letebrønn 25/6-6 S Pabow

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for boring av

letebrønn 25/6-6 S Pabow

Dokumentnummer

AU-TPD DW ED-00269

Tittel:

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for boring av letebrønn 25/6-6 S Pabow

Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

AU-TPD DW ED-00269

Gradering: Distribusjon:

Open

Utløpsdato: Status

Final

Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.:

2018-02-08

Forfatter(e)/Kilde(r):

Eivind Ølberg, Erika Gustavsson og Dagrun Mette Hidle

Omhandler (fagområde/emneord):

Søknaden omhandler: forbruk og utslipp av kjemikalier, forbrenning av diesel og utslipp til luft, generert avfall og informasjon om miljørisiko samt oljevernberedskapsbehov for letebrønn 25/6-6 S Pabow

Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:

Teknisk ansvarlig (organisasjonsenhet): Teknisk ansvarlig (navn): Dato/Signatur:

TPD D&W IED OFD OPLN, Leder Bore- og Brønnplanlegging

Daniela Leite

Verifisert (organisasjonsenhet): Verifisert (navn): Dato/Signatur:

TPD D&W IED OFD WH,

Boreoperasjonsleder Geir Løklingholm

Anbefalt (organisasjonsenhet): Anbefalt (navn): Dato/Signatur:

DPN SSU SUS ECSN, Leder SSU Hilde Igeltjørn

Anbefalt (organisasjonsenhet): Anbefalt (navn): Dato/Signatur:

EXP EE WPE, Oppdragsleder Iryna Rasheva Nilssen Ansvarlig for utarbeidelse

(organisasjonsenhet): Ansvarlig for utarbeidelse (navn): Dato/Signatur:

DPN SSU SUS ECSN, Miljøkoordinator

Eivind Ølberg

Godkjent (organisasjonsenhet): Godkjent (navn): Dato/Signatur:

TPD D&W IED OFD, Leder Boring & Brønn

Eivind Olsen

Eivind Ølberg

Digitally signed by Eivind Ølberg Date: 2018.08.02 14:22:24 +02'00'

2018.08.02 15:05:04 +02'00'

Marianne Giæver

Date: 2018.08.02 15:30:56 +02'00'

Eivind Olsen

Kristoffer Alfthan

Date: 2018.08.02 15:54:27 +02'00'

Daniela Leite da Silva Morosov

Digitally signed by Daniela Leite da Silva Morosov

Date: 2018.08.02 16:09:56 +02'00'

Innhold

1 Sammendrag ... 5

2 Ramme for aktiviteten ... 7

3 Havbunnsundersøkelser og sårbar bunnfauna ... 7

4 Generell informasjon ... 7

Beliggenhet, lisensforhold og målsetting for letebrønn Pabow ... 7

Målsetting for boreaktiviteten ... 9

Boring og brønndesign for letebrønn 25/6-6 S Pabow... 10

5 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks ... 12

Valg og evaluering av kjemikalier ... 12

Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 12

Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier ... 12

Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder for Pabow ... 14

Planlagt brukte kjemikalier for brønnen ... 15

Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer for Transocean Spitsbergen... 16

Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk for letebrønn Pabow ... 17

Sementkjemikalier for letebrønn Pabow ... 17

Beredskapskjemikalier for letebrønn Pabow... 18

Riggkjemikalier, tørrbulk og oljeholdig vann for Transocean Spitsbergen ... 18

Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner... 19

Drenasje- og oljeholdig vann ... 20

Utslipp av borekaks... 20

6 Planlagte utslipp til luft ... 21

Utslipp ved kraftgenerering ved boring av letebrønn Pabow ... 21

7 Avfallshåndtering... 22

Håndtering av borekaks ... 22

Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 22

8 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp på Transocean Spitsbergen ... 23

9 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning ... 24

Innledning ... 24

Aktivitetsbeskrivelse... 24

Akseptkriterier i miljørisikoanalysen ... 26

Utblåsningsrater og -varigheter... 27

Oljetype ... 28

Resultater fra oljedriftsimuleringer ... 28

Beredskapsanalyse... 37

Formål og metodikk ... 37

Utslippsscenarie... 38

Oljens egenskaper ... 38

Influensområder og stranding ... 39

Beredskapsbehov og beredskapskrav for barriere 1 og 2 ... 40

Beredskapsbehov og beredskapskrav for barriere 3 og 4 ... 41

Beredskapsbehov og beredskapskrav for barriere 5 ... 41

Bruk av kjemisk dispergering ... 42

Konklusjon miljørisiko- og beredskapsanalyse ... 43

10 Referanser ... 46

Vedlegg A ... 47

Vedlegg B ... 49

1 Sammendrag

Letebrønn 25/6-6 S Pabow er planlagt i posisjon 59º30’35.21’’ N og 2º54’50.74’’ Ø. Brønnen er lokalisert i Stord bassenget nordøst for Utsira høyden ca. 115 km fra land som er Utsira. Vanndypet på brønnlokasjon er ca. 123 m MSL. Brønnen bores i et området med mye tidligere boreaktivitet og havbunnsundersøkelsene viser heller ingen indikasjoner på sårbar bunnfauna.

