Skolebasert vurdering og skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen TILSYNSRAPPORT

(1)

1 Nordkapp kommune

ved rådmann

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

TILSYNSRAPPORT

Skolebasert vurdering og

skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Nordkapp kommune – Honningsvåg skole 04.12. 2015

(2)

2

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ... 3

1. Innledning ... 4

2. Om tilsynet med Nordkapp kommune – Honningsvåg skole ... 4

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler ... 4

2.2 Tema for tilsynet... 4

2.2.1 Skolebasert vurdering ... 4

2.2.2 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ... 5

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 5

3. Skolebasert vurdering ... 6

3.1 Rettslig krav ... 6

3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger ... 7

3.3 Fylkesmannens konklusjon ...11

4. Skolens arbeid med opplæringen i fag ...12

4.1 Rettslige krav ...12

4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger ...13

5. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte ...18

6. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning ...24

7. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring ...28

8. Frist for retting av lovbrudd ...30

9. Kommunens frist til å rette ...31

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ...32

(3)

3

Sammendrag

Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Tilsynet har i dette tilfellet vært todelt:

Skolebasert vurdering og skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen.

Tilsyn med Nordkapp kommune ble åpnet gjennom brev av 19.05. 2015. Dokumentasjon ble mottatt 23.06. 2015. Intervju ble gjennomført 24.09 2015.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, egenvurdering og opplysninger fra intervju.

Det ble under tilsynet avdekket fem lovbrudd, herunder 14 korreksjonspunkter. Innen fristen for å gi tilbakemelding på forhåndsvarselet har Nordkapp kommune sendt inn ny redegjørelse og dokumentasjon. Fylkesmannen har i denne endelige rapporten vurdert dokumentasjonen, herunder vurdert og kommentert hvorvidt de varslede lovbruddene med underliggende korreksjonspunkter er blitt rettet etter foreløpig rapport.

I endelig rapport er det nå avdekket tre lovbrudd, herunder tre korreksjonspunkter (jfr.

kapittel 8).

I denne rapporten gis Nordkapp kommune frist til å rette lovbrudd, jf. kommuneloven § 60 d.

Frist for retting er 01.02. 2016. Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan

lovbruddet er rettet.

Dersom lovbrudd ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne

påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

(4)

4

1. Innledning

Fylkesmannen åpnet 19.05. 2015 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Honningsvåg skole i Nordkapp kommune.

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell¹ knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger.

Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten.

I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 01.02.16. Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Finnmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d.

Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf.

forvaltningsloven kapittel VI.

2. Om tilsynet med Nordkapp kommune – Honningsvåg skole

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er

myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet 2.2.1 Skolebasert vurdering

Det første tilsynstemaet i denne rapporten er skolebasert vurdering. Skolebasert vurdering er skolens jevnlige vurdering av sin egen virksomhet og måloppnåelse.

Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen.

Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding 47 1995-1996). Det overordnede formålet med tilsynet er at skolebasert vurdering på denne måten

medvirker til at elevene får et godt utbytte av opplæringen.

1 http://www.udir.no/Regelverk/Tilsyn/_Tilsyn/Rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalt- tilsyn-2014-2017/

(5)

5

Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering

 har gode kilder og relevant informasjon om elevenes måloppnåelse

 avdekker årsaken til manglende måloppnåelse og gjennomfører endringer

 sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen

 gjennomfører vurderingen jevnlig

Manglende eller mangelfull gjennomføring av skolebasert vurdering kan føre til at skolen ikke har god kunnskap om måloppnåelse, og hva som eventuelt forårsaker at målene ikke nås. Dette kan igjen medføre at skolen ikke gjør noe med lite tilfredsstillende

organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen. Elevene får dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått.

2.2.2 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Det andre temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.

Hovedpunkter i tilsynet vil være:

 Skolens arbeid med opplæringen i fag

 Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

 Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene:

 får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen

 får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen

 får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen

 blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende

Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen.

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Tilsyn med Nordkapp kommune ble åpnet gjennom brev 19.05. 2015. Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven § 60 c.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. Tilbakemelding på varsel om pålegg og foreløpig rapport ble mottatt 09.11. 2015.

Fylkesmannen har i endelig rapporten vurdert tilbakemeldingen, ny dokumentasjon, og kommentert dette i denne rapporten.

(6)

6

3. Skolebasert vurdering

3.1 Rettslig krav

Nedenfor har vi oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med skolebasert vurdering. Alle de rettslige kravene bygger på forskrift til opplæringsloven § 2-1.

Skolen skal vurdere hvilket kunnskapsgrunnlag som kreves for å vite om alle elevgrupper når målene i læreplanverket, og bruke grunnlaget til å vurdere om de når målene.

Skolen skal jevnlig vurdere om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til at elevene når målene i læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf.

forskrift til opplæringsloven § 2-1. For at skolen skal kunne vurdere om elevene når målene, må de etablere et kunnskapsgrunnlag. Skolen må vurdere hvilket grunnlag som gir et godt bilde av om alle elevgrupper når målene. I tillegg til egne kilder og

undersøkelser er Elevundersøkelsen, nasjonale prøver og eksamensresultater aktuelle kilder. Når skolen har fått et kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å vurdere i

hvilken grad elevene når målene for opplæringen. Skolen kan for eksempel sammenligne måloppnåelsen med tidligere målinger for skolen, andre skoler og gjennomsnittlig nivå kommunalt og nasjonalt. Dette kan gi skolen et grunnlag til å reflektere over i hvor stor grad elevene har nådd målene, og om det er behov for endringer.

Skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonen om elevenes måloppnåelse fra relevante kilder.

Den skolebaserte vurderingen skal gi skolen informasjon om deres arbeid og organisering bidrar til at elevene når målene i læreplanverket. Hvis skolen konkluderer med at

måloppnåelsen ikke er god nok, må skolen vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen for elevene. Det er derfor viktig at kunnskapsgrunnlaget er relevant.

Skolen skal iverksette endring dersom den skolebaserte vurderingen viser behov for dette.

Hensikten med den skolebaserte vurderingen er å øke måloppnåelsen på skolen. Når skolen gjennom vurderingen avdekker mangler og forbedringsområder, må den sørge for å iverksette endringer på de områdene som effektivt kan øke måloppnåelsen.

Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering.

Skolen må involvere alle berørte parter på skolen i både analysen og arbeidet med

konklusjonen. Det er særlig viktig å involvere lærerne. Lærere gjennomfører opplæringen og er de som har best kunnskap om opplæringen som gis. For å kunne vurdere årsaken til en eventuelt utilstrekkelig måloppnåelse, er synspunkter fra lærerne nødvendig.

Skolen kan også involvere elevene i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen vurderer for øvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres.

Skolen skal gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig.

Den skolebaserte vurderingen må planlegges og utføres systematisk i samsvar med forutsetningen, jf. de foregående kravene til gjennomføringen av vurderingen. Skolen må

(7)

7

gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig, jf. forskrift til opplæringsloven § 2-1. I utgangspunktet skal vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot forsvarlighet.

3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger

Skolen skal vurdere hvilket kunnskapsgrunnlag som kreves for å vite om alle elevgrupper når målene i læreplanverket, og bruke grunnlaget til å vurdere om de når målene.

Kunnskapsgrunnlaget skolen benytter må være relevant for å vurdere elevenes måloppnåelse.

I egenvurderingen oppgir Honningsvåg skole elev-, lærer- og foreldreundersøkelsen, tilstandsrapport for kommunen, standpunktkarakterer, eksamenskarakterer, nasjonale prøver og kartleggingsprøver som kunnskapsgrunnlag til å vurdere om elevene når målene. Av årshjulet fremgår det når kartleggingsprøver, nasjonale prøver og

elevundersøkelsen gjennomføres. Av dokumentene Disponering av fellestid – mandager høst 2014 og (…) vår 2015 tidfestes arbeid med nasjonale prøver, elev-, lærer- og foreldreundersøkelsen. Øvrig kunnskapsgrunnlag fremgår ikke av den skriftlige

dokumentasjonen. Av intervjuer fremgår det at eksamensresultater når disse foreligger om våren, tas opp som orienteringssaker i personalet.

Resultater fra nasjonale prøver presenteres for personalet i fellestid, og av møtereferat fremgår det at rektor står for orienteringa. Elevundersøkelsen diskuteres også hvert år i personalet. Av intervjuer fremkommer det at Honningsvåg skole i større grad enn før, jobber med å bruke nasjonale prøver til å vurdere om elevene når opplæringsmålene. I egenvurderingen fremgår det at skolen anser kunnskapsgrunnlaget som relevant.

Fylkesmannen vurderer utfra foreliggende dokumentasjon og intervjuer at Honningsvåg skole har vurdert hvilket kunnskapsgrunnlag som skal tas i bruk for å vurdere om eleven når målene i læreplanverket, og om dette er relevant.

Fylkesmannen finner at bruk av resultater fra nasjonale prøver ser ut til å være

implementert i praksis ved Honningsvåg skole, men at øvrig kunnskapsgrunnlag i liten grad analyseres. Det fremgår ikke av dokumentasjon eller intervjuer at resultater av sluttvurdering eller andre egendefinerte kilder og undersøkelser brukes aktivt i utviklingsarbeid.

Fylkesmannen finner at skolen ikke har tatt i bruk et tilstrekkelig bredt

kunnskapsgrunnlag i den skolebaserte vurderingen. Nasjonale prøver gir data for et begrenset antall elever, og lovkravet er at skolen skal vurdere i hvilken grad alle elevgruppene når målene etter læreplanen. Eksamensresultater, kartleggingsprøver og andre kilder må også tas i bruk systematisk og jevnlig.

Fylkesmannen finner dermed at Honningsvåg skole ikke benytter et relevant kunnskapsgrunnlag i tilstrekkelig grad for å vurdere elevens måloppnåelse.

Nordkapp kommunes tilbakemelding på foreløpig rapport og Fylkesmannens vurdering av denne:

 På tidspunktet for foreløpig rapport framgikk det ikke av dokumentasjon eller intervju at Honningsvåg skole systematisk brukte andre kilder i den skolebaserte vurderingen enn nasjonale prøver. Honningsvåg skole har i sin tilbakemelding på

(8)

8

forhåndsvarsel redegjort for hvordan andre kartleggingsverktøy brukes i det daglige virket (Carlsten, LUS, Kartleggeren, M-prøver mm), evaluering av standpunkt- og eksamensresultater oppgis i årshjulet. Videre redegjør ledelsen for bruk av elev-, lærer- og foreldreundersøkelsen.

Fylkesmannen vil fremdeles understreke at det er viktig at skolen har et system som sikrer at kunnskapsgrunnlaget brukes systematisk og jevnlig, der skolen har fokus på å vurdere om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av

opplæringen deres bidrar til at alle elevenes har måloppnåelse. Fylkesmannen kan ikke av årshjulet lese at skolen oppgir annet kunnskapsgrunnlag enn eksamens- og standpunktresultater.

Fylkesmannen vurderer likevel på bakgrunn av ny redegjørelse fra Honningsvåg skole, at skolen både bruker og har et relevant kunnskapsgrunnlag for å vurdere elevenes måloppnåelse.

Fylkesmannen finner det sannsynliggjort at lovbruddet i foreløpig tilsynsrapport er rettet og frafaller derfor de to varslede korreksjonspunktene som omhandler bruken av kunnskapsgrunnlag og relevans.

Skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonen om elevenes måloppnåelse fra relevante kilder.

Honningsvåg skole har deltatt i utdanningsdirektoratets satsinger Vurdering for læring og Veilederkorpset, og de ansatte mener at de gjennom dette har fått ny kunnskap om hvordan skolebasert vurdering kan gjøres.

Det fremkommer av intervju at nasjonale prøver brukes som kunnskapsgrunnlag.

Resultater fra nasjonale prøver tas opp på fellesmøte, før lærerne som har de aktuelle elevene, ser nærmere på resultatene for sine elever. Analyseverktøyet utviklet av direktoratet til bruk i arbeidet med de nasjonale prøvene brukes av lærere og ledelse.

Det fremkommer ikke av dokumentasjonen hvordan man ved Honningsvåg skole kommer frem til hvilke tiltak som skal settes i verk. Det fremkommer heller ikke at skolen dokumenterer skriftlig hvilke tiltak som er vurdert, og på hvilken måte evaluering av tiltak skjer.

