6. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning
6.2 Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjon
Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
Fylkesmannens undersøkelser
Skolens ledelse skriver i egenvurderingen at alle faglærere har periodiske rapporteringer til R-team vedrørende elever med høyt fravær eller elever de mener står i fare for å ikke bestå, eller få «ikke vurdert» i fag. Kontaktlærer skal gjennomføre velkomst- og utviklingssamtaler med alle sine elever, og melde eventuelle bekymringer til R-team.
Videre blir halvårsvurdering med og uten karakter brukt i vurderingen av elevens utbytte av opplæringen. Halvårsvurdering uten karakter baserer seg på elevenes egenvurdering av faglig nivå og utviklingsmål. Lærerne gir så skriftlig tilbakemelding på dette. Når det gjelder halvårsvurdering med karakter, gjør avdelingslederne analyser av elevenes karakter i 1.
termin på gruppenivå, mens R-team gjør det på individnivå.
Avdelingsleder har et overordnet ansvar for kartleggingsprøver på Vg1 og Osloprøver
generelt. Dette innebærer både gjennomføring, analyse og oppfølgingstiltak. Elever med IOP følges kontinuerlig opp av Ressursteam (R-team), som vurderer disse elevenes
læringsutbytte.
En lærergruppe skriver i egenvurderingen at faglærer tar samtaler med elever hun/han er bekymret for. I fellestid kan faglærer rapportere til rådgiver om elever som enten står i fare for å ikke bestå, eller har høyt fravær.
En annen lærergruppe nevner elevevaluering av undervisningen, at lederne observerer undervisningen, det blir avholdt fokusmøter med alle faglærerne på gruppen, og at det i fellestiden er satt av tid til rapportering ved bekymring.
En tredje lærergruppe nevner elevsamtalen med kontaktlærer to ganger i året,
foreldremøter der foreldre og elev kan samtale med hver faglærer, og elevvurdering av lærer med påfølgende samtale mellom lærer og elevgruppe i etterkant. Videre skriver disse lærerne at skolens ledelse innhenter rapporteringer om fravær fra kontaktlærer om elever som står i fare for å få ikke bestått eller ikke vurdering. Også denne lærergruppen viser til fokusmøter og klasselærerråd, der klassemiljø og/eller enkeltelever diskuteres.
Elevvurdering av undervisningen nevnes også av en fjerde lærergruppe. Alle lærere skal diskutere resultatet av elevvurderingen med sin klasse. Om det er enkeltelever som ikke får utbytte av undervisningen, diskuteres dette på fokusmøter med R-team.
I intervjuer med lærergruppene bekrefter lærerne det de har opplyst i egenvurderingen. En lærergruppe opplyser i tillegg at lærere jobber i par, og nye lærere har ekstra oppfølging av avdelingsleder. Nå er det også mentorprogram for alle nye lærere.
En lærergruppe sier i intervju at de ikke er helt sikre på hvilke skriftlige rutiner som finnes, men at lærerne vet hva de skal gjøre likevel. Det blir snakket om på faste møter, og det kan også være hastemøter som gjelder enkeltelever. «Dette er bare noe vi gjør, vi vet hva vi skal gjøre». «Nye lærere blir ivaretatt. Rutinen er implementert, selv om vi ikke akkurat vet hvilket papir rutinen er skrevet i.»
Som skriftlig dokumentasjon viser skolens ledelse blant annet til • årshjul, maler og verktøy til forberedelse av elevsamtaler
• rollebeskrivelse kontaktlærer
• handlingsskjema for systematisk oppfølging av elevfravær, mal for rapporteringsskjema
• årshjul for kartlegging, vurdering og oppfølging
• årshjul R-team.
Fylkesmannens vurdering og konklusjon
En del av underveisvurderingen innebærer å vurdere om eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Gjennom underveisvurderingen kan lærerne avdekke at det er behov for tilpasset opplæring innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Det kan også avdekkes at eleven har behov for spesialundervisning.
Alle lærere har plikt til å vurdere om elevene har et tilfredsstillende utbytte. Lærerne må vurdere elevenes utbytte kontinuerlig på alle årstrinn, for at skolen skal kunne sette inn tiltak raskt dersom det er nødvendig. For å synliggjøre at dette er et løpende og kontinuerlig arbeid, ble plikten tatt inn som del av underveisvurderingen i 2009.