Primært formål med letebrønn 25/6-6 S Pabow er å påvise hydrokarboner (gass) i Statfjord gruppen av sein Trias/tidlig Jura alder.

Brønn 25/6-6 S Pabow er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullseksjonene og oljebasert borevæske i 12 ¼’’- og 8 ½"-seksjonene. Oljebasert borevæskesystem i de nederste seksjonene er fordelaktig for hullstabiliteten i sekjsonenen. Det er i tillegg nødvendig på grunn av temperaturforholdene i den nederste seksjonen.

12 ¼’’ og 8 ½’’-seksjonene er lange og det bores gjennom leire som kan svelle med vann. Bruk av oljebasert borevæske i disse seksjonene øker sannsynligheten for at en kommer ned til planlagt dyp.

Equinor vurderer at miljørisikoen for boring av letebrønn 25/6-6 Pabow er akseptabel. Equinor vurderer at de

foreslåtte beredskapstiltak vil kunne redusere miljørisiko for de biologiske ressursene beskrevet i miljørisikoanalysen, og at den planlagte beredskapen for boring av letebrønn 25/6-6 Pabow er tilstrekkelig.

Høyest miljørisiko for boring av letebrønn 25/6-6 Pabow er knyttet til pelagisk sjøfugl (åpent hav) og i særlig grad alkekonge. Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 25/6-6 Pabow ligger for alle VØK-grupper (Figur 9-8) innenfor Equinor operasjonsspesifikke akseptkriterier.

Figur 9-1 Oppsummering av høyest miljørisiko per VØK gjennom året forbundet med utblåsning fra

Det er satt krav til 2 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 13 timer.

For barriere 3 og 4 er det antall prioriterte områder som er dimensjonerende og det stilles krav til en kapasitet tilsvarende 3 kystsystem og 3 fjordsystem. Krav til fullt utbygd barriere 3 og 4 er 8 døgn.

For barriere 5 avhenger det endelige antall strandrenselag av oljens geografiske spredning og tilgjengelighet. Det er relativt lang drivtid til land og det vil være behov for varsling og mobilisering ved en hendelse med oljedrift mot kysten. Krav til responstid for barriere 5 settes til 9 døgn. Ytterligere ressurser og utstyr kan mobiliseres etter behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og berørte IUAer.

Snøhvit kondensat har et høyt innhold av lette komponenter, og høy fordampning fører til kort levetid på sjø.

Viskositeten for kondensatet er lav, noe som kan gi utfordringer med mekanisk opptak. Dimensjonerende hendelse vil kunne håndteres med kjemisk og mekanisk dispergering offshore i kombinasjon med mekanisk oppsamling, samt overvåking. Operasjoner fra fartøy, fly og eventuelt subsea dispergering er operasjonelt mulig og tilgjengelig gjennom Equinor sine avtaler (både NOFO og OSRL).

2 Ramme for aktiviteten

Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og

sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriftet at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.

Equinor planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette.

3 Havbunnsundersøkelser og sårbar bunnfauna

Havbunnsundersøkelser er gjennomført med sonar og Cone Penetration Test (CPT) og viser at bunnen består av løs til fast leirholdig sand med et sjeldent innslag av grus. Havbunnen er hovedsakelig flat med under 0,5 graders helning. Spredte groper i havbunner ‘’pockmarks’’ er lokalisert i området. Brønnen bores i et området med mye tidligere boreaktivitet og havbunnsundersøkelsene viser heller ingen indikasjoner på sårbar bunnfauna. Sture eksport rørledningen er lokalisert i det sør-østlige området av undersøkt område.

4 Generell informasjon

Beliggenhet, lisensforhold og målsetting for letebrønn Pabow

Letebrønn 25/6-6 S Pabow er planlagt i posisjon 59º30’35.21’’ N og 2º54’50.74’’ Ø. Brønnen er lokalisert i Stord bassenget nordøst for Utsira høyden ca. 115 km fra land som er Utsira. Et områdekart for den planlagte brønnen sammen med referansebrønn er vist i Figur 4.1. Vanndypet på brønnlokasjon er ca. 123 m MSL.

Brønnlokasjonen befinner seg i lisens PL870. Tabell 4.1 nedenfor viser rettighetshavere og lisensandel for lisensen.

Figur 4.1 Kart over PL870 med prospektlokasjon Pabow

Tabell 4.1: Rettighetshavere og lisensandel for PL870:

Selskap Prosentandel

Equinor Energy AS (operatør) 80 %

Faroe Petroleum Norge AS 20 %

Målsetting for boreaktiviteten

Primært formål med letebrønn 25/6-6 S Pabow er å påvise hydrokarboner (gass) i Statfjord gruppen av sein Trias/tidlig Jura alder. Topp reservoar er prognosert til 2845m MSL.