I intervju og av øvrig dokumentasjon fremgår det at resultater fra nasjonale prøver på et tidspunkt ble brukt som grunnlag for en større omlegging av leseopplæringa på 1.-4.

trinn, noe som innebar blant annet bytte av læremidler. De ansatte sier også at det er mulig å få tilført ressurser til trinnet dersom en avdekker manglende måloppnåelse.

Fylkesmannen finner imidlertid ikke at Honningsvåg skole har en rutine for at dette vurderes jevnlig og systematisk.

Det fremkommer ikke av dokumentasjonen eller av intervju at andre kilder som

eksamensresultater, standpunktkarakterer eller kartleggingsprøver har ført til at lignende vurderinger er gjort for elever fra andre trinn. Skoleledelsen orienterer de ansatte om eksamensresultater, men blir ikke analysert i personalet med påfølgende skriftlige konklusjoner på hvilke tiltak som skal settes i verk.

Hensikten med skolebasert vurdering er å gi skolen informasjon om deres arbeid og organisering bidrar til at elevene når målene i kunnskapsløftet. Dersom skolen gjennom sin analyse konkluderer med at måloppnåelsen ikke er god nok, skal skolen vurdere organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen som gis til elevene.

(9)

9

Fylkesmannen vurderer at Honningsvåg skoles bytte av læremidler litt tilbake i tid, kan være et resultat av elevenes måloppnåelse etter nasjonale prøver. Det fremkommer imidlertid ikke i tilsynet hvordan Honningsvåg skole kom frem til dette, ei heller om skolen i denne sammenheng vurderte en annen organisering, tilrettelegging eller

gjennomføring som følge av denne analysen, som sikret at elevene fremover får en best mulig måloppnåelse. Det fremkommer heller ikke i tilsynet at andre kilder som

kartleggingsprøver, eksamensresultater eller standpunktkarakterer, har ført til at lignende vurderinger er gjort.

Fylkesmannen vurderer med bakgrunn i dette at Honningsvåg skole er i gang med arbeidet med aktivt å nyttiggjøre seg kunnskapsgrunnlaget som er valgt, men kan ikke gjennom tilsynet se at skolen har gode nok rutiner for å analysere resultatene og konkludere med hvordan resultatet av analysen skal følges opp. I dette ligger det å vurdere skolens organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæring for å øke måloppnåelsen hos alle elever. Skolen ved rektor skal sørge for at alle de tre ovennevnte punktene blir vurdert.

 Honningsvåg skole har i sin tilbakemelding på forhåndsvarsel redegjort for at endringer av tiltak som gjelder organisering, tilrettelegging og gjennomføring skal skriftliggjøres. Ifølge årshjulet for skolen skal evaluering av

eksamensresultater /standpunkt gjøres innen 1.10. Skolen viser også til at tilstandsrapport for Nordkapp kommune ble utarbeidet i 2014, der nasjonale prøver, eksamens- og standpunktkarakterer og elevundersøkelsen hadde en sentral plass. Videre vises det til at kompetansehevning for lærere var et tiltak som ble igangsatt etter denne.

Fylkesmannen kan ikke på bakgrunn av tilbakemeldingen fra skolen se hvilke rutiner skolen har etablert for å jobbe med det utvalgte kunnskapsgrunnlaget.

Skolen sier ikke hvordan den skal analysere resultatene for alle elever, og hvilke prosesser som må gjøres for å kunne konkludere og eventuelt sette inn tiltak. Alle de tre punktene: organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæring skal være en del av den skolebaserte vurderingen. Og de ansatte som er involvert i den skolebaserte vurderingen må være med i hele prosessen.

Fylkesmannen kan ikke se at kommunens tilbakemeldinger inneholder opplysninger som gir grunnlag for å endre Fylkesmannens konklusjon.

Fylkesmannen opprettholder derfor korreksjonspunktet.

Skolen skal iverksette endring dersom den skolebaserte vurderingen viser behov for dette.

Hensikten med den skolebaserte vurderingen er som sagt å øke måloppnåelsen på skolen. Når skolen gjennom vurderingen avdekker mangler og forbedringsområder, må den sørge for å iverksette endringer på de områdene som effektivt kan øke

måloppnåelsen. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen skal være skriftlige.

Dette for å sikre at alle involverte parter skal være informert om disse, kunne sette inn tiltak og følge disse opp.

(10)

10

Skolen sier både i egenvurderingen og i intervju at endringer settes i verk når det er behov for det. I flere intervjuer nevnes en bestemt situasjon et tidligere år, der

resultatene fra nasjonale prøver i lesing for 5. trinn førte til endringer i opplæringa på 1.- 4. trinn. Her var det nasjonale prøver som ble brukt som kunnskapsgrunnlag når

endringer ble vurdert. Fylkesmannen vurderer at skolen har satt i verk noen endringer, men som tidligere nevnt i rapporten, er kunnskapsgrunnlaget som brukes ikke bredt nok til at alle elevgruppers utbytte av opplæringa kan vurderes. Fylkesmannen har heller ikke gjennom tilsynet sett at konklusjonene av analysen har vært skriftliggjort.

Fylkesmannen finner ikke at skolen har et godt nok system for å sette i verk endringer da den skolebaserte vurderingen ikke er systematisk nok.

 Honningsvåg skole har i sin tilbakemelding på forhåndsvarsel redegjort for at skolen vil sikre iverksetting av tiltakene gjennom å skriftliggjøre dem, slik at alle involverte får kjennskap til tiltakene.

Fylkesmannen finner det sannsynliggjort at korreksjonspunktet i foreløpig tilsynsrapport er rettet og frafaller derfor det varslede korreksjonspunktet.

Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering.

Av årshjulet for Honningsvåg skole fremgår det når kartleggingsprøver, nasjonale prøver og elevundersøkelsen gjennomføres. Av dokumentene Disponering av fellestid –

mandager høst 2014 og (…) vår 2015 tidfestes arbeid med nasjonale prøver, elev-, lærer- og foreldreundersøkelsen.

