7. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring
R-team. Andre aktuelle elever (på Vg2 og Vg3) blir kartlagt av spesialpedagog når det blir meldt behov fra lærer.
Videre skriver skolens ledelse at Osloprøven i lesing for Vg1 gjennomføres på vårparten.
Avdelingsleder formidler dessuten resultatet til norsklærerne som overtar kullet når elevene starter på Vg2. I intervju opplyser skolens ledelse om at de opplever at Osloprøven gir mer informasjon enn den nasjonale kartleggingsprøven.
Skolens ledelse opplyser videre i sin egenvurdering om at elever i denne målgruppen som fyller kriteriene for særskilt språkopplæring (SNO), får informasjon og tilbud om tilrettelagt opplæring og vedtak om dette. Avdelingsleder for språkfag i dialog med avdelingsleder for R-team har oversikt og kontrollerer dette arbeidet. Rutiner og maler ligger tilgjengelig i Fronter, og avdelingsleder for R-team har overordnet ansvar for at rutiner følges. Det er rektor som fatter endelig vedtak.
Skolens ledelse har sendt inn dokumentet «Årshjul: Kartlegging og oppfølging vg1». Her framkommer det at det skal gjennomføres nasjonal kartleggingsprøve i lesing i september.
Resultat fra prøven formidles til lærer i september, og faglærer og R-team følger opp elever under minimumsgrense i oktober for videre utredning. R-team gjennomfører ytterligere utredninger ved behov for PPT i november. Osloprøven skal gjennomføres i april.
Dokumentet «Årshjul: Kartlegging og oppfølging vg2 og vg 3» viser at resultatene av leseprøven i april skal formidles til norsklærerne i august. I august skal det også
gjennomføres fokusmøter om elever for alle klasser. I september rapporteres det om elever som det er faglig bekymring for.
Skolens ledelse har også sendt inn dokumentet «Særskilt norskopplæring (SNO) Interne rutiner på Ullern vgs» som er skolens rutine for arbeid med elever med særskilt
norskopplæring. Dette dokumentet sier at i august, og gjennom inntaksperioden, skal avdelingslederne sjekke inntakslister for informasjon om hvilke elever som har rett på SNO.
For Vg2 og Vg3 skal karakterkort og dokumentasjon fra tidligere skoler gjennomgås. I september skal statlig kartleggingsprøve gjennomføres. Gjennom skoleåret skal
spesialpedagog i R-team utrede eleven ytterligere dersom det fremkommer behov for dette gjennom kartlegging.
Skolen legger også ved Utdanningsetatens mal for forhåndsvarsel og anmodning om samtykke (vedlegg 2 til Utdanningsetatens rundskriv 1/2014), samt mal for vedtak om særskilt språkopplæring (vedlegg 2 til Utdanningsetatens rundskriv 1/2014). I disse malene er det vist til at særskilt språkopplæring inneholder tre deler, særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og to-språklig fagopplæring som rektor kan vedta.
Fylkesmannens vurdering og konklusjon i foreløpig rapport
Særskilt språkopplæring er en samlebetegnelse på særskilt opplæring i norsk,
morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever med et annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring inntil de har tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Elevens ferdigheter i norsk skal kartlegges før det fattes enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Skolen må ha en implementert rutine som sikrer dette.
Elever som har behov for særskilt opplæring i norsk, kan også ha behov for
morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Da vil de også ha rett til en
slik opplæring. Dette vil gjelde nyankomne elever og andre minoritetsspråklige som har så dårlige norskferdigheter at de ikke klarer å følge opplæringen på norsk. Skolens rutine må sikre at man også tar stilling til om eleven har behov for morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring.
Det er ikke lagt føringer for hvilket materiell som skal benyttes i kartleggingen av elevenes ferdigheter i norsk, men kartleggingsverktøyet må være egnet for å vurdere om eleven har tilstrekkelig norskferdigheter til å følge ordinær opplæring. Verktøyet/kartleggingen må også være egnet, ev. med supplerende opplysninger, til å avdekke om elevene eventuelt også har behov for tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring.
Utdanningsdirektoratet anbefaler «Kartleggingsverktøy og veileder til læreplaner for minoritetsspråklige» som støttemateriell. Dette kartleggingsmateriellet er tilpasset hovedområdene, nivåene og kompetansemålene i læreplan i grunnleggende norsk, og inneholder testing i lytting, tale, lese, skrive, språklæring, språk og kultur.
Skolen opplyser i intervju at de ikke har elever med annet morsmål enn norsk og samisk. I egenvurderingen redegjør de for skolens rutine for å kartlegge alle elevers norskferdigheter, samt oppfølging av elever etter kartleggingen.
Skolen har sendt inn årshjul for kartlegging av elever, samt skolens rutine for særskilt norskopplæring (SNO). I skolens rutine fremkommer det at de «utreder elev ytterligere dersom det gjennom kartleggingen framkommer behov». I årshjulet for kartlegging står det at lærer og R-team følger opp elever under minimumsgrense, og det gjøres videre
utredning. Skolen har ikke spesifisert hva denne utredningen innebærer.
Den nasjonale kartleggingsprøven er en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet, og som alle elever på Vg1 skal gjennomføre.
Fylkesmannen vurderer at dersom Osloprøven i lesing ikke holdes før våren, er ikke denne prøven egnet til å brukes som verktøy for å vurdere om elever som starter på Vg1 har behov for særskilt språkopplæring, fordi prøven gjennomføres på slutten av skoleåret.
Skolens ledelse har redegjort for den generelle kartleggingen i norsk for alle elever, som består av nasjonal lesekartlegging ved oppstart av Vg1, og Osloprøven ved avslutningen av Vg1.
Fylkesmannen mener imidlertid at den kartleggingen som må foretas for å finne ut om elever med annet morsmål enn norsk og samisk har behov særskilt språkopplæring, må være noe mer enn denne generelle kartleggingen for alle elever på Vg1.
Skolen har lagt ved rutine for Særskilt norskopplæring (SNO). I denne rutinen fremkommer det ikke at det skal vurderes om eleven også har rett på morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring.
Skolen har imidlertid lagt ved Utdanningsetatens maler for forhåndsvarsel og samtykke, samt mal for vedtak om særskilt språkopplæring. I disse malene er det vist til at særskilt språkopplæring inneholder tre deler; særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og to-språklig fagopplæring. Utdanningsetatens maler ble oppdatert da det ble utarbeidet nytt rundskriv om særskilt språkopplæring for skolene i Oslo. Utdanningsetatens rundskriv er gjeldende fra mai 2014.
Etter Fylkesmannens vurdering har ikke skolen en implementert rutine for å vurdere om eleven har rett på morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring. Det fremkommer i utdanningsetatens maler at det kan vedtas morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, men skolens interne rutine er ikke oppdatert i forhold til dette. Her blir kun særskilt
norskopplæring omtalt.
Med implementert rutine menes en skriftlig framgangsmåte som er innarbeidet på skolen.
Utdanningsetatens maler er nylig tatt i bruk, og skolen har ikke oppdatert sine interne rutiner til også å gjelde vurdering av behovet for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.
Fylkesmannen finner det derfor ikke sannsynliggjort at skolen har en implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk, samt for å vurdere om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Lovkravet er ikke oppfylt.
Utdanningsetatens tilbakemelding på foreløpig rapport
Utdanningsetaten viser til at i følge inntakslistene for Ullern videregående skole har ingen av elevene oppgitt at de har et annet morsmål enn norsk, og dermed ingen elever med rett til særskilt språkopplæring etter § 3-12 på skolen. Videre viser Utdanningsetaten til at «nedre poenggrense for inntak på VG1 på Ullern videregående var på 45,3 på studiespesialisering, og 39.4 på medier og kommunikasjon. Etter Utdanningsetatens oppfatning vil elever med en slik inntakspoengsum ha tilstrekkelig ferdigheter til å følge opplæringen på norsk.
Utdanningsetaten kan derfor ikke se at det er relevant at elevene ved Ullern videregående skole skal vurderes for særskilt språkopplæring etter § 3-12 i opplæringsloven».
Utdanningsetaten skriver videre at «Ullern videregående skole har rutiner for å vurdere om elever har behov for særskilt språkopplæring dersom skolen får elever som har rett til opplæring etter opplæringsloven § 3-12. Rutinen er nedfelt i skolens årshjul».
Fylkesmannens sluttvurdering og konklusjon
Oslo kommune og Ullern videregående skole opplyser om at skolen ikke har hatt elever med annet morsmål enn norsk og samisk de siste årene. Fylkesmannen har derfor vurdert at dette punktet utgår fra tilsynet.
Fylkesmannen vil imidlertid bemerke at dersom skolen i fremtiden får elever med rettigheter etter § 3-12 skolen, må skolen oppdatere sine interne rutiner slik at det ikke bare vurderes om elevene har behov for særskilt norskopplæring, men også morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. De må også sørge for at rutinene er implementer på skolen.
Videre vil Fylkesmannen bemerke at etter Fylkesmannens vurdering er ikke nasjonal kartleggingsprøve i lesing og Osloprøven tilstrekkelig for å kartlegge om elever med annet morsmål enn norsk og samisk som har behov for særskilt språkopplæring. Den nasjonale kartleggingsprøven er en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet som alle elever på Vg1 skal gjennomføre. Dersom Osloprøven gjennomføres på slutten av skoleåret, er ikke denne prøven egnet til å brukes som verktøy for å vurdere om elever som starter på Vg1 har behov for særskilt språkopplæring.
Etter Fylkesmannens vurdering anses ikke skolens poenggrense for inntak på VG1 som relevant for vurdering av lovkravet om kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk.
Ullern videregående skole har ikke hatt elever med særskilt språkopplæring de siste årene, og Fylkesmannen har derfor vurdert at dette punktet skal utgå fra tilsynet.
Lovkrav 18
Elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen.
Fylkesmannens undersøkelser
Skolens ledelse skriver i sin egenvurdering at alle elever følger årshjul for kartlegging og for vurdering. Skolen vurderer elevene som har vedtak om SNO (særskilt norskopplæring) fortløpende med tanke på om de fortsatt skal ha denne opplæringen. Norsklærer og spesialpedagog samarbeider om kartlegging og oppfølging. Dette er også tema for fokusmøte (klasselærerråd) der avdelingsleder for språkfag, rådgiver/spesialpedagog, elevenes kontaktlærer og faglærere.
Fylkesmannens vurdering og konklusjon
Underveis i opplæringen skal skolen kartlegge og vurdere om elever som får særskilt språkopplæring har fått gode nok ferdigheter i norsk til at de kan følge den vanlige
opplæringen gitt i skolen. På den måten sikres det at elevene får ordinær opplæring i norsk så snart de har ferdigheter til dette. Hvor lang tid det skal gå mellom hver kartlegging må skolen vurdere i det enkelte tilfellet.
Ullern videregående skole har per i dag ikke elever med særskilt språkopplæring.
Fylkesmannen har imidlertid tidligere i rapporten konkludert med at Ullern videregående skole jobber systematisk med underveisvurdering av elevene. På denne bakgrunn vurderer Fylkesmannen at skolen har rutiner som er tilstrekkelige til å kartlegge elevenes
norskferdigheter underveis i opplæringen. Fylkesmannen anser at lovkravet er oppfylt.