n a ly se , r e f . N S 5 8 1 4 : 2 0 2 1

T r i nn 1 : E t a bl e r i ng av r i s ik oa na l y s e n s r amm e r:

F o r m ål, k r av , av g re n s ni ng o g m e t o di k k D e f i n i s jo n a v v e r di e r ( r is ik ok a t e go r i e r )

D e f i n i s jo n a v s i k ke r h e t s m å l o g ev a l ue r i ng s kr i t e r ie r fo r r i s ik o O bj e k t - o g sy s t em be s k riv e ls e

M e t od e

T r i nn 2 : I de nt i fi s e re u ø nsk ede h e n de l s e r

F a re i d e n t i fi k as jo n, k ar t le g gi ng a v f a r e r o g t r us l e r . D e f i n i s jo n a v s et t m e d uø ns k e de he nde l s e r T r i nn 3 : R i s i ko an a l y se

I de nt i fi s e r i n g o g v ur de r i ng a v s å r ba r het fo r ek s i s te r e nde b a r r i e r e r fo r h v e r he n del s e

V ur de r i ng o g e st i me r i ng a v s a nn s y nl i gh e t fo r at he n del s e n o pps t år o g a t de n me dfø r e r k o n se k v e ns e r V ur de r i ng o g e st i me r i ng a v g r a d a v k o n se k v e n s de rs om h e n de l se n i nn t r e ffe r

V ur de r i ng a v s am l et r i s i ko fo r i d e nt i f i se r t e h e n de l se r , ba s e r t p å e s t im e rt s a nn s y nl i ghe t o g k o n se k v e ns . T r i nn 4 : R i s i ko ev a l ue r i ng

V ur de r e o ppnå e ls e a v s ik k er h e t s må l

F o r e s lå h å ndt e r in g a v r i s i ko . F o rs l a g t il e v e nt ue l l e r i s ik o r e duse r e n de t i l t a k .

E f fe k t i v, m i ljø ve n n li g o g s ik k er ut n yt t e ls e a v e n e r g i

Fi g u r 9 . 4: B e n y t t e t a rb e i d s m e t od i k k

9. 3 V u r d e r in g a v sa n n sy nl i g h e t

S å fr e m t d e t i k ke f i nne s p å l it e l i g e, k v an t i fi se r t e s an ns y nl ig he t s da t a fo r a t uhe l l k an o p ps t å ( fe i l -

/ u l y kk e s st a t is t ik k ) , m å s anns y nl i g he t e n v ur de r e s s k jønns m e s s i g ut f r a s it ua s j o nen. V ur de r i n g a v ek s i s te r e nde ba r r i e r e r , e r f a r i ng f r a a nd re , l i k ne nde a n l e g g s am t s am t al er m e d a n s at t e o g a ndr e i n v o l v er t e e r s e nt r a le m o me n t e r i de n ne pro s e sse n.

S a nns y nl i ghe t e n fo r e n he nd e l s e g r a de re s i fe m t r i nn, f r a 1 t i l 5 , h v o r 1 e r m i nst s ann s y nl i g o g 5 e r m e s t s a nns y nl i g . G j e l de n de g ra de r i n g e r v is t i T a b e l l 9 . 1 . D enne gr a de r i n g e n e r i t r å d me d r e t n i ng s l in j e r o g a nbe f a l i ng e r f r a NV E , re f . / 1 / .

T a be l l 9 . 1 : S a n n s y n l i gh e t f o r u h e ll

N r. S a nns y nli g h e ts gr a d M i dl e r e u he l ls fr e kv e ns ( pr . å r)

M i dl e r e v a r ig he t m el l o m u he l l ( år )

1 S j e l dne r e e nn hv e rt 10 00 . å r < 0 , 0 01 > 10 0 0

2 F ra h v e r t 10 0 . å r t i l hv e r t 10 0 0 . å r 0 , 01 – 0 ,0 0 1 1 00 – 1 . 000

3 F ra h v e r t 10 . å r t il h v e r t 1 00 . å r 0 , 1 – 0 , 01 1 0 – 1 00

4 F ra 1 g an g pe r å r t i l hv e rt 10 . å r 1 – 0 ,1 1 – 10

5 O f t e r e e nn 1 g a ng pe r å r > 1 < 1

9. 4 V u r d e r i ng a v k o n se kv e n se r

K o n s ek v en s e r s om fø l g e av h e n de l s e r/ ul y kk e r v urd e r es f o r fø l g e nde v e r die r : E g e t pe r so ne l l

3 . p e r so n Y t r e m i l jø

M a t e r ie l l e v e r die r / ø k on om i P r o duk sj o n/ l ev e r i ng s s i kk e rhe t O m dømm e

E f fe k t i v, m i ljø ve n n li g o g s ik k er ut n yt t e ls e a v e n e r g i

M e d 3 . p e r so n m e ne s p e r so n ut e nfo r se l s k a pet s a nl eg g s om k a n bl i p åv i r k et av s el s k a pe t s a k t iv i te t e r . K o n s ek v en s e n e g r a de r e s i fe m t r i nn f r a 1 t i l 5 , hv o r 1 ha r l a v es t k on s ek ve n s o g 5 h a r hø ye s t k o nse k v e n s . G e ne r e ll g r a de r i ng e r v i s t i T a be l l 9 .1 - T a be l l 9 . 7 fo r hv e r k o nse k v e n s k at e go r i .