Gjennom intervjuer fremkommer det at dette arbeidet, med unntak av arbeidet med nasjonale prøver, foregår ved at ledelsen orienterer personalet om resultater. Det

fremgår ikke av dokumentasjonen om resultatene tas opp i FAU eller elevråd, men i følge ledelsen blir disse orientert om resultater. Tilsynet viser at personalet ikke er med på å analysere resultatene eller trekke konklusjoner basert på disse. Tilsynet viser at de ansatte ikke er godt kjent med skolebasert vurdering. Fylkesmannen understreker at det er et lovkrav at dette skal være kjent for de ansatte.

Det er ikke tilstrekkelig å orientere om resultater for å sikre medvirkning i den skolebaserte vurderingen. Det må i tillegg gis reell medvirkning i arbeidet med hva resultatene skal føre til av endringer i praksis. De ansatte må vite om når de holder på med skolebasert vurdering og hva dette innebærer. De må være med både i

analysearbeidet, i utformingen av tiltak og iverksettelse av disse. Fylkesmannen vurderer at ikke alle ansatte på Honningsvåg skole har forståelse for skolebasert vurdering og hva dette innebærer, og de er kun med i deler av prosessen.

Fylkesmannen finner dermed ikke at Honningsvåg skole sikrer en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering.

(11)

11

 Honningsvåg skole har i sin tilbakemelding på forhåndsvarsel redegjort for at administrasjonen må påse at bred medvirkning skal forekomme i den

skolebaserte vurderingen. Dette skal være et grunnleggende prinsipp i det videre arbeidet.

Skolen skal gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig.

Dokumentasjonen viser at det innhentes et kunnskapsgrunnlag. Skolen har først og fremst en innarbeidet praksis rundt bruk av nasjonale prøver som kilde til kunnskap.

Øvrige kilder brukes ikke systematisk. Dermed sikres ikke en vurdering av om alle elevgrupper når målene i læreplanen.

Fylkesmannen anser dermed at Honningsvåg skole ikke gjennomfører skolebasert vurdering jevnlig eller har et tilstrekkelig system for dette.

 Honningsvåg skole har i sin tilbakemelding på forhåndsvarsel redegjort for at skoleledelsen vil bruke skolebasert vurdering bevisst i oppsatt team- og fellestid.

Dette for å implementere begrepet i kollegiet, men også for å gjennomføre dette jevnlig. Evaluering av eksamens- og standpunktkarakterer satt inn i skolens årshjul. Videre redegjør skolen for at ulike kartleggingsprøver også vil være en del av den skolebaserte vurderingen

Fylkesmannen vurderer at skoleledelsen ved Honningsvåg skole har fått et mer bevisst forhold til skolebasert vurdering og viser til vurderingene som er gjort ovenfor, dette må også overføres til personale for øvrig. Fylkesmannen finner det sannsynliggjort at korreksjonspunktet i foreløpig tilsynsrapport er rettet og frafaller derfor det varslede korreksjonspunktet.

3.3 Fylkesmannens konklusjon

Honningsvåg skole har vurdert hvilket kunnskapsgrunnlag som kreves for å vite om målene i læreplanverket nås av alle elevgrupper.

Honningsvåg skole bruker kunnskapsgrunnlaget i tilstrekkelig grad til å vurdere oppnåelse av målene i læreplanverket.

Kunnskapsgrunnlaget skolen benytter er tilstrekkelig relevant.

Honningsvåg skole vurderer ikke i tilstrekkelig grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen basert på konklusjonene om måloppnåelse.

Honningsvåg skole har et system for å sette i verk endringer basert på den skolebaserte vurderingen.

Honningsvåg skole sikrer en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering.

(12)

12

Honningsvåg skole gjennomfører skolebasert vurdering jevnlig på et tilstrekkelig bredt grunnlag.

4. Skolens arbeid med opplæringen i fag

4.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter

Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven § 2-3.

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse.

Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren

vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene.

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf.

opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget /på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet.

Opplæringsloven § 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene.

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for.

(13)

13

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven § 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06.

Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om

spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en.

IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning.

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. § 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf.

opplæringsloven § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for

opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller.

Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget.

Honningsvåg skole har lokale læreplaner i de fleste fag (årsplaner) og nye planer er under utarbeidelse. I skolens årshjul fremkommer det at de ansatte har frist til 1.

oktober med å ferdigstille planene. Skolen har satt av tid til læreplanarbeidet. Skolen bruker fellestid og teamtid til å jobbe med dette. Revisjon av eksisterende læreplaner inngår også i dette arbeidet. Endringer i de nasjonale læreplanene blir tatt opp av skoleledelsen i møter med de ansatte. Både intervjuer og innsendte referat fra møter bekrefter at dette arbeidet pågår.

Skolen har utarbeidet en mal for årsplan. I denne skrives periode/uker, faglige emner, kompetansemål, arbeidsformer, grunnleggende ferdigheter og vurdering. Fylkesmannen har fått innsendt årsplaner for fagene kroppsøving, samfunnsfag og engelsk.

Kompetansemålene i de innsendte planene bygger på nasjonale kompetansemål. Alle de innsendte årsplanene er laget etter skolens mal for årsplan. Skolens ukeplaner omtaler læringsmål i de ulike fagene. Ukeplanene legges i Fronter slik at ledelsen også kan

(14)

14

kontrollere dem. Fylkesmannen har også mottatt et måloppnåelsesskjema i ulike

aktiviteter innenfor faget kroppsøving. I disse skjemaene er kompetansemålet presisert, videre er læringsmålene oppgitt og det fins kjennetegn på måloppnåelse.

Fylkesmannen vurderer at rektor på Honningsvåg skole sikrer at undervisningspersonalet på Honningsvåg skole knytter innholdet i opplæringen til kompetansemålene i de ulike fagene. Dette sikrer rektor gjennom de føringene som er satt for dette arbeidet. Det er satt av tid til å jobbe med årsplanene. Maler for årsplaner er utarbeidet og ledelsen kontrollerer at det blir jobbet med årsplaner og ukeplaner. Skolen har gjennom de to siste årene hatt et fokus på å ha årsplaner for alle fag og Fylkesmannen ser gjennom dokumentasjonen at dette arbeidet er godt i gang.

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse.

Honningsvåg skole har siden 2013 arbeidet med Vurdering for læring. Dette arbeidet ble intensivert skoleåret 2014/2015. Innsendt dokumentasjon viser at skolen har jobbet med målene i de ulike fagene, vurderingskriterier og hva som er grunnlaget for vurderingen.