Boring og brønndesign for letebrønn 25/6-6 S Pabow

Brønn 25/6-6 S Pabow er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullseksjonene og oljebasert borevæske i 12 ¼’’- og 8 ½"-seksjonene.

En oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske er gitt i vedlegg A, tabell A-1. Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals. Omsøkt mengde bore- og brønnkjemikalier er basert på tabell 4.2. Figur 4.2 viser brønnskisse til brønnen.

Alle dyp er målt fra boredekksnivå på Transocean Spitsbergen (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL på Transocean Spitsbergen er 40 m. Vanndypet på lokasjonen er omtrent 123 m MSL.

42” x 26”- og 17 ½’’-brønnseksjonene

De to øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøse piller bli pumpet. Etter boring fortrenges hullet til vektet vannbasert væske. 36” lederør og 20x13 3/8" foringsrør blir kjørt og sementert i hele sin lengde. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert.

12 ¼" brønnseksjon

Denne seksjonen er planlagt å bores med et oljebasert borevæskesystem. 9 5/8’’ foringsrør blir kjørt og sementert tilbake omtrent 200 m over settedyp. Borekaks vil bli returnert til overflaten via innretningens stigerør, separert over shaker og sendt til land for behandling. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk.

8 ½" brønnseksjon

Denne seksjonen er planlagt å bores med et oljebasert borevæskesystem. Borekaks vil bli returnert til overflaten via innretningens stigerør, separert over shaker og sendt til land for behandling.

Tabell 4.2: Letebrønn Pabow med oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks.

Hullseksjon

Dybde m (MD)

Seksjons-

lengde Type

Utslipp av bore- væske til

sjø

Kaks generert

Kakshåndtering

(fra-til) [m] [m³] [m³] [tonn]

42" 163 - 223 60

SW Polymer Mud Sweeps/Displ. Mud/kill

mud

349 54 161 utslipp til sjø

17.5" 223 - 1110 887

SW Polymer Mud Sweeps/Displ. Mud/kill

mud

2150 138 413 utslipp til sjø

12 1/4 " 1110 - 2472 1362 OBDF06 Exploration 325 104 311 Til land

8 1/2" 2472 - 3587 1115 OBDF06 Exploration 0 41 122 Til land

P&A - - OBDF06 Exploration 0 0 0 Til land

Totalt - 3424 - 2824 337 1007 -

Figur 4.2 Brønnskisse over letebrønn Pabow

Well path used: Alt #1 Back to vertical 2350m TVD RT official location memo surface coord

Well: 25/6-6 S (Pabow) All depths refer to RKB

Field: PL870 RKB-MSL: 40 m

Rig: Transocean Spitsbergen

LOT /

FIT ^{Max PP FG Fluid}

SIZE TVD SIZE TYPE / RAD. MARKERS [SG] TVD MD TVD MD

MD RKB

SB 163

Interval: 163m -223m

42"x26" 223 36" Type: 726 lbs/ft, X-80, Vetco RL-4 HC (Ext joint) Sea water

60 223 552 lbs/ft, X-56, RL-4HC (1.5” wall thickness) (Int. med) 1.03 1.03

Drift: 31.2" N/A 223 223

Interval: 163m - 1100m

17 1/2" 1110 20x13 3/8" 6m x 20” X65 202.9# BWP Sea water

887 1110 0.5m crossover: 20” x 1” WT BWP x 13 3/8” N80 72# Vam 21 Box 1.03 1.03

4m x 13 3/8” P110 72# Vam 21 CWD Pin-Pin 13 3/8":

Type: 72 lbs/ft, P-110, Vam 21 CWD 1.76

Drift: 12.258" FIT 1100 1100 at shoe

12 1/4" 2425 9 5/8" Interval: 163m - 2462.27m OBM

1362.27 2472.27 Type: 53.5 lbs/ft, P-110, Vam 21 CWD 1.023 1.4

1315 Drift: 8.508" 2215.6 2262.3

at shoe frac/shmin

Not 1.86

decided 2415 2462.27 1.72

2565 ± 30m 2612

8 1/2" 3540 OH OBM

1115 3587.27 2885 ± 65m 2932 1.40-1.45

1115

1.341 Statfjord

[SG]

01/08/2018

HOLE CASING/LINER ^TOC/TOL

WELL SCHEMATIC

Mainbore

CSG. SHOE

[SG] [SG]

Hugin

5 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks

Valg og evaluering av kjemikalier

Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasesystemet Nems Chemicals.

Kjemikalier benyttes i henhold til aktivitetsforskriftens rammer og miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon.

Alle produkter vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Equinor og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-

egenskapene er synliggjort. På møtene gjøres opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Equinor vil særlig prioritere

substitusjonskandidater som går til utslipp. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter.

Kontroll, måling og rapportering av utslipp

Equinor har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnene. Det er utarbeidet et riggspesifikt måleprogram for Transocean Spitsbergen. Måleprogrammet er en del av Equinor sitt styringssystem, ARIS.

Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør.

Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier

I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av grønne og gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av

handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A for underlag for de omsøkte mengdene. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier og kjemikalier i lukket system.

Kjemikaliemengdene er basert på boring og tilbakeplugging av Pabow som beskrevet i kapittel 4.

‘’Worst case’’ doseringsrater er lagt til grunn for estimering av kjemikalieforbruk. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk på Transocean Spitsbergen.

Utslipp til sjø i forbindelse med planlagt aktivitet består av:

• Bore- og brønnkjemikalier

• Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler

• Utboret kaks

• Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

Tabell 5.1 viser totalt omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne, gule og røde kjemikalier ved boring av brønnen. Omsøkte forbruksmengder av kjemikalier i lukkede systemer (kjemikalier uten utslipp til sjø) er gitt i kapittel 5.3.3.

Tabell 5.1 Samlet omsøkte forbruks- og utslippsmengder ved boring av Pabow

Kjemikalietype Omsøkt forbruk

[tonn]

Omsøkt utslipp til sjø [tonn]

Total mengde grønt stoff 3270 1400

Total mengde gult stoff (ekskl. Y2) 603 22

Total mengde gult Y2 stoff 17 0,004

Total mengde rødt stoff 50 0,000

Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder for Pabow

Tabell 5.2 viser estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøkategori fordelt på bruksområde.

Tabell 5.2 Letebrønn Pabow med estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøklassifisering fordelt på bruksområder

Bruksområde/tillatelseskategori Forbruk stoff i grønn kategori (kg)

Utslipp stoff i grønn kategori (kg)

Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg) Forbruk stoff i rød kategori (kg)

Utslipp stoff i rød kategori (kg)

Forbruk stoff i sort kategori (kg) 104 og 100 101 102 103 104 og 100 101 102 103

Anslått i OBM 1084156 0 19756 544234 16790 0 0 0 0 0 26283 0 0

Anslått i VBM 1348312 1303334 18881 0 0 0 16643 0 0 0 0 0 0

Anslått i sementkjemikalier 815789 74511 4661 3601 374 0 177 48 4 0 0 0 0

Anslått i riggkjemikalier 21732 21731 4667 922 0 0 4490 922 0 0 0 0 0

Anslått mengde andre bore

og brønnkjemikalier 0 0 5978 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Kjemikalier i lukket system 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 23282 0 17718

Sum kjemikalier 3269989 1399577 53944 548756 17164 0 21310 969 4 0 49565 0 17718

Planlagt brukte kjemikalier for brønnen

En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier. Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene.

Produktene som planlegges benyttet i gul miljøklassifisering befinner seg i kategorien gul Y1, og anses å ha akseptable miljøegenskaper.

Vannbasert borevæske:

Produktene i borevæsken er grønne PLONOR-kjemikalier der eneste gule produkt er GEM GP. Dette er et enkelt glykol produkt og brukes som et formasjonsstabilliserende middel.

Oljebasert borevæske:

Totalt seks gule kjemikalier er planlagt benyttet der Duratone E er i gul Y2 klasse. Det er også planlagt å benytte ett rødt kjemikalie i borevæsken (Geltone II). Begge disse to produktene er viktig for å hindre tap av borevæske under boringa og er med på å gi en stabil borevæske under temperaturforholda i brønnen. Det vil ikke være planlagte utslipp til sjø av denne borevæsken.

Sementkjemikalier:

Det planlegges å bruke syv kjemikalier i gul kategori. Ett av disse er i gul Y2-kategori. SCR-100 L NS i gul Y2 klasse er nødvendig for å hindre tap av sement til formasjonen under pumpejobber. De resterende kjemikaliene som er planlagt brukt er grønne PLONOR-kjemikalier. Ingen sementkjemikalier i rød kategori er planlagt brukt.

Riggkjemikalier:

Det planlegges kun å benytte gule og grønne riggkjemikalier. Ingen riggkjemikalier er i Y2-kategori.

Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer for Transocean Spitsbergen

Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukket system med estimert forbruk over 3000 kg pr. år pr.

installasjon. Equinor har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften § 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 5.3 er registrert i databasen NEMS Chemicals.

Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:

• Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav.

• Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.

• Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.

• Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende.

Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling.

Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på Transocean Spitsbergen, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det søkes om et forbruk på 41000 liter som omfatter normalt årlig forbruk samt en opsjon på å benytte ytterligere 16000 liter dersom det blir nødvendig med utskiftning av et større system.

De omsøkte produktene er brukt i lukkede systemer og vil ikke medføre planlagte utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Equinor levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter.

Tabell 5.3 viser en oversikt over kjemikalier i lukkede systemer som kan få et forbruk høyere enn 3000 kg per år per installasjon.

I brannskumanlegg på Transocean Spitsbergen brukes det fluorfrie brannskummet Re-Healing RF1, 1% fra Solberg Scandinavia AS.

Tabell 5.3 Kjemikalier i lukkede systemer med estimert forbruk over 3000 kg/år/installasjon

Handelsnavn Funksjon Miljøvurdering Estimert årlig

forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori ( kg)

Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn

Castrol Hyspin AWH-M 32 Hydraulikkolje Svart 3000 0 6,5 93,5 0 0 195 2805 0 0

Castrol Hyspin AWH-M 46 Hydraulikkolje Svart 3000 0 8,2 91,8 0 0 246 2754 0 0

Shell Tellus S2 V 32 Hydraulikkolje Svart 16000 0 6 94 0 0 960 15040 0 0

Shell Tellus S2 V 46 Hydraulikkolje Svart 3000 10,6 89,4 0 0 316,58 2683,4 0 0

Opsjon ved utskiftning* Hydraulikkolje/væske Svart 16000 0 100 16000 0 0 0

Sum 41000 17718 23282 0 0

*Det er konservativt søkt om tillatelse til forbruk av 100 % svart stoff i tilfelle det skulle være ønskelig å bytte til et annet produkt ved en totalutskiftning av væsken på et større hydraulisk system. Per i dag er det ikke planlagt å bytte til andre produkter.

Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk for letebrønn Pabow

42’’ x 26’’- og 17 ½’’ seksjonene vil bli boret før stigerør er installert og borevæsken vil gå i retur til havbunnen.

Seksjonene vil bli boret med sjøvann, og viskøse væskepiller med bentonitt/polymer vil bli pumpet ved behov for å rense hullet (kun PLONOR kjemikalier). For å stabilisere reaktiv leire kan det bli nødvendig å pumpe et vannbasert borevæskesystem med KCl før kobling av nytt borerør og før uttrekking av hullet.

Etter at BOP og stigerør er installert er det planlagt å benytte et oljebasert borevæskesystem. Borekaks vil bli returnert til overflaten, separert over shaker og og sendt til land for behandling. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk i andre prosjekter.

Oljebasert borevæskesystem i de nederste seksjonene er fordelaktig for hullstabiliteten i sekjsonenen. Det er i tillegg nødvendig på grunn av temperaturforholdene i den nederste seksjonen. 12 ¼’’ og 8 ½’’-seksjonene er lange og det bores gjennom leire som kan svelle med vann. Bruk av oljebasert borevæske i disse seksjonene øker

sannsynligheten for at en kommer ned til planlagt dyp.

Sementkjemikalier for letebrønn Pabow

Tabell A-3. i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori.

For brønnen er det tatt høyde for 36" lederør, 20” x 13 3/8" foringsrør og 9 5/8" foringsrør, skillevæsker og tilbakeplugging av hovedbrønn.

I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen.

Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter kjemikalieforurenset vaskevann.

På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under:

• Lederør: 200 % av teoretisk ringromsvolum

• Overflaterør: 50 % av teoretisk ringromsvolum

• Forings- og avhengningsrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum

• Tilbakepluggingsvolum: 50 % av teoretisk volum

• Tilbakeplugging av brønnen vil generere oppvaskvolum og skillevæsker som vil bli sendt til land for videre behandling.

En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp. For utslipp til sjø regner man:

• Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum

• Overflaterør: 25 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull

I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% på det totale forventede forbruk og utslipp.

Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk.

Beredskapskjemikalier for letebrønn Pabow

Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke vil bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing osv. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er omsøkt av planlagte kjemikalier. Ved «normal» bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå.

En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i Vedlegg B, tabell B-1

Riggkjemikalier, tørrbulk og oljeholdig vann for Transocean Spitsbergen

Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i kapittel 5.3.

Vaskekjemikalier

Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere

fullstendig i vannmassene.

En oversikt over riggvaskemiddel per brønn er gitt i App. A tabell A-4.

Gjengefett

Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut i fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket ved boring med vannbasert borevæske.

En oversikt over gjengefett per brønn er gitt i Vedlegg A tabell A-4.

BOP-væske

BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil).

BOP-systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration).

En oversikt over BOP-væsker per brønn er gitt i Vedlegg A tabell A-4.

Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner

Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventilene. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement.

Drenasje- og oljeholdig vann

Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og bli renset før utslipp vha. riggens sloprenseanlegg. Vann fra såkalte ‘’skite områder’’ inkluderer vaskevann og drenasjevann fra dekk samt vaskevann generert ifm. vasking av utstyr og tanker som har inneholdt kjemikalier brukt under operasjonen.

Ved rensing via riggen sloprenseanlegg vil oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l bli sluppet til sjø fra renseanlegget. De resterende mengdene som ikke kan behandles ombord, vil bli sendt til land for

behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Dersom sloprenseanlegg er ute av drift, vil alt vann fra skitne områder bli sendt til land for behandling.

Utslipp av borekaks

Estimert mengde utslipp av kaks i forbindelse med boringen av Pabow er vist i tabell 4.2.

6 Planlagte utslipp til luft

Utslipp ved kraftgenerering ved boring av letebrønn Pabow

Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på Transocean Spitsbergen er estimert til 44 tonn per døgn, og den planlagte operasjonen har en estimert varighet på 35 døgn. Videre planlegging av brønnen kan gi endringer i antall dager på varighet av boreprosjektet. Beregnet utslipp av klimagasser ifm. kraftgenerering og boring er gitt i tabell 6.1 og 6.2.

Norsk Olje & Gass sine standardfaktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene, med unntak av NOx-utslipp hvor standardfaktor fra særavgiftsforskriften er benyttet.

Tabell 6.1 Estimert utslipp til luft per døgn og totalt for den planlagte operasjonen

Dieseldrevne motorer

Diesel CO2 NOx nmVOC SOx

Mengde

forbrukt OLF Faktor Utslipp Særavgifts-

forskriften Utslipp OLF Faktor Utslipp Utslipps-

faktor Utslipp [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn]

Forbruk og utslipp per døgn 42 3,17 133 0,053 2 0,005 0,2 0,000999 0,042

Anslått for 35 døgn 1470 3,17 4660 - 78 - 7 - 1,469

Tabell 6.2 Estimert utslipp til luft av CH4 og mnVOC for den planlagte operasjonen

Kilde

Utslippsfaktor Estimert utslipp nmVOC

[tonn/brønn]

CH4 [tonn/brønn]

nmVOC

[tonn] CH4 [tonn]

Utslipp fra boreoperasjoner

(tonn/brønn) 0,25 0,25 0,25 0,25

7 Avfallshåndtering

Norsk olje og gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en

installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som opererer for Equinor er underlagt samme sorteringssystem.

Alt næringsavfall og farlig avfall, bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske og oljeholdig slop blir håndtert av avfallskontraktøren SAR.

Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Equinor. Avfallskontraktørene lager også et

miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres.

Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene.

Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktørene og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg.

Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.

Håndtering av borekaks

Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø. All oljebasert borekaks sendes til land for avfallsbehandling

Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp på riggen før utslipp til sjø.

8 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp på Transocean Spitsbergen

For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen:

• Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø

• Tankkapasitet for oljeholdig vann

• Liquid additive system (LAS) for dosering av sementkjemikalier

• System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier

• Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem

• To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør

• Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø

9 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning

Innledning

Equinor gir i dette kapittelet sin vurdering av miljørisiko og forslag til beredskapsløsning for 25/6-6 S Pabow og hvilke forutsetninger disse er gjort på grunnlag av. Miljørisiko- og beredskapsanalyse er lagt ved søknaden, og et et

sammendrag av analysene presenteres i dette kapitellet. Miljørisikoanalysen og beredskapsanalysen er utført av DNV GL.

Analysene er gjennomført i samsvar med Styringsforskriftens paragraf 17, Aktivitetsforskriftens paragraf 73, Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) (OLF, 2007) og veileder for miljørettede beredskapsanalyser (NOROG, 2013).

Analysene er gjennomført som helårlige analyser. Innledningsvis presenteres brønnspesifikk informasjon som ligger til grunn for miljørisiko- og beredskapsanalysen.

Aktivitetsbeskrivelse

Letebrønnen 25/6-6 S Pabow skal bores i Nordsjøen (Figur 9-1). Vanndybden på borelokasjon ca. 123 meter og korteste avstand til land, Utsira i Rogaland, er om lag 115 km. Boringen har planlagt oppstart Q4 2018. Brønnen er planlagt boret med den halvt nedsenkbare riggen Transocean Spitsbergen, som vil være forankret i havbunnen.

Primært formål med letebrønn 25/6-6 S Pabow er å påvise hydrokarboner (gass) i Statfjord gruppen av sein Trias/tidlig Jura alder. Topp reservoar er prognosert til 2838m MSL. Forventet oljetype er tilsvarende som Snøhvit kondensat, og denne oljetypen er benyttet som referanseolje i miljørisikoanalysen og til å dimensjonere beredskapen.

Basisinformasjon for letebrønnen er oppsummert i Tabell 9-1.

Tabell 9-1 Basisinformasjon for letebrønn 25/6-6 S Pabow.

Posisjon for DFU (geografiske koordinater)

Breddegrad: 59^° 30`35,” N, Lengdegrad: 02<sup>°</sup> 54`51,” Ø

Vanndyb 123 meter

Borerigg Transocean Spitsbergen

Planlagt boreperiode Q4 2018

Sannsynlighet for utblåsning 1,5 x 10-4 Sannsynlighetsfordeling (%

overflate/sjøbunn) 25/75

Vektet utblåsningsrate Vektet rate overflate: 400 Sm³/døgn Vektet rate sjøbunn: 400 Sm³/døgn

Oljetype (tetthet) Snøhvit kondensat (761 kg/m³) Maksimal varighet av en utblåsning (tid

for boring av avlastningsbrønn) 56 døgn

Figur 9-1 Lokasjon for letebrønn 25/6-6 Pabow med avstand til land.

Akseptkriterier i miljørisikoanalysen

Equinors tilnærming til miljørisiko er basert på hovedprinsippet om at: "Restitusjonstiden etter en miljøskade for den mest sårbare bestanden skal være ubetydelig i forhold til forventet tid mellom slike miljøskader". Miljørisiko uttrykkes ved at det beregnes en sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder. Skadepotensialet er delt inn i kategorier som angir hvor lang tid en art vil trenge til å restituere seg til det normale etter en ulykke. Graden av skade er inndelt i fire kategorier: mindre miljøskade (<1 års restitusjonstid), moderat miljøskade (1-3 års restitusjonstid), betydelig miljøskade (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig miljøskade (>10 års restitusjonstid). Miljørisikoen er vist som prosentandel av de operasjonsspesifikke akseptkriteriene i hver av skadekategoriene mindre, moderat, betydelig og alvorlig.

I analysen av miljørisiko knyttet til boringen av letebrønn 25/6-6 S Pabow benyttes Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko vist i Tabell 9-2.

Tabell 9-2 Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko.

Miljøskade Varighet av skaden (restitusjonstid) Operasjonsspesifikke akseptkriterier

Mindre 1 mnd. – 1 år < 1 x 10^-3

Moderat 1-3 år < 2,5 x 10^-4

Betydelig 3-10 år < 1 x 10^-4

Alvorlig >10 år < 2,5 x 10^-5

Enklere uttrykt betyr dette at Equinors akseptkriterier for miljøskade ved leteboring er:

• 1 mindre miljøskade for hver 1000 leteboring.

• 1 moderat miljøskade for hver 4000 leteboring.

• 1 betydelig miljøskade for hver 10 000 leteboring.

• 1 alvorlig miljøskade for hver 40 000 leteboring.

Utblåsningsrater og -varigheter

Utblåsningsrater og varigheter med tilhørende sannsynligheter for letebrønn 25/6-6 S Pabow er presentert i Tabell 9-3.

Ratene varierer mellom 200 Sm³/d og 500 Sm³/d. Vektet rate er beregnet til 400 Sm³/d for både overflate- og sjøbunnsutblåsning (Equinor, 2018).

Tabell 9-3 Utblåsningsrater og –varighet med tilhørende sannsynligheter for letebrønnen 25/6-6 S Pabow.

Utblåsnings -lokasjon

Fordeling overflate/

sjøbunn

Rate Sm³/d

Open (O)/

Restricted (R)

Varigheter (dg) og

sannsynlighetsfordeling Sannsynlighet for raten

2 5 14 35 56

Overflate 25 %

200 -

52,0% 19,0% 14,0% 5,0% 10,0%

20 %

400 - 40 %

500 - 40 %

Sjøbunn 75 %

200 O

40,0% 19,0% 18,0% 8,0% 15,0%

20 %

400 O 40 %

500 O 40 %

Tid for boring av avlastningsbrønn er basert på operasjonelle og brønnspesifikke forhold og inkluderer tid til avgjørelser, mobilisering av rigg, transitt, oppankring, boring, geomagnetisk styring og dreping av brønnen. Tid til boring av avlastningsbrønn er basert på vurderinger fra prosjektet og beregnet vha. Monte Carlo-simuleringer. For letebrønn 25/6-6 S Pabow er maksimal utblåsningsvarighet beregnet til 56 døgn.

Oljetype

Forventet hydrokarbonfunn for 25/6-6 S Pabow er beregnet til å være hydrokarboner med tilsvarende egenskaper som Snøhvit kondensat (761 kg/m3). Snøhvit er et parafinsk kondensat med høyt innhold av lette komponenter.

Kondensatet emulgerer ikke og økningen i viskositet med avdamping er liten. Snøhvit vil sannsynligvis være svært vanskelig å samle opp i en lense på grunn av den lave viskositeten og stor spredning på overflaten. Kondensatet vil ha en høy grad av naturlig dispergering. Snøhvit har et lavt stivnepunkt selv etter lengre tids forvitring på sjøen og vil ikke kunne forårsake stivnepunktsproblemer ved bruk av dispergeringsmidler eller tilflytsproblemer i en mekanisk oppsamlingssituasjon (SINTEF, 2001). Snøhvit kondensat har potensiale for kjemisk dispergering.

Snøhvit kondensat ligger til grunn for oljedriftsmodellering og miljøriskoanalysen, og samme oljetype er benyttet for dimensjonering av beredskap for letebrønn 25/6-6 S Pabow. Egenskaper for Snøhvit kondensat er presentert i Tabell 9-4.

Tabell 9-4 Egenskaper for Snøhvit kondensat (SINTEF, 2001).

Resultater fra oljedriftsimuleringer

Oljedrift og forvitring av oljen er modellert med modellen OSCAR (MEMW versjon 8.0.1). Strøm- og vinddata som er benyttet i analysen er henholdsvis SVIM (2007-2016) og NORA10 (2007-2016). Det er modellert for værforhold gjennom hele året for ulike scenarier av utslippsdyp, rate og varigheter. Influensområdene for olje på havoverflaten, i vannkolonnen og akkumulert på strandlinjen består av alle 10 x 10 km kartruter som har mer olje enn en viss

grenseverdi i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene. Grenseverdiene som er benyttet er 0,01 tonn/km² for

havoverflaten, 100 ppb THC (Total Hydrocarbon Concentration, oppløst og i dråpeform) for vannsøylen, og 0,01 tonn/km for strandlinjen. Influensområdene er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Effekt av oljevernberedskap er ikke inkludert i oljedriftsmodelleringen.

