Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering TILSYNSRAPPORT

(1)

1

TILSYNSRAPPORT

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert

vurdering

Trømborg skole – Eidsberg kommune

(2)

2

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ... 3

1. Innledning ... 4

2. Om tilsynet med Eidsberg kommune – Trømborg skole ... 4

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler ... 4

2.2 Tema for tilsynet... 4

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 5

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag ... 6

3.1 Rettslige krav ... 6

3.2 Fylkesmannens undersøkelser ... 7

3.3 Fylkesmannens vurderinger ... 8

3.4 Fylkesmannens konklusjon ... 9

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte ...10

4.1 Rettslige krav ...10

4.2 Fylkesmannens undersøkelser ...11

4.3 Fylkesmannens vurderinger ...12

4.4 Fylkesmannens konklusjon ...12

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning ...13

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring ...15

7. Skolebasert vurdering ...18

8. Oppfølging fra kommunen ...21

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ...22

(3)

3

Sammendrag

Tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet omfatter også den skolebaserte vurderingen som er skolens

jevnlige vurdering av sin egen virksomhet og måloppnåelse. Målet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.

Med bakgrunn i den informasjon som har fremkommet i tilsynet, er det Fylkesmannens vurdering at Eidsberg ungdomsskole nå har rutiner og tiltak som tar hånd om lovkravene på tilsynsområdet. Skolen har gjort en god jobb med å utarbeide tiltak og nye rutiner på de områdene der det er lovbrudd i foreløpig rapport. På tilsynspunktene «Skolens arbeid med opplæring i fag» og «Vurdering av behov for særskilt språkopplæring», har skolen redegjort for rutinene og implementeringen av disse. Disse punktene lukkes derfor i tilsynet.

(4)

4

1. Innledning

Fylkesmannen åpnet 24.02.2015 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering ved Trømborg skole i Eidsberg kommune.

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering (som denne rapporten omhandler), samt

forvaltningskompetanse. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell¹ knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og

veiledningssamlinger.

Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten.

2. Om tilsynet med Eidsberg kommune – Trømborg skole

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er

myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet omfatter også den skolebaserte vurderingen som er skolens jevnlige vurdering av sin egen virksomhet og måloppnåelse. Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og

gjennomføringen av opplæringen.

Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding 47 1995-1996). Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.

1 http://www.udir.no/Regelverk/Tilsyn/_Tilsyn/Rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalt- tilsyn-2014-2017/

(5)

5 Hovedpunkter i tilsynet vil være:

 Skolens arbeid med opplæringen i fag

 Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

 Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

 Skolebasert vurdering

Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene:

 får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen

 får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen

 får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen

 blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende

Og at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering

 har gode kilder og relevant informasjon om elevenes måloppnåelse

 avdekker årsaken til manglende måloppnåelse og gjennomfører endringer

 sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen

 gjennomfører vurderingen jevnlig

Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter for måloppnåelse eller får lite utbytte av opplæringen, at skolen ikke har god kunnskap om måloppnåelse, og hva som eventuelt forårsaker at målene ikke nås. Dette kan igjen medføre at skolen ikke gjør noe med lite tilfredsstillende organisering,

tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen. Elevene får dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått.

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Tilsyn med Eidsberg kommune ble åpnet gjennom brev 24.02.2015. Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven § 60 c.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg.

(6)

6

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter

Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven § 2-3.

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen.

Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene.

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf.

opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet.

Opplæringsloven § 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene.

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for.

(7)

7

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven § 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06.

Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om

spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en.

IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning.

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. § 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf.

opplæringsloven § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for

opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan

spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. Det fremgår av de IOPer som er fremlagt i tilsynet et de gjelder for 1 skoleår.

3.2 Fylkesmannens undersøkelser

Trømborg skole har lagt frem en rekke dokumenter som belyser hvordan skolen jobber med opplæringen i fag. Dokumentet «Utarbeidelse av årsplaner i fag for skoleåret 2013- 2014 ved Trømborg skole» inneholder informasjon om at alle årsplaner i fag skal være ferdige til skolestart og ligge lagret på et fellesområdet. Ut fra dokumentasjonen er det tydelig at det for inneværende skoleår er arbeidet med årsplaner i fellestid, etter en gjennomgang fra rektor. Dette arbeidet har med elementer som blant annet skal ivareta et fokus på de ulike årstrinnenes progresjon, på at målformuleringene i årsplanene skal korrespondere med målene i Kunnskapsløftet, og på tilpasset opplæring og differensiert undervisning. Gjennom intervjuene kommer det frem at rektor delegerer denne

oppgaven til den enkelte lærer, og at rektor ikke konkret undersøker de årsplanene som utarbeides. Gjennom dokumentet «Instruks for kontaktlærere», som er en del av

dokumentet «Informasjon til personalet», kommer det frem at kontaktlærer i samarbeid med faglærer skal utarbeide årsplaner og periodeplaner/målstyrte arbeidsplaner.

(8)

8

Fagplanene i de undersøkte fagene norsk, matematikk og musikk inneholder mål for opplæringen. Alle de undersøkte årsplanene bygger på den samme malen, hvor målene fra Kunnskapsløftet angis, hva som skal være lærestoffet, hvordan temaet skal

evalueres, og i hvilken tidsperiode temaet skal arbeides med.