M e r k a t le v e r i ng s s i k ke r h e t e r g i t t t o e k sem pl e r , de r T ab e l l 9 . 5 r e f er e r e s t i l NV E s v e i l e de r fo r R O S i k r a ft br a nsj e n, r e f . / F e il ! B o k m e rk e er i kke de fi n e rt ./ . Ko ns ek v e ns g ar d e r i ng e n i a n a l y se n s k a l t a he n s y n t i l h v il k e

k o ns ek ve n s re d us e re n de b ar r i e r e r v ir k som he t en h a r i v e r k s a tt . K l a s s i fis e r i ng o g def i ni s j o n b ø r g je n nom g ås o g e v t . t i lp a s s e s d e n e nk e l t e v i rk s om he t . De t b ø r e t a ble re s ek s em p l e r fo r hv e r k o nse k v e ns k a te g o r i t r å d m e d de n e nk e l t e v i rk so m he t s ut g a ngs punk t , s pe s i e lt på m a t e r ie l l e s k ade r ( ø ko nom i , s k a de po te n s i a l e mm . ) o g

pr o d uk s j o n .

T a be l l 9 . 2 : K l a ss i f i se r i n g a v k on s ek ve n se r f o r e g e t p e r s o n e l l o g 3 . pe r s o n N r . S k a d e k la s s if i s e r in g D e fin is jo n

A U b e t y d e l i g I k k e s k a d e r p å p e r s o n e l l

B L i t en S m å p e r s o n s k a d e r

C M id d el s S t ø r r e p e r s o n s k a d e r

D A l v o r l i g P er s o n s k a d e r s o m m e d fø r e r i n v a l i d i t et

E Kr i t i s k Dø d s fa l l

T a be l l 9 . 3 : K l a ss i f i se r i n g a v k on s ek ve n se r f o r y t r e m il j ø . N r . S k a d e -

k la ss i fi se r i n g

D e fin is jo n

A Ub e t y d e l i g U b e t y d e l i g e ff e k t p å y t r e m i l j ø / o m g i v el s e r , i n g en r eg i s t r er b a r m i l j ø s k a d e , me n k a n m e d fø r e b e g r e n s et s l i t a s j e p å y t r e m i l j ø .

E k s e mp l er :

K o r t v a r i g e e n k el t s t å e n d e e p i s o d e r m e d s t ø y o g l u k t

U t s l i p p s o m f j e r n e s u m i d d el b a r t , u t en re g i s t r er b a r s k a d e e l l er v a r i g e s p o r / u a k s ep t a b e l s li t a s j e p å m i lj ø et

B L i t en M i n d r e m i l j ø s k a d e m ed k o r t r es t i t u s j o n s t id ( < 1 u k e)

S l i t a s j e o g f o r r i n g el s e a v d e t d et y t re m i l j ø u t o v er d et s o m e r n a t u r l i g b r u k . E k s e mp l er :

E p is o d er m ed s j e n e r e n d e s t ø y el l e r l u k t L o k a l e ff ek t i t i l k n y t n i n g t i l u t sl i p p s k i l d e N o e e ff e k t p å fi s k , f u g l , s j ø p a tt ed y r

E n k el t o v er s k r i d e l s er a v m y n d i g h et s k r a v el l e r a n n e n d ef i n e r t u t s l i p p s g r e n s e C M id d el s M i l j ø s k a d e m ed r es t i t u s j o n s t id < 1 å r

U ø n s k ed e h en d e l s e r s o m i k k e m e d f ø r e r v a r i g e s k a d e r p å d e t y t r e m i l j ø , m e n s o m i k k e k a n a k s ep t e r e s o v er t i d .

E k s e mp l er :

S y n l i g e t e mp o r æ r e e ff e k t er s o m f. e k s . d ø d f i s k el l e r s k a d e t v e g et a s j o n

U t s l i p p t il g r u n n s o m k r ev er f j e r n i n g a v e n s t ø r r e m en g d e m a s s e , o g s o m m ed f ø r e r l en g re r es t i t u s j o n s t i d

D A l v o r l i g B e t y d e l i g mi l j ø s k a d e m e d r es t i t u s j o n s t i d > 1 å r

U ø n s k ed e h en d e l s e r s o m m e d fø r e r fo r u r e n s i n g e l l e r l a n g t i d s v i r k en d e s k a d e r p å m i l j ø et h v o r o m fa t t en d e o p p r y d n i n g o g l a n g r es t i t u s j o n s t i d m å p å r e g n e s .

E k s e mp l er :

U t s l i p p g i r ef f e k t p å s t o r t o m r å d e a v g r u n n e l l er s t r a n d s on e/ k y s t l i n j e i o mr å d e t O l j e u t s l i p p v ed k a i a n l e g g s o m s p r e s t i l o m g i v el s en e o g k r e v er o p p r en s i n g s t i l t a k