Det er rektors ansvar å sørge for at skolen har en implementert skriftlig rutine som sikrer at lærerne løpende vurderer om eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
Ved Ullern videregående skole skal kontaktlærer gjennomføre velkomst- og
utviklingssamtaler med alle elever, og faglærer tar samtaler med elever hun/han er bekymret for. Skolen gjennomfører halvårsvurderinger med og uten karakter, og det gjennomføres kartleggingsprøver på Vg1. Avdelingsleder har ansvar for analyse og oppfølging. Elever med IOP følges opp av Ressursteam (R-team). Elevene evaluerer undervisningen, og evalueringen blir diskutert i klassen.
Om enkeltelever ikke har tilfredsstillende utbytte, diskuteres dette på fokusmøter med R-team. Det er avsatt felles tid til rapportering ved bekymring. Lederne foretar observasjoner av undervisningen og innhenter rapportering om elever som står i fare for å ikke få bestått eller ikke vurdering. Dette bekreftes gjennom egenvurdering og innsendt skriftlig
dokumentasjon.
Etter Fylkesmannens vurdering har Ullern videregående skole en skriftlig implementert rutine for å sikre at lærerne løpende vurderer om elevene får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Lovkravet er oppfylt.
Lovkrav 14
For elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, må skolen ha en rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø tilknyttet den enkelte elev, blir vurdert.
Skolens ledelse skriver i egenvurderingen at avdelingslederne har overordnet ansvar for oppfølgingstiltak, etter at faglærere har rapportert om elever med høyt fravær, eller elever som står i fare for å ikke bestå. Når lærerne har meldt fra om elever som ikke har
tilfredsstillende utbytte, kaller avdelingslederne inn til «fokusmøter» i dialog med rådgivere og kontaktlærere.
Videre skriver skolens ledelse i egenvurderingen at elevene evaluerer undervisningen. Da spørres det om blant annet arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø. Avdelingsleder følger opp dette med lærerne, og sikrer at etterarbeid gjennomføres sammen med elevene.
Skolens ledelse påpeker også arbeid med veiledning og mentoring for nye lærere og lærere tidlig i karrieren, og til tema i fellestid.
I fellestiden tilrettelegger og sikrer skolens ledelse at lærere deler erfaringer fra praksisfeltet med hverandre. Dette kan gjelde arbeidsmåter, metodevariasjon og vurderingsformer, og kalles «Deling av didaktiske godbiter». Videre jobber man i fellestiden med forberedelse til skriving av halvårsvurdering med og uten karakter, løpende arbeid med vurderingspraksis og sentrale retningslinjer, rapportering og varsling ved bekymringer for fag og fravær, kompetanseheving, elevundersøkelsen, og pedagogisk utviklingsarbeid.
Fellestiden blir også benyttet til fokusmøter om enkeltelevers læringsutbytte og/eller faggruppers læringsmiljø og trinnmøter. I faglagstid samarbeider lærere som underviser i samme fag og på samme trinn. Her planlegges undervisningen, man deler
arbeidsmåter/metoder, arbeider med vurderingspraksis, lokale læreplaner og kollegaveiledning.
En lærergruppe bekrefter at faglærer i fellestid rapporterer til rådgiver om enkeltelever som står i fare for å ikke bestå eller som har høyt fravær. Rådgiver kaller elever og eventuelt foresatte inn til samtale. På fokusmøter drøftes enkeltelever med alle faglærere til stede.
Faglærer får informasjon gjennom samtaler med elever og rådgiver. Faglærer kan også kontakte P-team for veiledning og observasjon i klassen.
En annen lærergruppe viser til medarbeidersamtale etter elevevaluering av undervisningen og skolevandring.
En tredje lærergruppe nevner at på foreldremøter kan man diskutere elevens
læringsutbytte, og hvorvidt man bør endre arbeidsmåter og vurderingspraksis. Faglærer og kontaktlærer rapporterer jevnlig til skolens ledelse dersom det kommer frem at elevene har manglende læringsutbytte og trenger individuell tilpasning. Tilpasning i forhold til
arbeidsmåter skjer etter samtale med elev, faglærer og rådgiver. Også på klasselærerråd diskuteres læringsmiljø etter bekymringsmeldinger fra faglærere eller kontaktlærer.