Gjennom dokumentet «Standard for Vurdering for læring ved Trømborg skole» kommer det frem at lærerne skal starte og avslutte timene med henvisning til de aktuelle

læringsmålene. Det bekreftes av intervjuene at dette gjøres der det er nødvendig og relevant. Målene blir også synliggjort på «skapet» i klasserommene, mange av de ansatte bruker også «blinken» til å fokusere på målene. Gjennom blant annet skolevandring, får rektor informasjon om hva som skjer i klassene, og hvordan den enkelte lærere formidler og jobber med målene i Kunnskapsløftet.

Gjennom skolevandring og samtaler med de ansatte får rektor vite hvordan elevene får informasjon om målene for opplæringen. Skolevandring har vært gjennomført noen ganger inneværende skoleår, med fokus på de siste ansatte lærerne. I intervju med rektor kommer det frem at dette er en forholdsvis tidkrevende veiledningsmetode, og at oppfølgingen av den enkelte lærer vil gjøres på andre måter fremover.

Gjennom intervjuene kommer det frem at grunnlaget for vurdering, og hva som vektlegges i vurderingen av elevenes kompetanse, vinkles litt forskjellig fra lærere til lærere og fra fag til fag. I matematikk brukes prøver i større grad, mens grunnlaget i norsk nok er avhengig av tema for læringen. Det samme er tilfelle i musikk, hvor det er tema for undervisningen som er førende for grunnlaget for vurdering. Det kommer frem gjennom intervjuene at lærerne snakker med elevene om vurderingsgrunnlaget i alle de tre fagene.

Når det gjelder spesialundervisning, er det tydelig at skolen utarbeider IOP for elever med vedtak om dette. IOP’ene har egne mål, og skolen har satt av en plandag hvor samordning mellom IOP’ene og klassenes ordinære planer skal tas hånd om. Innholdet i IOP’ene samsvarer med innholdet i vedtakene.

Skolens retting etter foreløpig rapport:

Den oppdaterte versjonen av dokumentet «Rutine for utarbeidelse av årsplaner i fag ved Trømborg skole» er utarbeidet etter at Fylkesmannen la frem foreløpig tilsynsrapport, og gir konkrete krav til innholdet i årsplanene og arbeidet med disse. Her stilles det også krav til at den enkelte lærer skal kvittere for at årsplanene er oppdatert etter gjeldende læreplan. Det skal også settes av fellestid/plandager til arbeidet med denne rutinen, for å implementere den i skolens praksis. Gjennom denne rutinen kan rektor ha kontroll med den enkelte lærer sitt arbeid med årsplanene.

3.3 Fylkesmannens vurderinger

Selv om Trømborg skole er forholdsvis liten, har skolen sendt ved en rekke dokumenter som er med på å strukturere skolens arbeid med opplæringen i fag. Generelt har skolen dokumentert mange av sine prosesser og prosedyrer, noe som kan gjøre det enklere for nye lærere å komme inn i arbeidet ved skolen. Dokumentet «Informasjon til personalet»

samler opp mye av den generelle informasjonen og de dokumentene skolen styrer etter, og gir et godt bilde utad av skolens arbeidsform.

(9)

9

Når det gjelder skolens arbeid med lokale læreplaner, er ansvaret for å gjennomføre dette – gjennom dokumenter ved skolen – festet til kontaktlærerne. Det settes av tid til dette arbeidet i skoleåret, men det er ikke etablert noen kontrollfunksjon for å sikre at planene endres ved endringer i Kunnskapsløftet. På bakgrunn av en gjennomgang av skolens læreplaner i norsk, matematikk og musikk, fant Fylkesmannen at årsplanene i norsk og matematikk ikke var oppdatert etter gjeldende utgave av Kunnskapsløftet.

Gjennom intervju med rektor kommer det frem at rektor ikke sjekker om årsplanene faktisk blir revidert når de skal, men at den enkelte lærer har et selvstendig ansvar for å revidere årsplanene når det er endringer i Kunnskapsløftet.

Det er Fylkesmannens vurdering at innholdet i IOP’ene ved skolen samsvarer med innholdet i vedtakene som er fattet om rett til spesialundervisning.

Skolens retting etter foreløpig tilsynsrapport:

På bakgrunn av at Fylkesmannen i tilsynet fant mangler i oppdateringene av årsplanene, har skolen nå utarbeidet en rutine for arbeidet med årsplanene. Dokumentet «Rutine for utarbeidelse av årsplaner i fag ved Trømborg skole» inneholder spesifikke krav til

årsplanene, og skolen har i tillegg til dette laget et underskriftsskjema hvor den enkelte lærer kvitterer for oppdatering og gjennomgang av årsplanene. Fylkesmannen vurderer denne rutinen som godt egnet til å lukke lovbruddet, ved at rektor her får en konkret tilbakemelding fra lærerne når årsplanene er oppdatert.

3.4 Fylkesmannens konklusjon

Med bakgrunn i den informasjonen som har fremkommet i tilsynet, er det Fylkesmannens konklusjon at Trømborg skole har utviklet rutiner for arbeid med årsplaner som tar hånd om kravene til dette. Fylkesmannen finner det sannsynliggjort at de nye rutinene er implementert.

Det er videre vår konklusjon at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av elevenes kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen.

Videre konkluderer vi med at alle elever som har vedtak om spesialundervisning, har IOP, og at innholdet i IOP’en samsvarer med enkeltvedtaket.

(10)

10

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene.

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes

kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene.

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2.

Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften § 3- 11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling.

Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.

Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen.

Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin.

Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til

opplæringsloven § 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.

Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig.

(11)

11

Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet.

Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet.

Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven § 5-5.

Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

4.2 Fylkesmannens undersøkelser

Gjennom dokumentasjon og intervjuer kommer det frem at lærerne ved Trømborg skole veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 som opplæringen er knyttet til.

Dette kommer frem av ukeplanene ved skolen, og gjennom intervjuer med lærere og elever som blant annet henviser til oppslag på skapene i klasserommene.

Gjennom intervjuene kommer det frem at lærerne gir elevene tilbakemelding på hva de mestrer i fagene, og at de veileder elevene om hva de må gjøre for å øke sin

kompetanse. Dette er også nedfelt i dokumentet «Standard for Vurdering for læring ved Trømborg skole». Dokumentet ble utarbeidet som en del av avslutningen på Vurdering for læring-satsningen ved skolen, for å gjøre fokuset mer permanent. Dokumentet er delt inn med fire overskrifter: 1. Elevene forstår hva de skal lære om hva som er forventet av dem, 2. Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen, 3. Elevene får råd om hvordan de skal forbedre seg, og 4. Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget og andres arbeid og utvikling. De fire overskriftene har underpunkter som konkretiserer de forskjellige temaene. Dokumentet er vedtatt på personalmøtet, og skal ligge til grunn for lærernes praksis.

Gjennom bruk blant annet av «gule lapper», tommelsignaler og «kompisvurdering»

sørger skolen for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. Gule lapper brukes til å gi lærer informasjon om hva elevene synes er lett eller vanskelig, ved at de skriver dette på gule lapper og leverer læreren ved slutten av timen. Tommelsignaler gir elevene mulighet til å vurdere om de har lært noe gjennom arbeidet med konkrete oppgaver, mens kompisvurdering brukes til å vurdere hverandre.

Skolen har videre skjema for elevsamtale, og dokumentet «Utgangspunkt for

utviklingssamtale mellom elev/foresatt og kontaktlærer». Skjema for elevsamtalen er delt inn i fire deler: Læring og vurdering, Arbeidsvaner og konsentrasjon, Orden og

(12)

12

oppførsel, og Trivsel. I delen som handler om læring og vurdering, stilles det konkrete spørsmål blant annet om hvordan elevene vet hva de skal gjøre for å nå læringsmålene, og hva læreren skal kunne gjøre for at eleven skal lære endre bedre. I «Utgangspunkt for utviklingssamtale mellom elev/foresatt og kontaktlærer» stilles det flere spørsmål som er med på å gi informasjon om elevens kompetanse, og hva som skal til for at denne kan økes. Gjennom intervjuene kommer det frem at disse skjemaene er kjent, og at disse temaene er en del av halvårsvurderingen.

Gjennom dokumentasjonen kommer det også frem at skolen i årsrapportene for elever med IOP gjør vurderinger av elevenes utvikling i forhold til målene i elevens IOP.

4.3 Fylkesmannens vurderinger

Gjennom den dokumentasjonen som skolen har sendt inn til tilsynet, og det som kommer frem gjennom intervjuene, er det tydelig at Trømborg skole veileder elevene om hvilke kompetansemål fra KL06 som opplæringen er knyttet til. Det er også tydelig at elevene får vite hva det legges vekt på i vurderingen av fagene. Lærerne gir informasjon både gjennom ukeplaner, gjennom oppføringer på tavlen, og gjennom oppslag i klasserommet.

Dette gjør at elevene til en hver tid har relevant informasjon om opplæringen tilgjengelig i de forskjellige fagene. Spesielt er det et fokus på dette ved innledningen og

avslutningen av temaer i opplæringen.

Gjennom intervjuene kommer det frem at elevene gis tilbakemeldinger på hva de

mestere i fagene, på litt forskjellige måter i de forskjellige fagene. Elevene er i stor grad fortrolige med å vurdere seg selv, og synes ikke det er vanskelig å si fra at det er noe de ikke har forstått. Dette gjør at elevene blir godt involvert i eget læringsarbeid. Skolens generelle fokus på vurdering for læring har et godt feste i personalet, og skolens systematiske arbeid på dette området er med på å gi elevene gode muligheter for utvikling og læring.

Gjennom skjema for elevsamtalen og «Utgangspunkt for utviklingssamtale mellom elev/foresatt og kontaktlærer», er det Fylkesmannens vurdering at skolen har godt dokumenter som ensretter praksis når det gjelder halvårsvurdering. Intervjuene viser at dokumentene brukes i praksis. Det er kontaktlærer som har ansvaret for

halvårsvurderingen, og som eventuelt supplerer med informasjon fra faglærere.

Skolens fokus på vurdering er også synlig i årsrapporten for elever med IOP, hvor det finnes vurderinger av i hvilken grad eleven har nådd målene i læreplanen, eller egen IOP.

4.4 Fylkesmannens konklusjon

Med bakgrunn i den informasjonen som har fremkommet i tilsynet, er vår konklusjon at Trømborg skole fyller kravene i opplæringsloven på dette området.

(13)

13

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

5.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring.

Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven § 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven § 5-4.

Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning.

Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for

spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.

I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter

opplæringsloven § 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på

spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket.

Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger

spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven

§ 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning.

5.2 Fylkesmannens undersøkelser

Trømborg skole legger fram flere dokumenter som viser skolens arbeid med vurdering av elevenes utbytte av opplæringen. Årshjul for kartlegging beskriver hvilke

kartleggingsprøver og nasjonale prøver som gjennomføres, når, på ulike trinn og hvem som er ansvarlig. Alle trinn har sine kartlegginger / prøver. Årshjul for felles arbeid med

(14)

14

læringsresultater ved Trømborg skole tar for seg hvordan resultater blir bearbeidet, fulgt opp og vurdert evt. endret underveis ut i fra resultater overfor enkeltelever og grupper av elever. I intervjuene opplyser lærerne og rektor at kartleggingene slik de fremkommer i årshjulet blir gjennomført og fulgt opp.

I tillegg har Eidsberg kommune utarbeidet en mal for hvordan nasjonale prøver skal gjennomføres og følges opp. Det fremkommer både i egenmeldingsskjemaer og under intervjuene at denne malen følges ved skolen.

Trømborg skole har, som nevnt tidligere i rapporten, en standard for vurdering Vurdering for læring ved Trømborg skole. Denne gir føringer for hvordan elevene skal tas med i læringsprosessen, få tilbakemeldinger om kvaliteten på eget arbeid og hvordan de kan utvikle seg videre, samt hvordan de kan involveres i eget vurderingsarbeid. I

intervjuene fremkommer det at denne standarden er gjennomgått og kjent for lærerne. I tillegg vurderes elevene ved andre typer prøver, eks. kapittelprøver, fremføringer og ulike typer av innleveringer. Det fremkommer i intervjuene at elevene blir gjort kjent med kriterier for hva de vurderes i forhold til og hvordan.

Det er utformet maler for utviklingssamtalene som gjennomføres to ganger i året. Malen tar for seg både den sosiale og faglige utviklingen hos eleven. Den har også et punkt som viser til hva som er fulgt opp fra tidligere samtaler, og om mål er nådd. I intervjuene fremkommer det at lærerne gjennomfører utviklingssamtaler, noe også elevene bekrefter.

Fylkesmannen har fått oversendt Eidsberg PPT sine prosessbeskrivelser for saksgang ved saker som meldes PPT, fra bekymring for at en elev ikke får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen til utredning, vedtak og fram til utforming av IOP. I intervjuene viser lærere og rektor til at disse er kjent og nyttet av personalet.

To spesialpedagoger ved skolen fungerer som spes.ped koordinatorer henholdsvis for 1.

– 4.trinn og 5. – 7.trinn. Det fremkommer av intervjuer og egenmeldingsskjemaer at disse utformer de fleste IOP-ene. Det benyttes en felles mal ved utforming av IOP.

I intervjuene og egenvurderingsskjemaene opplyser lærerne at elevene blir vurdert i forhold til å ha et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det opplyses at rutinene for dette er å finne i kommunens kvalitetsvurderingssystem. Videre opplyses det i

intervjuene at elevene vurderes rutinemessig med hensyn på om de får et

tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Kontaktlærer har et særlig ansvar for å følge opp elevene og kommunisere utviklingen til foresatte.

5.3 Fylkesmannens vurderinger

Med bakgrunn i intervjuene og innsendte egenmeldingsskjemaer vurderer Fylkesmannen at Trømborg skole har rutiner som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dette skjer gjennom bruk av Eidsberg kommunes Kvalitetsvurderingsskjema, Standarder for Vurdering for læring, Årshjul for kartlegging og oppfølging av disse, gjennomføring og oppfølging av nasjonale prøver samt bruk av Rutiner for spesialpedagogisk hjelp.

Gjennom bruken av Rutiner for spesialpedagogisk hjelp har skolen en rutine for hvordan elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen får en vurdering av ulike arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø. Dette fremkommer også i samtalene

(15)

15

med elever og intervjuer av lærere og rektor. Fylkesmannen vurdere det til at skolen har en rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning, og sikrer at

lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor gjennom Rutiner for spesialundervisning fra PPT. Dette bekreftes gjennom intervjuene.

5.4 Fylkesmannens konklusjon

Med bakgrunn i den informasjonen som har fremkommet i tilsynet, er vår konklusjon at Trømborg skole oppfyller kravene på dette området.

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

6.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære

opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven § 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt

språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette.

Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen.

Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven § 2-8. Dette for å vurdere om eleven har

tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette.

6.2 Fylkesmannens undersøkelser

I Kvalitetsmelding for Eidsbergskolen 2013/2014 fremkommer det at det skoleåret 2013/2014 er arbeidet fram forslag til ny organisering av undervisningen av minoritetsspråklige elever. I tillegg er det utformet felles saksbehandlingsrutiner, vedtaksmaler, kartleggingsverktøy og standarder for tildeling av timer. Utprøvingen av disse tiltakene startet høsten 2015. Tiltakene er i meldingen iverksatt for å systematisere

(16)

16

og løfte denne opplæringen til en Eidsbergskole-standard, og sikre lik behandling og likt tilbud uansett skole en elev befinner seg ved. I oversendelsen av dokumenter fra

Eidsberg kommune er det vedlagt en kommunal rutine for saksgang, vedtak og dokumenter, et flytskjema, som nyttes i arbeidet med minoritetsspråklige elever i kommunen. Dokumentet gir en oversikt over hva som skal gjøres og når det skal gjennomføres, for å sikre at lovverket følges. I tillegg har dokumentet informasjon, en

«huskeliste», som er med på å forenkle arbeidet. Det er laget en plan for organisering av undervisningen for minoritetsspråklige elever i Eidsberg kommune, som skolene er pålagt å følge. Kommunen har utformet mal for forhåndsvarsling av utredning for eventuelt vedtak etter opplæringsloven §2-8 og mal for vedtak etter opplæringsloven. På

kommunalt nivå er det også utformet en kartlegging som skal nyttes i forbindelse med vedtak. I forbindelse med dette tilsynet har skolen sendt inn tre vedtak etter

opplæringsloven §2-8.

I kommunens plan «Plan for organisering av undervisning for minoritetsspråklige elever»

fremkommer det at enkeltvedtak skal fattes på grunnlag av skjønnsmessige vurderinger av elevens kompetanse vist gjennom materiellet «Vurdering av norskferdigheter», og eventuelt kartleggingsmateriellet «Språkkompetanse i grunnleggende norsk». Skolene vil i tillegg benytte det materiellet de selv mener er mest formålstjenlig overfor eleven.

Kommunen har utformet en veiledende nivåtildeling av uketimer, samtidig som den enkelte skole kan øke omfanget utover dette ut fra egne rammer og muligheter.

Kommunen oppfordrer den enkelte skole til en god dialog mellom minoritetsspråklig koordinator og rektor i slike saker. Kommunen legger opp til 4 nivåer, nivå 1: 10t/u, Nivå 2: 5 t/u, Nivå 3:rektors vurdering, vedtak på trinnet, Nivå 4: opphør av vedtak.

Strukturen i organiseringen innebærer at 1. og 2.trinn følger sine klasser, og hvor eleven følger ordinær læreplan i norsk, eventuelt med noen tilpasninger fra Læreplan i

grunnleggende norsk. Det legges opp til at kontaktlærer, minoritetsspråklig koordinator og rektor samsnakker om elevens utvikling og evt behov /ressurstilgang på disse trinnene. Fra 3. – 7.trinn er den særskilte norskopplæringen lagt til en skole to dager i uken, felles for alle elever i kommunen med vedtak etter §2-8 på 5 evt 10 t/u. To minoritetsspråklige koordinatorer har denne opplæringen som følger Læreplan i særskilt norsk. Elevene kan delta i denne opplæringen i inntil to år. Tilbudet er lagt til Mysen skole. Elevene blir busset fra egen skole til denne skolen den/ de aktuelle ukedagene.

I egenvurderingsskjemaene fremkommer det at Plan for organisering av undervisning av minoritetsspråklige elever er lenket opp til kvalitetsvurderingssystemet for Eidsberg- skolen. Det fremkommer at rektor påser at minoritetsspråklige elever blir kartlagt før han fatter vedtak om opplæring etter opplæringsloven §2-8, eller vedtak om opphør av

opplæringen. Selve kartleggingene av de aktuelle elevene foretas av den minoritetsspråklige koordinatoren ved skolen, som også er en av de to

minoritetsspråklige koordinatorene som er ansvarlig for opplæringen i fellestilbudet i kommunen. Det fremkommer av intervjuene at elevene blir kartlagt ut i fra behov for særskilt språkopplæring, men ikke om de har behov for morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring. I intervjuene blir det opplyst at elevene blir vurdert underveis, og at det vurderes om det skal fattes vedtak om opphør etter opplæringsloven § 2-8.

Inneværende skoleår er det kun en elev som får sitt tilbud i denne gruppen fra denne skolen. De resterende elevene med vedtak etter § 2-8 får tilbud om enkelttimer på skolen. Det fremkommer videre at samarbeidet mellom kontaktlærer og

minoritetsspråklig koordinator er noe ulikt.

(17)

17

Det fremkommer av intervjuene at ordningen med en samlokalisering av tilbudet til elever med vedtak etter §2-8 om særskilt språkopplæring er vurdert og besluttet opphevet fra skolestart høsten 2015. Alle elever vil da få sitt tilbud på sin skole ved vedtak etter §2-8

Det fremkommer av intervjuene at lærerne fremhever at elever med minoritetsspråklig bakgrunn og vedtak etter §2-8 har særlige behov for å arbeide med begreper i fag.

Skolens retting etter foreløpig rapport:

Som tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport har skolen lagt ved en oppdatert versjon av dokumentet «Plan for organisering av undervisning for minoritetsspråklige elever i Eidsberg kommune». I denne planen gjøres det rede for en rutine rundt karlegging av elever med rett til særskilt norskopplæring, som også tar med kravene om vurdering av behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

6.3 Fylkesmannens vurderinger

Etter Fylkesmannens vurdering har skolen etablert en rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk for å vurdere behovet for særskilt norskopplæring jf. opplæringsloven

§ 2-8. Både i kommunens flytskjema for saksgang, vedtak og skjemaer i arbeidet med minoritetsspråklige elever fremkommer det at elevenes behov for tospråklig

fagopplæring og morsmålsopplæring skal vurderes. Det samme fremkommer i Skjema for vurdering av norskferdigheter. Det fremkommer ikke om eller eventuelt hvordan elever med behov for særskilt språkopplæring som et ledd i denne utredningen blir vurdert i forhold til morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring i intervjuene. Vi vurderer det derfor til at elevene ikke blir vurdert med hensyn på behov for

morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, og at dette heller ikke fremkommer i de seneste vedtakene som er fattet.

Skolen har rutiner for jevnlig kartlegging, og vi ser at de slik kan følge elevenes utvikling over tid, og også fatte vedtak om opphør av særskilt språkopplæring etter §2-8.

Gjennom den tilsendte dokumentasjonen, noe som også blir trukket fram i intervjuene, ser vi at skolen benytter Eidsberg kommunes maler ved varsling til foresatte om

utredning og mulig vedtak etter opplæringsloven §2-8 og vedtak etter opplæringsloven

§2-8, noe vi vurderer som tilstrekkelig.

Skolens retting etter foreløpig tilsynsrapport:

Etter Fylkesmannens vurdering er nå skolens rutiner for kartlegging og vurdering av elevenes behov for morsmålsopplæring og særskiltspråkopplæring i henhold til kravene i lovverket, og slik at elevenes rettigheter på dette område kan oppfylles.

6.4 Fylkesmannens konklusjon

Med bakgrunn i den informasjonen som har fremkommet i tilsynet og i ny

dokumentasjon etter foreløpig rapport, er vår konklusjon at Trømborg skole har rutiner som er egnet til å sikre at elever som har behov for særskilt norsk også får vurdert behovet for morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring som del av kartleggingen før vedtak etter opplæringsloven § 2-8.

(18)

18

Vi ber imidlertid om å få tilsendt kopi av de 2 første vedtakene som fattes etter opplæringsloven § 2-8 for skoleåret 2015/2016.

Videre er det Fylkesmannens konklusjon at elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål blir kartlagt med hensyn på særskilt norskopplæring.

7. Skolebasert vurdering

7.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med skolebasert vurdering. Alle de rettslige kravene bygger på forskrift til opplæringsloven § 2-1.

Skolen skal vurdere hvilket kunnskapsgrunnlag som kreves for å vite om alle elevgrupper når målene i læreplanverket, og bruke grunnlaget til å vurdere om de når målene.

Skolen skal jevnlig vurdere om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til at elevene når målene i læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf.

forskrift til opplæringsloven § 2-1. For at skolen skal kunne vurdere om elevene når målene, må de etablere et kunnskapsgrunnlag. Skolen må vurdere hvilket grunnlag som gir et godt bilde av om alle elevgrupper når målene. I tillegg til egne kilder og

undersøkelser er Elevundersøkelsen, nasjonale prøver og eksamensresultater aktuelle kilder. Når skolen har fått et kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å vurdere i

hvilken grad elevene når målene for opplæringen. Skolen kan for eksempel sammenligne måloppnåelsen med tidligere målinger for skolen, andre skoler og gjennomsnittlig nivå kommunalt og nasjonalt. Dette kan gi skolen et grunnlag til å reflektere over i hvor stor grad elevene har nådd målene, og om det er behov for endringer.

Skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonen om elevenes måloppnåelse fra relevante kilder.

Den skolebaserte vurderingen skal gi skolen informasjon om deres arbeid og organisering bidrar til at elevene når målene i læreplanverket. Hvis skolen konkluderer med at

måloppnåelsen ikke er god nok, må skolen vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen for elevene. Det er derfor viktig at kunnskapsgrunnlaget er relevant.

Skolen skal iverksette endring dersom den skolebaserte vurderingen viser behov for dette.

Hensikten med den skolebaserte vurderingen er å øke måloppnåelsen på skolen. Når skolen gjennom vurderingen avdekker mangler og forbedringsområder, må den sørge for å iverksette endringer på de områdene som effektivt kan øke måloppnåelsen.

Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering.

Skolen må involvere alle berørte parter på skolen i både analysen og arbeidet med

konklusjonen. Det er særlig viktig å involvere lærerne. Lærere gjennomfører opplæringen

(19)

19

og er de som har best kunnskap om opplæringen som gis. For å kunne vurdere årsaken til en eventuelt utilstrekkelig måloppnåelse, er synspunkter fra lærerne nødvendig.

Skolen kan også involvere elevene i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen vurderer for øvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres.

Skolen skal ha en rutine for når den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres og som samsvarer med øvrige rettskrav knyttet til gjennomføringen (kunnskapsgrunnlag,

måloppnåelse, relevans, vurdering av virksomheten, iverksetting av endring og medvirkning).

Den skolebaserte vurderingen må planlegges og utføres systematisk. Skolen må gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig, jf. forskrift til opplæringsloven § 2-1. For å sikre at dette blir ivaretatt, må skolen ha en skriftlig fremgangsmåte som angir når den skolebaserte vurderingen skal foretas. I utgangspunktet skal vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot forsvarlighet.

Skolen må også ha en skriftlig fremgangsmåte som gir føringer for hvordan de skal ivareta de øvrige rettskravene knyttet til gjennomføringen.

7.2 Fylkesmannens undersøkelser

Skolen har etablert en rutine for gjennomføringen av skolebasert vurdering. I rutinen fremkommer det at skolen skal vurdere elevens måloppnåelse og at det kontinuerlig må vurderes om det kunnskapsgrunnlaget som benyttes er relevant. Dokumentasjonen viser også at det er etablert et årshjul for gjennomføringen av den skolebaserte vurderingen.

Årshjulet omfatter alt fra løpende tilbakemeldinger fra lærere til faste tidspunkt for innhenting av informasjon, som kunnskapsgrunnlag for vurderingen.

Rutinen for skolebasert vurdering er knyttet sammen med rutine for underveisvurdering i fag, som også gir kunnskap om elevens måloppnåelse i fagene. Det fremkommer av årshjulet at både Elevundersøkelsen, Trivselsundersøkelser, Ståstedsanalysen, Nasjonale prøver, eksamensresultater og kartleggingsprøver er kunnskapsgrunnlag som skolen skal benytte i den skolebaserte vurderingen. Skolen er også en MOT-skole og MOT

undersøkelsen benyttes derfor også som kunnskapsgrunnlag. I tillegg fremgår det av rutinen at det også skal gjennomføres skolevandring for observasjon av undervisningen.

Tilstandsrapporten 2013/2014 er fremlagt som dokumentasjon i tilsynet. Denne tar for seg resultatene av Elevundersøkelsen, Nasjonale prøver og det er satt lokale mål for arbeidet med resultatene som fremkommer. De lokale målene er å gjenfinne i dokumentet - Satsningsområder 2013 – 2017. Satsningsområdene er vedtatt i

kommunens oppvekst- og kulturutvalg og har fått tilslutning i skolens samarbeidsutvalg (SU). I dokumentet er de lokale målene fra tilstandsrapporten presisert i tillegg til andre langsiktige mål som har fremkommet på grunnlag av andre kunnskapskilder. Det er også presisert hvilke områder skolen skal utvikle i denne perioden og hvordan skolen skal prioritere og jobbe for å bedre resultatene fra de ulike undersøkelsene over tid.

Skolen har også utarbeidet dokumentet Kvalitetsutviklingsplan for skoleåret 2014/2015.

Denne er gitt tilslutning i SU, og blitt referert i oppvekst- og kulturutvalget.

Kvalitetsutviklingsplanen bygger på planen for Satsningsområder 2013-2017, Tilstandsrapporten for 2013/2014, resultater og analyse av Elevundersøkelsen og

Nasjonale prøver og lokale kartlegginger og undersøkelser samt Ståstedsanalysen våren 2014. I kvalitetsutviklingsplanen fremkommer de ulike tiltak som skolen skal gjøre for inneværende skoleår.

(20)

20

I skolens dokument – Plan for langdagstid Høsten 2014, fremkommer det at det er satt av felles tid i kollegiet til arbeidet med de ulike områdene i Kvalitetsutviklingsplanen.

Det fremkommer av intervjuene at lærerne har tatt del i drøftinger rundt blant annet Ståstedsanalysen, resultatene fra Nasjonale prøver og elevundersøkelsen. Det kom frem at også SU, FAU og elevene har hatt muligheter til innspill og medvirkning og at skolens ledelse har tatt med disse innspillene i det videre arbeidet. Samtaler med elevene viser at Elevundersøkelsen er drøftet i elevrådet.

I intervjuene kommer det frem at det oppleves som at skolen har tilstrekkelig med relevant kunnskapsgrunnlag å ta utgangspunkt i og at videreutviklingen av den

skolebaserte vurderingen i større grad bør fokusere på gode analyser av resultatene enn at det skal tilføres flere undersøkelser.

7.3 Fylkesmannens vurderinger

Etter Fylkesmannens vurdering gjennomfører skolen jevnlig vurdering av om

organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til at elevene når målene i opplæringen. Det er gjennomført vurderinger av hva slags kunnskapsgrunnlag som er relevant å benytte.

Skolen benytter både de nasjonale kartleggingene i tillegg til lokale kartlegginger og undersøkelser. I tillegg til dette har skolens ledelse satt vurdering av arbeidet med elevens utbytte av opplæringen i sammenheng med den skolebaserte vurderingen.

På de områdene som det er vurdert at resultatene ikke er gode nok, har skolens ledelse utarbeidet satsningsområder som skolen skal fokusere på over flere år for å oppnå en større stabilitet i utviklingsarbeidet og en årlig plan for å iverksette konkrete tiltak for å rette tilstanden som fremkommer etter analyse av resultatene fra ulike undersøkelser.

Planene blitt forankret i ulike brukerutvalg i tillegg til politisk. Tiltakene iverksettes i et fellesskap med lærerne gjennom skoleåret.

Etter vår vurdering har lærere hatt mulighet til å delta i drøftingene av resultatene av undersøkelsene og å delta i deler av analysearbeidet. Det er satt av tid til å arbeide med de ulike tiltakene for lærerne.

Skolen har en rutine med et årshjul for hvordan og når den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres. Denne omfatter også vurderingen av kunnskapsgrunnlag,

måloppnåelse, vurdering av virksomheten, iverksetting av endringer og medvirkning.

7.4 Fylkesmannens konklusjon

Det er med bakgrunn av den samlede dokumentasjonen, Fylkesmannens konklusjon at Trømborg skole jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven § 2-1.

(21)

21

8. Oppfølging fra kommunen

Som en oppfølging av tilsynet og rettingen fra skolen ber Fylkesmannen om at skolen oversender kopi av de 2 neste vedtakene om spesialundervisning og særskilt

språkopplæring som fattes.

Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.

Trond S. Haugerud Grete Reitan Gerd Gylder Corneliussen Unn Elisabeth West Tilsynsleder Revisor Revisor Revisor

(22)

22

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet:

Fra skoleeier:

 Kvalitetsmelding for Eidsbergskolen, Skoleåret 2013/2014

Fra Trømborg skole:

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

 Egenvurderingsskjema, rektor

 Egenvurderingsskjema, faglærer musikk 7. trinn

 Egenvurderingsskjema, kontaktlærer 7. trinn

 Egenvurderingsskjema, kontaktlærer 3. trinn

 Egenvurderingsskjema, faglærer musikk 4. trinn

 Egenvurderingsskjema, lærere, spes.ped.

 Kvalitetsvurdering i Eidsbergskolen 2014-2015

 Aktivitetsplan skoletid/fellestid høst 2014

 Aktivitetsplan skoletid/fellestid vår 2015

 Utarbeidelse av årsplaner i fag for skoleåret 2013-2014 ved Trømborg skole

 Årsplaner 2014-2015, Trømborg skole (utskrift av presentasjon)

 Årsplan for 7. trinn 2014/2015, matematikk

 Ukeplan, uke 11, 7. trinn

 Standard for Vurdering for læring ved Trømborg skole

 E-post fra rektor om Vurdering for læring ved Trømborg skole

 Årshjul for kartlegging

 Strategi for oppføling av kartlegginger

 Skolevandring Trømborg skole 2014-2015

 Utgangspunkt for utviklingssamtale mellom elev/foresatt og kontaktlærer på 7.

trinn

 Oppsummering fra utviklingssamtalen mellom elev/foresatt og kontaktlærer på 7.

årstrinn

 Elevsamtale 4. klasse 2014

 Timeplanlegging skoleåret 2014/2015, Trømborg skole (utskrift av presentasjon)

 Maler og rutiner fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste for Indre Østfold

 Plan for organisering av undervisning for minoritetsspråklige elever i Eidsberg kommune

 Saksgang, vedtak og skjemaer i arbeid med minoritetsspråklige elever

 Skjema for vurdering av norskferdigheter, Minoritetsspråklige elever i grunnskolen

 Trømborg skole – Forhåndsvarsel om kartlegging og enkeltvedtak om særskilt språkopplæring

 Enkeltvedtak etter Opplæringsloven § 2-8

 Særskilt språkopplæring, 3 anonymiserte saker

 Årsplan for 7. trinn 2014/2015, musikk

 Årsplan for 7. trinn 2014/2015, norsk

 Årsplan for 3. klasse 2014/2015, norsk

 Ukeplan for uke 11, Rød, 3. klasse

 Ukeplan for uke 11, Blå, 3. klasse

(23)

23

 Årsplan for 4. trinn, 2014/2015, musikk

 Spesialundervisning, 5 anonymiserte saker Skolebasert vurdering

 Egenvurderingsskjema, rektor

 Organisasjonskart for Trømborg skole 2014/2015

 Team Trømborg skole (internt notat)

 Instruks for småskole – og storskoleteam (internt notat)

 Kvalitetsvurdering i Eidsbergskolen

 Nasjonale prøver i Eidsberg (Årshjul for arbeidet med prøvene)

 Felles arbeid med læringsresultater ved Trømborg skole

 Utviklings- og tiltaksplan basert på nasjonale prøver

 Felles arbeid med elevresultater, Trømborg skole 2014-2015 (utskrift av presentasjon)

 Årshjul for felles arbeid med læringsresultater ved Trømborg skole

 Arbeid med læringsresultater Multi halvårsprøve 2015

 SWOT

 Årshjul for oppfølging av Kvalitetsvurdering i Eidsbergskolen

 Gjennomføringsplan for elevundersøkelsen Trømborg skole

 Informasjon til elever, lærere, foreldre og foresatte om elevundersøkelsen

 Elevundersøkelsen 2014, oppsummering for kvalitetsvurdering

 Elevundersøkelsen 2014, analyse med elevrådet

 Tilstandsrapport for Trømborg skole, skoleåret 2013/2014

 Trømborg skole skoleåret 2014-2015, Informasjon til personalet

Dokumentasjon mottatt etter sluttmøte:

 Rutine for utarbeidelse av årsplaner i fag ved Trømborg skole

 Underskriftsskjema for årsplaner i fag ved Trømborg skole

 Plan for organisering av undervisning for minoritetsspråklige elever i Eidsberg kommune

Det ble gjennomført stedlig tilsyn 06.05. 2015