En oversikt over disponering av fellestid fra høsten 2014 og våren 2015 viser at

Vurdering for læring har vært tema flere ganger. Referat fra disse møtene og intervjuer bekrefter dette.

Målene for opplæringen fremkommer av skolens ukeplaner, det er også praksis på skolen å gjøre målene kjent for elevene ved å skrive målet for timen på tavla, samt presentere dem muntlig.

Tilsynet viser at skolen bruker både begrepet vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse. Det siste brukes gjerne i skriftlige planer. Fylkesmannen har mottatt vurderingskriterier i engelsk og i kroppsøving, der skolen bruker beskrivelser av hvilken kompetanse som kjennetegner lav, middels og høy måloppnåelse. Det fremkommer av intervju at de ansatte kjenner til at vurderingskriterier skal gjøres kjent for elevene. Det fremkommer av intervju at dette praktiseres noe ulikt i de ulike fagene. Hvordan og om vurderingskriterier gjøres kjent, avhenger av tema, fag eller hvilken oppgave som skal løses.

Halvårsvurderingene som er innsendt Fylkesmannen viser at i de skriftlige fagene (basisfagene) blir elevens kompetanse vurdert og det blir gitt fremovermeldinger. I de muntlige fagene og noen av de praktisk estetiske fagene blir elevens kompetanse til dels vurdert, men her har noen lærere mer fokus på hvilke aktiviteter som er gjennomført, og det gis lite fremovermeldinger. Av intervju fremkommer det at de ansatte kjenner til hva grunnlaget for vurdering er.

Fylkesmannen vurderer at Vurdering for læring er godt implementert på Honningsvåg skole. Fylkesmannen har i tilsynet fått forståelse av at lærerne på Honningsvåg skole gjennom denne satsingen de siste to årene, kjenner godt til både hvordan målene skal gjøres kjent for elevene og det som omhandler vurderingskriterier og krav til vurdering.

Til tross for at det er litt ulik praksis for å dele ut vurderingskriteriene til elevene i forkant av en oppgave, vurderer Fylkesmannen at de ansatte på skolen kjenner til dette og jobber for å få dette på plass. Grunnlaget for vurdering er også kjent av samtlige Fylkesmannen har intervjuet. Undervisningspersonalet vet at det er kompetansen til eleven og fremovermeldinger vurderingen skal basere seg på. På bakgrunn av dette

(15)

15

vurderer Fylkesmannen at rektor på Honningsvåg skole sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse.

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Honningsvåg skole har forrige skoleår satt i gang en prosess for å se sammenhengen i kompetansemålene på de ulike trinnene. Lærerne har blitt delt inn i grupper etter hovedtrinn. Dette har ifølge dokumentasjon blitt gjort for å sikre en riktig progresjon og for å sørge for at elevene når kompetansemålene etter 2., 4., 7. og 10. trinn. Fagene de har arbeidet med er norsk, matte og engelsk. I intervju fremkommer det at skolen ennå ikke er helt i mål med dette, men jobber videre med det. De ansatte på skolen mener selv at læreboka er mindre styrende for opplæringen enn den var tidligere.

Når det gjelder de individuelle opplæringsmålene i IOP mener skolen de har rutine for å følge opp mål og opplæringsbehov for elever som har IOP. Skolen gjør en vurdering av IOP (vurdering av måloppnåelse) i mars, som gir utgangspunkt for neste skoleår og evt.

en ny IOP. Skoleledelsen har tilgang til vurderingene som gjøres.

Fylkesmannen vurderer at rektor på Honningsvåg skole har satt i gang et arbeid med å sikre progresjon i opplæringen. Dette gjør de ved å se sammenhengen i

kompetansemålene på de ulike hovedtrinnene. Selv om de ikke har kommet helt i mål med dette arbeidet, vurderer Fylkesmannen at de er på vei, og det er sannsynliggjort at de vil jobbe med dette fremover også. Fylkesmannen vurderer at opplæringen samlet for elever med individuelle opplæringsmålene i IOP, blir kontrollert og fulgt opp av rektor, dette på bakgrunn av skolens spesialpedagogiske rutiner.

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

I Honningsvåg skoles årshjul for skole og barnehage om spesialpedagogiske tiltak fremkommer det at enkeltvedtak om spesialundervisning skal skrives innen 1.

september. IOP skal være ferdig revidert innen 1. oktober (for elever som alt har en IOP) og innen 15. oktober for elever som nylig har fått enkeltvedtak. Rutinen for å skrive IOP bekreftes under intervju.

Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av skolens rutiner og av intervju at alle elever som har vedtak om spesialundervisning har IOP.

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

Honningsvåg skole har en mal for IOP, denne brukes av kontaktlærer som er ansvarlig for å skrive IOP. IOP skrives gjerne i samarbeid med faglærere og pedagogisk leder.

Sistnevnte fungerer også som veileder i prosessen. Det fremkommer av intervju at de ansatte i hovedsak kjenner godt til at IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket.

Fylkesmannen har mottatt eksempler på enkeltvedtak og IOP for fire elever.

Beskrivelsen i IOP-en av omfanget, det konkrete innholdet, eventuelle avvik fra læreplanen, organiseringen og kompetansen hos undervisningspersonalet skal være i

(16)

16

samsvar med det som er fastsatt i enkeltvedtaket. Fylkesmannen vurderer at tre av de innsendte enkeltvedtakene og IOP-ene samsvarer, mens i ett tilfelle er det ikke samsvar mellom disse. I dette enkeltvedtaket fremkommer det at det skal gis et helhetlig

skoletilbud og det vises til sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen omtaler også et helhetlig tilbud, og sier ikke hvilke fag eleven trenger spesialundervisning i. I IOP er det derimot skissert mål i noen fag, men dette gjelder ikke alle fag. IOP-en kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn det som fremgår av enkeltvedtaket.

Det vil si at for at IOP og enkeltvedtak skal samsvare i dette ene tilfellet, må beskrivelsen i IOP for denne eleven si noe om målene i alle fag, ikke bare noen utvalgte, evt. så skal det i IOP-en fremkomme hvorfor disse fagene er valgt og ikke de andre.

På bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at Honningsvåg skole ikke har sikret at alle enkeltvedtak og IOP samsvarer.

 Honningsvåg skole har i sin tilbakemelding på forhåndsvarsel sendt inn

dokumentasjon som bekrefter nye rutiner for å utarbeide IOP. Det fremgår av denne at ved nytt skoleår skal ledelsen gjennomgå hvem som er hovedansvarlig for den enkelte elevs IOP og hvem som skal samarbeide om den. Håndbok for spesialpedagogiske tiltak og individuelle læreplaner gjennomgås her, i tillegg skal alle ansatte få veiledning av PPT om hvordan skrive IOP. Her er sammenhengen mellom sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP tema.

Ingen nye enkeltvedtak foreligger i dokumentasjonen. Nye enkeltvedtak vil sannsynligvis ikke utarbeides før neste skoleår.

Fylkesmannen vurderer at skolen på bakgrunn av den nye rutinen sikrer at enkeltvedtak og IOP samsvarer. Fylkesmannen finner det sannsynliggjort at korreksjonspunktet i foreløpig tilsynsrapport er rettet og frafaller derfor det varslede korreksjonspunktet.

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner.

De innsendte IOP-ene viser at skolen skisserer mål i de fagene eleven får

spesialundervisning i, der opplæringen inneholder avvik fra læreplanen i fag. Målene i de fire IOP-ene varierer imidlertid mye når det gjelder hvor konkrete og målbare de er. I to av IOP-ene er målene for de ulike fagene konkrete, mens i de to andre IOP-ene er de lite konkrete i noen fag, eksempler er «Bedre skriveferdigheter», «Bedre leseforståelse» og

«Bedre språklig bevissthet». Alle de fire innsendte IOP-ene angir innholdet i opplæringen.

Målene i IOP skal angi den kompetansen det tas sikte på at eleven skal opparbeide i de aktuelle fagene. Målene skal også tas utgangspunkt i enkeltvedtaket og

kompetansemålene i Kunnskapsløftet. For at elev/foreldre skal kunne forstå målene, må disse være så konkrete at det ikke er tvil om hva eleven skal kunne oppnå. Konkrete mål betyr også at skolen greit kan vurdere om eleven har nådd målene sine. Fylkesmannen vurderer at Honningsvåg skole ikke har skissert konkrete målbare kompetansemål i to av IOP-ene. Målene er for generelle og ikke målbare for elever som har fått vedtak om spesialundervisning i norsk.

(17)

17

 Honningsvåg skole har i sin tilbakemelding på forhåndsvarsel sendt inn dokumentasjon som omtaler de nye rutinene for å utarbeide IOP. Viser her til forrige kontrollspørsmål. Det fremgår av dokumentasjonen at tiltakene skal iverksettes umiddelbart. Fylkesmannen har imidlertid ikke mottatt eksempler på IOP som dokumenterer at dette er blitt gjort. For å sikre elevenes rettigheter må IOP-en skisserer konkrete mål for opplæringen når disse avviker fra ordinære læreplaner.

Fylkesmannen ber Honningsvåg skole oversende kopi av ny justert IOP med konkrete målbare mål, for den ene eleven som er omtalt i vurderingen ovenfor før vi kan frafalle dette korreksjonspunktet.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

I Håndbok for spesialpedagogiske tiltak og individuelle læreplaner fremkommer det at kontaktlærer er ansvarlig for at IOP blir skrevet. IOP-ene Fylkesmannen har fått tilsendt omtaler hvilke fag, evt. deler av fag, eleven skal ha spesialundervisning i.

I håndboken fins det en egen veiledning til utarbeidelse av individuell opplæringsplan.

Denne omtaler de ulike fasene i utarbeidelsen av IOP. Tilsynet viser at rutinene for å utarbeide IOP er kjent for de ansatte på skolen.

Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av ovennevnte at Honningsvåg skole har en avklart fremgangsmåte, som er kjent, for å sikre at IOP er samordnet med klassens planer.

Rektor på Honningsvåg skole sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i faget.

Rektor på Honningsvåg skole sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse og hva som er grunnlaget for vurdering.

Rektor på Honningsvåg skole sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet, samt individuelle opplæringsmål i IOP.

Honningsvåg skole utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning.

Innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen.

IOP omfatter ikke alltid konkrete mål for opplæringen.

Honningsvåg skole har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringens planer.

(18)

18

5. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene.

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes

kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene.

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2.

Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften § 3- 11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling.

Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.

Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen.

Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en

innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke

kompetansen sin.

Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til

opplæringsloven § 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.

(19)

19

Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til

hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig.

Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet.

Skolen må gjennomføre halvårsvurdering uten karakter på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærernes vurdering har et innhold i samsvar med forskriften.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven § 5-5.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP.

Honningsvåg skole har en felles mal for årsplaner der kompetansemål og læringsmål gjøres kjent. I tillegg får elevene en uke-/periodeplan der mål for perioden fremgår.

Dette fremkommer av den skriftlige dokumentasjonen som er sendt inn i forbindelse med tilsynet. For elever med IOP utarbeides det ikke en egen periodeplan. Her fremgår mål av den individuelle opplæringsplanen når disse fraviker fra de ordinære kompetansemålene.

Dokumentasjonen viser videre rutiner for og eksempler på hvordan målene kan gjøres kjent og snakkes om med elevene. Temaet berøres også i rapport fra ekstern

skolevurdering, hvor det fremgår at denne praksisen på rapporteringstidspunktet var i ferd med å bli implementert rutine.

I intervjuer fremgår det at målene gjøres kjent ved å skrives på tavla og diskuteres med elevene. Man jobber også med å implementere en praksis der mål for timen snakkes om både ved innledningen og avslutningen av timen. Elever med IOP blir gjort kjent med målene på samme måte som de øvrige elevene.

(20)

20

Fylkesmannen finner på bakgrunn av ovennevnte at Honningsvåg skole veileder elevene i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes

kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Læreren har ansvar for å gjøre dette kjent for eleven.