En fjerde lærergruppe nevner i tillegg at lærer snakker med elevene om resultatene etter elevvurderingen, og diskuterer hvordan elevene kan lære mer.
Skolens ledelse nevner også medarbeidersamtaler og klasseromsobservasjon som sikrer at lærere blir fulgt opp.
I intervju bekrefter lærergrupper at arbeidsmåter og vurderingspraksis blir vurdert. På teammøter drar man nytte av hverandres erfaringer og diskuterer endringer. En annen gruppe sier i intervju at resultatet av elevvurdering av undervisningen diskuteres både med personalleder og med elevene.
I intervju sier skolens ledelse at de har rutine på å melde inn til ressursteamet alle elever som ikke har tilfredsstillende utbytte. Dette gjelder alle elever som står i fare for å ikke få karakter, og det gjelder elever som har gått ned i karakter. Dersom lærerne er bekymret, skal de kontakte R-team. R-teamet har en spesialpedagog som kartlegger og vurderer om eleven skal videre til PPT. Eksempel på konkrete tiltak siste året er støtteundervisning og at R-teamet gir hjelp til studieteknikk. Det er ressurser i R-teamet til å sette inn tiltak. Læreren skal gå til rådgiver, rådgiver er i ledergruppen, og tar saken videre dit. Rektor vet hva som skjer i R-teamet.
Vedlagt dokumentasjon er blant annet
• Rutinebeskrivelse for oppfølging av elever som ikke får utbytte av opplæringen. Her går det fram at «P-team har ansvar for å jobbe videre med arbeidsmåter,
vurderingspraksis og læringsmiljø sammen med lærerne»
• Plan og årshjul for mentorarbeid 2014/2015
• Dokumentasjon som viser medarbeideroppfølging og observasjon i klassen.
Fylkesmannens vurdering og konklusjon
Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven. Dette betyr at skolen har en plikt til å tilpasse opplæringen slik at hver enkelt elev kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Tilpasset opplæring gjelder for alle elever, både elever som har vansker med å følge opplæringen, og elever som ikke får tilstrekkelige utfordringer. Før det blir aktuelt å gi elever som har vansker med å følge den ordinære opplæringen
spesialundervisning, må skolen vurdere om vanskene kan avhjelpes gjennom tilpasset opplæring. Dette innebærer at skolen må vurdere om eleven vil få tilfredsstillende utbytte ved for eksempel å endre vurderingspraksis og arbeidsmåter gjennom å gi andre
arbeidsoppgaver, bruke annet lærestoff eller andre læremidler. Skolen må også vurdere om det må foretas endringer i læringsmiljøet, som å variere organisering og intensiteten i opplæringen.
Når faglærere ved Ullers videregående skole rapporterer at elever har høyt fravær, står i fare for å ikke bestå eller å ikke få vurdering, kaller avdelingslederne inn til «fokusmøter» i dialog med rådgivere og kontaktlærere.
I elevvurdering av undervisningen blir det stilt spørsmål om blant annet arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø.
I fellestiden legger skolens ledelse til rette for erfaringsdeling når det gjelder arbeidsmåter, variasjon i metoder og i vurderingsformer «Deling av didaktiske godbiter». Man forbereder også skriving av halvårsvurderinger med og uten karakter, og jobber med vurderingspraksis og annet pedagogisk utviklingsarbeid. Fellestiden blir også brukt til «fokusmøter» om
enkeltelevers læringsutbytte og/eller faggruppers læringsmiljø. Også i faglagsmøter på trinnet diskuterer man arbeidsmåter og metoder, arbeider med vurderingspraksis, lokale læreplaner og kollegaveiledning.
P-team kan observere i klassen, og gjennomfører medarbeidersamtaler etter elevvurdering av undervisningen.
Foreldremøter blir også brukt til å diskutere læringsutbytte, om hvorvidt man må endre arbeidsmåter og vurderingspraksis.
Vedlagt skriftlig dokumentasjon, egenvurdering og intervju bekrefter at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø tilknyttet den enkelte elev blir vurdert løpende.
Fylkesmannen vurderer etter dette at lovkravet er oppfylt.
Lovkrav 15
Skolen må gjennomføre tiltak i de tilfellene det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
Fylkesmannens undersøkelser
Skolens ledelse skriver i egenvurderingen at avdelingslederne har det overordna ansvaret for oppfølgingstiltak i etterkant av at det har blitt vurdert at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte. Lærere og rådgivere skal omsette tiltak i praksis i møte med elevene.
Videre nevner skolens ledelse at dersom det kommer klage på lærers undervisning, blir dette fulgt opp av P-team gjennom samtaler og observasjon. Tilretteleggingstiltak blir satt i verk i dialog mellom R-team, P-team, faglærer, elev og foresatte, og eventuelt eksterne fagmiljøer som PPT. Eksempel på tiltak er leksehjelp, oppfølging i fokusmøter,
samarbeidsmøter, ekstra undervisningstiltak, ekstra lærerressurs, kurs og veiledning i studieteknikk, forlenget tid ved prøver og eksamener.
Som dokumentasjon viser skolens ledelse blant annet til
• «Rutinebeskrivelse for oppfølging av elever som ikke får utbytte av opplæringen», og
• Handlingsskjema ved rapportering/bekymring for faglig måloppnåelse.
En lærergruppe opplyser i egenvurderingen at P-team kan veilede lærere på eventuell justering av praksis eller sette inn ekstra ressurs. Rådgiver har rutiner hvis det er behov for utredninger og kontakt med eksterne instanser som PPT eller helsevesen.
En annen lærergruppe skriver at de flere ganger har opplevd at skolen har satt opp ekstraundervisning i fag der eleven har stått i fare for å ikke bestå eller ikke få vurdering.
En tredje lærergruppe skriver i egenvurderingen at ledelsen setter i verk tiltak som skolevandring, samtaler og lignende. På fokusmøter gjøres lærere oppmerksomme på hvordan de kan tilpasse undervisningen bedre til enkeltelever.
I intervju nevner en lærergruppe eksempel på tiltak som at rådgiver blir koplet på,
læringsmiljøet blir vurdert, man kan dra på tur og så videre. En lærergruppe sier i intervju at dersom en elev ikke klarer å uttrykke seg skriftlig i et fag, og lærer vet at denne eleven kan prestere mer, da kan det hende lærer endrer til muntlig vurderingsform. Man diskuterer med andre lærere og deler erfaringer. En annen lærergruppe sier at om man melder fra til ledelsen, skjer det noe. Det kan for eksempel bli opprettet en egen gruppe for elever som trenger det. Det kan også bli organisert leksehjelp, eller hjelp til å organisere
skolehverdagen bedre.
Fylkesmannens vurdering og konklusjon
I de tilfellene der skolen mistenker at en elev ikke får tilfredsstillende utbytte av
opplæringen, plikter skolen å vurdere om det kan gjøres noen endringer, eller sette inn tiltak innenfor den ordinære opplæringen.
Ved Ullern videregående skole har avdelingslederne det overordnede ansvaret for
oppfølgingstiltak etter at det har blitt vurdert at en elev ikke har tilfredsstillende utbytte.
Tilretteleggingstiltak blir satt i verk i dialog mellom R-team, P-team, faglærer, elev og foresatte, og eventuelt eksterne fagmiljøer som PPT.
Eksempel på tiltak er leksehjelp, oppfølging i «fokusmøter», samarbeidsmøter, ekstra undervisningstiltak, ekstra lærerressurs, kurs og veiledning i studieteknikk og forlenget tid ved prøver og eksamener.
P-team kan veilede lærere på justering av praksis, og rådgiver har rutiner dersom det er behov for PPT eller helsevesen. I noen fag kan man endre vurderingsform for eksempel fra skriftlig til muntlig.
Fylkesmannen finner det godtgjort at Ullern videregående skole setter i verk tiltak når det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte. Lovkravet er oppfylt.
Lovkrav 16
Skolen må ha en implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for
spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.
Fylkesmannens undersøkelser
Skolens ledelse skriver i egenvurderingen at elevene gjennomfører kartleggingsprøver ved skolestart. Avdelingsleder i P-team og lærere gjennomgår resultatene og ser om det er behov for nærmere kartlegging av spesialpedagog, dersom det er elever «under kritisk grense». Ved behov gjennomfører spesialpedagog ytterligere kartlegginger, og det vurderes i Ressursteam om elevene skal henvises til PPT. Ved henvisning til PPT, utarbeider skolen en pedagogisk rapport, foresatte kontaktes og elev og rektor signerer henvisningen. Denne prosedyren går også fram av «handlingshjul PPT».
Mens skolen avventer utredning fra PPT, vil eleven få tilbud om spesiell tilrettelegging i gruppen eller i liten gruppe.
R-team gjennomgår elevmatriser, karaktermatriser/elever med svake resultater ved halvårsvurdering og standpunktvurdering. Her vurderer man også om tiltak er
hensiktsmessige. I tillegg kan lærer melde fra om behov gjennom rapportering eller samtale med rådgiver eller avdelingsleder. Dette tas opp i R-team, som igjen melder fra til rektor om behov for utredning og henvisning til PPT. Dette bekreftes av lærergruppene.
En lærergruppe skriver at nye elever fyller ut et kontakt-/informasjonsskjema om seg selv, der de blant annet skal svare på om de har fått ekstra hjelp ved tidligere skoler, og
eventuelt hvilken tilrettelegging de har fått. Etter dette gjennomføres en oppstartsamtale med hver elev. Lærerne skal rapportere til ledelsen bekymringer knyttet til høyt fravær eller manglende faglig utvikling.
En annen lærergruppe skriver at om lærere er usikre på om en elev har behov for spesialundervisning, melder læreren fra til R-team.
I intervju sier en lærergruppe at det er kort vei til R-team, at man rapporterer
bekymringsmeldinger fast 3 – 4 ganger per år, men dette er også noe man kan gjøre når som helst. En annen lærergruppe sier at lærere involverer rådgiver tidlig, og rådgiver vet hva som skal gjøres videre. En tredje lærergruppe bekrefter at man melder fra til rådgiver dersom en elev trenger ekstra hjelp. Det samme bekrefter en fjerde lærergruppe.
Det er lagt ved følgende dokumentasjon:
• Arbeidsfordeling R-team; Ansvarsfordeling skoleåret 2014/2015
• Stillingsbeskrivelse Ullern videregående skole Sosialpedagogisk rådgiver (MK og ST)
• Stillingsbeskrivelse Ullern videregående skole Faglærer i spesialundervisning
• Årshjul Skolens bekymring/uro
• Årshjul Ullern videregående skole Få oversikt over elever i behov av støtteundervisning
• Systematisk oppfølging av spesialundervisningen
• Årshjul APL (allmenn-praktisk linje) Ullern vgs
• eksempler på referater fra R-teammøter, samarbeidsmøter, møteinnkallinger, og prosedyre for systematisk elevoppfølging ved elevfravær.
Fylkesmannens vurdering og konklusjon
Dersom læreren vurderer at en elevs vansker ikke kan avhjelpes innenfor den ordinære opplæringen, plikter læreren å melde fra til rektor om et mulig behov for
spesialundervisning. Når rektor har fått melding om mulig behov for spesialundervisning, skal dette følges opp så raskt som mulig. For å sikre at skolen oppfyller sine plikter til å melde fra og undersøke om elever har behov for spesialundervisning, skal skolen ha en rutine som alle skal kjenne til. Rutinen skal være skriftlig og beskrive fremgangsmåten ved vurdering av, og melding om, behov for spesialundervisning. Rutinen må også vise hvordan slike meldinger og henvendelser skal følges opp.
Ullern videregående skole gjennomfører kartleggingsprøver ved skolestart. Avdelingsledere i P-team og lærere gjennomgår resultatene og ser om det er behov for nærmere kartlegging av spesialpedagog der eleven er «under kritisk grense». Ressursteamet vurderer om eleven skal henvises til PPT. Pedagogisk rapport utarbeides ved skolen, og eleven får tilbud om spesiell tilrettelegging mens man avventer utredning fra PPT.
R-team gjennomgår elevmatriser, karaktermatriser/elever med svake resultater ved halvårsvurdering og standpunktvurdering.
Lærer kan melde fra om behov gjennom rapportering eller samtale med rådgiver eller avdelingsleder. Dette tas opp i R-team, som igjen melder fra til rektor om behov for utredning og henvisning til PPT. Dette bekreftes av lærergruppene.
Ullern videregående skole ser også til tidligere ekstra hjelp og tilrettelegging som eleven har fått ved andre skoler. Lærerne opplyser at det er kort vei til R-team.
På bakgrunn av egenvurderinger, intervju og vedlagte skriftlige dokumentasjon, vurderer Fylkesmannen at lovkravet er oppfylt.