1
TILSYNSRAPPORT
Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert
vurdering
Aremark kommune - Aremark skole
2
Innholdsfortegnelse
Sammendrag ... 3
1. Innledning ... 4
2. Om tilsynet med Aremark kommune – Aremark skole ... 4
2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler ... 4
2.2 Tema for tilsynet... 4
2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 5
3. Skolens arbeid med opplæringen i fag ... 5
3.1 Rettslige krav ... 5
3.2 Fylkesmannens undersøkelser ... 7
3.3 Fylkesmannens vurderinger ... 8
3.4 Fylkesmannens konklusjon ... 9
4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte ... 9
4.1 Rettslige krav ... 9
4.2 Fylkesmannens undersøkelser ...10
4.3 Fylkesmannens vurderinger ...12
4.4 Fylkesmannens konklusjon ...13
5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning ...13
5.1 Rettslige krav ...13
5.2 Fylkesmannens undersøkelser ...14
5.3 Fylkesmannens vurderinger ...14
5.4 Fylkesmannens konklusjon ...15
6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring ...15
6.1 Rettslige krav ...15
6.2 Fylkesmannens undersøkelser ...16
6.3 Fylkesmannens vurderinger ...16
6.4 Fylkesmannens konklusjon ...16
7. Skolebasert vurdering ...17
7.1 Rettslige krav ...17
7.2 Fylkesmannens undersøkelser ...18
7.3 Fylkesmannens vurderinger ...19
7.4 Fylkesmannens konklusjon ...19
8. Frist for retting av lovbrudd ...19
9. Kommunens frist til å rette ...20
3
Sammendrag
Tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet omfatter også den skolebaserte vurderingen som er skolens
jevnlige vurdering av sin egen virksomhet og måloppnåelse. Målet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.
Med bakgrunn i den informasjonen som har fremkommet i tilsynet, er vår konklusjon at det lokale arbeidet med læreplaner ved Aremark skole oppfyller kravene i
opplæringsloven § 2-3. Skolen har en implementert rutine som sikrer at skolen vurderer elevenes utbytte av opplæringen og gjennomfører tiltak der det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen sikrer at elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål, får vurdert sitt behov for særskilt språkopplæring. Aremark skole vurderer også jevnlig i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og
gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Aremark skole oppfyller imidlertid ikke kravene i opplæringsloven til individuell underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte.
I denne tilsynsrapporten er Aremark skole gitt en frist til 1. april 2015 for å rette opp lovbruddet som har fremkommet under tilsynet. Dersom forholdene av ulike årsaker ikke rettes innen fristen vil Fylkesmannen vedta et pålegg om retting.
4
1. Innledning
Fylkesmannen åpnet 13.08.14 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering ved Aremark skole i Aremark kommune.
Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering (som denne rapporten omhandler), og
forvaltningskompetanse. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og
veiledningssamlinger.
Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten.
I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 1. april 2014. Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf.
forvaltningsloven kapittel VI.
2. Om tilsynet med Aremark kommune – Aremark skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler
Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.
kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er
myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.
I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.
2.2 Tema for tilsynet
Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet omfatter også den skolebaserte vurderingen som er skolens jevnlige vurdering av sin egen virksomhet og måloppnåelse. Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og
gjennomføringen av opplæringen.
Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding 47 1995-1996). Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.
Hovedpunkter i tilsynet vil være:
1 http://www.udir.no/Regelverk/Tilsyn/_Tilsyn/Rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalt- tilsyn-2014-2017/
5
Skolens arbeid med opplæringen i fag
Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte
Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning
Vurdering av behov for særskilt språkopplæring
Skolebasert vurdering
Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene:
får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen
får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen
får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen
blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende
Og at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering
har gode kilder og relevant informasjon om elevenes måloppnåelse
avdekker årsaken til manglende måloppnåelse og gjennomfører endringer
sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen
gjennomfører vurderingen jevnlig
Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter for måloppnåelse eller får lite utbytte av opplæringen, at skolen ikke har god kunnskap om måloppnåelse, og hva som eventuelt forårsaker at målene ikke nås. Dette kan igjen medføre at skolen ikke gjør noe med lite tilfredsstillende organisering,
tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen. Elevene får dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått.
2.3 Om gjennomføringen av tilsynet
Tilsyn med Aremark kommune ble åpnet gjennom brev 13.08.14. Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven § 60 c.
Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg.
3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav
Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med
opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.
Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter
Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven [§ 2-3 eller § 3-4] og
6
forskrift til opplæringsloven [§ 1-1 eller § 1-3]. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd.
Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven [§ 2-3 eller § 3-4].
Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen.
Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene.
Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.
Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf.
opplæringsloven [§ 2-3 eller § 3-4] og forskrift til opplæringsloven [§ 1-1 eller § 1-3].
For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er
kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven § 5-5 hjemler at en elev som får
spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene.
Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene.
Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.
Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for.
Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.
IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven § 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06.
Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om
7
spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en.
IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning.
IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.
Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. § 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf.
opplæringsloven § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for
opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan
spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.
3.2 Fylkesmannens undersøkelser
Det fremkommer av dokumenter og intervjuer at det er utarbeidet en felles mal for utvikling av lokale læreplaner – mal for årsplaner. I egenvurderingsskjemaet fra skolens ledelse sies det at det er utarbeidet 2 versjoner av malen, da det er bestemt at alle trinn fra 1-10 skal benytte malen i sitt arbeid med utviklingen av de lokale læreplanene. Dette fremkommer også i egenvurderingsskjemaene fra lærerne og i intervjuene. Malen og intervjuer viser også at arbeidet med årsplanene tar utgangspunkt i kompetansemålene i de ulike fagene.
I skolens årshjul fremkommer det at det er tidfestet at arbeidet med årsplanen skal gjøres ved oppstarte av et nytt skoleår. Dette blir også synliggjort i skolens ”Plan for langtidsdag …..Høsten 2014” der det er satt av tid til gjennomføring av dette arbeidet for de ansatte.
I intervjuene fremkommer det at Inspektør I gjennomgår årsplanene når de er ferdigstilt og kontrollerer at de er knyttet til kompetansemålene.
Det er utarbeidet en rutine ”Individuell underveisvurdering i fag, orden og adferd”. I denne fremkommer det at alle elever ved Aremark skole skal kjenne til
kompetansemålene for fag og at dette gjøres ved å benytte den lokale læreplanen som verktøy i opplæringen. Det fremkommer av dokumentasjonen og intervjuene at det utarbeides arbeidsplaner for de enkelte trinn og fag. Arbeidsplanene som er fremlagt i tilsynet for 4., 7., 9. og 10. trinn i alle fag viser at det er utarbeidet læringsmål for alle trinnene i fagene norsk og matematikk. For faget kunst og Håndverk er det utarbeidet læringsmål for 4. trinn, det fremkommer imidlertid ingen læringsmål i faget kunst og håndverk i arbeidsplanene for 7. og 10. trinn.
I skolens rutine for individuell underveisvurdering står det at den lokale læreplanen/
årsplanen benyttes til å gi oversikt over vurderingsmetoder og kriterier for måloppnåelse.
For elever på trinn med karakter skal elevene bli gjort kjent med hva som skal til for å få de ulike karakterene.
8
I årsplanene som er fremlagt i tilsynet er det lagt inn en kolonne som skal si noe om vurderingen i faget. I fagene norsk og matematikk fremkommer det hva som skal være grunnlaget for vurderingen på de enkelte områder for alle trinn. Dette er imidlertid ikke gjennomgående i faget kunst og håndverk. Her fremkommer det på noen områder hva som er grunnlaget for vurdering, mens på andre områder vises det kun til at det skal gis en løpende veiledning til elevene eller at vurderingskriterier skal utarbeides. I intervjuene kom det frem at det er innsatsen i kunst og håndverksfaget som vektlegges når elevene skal vurderes i faget.
Intervjuene og dokumentasjonen viser at det er utarbeidet IOP’er med egne målsettinger for elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning i de fagene som vedtaket sier at undervisningen skal avvike på LK06. Det fremkommer av IOP’en i hvilke fag eleven skal følge klassen og LK06, og eventuelt hvilke tilpasninger som skal gjøres i den ordinære undervisningen. Planene utarbeides i samarbeid med klassens lærer i de enkelte fag. Det fremgår av IOP’ene hvordan undervisningen skal organiseres og gjennomføres på det enkelte område.
Alle IOP’ene som er fremlagt i tilsynet er utarbeidet på grunnlag av et enkeltvedtak om spesialundervisning. Alle enkeltvedtakene bygger på en sakkyndig vurdering som er utført av PPT.
Skolen har utarbeidet en rutine for spesialundervisning ved Aremark skole. Denne
omfatter både begreper, saksgang og regelverket den bygger på. I rutinene står det også at en IOP ved Aremark skole skal vise helhet og sammenheng i elevens opplæringstilbud.
I tillegg fremkommer det av malen for IOP at elevenes totale opplæringstilbud skal sees i sammenheng.
3.3 Fylkesmannens vurderinger
Rektor har sørget for at det er utarbeidet felles maler for utarbeiding av de lokale læreplanene. Malene er utformet for å ivareta kravet om å knytte de lokale læreplanene som undervisningen skal ta utgangspunkt i til kompetansemålene i fag. Etter
Fylkesmannens vurdering har rektor også lagt til rette for samarbeidstid og teamtid til fastsatte tidspunkt for å sørge for at de lokale planene blir etablert.
Etter Fylkesmannens vurdering at det lagt til rette for at opplæringen dekker alle kompetansemålene i læreplanen. Rektor har etablert en rutine som presiserer hva den lokale læreplanen skal ivareta og hvordan elevene skal bli gjort kjent med hva som er kompetansemålene for fagene. Rutinen skal også gjøre elevene kjent med grunnlaget og kriteriene for vurderingen. Rutinen gjenspeiles i malen som skal benyttes til å utarbeide de lokale læreplanene. Læringsmålene fremkommer både i de lokale læreplanene og i arbeidsplanene.
Det kom imidlertid ikke frem av dokumentasjon eller intervjuer at det er etablert kriterier eller synliggjort for elevene hvilket grunnlag vurderingen av faget kunst og håndverk tar utgangspunkt i. Fylkesmannen påpeker at innsatsen i faget kunst og håndverk ikke skal være grunnlaget for vurdering. Vi viser her til at grunnlaget for vurdering i kunst og håndverk er, som for alle andre fag, unntatt kroppsøving, kompetansemålene i læreplanen. Det betyr at elevens faglige interesse, selvstendighet, initiativ og innsats ikke skal være en del av vurderingsgrunnlaget i faget. I dette faget er det et
forbedringspotensiale i arbeidet med vurdering.
9
I de sakene om spesialundervisning som er fremlagt i tilsynet har skolen etter vår vurdering oppfylt kravene til sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og en IOP med egne kompetansemål der elevens opplæring avviker fra målene i LK06. IOP’en viser også elevens totale opplæringstilbud og det er et tett samarbeid mellom ansvarlig for gjennomføringen av spesialundervisningen og klassens lærere.
3.4 Fylkesmannens konklusjon
Med bakgrunn i den informasjonen som har fremkommet i tilsynet, er vår konklusjon at det lokale arbeidet med læreplaner ved Aremark skole oppfyller kravene i
opplæringsloven § 2-3, jf. forskrift til opplæringsloven § 1-1, 3-1 og 3-2.
4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav
Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.
Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.
Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene.
Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.
Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes
kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene.
Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.
Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2.
Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften § 3- 11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling.
Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.
Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen.
10
Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin.
Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til
opplæringsloven § 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.
Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig.
Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet.
Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet.
Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.
Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.
For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven § 5-5.
Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.
4.2 Fylkesmannens undersøkelser
I skolens rutine - Individuell underveisvurdering i fag orden og atferd, del I Generelle føresegner fremkommer det at elevene skal være kjent med kompetansemålene i det enkelte faget. Malen for de lokale læreplanene/ årsplanene gjør at alle fagene inneholder de samme elementene, periode (uke), kompetansemål, tema/ læringsmål (delmål), arbeidsmåter og lærestoff samt vurdering. I intervjuene fremkommer det at alle fag og trinn har egne lokale læreplaner/årsplaner. Disse er utformet etter ny mal høsten 2014.
Det fremkommer av intervjuene at det er ulikt om kompetansemålene i læreplanen for de ulike fagene og oppgavene/ temaene blir kommunisert til elevene. Noen lærere formidler at elevene blir gjort kjent med kompetansemålene ved oppstart av skoleåret, men at eleven ofte er mer opptatt av hva de skal gjøre i faget. Andre opplyser om at kompetansemålene ikke formidles for elevene og at de heller ikke har gått inn på hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Det fremkommer også i samtalene med elvene at det er ulikt fra fag til fag om målene for opplæringen formidles.
Lærere med spesialundervisning informerte om at elever med vedtak om
spesialundervisning fikk veiledning ut i fra målene i egen IOP og kompetansemålene i fag.
11
I skolens rutine - Individuell underveisvurdering i fag orden og atferd, står det at elevene ved Aremark skole skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. I årshjulet for skolebasert vurdering 2014 – 2015 er dette lenket opp til den løpende vurderingen av underveisvurdering i fag. I ukeplanene framkommer mål for opplæringen.
Planene ligger tilgjengelig på Pedit. Det ble sagt at ikke alle har tilgang til Pedit og derfor benyttes også papirversjoner i tillegg. I intervjuene fremkommer det at det er ulikt i hvilken grad elevene veiledes i forhold til hva det skal legges vekt på i vurderingen i faget jf. målene i faget. Det fremkom at kriterter for vurdering oftest blir formidlet til elevene ved muntlige fremføringer. Av samtalene med elevene fremkommer det at det er ulikt fra lærer til lærer og fag til fag om kriteriene for vurdering formidles eller ikke.
Det fremkommer av skolens rutine - Individuell underveisvurdering i fag orden og atferd, at elevene skal få tilbakemelding på hva de mestrer. Rutinen tar også for seg hvordan elevene skal få veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. I intervjuene informeres det om ulike måter elevene får tilbakemelding på i hva de mestrer og hvordan de kan få forbedre sin kompetanse, både skriftlig og muntlig. Noen lærere opplyser at elevene får muntlige tilbakemeldinger og framovermeldinger i timene. Samtalene med elevene viser at også de opplever at noen av lærerne gir tilbakemeldinger og fremover meldinger i timene, men at dette varierer fra lærer til lærer. Det fremkommer av intervjuene at arbeidet med vurdering nok har kommet noe lenger på ungdomstrinnet i forhold til barnetrinnet. I Intervjuene med skolens ledelse fremkommer det at skolen nå i sitt planarbeid har tatt innover seg de endringene som har skjedd på vurderingsområdet de siste årene. Det er igangsatt arbeid med å forbedre vurderingspraksisen ved skolen og med utgangspunkt i de utarbeidede planene og rutinene som nå foreligger. Det
informeres videre om at det er stor fokus på læringssløyfa ved skolen, men at det fremdeles jobbes med å få denne implementert i all undervisning. Det opplyses videre om at lærerne ved skolen generelt sett er gode på vurdering, men at det er behov for mer systematikk og oppdatering på dette området.
I skolens rutine - Individuell underveisvurdering i fag orden og atferd, er arbeidet med elevens egenvurdering beskrevet. Skolens ledelse opplyser at elevenes involvering i vurdering av eget læringsarbeid er et område de er bevisst, og skal arbeide mer med.
Elevene opplyser at de for første gang fikk mulighet til egen vurdering dette halvåret, da i forbindelse med elevsamtalen og at dette var noe de så som svært nyttig og gjerne vil ha mer av. Lærerne opplyser også om at elevene har blitt involvert i vurderingen av eget læringsarbeid, blant annet gjennom elevsamtalen. Andre lærere formidler at de hittil ikke har vært så gode på egenvurdering.
I den innsendte dokumentasjonen viser skolen at de har rutiner og maler for
halvårsvurdering. I intervjuene informeres det om at elevene på ungdomstrinnet får skriftlig halvårsvurdering med karakter etter første halvår. De får også muntlige tilbakemelding i elevsamtalen ca uke 44 i høsthalvåret og en muntlig tilbakemelding i vårhalvåret. Det opplyses om at det vurderes å flytte halvårsvurderingen til januar måned.
Elever med vedtak om spesialundervisning får en skriftlig halvårsvurdering, og det utarbeides en årsrapport med bakgrunn i IOP-en. I rutinene framkommer det at
halvårsvurderingen skal gi informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin.
12
I intervjuene fremkommer det at det oppleves som vanskelig å gi elevene veiledning i hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene, særlig hva som skal til for å gå fra en 5 til 6. Elevene opplever at noen lærere er tydelige på hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene, mens andre lærere ikke formidler dette. I enkelte fag opplever de at de bare får karakter og lite informasjon om hva som er grunnlaget for karakterene.
4.3 Fylkesmannens vurderinger
Etter vår vurdering har rektor sørget for at det er utarbeidet gode og tydelige rutiner knyttet til individuell underveisvurdering i fag, både bår det gjelder organisering og innhold i underveisvurderingen og til halvårsvurdering i fag for alle elevene. Vi viser i denne forbindelse til vurderingene i punkt 3.3 i denne rapporten. Disse rutinene er et godt utgangspunkt for arbeidet med underveisvurdering i fag ved Aremark skole.
Intervjuene samlet sett viser at det er store variasjoner fra lærer til lærer og fag til fag på arbeidet med underveisvurdering i fag. Det er tydelige forskjeller mellom lærerne i hvordan og i hvilken grad kompetansemålene i faget formidles til elevene og hvordan underveisvurderingen er knyttet til vurderingskriterier som speilet målene for
opplæringen, og kompetansemål i faget. Vi viser i denne forbindelse til punkt 3.3 i denne rapporten om faget kunst og håndverk. Etter vår vurdering ser det ut til at det i dette faget formidles andre mål enn de som fremkommer i læreplanen. Det er også etter vår vurdering store forskjeller fra lærer til lærer om elevene får informasjon om hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene på ungdomstrinnet og hva som er grunnlaget for vurderingen. Kravet til at grunnlaget for vurderingen skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene Skolen har kommet i gang med arbeidet med egenvurdering, det er viktig her å synliggjøre at egenvurderingen skal være en del av underveisvurderingen og skal
gjennomføres jevnlig. Elevene skal få delta aktivt i eget læringsarbeid. Vi legger til at det finnes mange ulike metoder for å involvere elevene i eget læringsarbeid.
Fylkesmannen presiserer at underveisvurderingen skal ha læring og utvikling som mål.
Det betyr at den skal gi eleven informasjon som de kan bruke i eget læringsarbeid underveis i opplæringen. Eleven har krav på jevnlig vurdering av den faglige utviklingen sin og skal følges opp.
Fylkesmannen støtter skolens egen vurdering i å legge om rutinen slik at halvårsvurdering med og uten karakter i større grad sammenfaller i tid.
På bakgrunn av de observasjonene som fremkommer i dokumentasjon og intervju i tilsynet finner Fylkesmannen at skolens rutine for Individuell underveisvurdering i fag orden og atferd, som skolen har fremlagt i tilsynet, på nåværende tidspunkt ikke er implementert fullt ut. Vi kan ikke se at skolen har en systematikk i underveisvurderingen med begrunnet informasjon om kompetansen til eleven som skal gis med sikte på faglig utvikling
Våre observasjoner viser at skolen har implementerte rutiner som sikrer at det en gang i året utarbeides en årsrapport som inneholder vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en for elever med spesialundervisning.
13
4.4 Fylkesmannens konklusjon
Med bakgrunn i den informasjonen som har fremkommet i tilsynet, er vår konklusjon at Aremark skole ikke oppfyller kravene til individuell underveisvurdering, jf.
opplæringsloven § 5-5 og forskrift til opplæringsloven §§ 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og 3-13.
I dette ligger at lærerne må sørge for at alle lærerne veileder elevene om hvilke
kompetansemål fra LK06 / mål i IOP som opplæringen er knyttet til, hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget, hva elevene må gjøre for å øke sin kompetanse i det enkelte faget og lærerne må sørge for å involvere elevene i vurderingen av eget
læringsarbeid.
5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning
5.1 Rettslige krav
Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med
underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.
Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring.
Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven § 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven § 5-4.
Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning.
Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for
spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.
I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter
opplæringsloven § 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på
spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket.
Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger
spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven
14
§ 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning.
5.2 Fylkesmannens undersøkelser
I Aremark skoles rutinebeskrivelse - Rutiner for Individuell underveisvurdering i fag, orden og atferd står det at lærerne skal systematisk og løpende vurdere om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Her heter det at læreren til enhver tid skal vurdere om eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Den samme rutinen viser til at dersom en lærer/ undervisningspersonalet oppdager at en elev ikke får
tilfredsstillende utbytte av opplæringen skal rektor varsles. Varslingen gjøres skriftlig ved å nytte en egen mal. Den samme rutinen viser til at dersom eleven vurderes i forhold til et eventuelt vedtak om spesialundervisning skal dette arbeidet koples til det
systematiske og kontinuerlige underveisvurderingsarbeidet som skal pågå. Det
fremkommer av intervjuene at skolen har et system for å tilpasse opplæringen til elevene i noen av fagene. Skolen benytter ”løyper” der løypene er fargekodet og har forskjellig vanskelighetsgrad. Det er opp til den enkelte elev å velge hvilken løype en vil følge, under veiledning fra læreren. Dette systemet for tilpasset opplæring benyttes fra mellomtrinnet til og med ungdomsskoletrinnene. Det er opp til den enkelte lærer å benytte seg av denne måten å tilpasse opplæringen på. Det fremkom av intervjuene og samtalene med elevene at det er ulikt i hvilken grad lærerne velger å benytte
«løypesystemet» og at det ikke er tilgjengelig i alle fag.
I skolens rutine - Spesialundervisning ved Aremark skole, Begreper, saksgang og regelverk, beskrives hva undervisningspersonalet skal gjøre før tilmelding og utredning ved PPT, tilmeldingen til PPT, fatting av vedtak samt planlegging og gjennomføring av det spesialpedagogiske tiltaket. Denne rutinen skal ses i sammenheng med skolens rutine - Individuell underveisvurdering i fag, orden og atferd. Rutinene skal da samlet sett sikre at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
I intervjuene med lærerne fremkommer det at elevene blir vurdert jevnlig, og får tilbakemeldinger både muntlig og skriftlig. Noen lærere på ungdomstrinnet informerer om at de bruker «løypesystemet» aktivt i opplæringen. Lærerne på barnetrinnet opplyser i at de gir elever som er kommet langt i fag ekstra oppgaver/ utfordringer.
Lærerne opplyser at de tar kontakt med spesialpedagogisk koordinator når de mener det er behov for vurdering av behov for spesialundervisning, og viser til de gjeldende
rutinene for spesialundervisning. Av den oversendte dokumentasjonen fremkommer det at for 2015 er det laget et årshjul for spesialundervisningen ved skolen.
I Årshjul for skolebasert vurdering 2014 – 2015 fremkommer det at det skal være en løpende dialog om elevens læringsutbytte gjennom skoleåret. Kontaktlærer er ansvarlig for dette arbeidet og skal ta kontakt med ledelsen om det fremkommer at eleven ikke opplever et tilfredsstillende av opplæringen. Mulige løsninger skal da vurderes, og hjemmet trekkes inn i arbeidet.
5.3 Fylkesmannens vurderinger
Rektor har sørget for at det er utarbeidet rutiner for individuell underveisvurdering i fag, orden og atferd, rutiner for spesialundervisning og et årshjul for spesialundervisning.
15
Disse dokumentene er knyttet sammen og skal ses i sammenheng med i årshjulet for skolebasert vurdering. Etter vår vurdering har skolen etablert rutiner som skal sikre at lærerne systematisk vurderer at alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
Skolen har arbeidet med tilpasset opplæring og innført et system for tilpasning av undervisningen i flere fag. Det er fortsatt noe my ulikheter mellom lærerne på dette området, særlig med hensyn på tilpasning av opplæringen til elever som har behov for større utfordringer.
Fylkesmannen vurderer ut i fra den innsendte dokumentasjonen og intervjuene at skolen har rutiner som gjør at elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen blir vurdert med hensyn på arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø. Det
fremkommer blant annet i rutinene for tilmelding til PPT, rutiner for underveisvurdering og årshjulet for skolebasert vurdering. Etter vår vurdering har skolen implementert rutinene på dette området. I våre observasjoner kan det synes som om lærerne, og også elevene på ungdomstrinnet, tydeligere gir uttrykk for at det er fokus på å gi alle elever et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
Etter vår vurdering har skolen implementert rutiner for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning. Rutinen er kjent blant de ansatte og benyttes i praksis. IOP- arbeidet fremstår som solid, og det er gode rutiner for den skriftlige vurderingen av disse. Dette vises også i de anonymiserte sakene vi har fått oversendt i forbindelse med tilsynet.
5.4 Fylkesmannens konklusjon
Med bakgrunn i den informasjonen som har fremkommet i tilsynet, er vår konklusjon at Aremark skole har en implementert rutine som sikrer at skolen vurderer elevenes utbytte av opplæringen og gjennomfører tiltak der det avdekkes at elevene ikke har
tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven §§ 1-3, 5-1, 5-4 og 5-5 og forskrift til opplæringsloven § 3-11.
6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav
Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.
Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.
Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære
opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven [§ 2-8 eller § 3-12]. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler.
Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for
morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette.
16
Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen.
Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven [§ 2-8 eller § 3-12]. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette.
6.2 Fylkesmannens undersøkelser
I egenvurderingsskjemaet oppgir skolens ledelse og lærere at de per i dag ikke har noen elever med vedtak om særskilt språkopplæring. De sier imidlertid at de har en elev i første klasse som de har under vurdering om kan ha et slikt behov. Gjennom intervjuene fremkommer det at eleven også har gått i barnehage i kommunen.
I intervjuene fremkommer det at skolen har lite erfaring på dette området, da de tidligere ikke har hatt elever med behov for særskilt språkopplæring.
Det fremkommer av dokumentasjon at skolen har en rutine som spesifiserer retten til særskilt språkopplæring, saksgangen ved kartlegging og enkeltvedtak. Intervjuene viste at denne rutinen var kjent ved skolen. Skolen har også tatt kontakt med nabokommunen for å innhente ytterligere kompetanse på dette området.
6.3 Fylkesmannens vurderinger
Etter Fylkesmannens vurdering så har skolen etablert en rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk og for å vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Rutinene omhandler også det at en elev skal kartlegges
underveis i opplæringen for å se om eleven har fått tilstrekkelige norskkunnskaper til å følge den ordinære opplæringen. Videre fremkommer det av rutinen at det skal fattes enkeltvedtak dersom kartleggingen viser at eleven har behov for særskilt språkopplæring og at det skal fattes enkelt vedtak ved opphør av opplæringen.
Fylkesmannen vil i denne sammenheng også minne om at dersom det skal fattes enkeltvedtak så skal foreldrene varsles før det fattes vedtak.
Skolen har ikke hatt elever med behov for særskilt språkopplæring og har derfor ingen enkeltvedtak etter opplæringsloven § 2-8. Etter vår vurdering er imidlertid skolens rutine på dette område kjent.
6.4 Fylkesmannens konklusjon
Med bakgrunn i den informasjonen som har fremkommet i tilsynet, er vår konklusjon at Aremark skole sikrer at elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål, får vurdert sitt behov for særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven § 2-8.
17
7. Skolebasert vurdering
7.1 Rettslige krav
Nedenfor har vi oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med skolebasert vurdering. Alle de rettslige kravene bygger på forskrift til opplæringsloven § 2-1.
Skolen skal vurdere hvilket kunnskapsgrunnlag som kreves for å vite om alle elevgrupper når målene i læreplanverket, og bruke grunnlaget til å vurdere om de når målene.
Skolen skal jevnlig vurdere om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til at elevene når målene i læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf.
forskrift til opplæringsloven § 2-1. For at skolen skal kunne vurdere om elevene når målene, må de etablere et kunnskapsgrunnlag. Skolen må vurdere hvilket grunnlag som gir et godt bilde av om alle elevgrupper når målene. I tillegg til egne kilder og
undersøkelser er Elevundersøkelsen, nasjonale prøver og eksamensresultater aktuelle kilder. Når skolen har fått et kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å vurdere i
hvilken grad elevene når målene for opplæringen. Skolen kan for eksempel sammenligne måloppnåelsen med tidligere målinger for skolen, andre skoler og gjennomsnittlig nivå kommunalt og nasjonalt. Dette kan gi skolen et grunnlag til å reflektere over i hvor stor grad elevene har nådd målene, og om det er behov for endringer.
Skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonen om elevenes måloppnåelse fra relevante kilder.
Den skolebaserte vurderingen skal gi skolen informasjon om deres arbeid og organisering bidrar til at elevene når målene i læreplanverket. Hvis skolen konkluderer med at
måloppnåelsen ikke er god nok, må skolen vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen for elevene. Det er derfor viktig at kunnskapsgrunnlaget er relevant.
Skolen skal iverksette endring dersom den skolebaserte vurderingen viser behov for dette.
Hensikten med den skolebaserte vurderingen er å øke måloppnåelsen på skolen. Når skolen gjennom vurderingen avdekker mangler og forbedringsområder, må den sørge for å iverksette endringer på de områdene som effektivt kan øke måloppnåelsen.
Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering.
Skolen må involvere alle berørte parter på skolen i både analysen og arbeidet med
konklusjonen. Det er særlig viktig å involvere lærerne. Lærere gjennomfører opplæringen og er de som har best kunnskap om opplæringen som gis. For å kunne vurdere årsaken til en eventuelt utilstrekkelig måloppnåelse, er synspunkter fra lærerne nødvendig.
Skolen kan også involvere elevene i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen vurderer for øvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres.
18
Skolen skal ha en rutine for når den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres og som samsvarer med øvrige rettskrav knyttet til gjennomføringen (kunnskapsgrunnlag,
måloppnåelse, relevans, vurdering av virksomheten, iverksetting av endring og medvirkning).
Den skolebaserte vurderingen må planlegges og utføres systematisk. Skolen må gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig, jf. forskrift til opplæringsloven § 2-1. For å sikre at dette blir ivaretatt, må skolen ha en skriftlig fremgangsmåte som angir når den skolebaserte vurderingen skal foretas. I utgangspunktet skal vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot forsvarlighet.
Skolen må også ha en skriftlig fremgangsmåte som gir føringer for hvordan de skal ivareta de øvrige rettskravene knyttet til gjennomføringen.
7.2 Fylkesmannens undersøkelser
Skolen har etablert en rutine for gjennomføringen av skolebasert vurdering i rutinen fremkommer det at skolen skal vurdere om elevens måloppnåelse og at det kontinuerlig må vurderes om det kunnskapsgrunnlaget som benyttes er relevant. Dokumentasjonen viser også at det er etablert et årshjul for gjennomføringen av den skolebaserte
vurderingen. Årshjulet omfatter alt fra løpende tilbakemeldinger fra lærere til faste tidspunkt for innhenting av informasjon, som kunnskapsgrunnlag for vurderingen.
Rutinen for skolebasert vurdering er knyttet sammen med rutine for underveisvurdering i fag, som også gir kunnskap om elevens måloppnåelse i fagene. Det fremkommer av årshjulet at både Elevundersøkelsen, Trivselsundersøkelser, Ståstedsanalysen, Nasjonale prøver, eksamensresultater og kartleggingsprøver er kunnskapsgrunnlag som skolen skal benytte i den skolebaserte vurderingen. Skolen er også en MOT-skole og MOT
undersøkelsen benyttes derfor også som kunnskapsgrunnlag. I tillegg femgår det av rutinen at det også skal gjennomføres skolevandring for observasjon av undervisningen.
Tilstandsrapporten 2013/2014 er fremlagt som dokumentasjon i tilsynet. Denne tar for seg resultatene av Elevundersøkelsen, Nasjonale prøver og det er satt lokale mål for arbeidet med resultatene som fremkommer. De lokale målene er å gjenfinne i dokumentet - Satsningsområder 2013 – 2017. Satsningsområdene er vedtatt i
kommunens oppvekst- og kulturutvalg og har fått tilslutning i skolens samarbeidsutvalg (SU). I dokumentet er de lokale målene fra tilstandsrapporten presisert i tillegg til andre langsiktige mål som har fremkommet på grunnlag av andre kunnskapskilder. Det er også presisert hvilke områder skolen skal utvikle i denne perioden og hvordan skolen skal prioritere og jobbe for å bedre resultatene fra de ulike undersøkelsene over tid.
Skolen har også utarbeidet - Kvalitetsutviklingsplan for skoleåret 2014/2015. Denne er gitt tilslutning i SU, og blitt referert i oppvekst- og kulturutvalget.
Kvalitetsutviklingsplanen bygger på planen for Satsningsområder 2013-2017, Tilstandsrapporten for 2013/2014, resultater og analyse av Elevundersøkelsen og
Nasjonale prøver og lokale kartlegginger og undersøkelser samt Ståstedsanalysen våren 2014. I kvalitetsutviklingsplanen fremkommer de ulike tiltak som skolen skal gjøre for inneværende skoleår.
I skolens dokument – Plan for langdagstid …. Høsten 2014, fremkommer det at det er satt av felles tid i kollegiet til arbeidet med de ulike områdene i Kvalitetsutviklingsplanen.
19
Det fremkommer av intervjuene at lærerne har tatt del i drøftinger rundt blant annet Ståstedsanalysen, resultatene fra Nasjonale prøver og elevundersøkelsen. Det kom frem at også SU, FAU og elevene har hatt muligheter til innspill og medvirkning og at skolens ledelse har tatt med disse innspillene i det videre arbeidet. Samtaler med elevene viser at Elevundersøkelsen er drøftet i elevrådet.
I intervjuene kommer det frem at det oppleves som at skolen har tilstrekkelig med relevant kunnskapsgrunnlag å ta utgangspunkt i og at videreutviklingen av den
skolebaserte vurderingen i større grad bør fokusere på gode analyser av resultatene enn at det skal tilføres flere undersøkelser.
7.3 Fylkesmannens vurderinger
Etter Fylkesmannens vurdering gjennomfører skolen jevnlig vurdering av om
organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til at elevene når målene i opplæringen. Det er gjennomført vurderinger av hva slags kunnskapsgrunnlag som er relevant å benytte.
Skolen benytter både de nasjonale kartleggingene i tillegg til lokale kartlegginger og undersøkelser. I tillegg til dette har skolens ledelse satt vurdering av arbeidet med elevens utbytte av opplæringen i sammenheng med den skolebaserte vurderingen.
På de områdene som det er vurdert at resultatene ikke er gode nok, har skolens ledelse utarbeidet satsningsområder som skolen skal fokusere på over flere år for å oppnå en større stabilitet i utviklingsarbeidet og en årlig plan for å iverksette konkrete tiltak for å rette tilstanden som fremkommer etter analyse av resultatene fra ulike undersøkelser.
Planene blitt forankret i ulike brukerutvalg i tillegg til politisk. Tiltakene iverksettes i et fellesskap med lærerne gjennom skoleåret.
Etter vår vurdering har lærere hatt mulighet til å delta i drøftingene av resultatene av undersøkelsene og å delta i deler av analysearbeidet. Det er satt av tid til å arbeide med de ulike tiltakene for lærerne.
Skolen har en rutine med et årshjul for hvordan og når den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres. Denne omfatter også vurderingen av kunnskapsgrunnlag,
måloppnåelse, vurdering av virksomheten, iverksetting av endringer og medvirkning.
7.4 Fylkesmannens konklusjon
Aremark skole vurderer jevnlig i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven § 2-1.
8. Frist for retting av lovbrudd
Fylkesmannen har i kapitel 4 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Aremark kommune frist til å rette lovbrudd, jf. kommuneloven § 60 d.
Frist for retting er 1.04.15. Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddet er rettet.
20
Dersom lovbrudd ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne
påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI.
Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten:
Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte
1. Aremark kommune må sørge for at den individuelle underveisvurderingen ved Aremark skole bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5 og forskrift til opplæringsloven §§ 3-1, 3-2, 3- 11, 3-12 og 3-13.
Aremark kommune må i denne forbindelse se til at:
a. Lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 / mål i IOP som opplæringen er knyttet til.
b. Lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget.
c. Lærerne veileder elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i det enkelte faget.
Lærerne sørger for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid.
9. Kommunens frist til å rette
Som nevnt i kapittel 7 ovenfor er kommunen gitt frist for å rette de ulovlige forholdene som er konstatert i denne rapporten.
Frist for tilbakemelding om retting er 1.04.15.
Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.
Moss 22.12.14
Unn Elisabeth West Gerd Gylder Corneliussen Kjell-Olaf Richardsen
Tilsynsleder Revisor Revisor
21
Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget
Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet:
Tilbakemelding på foreløpig rapport fra Aremark kommune datert 18.12.14
Oversendelses brev fra Aremark kommune datert 16.10.14
Tilstandsrapport for Aremark skole, skoleåret 2013/2014
Satsningsområder for Aremark skole 2013-2017
Kvalitetsutviklingsplan skoleåret 2014-2015
Egenvurderingsskjema for Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen utfylt av: skolens ledelse, lærere kunst og håndverk 4., 7., og 9. trinn, lærere norsk 4., 9. og 10. trinn, lærere matematikk 4., 7. og 10. trinn og
spesialundervisningslærere
Egenvurderingsskjema for Skolebasert vurdering utfylt av: skolens ledelse og lærerne
5 anonymiserte saker om spesialundervisning med sakkyndig vurdering, enkeltvedtak, IOP og årsrapport
Rutine med årshjul for skolebasert vurdering 2014/2015
Rutine for individuell underveisvurdering i fag, orden og adferd
Mal for utarbeidelse av lokale læreplaner/årsplaner
Skjema for elevenes læringsutbytte - melding om behov for spesialundervisning
Rutiner for spesialundervisning ved Aremark skole
Årshjul for saker om spesialundervisning
Mal for pedagogisk rapport – tilmelding til PPT
Mal for IOP
Mal for årsrapport – spesialundervisning
Mal for melding om fornyet behov for spesialundervisning
Rutine for arbeid med flerspråklige elever – rutine for saksgang særskilt språkopplæring
Årsplaner for norsk, matematikk og kunst og håndverk 4.trinn
Årsplaner for norsk, matematikk og kunst og håndverk 7. trinn
Årsplaner for norsk, matematikk og kunst og håndverk 8.-10. trinn
Timeplaner
Skjema for bemanningssituasjonen 2014/2015
Oversikt over kartleggingsprøver ved Aremark skole
Læringssløyfa
Eksempler på arbeidsplaner/ukeplaner for 4. 9. og 10. trinn – hvor fagene norsk, matematikk og kunst og håndverk fremkommer
Eksempler på uderveisvurdering 9.trinn
Skjema for elevsamtaler
Skjema for lokal trivsels- og læringsundersøkelse for 5.-10. trinn
Plan for langdagstid mandager og tirsdager – Høst 2014
Det ble gjennomført stedlig tilsyn 12. og 13. november 2014 Det ble avholdt intervjuer med:
Rektor Per Ole Pihlstrøm
Inspektør I Lillian Hansesætre
Spesialpedagog Linda Paulsen
4. trinn norsklærer Øivind Rostad
9 og 10 trinn norsklærer Liv Anne Jenssen
22
7. trinn matematikklærer Nina Foss Andersen
10. trinn matematikklærer Lars Martin Jæger
4.trinn kogh lærer Elisabeth Svarød
7.trinn kogh lærerDag Lund
9. trinn kogh lærer Linda Smaadahl
Det ble gjennomført samtaler med elevgrupper fra 8., 9. og 10. trinn.