Av skriftlig dokumentasjon fremgår det at man har jobbet en hel del med dette ved Honningsvåg skole. Dokumentasjonen viser eksempler på hvordan dette kan gjøres. Det er også vedlagt eksempler på vurderingskriterier i flere fag. I rapport fra ekstern

skolevurdering fremkommer det at kriterier er utarbeidet og kommuniseres på forhånd i noen tilfeller. Tegn på god praksis er underveis, men på rapporteringstidspunktet ikke implementert rutine.

Av intervjuer med elever og lærere fremkommer det at eleven i stor grad får vurderingskriterier knyttet til arbeid som skal gjøres.

Fylkesmannen finner at Honningsvåg skole gir elevene veiledning i hva det legges vekt på i vurdering i fag.

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Formålet med vurdering er både å fremme læring og gi uttrykk for kompetanse

underveis og ved avslutningen av opplæringen. Underveisvurderingen er todelt og skal gi informasjon om elevenes kompetanse vurdert etter kompetansemålene i de enkelte fag, og den skal gi veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen.

Tilsynet viser at Honningsvåg skole er i gang med dette arbeidet. Av intervjuer fremgår det at elevene får tilbakemeldinger om hva de mestrer i fag. På ungdomstrinnet viser skriftlig dokumentasjon at tilbakemeldingene i stor knyttes til karakterer som i seg selv skal uttrykke mestringsnivå.

Når det gjelder veiledning for å øke kompetansen i fag, viser tilsynet at skolen er i gang også med dette arbeidet. Det er viktig at lærerne ikke begrenser tilbakemeldingene til det elevene har lært, men også gir veiledning om hva eleven må jobbe med for å øke sin kompetanse.

Eksempler på halvårsvurderinger fra flere trinn inneholder noe veiledning i forhold til hva som kan gjøres for å øke kompetansen i fag. Fylkesmannen vil likevel påpeke at en del av rådene, særlig for de eldre elevene, i for stor grad gis i forhold til arbeidsinnsats og konsentrasjon. Veiledningen som gis bør i større grad inneholde konkrete råd knyttet til grad av måloppnåelse.

Fylkesmannens finner ikke lovbrudd på dette punktet og anser at elevene får tilbakemeldinger på hva de mestrer og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin

kompetanse. Denne praksisen er under utvikling, og Fylkesmannen ser klare tegn på at skolen jobber for å øke kvaliteten på veiledningen.

(21)

21

Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.

Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Egenvurderingen er en mulighet for eleven til å få et bevisst forhold til egen læring og utvikling, og er viktig for utviklingen av læringsstrategier og kritisk tenking.

Tilsynet viser at Honningsvåg skole er i gang med dette arbeidet også, selv om det foreløpig ikke fremstår som en enhetlig implementert rutine på hele skolen og i alle fag.

Dokumentasjonen viser eksempler på egenvurderingsskjemaer, og rapport fra ekstern skolevurdering nevner også eksempler på kameratvurdering på enkelte trinn. I intervjuer fremkommer det at skolen er i en utprøvingsfase for ulike tiltak, uten at man foreløpig har landet på en felles praksis. Elevene har deltatt i utforminga av mål og

vurderingskriterier, utført egenvurdering hentet fra lærebøker, gitt hverandre tilbakemeldinger etter muntlig fremføring etc.

Fylkesmannen finner at Honningsvåg skole er i gang med å utvikle en praksis der elevene involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.

Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet.

Elevene har rett til en halvårsvurdering i fagene som en del av underveisvurderingen.

Når det gjelder tidspunkt for halvårsvurdering uten karakter, går det frem av intervju at de ansatte først gjennomfører en elevsamtale og deretter foreldresamtale der

informasjon om dette gis. Foreldresamtalene skal være gjennomført innen 15. november.

Dermed gis halvårsvurdering omtrent to måneder før halvårsvurdering med karakterer i januar. Av regelverket fremgår det at halvårsvurdering skal gis halvveis i

undervisningsåret, og på slutten av året, og halvårsvurdering uten karakter rett før halvårsvurdering med karakterer, dette for at elevene skal forstå grunnlaget for karakterene som gis.

Fylkesmannen vurderer at Honningsvåg skole på bakgrunn av tidsperspektivet mellom halvårsvurdering uten karakter og med karakter ikke har en praksis som ligger innenfor lovverket.

 Honningsvåg skole har i sin tilbakemelding på forhåndsvarsel sendt inn årshjul for skolen som viser at halvårsvurdering nå skal gis i januar og juni. Fylkesmannen finner det sannsynliggjort at korreksjonspunktet i foreløpig tilsynsrapport er rettet og frafaller derfor det varslede korreksjonspunktet.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin.

(22)

22

Fylkesmannen har mottatt eksempler på halvårsvurderingen. Av de skriftlige

tilbakemeldingene til ungdomstrinnet fremgår karakterforslag i tillegg til en generell tilbakemelding i hvert enkelt fag. Disse tilbakemeldingene gir i liten grad informasjon om elevens kompetanse eller veiledning om hvordan eleven kan øke sin kompetanse. I stedet er elevens interesse for faget, personlige egenskaper og arbeidsinnsats

kommentert. I den grad det forekommer faglige tilbakemeldinger, er disse stort sett i form av tallkarakterer. Dokumentasjonen fra 5. trinn gir eksempler på halvårsvurderinger der det i hovedfagene er gjort vurderinger av elevenes kompetanse vurdert opp mot målene i læreplanen. For ungdomstrinnet er dette ikke tilfelle. Men heller ikke

dokumentasjonen fra 5. trinn inneholder dokumenter der elevene får råd om hvordan de skal øke kompetansen sin. Dette bekreftes også i intervju; lærerne er ikke kjent med en felles mal for hva halvårsvurderingen skal inneholde.

Fylkesmannen finner at Honningsvåg skole ikke har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurdering gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene eller gir veiledning om hvordan elevene kan øke sin kompetanse.

 Honningsvåg skole har i sin tilbakemelding på forhåndsvarsel sendt inn dokumentasjon som viser at alle ansatte er blitt gjort kjent med rutinene for halvårsvurdering. Dette fremkommer av en felles e-post som er gått ut til de ansatte. Dette er også blitt tatt opp i møte 9. november 2015. Her fremgår det at halvårsvurderingen skal gi informasjon om elevens kompetanse og at det skal gis en veiledning hvordan eleven kan øke sin kompetanse.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

I Honningsvåg skoles Håndbok for spesialpedagogiske tiltak og individuelle læreplaner fins det en veiledning for hvordan vurdere spesialundervisning. Veilederen omtaler både underveisvurdering, halvårsvurdering og årsvurdering. Det fremkommer av denne at vurderingen skal si noe om kompetansen til eleven knyttet opp mot målene i IOP og hvordan eleven kan øke kompetansen sin. Fristen for å evaluere IOP er på Honningsvåg skole ifølge årshjulet 1. mars.

