6 Risiko- og sårbarhetsanalyse

(1)

6 Risiko- og sårbarhetsanalyse

•

6.1 Forutsetninger, begrensninger og antakelser

Følgende forutsetninger ligger til grunn for risiko- og sårbarhetsanalysen:

Analysen er kvalitativ.

Den omhandler kun temaet samfunnssikkerhet iht. DSB sine veiledere.

Risiko- og sårbarhet knyttet bygge- og anleggsfasen er ikke vurdert.

Det forutsettes at videre plan- og bygningsarbeider gjennomføres iht. gjeldende lovverk, herunder sikringstiltak mv.

Analysen omfatter ikke hendelser som skyldes krig, terror, sabotasje eller andre tilsiktede hendelser.

Uavhengige sammenfallende hendelser er ikke vurdert.

Vurderingene er gjennomført på bakgrunn av gjeldende bruk av nærområdet, foreliggende

6.2 Styrende dokumenter

Følgende dokumenter er førende for utførelsen av risiko- og sårbarhetsanalysen:

NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger, Standard Norge Rundskriv T-5197Arealplanlegging og utbygging i fareområder, Miljøverndepartementet

Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen), Miljøverndepartementet

Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan og bygningsloven, september 2010, DSB

Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (revidert jan. 2010), DSB

Forskrift om krav til byggverk —TEK, FOR-1997-01-22-33, Kommunal- og regionaldepartementet, samt Miljøverndepartementet

6.3 Bakgrunnsinformasjon og referanser

Analysen er basert på informasjon på bakgrunn av følgende dokumenter:

Reguleringsplankart

Høringsuttalelser til planprogram

Teknisk notat 20130231-01TN «Faresoner for skred i fem delområder», NGI Følgende databaser er kontrollert:

Skrednett -www.skrednett.no, NVE og NGU DSBs kartinnsyn —http://kart.dsb.no, DSB

Miljøstatus Norge —www.miljostatus.no, Direktoratet for naturvern m.fl.

Vegkart Beta —www.vecivesen.no/veqkart, Statens vegvesen

6.4 Metode

Metoden for ROS-analysen er basert på veilederen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, Kartlegging av risiko og sårbarhet

(2)

(revidert utgave januar 2010). Det er gjennomført en kartlegging av potensielle farer av utvalgte hendelser. For aktuelle tema vurderes behovet for en mer detaljert risikoanalyse.

6.4.1 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens

Vurderingen av sannsynlighet må ta utgangspunkt i historiske data, lokal kunnskap, statistikk, ekspertuttalelser og annen relevant informasjon, og en vurdering av hvordan fremtidige klimaendringer påvirker dette bildet.

Sannsynlighets-kategori Forklaring

Periodisk hendelse Enkeltstående hendelse Lite sannsynlig Mindre enn en gang i

løpet av 50 år.

Hendelsen er ikke kjent i tilsvarende situasjoner, men det eksisterer en teoretisk sjanse for at hendelsen inntreffer.

Mindre sannsynlig Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år.

Hendelsen kan inntreffe, men det er mindre sannsynlig.

Sannsynlig Mellom en gang i løpet

av ett år og en gang i løpet av 10år.

Det er sannsynlig at hendelsen inntreffer.

Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år.

Det er meget sannsynlig at hendelsen inntreffer, faren er kontinuerlig til stede.

Figur 6-1 Sannsynlighetskategoner

Konsekvens- kategori

Forklaring

Ufarlig Ingen person- eller miljøskade. Kan representere et uvesentlig systembrudd.

Ingen økonomiske konsekvenser.

En viss fare Få og små personskader. Mindre lokale miljøskader. Mindre skade som følge av et systembrudd. Små økonomiske konsekvenser.

Kritisk Alvorlige personskader. Omfattende miljøskader med lokale/regionale

konsekvenser og restitusjonstid < 1 år. Systemet settes ut av drift over lengre tid. Moderate økonomiske konsekvenser.

Farlig Personskade i form av en død eller varige r~. Alvorlige miljøskader med lokale/regionale konsekvenser og restitusjonstid > 1 år. Systemet settes varig ut av drift. Store økonomiske konsekvenser.

Katastrofalt Kan resultere i flere døde. Svært alvorlige og langvarige skader på miljøet,i uopprettelig miljøskade. Systemet settes permanent ut av drift. Meget store økonomiske konsekvenser.

Figur 6-2 Konsekvenskategorier

6.4.2 Vurdering av risiko

Risiko er et produkt av sannsynligheten for at hendelsen inntreffer og konsekvensen av denne. Det brukes følgende kategorier for sannsynlighet og konsekvens:

Figur 6-3 Risikomatrise

•

(3)

Aktuelle hendelser der risikoen er vurdert som akseptabel (grønt felt i risikodiagrammet) medfører ikke behov for ytterligere tiltak. I de tilfellene der risikoen er vurdert som betydelig (gult felt i risikodiagrammet), skal tiltak vurderes. I de tilfellene der risikoen er vurdert som uakseptabel (rødt felt i risikodiagrammet), skal tiltak gjennomføresfor å redusere denne ned til gul eller grønn.

6.5 Kartlegging av risiko

Kartlegging av tema som er aktuelle er vurdert i samråd med Hammerfest kommune.

Nr. Risikoforhold Aktualitet Risiko forårsakes av

Ja Nei Omgivelsene Plantiltaket

1 Snøskred X X

2 Steinskred/steinsprang X X

3 Sørpeskred X

4 Jord- og leirskred X

5 Oversvømmelse (inkl. isgang) X

6 Stormflo/havstigning X X

7 Overvannsflom X

8 Erosjon X

9 Kvikkleire X

10 Dårlig/usikker byggegrunn X

11 Sprengingsskader X X

12 Ekstremvær X

13 Brann X

14 Eksplosjon X

15 Forurensing i vann/sjø X X

16 Forurensning i bunnsedimenter X X

17 Forurensing i grunn X X

18 Luftforurensning X

19 Radon X

20 Elektromagnetisk stråling X

21 Støy X X

22 Trafikkulykker X X

23 Smitte X

24 Annet X

Figur 6-4 Vurdering av aktuelle risikoforhold

6.5.1 Vurdering av ikke-aktuelle tema i figur 6-4:

Sørpeskred: Sørpeskred forekommer normalt i sammenheng med bekkeløp eller andre senkninger i terrenget. I følge NVE sin retningslinje for flom- og skredfare i arealplaner 2011 bør det settes av aktsomhetssoner ved alle bekker og raviner med helning på over 10 grader over en strekning på mer enn 500 meter. Ovenfor Leirvikhøyda er det en ravine med utløp mot Indre Leirvik. Ravinen er kort og bratt med et svært begrenset areal på toppen av ravinen. Sørpeskred anses dermed ikke som sannsynlig og skredfaren vurderes å dekkes opp av snøskredvurderingen.

Jord- og leirskred: Nesten hele landområdet består av bart^fjell med stedvis tynt dekke (Nasjonal løsmassedatabase). Området innerst ved Indrefjorden (ved Båt og Motor) består av breelvavsetning.

Oversvømmelse (inkl. isgang): Området ligger ikke ved vassdrag. Oversvømmelse som følge av flom vurderes under stormflo.

•

(4)

Overvannsflom: Området ligger ved sjøen og avrenning fra området vurderes som uproblematisk.

Erosjon: Området ligger ikke ved vassdrag. Akutt omfattende erosjon vil ikke inntreffe.

Kvikkleire: Nesten hele landområdet består av bart fjell med stedvis tynt dekke (Nasjonal løsmassedatabase). Området innerst ved Indrefjorden (ved Båt og Motor) består av

breelvavsetning.

Dårlig byggegrunn: Byggegrunn omfatter fjell og utfyllingsmasser.

Ekstremvær: Området anses ikke spesielt utsatt i forhold til værforholdene i kommunen.

Hensyn til vindforhold bør vurderes særlig for bygg med store porter.

Brann: Området ligger relativt nært brannvesenet med hensyn til responstid.

Tilgjengeligheten vurderes generelt som god, men store deler av området har kun en atkomstvei. For utenom Leirvikhøyda er hele området tilgjengelig fra sjøen som muliggjør slukking fra båt. Området synes derfor som generelt som egnet.

Eksplosjon: Forutsatt at gjeldende regelverk knyttet til lagring av eksplosive stoffer følges vurderes området ikke som særlig utsatt. Planlagt utbygging vil skje vekk fra

boligbebyggelse.

Luftforurensning: Ingen industri med forurensende utslipp til luft i dag. Det planlegges heller ikke for virksomheter som vil ha forurensende utslipp til luft. Luftforurensning knyttet til trafikk anses som irrelevant da trafikkmengden er relativt liten.

Radon: Planen omfatter kun arbeidsbygg. Området er ikke kartlagt med hensyn på radon. Det er ikke registrert alunskifer i området. Området vurderes ikke spesielt utsatt.

Elektromagnetisk stråling: Ingen høyspent kabler eller andre installasjoner om medfører fare for elektromagnetisk stråling.

Smitte: Utbygging i området vurderes å ikke medføre spesiell smittefare.

Annet: Det er ikke funnet andre vesentlige risikomoment knyttet til utbygging i området.

6.6 Vurdering av aktuelle tema

6.6.1 Snøskred/Steinskred

Generell vurdering

Rasulykker på Rv 94 er ikke vurdert. Deler av planområdet ved Leirvika ligger langs ved bratt fjell. Det er registrert flere mindre snøskred og steinsprang i området ved

Leirvik/Flågsletta sør for boligbebyggelsen. De øverste boligene i Leirvika som ligger langs Rv 94 er innenfor aktsomhetsområde for snø- og steinskred. Det er dog ikke registrert skred i området ved boligene.

Det vises til skredrapport 20130231-01-TN. Deler av området for ny industri er merket med nominell årlig frekvens >=1/100. Dvs, at man regner med at skred inntreffer oftere en én gang per 100 år eller større en 1 % sannsynlighet hevert år. Kun området ved Leirvika er vurdert i rapporten.

•

(5)

I"Vwdert ormide

E

Kartligt omdde

Faresone

Nomliell årligfrekvens

115000

1/100 0

01).

^1/100

Figur 6-5 Kartlagt fareområde (20120231-01-TN)

_

•

Figur 6-6Tidligere kartlagt fareområde (Hammerfest kommune)

Risikovurdering

Sannsynlighetsvurdering —dagens situasion

Ut i fra kartlagte ras er særlig utsatt rasområde sør for boligbebyggelsen. Dog ligger to boligbygg innenfor aktsomhetsområde og er potensielt truet.

Sannsynligheten er satt til 1 lite sannsynlig. Det presiseres at det her ikke vurdert faren knyttet til trafikk på Rv 94.

Konsekvensvurdering —dagens situasjon:

Steinsprang kan med føre til alvorlige skader på personer og dødsulykker.

Konsekvensen er satt til 4 farlig.

Sannsynlighet Konsekvens Risiko knyttet til steinskred/steinsprang 1 mindre sannsynlig 4 farlig Risikoreduserende tiltak bør vurderes

Figur 6-7 Risikomatrise steinskred/steinsprang - dagens situasjon

Endret situasion etter giennomføring av Dlanen:

Ved realisering av planen vil boligene som ligger innenfor aktsomhetsområde innløses, aktiviteten i utsatt rasfareområde vil øke vesentlig. Sannsynligheten for ulykker vurderes dermed å ville øke.

Sannsynligheten ved gjennomføring av plan settes til 2 mindre sannsynlig.

Sannsynlighet Konsekvens Risiko knyttet til steinskred/steinsprang

(6)

•

Figur 6-8 Risikomatrise steinskred/steinsprang —som følge av gjennomføring av plan

Faregraden er med dette vurdert som uakseptabel uten risikoreduserende tiltak.

Risikoreduserende tiltak

Før det kan igangsettes anleggsarbeider knyttet til opparbeidelse av nytt industriområde innenfor utsatt området i Indre Leirvik skal nødvendige rassikringstiltak være ferdigstilt. Før det gis byggetillatelse til nye bygg skal nødvendig ettersikring etter ferdig anleggsarbeid være ferdigstilt.

6.6.2 Stormflo/havstigning

Planen omfatter eksisterende og planlagt industribebyggelse på «eksisterende terreng»

langs sjøen, samt ny utfylling i sjø for etablering av industribebyggelse.

Aktuelle hovedproblemstillinger er derfor:

Risiko knyttet til eksisterende bygg Nye bygg på eksisterende terreng

Utforming av ny utfylling for nye bygg/anlegg

Risikovurderingene for stormflo og havnivåstigning tar utgangspunkt i Klimatilpasning Norge sin rapport «Havnivåstigning - Estimater av fremtidige havnivåstigning i norske

kystkommuner utgitt av DSB revidert september 2009 og veilederen «Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging» også utarbeidet av Klimatilpasning Norge.

Sikkerhetsklassifisering og levetid

Planen omfatter eksiterende bebyggelse med ulik sikkerhetsklassifisering og ulik antatt levetid. Det samme gjelder for nye bygg. De fleste eksisterende og nye byggene vil hovedsakelig ha sikkerhetsklasse Fl og F2 jf. tek 10 § 7-2. Sikkerhetsklasse F3 kan dog være aktuelt for enkelte bygg.

Sikkerhetsklasse Fl gjelder tiltak der oversvømmelse har liten konsekvens som f.eks.

garasjer og lagerbygninger uten fast bemanning. Sikkerhetsklasse F2 gjelder tiltak der oversvømmelse har middels konsekvens som her f.eks. industri, kontor, forretning mv.

Sikkerhetsklasse F3 omfatter tiltak der en oversvømmelse har stor konsekvens som byggverk for sårbare samfunnsfunksjoner, og der byggverk kan gi stor forurensning på omgivelsene. Herunder vil for eksempel avfallshåndteringsanlegg og lagring av farlig avfall være aktuelt dersom det er fare for at stormflo kan medføre stor forurensning på

omgivelsene.

Aktuell levetid og sikkerhetsklassifisering for nye tiltak avklares i forbindelse med byggesaksbehandling.

Havnivåstigning

Forventet havnivåstigning for Hammerfest i år 2050 relativt til år 2000 er beregnet til maks 33 cm, og for år 2100 relativt år 2000 maks 100 cm.

Stormflo

Forventet høyeste stormflo for år 2050 relativt til år 2000 er beregnet til maks 250 cm over 0- nivå (NN1954) og for år 2100 er tilsvarende maks nivå beregnet 322 cm. For Hammerfest gjelder følgende gjentaksintervaller for hhv. 20 år (F1), 200 år (F2) og 1000 år (F3): -20 cm, +10cm og +25 cm.

•

(7)

•

Bølgepåvirkninq oq øvriqe lokale faktorer

Deler av regulert utbyggingsområde ligger utsatt til i forhold til bølgepåvirkning. Øvrige skjermede områder vurderes som ikke spesielt utsatt for store bølger og det er dermed ikke lagt til sikkerhetsfaktor knyttet til bølgepåvirkning for disse. Bebyggelsen ligger for øvrig ikke utsatt til i forhold til nærhet til elvemunning og det er derfor ikke ansett som nødvendig med ytterligere sikkerhetsfaktor knyttet til elvemunning.

•

Akvaplan-niva har gjennomført en bølgemodellering knyttet til planlagt uffylling. Iht.

Akvaplan-nivas bølgemodellering er signifikant 50 års bølgehøyde (snitt av 30 % høyeste bølgene på 50 år) beregnet til 1,8 meter i områder eksponert mot nordvest. For

nabosektorene mellom 300 og 345 grader var signifikant bølgehøyde beregnet til over 1 meter. Disse bølgehøydene er altså ikke beregnete maks bølgehøyder, men et snitt av de høyeste bølgene som inntreffer hvert 50-ende år.

Beregnete sikre kotehøyder skjermete områder:

Sikre kotehøyder (sårbare områder) beregnes ut fra samlet påvirkning fra forventet maks stormflo + gjentakelsesintervall + antatt bølgepåvirkning. Antatt bølgepåvirkning er satt til 0 for skjermete områder.

entakelses- 20 års intervall 200 års intervall 1000 års intervall

tervall (F1) (F2) (F3)

Tidsperspek

2000-2050 240 cm (250-10+0) 260 cm (250+10+0) 275 cm (250+25+0) 2000-2100 312 cm (322-10+0) 332 cm (322+10+0) 347 cm (322+25+0)

Figur 6-9 Beregnete sikre kotehøyder stormflo

Risikovurdering

Sannsynliqhetsvurdering - dagens situasjon

En rekke av byggene innenfor planområdet kan potensielt bli berørt av en stormflo. Samtlige bygg er over sikker grense for maks stormflo i et 50 års perspektiv. Dog vil bebyggelsen ved en fremtidig forventet havnivåstigning ligge lavere enn sikker sone innenfor 100 års

perspektiv. Det er her vurdert sannsynlighet for at området blir rammet av en stormflo som går over kote 3,0 som vil medføre at store deler av området vil stå under vann.

Sannsynligheten for stormflo som går over inntreffer satt som 1. liten.

Konsekvensvurdering —dagens situasjon

Faren er i hovedsak knyttet til økonomiske og miljømessige konsekvenser. Faren for liv og helse er vurdert som liten/ikke relevant. Stormflo kan medføre til dels store økonomiske konsekvenser, samt at det kan medføre lokale miljøskader dersom avfallsmottaket blir berørt.

Konsekvensgrad er vurdert til 4. farlig.

Sannsynlighet Konsekvens Risiko knyttet til stormflo

1 liten 4 farlig Risikoreduserendetiltakmå vurderes

Figur 6-10 Risikomatrise Stormflo

Endret situasion etter qiennomføring av planen:

Gjennomføring av tiltaket endrer ikke sannsynligheten for stormflo. Konsekvensene for eksisterende lavtliggende bygg endres heller ikke, med unntak av bolig og småbåtanlegget ved Saragammen som vil skjermes for bølgepåvirkning. Omfanget av potensielt berørt bebyggelse vil øke og en uønsket hendelse vil dermed kunne påføre større økonomiske konsekvenser. Forutsatt at man tar hensyn til forventet havnivåstigning ved prosjektering og

(8)

utbygging av nye bygg og anlegg vil sannsynlighet og konsekvenskategori ikke endres som

følge av tiltaket. Sannsynlighet og konsekvens endres ikke.

11,

Faregraden er med dette vurdert som akseptabel, men at risikoreduserende tiltak må vurderes.

Generelt:

Det er generelt viktig at man følger utviklingen av faktisk havnivåstigning og evt. nye utbedrete prognoser i årene fremover. Ved stigende havnivå og/eller forverrete prognoser må behovet tiltak på eksisterende og evt. ny bebyggelse revurderes etter behov.

Kaier oq anleqq nær sjø:

Kaier og andre installasjoner som ut fra sin funksjon må ligge i flomutsatt område må konstrueres for å tåle påkjenningene av en oversvømmelse.

Planlaqt nv utfylling:

For selve utfyllingen er det lagt til grunn at utfyllingshøyden skal tilfredsstille sikkerhetsklasse F2 og at evt. ny bebyggelse i sikkerhetsklasse F3 må ivareta økt sikkerhetsfaktor ved tiltak på bygg og øvrige lokale tiltak. Skjerming mot bølgepåvirkning gjennomføres ved lokal avskjerming (molo) i bølgeutsatt retning. Det vil si at utfyllingen bør ligge på minimum +332

cm avrundes til kote + 3,4.

•

Bølgeutsatte områder:

Sårbare bygg og anlegg innenfor bølgeutsatte områder bør skjermes med voll eller på annen måte sikres mot skade forårsaket av bølgepåvirkning ved stormflo. Sikringstiltak avklares som del av byggesak og tiltak avklares i prosjekteringsfasen. Det bør gjøres nærmere vurderinger knyttet til korrelasjon mellom maks stormflohøyde og maks bølgehøyder for å avklare sikringstiltak/høyde på voll i utsatte områder.

Ny bebyqqelse på eksisterende utbygginqsarealer

For ny bebyggelse på eksisterende utfyllingsområder som ligger under sikker kotehøyde og/eller utsatt til i forhold til bølgehøyde skal det vurderes lokale tiltak som del av byggesak.

Eksisterende bebyggelse

Risikoreduserende tiltak for eksisterende bebyggelse bør vurderes ytterligere. Særlig bør man vurdere området for mottak av spesialavfall. For byggene som ligger skjermet til i forhold til bølgepåvirkning er den nåværende risikoen ikke prekær.

6.6.3 Sprengingsskader

Sprengningsarbeider knyttet til utvidelse av Polarbase har pågått over flere år og er nå i sluttfasen. Nye sprengningsarbeider omfatter masseuttak i Indre Leirvik.

Sprengningsarbeidet/ masseuttaket vil foregå nært eksisterende bebyggelse, herunder SAR sitt eksiterende anlegg for mottak av spesialavfall som ligger inne på området. Saragammen er nærmeste uskjermete boligbebyggelse som ligger ca. 750 meter unna uttaksområde.

Øvrig boligbebyggelse vil ligge delvis skjermet til bak Leirvikhøyda.

Risikovurdering

Sannsynlighet - ved qjennomførinq av tiltak:

Forutsatt at gjeldende regelverk knyttet til gjennomføring av sprengningsarbeider tas til følge er sannsynligheten for ulykke liten. Før alle sprengningsarbeider skal det blant annet

utarbeides egen risikoanalyse. Dog er det bebyggelse svært nær området hvor det vil

(9)

•

gjennomføres sprengningsarbeider noe som stiller særlig krav til at sikkerhetsprosedyrer gjennomføres grundig.

Sannsynligheten for sprengningsulykke er satt til 1. lite sannsynlig.

Konsekvensvurdering —ved oiennomføring av tiltak

En sprengningsulykke vil kunne medføre fare for liv og helse. Ulykker vil også kunne

medføre økonomiske konsekvenser som følge av skader på bygningsmasse og annet utstyr.

Dog vurderes økonomiske konsekvensene ikke som særlig relevant.

Konsekvensgrad er vurdert til 4 farlig.

Sannsynlighet Konsekvens Risiko knyttet til sprengningsarbeider 1 Liten 4 Farlig Risikoreduserende tiltak må vurderes

Figur 6-11 Risikomatrise sprengningsarbeider

Vurdering av risikoreduserende tiltak

Kommunen bør vurdere strenge krav til utførende entreprenør vedrørende erfaring og kompetanse, samt vurdere uavhengig kontroll.

Tidspunktene for sprengningsarbeidene må vurderes med tanke på sannsynlighet for menneskelig aktivitet i nærområdet, samt at evakuering av nærliggende bebyggelse må inngå som del av risikoanalysen.

6.6.4 Forurensing i vann/sjø

Forutsatt at nye virksomheter følger gjeldende regelverk knyttet til utslipp og rensing av avløpsvann vurderes ikke faren for forurensning som prekær. Oljevernberedskapet i Hammerfest vurderes som god i forhold til Polarbase. Faren knyttet til forurensning i vann/sjø vurderes ikke nærmere.

6.6.5 Forurensning i bunnsedimenter

Eksisterende kartlegginger i området antyder at det er rene masser. Tiltaket medfører utfylling i sjø i områder hvor det ikke er undersøkt om det er forurensede masser. Krav til ytterligere undersøkelser og evt. tiltaksplan skal iht. forurensningsloven avklares med fylkesmannen i Finnmark før utfylling igangsettes. Hensynet til faren for forurensning av sjøbunn vurderes som ivaretatt. Vurderinger knyttet til forurensning av bunnsedimenter vurderes ikke nærmere i ROS-analysen. Det forutsettes at eksisterende og nye virksomheter følger gjeldende regelverk knyttet til utfylling i sjø og utslipp mv.

6.6.6 Forurensing i grunn

Det er ikke registrert eller kjennskap til eksisterende forurensning i grunn innenfor planområde eller i umiddelbar nærhet av betydning. Det forutsettes at nye virksomheter innenfor området følger gjeldende regelverk vedrørende blant annet utslipp og håndtering av

(10)

miljøfarlig avfall. Faren for forurensning i grunn vurderes ikke som prekær og vurderes ikke nærmere.

6.6.7 Støy

Det vises til vurderinger av konsekvenser for støy i kapittel 5. Støy vurderes ikke nærmere i ROS-analysen.

6.6.8 Trafikkulykker

Det er ikke registrert trafikkulykker langs Havneveien eller Petroleumsveien. Trafikkmengden langs veien er beskjeden. ADT er anslått til 500 med 20 % lange kjøretøy. Det er per i dag ikke separert trafikkareal for harde og myke trafikanter, men det er planlagt ny gang- og sykkelvei langs Havneveien.

Petroleumsveien benyttes i dag blant annet av barn som skolevei fra boligfeltet Indre Leirvika. Veien vurderes ikke som egnet som skolevei grunnet stor andel tungtransport og stedvis kort sikt i området ved Thermo Polar.

Avkjørselen ved fryseterminalen er utflytende. Tungtransport benytter deler av arealet og endringer av avkjøring vil kunne medføre behov for endringer i forhold til fryseterminalens lasterampe og kjøremønster. Farten i området er lav og sikten er generelt god. Faren for personskader knyttet til harde trafikanter vurderes som liten.

Trafikkulykker inne på selve industri- og havneområdene er ikke vurdert særskilt da trafikksikkerheten her hovedsakelig må ivaretas gjennom SHA-arbeid på arbeidsplassene.

Risikovurdering

Sannsynliphet —dapens situasion

Lav trafikkmengde i området og lav fart reduserer sannsynligheten for ulykker.

Sammenblanding av harde og myke trafikanter, barn som går langs veien, uklare trafikkarealer øker sannsynligheten for ulykker.

Sannsynligheten er satt til 2 mindre sannsynlig.

Konsekvens —dagens situasjon

Trafikkulykker som involverer harde og myke trafikanter kan fort medføre alvorlig skade eller død.

Konsekvensgraden er satt til 4 farlig.

Figur 6-12 Risikomatrise trafikkulykker —dagens situasjon

Endring av forhold ved gjennomføring av planen

Gjennomføring av plantiltaket medfører økt trafikk av både harde og myke trafikanter til og fra området og inne på området. Dog vil antallet fotgjengere (herunder også barn) som ferdes langs Petroleumsveien reduseres betydelig etter at boligene i Indre Leirvika fjernes.

•

(11)

•

Ved realisering av fortau langs Havneveien vil sannsynligheten for ulykker langs Havneveien reduseres.

Sannsynligheten ved gjennomføring av plan settes til 1 lite sannsynlig.

Sannsynlighet Konsekvens Risiko knyttet til trafikkulykker 1 lite sannsynlig 4 Farlig Risikoreduserende bør vurderes

Figur 6-13 Risikomatrise trafikkulykker —etter gjennomføring av plantiltak

På grunn av et noe rotete trafikkbilde og stor andel av store kjøretøy bør forholdene for myke trafikanter utbedres inne på industriområdet slik at atkomsten for gående og syklende tydeliggjøres og separeres fra øvrig trafikkareal. Herunder bør atkomsten for myke

trafikanter til Mainstream Norway sitt kontorlokale synliggjøres. Risikoreduserende tiltak bør dessuten vurderes i forbindelse med planlagte endringer av parkeringsplassen inne på området.

(12)

7 Vedlegg

Konsekvensutredning for landskap —oppdragsnr. 448881 datert 31.10.2012, Sweco

•

Norge AS

Beregning av støy fra vegtrafikk —oppdragsnr. 448881 datert 22.10.2013, Sweco Norge AS

Grunnlagsundersøkelser og konsekvensutredning for marint miljø —rapportnr. 5798 — 01 datert 20.06.2013, Akvaplan-niva AS

•

(13)

• ⁸ ^Behandling av planforslaget

8.1 Offentlig ettersyn

1. gangs behandling i styret for miljø og utvikling: 26.11.13 Vedtak:

«Styret for Miljø og utvikling vedtar at områdereguleringsplan med tilhørende beskrivelse, bestemmelser, kart og konsekvensutredninger for Polarbase og Leirvika slik den er lagt frem, legges ut til offentlig ettersyn etter Plan- og bygningsloven § 12-10.»

Offentlig ettersyn: 29.11.13 —07.02.14

Sluttbehandling i styret for miljø og utvikling: 13.05.14 Sluttbehandling i kommunestyret: 22.05.14

Vedtak:

•

«Hammerfest kommunestyre vedtar iht. Plan- og bygningslovens § 12-12 områderegulering for Polarbase og Leirvika slik den foreligger til behandling.»

8.2

Innspillene i forbindelse med offentlig ettersyn

I forbindelse med 1. gangs behandling av planarbeid har det kommet inn totalt 10 innspill i perioden med offentlig ettersyn. Innspillene har kommet fra berørte

interesser og myndigheter, hhv. beboere i Blomsterveien, Stein Ivar Pedersen m.fl, beboere i Leirvika, Fylkesmannen i Finnmark, Finnmark fylkeskommune,

Sametinget, Statens vegvesen, Kystverket, Fiskeridirektoratet og Finnmarkseiendommen.

Beboere i Blomsterveien uttalte 24.1.14 følgende:

«I vurderingene av konsekvensene ved gjennomføring av disse utvidelsene, er det konkludert med at det ikke er behov for støydempende tiltak, da utvidelsen ikke vil

•

føre til vesentlig økning av støyen for bebyggelsen i området.

Det er mulig at dette isolert sett medfører riktighet ut fra teoretiske

beregningsmodeller, men det er da tydeligvis ikke tatt hensyn til den støyen som allerede er i området, fra den enorme mengden med vogntog som hver dag frakter tonnevis av laks fra lakseslakteriet og hvitfisk fra Aker Seafoods, fra båter som losser fisk, og ikke minst fra ventilasjonsanlegget til Mainstreams/Cermaqs anlegg. Det siste har vært påpekt en rekke ganger i mange år fra beboerne i området, uten av Mainstream/Cermaq eller Hammerfest kommune har gjort noe for å redusere ulempene. Støyen fra ventilasjonsanlegget er meget høy og skjemmende, og er en betydelig forringelse av bokvaliteten for de som bor i området.»

«Selv om Blomsterveren/Milveren nå er omringet av industri på alle sider, har det ikke ved noen av de nevnte utbyggingene gjennom 30 år vært gjennomført et eneste tiltak som kunne kompensere for alle de ulempene dette har medført for

(14)

boligbebyggelsen i området. Kommunen har til alt overmål klart å fjerne den eneste

lekeplassen som var her.

•

Vi er altså blitt oversett og glemt av kommunen og av aktørene i området i alle disse år. Nå er det imidlertid mulig å bøte litt på alle disse ulempene. Dette kan gjøres ved at det i nedkant av grøntarealet nedenfor Blomsterveien bygges en støyvoll, for demping av støyen fra trafikk, ventilasjonsanlegg og industriaktivitet. Mellom støyvollen og Blomsterveien kan det opparbeides et grøntareal4ekeareal/felles uteareal med møblering og beplanting. Vi ber om at dette legges inn som et krav/en forutsetning ved sluttbehandling av planen.»

Kommentar: Administrasjonen tar innspillet til etterretning og vil endre følgelig:

Det settes krav i planbestemmelsene om opparbeiding av støyreduserende tiltak mellom Havneveien og Blomsterveien.

Det settes krav i planbestemmelsene om opparbeiding av

grøntareal/lekeareal/felles uteareal med møblering og beplanting mellom oppført støyreduserende tiltak og Blomsterveien.

Det vises ellers til støyrapport utarbeidet i forbindelse med områdereguleringen, samt kap. 1.3.1 i planbestemmelsene.

«Det er avsatt et areal på Polarbaseområde for bygging av et administrasjonsbygg.

Dette området ligger nært inntil (ca.20 —25 meter) og like nordvest for

Milveien/Blomsterveien. Det må under ingen omstendigheter tillates at denne bebyggelsen blir så høy at det kommer høyere enn terrenget sett fra

Milveien/Blomsterveien. Industriområdet oppleves veldig nært i dag, og et administrasjonsbygg omtrent i hagene våre må ikke tillates.»

Kommentar: Administrasjonen tar innspillet til etterretning og har gjort følgende vurdering:

Administrasjonen mener dette innspillet er ivaretatt med høydene som er lagt inn i planbestemmelsene, kap. 2.3.3.

Det settes krav i planbestemmelsene om at byggets hovedatkomst skal være på nedre plan, på nordvestre side.

Det gis tillatelse i planbestemmelsene til utkraging av bygg på områdene NH2 a-c fra 3. etasje og opp, til fortau.

Stein Ivar Pedersen m.fl. utalte 6.2.14 følgende:

«Allerede ved etablering av Polarbase ble det gjort store skade på enkelte hus. Noen skader ble reparert av utbygger, andre ikke.

Ved siste store utbygging på Polarbase ble det beviselig gjort skade på ca. 19 hus.

Disse skadene varierte fra små til svært store, med kostnader for enkelte opp i flere hundre tusen kroner. Det ble også da tatt kontakt med både utbygger, Hammerfest kommune og firmaet som utførte sprengningene uten at disse viste spesiell interesse for å rydde opp i dette. Huseiernes respektive forsikringsselskap ble også koblet inn.

Denne saken ble etter hvert trenert "til døde" av utbygger, til mange huseieres fortvilelse.

•

(15)

•

På bakgrunn av dette, krever vi som dagens grunneiere i området at Hammerfest kommune / Polarbase igangsetter en grundig for-undersøkelse av området mht.

kartlegging av leirmassene og konsekvenser av arbeidet, som i neste omgang setter grenser for "hvor hardt" det kan sprenges under utbyggingen.»

•

Det settes rekkefølgekrav i planbestemmelsene om at det skal gjøres nødvendige undersøkelser med avfotografering i forkant av

sprengningsarbeidet.

«I tillegg kreves det avfotografering av alle hus iht. regelverket, hvor hver enkelt grunneier er til stede under fotograferingen, samt at det monteres dertil godkjent måleverktøy (tystelsesmålere?) på hvert enkelt hus mens utbyggingen foregår. I tillegg skal det være kontinuerlig avlesning av rystelser/samtale med beboerne under arbeidet, og hvert hus skal kontrolleres for eventuelle skader etter ferdigstilt

utbygging.»

«Vi vil presisere at det er ingen i området som motsetter seg utbygging, men alle krever at det blir gjort de tiltak som er nødvendig og som regelverket krever for at eiendommene ikke skal skades.»

Det settes rekkefølgekrav i planbestemmelsene om at det skal utføres nødvendige sikringstiltak mot utglidninger/rystelser.

Det settes rekkefølgekrav i planbestemmelsene om oppføring av

rystelsesmålere på beboernes bygningsmasse etter nærmere vurdering fra fagkyndige. Det skal gjennomføres avfotografering etter ferdigstilt utbygging.

Beboere i Leirvika uttalte 1.2.14 følgende:

«Vi, de undertegnede, ber herved Hammerfest kommune om at det iverksettes innløsning av boliger/eiendommer så snart reguleringsplanen er godkjent. Dette for at beboerne skal kunne komme videre og ikke fortsette å leve i det uvisse om hva som helt sikkert på et eller annet tidspunkt kommer til å skje med hjemmene deres.

Vi vil senere følge opp krav til erstatningsboliger.»

Kommentar: Administrasjonen tar innspillet til etterretning og har gjort følgende vurdering:

Eiendommene i Leirviktråkket, Leirvikbakken, Bakken og Flågsletta er i dag regulert til boligområde. I områdereguleringsplanen Polarbase/Leirvika vil området reguleres til industri, hvor da Hammerfest kommune vil ha behov for å overta eiendommene for å realisere utbygging i henhold til reguleringsplan.

Hammerfest kommune har gitt beboerne tilbakemelding tidligere om at kommunen ikke har mulighet til å overta eiendommen før man har et vedtak om oppstart av opparbeidelse av området. Kommunen vet per i dag ikke om oppstart blir i 2015 eller i f.eks. 2023, som vil være innenfor

(16)

ekspropriasjonsfristen man har på 10 år fra vedtatt plan.

På møte den 25.1.2014 ble det gitt tilbakemelding fra beboere i ovennevnte område om at det var stekt ønskelig med en overtakelse av eiendommene tidligst mulig etter vedtatt plan. Hammerfest kommune har siden dette møtet sett på mulighetene for at Hammerfest kommune kan overta boligene, og bruke de som kommunale boliger. Denne prosessen arbeides det videre med mot virksomhetene i kommunen, og man regner med en avklaring på dette mot sommeren.

Fylkesmannen i Finnmark uttalte 6.2.14 følgende:

«1.3.3 Spredning av miljøgifter»

Vi foreslår at siste setning i bestemmelsen endres til:

"Tiltakshaver skal vurdere om grunnen kan være forurenset før planlagte terrenginngrep og eventuelt sørge for å få gjennomført miljøundersøkelse."

Under retningslinjer ber vi om at det henvises til Miljødirektoratets veileder TA- 2960/2012 Håndtering av sedimenter. I tillegg kan det henvises til Miljødirektoratets faktablad TA-2943/2012 Tiltakshavers ansvar (ved bygging og graving i forurenset grunn).

1.5.1 Utforming av bebyggelse

Første setning i bestemmelsen er upresis. Den er imidlertid en god retningslinje, og kan med fordel flyttes dit.

5.1.1 Havneområde i sjø

Under retningslinjer anbefaler vi at følgende tas inn:

"Mudring og dumping i sjø er søknadspliktig etter forurensningsforskriften kapittel 22 om mudring og dumping i sjø og vassdrag."»

Kommentar: Administrasjonen tar innspillene til etterretning og vil innarbeide de foreslåtte endringene i planbestemmelsene.

«Etter vårt syn er de visualiseringene som er gjort gode og bidrar til å vise virkningene av planforslaget på en tilfredsstillende måte.

Det planlagte tiltaket vil utløse et behov for store mengder masser (2 —2.5 mill. m3) til utfylling i sjø. Utbyggingen skal skje trinnvis. Trinn 1 innebærer en videre utfylling fra Finnøya på ca. 450 meter, og trinn 3 en 1300 meter lang fortsettelse av denne, i retning Bukkøya. Trinn 2 omfatter en 300 meter lang utfylling innerst i Kvalvika. Det er i tillegg tenkt utsprengning og planering av arealer på land samt utfylling i sjø i Indre Leirvika.

De samlede landskapsvirkningene av tiltaket vurderes i konsekvensutredningen til å være fra ubetydelig/liten negativ til middels/stor negativ. Utfyllingen vil få størst landskapsmessig konsekvens for Saragammen: stor negativ konsekvens både av trinn 1 og trinn 3. Med det omfanget og konsekvensene utfyllingen vil få, spesielt trinn 3, er det viktig at avbøtende tiltak følges opp.

•

Konsekvensutredningen lister opp noen anbefalinger og avbøtende tiltak. De fleste av

(17)

•

tiltakene er tatt inn i planen, men vi savner en nærmere vurdering av disse i planbeskrivelsen. Blant annet står det på side 33 i planbeskrivelsen at det foreslås en

oppdeling av utfyllingen med bro mellom trinn 1 og 3. Dette vil i tilfelle kunne dempe det

visuelle inntrykket noe, men tiltaket er ikke videre beskrevet i planforslaget.»

•

Kommentar: Administrasjonen tar innspillet til etterretning og har gjort følgende vurderinger:

Det settes krav i planbestemmelsene om belysningsplan som gir føringer for utendørs belysning. Belysningsplanen skal godkjennes av ansvarlig

myndighet. Belysningen skal følge Hammerfest kommunes lysplan.

Ved å korte ned lengden vurderes det at arealet ikke vil være stort nok, noe som er vurdert til å stride med hensikten med planen. En kortere og bredere utfylling vil kreve for store mengder utfyllingsmasser og mindre tilgjengelig kaifront og kaiareal.

Det åpnes for bygging av bro mellom trinn 1 og 3 i planbestemmelsene.

Byggene vil måtte plasseres på rekke for å sikre en funksjonell utforming i forhold til trafikk og lagerareal. Det kommer likevel ikke til å bygges helt tett da store deler av arealet vil være utendørs lagerarealer. Høyden på bygg vil i stor grad defineres av byggets funksjon. De fleste byggene vil ikke være spesielt høye, mens enkelte bygg vil kunne ha behov for høyde. Plassering av ulike virksomheter/funksjoner vil måtte styres fortløpende av Polarbase. Dog vil man forsøke å unngå spesielt høye bygg ytterst på fyllingen.

Angitte føringer i planbestemmelsene, kap. 1.5.1 om estetikk vurderes som egnet.

«Av konsekvensutredningen fremgår det at gruntvannstyggen er lokalt viktig for sjøfugl. Området har gode beiteforhold og brukes som beiteområde for blant annet teist, storskarv, gråmåke, svartbak, krykkje, ærfugl, havelle og lunde. Noen av disse artene er rødlista. Vi gjør oppmerksom på at tabell 9 i konsekvensutredningen

inneholder noen feil vedrørende rødlistestatus hos enkelte av artene. Deriblant er krykkje sterkt truet og teist sårbar, i motsetning til henholdsvis sårbar og livskraftig i tabell 9.

Ut fra kartlegging av sjøbunnen langs utfyllingsområdet konkluderes det med at eksisterende tareskog vil bli berørt. Undersøkelsene viser en betydelig forekomst av tareskog langs gruntvannsryggen, hvor tettheten økerjo lenger ut på ryggen en kommer. Tareskogen anses for å ha stor betydning for dyrelivet som er tilknyttet gruntvannstyggen.

Det marine miljøet i området har regional verdi og er gitt middels verdi, mens omfanget av tiltaket er vurdert som liten til middels negativ. Samlet vurdering av tiltaket gis derfor liten til middels negativ konsekvens. Vi savner her en mer utfyllende vurdering av tiltakets reelle

virkninger. Spesielt bør det vurderes om planområdet som skal fylles ut har en viktigere

økologisk funksjon i fjordsystemet (for eksempel som beiteområde, leveområde med videre) enn fjordsystemet for øvrig.»

(18)

Kommentar: Administrasjonen tar innspillet til etterretning og har på bakgrunn av dette fått utført en revidering av tidligere publisert rapport med

grunnlagsundersøkelser og konsekvensutredning for marint miljø.

«I risiko- og sårbarhetsanalysen er en rekke potensielle farer kartlagt og identifisert.

Analysen inneholder imidlertid også en rekke analyseområder der det under rubrikken "aktualitet" er krysset av for feltet "nei". I disse tilfellene er det ikke

synliggjort hvilke undersøkelser/vurderinger som reelt sett er foretatt for å avklare at disse områdene ikke er aktuelle. Ved å ikke synliggjøre hvilke

undersøkelser/vurderinger som er foretatt fremstår analysen som mangelfull og gjør at den er mindre informativ enn hva den bør være.

Vi anbefaler at kommunen i denne saken innarbeider i ROS-analysen de vurderingene/undersøkelsene som er foretatt i de temaområdene som ikke er opplyst som aktuelle. Ved å synliggjøre de vurderingene som er gjort vil kommunen, som ansvarlig myndighet, være bedre i stand til å redegjøre for hva som var

grunnlaget for vurderingene dersom det skulle oppstå uønskede hendelser,

spørsmål eller andre forhold som innbefatter disse analyseområdene. Vi anbefaler at kommunen i fremtidige saker påser at alle vurderinger/undersøkelser som gjøres også fremgår av risiko- og sårbarhetsanalysen.»

Kommentar: Administrasjonen tar innspillet til etterretning og har følgelig revidert planbeskrivelsen med etterspurte vurderinger.

«Økt virksomhet og nye oljefunn i Barentshavet har ført til et behov for større industriarealer i Hammerfest. Polarbase omfatter i dag flere servicevirksomheter rettet mot olje- og gassnæringen. Dette, i tillegg til basens plassering med tanke på dybdeforholdene, gjør at det er ønskelig å legge til rette for en utvidelse av

Polarbase.

En utfylling i sjø som planlagt vil få negative virkninger på naturmangfoldet i området.

Dette gjelder spesielt landskapet. Særlig trinn 3 i utbyggingen vil utgjøre et hinder, ikke bare for fritidsbåter og sjørøye, men også for den visuelle opplevelsen av landskapet.

På bakgrunn av utredningene i saken er hverken landskapet eller det marine miljøet i området av nasjonal eller vesentlig regional betydning. De samfunnsmessige

gevinstene av tiltaket er knyttet til økte inntekter for kommunen og regionen, som nye arbeidsplasser og økt tilflytting. I avveiningen mellom miljøhensyn og

samfunnshensyn vektlegges, med bakgrunn i det som skjer i Barentshavet, videre utvikling av Polarbase og Leirvika.»

Kommentar: Administrasjonen er positiv til at Fylkesmannen i Finnmark vektlegger samfunnshensynet i denne saken.

Finnmark fylkeskommune uttalte 5.2.14 følgende:

«Deler av planområdet er i gjeldende plan avsatt til friområde/grøntområde. I rikspolitiske

retningslinjer (rundskriv T- 2/08) punkt 5d heter det at:

•

"Ved omdisponeringer av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som

(19)

er i bruk eller egnet for lek, skal det skaffes en fullverdig erstatning. Erstatning skal også

skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er

nevnt i retningslinjenes punkt 5b for å møte dagens eller fremtidens behov ikke blir oppfylt."

Det står også at:

Punkt 5d gjelder alle slags omdisponeringer, dvs, både utbygging og omregulering.

De gjelder også uavhengig av om endringene skjer som vesentlig eller mindre vesentlig. Dersom dette ikke følges opp kan det gi grunnlag for innsigelse.

Friområdet som er omdisponert består av skrentområde som er sperret av med sikringsgjerde da det er farlig å ferdes i området. Området er derfor ikke egnet til lek. Rikspolitisk retningslinje vurderes dermed ikke som relevant i dette tilfelle.

Et mulig grunnlag for innsigelse slik det vises til i innspillet har falt bort etter dialog med Finnmark fylkeskommune og Barn og unges representant i Hammerfest kommune, datert 26.2.14. Barn og unges representant har undersøkt med voksne som er vokst opp i Rypefjord, og som ennå er etablert der med egne barn. De bekrefter at disse områdene ikke har vært et område hvor barn har oppholdt seg, dette kommer trolig av at området er lite

tilgjengelig og ikke egnet eller innbydende som lekeområde. Finnmark fylkeskommune støtter seg til barn og unges representant uttalelser i denne saken.

Finnmark fylkeskommune vil for øvrig bemerke at vi er fornøyd med planarbeidet og at det er konkludert med at tiltaket medfører krav til konsekvensutredning.»

Kommentar: Administrasjonen tar innspillet til etterretning.

«Finnmark fylkeskommune har tidligere foretatt befaring, i henhold til lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulml.) § 9, av aktuelle deler av planområdet uten at det ble gjort funn av nye automatisk freda kulturminner. Når det gjelder planen i forhold til den automatisk freda kirkegården med ID 37247 i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden viser vil til Sametingets uttalelser.

Når det gjelder planområdene som dekker sjøareal viser vi til tidligere uttalelse fra Tromsø Museum - Universitetsmuseet, som er rette myndighet for forvaltning av kulturminner under vann, jfr. kulml. § 14.

Selv om det er foretatt arkeologiske befaringer i planområdet må det presiseres at aktsomhetsplikten etter kulml. § 8 andre ledd fortsatt er gjeldende. Vi kan ikke se at dette forholdet er ivaretatt gjennom forelagte planbestemmelser og ber om at aktsomhetsplikten tas med i de generelle bestemmelsene.»

•

(20)

Kommentar: Administrasjonen tar innspillene til etterretning og vil innarbeide de foreslåtte endringene i planbestemmelsene. Det vises også til rapport fra

marinarkeologisk befaring gjennomført av Tromsø Museum —Universitetsmuseet datert 15.1.13 med følgende konklusjon:

«Det er ikke registrert verneverdige marinarkeologiske kulturminner i det undersøkt området i sjø. Det ble kun observert gjenstander av nyere dato, og ingenting som kan komme i konflikt med utfyllingene i området.»

Sametinget uttalte 7.2.14 følgende:

«Deler av det aktuelle planområdet (ved Leirvika) er tidligere befart av Finnmark fylkeskommune uten at det ble gjort funn av samiske kulturminner, jf. vår uttalelse av 26.9.2012. Når det gjelder planens forhold til den automatisk fredete kirkegården med 1D 37247 innenfor planområdet, så vurderer vi at dette er godt nok ivaretatt gjennom § 4.1.1 i planbestemmelsene, jf. plankartet samt pkt. 4.1.3 og 5.3 i planbeskrivelsen. Dette er vi fornøyde med, og har ingen ytterligere merknader til planforslaget.»

Statens vegvesen uttalte 22.1.14 følgende:

«Støy ved utbyggingen er et sentralt tema. Vi er positive til at det i

planbestemmelsene pkt. 1.3.1 vises til retningslinjenes T1442120 om støy ved bygge- og anleggstiltak og krav til tiltak.»

«I planbeskrivelsen er det kun Vegvesenet innspill knyttet til støy som er ivaretatt.

vår uttalelse av 03.08.12 vises det til at ved transport av mulige store mengder masser langs offentlig veg under utbyggingen bør det skje i dialog med Statens vegvesen, dersom transporten øker utover dagens situasjon.»

Kommentar: Transport av store mengder masser under utbygging vil skje i dialog med Statens vegvesen.

«1forbindelse med reguleringsplanen vises det til framtidig etablering av nye bygg.

Ifølge veglovens bestemmelser i § 29-2 er byggegrensen 50 meter fra riksveg og fylkesveg. For gang- og sykkelveg er avstanden 15 meter. Statens vegvesen har i brev av 03.08.12 vist til Veglovens bestemmelser i forbindelse med byggegrense for administrasjonsbygg. Statens vegvesen kan ikke akseptere byggegrensen som er satt for område NH2, henholdsvis a, b og c.»

Byggegrensen settes slik det fremgår av plankartet.

«Busslommer skal utformes i henhold til vegnormalen, som innebærer at de også skal være universelt utformet.»

•

(21)

Kommentar: Administrasjonen tar innspillet til etterretning. Det vises til kap. 3.3.2 i planbestemmelsene.

Kystverket uttalte 31.1.14 følgende:

«Deler av planområdet er i Kystverkets forvaltningsareal, og det er dermed Kystverket som skal behandle søknader om tiltak i dette tilfellet.»

«Kystverket har ansvaret for fartedene og installasjonene knyttet til disse. Planens arealdisponering i hoved- og biled jf. farledsforskriften, skal legge opp til at sjørettet transport og ferdsel ikke hindres eller vanskeliggjøres.

Navigasjonsinstallasjoner er fyrlys, sjømerker, farvannsskilt og andre innretninger og anlegg som gir navigasjonsveiledning eller regulerer ferdselen. Det skal ikke

planlegges for tiltak som kan hindre eller begrense funksjonen av disse, som f.eks.

akvakultur, bygninger eller lys.»

Det settes krav i planbestemmelsene om belysningsplan som gir føringer for utendørs belysning. Belysningsplanen skal godkjennes av ansvarlig

myndighet.

Det vises også til kap. 1.3.2 og 5.1.1 i planbestemmelsene.

«I forbindelse med utbygging av fiskerihavner har staten innhentet

grunneiererklæringer som regulerer bruk av arealer i og omkring fiskerihavna. Det skal ikke planlegges for utbyggingstiltak i strid med fiskeriformålet, med mindre dette er godkjent av Kystverket på forhånd. Dette må fremgå av planen.

Dersom tiltak berører fiskerihavna i Rypefjord eller omkringliggende område, skal Kystverket behandle saken.»

Kommentar: Administrasjonen tar innspillene til etterretning og vil innarbeide de foreslåtte endringene i planbestemmelsene.

Fiskeridirektoratet uttalte 3.2.14 følgende:

«Fiskeridirektoratet region Finnmark (FIF) viser til Akvaplan-niva rapport

"Grunnlagsundersøkelser og konsekvensutredning for marint miljø", kapittel 4.2.1 der det blant annet står:

"(...) det er ingen aktive fiskeplasser nært utbyggingsområdet".

FIF mener denne formuleringen er misvisende. Gjennom innsamling av kystnære fiskeridata har FIF kartlagt områder der det foregår fiske, og hvilke redskapstyper som benyttes. Det er registrert et fiskeområde for passive redskap (garn, line, juksa) i planområdet. Utbyggingen vil berøre en aktiv fiskeplass, men ikke et fiskeområde der aktive redskaper (trål, not, snurrevad) benyttes. Formuleringen går igjen i omtale

(22)

av fiskeplasser i ovennevnte rapports kapittel 5.1. Rapporten gir inntrykk av at området ikke benyttes til fiske, og det stemmer ikke med Fiskeridirektoratets registreringer.»

«FIF forutsetter at ovennevnte rapports referering til "større tareskogsforekomster"

på stasjon 3 (side 38) ikke refererer til DN håndbok 192001 "Kartlegging av marint biologisk mangfold" sin definisjon av større tareskogsforekomster; større enn 500 000m2.»

Kommentar: Administrasjonen tar innspillet til etterretning og har på bakgrunn av dette fått utført en revidering av tidligere publisert rapport med

grunnlagsundersøkelser og konsekvensutredning for marint miljø.

Finnmarkseiendommen uttalte 10.12.13 følgende:

«Finnmarkseiendommen (FeFo) har i utgangspunktet ingen merknader til at det utarbeides områdereguleringsplan for Polarbase og Leirvika. Vi legger til grunn at forslagsstiller vurderer planforslaget i forhold til Sametingets retningslinjer for endre bruk av utmark, jf. Finnmarksloven § 4.»

8.3 Endringer i planforslaget

Endringer i planforslaget som følge av innspill i offentlig ettersyn er beskrevet i de mottatte innspillenes kommentarfelt.

6 Risiko- og sårbarhetsanalyse