Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering TILSYNSRAPPORT

(1)

1

TILSYNSRAPPORT

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert

vurdering

Hvaler kommune - Floren skole

(2)

2

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ... 3

1. Innledning ... 4

2. Om tilsynet med Hvaler kommune – Floren skole ... 4

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler ... 4

2.2 Tema for tilsynet... 4

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 5

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag ... 5

3.1 Rettslige krav ... 5

3.2 Fylkesmannens undersøkelser ... 6

3.3 Fylkesmannens vurderinger ... 8

3.4 Fylkesmannens konklusjon ...10

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte ...10

4.1 Rettslige krav ...10

4.2 Fylkesmannens undersøkelser ...11

4.3 Fylkesmannens vurderinger ...13

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning ...15

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring ...17

7. Skolebasert vurdering ...20

8. Rett til innsyn ...23

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ...24

(3)

3

Sammendrag

Tema for dette tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Det er derfor gjennomført tilsyn med om Hvaler kommune – Floren skole oppfyller de kravene i opplæringsloven med forskrifter som skal sikre dette.

Fylkesmannens vurdering og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, skolens egenvurdering i Reflex og opplysninger fra intervju. Hvaler kommune – Floren skole mottok en foreløpig tilsynsrapport der det fremkom at det var avdekket regelverksbrudd i tilsynet. Skolen har under og etter tilsynet arbeidet for å rette regelverksbruddene.

Fylkesmannen har fått tilbakemelding på den foreløpige tilsynsrapporten fra Hvaler kommune og Floren skole, og mottatt redegjørelse for og dokumentasjon på det arbeidet skolen har gjennomført.

(4)

4

1. Innledning

Fylkesmannen åpnet 11.05.16 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen i Hvaler kommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Floren skole og på skoleeiernivå.

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell¹ knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger.

Det er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Skoleeier er derfor adressat for denne tilsynsrapporten.

2. Om tilsynet med Hvaler kommune – Floren skole

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er

myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.

Hovedpunkter i tilsynet vil være:

• Skolens arbeid med opplæringen i fag

• Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

• Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

• Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

• Skolebasert vurdering

• Skoleeiers system for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd Tilsynet skal bidra til at skoleeier som ansvarlig sørger for at elevene:

• får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen

• får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen

• får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen

• blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende

1 http://www.udir.no/Regelverk/regelverk/tilsyn/

(5)

5

I tilsynet vurderer vi om elevene får dette på Floren skole. Vi vurderer også om skoleeier har et forsvarlig system for å vurdere og følge opp at elevene får slik opplæring og oppfølging på alle skoleeiers skoler. Vi ser på om skoleeier skaffer seg informasjon om praksis på skolene, vurderer om skolene følger regelverket og setter inn tiltak dersom de ikke følger regelverket. Vi vurderer om skoleeier gjør dette tilstrekkelig og ofte nok til å sikre at skolene følger regelverket.

Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen.

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Tilsyn med Hvaler kommune ble åpnet gjennom brev 11.05.16. Skoleeier er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven § 60 c.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg.

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter

Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven § 2-3.

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse.

Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren

vurderer et arbeid. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Rektor må organisere skolen for å sikre at

undervisningspersonalet formidler dette til elevene.

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf.

opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per

(6)

6

hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet.

En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. opplæringsloven § 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene.

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for.

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven § 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06.

Før skolen/skoleeier gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om

spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en.

IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning.

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. § 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf.

opplæringsloven § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for

opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller.

Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.

3.2 Fylkesmannens undersøkelser

Dokumentasjonen som Floren skole har lagt frem når det gjelder skolens arbeid med opplæringen i fag, er delt mellom dokumenter sendt inn gjennom Reflex, og dokumenter Fylkesmannen har fått tilgang til gjennom Microsoft OneNote. I dokumentasjonen ligger

(7)

7

det både formelle prosedyrer og beskrivelser av områder skolen skal jobbe med fremover.

I OneNote ligger det informasjon om hvordan skolen arbeider med lokale læreplaner.

Systemet her er bygget opp slik av hvert trinn er indikert av elevenes fødselsår. For elevene på 4. trinn i skoleåret 2016/17, er det altså dokumentet som heter «2007» som gjelder. I dette dokumentet ligger informasjon om kompetansemål, læringsmål,

læringsaktivitet og vurderingskriterier. For hvert årstrinn, og under hvert fag, er

kompetansemålene knyttet til uker hvor kompetansemålene skal gjennomgås. I tillegg er alle de forskjellige kompetansemålene på hovedtrinnene i det samme dokumentet fordelt på årstrinn. Systemet fungerer videre slik at etter hvert som elevene beveger seg til neste trinn, vil den samme filen følge elevene, slik at eventuelle nye lærere som kommer inn i klassen skal kunne ha en oversikt over hvilke temaer som elevene har jobbet med, og hvilke som gjenstår. Dokumentet skal også beskrive hvilke læringsmål som er knyttet til hvert kompetansemål, og hvilke vurderingskriterier som elevene skal vurderes opp mot i hvert av delemnene.

Gjennom intervju med rektor kommer det frem at ikke alle ansatte har fylt like mye inn i dokumentene i OneNote, men at dette er noe skolen jobber med å få en enhetlig kultur på. Intervjuene viser også at de ansatte vurderer OneNote som et egnet verktøy for arbeid med lokale læreplaner, og at dokumentstrukturen som ligger der kan være egnet til å se alle fagene til en elevgruppe i sammenheng. Gjennom intervjuene kommer det frem at det er rektor som har ansvaret for å legge inn kompetansemålene i OneNote, og oppdatere disse ved endringer i Kunnskapsløftet.

Gjennom intervjuene kommer det videre frem at lærerne informerer elevene om mål for opplæringen. Skolen har i sin dokumentasjon sent inn eksempler på ukeplaner som brukes på forskjellige trinn, og disse inneholder også mål for undervisningen som skal gjennomføres den aktuelle uken, i tillegg til beskjeder og hjemmeoppgaver.

Dokumentasjonen visere at dette gjøres også muntlig.

Når det gjelder informasjonen elevene får om hva som blir vektlagt i vurderingen av elevenes kompetanse, viser dokumentasjonen at det er noe ulik praksis på dette ved skolen.

I dokumentasjonen skolen har sendt tilsynet, ligger det eksempler på IOPer, Tilråding og vedtak, og årsrapport for elever som har vedtak om spesialundervisning. Gjennom rektors skjema for egenvurdering, og gjennom intervjuene ved skolen, kommer det frem at skolen har en egen spesialpedagogisk veileder som følger opp lærerens arbeid med IOPene, blant annet når det gjelder innholdet i opplæringen og samordning av IOPene med den ordinære klassens planer.

I tillegg har skolen lagt frem dokumentene «Vurdering av behov for

spesialundervisning», «Melding til PPT – sakkyndig vurdering», og «Saksgang ved melding til Pedagogisk-Psykologisk tjeneste». De to første dokumentene er

rutinebeskrivelser på en standard mal fra skoleeier, med informasjon blant annet om formål, målgruppe og referanser for rutinen, hentet fra opplæringsloven og relevante veiledere. Det siste av de nevnte dokumentene gir informasjon om saksgangen hos skole og PPT, og hvordan skolen skal gå frem avhengig av hvilket resultat PPT kommer til.

Gjennom intervjuene kommer det frem at skolen legger vekt på å ha alle elevene så

(8)

8

langt som mulig inne i sin egen klasse, og forsøker å lage IOPer som legger til rette for dette.

På en del av spørsmålene i skjemaene for egenvurdering som er levert tilsynet gjennom Reflex, er det forskjeller på hvordan forskjellige ansatte ved skolen har svart. På noen av punktene er det en viss uenighet om i hvilken grad skolen har oppfylt lovverkets krav.

Etter foreløpig rapport

Som var på foreløpig tilsynsrapport har Floren skolen sendt inn nye og oppdaterte dokumenter. Dokumentet «Sjekkliste undervisning» inneholder fire hovedpunkter: «Vet elevene ha de skal lære?», «Får elevene tilbakemelding på kvaliteten i arbeidet sitt?»,

«Får elevene råd om hvordan de skal forbedre seg?», og «Vurderer elevene eget arbeid og utvikling?». Under hver av disse fire hovedpunktene er det igjen flere punkter, som spesifiserer innholdet. Flere av disse underpunktene omhandler forskjellige sider ved vurderinger av elevene.

Videre har skolen innført nye ukeplaner. Disse ukeplanene inneholder læringsmål for alle fag, og er tilgjengelig på kommunenes nettsider.

I tillegg har skolen jobbet videre med vurdering for læring. På tilsynstidspunktet var en del av systematikken rundt dette arbeidet nytt ved skolen, men i redegjørelsen fra rektor kommer det frem at dette arbeidet med vurderingen av elevene har fortsatt.

3.3 Fylkesmannens vurderinger

Gjennom dokumentasjonen tilsynet samlet sett har vurdert, kommer det tydelig frem at skolen har endret retning på sin utvikling, og er i ferd med å bygge opp en del av

rutinene sine på nytt. Etter det nylige rektorskiftet, har skolen innført OneNote som en av «bærebjelkene» i sitt nye system, og som det kommer frem gjennom intervjuene, skal dette være med på å bidra til en bedre informasjonsflyt ved skolen, og en enklere måte for rektor å sikre den forsvarlige driften av skolen på.

Fylkesmannen vurderer skolens nye system for arbeid med og oppfølging av læreplaner i OneNote som et godt system. På mange måter skiller dette systemet seg fra en

tradisjonell arbeidsform, ved at læreplanarbeidet i større grad integreres i den løpende utviklingen av undervisningen. Alle fag ved skolen har sine digitale «bøker» i OneNote, og alle disse bøkene er igjen delt inn i «faner» på noen få uker. I disse ukesbolkene registreres kompetansemål det skal jobbes med i perioden, hvilke læringsmål som er knyttet til kompetansemålene, hvilke læringsaktiviteter som kan tenkes gjennomført i undervisningen, og hvilke vurderingskriterier elevene skal vurderes opp mot. Gjennom planleggings- og undervisningsprosessen blir den registrerte dokumentasjonen både en plan for hva skolen skal undervise i fremover. Ved at lærerne justerer planen løpende etter den undervisningen som faktisk har foregått, blir denne også en logg over aktivitetene. Dette gjør at rektor ideelt sett kan sikre at elevene blir undervist i de kompetansemålene de har krav på, gjennom å vurdere den undervisningen som lærerne har lagt inn i OneNote.

Ved at systemet for læreplanarbeid tar utgangspunkt i elevenes fødselsår, og at

dokumentasjonen bygges ut og følger elevene etter hvert som de beveger seg fra trinn til trinn, vil skolen til slutt ha et svært utfyllende bilde av den opplæringen hver elev har fått. Fylkesmannen ser tydelige gevinster i det å la den planmessige dokumentasjonen så tydelig følge elevene.

(9)

9

Systemet er imidlertid nytt ved skolen, og skolen har enda ikke opparbeidet en gjennomgripende kultur for å arbeide etter dette systemet. En felles forståelse av systemet og hvordan det skal fungere i skolen, er etter Fylkesmannens vurdering avgjørende for at systemet skal fylle sitt potensiale, både for elevenes læringsarbeid og for rektors mulighet for sikring av skolens aktiviteter.

Når det gjelder den undervisningen som faktisk foregår i klasserommene, er det Fylkesmannens vurdering at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen. Gjennom dokumentasjonen ser vi at dette skjer både i klasserommet, og gjennom ukeplaner som er sendt hjem med elevene. Gjennom dokumentasjonen i OneNote har rektor oversikt over målene som er gitt for

undervisningen, og vi ser gjennom skjemaene for egenvurdering og gjennom intervjuene at rektor følger opp dette i praksis.

Vi ser imidlertid ikke like tydelig at det er en felles kultur for å informere elevene om hva som blir vektlagt i vurderingen av elevenes kompetanse. Her er noen av intervjuene klare på at dette skjer, mens andre ikke er like klare. Også egenvurderingene peker i forskjellig retning på dette punktet. Generelt er dette tydeligere høyere opp i trinnene.

Det kommer frem av dokumentasjonen at lærerne har fått føringer fra rektor på at dette skal skje, men det er Fylkesmannens vurdering at skolens praksis ikke tar hånd om alle elevenes rettigheter på dette feltet. Det er heller ikke tydelig gjennom dokumentasjonen hvordan rektor går frem for å fange opp om dette skjer eller ikke, og hvordan rektor går frem for å rett opp hvis praksis ikke er god nok.

For elevene som har vedtak om spesialundervisning, har skolen en egen

spesialpedagogisk koordinator. Gjennom intervjuene kommer det frem at OneNote brukes som verktøy også her, ved at informasjon om klassens planer hentes ut, og informasjon om elevenes IOPer legges inn. Arbeidet med å koordinere klassens planer med den enkelte elev sin IOP, er det spesialpedagogisk koordinator som har ansvaret for.

Fylkesmannen har fått oversendt komplette saksdokumenter for flere av elevene ved skolen, og etter det vi kan vurdere utarbeider skolen IOP for alle elever som har vedtak om spesialundervisning.

Det er interessant at det i skjemaene for egenvurdering til tider er stor forskjell på hvordan forskjellige ansatte ved skolen har valgt å svare. På noen av punktene i skjemaet er skolen delt mellom et «ja» og et «nei». Fylkesmannen har fulgt opp disse resultatene i intervjuene, og funnet at forskjellen i svarene i stor grad baserer seg på forskjellig forståelse av hva det spørres om. Dette betyr at skolen kan ha noe å hente på å løfte frem forskjellen i svarene, som grunnlag for en diskusjon om hva lovverket

krever. Dette vil muligens være med på å styre den interne kjennskapen til både sentrale og lokale retningslinjer ved skolen. Tilsynet mener imidlertid videre at det å kunne

forholde seg kritisk til egen praksis potensielt kan være et positivt trekk ved en skolekultur.

Floren skole hadde på tilsynstidspunktet mye på plass på dette punktet. Skolen manglet imidlertid en felles praksis som sikret at elevenes rett til å vite hva som ble vektlagt i vurderingen av deres kompetanse, ble ivaretatt. Gjennom den dokumentasjonen skolen har sendt inn som tilsvar på foreløpig rapport, er egnet til rette opp dette punktet.

(10)

10

Gjennom den nye dokumentasjonen kommer det frem at skolen nå har en ny sjekkliste for undervisning, og nye ukeplaner som informerer om mål for undervisningen på en annen måte enn tidligere. Målene på ukeplanen er formulert på en slik måte at de gir elevene informasjon om hva det legges vekt på i vurderingen av deres kompetanse.

Målene er formulert på en enkelt forståelig måte, som formidler godt hva elevene skal kunne, og hva lærer da vurderer elevene på grunnlag av.

I tillegg har skolen jobbet videre med en felles OneNote-bok, som dreier seg om vurdering. Dette arbeidet hadde startet på tidspunktet da intervjuene ble gjennomført, men har nå kommet videre.

3.4 Fylkesmannens konklusjon

Med bakgrunn i den informasjonen som har fremkommet i tilsynet, er det vår konklusjon at Hvaler kommune – Floren skole sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringen innhold til kompetansemålene i det enkelte faget, og at opplæringen samlet sett dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet eller mål fra IOP. Videre er det vår konklusjon at skolen utarbeider IOP hvert år for elever som har behov for spesialundervisning, at innholdet i IOP’ene fyller kravene i loven, og at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP’ene er samordnet med den ordinære opplæringens planer.

Videre er det Fylkesmannens konklusjon at Hvaler kommune – Floren skole sikrer en felles praksis for å informere elevene om hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte fag.

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte

4.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene.

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes

kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene.

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

(11)

11

Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 3-2 og 3-11.

Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften § 3- 11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling.

Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.

Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen.

Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke

kompetansen sin.

Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til

opplæringsloven § 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.

Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig.

Fra og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering både med og uten karakter gjennomføres midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Halvårsvurderingen med og uten karakter gjenspeiler da den samme kompetansen.

Skolen må gjennomføre halvårsvurderinger på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven § 5-5.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

4.2 Fylkesmannens undersøkelser

Gjennom dokumentasjonen kommer det frem at elevene får informasjon om hvilke mål opplæringen er knyttet til. Informasjon om dette er tilgjengelig på ukeplanene som skolen sender med elevene hjem, og gjennom intervjuene kommer det frem at lærerne har praksis for dette.

(12)

12

I OneNote skal lærerne i forbindelse med læreplanarbeidet registrere blant annet mål for opplæringen, og vurderingskriterier. I det tidsrommet hvor tilsynet pågikk, hadde enda ikke alle lærerne registret dette i OneNote. Gjennom intervjuene kom det imidlertid frem at ikke alle lærerne var helt trygge på systemet, og at skolen jobbet med å heve den digitale kompetanse ved skolen.

Når det gjelder spørsmålet om lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen av det enkelte faget, viser intervjuene at praksisen på skolen er noe forskjellig. Det kommer frem både gjennom skjemaene for egenvurdering og gjennom intervjuene at det er forskjeller på dette mellom trinnene, og at skolen ikke har jobbet frem en felles kultur for dette. Imidlertid kommer det frem gjennom dokumentasjonen at lærerne gir tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene.

I dokumentasjonen kommer det frem at lærerne veileder elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Intervjuene viser at dette skjer på noe forskjellig vis fra trinn til trinn, men at lærerne mener denne tilpassingen er nødvendig for at tilbakemeldingene til elevene skal ha effekt.

I sin dokumentasjon har skolen sendt ved dokumentet «Rett til halvårsvurdering». Dette er et rutinedokument utarbeidet av skoleeier, som beskriver hva kontaktlærer og

virksomhetsleder skal gjøre i gjennomføringen av halvårsvurderingen. Imidlertid viser intervjuene at skolen ikke gjennomfører halvårsvurderinger etter denne planen, men at dette er noe de arbeider med for å få på plass. Det kommer som nevnt frem gjennom intervjuene at lærerne på forskjellig måte gir elevene informasjon om elevenes

kompetanse i faget, og hva elevene bør gjøre for å øke sin kompetanse. Gjennom intervjuene kommer det frem at dette skjer i form av den løpende undervisningen, og ikke som del av en strukturert halvårsvurdering.

Skolen har i sin dokumentasjon sendt inn eksempler på sin saksgang i forbindelse med spesialundervisning. I denne dokumentasjonen ligger eksempler på årsrapporter som blant annet inneholder vurderinger av elevenes utvikling ut fra målene i IOPen. Skolen har også sendt ved den kommunale prosedyrebeskrivelsen «Årshjul og årsrapport, vurdering av elever med IOP». Dette dokumentet inneholder blant annet beskrivelser av at faglærer/kontaktlærer skal lage beskrivelser av hvordan elevens utvikling har vært, sett i lys av målene i IOPen. Faglærer/kontaktlærer skal også vurdere hvorvidt målene fortsatt er relevante, eller om det er behov for å justere dem, på bakgrunn av

måloppnåelsen. Gjennom intervjuene kommer det frem at den nevnte

prosedyrebeskrivelsen ikke er kjent blant mange av de ansatte ved skolen, men skolens ledelse opplyser om at det er satt av ressurser til dette arbeidet hos en av de ansatte.

Som nevnt i kapittel 3, har skolen etter foreløpig tilsynsrapport utarbeidet dokumentene

«Sjekkliste undervisning» og nye ukeplaner. Disse er relevante også for å belyse temaene i dette kapitlet. I tillegg har skolen en ny rutine for halvårsvurdering, og nye rutiner for elev- og utviklingssamtalene.

Rutinen for halvårsvurdering setter krav om at halvårsvurderingen skal «gi informasjon om kompetanse til elevene ett opp mot kompetansemålene i læreplanen i faget», og «gi veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen i faget». Det ligger også i rutinene et krav om at halvårsvurderingen skal gjøres skriftlig, for at elev, lærere, ledelse og foresatte skal kunne følge med på elevenes utvikling. Rutinene har i tillegg angitt en frist

(13)

13

for publisering av halvårsvurderingen på skolens nett, og informasjon om hvem som er ansvarlig.

Rutinene for elevsamtalen inneholder informasjon om formålet med samtalen, og informasjon om krav til struktur og dokumentasjon. Rutinen for utviklingssamtalen inneholder informasjon om blant annet struktur på samtalen, hvilke komponenter denne skal ha, og krav om at samtalen skal dokumenteres i elevens IUP.

4.3 Fylkesmannens vurderinger

Det er Fylkesmannens vurdering at lærerne ved Floren skole veileder eleven om hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet til. Gjennom intervjuene kommer det frem at lærerne har et forhold til dette, og på ukeplanene som Fylkesmannen har fått oversendt, er det informasjon om målene for uken, eller perioden planen gjelder for. I

egenvurderingsskjemaene kommer det frem at ansatte er kritisk til at dette gjøres, men på bakgrunn av den utfyllende dokumentasjonen vi har hatt tilgang til, kan ikke

Fylkesmannen konkludere med at dette ikke gjennomføres. Imidlertid har intervjuene vist at skolens ansatte har oppfattet en del av spørsmålene i skjemat for egenvurdering som uklare, og dermed potensielt svart på noe annet enn det spørsmålet var ment å finne svar på.

Når det imidlertid gjelder lærerens veiledning av elevene på hva det legges vekt på i vurderingen, kan vi ikke se at dette foregår på en tilstrekkelig enhetlig måte. Intervjuene viser at det er stor forskjell på hvordan de forskjellige lærerne forholder seg til dette, og noen lærere følger opp denne veiledningen tettere enn andre. Dokumentasjonen viser at dette skjer i større grad på de høyere trinnene enn de lavere. Skjemaene for

egenvurdering viser en forskjellighet blant de ansatte, og det er altså også

Fylkesmannens vurdering på dette punktet at skolen ikke oppfyller kravene på dette området. Gjennom dokumentasjonen kommer det også frem at teamene har hatt noe ulikt fokus, ved at teamet på 5.-7. trinn blant annet har jobbet med å gjøre elevene på dette hovedtrinnet til «vi-elever» for alle lærerne ved trinnet, mens trinnet på 1.-4. trinn har fokusert på andre temaer. Vi ser det imidlertid som sannsynlig at den nye

arbeidsformen i OneNote hvor lærerne skal legge inn vurderingskriterier knyttet til opplæringsmålene, vil kunne være med på å fokusere tydeligere på denne veiledningen.

En forutsetning for å kunne formidle grunnlaget for vurdering til elevene er at det finnes formuleringer, og vi mener det ligger gevinster i å bestemme grunnlaget for vurdering i sammenheng med utarbeidelse av de lokale målene for undervisningen.

Fylkesmannen vurderer videre at lærerne veileder elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i de forskjellige fagene. Dette gjøres naturlig nok noe forskjellig på de forskjellige trinnene, men gjennom dokumentasjonen samlet sett kommer det frem et bilde av at skolen som skole gjennomfører dette.

Imidlertid kan vi ikke se at lærerne i tilstrekkelig grad involverer elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. Gjennom intervjuene kommer det frem at dette skjer i noen situasjoner, og at elevene da har vært med på å sette opp egne kriterier for denne vurderingen. Etter Fylkesmannens vurdering er denne praksisen ikke gjennomgripende ved skolen.

Når det gjelder halvårsvurderinger, viser dokumentasjonen samlet sett at skolen ikke har hatt rutiner for dette, men at en bedre struktur på dette er under utarbeidelse. Skolen gjennomfører elevsamtaler på høsten og på sen vinter/vår, hvor elevene får

(14)

14

tilbakemeldinger om hvor de står faglig sett. Gjennom dokumentasjonen kommer det frem at skolen har slått sammen halvårsvurderingen med andre typer elevsamtaler, og altså ikke hatt separate prosesser på dette. Begge deler er riktig nok en del av elevenes underveisvurdering, men halvårsvurderingen er en del av underveisvurderingen som skal gjennomføres midtveis i skoleåret, og inneholde informasjon til elevene om hvilken kompetanse de har i faget, og veiledning om hvordan de kan øke sin kompetanse.

Som tilsvar på foreløpig rapport, har Floren skole sendt inn nye dokumenter. Sjekklisten for undervisning, de nye ukeplanene, i tillegg til nye rutiner for halvårsvurdering og elev- og utviklingssamtaler legger, etter vår vurdering, nye føringer på skolens aktivitet på disse områdene.

Dokumentet «Sjekkliste undervisning» inneholder punktet «Vurderer elevene eget arbeid og utvikling?». Dette punktet inneholder flere underpunkter, som sier noe om hvordan lærerne involverer elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. Her er det informasjon om konkrete fremgangsmåter som skolen bruker i sitt arbeid på dette feltet. Etter vår vurdering er disse punktene godt egnet til å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid.

Videre har skolen utarbeidet nye ukeplaner, som gir konkret informasjon om hva som er læringsmålene i faget, på en måte som gir informasjon om grunnlaget for vurdering. Her kommer det tydelig frem hva elevene skal kunne. I tillegg inneholder dokumentet

«Sjekkliste undervisning» punktet «Vet elevene hva de skal lære?», som beskriver hva lærerne skal gjøre for å fylle kravet om veiledning på dette feltet.

I tillegg har skolen ny rutine for halvårsvurdering. I denne rutinebeskrivelsen kommer det frem at vurderingen skal inneholde informasjon om kompetansen til elevene, og veiledning om hvordan elvene kan øke kompetanse sin i faget. I redegjørelsen fra skolen kommer det også frem at skolen inneværende skoleår arbeider med måter skolen kan utføre og ta vare på underveisvurdering. Her kommer det også frem at

underveisvurderingen gjøres direkte til elevene i skolens OneNote classbook.

Vår samlede vurdering av dette er at Floren skole har iverksatt tiltak som er egnede til å lukke de punktene som ble påpekt i foreløpig tilsynsrapport.

4.4 Fylkesmannens konklusjon

Med bakgrunn i den informasjonen som har fremkommet i tilsynet, er det Fylkesmannens konklusjon at Hvaler kommune – Floren skole veileder elevene i hvilke kompetansemål fra KL06/IOP som opplæringen er knyttet til, og at lærerne gir elevene tilbakemeldinger på hva elevene mestrer i fagene. Skolen veileder også elevene løpende i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i det enkelte faget.

Videre er det Fylkesmannens vurdering at Hvaler kommune – Floren skole veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen av det enkelte faget, og involverer elevene i vurderingen av eget læringsarbeid.

I tillegg er det Fylkesmannens konklusjon at Hvaler kommune – Floren skole gjennomfører halvårsvurderinger.

(15)

15

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

5.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter,

vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring.

Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven § 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven § 5-4.

Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.

I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter

opplæringsloven § 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på

spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket.

Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger

spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven

§ 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning.

5.2 Fylkesmannens undersøkelser

Floren skole legger fram dokumenter som viser Hvaler kommune sitt arbeid med vurdering av elevenes utbytte av opplæringen gjennom Tester som brukes i Hvalerskolen. Oversikten viser hvilke screeninger / tester som alle elever skal

gjennomføre på ulike trinn og tidspunkt. Den gir også informasjon om hvilke tester som er obligatoriske for skolene å gjennomføre. Oversikten har kommentarer til

gjennomføring. Videre inneholder oversikten en sammenstilling av tester/ kartlegginger

(16)

16

som kan nyttes dersom det er behov for å følge elever særskilt opp for en kortere eller lengre periode, og ved vurderinger om elever skal henvises til videre utredning ved PPT.

Gjennom intervjuene fremkommer det at lærerne gjennomfører kartlegginger og prøver etter Tester som brukes i Hvalerskolen. Lærerne opplyser at de samsnakker om

resultater fra kartlegginger og annen informasjon om elevene på de etablerte teamene 1.-4.trinn og 5.-7.trinn, og det gjøres tilpasninger i opplæringen for de elevene de er bekymret for. Er lærerne i tvil om en elevs utvikling faglig eller sosialt, kan eleven diskuteres anonymt med representanter fra PPT og skolens ledelse. I intervjuene viser lærerne muntlig til kommunens beskrivelse av vurdering av behov for

spesialundervisning, et skriv som viser hvordan lærere skal gå fram om de er usikre om en elev får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Lærerne viser til fase 1 i dette arbeidet når det gjelder å gjøre endringer i opplæringen slik at elevens behov i større grad kan følges opp før eller mens det vurderes om eleven skal tilmeldes PPT.

Kommunen har rutiner for tilmelding til PPT som lærerne opplyser å kjenne til.

Dokumentene er oversendt Fylkesmannen. Skolen har en ansvarlig for det

spesialpedagogiske arbeidet, og denne er sentral i veiledningsarbeidet ut mot lærerne og i samarbeidet med PPT.

Det vises til Saksgang ved melding til Pedagogisk psykologisk tjeneste, som

Fylkesmannen har fått oversendt. Enkeltvedtak blir fattet når en elev er utredet hos PPT og det foreligger en konklusjon. Skolen bruker kommunens mal til vedtaket, og til IOP-en som utarbeides etter at vedtak om spesialundervisning er fattet. I tillegg har skolen et årshjul for saksgang og frister ved spesialundervisning.

Det er valgt å ha to lærere på hvert trinn. Lærerne har da ansvaret for

spesialundervisningen av egne elever. Lærere og rektor opplyser at dette gjør det enklere å se elever med særlige behov for tilpasset opplæring sin opplæring i

sammenheng med den ordinære opplæringen i fag på trinnet. Læreren som har eleven utformer IOP-en, og kan rådføre seg med den ansvarlige for oppfølgingen av

spesialundervisningen ved skolen. Lærerne og rektor opplyser at denne er sentral i arbeidet for å sikre at rutinene rundt elever med særlige behov og spesialundervisning blir fulgt. Lærere og rektor opplyser at alle elever får halvårsvurderinger og elevsamtaler på høst- og vårhalvåret (se pkt 4.3 i denne rapporten).

Det opplyses av rektor og av lærere at kontaktlærer har et særlig ansvar for å følge opp og kommunisere elevens utvikling til foresatte.

Lærere, elever og rektor opplyser at elever som er faglig sterke får utfordringer å arbeide med i fagene.

5.3 Fylkesmannens vurderinger

Med bakgrunn i intervjuene og innsendte egenvurderingsskjemaer er det Fylkesmannens vurdering at Floren skole har rutiner som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dette skjer gjennom bruk av Hvaler kommune sin rutine Tester som brukes i Hvalerskolen, lærere og

teamenes oppfølging av den enkelte elev faglig og sosialt, ansvarlig for det

spesialpedagogiske arbeidet ved skolen som følger opp lærerne sine rutiner knyttet til vedtak og spesialpedagogisk hjelp. Lærerne som deltok i intervjuene var kjent med

(17)

17

rutinene for at elever som ikke fikk et tilfredsstillende utbytte av opplæringen fikk vurdert arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø, og ut i fra disse vurderingene ble eventuelle tiltak innenfor tilpasset opplæring iverksatt.

Gjennom bruken av Vurdering av behov for spesialundervisning, Saksgang for Melding til PPT og Melding til PPT – sakkyndig vurdering, har skolen en rutine for hvordan elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen får en vurdering av ulike

arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø. Dette fremkommer også i intervjuer av lærere og rektor. Fylkesmannen vurderer det til at skolen har en rutine for å vurdere om elever har behov for spesialundervisning som sikrer at lærerne melder behov for

spesialundervisning til rektor gjennom ansvarlig for spesialundervisningen ved skolen.

Ved at lærerne på trinnet har ansvaret for det spesialpedagogiske arbeidet med egne elever vil de allerede i planleggingsfasen av opplæringen kunne se hvordan en

tilrettelegging av opplæringen må være til stede også for å tilfredsstille disse elevenes behov, slik at de i størst mulig grad kan dra nytte av den ordinære opplæringen.

Fylkesmannen vurderer det til at også elever som har god kompetanse i fag får faglige utfordringer, og slik også en tilpasset opplæring jf. samtaler med elever, lærere og rektor ved skolen.

I skjemaene for egenvurdering har lærerne svart litt ulikt når det gjelder kjennskap til rutinene for spesialundervisning ved skolen. Imidlertid ser vi at skolens system for dette sikrer at elever med spesialundervisning får sine rettigheter oppfylt, og at oppfølgingen av elever med spesialundervisning er nært knyttet til skolens ledelse og til

spesialpedagogisk koordinator. Det er altså Fylkesmannens vurdering at skolen fyller lovkravene på dette området, men vi mener også at lærerne vil ha noe å hente på å kjenne bedre til de rutinemessige dokumentene praksisen baserer seg på.

5.4 Fylkesmannens konklusjon

Med bakgrunn i den informasjonen som har fremkommet i tilsynet er vår konklusjon at Hvaler kommune – Floren skole oppfyller kravene til underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning.

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

6.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk.

For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære

opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven § 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skoleeier har ansvaret for

(18)

18

at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt

språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte som sikrer dette.

Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen.

Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven § 2-8. Dette for å vurdere om eleven har

tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette.

6.2 Fylkesmannens undersøkelser

Hvaler kommune så i 2013 behovet for å ha en kommunal plan for opplæringen av minoritetsspråklige elever. I sammenheng med dette arbeidet har kommunen samme året laget en veileder for Mottak av minoritetsspråklige elever. Skoleåret 2013/2014 var det første året denne veilederen kunne tas i bruk. Veilederen har som hensikt å sikre at alle nyankomne elever får et kvalitativt godt opplæringstilbud. Veilederen er et

virkemiddel i arbeidet og den gir felles retningslinjer for skolene i forhold til

• Mål

• Rammebetingelser

• Innhold

• Arbeidsmåter

• Kartlegging og vurdering

• Organisering

Veilederen tar utgangspunkt i gjeldende lovverk, og har som vedlegg mal for vedtak om særskilt språkopplæring for elever med minoritetsspråklig bakgrunn, mal for individuell opplæringsplan og et årshjul for rutiner og prosedyrer for minoritetsspråklige elever.

Lærerne opplyser at de kjenner til veilederen, og vil kunne ta den i bruk ved behov. Mal for vedtak om særskilt språkopplæring for elever med minoritetsspråklig bakgrunn, mal for individuell opplæringsplan og årshjul for rutiner og prosedyrer for minoritetsspråklige elever benyttes ikke for øyeblikket. Det er derfor ikke framlagt vedtak etter

opplæringsloven § 2-8.

I intervjuene med lærerne og rektor fremkommer det at skolen har hatt få elever med behov for særskilt språkopplæring. Rapporteringen i GSI for skoleåret 2015/2016 viste feil antall elever med særskilt språkopplæring.

I egenvurderingsskjemaene og i intervjuene opplyser lærerne at temaet særskilt

språkopplæring har vært lite diskutert til nå, men blir aktualisert nå når skolen får flere elever med behov for særskilt språkopplæring dette skoleåret.

Rektor og lærerne opplyser at kompetansen på skolen om særskilt språkopplæring er liten. De viser til Hvaler ungdomsskole sin gruppe «Verdensklassen», med elever med minoritetsspråklig bakgrunn i ungdomstrinnalderen og med behov for særskilt

språkopplæring som kan gi veiledning og støtte til skolen framover.

(19)

19

Egenvurderingsskjemaene og intervjuene viser til liten erfaring med elever, og med informasjon rundt vedtak etter § 2-8.

Skolen har i etterkant av foreløpig rapport sendt inn dokumentet «Særskilt

språkopplæring». Dette dokumentet er delt i tre, med overskriftene «Kartlegging»,

«Enkeltvedtak», og «Underveiskartlegging». Dokumentet inneholder informasjon fra oppl. § 2-8, og en beskrivelse av hva som skal ligge til grunn for å vurdere om eleven har norsk eller samisk som morsmål. Dokumentet inneholder lenker til to ressurser som brukes i kartleggingssammenheng.

Under overskriften «Enkeltvedtak» er et henvist til malen for enkeltvedtak etter oppl. § 2-8 som ligger på Utdanningsdirektoratet sine nettsider. Malen skolen bruker til vedtak inneholder informasjon om hva eleven har rett til. Har eleven rett til særskilt

språkopplæring, blir det i vedtaket også informert om eleven har rett til tospråklig fagopplæring, og/eller morsmålsopplæring.

Kartleggingen av elevenes kompetanse underveis i opplæringen gjennomføres av kontaktlærer, og det er informasjon om at rektor fatter nytt vedtak, hvis denne kartleggingen viser at dette er nødvendig.

6.3 Fylkesmannens vurderinger

Ut i fra intervjuene og i de innsendte egenvurderingsskjemaene vurderer Fylkesmannen det til at lærerne ved skolen har liten erfaring med å vurdere om elever kan ha eller har behov for særskilt språkopplæring etter opplæringsloven §2-8. Rutinene knyttet til vurdering av om en elev har behov for særskilt språkopplæring og / eller

morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring er lite kjent. Det samme er veilederen Mottak av minoritetsspråklige elever, som kommunen har utarbeidet og som skal gi alle skolene et felles utgangspunkt for å sikre alle minoritetsspråklige elever med behov for særskilt språkopplæring får det tilbudet de har krav på.

Både i intervjuene og i resten av dokumentasjonen er det enighet i at arbeidet knyttet til

§ 2-8 i opplæringsloven ikke er tydelig ved skolen.

Dokumentet skolen har sendt inn som svar på foreløpig tilsynsrapport, inneholder informasjon om de elementene som vi konkluderte med at manglet på tidspunktet for tilsynet. Dokumentet beskriver disse elementene, og gir også informasjon om hvem som er ansvarlige for på de forskjellige punktene.

Etter vår vurdering er dokumentet egnet til å rette opp de lovbruddene vi konkluderte med i foreløpig tilsynsrapport.

6.4 Fylkesmannens konklusjon

Med bakgrunn i den informasjonen som har fremkommet i tilsynet, er vår konklusjon at Hvaler kommune – Floren skole har rutiner for å kartlegge behovet for særskilt

språkopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Det er også vår vurdering at elever som har vedtak om særskilt språkopplæring får kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen.

(20)

20

7. Skolebasert vurdering

7.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med skolebasert vurdering. Alle de rettslige kravene bygger på forskrift til opplæringsloven § 2-1.

Skolen skal vurdere hvilket kunnskapsgrunnlag som kreves for å vite om alle elevgrupper når målene i læreplanverket, og bruke grunnlaget til å vurdere om de når målene.

Skolen skal jevnlig vurdere om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til at elevene når målene i læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf.

forskrift til opplæringsloven § 2-1. For at skolen skal kunne vurdere om elevene når målene, må de etablere et kunnskapsgrunnlag. Skolen må vurdere hvilket grunnlag som gir et godt bilde av om alle elevgrupper når målene. I tillegg til egne kilder og

undersøkelser er Elevundersøkelsen, nasjonale prøver og eksamensresultater aktuelle kilder. Når skolen har fått et kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å vurdere i

hvilken grad elevene når målene for opplæringen. Skolen kan for eksempel sammenligne måloppnåelsen med tidligere målinger for skolen, andre skoler og gjennomsnittlig nivå kommunalt og nasjonalt. Dette kan gi skolen et grunnlag til å reflektere over i hvor stor grad elevene har nådd målene, og om det er behov for endringer.

Skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonen om elevenes måloppnåelse fra relevante kilder.

Den skolebaserte vurderingen skal gi skolen informasjon om deres arbeid og organisering bidrar til at elevene når målene i læreplanverket. Hvis skolen konkluderer med at

måloppnåelsen ikke er god nok, må skolen vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen for elevene. Det er derfor viktig at kunnskapsgrunnlaget er relevant.

Skolen skal iverksette endring dersom den skolebaserte vurderingen viser behov for dette.

Hensikten med den skolebaserte vurderingen er å øke måloppnåelsen på skolen. Når skolen gjennom vurderingen avdekker mangler og forbedringsområder, må den sørge for å iverksette endringer på de områdene som effektivt kan øke måloppnåelsen.

Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering.

Skolen må involvere alle berørte parter på skolen i både analysen og arbeidet med

konklusjonen. Det er særlig viktig å involvere lærerne. Lærere gjennomfører opplæringen og er de som har best kunnskap om opplæringen som gis. For å kunne vurdere årsaken til en eventuelt utilstrekkelig måloppnåelse, er synspunkter fra lærerne nødvendig.

Skolen kan også involvere elevene i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen vurderer for øvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres.

Skolen skal ha en rutine for når den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres og som samsvarer med øvrige rettskrav knyttet til gjennomføringen (kunnskapsgrunnlag,

måloppnåelse, relevans, vurdering av virksomheten, iverksetting av endring og medvirkning).

(21)

21

Den skolebaserte vurderingen må planlegges og utføres systematisk. Skolen må gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig, jf. forskrift til opplæringsloven § 2-1. For å sikre at dette blir ivaretatt, må skolen ha en skriftlig fremgangsmåte som angir når den skolebaserte vurderingen skal foretas. I utgangspunktet skal vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot forsvarlighet.

Skolen må også ha en skriftlig fremgangsmåte som gir føringer for hvordan de skal ivareta de øvrige rettskravene knyttet til gjennomføringen.

7.2 Fylkesmannens undersøkelser

I forbindelse med den skolebaserte vurderingen, har Floren skole sendt inn dokumentet

«Skolebasert vurdering for skoleåret 2016-2017 Floren skole», og gitt tilsynet tilgang til dette og andre dokumenter via OneNote. Dokumentet «Skolebasert vurdering for

skoleåret 2016-2017» baserer seg på en kommunal mal, som sier noen innledningsvis om hvordan skolebasert vurdering skal foregå i Hvaler kommune, og så en prosedyre på 2 faser som er knyttet til den enkelte skoles egne vurderinger. I malens innledning gjøres det rede for formål og grunnlag for den skolebaserte vurderingen, deltakelse i

vurderingen, og at den skolebaserte vurderingen skal foregå en gang i året. Fase 1 i dokumentet inneholder rubrikkene Kunnskapsgrunnlag, Gjennomføring, Oppsummering og Konklusjon. Under Fase 2 skal skolen beskrive sine prioriteringer for kommende skoleår, og henvise til relevante dokumenter.

Floren skole har beskrevet kunnskapsgrunnlaget til skolen basert på prøver og kartlegginger som nasjonale prøver, kartleggingsprøver og elevundersøkelsen,

ståstedsanalysen, og evalueringer og refleksjoner fra teamene. Dokumentet beskriver videre hvordan skolen skal gå frem for å bearbeide kunnskapsgrunnlaget, hvilke valg skolen har gjort på bakgrunn av denne vurderingen, og de konklusjonene som er trukket på denne bakgrunnen.

Det nevnte dokumentet er en del av innholdet i skolens OneNote-bok for skolebasert vurdering, hvor dokumentet utvikles kontinuerlig. Dokumentet som ligger i OneNote inneholder informasjon om hvordan skolen vil gå frem i fase 2 av den skolebaserte vurderingen. Fase 2 er beskrevet i dokumentet gjennom tre rubrikker: Mål, Tiltak, og Vurdering. Målene som er beskrevet i fase 2 er knyttet opp til konklusjonene som avsluttet fase 1.

Under fanen «Vurderingspunkter» i OneNote er det beskrevet tidspunkter hvor

forskjellige problemstillinger knyttet til den skolebaserte vurderingen skal løftes opp. I dette dokumentet er det satt av kortere og lengre arbeidsøkter gjennom hele

vårsemestret 2016. Gjennom intervjuene kommer det også frem at skolen har hatt et todagers seminar i oppstarten av inneværende skoleår, hvor tema var skolebasert vurdering.

Gjennom intervjuene kommer det frem at de ansatte har mulighet til å spille inn temaer og problemstillinger som kan være aktuelle for en skolebasert vurdering. Det kommer også frem at rektor og teamledere gir lærerteamene oppgaver og problemstillinger som skal drøftes i teamene, for så å komme med synspunkter på disse tilbake til

skoleledelsen. Det kommer også frem gjennom intervjuene at teamlederne har en posisjon som er viktig for informasjonsflyten mellom lærere og skolens ledelse.

(22)

22

Generelt opplyses det i intervjuene at skolen tidligere har hatt mange

utviklingsprosjekter gående på en gang, men at skolen nå har begynt å prioritere bedre og fokusere på områder som skolen som sådan er enige om at trenger utvikling.

7.3 Fylkesmannens vurderinger

Når den samlede dokumentasjonen fra Floren skole vurderes, kommer det frem et bilde av en skole som er i endring. Skolen har, på kort tid, endret forholdsvis mye av det grunnlaget den tidligere arbeidet på bakgrunn av. Flere av intervjuene trekker frem endringer som oppleves å være til det bedre, og etter at OneNote har blitt innført ved skolen har også informasjonsflyten blitt bedre, og delingskulturen har blitt tydeligere, selv om skolen selv mener de ikke er helt i mål på dette området. Lærerne er også tydelige på at de har fått en bedre oversikt over dokumentene ved skolen, etter innføringen av systemet i OneNote.

Når vi vurderer skolens dokument «Skolebasert vurdering for skoleåret 2016-2017 Floren skole», fremstår dette som veldig helhetlig. Under den delen av dokumentet som faller inn under fase 1, har skolen beskrevet et konkret kunnskapsgrunnlag, som ikke bare inneholder testresultater, men også ståstedsanalyse, og evalueringer og refleksjoner fra team og ledergruppe. Også informasjon fra elevråd og FAU inngår i skolens

kunnskapsgrunnlag, og etter Fylkesmannens vurdering dekker dette godt den informasjonen skolen trenger for å drive en god skolebasert vurdering.

Skolen har videre en fyldig beskrivelse av hvordan vurderingene av kunnskapsgrunnlaget skal gjennomføres. Skolen har hatt flere møter på vårsemestret for å vurdere

kunnskapsgrunnlaget og måten skolen er organisert på, og har oppsummert en rekke punkter som skolen ser et potensiale i og som skolen kan arbeide videre med. Fra denne listen har skolen konkludert med 5 punkter som vil være skolens satsningsområder inneværende skoleår og som videreføres til fase 2. Fylkesmannen mener det er

interessant at skolen har kommet frem til flere av de samme punktene som vi påpeker i denne rapporten. Skolen har i sin konklusjon beskrevet blant annet oppfølging av

kompetansemålene i OneNote, og utvikling av arbeidet med elevenes

underveisvurdering, som områder skolen trenger forbedringer på. Vi mener dette indikerer at skolen selv er i stand til å evaluere seg selv på sentrale punkter.

I fase 2 er konklusjonene fra fase 1 omformulert til konkrete mål for den videre aktiviteten. De fem målene skolen skal jobbe mot inneværende skoleår, er knyttet til konkrete tiltak for oppfølging, og det er også konkrete beskrivelser av hvordan de forskjellige tiltakene skal vurderes i etterkant. Dokumentet oppdateres kontinuerlig i OneNote, og Fylkesmannen ser tydelig at dokumentet kan være med på å strukturere og fokusere arbeidet med den skolebaserte vurderingen på en god måte.

Gjennom intervjuene kommer det frem at de ansatte har god anledning til å fremme synspunkter på skolens drift og organisering. Gjennom problemstillinger gitt av ledelsen, får teamene mulighet til å vurdere aspekter ved skolen, og intervjuene viser at dette var en gjennomgående måte å jobbe på. Dette gjør at «flyten» i den skolebaserte

vurderingen kan opprettholdes gjennom året, og gir de ansette mulighet til å jobbe med, og reflektere rundt, problemstillinger over tid. Fylkesmannen mener dette er med på å involvere de ansatte på en strukturert måte, og kan gi skolens ledelse verdifull

informasjon det ellers kan være vanskelig å få kjennskap til.

(23)

23

Dokumentasjonen viser at også elevrådet og FAU avgir informasjon og synspunkter på deler av skolens drift, som inngår i det helhetlige kunnskapsgrunnlaget til skolen.

7.4 Fylkesmannens konklusjon

Med bakgrunn i den informasjonen som har fremkommet i tilsynet er vår konklusjon at Hvaler kommune – Floren skole oppfyller kravene knyttet til skolebasert vurdering.

8. Rett til innsyn

Skoleeier har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.

Trond S. Haugerud Gerd Gylder-Corneliussen Nils Arve Savjord

Tilsynsleder Revisor Revisor

(24)

24

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet:

Dokumentasjon fra skolen:

• Egenvurderingsskjemaer

• Eksempler på vedtak om spesialundervisning, IOP og evaluering av spesialundervisning for et utvalg elever

• Sammenhengen mellom spesialundervisning og den ordinære undervisningen

• Rett til halvårsvurdering

• Årshjul og årsrapport, vurdering av elever med IOP

• Tester som brukes i Hvalerskolen

• Vurdering av behov for spesialundervisning

• Saksgang ved melding til Pedagogisk-psykologisk tjeneste

• Melding til PPT – sakkyndig vurdering

• Mottak av minoritetsspråklige elever. Veileder for Hvaler kommune

• Hvalerskolen. Skolebasert vurdering for skoleåret 2016-2017. Floren skole.

• Organisasjonskart

• Dokumentasjon fra skolen i OneNote, blant annet lokale læreplaner/fagplaner, skolebasert vurdering ved Floren skole, årshjul for kartlegging, mal for

utviklingssamtalen Dokumenter fra skoleeier:

• Egenvurderingsskjemaer

• Dokumentmal: Hvalerskolen. Skolebasert vurdering for skoleåret 2016-2017.

• Varsling av internt tilsyn.

Dokumenter mottatt etter foreløpig tilsynsrapport:

• Redegjørelsen fra Floren skole

• Sjekkliste undervisning

• Eksempel på ukeplan for 7. klasse

• Rutinebeskrivelse for halvårsvurdering

• Rutinebeskrivelse for elevsamtalen

• Rutinebeskrivelse for utviklingssamtalen

• Rutinebeskrivelse for arbeid med særskilt språkopplæring