Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen TILSYNSRAPPORT

(1)

TILSYNSRAPPORT

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Oslo kommune – Ullern videregående skole 16.februar 2015

(2)

Innholdsfortegnelse

Sammendrag... 3

1. Innledning... 4

2. Om tilsynet med Oslo kommune – Ullern videregående skole... 4

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler... 4

2.2 Tema for tilsynet... 4

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet... 5

3. Ullern videregående skole... 6

4. Skolens arbeid med opplæringen i fag... 6

4.1 Rettslige krav... 6

4.2 Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjon... 8

5. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte... 18

6. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning... 30

7. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring... 38

8. Avslutning av tilsynet... 43

(3)

Sammendrag

Tema og formål

Tema for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Hovedpunkter er

• skolens arbeid med opplæringen i fag

• underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

• underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

• vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene

• får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen

• får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen

• får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen

• blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende

Gjennomføring

Fylkesmannen åpnet tilsyn med Ullern videregående skole, Oslo kommune, 25. juni 2014.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og

intervjuer. Egenvurderinger ble gjort av skolens ledelse og av lærergrupper i matematikk 1P på Vg1, Spansk l og ll og programfagene i medier og kommunikasjon på Vg3. Disse

gruppene ble også intervjuet. I tillegg intervjuet Fylkesmannen avdelingsleder og lærer/fungerende koordinator ved avdelingen «Tilrettelagt opplæring».

30. oktober holdt Fylkesmannen åpningsmøte for tilsynet og intervjuer ble gjennomført samme dag. Gjennomgang av elevmapper ble gjort 5.november. Fylkesmannen gikk gjennom 16 elevmapper.

Forhåndsvarsel og foreløpig tilsynsrapport ble sendt Oslo kommune og Ullern videregående skole 19. november 2014. Sluttmøte ble avholdt 24.november 2014. Oslo kommune svarte på forhåndsvarsel og foreløpig rapport den 8.desember 2014.

Avslutning av tilsynet

Oslo kommune – Ullern videregående skole har rettet opp lovbrudd som ble funnet i foreløpig rapport. Tilsynet er avsluttet.

Fylkesmannen gjør oppmerksom på at våre konklusjoner bygger på det konkrete kildematerialet som foreligger, og bare tar utgangspunkt i status på det tidspunktet tilsynsrapporten er datert.

(4)

1. Innledning

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av

opplæringen, og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell¹ knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger.

Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten.

2. Om tilsynet med Oslo kommune – Ullern videregående skole

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn, jf. kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er

myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.

Hovedpunkter i tilsynet vil være:

 Skolens arbeid med opplæringen i fag

 Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

 Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene:

 får kjennskap til, og opplæring i målene som gjelder for opplæringen

 får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen

 får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen

 blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende

1 http://www.udir.no/Regelverk/Tilsyn/_Tilsyn/Rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalt- tilsyn-2014-2017/

(5)

Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter, eller får lite utbytte av opplæringen.

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Tilsyn med Oslo kommune ble åpnet gjennom brev 25. juni 2014. Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven § 60 c.

Gangen i tilsynet

Innsending av skriftlig dokumentasjon og egenvurderingsskjema 3. oktober.

Åpningsmøte og intervjuer 30. oktober 2014.

Gjennomgang av elevmapper 5.november 2014.

Sluttmøte 24. november 2014.

Oslo kommunes tilbakemeldinger på foreløpig rapport 8. desember 2014.

Uttalelsene fra kommunen er presentert og kommentert under de aktuelle punktene i kapitlene 4 og 7.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og intervjuer, se vedlegg.

Egenvurderingsskjemaer, intervjuer og dokumentasjon

Dette tilsynet har benyttet egenvurderingsskjemaer som informasjonsgrunnlag.

Egenvurderingen er gjort av skolens ledelse og utvalgte lærergrupper. Skolens

egenvurdering skal gi informasjon til Fylkesmannen om tilstanden på tilsynsområdet. I tillegg har egenvurderingen til hensikt å sette i gang prosesser på skolen og i kommunen knyttet til arbeidet med elevenes utbytte av opplæringen.

Egenvurderingsskjemaer er fylt ut av to av avdelingslederne og en studieleder som

representanter for skolens ledelse, samt av lærere i matematikk 1P på Vg1, Spansk l og ll og programfagene i medier og kommunikasjon på Vg3.

I egenvurderingsskjemaene er det vist til skriftlig dokumentasjon som skal underbygge svarene. Denne dokumentasjonen er gjennomgått av Fylkesmannen.

Fylkesmannen intervjuet alle gruppene som fylte ut egenvurderingsskjemaer. I tillegg intervjuet Fylkesmannen avdelingsleder og lærer/fungerende koordinator ved avdelingen

«Tilrettelagt opplæring».

Oppbygging av rapporten

Rapporten har ett kapittel for hvert hovedområde for tilsynet: Kapittel 4 handler om skolens arbeid med opplæringen i fag, kapittel 5 om underveisvurdering for å øke elevenes utbytte av opplæringen, kapittel 6 om underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Kapittel 7 handler om vurdering av behov for særskilt språkopplæring.

Kapitlene 4, 5, 6 og 7 har følgende inndeling:

 Rettslige krav

 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger

 Kommunens eventuelle tilbakemelding på foreløpig rapport

 Fylkesmannens konklusjon

(6)

3. Ullern videregående skole

Ullern videregående skole har i overkant av 600 elever, fordelt på programområdene Studiespesialisering og Medier og kommunikasjon. I tillegg har skolen «Tilrettelagt opplæring (TL)», også kalt allmenpraktisk linje (APL), et skoletilbud for elever med ulike typer funksjonshemninger og med generelle lærevansker. Denne avdelingen er midlertidig lagt til Vahl skole. Ullern videregående skole har midlertidig tilhold i sentrum i påvente av nytt skolebygg. I tillegg har rektor ved skolen sluttet, og under tilsynet fungerte rektor ved Nydalen videregående skole midlertidig, inntil ny rektor er tilsatt.

Skolen er organisert i tre team under rektor. Disse teamene har følgende ansvarsområder:

 Pedagogisk team (P-team)- Medarbeiderutvikling, fagansvar – strategisk utvikling, arenaer for læring og trinnansvar for elever

 Ressursteam (R-team) – Sosialpedagogisk og spesialpedagogisk arbeid, fagvalg og karriere, elevtjenester og kontaktlæreroppfølging

 Administrativt team (A-team) – Bygg/renhold, kontor, IKT og økonomi

P-teamet har spesifikt fagansvar, men også trinnansvar. Lederne på P-team er fordelt på de ulike fagene.

Ved avdeling for tilrettelagt opplæring benytter de en egen læreplan; «Læreplan for allmennpraktisk linje». I denne læreplanen er det opplyst at «Innlæringsmålene i de

individuelle opplæringsplanene (IOP) er forankret i fagplanene for grunnskolen 1 – 10 trinn og Vg-1, samt fra læreplanens generelle del».

4. Skolens arbeid med opplæringen i fag

4.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget.

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter

Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven § 3-4 og forskrift til opplæringsloven § 1-3. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på

kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven § 3-4.

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen.

Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og

(7)

hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene.

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf.

opplæringsloven § 3-4 og forskrift til opplæringsloven § 1-3. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle

kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven

§ 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en

individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene.

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for.

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen, og hvordan opplæringen skal

gjennomføres, jf. opplæringsloven § 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06.

Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i

opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om

spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP- en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning.

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når den avviker fra LK06, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for

spesialundervisning så langt de passer, jf. § 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det

(8)

samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5.

Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.

4.2 Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjon Lovkrav 1

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget.

Fylkesmannens undersøkelser

I egenvurderingsskjemaet opplyser skolens ledelse at pedagogiske avdelingsledere er ansvarlige for resultatanalyse ved skoleslutt og ved skolestart. Analyse av elevenes mestring av hovedområdene i læreplanen er ett av de områdene som blir analysert.

Pedagogisk team (P-team) følger opp enkeltlærere når det gjelder plan- og

vurderingsarbeid. P-team sørger også for at nye lærere blir en del av fagteam sammen med mer erfarne lærere.

Av egenvurdering og intervju med skolens ledelse fremgår det at P-team gjør observasjoner i klasserommet og avdekker om mål er kommunisert og knyttet til Læreplaner i

Kunnskapsløftet (LK06). Etter observasjon i klasserommet, følger samtale med lærer. Alle nye lærere skal ha besøk i klassen med påfølgende samtale innen uke 39. Observasjon i klasserommet kan også gjøres av R-team, dersom det er elever med spesielle behov i klassen. Læreplanarbeid er tema dersom lærer ønsker det, eller leder tror det er behov.

Tidligere brukte man mer standardisert observering, men nå er det mer «skreddersøm».

Det er lagt ved «Rutinebeskrivelse Medarbeideroppfølging», som gjelder skolevandring, også kalt observasjon eller klasseromsbesøk. Det fremgår at kompetansemål og læringsmål er ett av temaene som skal observeres. I en observasjonsperiode kommer avdelingsleder

uanmeldt 3-4 ganger i løpet av 14 dager. Det er samtale med lærer i forkant om hva man skal se etter, og kort samtale etter besøket. Dette følges av en lengre utviklingssamtale, der man også ser på elevenes tilbakemeldinger på undervisningen.

P-team har ansvar for forarbeid til, og gjennomføring av, elevvurdering av undervisningen.

Hver lærer vurderes i to faggrupper. I denne lokale elevundersøkelsen er det blant annet spørsmål om eleven får kjennskap til mål for undervisningen, om opplæringen er knyttet til læreplaner og om elevmedvirkning. Ledelsen behandler analysen av elevundersøkelsen som elevrådet har gjort.

I «årshjul: Planarbeid» fremgår det at periodeplaner med kompetansemål, læringsmål, vurderingsform og vurderingskriterier skal lages i august/september, og disse skal ligge på Fronter. I samme årshjul går det fram at fagrapport skal leveres i mai. I følge «Mal for fagrapport» skal kompetansemål fra alle trinn og fra alle hovedområder i faget dekkes.

Fagrapporten skal vurderes av avdelingsleder.

(9)

Skolens ledelse opplyser i egenvurderingsskjemaet at å knytte opplæringens innhold til kompetansemål i faget, er tema i medarbeidersamtaler som avdelingslederne har med lærerne. I disse samtalene er tema også resultater fra i fjor og mål for året som kommer.

Videre sier ledelsen at planarbeid ofte vil være tema i medarbeidersamtaler. Dette tilpasses etter fag og lærererfaring. Det foretas hyppigere sjekk og samtaler med nye lærere.

Det er vedlagt mal for tre medarbeidersamtaler; «Om den første medarbeidersamtalen 2013», «Underveissamtale vår 2014» og «Invitasjon til medarbeidersamtale». Elevenes læringsmiljø er tema, men det fremkommer ikke noe punkt om læreplanarbeid i disse dokumentene.

Strategisk plan for skolen er lagt ved. Her er lokalt læreplanarbeid ikke nevnt. Men avdelingsleder opplyser i intervju at hver leder har egen plan, der blant annet læreplanarbeid er konkretisert.

Ledergruppen opplyser i intervju at læreplanarbeidet er en kontinuerlig prosess, og at det jobbes systematisk med dette i de ulike fagene. I fjor hadde enkeltlærere avsatt ressurs til dette arbeidet, og det foregikk samarbeid om læreplanarbeid i storfaglagstid. I dette læringsfellesskapet ble det utvekslet erfaringer og diskutert læreplaner. I år brukes

«utviklingstid» (tidligere storfaglagstid), og arbeid i faglag, samt felles seksjonsmøter.

Lokalt læreplanarbeid gjøres innenfor enkeltfag. Som eksempel nevnes arbeid med lokal læreplan i norsk. Det legges et treårig løp, der kompetansemålene brytes ned til

hensiktsmessige læringsmål. Avdelingsleder har ledet prosessen og har en koordinatorrolle.

Etter læreplanarbeid i norsk ble det oppnådd gode resultater på Vg3, på grunn av lærerfellesskap og at lærerne deler med hverandre hvordan man kan konkretisere læreplanmål.

En lærergruppe bekrefter i intervju at periodeplaner og prosjektplaner legges i Fronter, og at ledelsen sjekker og gir beskjed hvis kompetansemålene ikke er med. Lærergruppen sier også at ledelsen i fellestid minner lærerne på at de må gå igjennom kompetansemål med elevene. I tillegg blir dette tatt opp i skolevandringen. Siden faget er dynamisk, må periodeplanene gjennomgås hvert år. Lærerne har avsatt tid til dette en dag i juni. I løpet av høsten utleder lærerne mer detaljerte planer. Planen presenteres for elevene, slik at de skjønner hva som skal skje fremover.

En annen lærergruppe har introduksjon til faget i august. Denne lærergruppen påpeker også at periodeplanene er levende dokumenter, og at både lærere og elever kan gå inn i Fronter og se på planene. Lærerne viser til planen når de starter en ny periode, og

kompetansemålene står øverst. Elevene får beskjed om at dette står i læreplanen, og dette skal dere lære. Ved oppstart av hver time presenterer lærer hva som skal gjennomgås og læres i timen, samt hva de lærte dagen før. Denne lærergruppen sier de ikke vet om lederne studerer planene, men lærerne blir minnet på at de må legge planene i Fronter, og lederne kan melde tilbake om de ønsker det.

Lærergruppen opplyser at de elevene som har IOP, skal jobbe med det samme som klassen.

Det varierer om de tar eleven ut, eller om undervisningen skjer i klassen. IOP-elevene jobber med alle hovedområder, men det kan hende man ikke går igjennom alle delmål og oppgaver. Vurderingskriterier blir drøftet med elevene. Noen av lærerne har deltatt i det nasjonale prosjektet «Vurdering for læring».

(10)

En tredje lærergruppe sier de jobber mest med å konkretisere kompetansemålene i

læreplanen til læringsmål. Lærergruppen viser til årsplan og dokumentet «Konkretisering av læreplanen Vg1 og Vg2», og sier det er innarbeidet rutine for dette i. Ledelsen krever at årsplanen skal ligge på forsiden av Fronterrommet, slik at den er lett tilgjengelig, også for elevene. Ledelsen sjekker at det finnes periodeplaner i alle fag. Tidligere hadde man med alle planene i medarbeidersamtaler, men ikke nå lenger, fordi dette er så gjennomarbeidet av alle lærere. Nye lærere får informasjon om dette arbeidet i faglaget.

Også i forbindelse med klassevandring er det fokus på å knytte opplæringen til læringsmål.

Ledelsen observerer starten og slutten av en time, og ser om det er en rød tråd i

undervisningen. Og før hver vurderingssituasjon, går man igjennom hva som må til for å nå målene.

I intervju er det opplyst at TL-avdelingen har en egen læreplan, «Læreplan for

allmennpraktisk linje», som er tuftet på LK06. Målene i læreplanen og i IOP-er kan være forankret i læreplaner for grunnskolen, fra generell del av LK06 og læreplaner fra

yrkesfaglige utdanningsprogram. Allmennfagene integreres så langt som mulig i de andre fagene. Det er tett samarbeid med foresatte, og med rådgiverne. Etter at lærer har utarbeidet IOP, ofte i samarbeid med kolleger, går planen til avdelingsleder, og rektor signerer.

Lederne opplyser i egenvurderingsskjemaet at elever med IOP, som ikke skal følge kompetansemålene i læreplaner for fag, har mål fra sakkyndig vurdering. Det er

avdelingsleder for R-team og spesialpedagogen som koordinerer dette. Av intervju går det frem at R-team jobber tett med avdelingsleder i TL-avdelingen, og har ukentlig kontakt.

Gjennomgang av elevmapper viser at de individuelle opplæringsplanene for elevene ved TL- avdelingen er basert på opplæring og mål i skolens egen plan; «Læreplan for

allmennpraktisk linje».

Lærergruppene opplyste i intervju at rektor sikrer at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål gjennom fagrapporter, observasjon av undervisningen og elevevaluering av undervisningen. Lærerne viser til omfattende arbeid med lokale læreplaner ved innføringen av LK06. Kompetansen som ble opparbeidet da, videreføres i faglag og dokumenteres i fagrom på Fronter. Lærerne i faglag utarbeider årsplaner og periodeplaner med

kompetansemål og læringsmål.

Fylkesmannens vurdering og konklusjon

Læreplanene i LK06 forutsetter at skolene forankrer, videreutvikler og tilpasser

kompetansemålene lokalt. Kompetansemålene er utformet slik at de gir skolene et lokalt handlingsrom for å tilpasse innhold, arbeidsmåter og organisering av opplæringen. De lokale planene må bygge på nasjonale kompetansemål og fremme det eleven i følge

kompetansemålene skal mestre.

Egenvurderinger og intervju viser at skolens ledelse på en rekke områder sikrer at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget. Dette skjer gjennom

observasjoner i klasserommet med påfølgende samtaler, elevundersøkelser, arbeid med periodeplaner, avsatt tid til arbeid med planer og i faglag, innlevering av fagrapporter og medarbeidersamtaler.

Vedlagt dokumentasjon bekrefter i hovedsak dette.

(11)

Fylkesmannen vurderer at rektor gjennom organisering av skolens arbeid, avsatt tid til samarbeid, planer, maler og kontroll sikrer at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget. Lovkravet er oppfylt.

Lovkrav 2

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen.

Lederne opplyser i egenvurderingsskjemaet at avdelingslederne i P-team gjennom

observasjoner i klasserommet avdekker om mål for opplæringen er kommunisert til elevene og knyttet til LK06. Avdelingslederne har samtale med lærerne i etterkant av observasjonen.

Dette bekreftes i intervju med ledergruppa og lærerne. Videre opplyser lederne at elevene evaluerer undervisningen. Ett av spørsmålene her er «forteller læreren hva som kreves for å oppnå de ulike kompetansemålene?» og et annet er «læreren gir meg tilbakemeldinger underveis». Resultatene på denne elevevalueringen følges opp av avdelingsleder.

Lederne viser også til at de har ansvar for arbeidet med skriftlige halvårsvurderinger uten karakter til alle elever. Disse halvårsvurderingene skal inneholde faglig nivå og

vekstpunkter. Elevene gjør en egenvurdering før lærerens halvårsvurdering, og alle lærere har fagsamtaler med sine elever i etterkant av halvårsvurderingen. Periodeplaner tydeliggjør mål og hva som vektlegges i vurderingen. I medier og kommunikasjon gjennomføres en refleksjon hver fredag over hva elevene har lært. Alle mediefag følger samme oppgavemal, for at elevene skal gjenkjenne formen på oppgaven og kjennetegn på måloppnåelse.

Skolen har deltatt i det nasjonale prosjektet «Vurdering for læring».

En av lærergruppene sier i egenvurderingsskjemaet at leder kan etterspørre årsplaner og periodeplaner, de nevner skolevandring, elevevaluering av undervisningen,

halvårsvurderinger, faglag, at ledelsen minner om dette og at det jobbes med i fellestid.

En annen lærergruppe nevner at det i periodeplan og prosjektplan tas med kompetansemål, læringsmål og kriterier for måloppnåelse. Det er fast rutine på å gjennomgå dette med elevene. Gruppen nevner også skolevandring, elevevaluering og halvårsvurdering uten karakter. I intervju utdypes dette: Periodeplanen presenteres for elevene, slik at elevene skjønner hva som skal skje. Ved elevenes egenvurdering benyttes vurderingskriteriene som er utarbeidet. Før elevene får en karakter, må de skrive et tilsvar på vurderingen de har fått av lærer, for å sjekke at de har forstått vurderingsgrunnlaget.

En tredje lærergruppe nevner også periodeplan, elevevaluering, og opplæring og

kompetanseheving i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet. Da arbeidet lærerne med å tydeliggjøre hva som skal til for lav, middels og høy måloppnåelse i læringsmål og kompetansemål. Dette er videreført i faglag. Læringsmål blir oppgitt hver gang eleven har en vurderingssituasjon. I forbindelse med halvårsvurdering gjennomfører elevene

egenvurdering. Lærer har fagsamtale med hver elev i etterkant. Ledelsen gjennomgår årshjul for vurdering i fellestid med jevne mellomrom.

(12)

En fjerde lærergruppe sier at lederne observerer praksis, at det gjennomføres skriftlig halvårsvurdering uten karakter, muntlig midtveisvurdering og at noen lærere deltar i prosjektet «Vurdering for læring». Alle lærere jobber i faglag, som utformer mål for opplæringen og vurderingskriterier. Det blir informert om vurdering i fellestid.

Elevene har rett til å få vite hva de skal lære, og hvordan deres kompetanse vil bli vurdert.

Rektor har ansvar for å sørge for at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til målet for opplæringen og vurderingsgrunnlaget. Dette må kommuniseres til elevene på en slik måte at de forstår det. Rektor og lærere bør diskutere hvordan

kompetanse skal vurderes, og hvordan lærere kan utarbeide vurderingskriterier. Rektor kan også legge til rette for diskusjon, oppfølging av lokale planer og observasjon av

undervisning.

Både egenvurderingsskjemaene, intervjuene og innsendt dokumentasjon bekrefter at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som er grunnlaget for vurderingen. Skolen bruker observasjoner i klasserommet, med oppfølgingssamtaler i etterkant, elevevaluering og halvårsvurdering med egenevaluering og fagsamtaler. Vurderingsgrunnlaget fremkommer også i periode og prosjektplaner, og lærere jobber i faglag, og skolens ledelse informerer om vurderingsarbeid i fellestiden. Ledelsen sikrer elevenes rett til å kjenne vurderingskriterier gjennom organisering, planlegging, maler og informasjon. Lovkravet er dermed oppfylt.

Lovkrav 3

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Skolens ledelse opplyser i egenvurderingen at for de elevene med IOP som skal ha

karakterer i fag, skal opplæringen dekke alle kompetansemål. Dette arbeidet sikres gjennom R-team. Lærer skriver IOP i samarbeid med rådgiver og spesialpedagog. Avdelingsleder for R-team følger tett opp spesialpedagog og faglærer med samtaler. Rektor og leder for R- team gjennomgår jevnlig status for alle elever med IOP. Videre opplyser skolens ledelse at når det gjelder TL-avdelingen, dekker IOP-ene mål i elevens sakkyndige vurdering

utarbeidet av PPT. IOP-en kvalitetssikres av spesialpedagog og R-team. Avdelingsleder følger opp spesialpedagog og lærere med ansvar for spesialundervisning med samtaler og i felles møter. Fra høsten 2014 vil det også i denne avdelingen gjennomføres

klasseromsobservasjoner.

En lærergruppe opplyser at årsplanen viser hvordan man skal arbeide for å nå de ulike kompetansemålene, og fagrapporten viser hvordan man har arbeidet for å nå de ulike kompetansemålene. De andre lærergruppene peker også på at fagrapporten skal sikre at kompetansemålene er nådd. En lærergruppe sier at leder kan etterspørre årsplaner og periodeplaner, og at leder med ansvar for faget leder og koordinerer møter med fokus på undervisningen på det aktuelle trinnet.

(13)

Elevene har rett til opplæring i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Læreplanverket er en forskrift med hjemmel i opplæringsloven, og det innebærer at timer og kompetansemål i de enkelte fagene er rettslig bindende. Rektor har ansvaret for å sikre at skolens opplæring dekker alle kompetansemålene i læreplanverket for alle elevene.

Dersom elever med spesialundervisning ikke har opplæring i alle kompetansemålene i læreplanverket, må rektor sikre at opplæringen dekker de individuelle opplæringsmålene fastsatt i elevens IOP.

Opplysninger fra egenvurderinger, intervju og vedlagt informasjon viser at skolens ledelse sikrer at opplæringen dekker kompetansemål i faget gjennom tilgang til, og kontroll av periodeplaner, årsplaner og fagrapporter. Arbeidet sikres gjennom R-team. Når det gjelder IOP-er i TL-avdelingen, skal målene være i samsvar med sakkyndig vurdering.

Spesialpedagog og R-team skal kvalitetssikre dette. Fylkesmannen forutsetter at dette arbeidet kvalitetssikres ytterligere når observasjon i klassen også blir en del av denne avdelingen, og når avdelingen blir samlokalisert med resten av skolen. På bakgrunn av dette, anser Fylkesmannen at lovkravet er oppfylt.

Lovkrav 4

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Vedlagt dokumentasjon, blant annet «Årshjul Ullern videregående skole» og «Systematisk oppfølging av spesialundervisningen» viser at skolen har et system for å utarbeide IOP-er.

Dokumentene viser hvem som har ansvaret, og når arbeidet skal gjøres.

Fylkesmannen gjennomgikk 16 elevmapper til elever med spesialundervisning. Alle elevmappene inneholdt IOP-er, bortsett fra en ny elev, der sakkyndig vurdering ikke var ferdig.

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) når en elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Planen skal utformes på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PPT. Enkeltvedtaket om spesialundervisning skal beskrive innholdet i, organiseringen og omfang av undervisningen. IOP-en skal være et arbeidsverktøy for skolen og læreren for å sikre at elevens opplæringstilbud blir i samsvar med det som eleven har rett til etter enkeltvedtaket.

Rektor har ansvar for å legge til rette for godt planarbeid, å sikre at det utarbeides IOP så snart en elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning, og å sikre at de IOP-ene som utarbeides er innenfor lovens krav og i samsvar med enkeltvedtaket.

Dokumentene «Årshjul Ullern videregående skole» og «Systematisk oppfølging av

spesialundervisningen» viser at skolen har et system for å utarbeide IOP-er. Dokumentene viser hvem som har ansvaret, og når arbeidet skal gjøres.

Gjennomgang av 16 elevmapper til elever med spesialundervisning bekreftet at elever med vedtak om spesialundervisning har IOP-er. Lovkravet er dermed oppfylt.

(14)

Lovkrav 5

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket om spesialundervisning når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

I egenvurderingen skriver ledelsen at enkeltvedtak er grunnlaget for alle IOP-er. I intervju sier lederne at elever som har IOP, og ikke skal følge kompetansemål i læreplanen, har mål fra sakkyndig vurdering. En lærergruppe skriver at rådgiverteamet har ansvar for dette, og at faglærere leser sakkyndige vurderinger og elevmapper før IOP skrives.

I vedlagt dokument «Systematisk oppfølging av spesialundervisningen» står det at rektor skal fatte vedtak om spesialundervisning innen 3 uker etter å ha mottatt sakkyndig vurdering. Videre står det her at det skal utarbeides IOP innen 3 uker etter at vedtak er fattet. Det går også frem av vedlagte vedtaksmal «Tidsavgrenset vedtak om

spesialundervisning» at det skal fattes nytt vedtak og ny IOP etter ny sakkyndig vurdering høsten 2014.

Gjennomgang av elevmappene viste følgende:

Elev1: Udatert midlertidig vedtak for høsten 2014 er basert på sakkyndig vurdering fra 2011, og omfanget er på 842 årstimer. IOP-en er utarbeidet på bakgrunn av sakkyndig vurdering fra 21.11.11. Antall årstimer i IOP-en er 855. Eleven er henvist fra Ullern til PPT 12.09.14. Det foreligger ny sakkyndig vurdering som er datert 23.09.14, men ikke nytt vedtak og ny IOP basert på den siste sakkyndige vurderingen.

Elev 2: Udatert vedtak som gjelder skoleåret 2014/15, har et omfang på 842 årstimer.

Vedtaket bygger på sakkyndig vurdering fra 17.01.13, som foreslår omfang på 836 – 874 årstimer. IOP-en viser 855 årstimer. Mappen inneholder en IOP for 2012/2015, og en IOP for 2014/2015. Disse er nøyaktig like. (Eleven går 3. året).

Elev 3: Udatert midlertidig vedtak har et omfang på 842 årstimer, og er i samsvar med sakkyndig vurdering fra 16.01.14 når det gjelder omfang (842 årstimer). IOP for 14/15 er imidlertid utarbeidet på bakgrunn av sakkyndig vurdering fra 16.01.12., og har et omfang på 855 årstimer.

Elev 4: IOP datert 17.6.2014 har et omfang på 855 årstimer, og er utarbeidet på bakgrunn av sakkyndig vurdering datert 12.11.13. Udatert midlertidig vedtak for høsten 2014 legger også sakkyndig vurdering fra 12.11.13 til grunn. Vedtaket har et omfang på 842 årstimer.

Det foreligger ny sakkyndig vurdering fra 23.9.14. Det foreligger ikke nytt vedtak og IOP etter den siste sakkyndige vurderingen.

Elev 5, 6 og 7: IOP-en samsvarer ikke med enkeltvedtaket når det gjelder antall timer. I vedtak og sakkyndig vurdering er det tilrådd 842 årstimer, mens det i IOP-en er 855 årstimer.

I midlertidige vedtak for høsten 2014, og i vedtak for skoleåret 2014/2015 er innholdet, omfanget og organiseringen likt. Innholdet er beskrevet slik: «Egne kompetansemål i fellesfag og programfaget hverdagslivstrening. Kompetansemålene skal føre til at eleven oppnår grunnleggende ferdigheter som gir økt selvstendighet i voksenlivet». Omfanget er på 842 årstimer.

(15)

I to av de gjennomgåtte vedtakene er innholdet i opplæringen beskrevet slik: « ... mestre læreplanens kompetansemål på redusert nivå», og « … følge målene i læreplanen på

redusert nivå i norsk, matte, engelsk ...». Av IOP-ene for de samme elevene går det frem at elevene skal «følge alle læreplanmål».

I ett av vedtakene, som ikke ble iverksatt på grunn av manglende samtykke til spesialundervisning, står det at eleven «så langt som mulig skal følge læreplanen».

Fylkesmannens vurdering og konklusjon i foreløpig rapport

IOP-en skal utarbeides på bakgrunn av det som fremgår av enkeltvedtaket om

spesialundervisning. IOP-en kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn det som fremgår av enkeltvedtaket. Det vil si at beskrivelsen i IOP-en av innholdet, eventuelle avvik fra læreplanverket, organiseringen og kompetansen hos

undervisningspersonalet skal være i samsvar med det som er fattet i enkeltvedtaket. Rektor må sikre at skolen sørger for at innholdet i IOP-en er i samsvar med enkeltvedtaket.

Gjennomgang av elevmapper viser eksempler på at det er foretatt nyere sakkyndige vurderinger for høsten 2014, uten at det er fattet nye vedtak og utarbeidet nye IOP-er.

Vedtakene er lite spesifikke når det gjelder innholdet i opplæringen, og synliggjør heller ikke godt nok om det gjøres avvik fra læreplanene i fag i LK06. IOP-ene er spesifikke på innhold, men bygger på eldre sakkyndige vurderinger.

Vedtakene er i stor grad like når det gjelder innhold, omfang og organisering. Fylkesmannen stiller spørsmål ved om vedtakene er tilstrekkelig individualisert.

Vedtakene er lite spesifikke på fag og innhold. Etter Fylkesmannens vurdering vil det være vanskelig å utferdige IOP på bakgrunn av så diffus beskrivelse av innholdet. Det er derfor heller ikke mulig å se om innholdet i IOP-ene samsvarer med enkeltvedtaket.

Gjennomgang av mappene viser i tillegg at det ikke samsvar mellom antall årstimer i IOP-en og i vedtaket. I to av de gjennomgåtte vedtakene er innholdet i opplæringen beskrevet slik:

« ... mestre læreplanens kompetansemål på redusert nivå», og « … følge målene i

læreplanen på redusert nivå i norsk, matte, engelsk ...». Av IOP-ene for samme elever går det frem at elevene skal «følge alle læreplanmål». Eventuelle avvik fra LK06 er ikke

synliggjort.

Skolens ledelse har selv presisert at vedtak og IOP skal bygge på den siste sakkyndige vurderingen. Dette blir ikke fulgt opp i praksis. Fylkesmannen vurderer at skolen ikke sikrer at innholdet i IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket for alle elever med vedtak om

spesialundervisning. Lovkravet er derfor ikke oppfylt.

Oslo kommunes tilbakemelding på foreløpig rapport

Oslo kommune skriver i brev av 8.12.2014 at «Ullern videregående skole har rutiner som skal sikre at dette lovkravet ivaretas.».

Oslo kommune har gjennomgått elevmappene, men opplyser om at de ikke kan finne følgende formuleringer i skolens vedtak om spesialundervisning:

"I to av de gjennomgåtte vedtakene er innholdet i opplæringen beskrevet slik: "…mestre

(16)

læreplanens kompetansemål på redusert nivå", og "…følge målene i læreplanen på redusert nivå i norsk, matte og engelsk…" Av IOP-ene for de samme elevene går det frem at elevene skal "følge" alle læreplanmål."

Videre skriver Oslo kommune «Når det gjelder Fylkesmannens øvrige bemerkninger har Ullern videregående skole fulgt opp dette gjennom:

- fattet nye vedtak om spesialundervisning for tre elever hvor det foreligger nye sakkyndige vurderinger

- korrigert årstimetallet for de elever hvor det ikke var samsvar mellom årstimetallet i vedtaket og IOP.»

Fylkesmannens sluttvurdering og konklusjon

I de to vedtakene der Oslo kommune ikke finner igjen formuleringene som er sitert i foreløpig rapport, er dette fordi formuleringene er hentet fra sakkyndig vurdering, og ikke direkte fra vedtakene. Men siden vedtakene legger innholdet i sakkyndig vurdering til grunn, vil sakkyndig vurdering være en del av vedtaket dersom ikke annet er presisert.

Fylkesmannen gjør oppmerksom på at dersom skolen mener at sakkyndig vurdering ikke er tilstrekkelig presis i sin tilrådning for at skolen skal kunne fatte et klart og tydelig vedtak om spesialundervisning, må skolen be om ny sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten.

Oslo kommune opplyser om at Ullern videregående skole har korrigert årstimetallet i vedtakene der det ikke er samsvar mellom årstimetallet i vedtaket og IOP, samt fattet nye vedtak for de elevene som har fått nye sakkyndig vurderinger. Fylkesmannen forutsetter at Oslo kommune og Ullern videregående sikrer at skolens fremtidige praksis vil være i tråd med lovkravet når det gjelder samsvar mellom innhold i IOP og enkeltvedtak. Etter en samlet vurdering vurderer Fylkesmannen derfor at lovkravet er oppfylt.

Lovkrav 6

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når den avviker fra LK06, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

Ledelsen opplyser i egenvurderingen at elever som har IOP-er som avviker fra læreplanene i fag i LK06, i hovedsak er elever ved Tilrettelagt avdeling. I disse tilfellene skal IOP være i samsvar med nyeste sakkyndige vurdering fra PPT.

Videre opplyser ledelsen i egenvurderingen at det er tett samarbeid mellom faglærer og spesiallærer. Disse skriver IOP sammen med rådgiver og spesialpedagog. Dette sikrer at IOP-en ses i sammenheng med klassens planer. Spesialpedagog og faglærer samarbeider tett om innholdet og progresjonen for den enkelte eleven. Elevene kan være i liten

gruppe/alene etter behov i deler av undervisningen, og deler av undervisningen inne i klasserommet.

Gjennomgang av elevmappene viste at IOP-ene har egne mål for opplæringen.

I «Rollebeskrivelse 2014 Ullern videregående skole» for R-team, står det at R-team har ansvar for å «Koordinere og samarbeide med de andre utdanningsprogrammene og avdelingene ved skolen».

(17)

I «Rollebeskrivelse Ullern videregående skole Faglærer i spesialundervisning» står følgende:

«Bruke IOP, sakkyndig vurdering og gruppens periodeplan til å forslå tiltak for tilrettelegging. Disse dokumentene brukes også til å bestemme fokus for og

arbeidsmetode(r) i spesialundervisningen» og «Samarbeide med faglærer i gruppen

underveis i året om hva som er det viktigste i periodeplanen. Og ha tett dialog om hva som er gjennomført i spesialundervisningen».

Målene i IOP-en må settes ut fra enkeltvedtaket og kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Målene skal angi den kompetansen det tas sikte på at eleven skal

opparbeide i de aktuelle fagene. Målene kan også omhandle fag som er relatert til generell del av Læreplanverket, og som ikke går spesifikt på fag. Det kan for eksempel dreie seg om holdninger, sosial kompetanse og ADL-trening. IOP-en skal også angi innholdet i

opplæringen, og dette må nøye knyttes til målene. Innholdet må være slik at eleven

opparbeider den kompetansen som går fram av målene. Skolen skal også beskrive hva som vektlegges i vurderingen av elevens kompetanse.

Skolen må samordne IOP med planene for den ordinære opplæringen, det vil si

basisgruppen eller klassens plan. I IOP skal det stå i hvilke fag og deler av fag eleven skal få spesialundervisning, og i hvilke fag eller deler av fag eleven skal følge den ordinære

opplæringen. Noen elever skal ikke følge klassens planer og fag i det hele tatt, og dette skal også gå fram av IOP. Skolen skal ha utarbeidet skriftlige rutiner for samordning/samarbeid med den øvrige opplæringen når skolen lager IOP. Rutinen skal være kjent for lærerne.

Skolens ledelse opplyser at de elevene som har IOP som avviker fra læreplanene i fag i LK06 i hovedsak er elever ved Tilrettelagt avdeling. Denne avdelingen er for tiden lokalisert til Vahl skole. Alle elevene ved TL-avdelingen har IOP med egne mål for opplæringen, basert på egen læreplan «Læreplan for allmennpraktisk linje». Målene i denne læreplanen bygger på fagplaner fra grunnskolen og Vg1, samt fra læreplanens generelle del.

Elever med vedtak om spesialundervisning og IOP som er en del av den ordinære

opplæringen ved Ullern videregående skole, har IOP med mål fra læreplaner i LK-06. Disse elevene får noen ganger opplæring i liten gruppe, alene, eller i klassen. Dette skjer i samråd med faglærer. På denne måten sikres at opplæringen ses i sammenheng med den ordinære opplæringens planer.

Fylkesmannen viser til at en implementert rutine skal være skriftlig, kjent og praktisert.

I «Rollebeskrivelse 2014 Ullern videregående skole» for R-team, står det at R-team har ansvar for å «Koordinere og samarbeide med de andre utdanningsprogrammene og avdelingene ved skolen». Også i «Rollebeskrivelse Ullern videregående skole Faglærer i spesialundervisning» er dette presisert.

Etter dette vurderer Fylkesmannen at lovkravet er oppfylt.

(18)

5. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte

5.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven

§ 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP.

Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene.

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som

kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene.

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften § 3-11.

Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling.

Elevene skal involveres i eget læringsarbeid.

Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen.

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin.

Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen, og skal uttrykke elevens

kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven

§ 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.

(19)

Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig.

Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet.

Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet.

Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven § 5-5.

Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

5.2 Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjon Lovkrav 7

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Alle lærergruppene på Ullern videregående skole informerte om at kompetansemål, og eventuelt lokale læringsmål, er med på periodeplaner og prosjektplaner i fagene. Dette bekreftes også av skolens ledelse.

En lærergruppe opplyser i egenvurdering og intervju at periode-/prosjektplaner blir lagt på læringsplattformen Fronter, og de blir gjennomgått med elevene. Lærerne utleder

læringsmål til alle prosjekter (små og store), og kompetansemål følger oppgavene. Lærerne går gjennom disse muntlig i presentasjon av oppgaven, samt i veiledning underveis. Denne lærergruppen forteller at de gjør dette fordi de er opptatt av at elevene skal vite hva de skal gjøre.

En annen lærergruppe informerer i egenvurdering og intervju om at de pleier å vise elevene periodeplanen ved starten av en ny periode. Periodeplanen inneholder kompetansemålene som dekkes i perioden, samt en konkretisering og avkoding av disse for hver økt. Lærerne bruker læreplanen og periodeplanen for å bevisstgjøre elevene hvor de er, og de går gjennom hva som står i læreplanen, hva de skal lære og hva de har lært.

(20)

En tredje lærergruppe opplyser i sin egenvurdering at det over mange år på skolen har blitt lagt vekt på å lage gode periodeplaner, hvor det kommer frem hva elevene skal lære

(kompetansemål og læringsmål) og hvordan man skal jobbe. På periodeplanen fokuseres det gjerne mer på de konkrete læringsmål enn på kompetansemålene.

Denne lærergruppen forteller videre at i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet, fikk lærerne kompetanseheving knyttet til hvordan man jobber med klare og tydelige vurderingskriterier for elevene. De jobbet mye med å tydeliggjøre hva som kreves for å oppnå lav/middels/høy kompetanse i forhold til læringsmålene og kompetansemålene. Dette er kompetanse som har blitt videreført til nye lærere gjennom faglag.

Videre informerer også denne lærergruppen om at periodeplanen gjennomgås med elevene ved periodens begynnelse, og at det i undervisningsøktene informeres om hvilke

kompetansemål man jobber med. Timene avsluttes også med dette. Når elevene har større oppgaver, står det på oppgavearket hvilke læringsmål de skal jobbe med. Dette er et fag hvor kompetansemålene er veldig generelle og åpne, og lærerne jobber derfor mest med læringsmålene som de har utarbeidet lokalt på skolen.

Denne lærergruppen forteller i intervju at det er et krav fra ledelsen om å legge ut

årsplanen på Fronter. Den skal ligge på forsiden av fagets «rom» på Fronter, slik at den er lett tilgjengelig også for elevene. Her legges også periodeplanen. Lærerne forteller at de har en bevisst holdning til at årsplanen må knyttes til kompetansemål.

Skolens ledelse bekrefter i sin egenvurdering at lærerne knytter mål i LK06 til læringsmål for økten eller perioden. De forteller at «Fagrapporten» oppsummerer årets arbeid og vurdering, og knytter arbeidet til kompetansemålene i faget. Denne gjøres tilgjengelig for elevene i Fronter, og gjennomgås før eksamen.

Alle lærerne legger ved eksempler på periodeplaner, prosjektplaner eller oppgaver som viser hvilke læringsmål og kompetansemål som er knyttet til oppgaven, prosjektet eller perioden.

Skolen har få elever med spesialundervisning, og det var derfor ikke alle lærerne som arbeidet med IOP. Skolens ledelse skriver i sin egenvurdering at spesialpedagog og rådgiver har samtale med elever med IOP ved begynnelsen av året. Her blir mål og innhold i IOP forklart. Videre blir elevenes skriftlige halvårsvurdering i fag gjennomgått i samarbeidsmøter med PPT, lærer, spesialpedagog, rådgiver, foresatte og elev.

Skolens ledelse opplyser videre i sin egenvurdering at elevene på tilrettelagt avdeling får enkle konkrete mål for arbeidet de skal gjøre i den enkelte økta eller dagen. Lærerne sikrer at målene er i tråd med IOP’ene i gruppen. For mange av elevene på denne avdelingen er det foreldrene skolen samarbeider tett med, når det gjelder operasjonalisering av LK06 og IOP.

I intervju forteller lærerne på tilrettelagt avdeling at de bruker læreplan som bygger på LK06 i den grad det er mulig. Målene er blant annet tatt fra lærerplan for helse og oppvekst, generell del i LK06 og læreplaner i grunnskolen. For at elever og foreldre skal bli kjent med målene, samarbeider de tett med foreldrene.

Skolens ledelse opplyser i sin egenvurdering at elevene evaluerer undervisningen i november. Her får elevene spørsmål om læreren forteller hva som kreves for å oppnå de ulike kompetansemålene. Avdelingsleder er ansvarlig for oppfølgingen av resultatene fra

(21)

denne undersøkelsen. Skolen legger ved et dokument som viser at elevvurdering av undervisningen har vært tema på et avdelingsmøte. Her blir resultater presentert og oppfølging av resultatene lagt frem for drøfting. Innsendt dokumentasjon viser også at skolen har satt seg mål for resultater på de ulike spørsmålene til neste undersøkelse.

I Utdanningsdirektoratets elevundersøkelse høsten 2013 blir følgende spørsmål stilt:

”Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem?”. På Ullern videregående skole svarer 76,45 % at lærerne gjør dette i de aller fleste fagene eller i mange fag. Dette er høyere enn landssnittet. 2,44 % sier at dette bare gjøres i svært få fag eller ingen fag.

Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen. Lærerne skal veilede og informere om hva som er kompetansemålene i lærerplanen for de ulike fagene. Elever med egne mål i IOP skal bli informert om innholdet i denne.

Lærerne på Ullern videregående skole viser at de veileder elevene i hvilke kompetansemål som opplæringen er knyttet til på flere ulike måter. Kompetansemålene fremkommer i års- og periodeplaner, og lærerne forteller at de knytter målene til oppgaver og vurderinger underveis. Flere gikk gjennom kompetansemål og læringsmål i undervisningen for å bevisstgjøre elevene på hva de skal jobbe med. Lærerne opplyste om at årsplaner og periodeplaner ble gjort tilgjengelig for elevene på Fronter. For elever med IOP ble målene i tillegg gjennomgått med eleven i samarbeidsmøter med spesialpedagog, lærer og rådgiver.

Alle lærerne legger ved eksempler på periodeplaner, prosjektplaner eller oppgaver som viser hvilke læringsmål og kompetansemål som er knyttet til oppgaven, prosjektet eller perioden.

Fylkesmannen vurderer at skolen har sannsynliggjort at lærerne på ulike måter veileder elevene i hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet til, og at lovkravet er oppfylt.

Lovkrav 8

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

Alle lærergruppene opplyser om at de veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

En lærergruppe forteller i intervju at de drøfter vurderingskriterier med elevene; hva kjennetegner gode og mindre gode besvarelser? De forteller at det har vært mye fokus på vurdering på skolen, og skolen har et «vurdering for læring»-prosjekt. I intervju sier disse lærerne at det ville være unaturlig om de ikke skulle ha fokus på vurdering. I faglaget diskuteres didaktiske spørsmål, og vurdering er ofte tema. I sin egenvurdering sier denne lærergruppen at de bruker uformelle samtaler med elevene fortløpende i timen, og de bruker elevbesvarelser der vurderingen drøftes med elevene til å veilede om hva det legges vekt på i vurderingen. Lærerne utarbeider maler på hva som skal være med i en god

besvarelse som de bruker i undervisningen, og som løsningsforslag som elevene får etter vurderinger. Lærerne går også gjennom utdrag av eksamensveilederen til

Utdanningsdirektoratet med elevene.

(22)

En annen lærergruppe opplyser i sin egenvurdering at de har som rutine å ta med kriterier på måloppnåelse i periodeplan/prosjektplan, og dette blir gjennomgått med elevene. De skriver at de har tydelige vurderingskriterier knyttet til læringsmål i oppgavene.

Vurderingskriteriene blir tatt opp i fagsamtaler, samt i uformell muntlig veiledning i klasserommet i forbindelse med små og store oppgaver. I intervju opplyser denne

lærergruppen at elevene gjennomfører egenvurdering, og da brukes vurderingskriteriene de har utarbeidet. Før elevene får karakter må de skrive et tilsvar på vurderingen de har fått.

Dette er for å sjekke at elevene har forstått vurderingsgrunnlaget. Disse lærerne sier i intervju at de svært sjelden får klage på karakterer fordi elevene får tett tilbakemelding gjennom året.

En tredje lærergruppe skriver i sin egenvurdering at de har jobbet mye med å tydeliggjøre hva som kreves for å oppnå lav/middels/høy kompetanse i forhold til

læringsmålene/kompetansemålene. De legger ved en vurderingsoversikt som gis til elevene.

Denne viser i hvilke vurderingssituasjoner de ulike kompetansemålene vurderes og hvordan læreren vurderer disse.

Denne lærergruppen opplyser videre at læringsmål, vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse oppgis hver gang elevene har en formell vurderingssituasjon, slik at elevene skal kjenne til hva som er grunnlaget for vurdering. Før hver vurdering får elevene kriterier som viser hva læreren legger vekt på i vurderingen, og hva som kjennetegner de ulike nivåene. Før større skriftlige vurderinger arbeider elevene med hva som kjennetegner en god besvarelse. Elevene får skriftlige tilbakemeldinger på underveisvurderinger og

sluttvurderinger.

I tillegg forteller denne lærergruppen at de gjennomfører en fagsamtale med hver elev i forbindelse med halvårsvurderingen, samt midt i vårsemesteret, hvor vurdering er tema.

Elevene veiledes også i timene om hva som legges vekt på og hva som forventes av dem.

Lærerne bruker eksempeloppgaver som diskuteres og gjennomgås i klassen. Disse oppgavene brukes til å illustrere hvilken kompetanse som kreves på de ulike nivåene.

Elevene er med på å reflektere over besvarelsene og på hvilket nivå disse viser kompetanse.

Alle lærergruppene legger ved eksempler på vurderinger/oppgaver med tilhørende læringsmål og vurderingskriterier, eller andre eksempler på vurderingskriterier.

Skolens ledelse skriver i sin egenvurdering at alle faglærere har fagsamtaler med sine elever i etterkant av halvårsvurderingen, og at periodeplaner tydeliggjør mål og hva som

vektlegges i vurderingen. Lærerne utarbeider kjennetegn på måloppnåelse, eventuelt sammen med elevene, og gjør dette tilgjengelig på Fronter.

I Ullerns lokale elevundersøkelse spør skolen elevene om de mener at læreren forteller hva som kreves for å oppnå de ulike kompetansemålene.

I den nasjonale elevundersøkelsen blir elevene spurt om læreren forklarer godt nok hva det legges vekt på når elevens skolearbeid vurderes. På Ullern videregående skole svarer 74,06

% av elevene i de aller fleste fag eller i mange fag. Nasjonalt svarer 63,26 % det samme.

På Ullern videregående skole er det færre enn 2,88% av elevene som svarer at dette gjøres kun i svært få fag eller ikke i noen fag.

(23)

Lærerne skal veilede/gjøre elevene kjent med hva som vektlegges i vurderingen av elevenes arbeid og kompetanse. Elevene skal gjøres kjent med hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene, men læreren står fritt til å vurdere detaljeringsgraden.

Alle lærerne på Ullern videregående opplyser om at de veileder elevene i hva det legges vekt på i faget. Dette gjør de på flere måter. Periodeplaner inneholder vurderingskriterier, og elevene får vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i forbindelse med

prosjekt/oppgaver eller andre vurderingssituasjoner. Lærerne veileder også elevene underveis i undervisningen, enten gjennom uformelle samtaler med enkeltelever, eller ved at elevene drøfter eksempler på elevbesvarelser i undervisningen.

Fylkesmannen vurderer at lærerne på Ullern videregående skole veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget, og at lovkravet er oppfylt.

Lovkrav 9

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Alle lærerne opplyser om at de gir elevene tilbakemelding på hva de mestrer og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse gjennom skriftlig halvårsvurdering uten karakter.

I fagsamtalen etter terminkarakter snakker læreren med foreldre og elever. En lærergruppe skriver i sin egenvurdering at instruksen har vært klar fra ledelsens side om at lærerne skal fokusere på hva elevene mestrer i faget. I samtalene med elevene i etterkant av

halvårsvurderingen, og før sluttvurderingsperioden, utdypes dette.

En lærergruppe skriver i sin egenvurdering at de også gir skriftlige tilbakemeldinger tilknyttet vurderinger. Videre får elevene tilbakemeldinger gjennom individuelle

lærer/elevsamtaler, samt fortløpende i timene. Denne lærergruppen opplyser også om at vurdering for læring kan være tema på skolevandring. Her diskuteres ulike problemstillinger knyttet til vurdering: «Hvordan foregår kommunikasjonen? Gir vi vurdering underveis?

Hvordan foregår den uformelle samtalen? Stiller vi gode spørsmål som gjør at eleven kan komme seg videre?»

Vurdering diskuteres også i faglag. Der diskuterer lærerne hva som er gode

framovermeldinger og gode tilbakemeldinger, og de har samlet eksempler på ulike

tilbakemeldinger. Lærerne drøfter hvordan man gir framovermeldinger til en som ligger på karakterene 5 og 6, og hva som er gode tilbakemeldinger for en som får karakteren 4.

En annen lærergruppe opplyser også i sin egenvurdering og intervju at de alltid gir tilbakemeldinger og framovermeldinger knyttet til oppgaver og prosjekt. I tillegg er dette tema i uformelle fagsamtaler knyttet til veiledning og vurdering/halvårsvurdering.

Den tredje lærergruppen forteller i intervju og egenvurdering at alle lærere gjennomfører muntlig midtveisvurdering, hvor elevene får tilbakemelding om hvordan de ligger an, og hva elevene må jobbe videre med. Elevene får også muntlig veiledning i øktene, og også disse gir elevene tilbakemelding om hva de får til og hva de må jobbe videre med etter hver vurdering.

(24)

Lærerne gir skriftlige tilbakemeldinger på underveisvurderinger og sluttvurderinger, og disse er knyttet opp mot vurderingskriterier/kjennetegn på måloppnåelse som er gjort kjent for elevene i forkant. Disse lærerne forteller i sin egenvurdering at de gjennomfører formelle vurderingssamtaler med elevene etter muntlige vurderingssituasjoner.

Alle lærergruppene har i sine egenvurderinger lagt ved eksempler på skriftlig

underveisvurdering hvor de gir elevene tilbakemelding på hva de mestrer og hva elevene må gjøre for å øke sin kompetanse.

Også skolens ledelse trekker frem skriftlig halvårsvurdering på spørsmål om elevene får tilbakemelding på hva de mestrer, og hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Her blir faglig nivå og vekstpunkter for videre arbeid beskrevet. Avdelingsleder går igjennom disse.

Alle faglærere har fagsamtaler med sine elever i etterkant av halvårsvurderingen. Videre opplyser skolens ledelse om at det gis muntlig midtveisvurdering i løpet av våren, rett i forkant av sluttvurderingen. Også her er elevens kompetanse og vekstpunkter et tema.

Skolens ledelse oppgir videre i sin egenvurdering at elevene på tilrettelagt avdeling får konkrete og enkle tilbakemeldinger på oppgaver de har mestret, og at det gis motiverende framovermeldinger. Lærerne på tilrettelagt avdeling forteller i intervju at foresatte og elevene får informasjon om hvilken kompetanse eleven har, men også hvordan elevene kan øke sin kompetanse. Vurdering av elevenes måloppnåelse skjer gjennom praktiske prøver laget på bakgrunn av elevens IOP. De forklarer at det kun for noen av elevene er mulig å gjennomføre samtaler om hva som bør skje videre i læringsarbeidet. For de øvrige elevene er det foresatte som er viktig samarbeidspartner.

I følge skolens ledelse blir resultatet fra elevundersøkelsen tatt opp av elevrådet og lagt frem for driftsstyret. I fjor var ett av temaene «tilbakemelding fra lærer» som ble tatt opp fra elevundersøkelsen. Det ble avsatt tid i fellestid til å arbeide med dette, og de hadde diskusjon i kollegiet om hva som skal til for å gi god tilbakemelding. Et annet spørsmål i den lokale elevundersøkelsen på skolen er om læreren forteller hva elevene bør gjøre for å bli bedre i faget.

I Utdanningsdirektoratets elevundersøkelse blir elevene spurt om læreren forteller dem hva som er bra med arbeidet de gjør. 68,44 % av elevene på Ullern videregående skole svarer at dette blir gjort i de aller fleste fag eller i mange fag. Nasjonalt svarer 55,65 % av elevene det samme. 5,33 % av elevene på Ullern videregående skole svarer i svært få fag eller ikke i noen fag.

Et annet spørsmål i elevundersøkelsen er om læreren snakker med elevene om hva de bør gjøre for å bli bedre i fagene. 64,74 % av elevene på Ullern videregående skole svarer at dette har blitt gjort i de aller fleste fag eller i mange fag. Nasjonalt svarer 49,46 % av

elevene det samme. 7,81 % på Ullern videregående skole svarer at dette blir gjort i svært få fag eller ikke i noen fag.

Underveisvurdering skal gis løpende og systematisk, og kan gis både skriftlig og muntlig.

Elevene skal få tydelig og god tilbakemelding og veiledning i løpet av opplæringen.

Underveisvurderingen skal gi informasjon om elevens kompetanse vurdert etter

kompetansemålene i de enkelte fag, og den skal gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen.

(25)

Lærerne beskriver i intervju og egenvurdering hvordan de gir tilbakemelding til elevene om elevens kompetanse, samt hvordan de veileder elevene i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Skriftlig halvårsvurdering uten karakter etterfulgt av fagsamtale brukes til dette. I tillegg gir lærerne slik tilbakemelding og veiledning i skriftlige tilbakemeldinger tilknyttet ulike vurderingssituasjoner, samt underveis i undervisningen. Skolen har sendt inn eksempler på dette fra ulike fag.

På denne bakgrunn vurderer Fylkesmannen at det er sannsynliggjort at elevene får tilbakemelding på hva de mestrer, samt veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Lovkravet er derfor oppfylt.

Lovkrav 10

Elevene skal involveres i eget læringsarbeid.

En lærergruppe sier i sin egenvurdering at elevene jevnlig skriver refleksjoner rundt eget læringsutbytte. De skriver vurdering av hvordan de forstår undervisningen, og de involveres i utarbeidelsen av oppgaver/opplegg og læringsmål. De forteller at de gir elevene mulighet til å forbedre prosjekter etter at de har fått tilbake-/framovermelding, og eleven får levere prosjektoppgaven på nytt. Denne lærergruppen legger ved et eksempel på egenvurdering hvor elevene skal vurdere sitt eget arbeid i en spesifikk oppgave. I denne egenvurderingen skal eleven også foreslå karakter på sitt eget arbeid. Videre legger de ved dokumentet

«Ukesrefleksjon» som er et utdrag fra Fronter, hvor elevene skriver egenrefleksjon ut fra gitte spørsmål.

En annen lærergruppe gir i intervju ulike eksempler på involvering av elevene. Dette kan være at læreren lager en skisse av oppgaven, og en gruppe elever får gi tilbakemelding på innhold, tema og vurderingsform. Lærerne bruker ulike vurderingsformer, og elevene kan komme med forslag til nye eller andre vurderingsformer.

Videre forteller denne lærergruppen at de har rutiner for at elevene skal vurdere seg selv i forkant av halvårsvurderingene. Lærerne tar utgangspunkt i disse egenvurderingene når de gir tilbakemeldinger. Disse lærerne skriver videre at elevene i noen grad gis

medbestemmelse for utarbeidelsen av rammen til timene. Elevene vurderer eget arbeid, og lærerne forsøker å bevisstgjøre elevene gjennom samtaler og spørreskjemaer.

Den tredje lærergruppen oppgir i sin egenvurdering at de lar elevene vurdere hva de har lært etter hver periode og etter hver vurdering. Før halvårsvurdering uten karakter skriver elevene egenvurdering i faget. Elevene har medbestemmelse på hvilke tema de ønsker å fordype seg i og lære mer om. Etter hver periode gjennomfører elevene en egenvurdering.

Elevene gjennomfører jevnlig kameratvurdering som underveisvurdering. Lærerne legger ved eksempler på egenvurdering og kameratvurdering som de har brukt i undervisningen.

Alle lærerne har sendt inn ulike eksempler på halvårsvurderinger. I flere av disse

eksemplene tar læreren utgangspunkt i elevens tilbakemeldinger på egen kompetanse. Et eksempel på en tilbakemelding til en elev er «du viser høy kompetanse i faget så langt. Jeg er enig med deg i at du behersker det meste av … »