Av øvrig dokumentasjon fremgår det ikke noen eksempler på årsrapporter, men vi har mottatt halvårsvurderinger for elever som har IOP og evaluering av IOP. Det bekreftes i intervju at skolen ikke gjør annen årsrapportering enn evaluering av IOP 1. mars.

Fylkesmannen vil her påpeke at det skal skrives en årsrapport for alle elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning. IOP-en skal inneholde kompetansemål for hele skoleåret. Det betyr at eleven skal kunne jobbe med kompetansemålene helt frem til skoleårets slutt. Årsrapporten skal ta stilling til om eleven har nådd målene. Dersom skolen i tillegg velger å ha en evaluering av målene i mars, blir opp til skolens ledelse.

(23)

23

I evalueringen av IOP ser Fylkesmannen at det i liten grad blir tatt stilling til grad av måloppnåelse, men det redegjøres for hva som har vært tema i undervisningen. Dette er ikke tilstrekkelig for å oppfylle lovens krav. Fylkesmannen finner at Honningsvåg skole ikke har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP.

 Honningsvåg skole har i sin tilbakemelding på forhåndsvarsel sendt inn

dokumentasjon som viser at årsrapporten inneværende skoleår skal skrives ved skoleårets slutt. Årshjulet for skolen dokumenterer dette. Årsrapporten skal inneholde en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. I innsendte dokumentasjon finner vi videre at elever med IOP skal ha tilpassede ukeplaner, toukersplaner eller periodeplaner, en halvårsvurdering skal gis i januar. IOP-en skal som tidligere også evalueres 1. mars, dette for at PPT skal kunne benytte vurderingene i sakkyndig vurdering. Det bekreftes fra skolens side at rutinene skal iverksettes umiddelbart.

Honningsvåg skole veileder elevene i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Elevene får veiledning i hva det legges vekt på i vurdering i fag.

Elevene får tilbakemeldinger på hva de mestrer i vurderingen i det enkelte fag.

Elevene får veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Elevene involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.

Elevene fra og med 8. årstrinn får halvårsvurdering uten karakter midtveis i undervisningsåret.

Honningsvåg skole har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i

halvårsvurdering gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene eller gir veiledning om hvordan elevene kan øke sin kompetanse.

Honningsvåg skole har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP.

(24)

24

6. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter,

vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring.

Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven § 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven § 5-4.

Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.

I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter

opplæringsloven § 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på

spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket.

Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger

spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven

§ 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

I Honningsvåg skoles Håndbok for spesialpedagogiske tiltak og individuelle læreplaner fins en beskrivelse av Den spesialpedagogiske tiltakskjeden. Denne omtaler 7 faser: fra

(25)

25

den første bekymring rundt at en elev ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen (fase 1) til at PPT begynner sitt arbeid (fase 7). Tiltakskjeden sier ikke noe om hvordan lærerne skal vurdere elevenes utbytte, evt. hvilken fremgangsmåte de skal bruke for å vurdere dette. Det fremkommer av intervju at ikke alle lærerne kjenner til tiltakskjeden.

I skolens årshjul nevnes gjennomføringen av nasjonale prøver, dette kommer også frem i intervju som en metode for å vurdere elevene. Det fremkommer av intervju at lærerne vurderer elevenes utbytte på flere måter: gjennom kartleggingsprøver, skriftlige, muntlige prøver og fagsamtaler, læringsvenn etc. Det kommer også frem at ikke alle lærere kjenner til om det er felles rutiner på skolen for å vurdere om elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Det er svært viktig at alle elever, på alle årstrinn, er sikret en løpende vurdering av utbyttet av opplæringen. En innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, betyr at fremgangsmåten er avklart, den må være kjent og følges. Tilsynet viser at de ansatte på Honningsvåg kjenner til at de må vurdere elevenes utbytte, men det er ikke avklart for alle hvordan og når dette skal gjøres. Noen har klare formeninger om dette, mens andre ikke har det. Fylkesmannen vurderer at Honningsvåg skole gjennom Den spesialpedagogiske tiltakskjeden sier noe om at læreren plikter å vurdere elevens utbytte av opplæringen, men den sier lite om hvordan og når lærerne skal gjøre dette, som sikrer at dette skjer systematisk og

løpende. At fremgangsmåten ikke er innarbeidet på skolen, kan i verste fall resultere i at det for noen elever ikke blir satt inn tiltak tidlig nok. På bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at skolen ikke har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har utbytte av opplæringen.

 Honningsvåg skole har i sin tilbakemelding på forhåndsvarsel sendt inn Håndbok for spesialpedagogiske tiltak og individuelle læreplaner. Den omtaler nå hvilke kartlegginger og vurderinger skolen skal gjøre av alle elever. Her nevnes

kapittelprøver, halvårsprøver, nasjonale prøver, kartleggingsprøver, samtaler m.

fl. Dette skal gjøres systematisk og løpende for å vurdere elevenes utbytte av opplæringen. Noen av disse prøvene og samtalene fremkommer også av

årshjulet. Videre omtales det i Den spesialpedagogiske tiltakskjede at dersom det er mistanke om at en elev ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal lærer sammen med trinn/team vurdere tiltak (organisering, tilrettelegging og gjennomføring). Dersom ikke elevene oppnår et ønsket resultat etter kort tid (1- 3 uker), bør ytterligere kartlegging iverksettes. En oversikt over

vurderingsverktøyene skal gjøres kjent i gjennomgang av håndboken og tiltakskjeden ved skolestart.

Fylkesmannen vurderer at Honningsvåg skole gjennom sine nye rutiner sikrer at alle lærere på skolen systematisk og løpende vurderer om alle elever har

tilfredsstillende utbytte av opplæringen og at fremgangsmåten er kjent.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter,

vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende