Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering TILSYNSRAPPORT

(1)

1

TILSYNSRAPPORT

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert

vurdering

Fredrikstad kommune – Nøkleby skole

(2)

2

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ... 3

1. Innledning ... 4

2. Om tilsynet med Fredrikstad kommune – Nøkleby skole ... 4

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler ... 4

2.2 Tema for tilsynet... 4

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 6

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag ... 6

3.1 Rettslige krav ... 6

3.2 Fylkesmannens undersøkelser ... 7

3.3 Fylkesmannens vurderinger ...10

3.4 Fylkesmannens konklusjon ...11

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte ...11

4.1 Rettslige krav ...11

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning ...16

5.2 Fylkesmannens undersøkelser ...17

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring ...19

7. Skolebasert vurdering ...21

8. Skoleeiers forsvarlige system ...25

8.2 Fylkesmannens risikovurdering ...26

9. Avslutning ...27

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ...28

(3)

3

Sammendrag

Tema for dette tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Det er derfor gjennomført tilsyn med om Fredrikstad kommune – Gressvik ungdomsskole, Nøkleby skole og Gudeberg barne- og

ungdomsskole - oppfyller de kravene i opplæringsloven med forskrifter som skal sikre dette. Denne rapporten omhandler Nøkleby skole.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, skolens egenvurdering i Reflex og opplysninger fra intervju. Fredrikstad kommune – Nøkleby skole mottok en foreløpig tilsynsrapport der det fremkom at det var avdekket regelverksbrudd i tilsynet. Skolen har under og etter tilsynet arbeidet for å rette regelverksbruddene. Fylkesmannen har fått tilbakemelding på den foreløpige

tilsynsrapporten fra Fredrikstad kommune og Nøkleby skole, og mottatt redegjørelser for det arbeidet skolen har gjennomført i tillegg til ny dokumentasjon.

Skolen har rettet forholdene som fremkom under tilsynet.

(4)

4

1. Innledning

Fylkesmannen åpnet 06.06.16 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering med Fredrikstad kommune – Nøkleby skole.

Nøkleby skole har 524 elever på 1. til 7. trinn skoleåret 2016/2017.

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering (som denne rapporten omhandler), samt

forvaltningskompetanse. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell¹ og egenvurderinger knyttet til tilsynet. Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger med alle skoleeiere i fylket og et formøte med Nøkleby skole og kommunen før tilsynet.

Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten.

I brev med varsel om tilsyn fra Fylkesmannen til Fredrikstad kommune, ble det også varslet om at tilsynet kunne bli utvidet med tema: Kommunes forsvarlige system for å vurdere om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt på

tilsynsområdene. Vi har omtalt dette under punkt 8 i rapporten.

Fredrikstad kommune – Nøkleby skole har rettet opp forholdene som fremkom i tilsynet.

Det fremkommer ingen regelverksbrudd i denne endelige rapporten.

2. Om tilsynet med Fredrikstad kommune – Nøkleby skole

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er

myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet omfatter også den skolebaserte vurderingen som er skolens jevnlige vurdering av sin egen virksomhet og måloppnåelse. Vurdering av egen

1 http://www.udir.no/Regelverk/Tilsyn/_Tilsyn/Rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalt- tilsyn-2014-2017/

(5)

5

virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen.

Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding 47 1995-1996). Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.

Hovedpunkter i tilsynet vil være:

 Skolens arbeid med opplæringen i fag

 Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

 Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

 Skolebasert vurdering

 Skoleeiers system for å vurdere og å følge opp at kravene blir etterlevd – en risikovurdering

Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene:

 får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen

 får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen

 får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen

 blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende

Og at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering

 har gode kilder og relevant informasjon om elevenes måloppnåelse

 avdekker årsaken til manglende måloppnåelse og gjennomfører endringer

 sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen

 gjennomfører vurderingen jevnlig

I tilsynet vurderer vi om elevene får dette på Nøkleby skole.

Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter for måloppnåelse eller får lite utbytte av opplæringen, at skolen ikke har god kunnskap om måloppnåelse, og hva som eventuelt forårsaker at målene ikke nås. Dette kan igjen medføre at skolen ikke gjør noe med lite tilfredsstillende organisering,

tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen. Elevene får dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått.

(6)

6 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Tilsyn med Fredrikstad kommune ble åpnet gjennom brev 06.06.16. Kommunen ble pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven § 60 c.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg.

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag

3.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter

Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven § 2-3.

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse.

Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren

vurderer et arbeid. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Rektor må organisere skolen for å sikre at

undervisningspersonalet formidler dette til elevene.

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf.

opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet.

En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. opplæringsloven § 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene.

(7)

7

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for.

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven § 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06.

Før skolen/skoleeier gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om

spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en.

IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning.

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. § 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf.

opplæringsloven § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for

opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller.

Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.

3.2 Fylkesmannens undersøkelser

Dokumentasjonen som Nøkleby skole har lagt frem når det gjelder skolens arbeid med opplæringen i fag, er delt mellom dokumenter sendt inn gjennom Reflex, og dokumenter oversendt Fylkesmannen på papir. I dokumentasjonen ligger det både formelle

prosedyrer og beskrivelser av områder skolen skal jobbe med fremover.

Nøkleby skole er organisert med rektor og to inspektører som ledelse ved skolen. Skolen er tradisjonelt organisert i klasser, 3 – 4 klasser per trinn. Hvert trinn har sin teamleder.

Det kommer frem av intervjuene at teamlederne har ukentlige møter med lærerne på sitt team. Her formidles og drøftes informasjon fra ledelsen, ukeplaner fastsettes,

undervisningsopplegg utarbeides og fordeles mellom lærerne og ulike spørsmål knyttet til elever og fag tas opp. Hver annen uke har teamlederne møter med skolens ledelse.

(8)

8

Av maler og møtereferat som foreligger i tilsynet fremkommer det at møtestrukturen ved skolen er utformet for å skille driftsrelaterte møter fra møter som tar for seg utvikling.

Skolen har sendt inn lokal læreplan i matematikk for alle trinn. Denne planen er utarbeidet i samarbeid med andre, nærliggende skoler i Nettverk Nordre Fredrikstad.

Denne planen er en helhetlig plan som også inneholder forslag til læringsmål og

mestringsnivåer. Skolen har også sendt inn lokale læreplaner i samfunnsfag for 5. og 6.

trinn, engelsk for 6. og 7. trinn og et par andre fag. I de lokale læreplanene fremkommer kompetansemålene og det er utarbeidet læringsmål knyttet til det enkelte

kompetansemål. Ingen av planene har innhold i feltet vurdering. Det er en fast gruppe lærere som har lager de resterende lokale læreplanene ved skolen. Rektor opplyser at de lokale læreplanene blir vurdert av gruppen som arbeider med Vurdering for læring, og fulgt opp av rektor selv.

Vi har mottatt årsplaner for 5. og 7. trinn som inneholder læringsmål i alle fag. Noen av fagene har oppgaver i stedet for mål. Vi har også mottatt ukeplaner for 2 enkeltuker for 5., 6. og 7. klasse. Lærere og rektor opplyser at årsplaner blir utarbeidet i alle fag årlig.

Skolen har en mal for utforming av årsplaner. Av skolens rutine «Vi knytter innholdet i opplæringen til ……» fremkommer det at alle klasser på samme trinn har felles årsplan.

Gjennom intervjuene opplyses det at lærerne følger årsplanene. Alle årsplaner er tilgjengelig på fellesområdet for lærerne.

I følge intervjuet med rektor skal de lokale læreplanene dekke de ulike hovedtrinnene, og læreplanene ligger fast over år. De lokale læreplanene er utformet av faste grupper av lærere. Årsplanene blir derimot justert årlig på trinnene. Her har teamlederne et ansvar for oppfølging av planarbeidet for fagene i faggruppene og teamene.

Gjennom intervjuene kommer det frem at lærerne forteller elevene hva som er målet for opplæringen. Det gjøres på litt forskjellig måte i de forskjellige timene. Lærerne viser til at mål for opplæringen gjennomgås ved oppstart av uke, evt. tema og time. I

intervjuene fremkommer det at dette også gjøres muntlig. Fylkesmannen har fått tilsendt rutinen for hvordan lærerne ved skolen skal knytte opplæringen til lokal læreplan og kompetansemålene i fag. Denne rutinen er kalt »Vi knytter innholdet i opplæringen til kompetansemålene i faget slik:».

Skolen har i sin dokumentasjon sendt inn eksempler på ukeplaner som brukes på

forskjellige trinn, og disse inneholder mål for undervisningen som skal gjennomføres den aktuelle uken, i tillegg til beskjeder og hjemmeoppgaver. I intervjuene opplyser rektor og lærerne om hvordan de forholder seg til ukeplaner og utforming av disse. Det opplyses at det lages ukeplaner ukentlig på alle trinn og for alle klasser, gjerne på teamet. Disse legges ut på skolens fellesområde.

Når det gjelder informasjonen elevene får om hva som blir vektlagt i vurderingen av elevenes kompetanse, fremkommer det i intervjuene at det er noe ulik praksis ved skolen. Skolen har arbeidet med Vurdering for læring i en lengre periode, og lærere opplyser at dette har vært med på å skape en større forståelse for og bruk av ulike former for vurdering i alle fag. Lærerne og rektor opplyser at det fortsatt er noe ulik praksis når det gjelder vurdering, men at satsingen skolen har på Vurdering for læring (VFL) er med på å heve lærernes kompetanse og bruk av vurdering. Skolen deltar blant annet i et vurderingsnettverk i kommunen, og deler sine erfaringer på feltet med andre skoler.

(9)

9

Gjennom intervjuene blir det opplyst at ledelsen ved skolen informerer lærerne når det blir endringer i læreplanene i fagene.

I e-post av 09.11.2016 opplyser rektor at det nå er satt i gang et arbeid med å redigere årsplanene på de ulike trinnene ved skolen slik at de blir i overenstemmelse med

kompetansemålene og de lokale læringsmålene. Skolen har så langt vurdert samtlige årsplaner, og vil arbeide videre med de av planene som skolen ser at ikke oppfyller kravene.

I dokumentasjonen skolen har sendt tilsynet ligger det eksempler på IOP-er, tilråding og vedtak samt årsrapport for elever som har vedtak om spesialundervisning. Gjennom svarene i Reflex, og gjennom intervjuene ved skolen, kommer det frem at skolen har en egen spesialpedagogisk koordinator som følger opp lærerens arbeid med IOP-ene, blant annet når det gjelder utforming av disse. Det opplyses av rektor, og framkommer i den innsendte dokumentasjonen at alle elever som har vedtak om spesialundervisning har IOP.

I tillegg har skolen lagt frem dokumentene «Vurdering av behov for

spesialundervisning», «Melding til PPT – sakkyndig vurdering», og «Saksgang ved melding til Pedagogisk-Psykologisk tjeneste». De to første dokumentene er

rutinebeskrivelser på en standard mal fra skoleeier, med informasjon blant annet om formål, målgruppe og referanser for rutinen, hentet fra opplæringsloven og relevante veiledere. Det siste av de nevnte dokumentene gir informasjon om saksgangen hos skole og PPT, og hvordan skolen skal gå frem avhengig av hvilket resultat PPT kommer til.

Gjennom intervjuene kommer det frem at skolen legger større vekt på å knytte

spesialpedagogene og det spesialpedagogiske arbeidet nærmere til teamene og trinnet enn tidligere.

Etter foreløpig rapport:

Fredrikstad kommune oversendte kommentarer, redegjørelse og ny dokumentasjon fra skolen i brev datert 13.12.2016. I redegjørelsen fra skolen «VI SIKRER AT

OPPLÆRINGEN SAMLET DEKKER ALLE KOMPETANSEMÅLENE I FØLGENDE

PLANHIERARKI» fremkommer det at skolen har utviklet lokale læreplaner i alle fag på grunnlag av kompetansemålene for hovedtrinn i LK06. Kompetansemål for hovedtrinn er brutt ned til læringsmål for det enkelte trinn i hvert enkelt fag. Skolens lokale læreplaner ligger til grunn for utarbeidelse av årsplaner i alle fag på alle trinn. Lærerne på samme trinn samarbeider om felles årsplaner for fagene på trinnet. Årsplanene for hvert trinn ferdigstilles før skolestart høst. Skolen har utarbeidet en mal for årsplaner som sikrer en sammenheng mellom kompetansemålene for hovedtrinn og de lokale læringsmålene for det enkelte trinnet. Skolens årsplaner ligger til grunn for utarbeidelsen av ukeplaner.

Teamene drøfter de ulike kompetansemålene og læringsmålene knyttet til disse, samt arbeidsformer knyttet til læringsmålene på ukentlige teammøter. Disse drøftingene skal skje i lys av tankegangen innen Vurdering for læring (VFL). Skolen har utarbeidet en mal for ukeplaner som sikrer at undervisningen i klasserommet er knyttet til læringsmålene for det enkelte faget på det angjeldende trinnet. Alle dokumenter ligger på fellesområde og er tilgjengelig for alle ansatte.

Rektor sier at kvaliteten på skolens planarbeid sikres ved at skolens ledelse går inn i årsplaner/ukeplaner for å påse at de er i tråd med denne rutinen.

(10)

10

3.3 Fylkesmannens vurderinger

Det er vår vurdering at rektor sikrer at opplæringens innhold er knyttet til

kompetansemål i fagene. Dette gjør rektor ved å gjennomgå alle ukeplanene som alle er bygget opp etter en felles mal. Målene for opplæringen har sammenheng i de ulike planene skolen benytter. Det er vår vurdering at målene i ukeplanene er hentet fra eller brutt ned fra fagenes årsplaner og igjen de lokale læreplanene, som inneholder

kompetansemålene for fagene.

Likeledes er det vår vurdering at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring gjennom ukeplanene, og de rutinene som lærerne viser er i bruk ved skolen samt skolens rutine for å knytte kompetansemål til opplæringen. Fylkesmannen viser her også til rektor og læreres uttalelser om hvordan elevene får formidlet kompetansemål for opplæringen ved ukestart, ved oppstart av temaer og underveis i temaer. Det er sannsynliggjort at lærerne formidler hvordan elevene blir vurdert i opplæringen i fag. Her viser rektor og lærerne til det arbeidet som har pågått og som pågår ved skolen knyttet til vurdering for læring.

Vi finner det imidlertid ikke sannsynliggjort at rektor sikrer at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet. Dette har sammenheng med at lærere i intervjuene viser til at årsplanene er det sentrale dokumentet i planleggingen av elevenes opplæring, og det er disse som justeres årlig. Det vises til at teamlederne har en rolle i arbeidet med å sikre at kompetansemålene dekkes, vi kan imidlertid ikke se at det arbeidet som gjøres av teamlederne med årsplanene gjør at rektor sikrer elevenes opplæring dekker alle kompetansemålene på hovedtrinn. Det er derfor vår vurdering at skolen ikke kan vise til hvordan og om opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinn gjennom opplæringsløpet.

Når det gjelder elever med vedtak om spesialundervisning og hvor det er laget IOP, vurderer Fylkesmannen det til ut i fra eksisterende malverk, de innsendte

spesialpedagogiske vedtakene og intervjuene ved skolen av rektor og lærere, at rektor sikrer at opplæringen er i overenstemmelse med vedtak og de individuelle

opplæringsmålene i IOP-en.

I saker om spesialundervisning er det vår vurdering at alle elever som har vedtak om spesialundervisning får utformet IOP årlig.

Ved gjennomgang av innholdet i IOP-er vurderer vi det til at det er samsvar mellom enkeltvedtaket og IOP når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøring av eventuelle avvik fra LK06.

Vi vurderer det til ut i fra innsendt informasjon og intervjuer med lærere og rektor at IOP-ene har egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære

læreplaner. Videre vurderer Fylkesmannen det til ut i fra intervjuene at Nøkleby skole har som praksis et samarbeid mellom faglærer og spesialpedagog om opplæringen til elever som har deler av opplæring i fag fordelt mellom spesialundervisning og tilpasset

opplæring på trinnet. I denne praksisen blir rolle og ansvarsfordelingen avklart i forhold til den enkelte elevs behov slik at det sikres at IOP-en er samordnet med klassens planer.

(11)

11 Etter foreløpig rapport:

På bakgrunn av skolens nye redegjørelse og dokumentasjon er det vår vurdering at det er sannsynliggjort at rektor nå sikrer at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet.

3.4 Fylkesmannens konklusjon

Med bakgrunn i den informasjonen som har fremkommet i tilsynet, er det vår konklusjon at Fredrikstad kommune – Nøkleby skole har en innarbeidet praksis som gjør at rektor sikrer at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemålene, i de fagene som ble undersøkt i tilsynet.

Fredrikstad kommune – Nøkleby skole har videre en innarbeidet praksis som gjør at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Det er etablert en rutine som gjør at rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinn gjennom opplæringsløpet.

Fredrikstad kommune – Nøkleby skole har en innarbeidet praksis og rutine for at det utarbeides IOP hvert år for elever med spesialundervisning og innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen. Skolens IOP-er har egne mål når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner og skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at IOP er samordnet med klassens planer.

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene.

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes

kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene.

(12)

12

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 3-2 og 3-11.

Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften § 3- 11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling.

Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.

Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen.

Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en

innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke

kompetansen sin.

Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til

opplæringsloven § 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.

Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig.

Fra og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering både med og uten karakter gjennomføres midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Halvårsvurderingen med og uten karakter gjenspeiler da den samme kompetansen.

Skolen må gjennomføre halvårsvurderinger på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven § 5-5.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

Gjennom dokumentasjonen kommer det frem at elevene får informasjon om hvilke mål

(13)

13

opplæringen er knyttet til. Informasjon om dette er tilgjengelig på ukeplanene som skolen sender med elevene hjem. Gjennom intervjuene kommer det frem at lærerne har praksis å formidle kompetansemålene til elevene på ulike vis.

Når det gjelder spørsmålet om lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen av det enkelte faget, viser intervjuene at praksisen på skolen er noe

forskjellig. Gjennom arbeidet med Vurdering for læring holder skolen på å jobbe fram en felles kultur for dette. Imidlertid kommer det frem gjennom dokumentasjonen og

intervjuene at lærerne gir tilbakemeldinger på hva elevene mestrer i fagene.

I sin dokumentasjon har skolen sendt ved dokumentet Vurdering for læring –

fremdriftsplan for Fredrikstad kommune. Skolen deltar i arbeidet og har opprettet en gruppe av lærere som er knyttet opp mot dette arbeidet i utviklingstiden Skolen har også utformet en rutine for skolens arbeid med vurdering for læring. Her fremkommer det at skolen i perioden 2014 – 2017 vil følge planen for arbeidet med Vurdering for læring som Fredrikstad kommune har laget i forbindelse med deltakelse i den nasjonale satsingen i denne perioden. Skolens teamledere utgjør en egen utviklingsgruppe i denne satsingen og fungerer som ressurslærere overfor de andre lærerne ved skolen. Gruppen har egne samlinger, og skal videreformidle sin kompetanse bl.annet innen arbeid med de ulike prinsippene innen VFL til lærerne på teamene. I rutinen opplyses det at gjennom deltakelse i prosjektet VFL sikrer skolens ledelse ved rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringen til kompetansemålene i fag, og at elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen er til stede.

I dokumentasjonen kommer det frem at lærerne veileder elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Intervjuene viser at dette skjer på noe forskjellig vis fra trinn til trinn, men at lærerne mener denne tilpassingen er nødvendig for at tilbakemeldingene til elevene skal ha effekt ut i fra elevenes modningsnivå. Det fremkommer av intervjuene og den innsendte dokumentasjonen at arbeidet med Vurdering for læring satsingen er av vesentlig betydning for de endringene som har skjedd med underveisvurdering av

elevene. I intervjuene fremkommer det at elevene får tilbakemeldinger på hva de

mestrer og de får veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. I dette arbeidet benyttes resultater fra LUS (leseutviklingsskjema), Nasjonale prøver, og andre typer kartlegginger jf. skolen kartleggingshjul.

I intervjuene kommer det frem at det nok ikke har vært nok fokus på å involvere elevene i eget læringsarbeid, dette er et av områdene det skal arbeides mer med innen satsingen Vurdering for læring. Gjennom intervjuene kommer det frem egenvurdering

gjennomføres i noen situasjoner, og at noen av elevene da eksempelvis har vært med på å sette opp egne kriterier for en vurdering.

Nøkleby skole har sendt over en mal for utviklingssamtalen som kontaktlærerne skal benytte. Malen tar for seg fagene norsk, matematikk, engelsk og kroppsøving i tillegg til trivsel, trygghet og orden. Det settes faglige mål for norsk, matematikk og engelsk. I intervjuene med rektor og lærere fremkommer det at denne malen i nyttes i samtalen med foresatte, men enkelte trinn har gjort sine endringer. Samtalen gjennomføres i hovedsak i oktober, med unntak av 5.trinn som har sin utviklingssamtale etter at resultatene fra de nasjonale prøvene foreligger. Elevene deltar sammen med sine foreldre ved denne samtalen. Til samtalen får kontaktlærer informasjon fra faglærerne i de aktuelle fagene.

Halvårsvurdering blir i intervjuene med lærerne likestilt med utviklingssamtalen. Rektor opplyser at utviklingssamtalen er samkjørt med foreldresamtalen vår og høst. Det kommer som nevnt frem gjennom intervjuene at lærerne på forskjellig måte gir elevene

(14)

14

informasjon om elevenes kompetanse i faget, og hva elevene bør gjøre for å øke sin kompetanse. Gjennom intervjuene kommer det frem at dette skjer i form av den løpende undervisningen, og som del av en strukturert utviklings- og foreldresamtale i fagene norsk, engelsk, matematikk og kroppsøving. Skolen har nå har en praksis med utviklings- og foreldresamtale som i utgangspunktet bare dekker disse fire fagene.

Skolen har i sin dokumentasjon sendt inn eksempler på saksgang i forbindelse med spesialundervisning. I denne dokumentasjonen ligger eksempler på årsrapporter som blant annet inneholder vurderinger av elevenes utvikling ut fra målene i IOPen. Skolen har også sendt ved den kommunale prosedyrebeskrivelsen «Årshjul spesialunder-

visning». Her er maler for årsrapport og vurdering av elever med IOP. Dette dokumentet inneholder blant annet beskrivelser av at faglærer/kontaktlærer skal lage beskrivelser av hvordan elevens utvikling har vært, sett i lys av målene i IOPen. Faglærer/kontaktlærer skal også vurdere hvorvidt målene fortsatt er relevante, eller om det er behov for å justere dem, på bakgrunn av måloppnåelsen. Gjennom intervjuene kommer det frem at det er spesialpedagogene som gjør vurderingene, i samråd med faglærer. Lærerne opplyser at spesialpedagogene er knyttet nærmere opp til teamene, og derfor mer kjent med opplæringen på trinnet. Lærerne opplyser at de er kjent med at spesialpedagogene gjør en halvårlig vurdering av elever med IOP på de områdene hvor det er fattet vedtak.

Lærerne opplever rutinene som gode og opplyser at de får god hjelp av

spesialpedagogisk koordinator til arbeid rundt IOPene. Denne koordinatoren går også igjennom arbeidene.

Fredrikstad kommune oversendte kommentarer, redegjørelse og ny dokumentasjon fra skolen i brev datert 13.12.2016. I redegjørelse og rutinen fra skolen «VI GJENNOMFØRER HALVÅRLIGE UTVIKLINGSSAMTALER MED ELEVER OG FORELDRE/FORESATTE SLIK»

fremkommer det at skolen har utviklingssamtaler med elever og foreldre to ganger i året.

Innholdet i utviklingssamtalen er elevens faglige ståsted i samtlige fag. I rutinen «VI GJENNOMFØRER HALVÅRSVURDERING I ALLE FAG MED SKOLENS ELEVER SLIK»

fremkommer det at halvårsvurdering gis i alle fag med utgangspunkt i hva elevene mestrer og hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i faget. Halvårsvurdering gis to ganger i året, i desember for høstterminen og juni for vårterminen.

Skolen har også etablert et dokument som omhandler elevenes egenvurdering «VI INVOLVERER VÅRE ELEVER I VURDERING AV EGET LÆRINGSARBEID SLIK». 1. Her fremkommer det at alle årsplaner i fag og elevenes ukeplaner skal inneholde en

beskrivelse av hvordan elever kan involveres i vurderingen av eget læringsarbeid knyttet til aktuelle læringsmål. Det er lærernes profesjonelle ansvar å vurdere hvilke metoder som er egnet når det gjelder elevenes involvering og egenvurdering av eget

læringsarbeid knyttet til aktuelle læringsmål.

Det er vår vurdering at lærerne ved Nøkleby skole veileder eleven om hvilke

kompetansemål opplæringen er knyttet til. Gjennom intervjuene kommer det frem at lærerne har et forhold til dette. Tilbakemeldingene i Reflex støtter denne vurderingen.

Når det gjelder lærerens veiledning av elevene på hva det legges vekt på i vurderingen, er det av interesse å se at elever fra første dag av på Nøkleby skole får veiledning i forhold vurdering, ut i fra eget nivå. Intervjuene viser at det er forskjell på hvordan de

(15)

15

forskjellige lærerne forholder seg til vurderingsfeltet, men vi vurderer det til at lærerne ved Nøkleby skole gir elevene veiledning om hva det legges vekt på i vurdering i fagene, om enn noe forskjellig. Samtidig ser vi at det på flere trinn er store likheter i hvordan lærerne omtaler vurderingsfeltet, og hvordan de vurderer elevene og gir tilbakemelding til elevene slik at de kan øke sin kompetanse i fag.

Det er imidlertid ikke sannsynliggjort at lærerne i tilstrekkelig grad involverer elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. Etter vår vurdering er denne praksisen ennå ikke til stede ved skolen slik forskrift til opplæringsloven § 3-12 krever.

Når det gjelder halvårsvurderinger, viser dokumentasjonen samlet sett at skolen har gjennomført en felles foreldresamtale og utviklingssamtale for foreldre og elev, hovedsakelig i oktober. Det fremkommer av skolens plan for høsthalvåret,

Langtidsvarsel, og i intervjuene med rektor og lærere. Det er laget en mal for denne utviklingssamtalen som kontaktlærerne skal benytte. Samtidig opplyses det i intervjuene at teamene gjør endringer i malen for å tilpasse den til egne behov. Det er vår vurdering at denne utviklingssamtalen / foreldresamtalen, jfr. malen som skolen har utformet, ikke fyller kravene til verken en halvårsvurdering eller utviklingssamtale. Malen for

utviklingssamtalene dekker alle fagene, og heller ikke gir rom for mål for utvikling med unntak av de fire fagene som malen i dag dekker. Dette bekreftes i intervjuene. Vi vil legge til at man på barnetrinnet står friere med tanke på tidspunkt for gjennomføring av de to halvårsvurderingene som eleven har krav på. Halvårsvurderingene kan godt slås sammen med utviklingssamtalene, men må da legges til et tidspunkt der læreren har nok informasjon til å gjøre en halvårsvurdering av elevens kompetanse i faget.

I saker om spesialundervisning er det vårvurdering at skolen har en innarbeidet

fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Dette fremkommer av de oversendte vedtakene om

spesialundervisning og årsrapporter, og støttet av intervjuene med lærerne.

På bakgrunn av skolens redegjørelse og oversendelse av ny dokumentasjon er det nå vår vurdering at det nå er sannsynliggjort at skolen oppfyller kravene til både

halvårsvurdering, utviklingssamtaler og halvårsvurderinger.

4.4 Fylkesmannens konklusjon

Med bakgrunn i den informasjonen som har fremkommet i tilsynet, er det Fylkesmannens konklusjon at Fredrikstad kommune – Nøkleby skole veileder elevene om hvilke

kompetansemål fra LK06 / mål i IOP som opplæringen er knyttet til i de fagene og utvalgene som har vært en del av tilsynet. Videre er det vår vurdering at lærerne gir eleven tilbakemelding på hva de mestrer i fagene, og hva de skal gjøre for å øke sin kompetanse i de fagene og utvalgene som vi har vurdert i tilsynet. Skolen har en rutine for å involvere elevene i eget læringsarbeid.

Det er Fylkesmannens konklusjon at Fredrikstad kommune – Nøkleby skole veileder elevene i hva det skal legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget og skolen har etablert retningslinjer for å sikre at det i halvårsvurderingen

- gis informasjon om elevens kompetanse i fagene.

(16)

16

- gis veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin.

Det er vår konklusjon at Fredrikstad kommune – Nøkleby skole også har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevenes utvikling ut fra målene i IOP

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter,

vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring.

Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven § 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven § 5-4.

Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.

I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter

opplæringsloven § 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på

spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket.

Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger

spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven

(17)

17

§ 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning.

Nøkleby skole legger fram dokumenter som viser skolen sitt arbeid med vurdering av elevenes utbytte av opplæringen gjennom Årshjul for kartlegging 5. – 7. trinn, en oversikt over hvilke screeninger / tester som alle elever skal gjennomføre på disse trinnene, tidspunkt for gjennomføring og oppfølging. Videre inneholder oversikten en sammenstilling av tester/ kartlegginger som kan nyttes dersom det er behov for å følge elever særskilt opp for en kortere eller lengre periode, og ved vurderinger om elever skal henvises til videre utredning ved PPT.

Det er ikke lagt fram noen tilsvarende oversikt for 1. – 4.trinn, men skolen opplyser å benytte LUS (leseutviklingsskjema) for alle elevene. Lærerne opplyser at de har mange ulike tester de kan benytte, også for 1. – 4.trinn. Det foreligger eksempelvis et

kartleggingshjul for matematikk 1. – 7.trinn i den lokale læreplanen i faget. Her

fremkommer det at resultatene skal legges inn i Vokal. Det blir bekreftet i intervjuer med lærere.

Gjennom intervjuene fremkommer det at lærerne gjennomfører kartlegginger og prøver etter Årshjul for kartlegginger på 5. – 7.trinn.

Lærerne opplyser at de samsnakker om resultater fra kartlegginger og annen

informasjon om elevene på teamene, og det gjøres tilpasninger i opplæringen for de elevene de er bekymret for. Er lærerne i tvil om en elevs utvikling faglig eller sosialt, kan eleven diskuteres anonymt med representanter fra PPT og skolens ledelse.

I intervjuene viser lærerne muntlig til kommunens beskrivelse av vurdering av behov for spesialundervisning, et skriv som viser hvordan lærere skal gå fram om de er usikre om en elev får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Lærerne viser til fase 1 i dette arbeidet når det gjelder å gjøre endringer i opplæringen slik at elevens behov i større grad kan følges opp før eller mens det vurderes om eleven skal tilmeldes PPT.

Kommunen har rutiner for melding til PPT som lærerne opplyser å kjenne til.

Dokumentene er oversendt Fylkesmannen. Skolen har en spesialpedagogisk koordinator som følger opp det spesialpedagogiske arbeidet, og er sentral i veiledningsarbeidet ut mot lærerne og i samarbeidet med PPT.

Det vises til Saksgang ved melding til Pedagogisk psykologisk tjeneste. Denne er felles for alle skolene i kommunen, og Fylkesmannen har fått oversendt rutinebeskrivelsene.

Enkeltvedtak blir fattet når en elev er utredet hos PPT og det foreligger en konklusjon.

Skolen bruker kommunens mal til vedtaket, og til IOP-en som utarbeides etter at vedtak om spesialundervisning er fattet. I tillegg har skolen et årshjul for saksgang og frister ved spesialundervisning.

Tidligere var spesialundervisningen lagt til en mindre gruppe lærere. Nå er

spesialundervisningen fordelt på flere lærere, og disse lærerne er nå i størst mulig grad knyttet opp til hvert sitt team. Det betyr at lærere som har spesialundervisning også har ordinære timer i fag, ofte på trinnet. I intervjuene framkommer det at dette har vært

(18)

18

med på å gjøre spesialundervisningen mer tilpasset opplæringen som skjer på trinnet, og samarbeidet med spesialpedagogene er blitt enklere.

Læreren som har eleven utformer IOP-en, og kan rådføre seg med den

spesialpedagogiske koordinatoren eller spesialpedagogen på trinnet. Lærerne og rektor opplyser at den spesialpedagogiske koordinatoren er sentral i arbeidet for å sikre at rutinene rundt elever med særlige behov og spesialundervisning blir fulgt. Lærere og rektor opplyser at det skrives rapporter om alle elever med vedtak om

spesialundervisning halvårlig i tillegg til at de har underveisvurdering som de resterende elevene. (se pkt 4.3 i denne rapporten)

Det opplyses av rektor og av lærere at spesialpedagogen har et særlig ansvar for å følge opp og kommunisere elevens utvikling til foresatte og kontaktlærer.

Lærere, elever og rektor opplyser at elever som er faglig sterke får utfordringer å arbeide med i fagene.

Med bakgrunn i intervjuene og innsendte egenvurderingsskjemaer er det Fylkesmannens vurdering at Nøkleby skole har rutiner som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dette skjer gjennom bruk av skolens rutiner for kartlegging, rutiner for teamarbeid og Fredrikstad kommune sin rutine Vurdering av behov for spesialundervisning, lærere og teamenes oppfølging av den enkelte elev faglig og sosialt, spesialpedagogisk koordinators arbeid ved skolen som følger opp lærerne sine rutiner knyttet til vedtak og spesialpedagogisk hjelp. Lærerne som deltok i intervjuene var kjent med rutinene for at elever som ikke fikk et

tilfredsstillende utbytte av opplæringen fikk vurdert arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø, og ut i fra disse vurderingene ble eventuelle tiltak innenfor tilpasset opplæring iverksatt.

Det er vår vurdering at ved at lærere som har spesialundervisning også har ordinære timer i fag, ofte på trinnet, så blir spesialundervisningen mer tilpasset opplæringen som skjer på trinnet. Dette fører igjen til at samarbeidet med spesialpedagogene er enklere.

Det gjør det enklere for lærerne å se elever med særlige behov for tilpasset opplæring sin opplæring i sammenheng med den ordinære opplæringen i fag på trinnet.

Gjennom bruken av Årshjul for spesialundervisning, Saksgang ved «Melding til PPT» og Melding til Pedagogisk psykologisk tjeneste – sakkyndig vurdering, har skolen en rutine for hvordan elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen får en vurdering av ulike arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø. Dette fremkommer også i intervjuer av lærere og rektor. Fylkesmannen vurderer det til at skolen har en rutine for å vurdere om elever har behov for spesialundervisning som sikrer at lærerne melder behov for spesialundervisning til skolens ledelse gjennom spesialpedagogisk koordinator ved skolen. Ved at spesialpedagogene er knyttet til trinn vil de allerede i

planleggingsfasen av opplæringen kunne se hvordan en tilrettelegging av opplæringen må være til stede for å tilfredsstille disse elevenes behov, og at de i størst mulig grad kan dra nytte av den ordinære opplæringen. Fylkesmannen vurderer det til at også elever som har god kompetanse i fag får faglige utfordringer, og slik også en tilpasset opplæring jf. samtaler med elever, lærere og rektor ved skolen.

(19)

19

Vi ser at skolens system, ut i fra dokumenter vi har blitt forelagt og informasjon vi har innhentet, sikrer at elever med behov for spesialundervisning får sine rettigheter oppfylt, og at oppfølgingen av elever med behov for spesialundervisning er nært knyttet til skolens ledelse og til spesialpedagogisk koordinator. Det er altså Fylkesmannens

vurdering at skolen fyller lovkravene på dette området. Det er vår vurdering at lærerne vil ha noe å hente på å kjenne bedre til de rutinemessige dokumentene praksisen baserer seg på.

Med bakgrunn i den informasjonen som har fremkommet i tilsynet, er det vår konklusjon at Fredrikstad kommune – Nøkleby skole har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen har også en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av

arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljøet. I tillegg gjennomfører skolen tiltak i de tilfeller det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning, og for å melde behov for spesialundervisning til rektor.

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk.

For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære

opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven § 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skoleeier har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt

språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte som sikrer dette.

Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen.

Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven § 2-8. Dette for å vurdere om eleven har

(20)

20

tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette.

Nøkleby skole har skoleåret 2016/2017 87 elevene med vedtak etter § 2-8 om særskilt språkopplæring. 56 av disse har tospråklig fagopplæring som del av vedtaket sitt.

Fredrikstad kommune har en rutinebeskrivelse for enkeltvedtak om språkopplæring for elever fra språklige minoriteter som alle skoler er pålagt å følge. Kommunen har også utformet en rutine for samarbeid mellom tospråklige lærere og hjemmeskolen. I Fredrikstad kommune er alle tospråklige lærere ansatt ved Fredrikstad internasjonale skole (FRIS). Skolene «leier inn» lærere fra FRIS til elever som har vedtak etter § 2-8 som omfatter mer enn særskilt språkopplæring, da tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring.

Elever som starter på 1.trinn blir kartlagt språklig, og det samme skjer om elever kommer til skolen senere i opplæringsløpet. GNOSP(Grunnleggende norsk for språklige minoriteter)- lærerne og kontaktlærerne foretar den første kartleggingen av elevene. Det fremkommer av intervjuene.

I intervjuene ble det vist til at en av inspektørene ved skolen er sentral i arbeidet med GNOSP. Det er kontaktlærerne og GNOSP- lærerne som kartlegger elevene som har vedtak etter § 2-8 to ganger i året, mens GNOSP- ansvarlig fatter vedtak om opphør av særskilt språkopplæring.

Vedtaksmalene som benyttes har informasjon om timeantall, type vedtak og

klageadgang. Det fremkommer ikke av vedtaksmalen om eleven er vurdert i forhold til behov for morsmålsopplæring. I intervjuene fremkommer det at resultater fra

kartlegging av elever legges inn i Vokal.

I den innsendte dokumentasjonen er kommunens mal for rapport om minoritetsspråklige elever i grunnskolen. Nøkleby skole benytter denne malen. Malen gir en oversikt over type opplæring som er gitt, omfang, organisering og kartlegginger. Malen har ingen vurderings- eller oppsummeringsdel.

Fylkesmannen vurderer det til at Nøkleby skole har en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk ut i fra rutinene som er fremlagt, og intervjuene med lærere som bekrefter at skolen gjør utredninger av minoritetsspråklige elever språklig sett. For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for

morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

Fylkesmannen vurderer at elever med vedtak om særskilt språkopplæring får kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Det underbygges av intervjuer og innsendt dokumentasjon som samlet gir et bilde av at elever med vedtak etter opplæringsloven § 2-8 blir vurdert hvert halvår. Det blir i sammenheng med disse vurderingene også vurdert om vedtak etter § 2-8 skal oppheves.

(21)

21 6.4 Fylkesmannens konklusjon

Med bakgrunn i den informasjonen som fremkommer i tilsynet er det Fylkesmannens konklusjon at Fredrikstad kommune – Nøkleby skole sørger for at elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål, får vurdert sitt behov for særskilt språkopplæring, jf.

opplæringsloven § 2-8. Kommunen - skolen har rutiner for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk og vurderer om elevene skal ha tospråklig fagopplæring når de har behov for særskilt norskopplæring.

7. Skolebasert vurdering

Nedenfor har vi oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med skolebasert vurdering. Alle de rettslige kravene bygger på forskrift til opplæringsloven § 2-1.

Skolen skal velge tema for den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket (LK06).

Skolen skal jevnlig vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til å nå målene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf.

forskrift til opplæringsloven § 2-1. I vurderingen må derfor skolen sammenholde resultatet av opplæringen med de mål og prinsipper som er formulert i læreplanverket.

Denne vurderingen skal alltid, direkte eller indirekte, sikte mot å fremme elevenes utvikling og utbytte av læringen.

Som første del av å gjennomføre en skolebasert vurdering må skolen etablere et kunnskapsgrunnlag som reflekterer bredden av mål i læreplanverket.

Kunnskapsgrunnlaget må bygge på kilder som gir resultater fra faglige mål, og fra mål som omfatter elevenes trivsel og utvikling på andre områder enn de faglige. I tillegg til egne kilder har skolene tilgang til flere nasjonale kilder i Skoleporten, for eksempel Elevundersøkelsen.

Når skolen har fått et bredt kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å foreta en samlet vurdering av i hvilken grad elevene når målene for opplæringen på ulike områder. Dette skal gi skolen et grunnlag til å reflektere og analysere helhetlig i hvor stor grad skolens elever har nådd målene i læreplanverket.

Basert på denne refleksjonen må skolen velge tema for den skolebaserte vurderingen.

Skolen skal se på områder hvor skolen vurderer at endringer i skolens organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen kan fremme elevenes utvikling og

utbytte av opplæringen. Det vil si endringer som kan øke elevenes måloppnåelse. Valg av tema må over tid ivareta bredden av mål for opplæringen.

Skolen skal vurdere om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet.

Den skolebaserte vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen for elevene innenfor det skolen har valgt å se på i vurderingen.

Måloppnåelsen sikter her til alle målene i læreplanverket som inngår i det valgte temaet, og ikke bare faglige mål.

(22)

22

I kravet ligger det at skolen må vurdere endringer innenfor ulike rammebetingelser for opplæringen, og i utgangspunktet ikke bare velge å se på én type tiltak. Endringer skolen kan vurdere, er nye tiltak som for eksempel oppstart av et utviklingsarbeid. Skolen kan også vurdere om videreføring av det som skolen allerede gjør, er det beste. Skolen må vurdere endringene for skolen som helhet på systemnivå, selv om eventuelt

konsekvensene av endringene i noen tilfeller primært vil vise seg for enkelte klasser eller for enkelte fag.

Skolen skal følge opp de endringer som de eventuelt kom frem til i den skolebaserte vurderingen.

Hensikten med den skolebaserte vurderingen er å sørge for at skolen lærer og utvikler seg slik at elevene i enda større grad kan nå bredden av mål i læreplanverket. Når skolen gjennom vurderingen avdekker forbedringsområder, må skolen derfor følge opp dette videre. Endringene kan både være at skolen iverksetter nye enkelttiltak, eller at de starter et utviklingsarbeid. Skolen kan også komme frem til at de kun vil opprettholde og eventuelt forsterke det de allerede gjør. I noen tilfeller kan foreslåtte endringer eller tiltak være slik at det er nødvendig med en dialog med skoleeier før tiltakene eventuelt iverksettes.

Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering.

I ordet «skolebasert» ligger det at vurderingen må involvere alle berørte parter på skolen i både analysen og i arbeidet med endringer og tiltak på bakgrunn av analysen. Gjennom vurderingen blir personalet bevisstgjort på sammenhengen mellom hvordan opplæringen gjennomføres, og i hvilken grad elevene når målene. Lærerne vil også være sentrale i å gjennomføre de fleste endringstiltakene. Å involvere lærerne er derfor viktig for at eventuelle tiltak skal lykkes. Skolen vurderer for øvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres. Å involvere elevene vil være aktuelt i mange tema.

Skolen skal gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig.

Den skolebaserte vurderingen må utføres i samsvar med forutsetningen, jf. de foregående kravene til gjennomføringen av vurderingen. Skolen må gjennomføre slik skolebasert vurdering jevnlig, jf. forskrift til opplæringsloven § 2-1. I utgangspunktet bør vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot det forsvarlige.

Det fremkommer av dokumentasjon, intervjuer og Reflex at skolen gjennomfører en rekke undersøkelser. Noen undersøkelser er bestemt av skoleeier og andre av skolen selv. Skolen gjennomfører forskjellige kartleggingsprøver og nasjonale prøver. De bruker blant annet kartleggingsverktøyet LUS og elevundersøkelsen. Skolens har to årlige plandager med teamlederne der skolens utviklingsplan er hovedtema.

Det fremkommer av intervjuene at da skolen fikk ny rektor så startet de med Ståstedsanalysen. Det fremkommer av dokumentasjon at det er gjennomført en

ståstedsanalyse for 2014/2015. Analysen pekte ut flere områder ved skolen som det er nødvendig å jobbe med. Det er nedsatt en gruppe for å arbeide videre med analysen.

Lærerne formidler imidlertid at det er litt vanskelig å få fremdrift fordi gruppen ikke har

(23)

23

anledning til å møtes så ofte. Alle i personalet deltar i ulike utviklingsgrupper som jobber med de ulike utviklingsområdene som skolen har besluttet.

Noen av de tiltakene som er planlagt iverksatt, fremkommer av skolens virksomhetsplan.

Det fremkommer at Vurdering for læring (VFL) er et av skolens satsningsområder. Det fremkommer også av dokumentasjon og intervjuene at skolen deltar i VFL pulje 6 og at de har deltatt i en pulje tidligere. VFL har vært en satsning som skoleeier har igangsatt for skoler i kommunen. Det er ulik oppfatning blant lærerne hvorvidt det er en bred og representativ medvirkning i arbeidet med den skolebaserte vurderingen. De fleste formidler at resultater fra de ulike vurderingene og valg av satsingsområder er tema på fellessamlinger.

I intervjuene sier lærerne at det er veldig mange ulike prosjekter og satsninger på gang.

Noen av lærerne oppgir i intervjuene at de syntes at skolen hele tiden starter opp nye prosjekter og at en rekker ikke å lande før det startes opp noe nytt. Dette omtales av flere som ganske stressende. Skolen jobber for tiden med Multi-kulti, vurdering for læring, Aktivitetsgruppe for Lislebyhallen, mobilitetsprosjektet, ulike uteaktiviteter, kroppsøvingsaktiviteter, SOS-gruppe, PALS og modeller for lese- og skriveopplæring for minoritetsspråklige elever.

Intervjuene viser at de fleste syntes at satsingen på vurdering for læring er en god ting.

Noen syntes imidlertid at de ikke har fått det helt på plass ennå, i tillegg er det noe usikkerhet om det en gjør er godt nok. Det kommer frem i intervjuene at det ikke er noen konkret oppfølging på om lærerne følger opp overfor elevene i forhold til det som skolen har besluttet å gjennomføre. Noen av lærerne oppgir at de kunne ønske seg kollegaveiledning eller oppfølging for å bli trygge på at de er på rett vei.

Skolen har et kartleggingshjul hvor alle kartleggingene fremkommer. Skoleledelsen sier at skolen nok har et forbedringspotensiale når det gjelder å tydeliggjøre arbeidet de gjør innen vurdering av skolen og elevenes opplæring. Det fremkommer ikke av oversikten at tiltakene evalueres i forhold til om det bidrar til å at elevene får økt måloppnåelse, systematikken, medvirkning.

Fredrikstad kommune oversendte kommentarer, redegjørelse og ny dokumentasjon fra skolen i brev datert 13.12.2016. Skolen har etablert et årshjul for skolebasert vurdering.

I årshjulet fremkommer kunnskapsgrunnlag som skal ligge til grunn for den skolebaserte vurderingen. Det fremkommer at det skal gjennomføres drøftinger av måloppnåelse med teamlederne, skolens ulike funksjonsavnsvarlige, på trinn og i hele det pedagogiske personalet samlet. Det skal gjennomføres en vurdere og revidering av målene og

eventuelt nye målområder. Skolens styringsorganer involveres i resultatet av gjennomførte kartlegginger og skolens vurdering av måloppnåelse - FAU, SU, SMU, Elevrådet. Videre skal mål og tema for den skolebaserte vurderingen drøftes i hele personalet. Det skal utarbeides nødvendige planer og tiltak drøftes for neste skoleår.

Deretter blir nødvendige tiltak iverksatt for neste skoleår. Alle fasene i den skolebaserte vurderingen er lagt til bestemte tidspunkt gjennom året.

Det er vår vurdering av intervjuene og svarene i Reflex viser at skolebasert vurdering ikke har vært drøftet tilstrekkelig. Svaret i alle intervjuer om skolebasert vurdering blir besvart med Vurdering for læring.

(24)

24

Det er videre vår vurdering at skolen ikke har gjennomført et grunnlagsarbeid som viser at skolen har en retning på de tiltakene som iverksettes. Det ser ut til at skolen velger å være med på mange ulike satsninger på en gang uten å ha en samlet helhetsvurdering i bunn på hva som er det mest sentrale å ta tak i på Nøkleby skole. Det er ikke

sannsynliggjort i tilsynet at tiltakene som er valgt er basert på skolens egne kilder eller nasjonale kilder som gir resultater fra faglige mål, og fra mål som omfatter elevenes trivsel og utvikling.

Det er vår vurdering at skolen ikke gjennomfører en helhetlig skolebasert vurdering som involverer alle berørte parter på skolen i både analysen, i arbeidet med endringer og i tiltak på bakgrunn av analysen. Skolen har involvering av lærere i utviklingsarbeidet, det er imidlertid organisert på en slik måte at deler av kollegiet blir involvert i et

utviklingsområde, mens andre deler av kollegiet involveres i andre utviklingsområder.

Det er vår vurdering at dette medfører at utviklingen skjer på avgrensede områder og med flere aktiviteter på en gang, noe som kan gjøre at det ikke er en tilstrekkelig involvere av lærerne som gjør det mulig for skolen som helhet å få et eierforhold til de ulike tiltakene.

Det kan etter vår vurdering, medføre at det er vanskelig å få implementert de ulike tiltakene fordi det er så mange tiltak og det har ikke vært tilstrekkelig involvering i tiltakene for alle de det angår.

Det er ikke sannsynliggjort at skolen har evaluert de tiltakene som de har iverksatt med fokus på om tiltakene har medført at elevene i større grad når kompetanse målene i læreplanverket. Det fremkommer ikke at den skolebaserte vurderingen gjennomføres jevnlig og på en slik måte at skolen er bevisst sitt ståsted, sine valg for å endre ståsted, vurderer om ståstedet er endret på grunnlag av de valg som er gjort og om valgene bør endres eller videreføres

På bakgrunn av skolens beskrivelser og ny dokumentasjon er det vår vurdering at det er sannsynliggjort at skolen nå gjør en vurdering av hvilket kunnskapsgrunnlag som er nødvendig for å vurdere elevenes måloppnåelse. Det er videre vår vurdering at skoler bruker kunnskapsgrunnlaget til å vurdere tiltak og iverksette tiltak når det er nødvendig.

Det er også vår vurdering at skolen har en bred og representativ medvirkning i den skolebaserte vurderingen og at den gjennomføres jevnlig.

Med bakgrunn i den informasjonen som har fremkommet i tilsynet, er det vår konklusjon at Fredrikstad kommune – Nøkleby skole vurderer hvilket kunnskapsgrunnlag som kreves for å vite om målene i læreplanverket nås av alle elevgrupper, og at skolen bruker

kunnskapsgrunnlaget i denne vurderingen av måloppnåelsen. Skolen iverksetter endringer, der skolens resultater viser behov for dette. Skolen har en bred og representativ medvirkning i den skolebaserte vurderingen og den skolebaserte vurderingen gjennomføres jevnlig.

(25)

25

8. Skoleeiers forsvarlige system

I tillegg til hovedtema for tilsynet nevnt lenger frem i rapporten, har Fylkesmannen også varslet at det i tilsynet vil bli gjennomført en risikovurdering av om det vil være behov for å kontrollere nærmere om kommunen oppfyller kravet til et forsvarlig system jf.

opplæringsloven. § 13-10 andre ledd, første og andre punktum, knyttet til temaene i dette tilsynet.

Kommunen (skoleeier) skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i

opplæringsloven med forskrift blir oppfylt. Videre skal skoleeier ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene. Dette følger av opplæringsloven § 13- 10.

Systemets utforming og omfang kan skoleeier bestemme på bakgrunn av lokale forhold, egne risikovurderinger og skoleeiers og skolenes organisering. For at et system skal være forsvarlig, må det være egnet til å avdekke forhold som er i strid med lov og forskrift. Systemet må også sikre at det blir satt i gang tiltak som er tilstrekkelige til å rette opp i slike forhold.

Nedenfor har vi konkretisert kravene som skoleeier må oppfylle, for at systemet skal være forsvarlig i samsvar med opplæringsloven § 13-10.

Skoleeier må skaffe seg informasjon

Skoleeier må sørge for å ha oppdatert kunnskap om skolenes gjennomføring slik at skoleeier kan vurdere om skolene oppfyller kravene i opplæringsloven med forskrifter.

Informasjonen som blir innhentet, må være relevant og dekkende for kravene i regelverket på det området som skal vurderes.

Skoleeier må vurdere skolenes gjennomføring opp mot regelverket

Skoleeiere må bruke informasjonen de innhenter om skolenes gjennomføring, til å vurdere om gjennomføringen er i samsvar med opplæringsloven med forskrift. Skoleeier må vite hvilke krav regelverket stiller på ulike områder, og må ha en riktig forståelse av kravene. Dette betyr at skoleeier må skaffe seg tilstrekkelig regelverkskompetanse.

Skoleeier må sørge for varige endringer når praksis bryter med regelverket

Skoleeier må sette i verk egnede tiltak for å rette opp skolenes gjennomføring når denne ikke er i samsvar med regelverket. For at tiltak skal være egnet og gi varig endring, må de være innrettet slik at de bidrar til at bruddet ikke skjer på nytt. En årsak til brudd på regelverket kan være at skolene ikke har tilstrekkelig kunnskap om regelverket. En annen årsak kan være at de mangler kompetanse i å anvende regelverket. Skoleeier må i slike tilfeller vurdere og eventuelt iverksette tiltak for å øke kunnskapen eller å øke kompetansen.

Videre må skoleeier følge opp at tiltakene faktisk fører til at skolene endrer

gjennomføringen i samsvar med kravene i regelverket slik at endringene blir reelle og varige. Dette betyr at skoleeier både må hente inn informasjon om at tiltak blir iverksatt,