Influensområdene (< 5 % sannsynlighet for treff ved en utblåsning) for overflate- og sjøbunnsutblåsninger er presentert i Figur 9-2 og Figur 9-3 for alle sesonger. Resultatene for både overflate- og sjøbunnsutblåsning viser at oljen i stor grad fordeles rundt utblåsningspunktet i sentrale deler av Nordsjøen, men at oljen trekkes nordover med Kyststrømmen uavhengig av sesong. Oljen spres og forvitrer slik at det i all hovedsak er sannsynlighet for treff av

Parameter Snøhvit kondensat

Oljetetthet [kg/ m³] 761

Maksimum vanninnhold ved 5 °C [volum %] 0 Voksinnhold, fersk olje [vekt %] Veldig lavt

Asfalteninnhold, fersk olje [vekt %] -

Viskositet ved 13 °C [cP] 0,7

oljemengder i kategori < 10 tonn per 10 × 10 km rute, med sannsynlighet for større oljemengder opp til 50 tonn i nærområdet til brønnlokasjonen.

Det er noe variasjon i spredning fra sesong til sesong, og dette skyldes variasjon i vær og vinddata i de ulike sesongene.

Figur 9-2 Sesongvise forventede treff av oljemengder (≥ 5 % treff av > 1 tonn olje) i 10×10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra letebrønn 25/6-6 S Pabow. Forventet treff av olje er basert på alle

utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter.

Figur 9-3 Sesongvise forventede treff av oljemengder (≥ 5 % treff av > 1 tonn olje) i 10×10 km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønn 25/6-6 S Pabow. Forventet treff av olje er basert på alle

utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter.

Korteste drivtid til land og største strandingsmengder av emulsjon inn til definerte prioriterte områder innen 95- persentilen er vist i Tabell 9-5. 95-persentilen av scenariene gir 84 tonn oljeemulsjon langs kystlinjen i høstsesongen.

95-persentilen av korteste drivtid er 8 døgn i høstsesongen. Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km kystruter gitt en overflateutblåsning fra letebrønnen 25/6-6 S i hver sesong er vist i Figur 9-4 og for en

sjøbunnsutblåsning i Figur 9-5.

Tabell 9-5 Største strandingsmengder av oljeemulsjon og korteste drivtid til den norske kystlinje gitt en utblåsningfra letebrønn 25/6-6 S Pabow (95-persentiler).

Persentil Strandet oljeemulsjon (tonn) Drivtid (døgn)

Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter

95 25 50 84 52 11 16 8 8

Tabell 9-6 angir 95-persentiler av korteste drivtid til land og største strandingsmengde inn i prioriterte områder. Av de prioriterte områdene er det størst strandingsmengde på Ytre Sula, med 30 tonn oljeemulsjon i høstsesongen. Korteste drivtid til et eksempelområde er 9 døgn (Ytre Sula i vintersesongen og Onøy-Øygarden i høstsesongen).

Tabell 9-6 Største strandingsmengder av emulsjon og korteste drivtid til de definerte eksempelområdene gitt en utblåsning fra letebrønn 25/6-6 S Pabow (95-persentiler) oppgitt for hver sesong. Alle simuleringene for overflate- og sjøbunnsutblåsning er lagt til grunn for tallene presentert.

Eksempelområde Strandet emulsjon (tonn) Drivtid (døgn)

Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter

Frøya og Froan - 1 5 3 - 37 29 32

Smøla - - 2 3 - - 27 32

Runde 1 1 - - 43,5 38 - -

Ytre Sula 6 16 30 19 14,0 18 10 9

Onøy-Øygarden 4 5 23 9 17,8 22 9 10

Austevoll 1 1 1 1 21,8 36 16 17

Utsira - - 1 - - - 26 -

Figur 9-4 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km kystruter gitt en overflateutblåsning fra letebrønnen 25/6-6 S Pabow i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter.

Figur 9-5 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km kystruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønnen 25/6-6 S Pabow i hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter.

Oppsummering av resultater fra miljørisikoanalysen

Tabell 9-7 viser sesongvis høyest miljørisiko for hver av VØK-kategoriene; pelagisk og kystnær sjøfugl, marine pattedyr og strandhabitat, uavhengig av art. Miljørisikoen er presentert som prosentandel av Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier.

Pelagisk sjøfugl (alkekonge og havsule) er dimensjonerende for risikonivået med 11 % av akseptkriteriet for Moderat miljøskade i høst- og vintersesongen (september-november og desember - februar). Det høyeste risikonivået for kystnær sjøfugl er 3 % (havsule, høst) for Moderat miljøskade. Det høyeste beregnede risikonivået for marine pattedyr er 1 % (havert, sommer-, høst- og vintersesongen) og høyeste beregnede risikonivå for strandhabitat er 4 % (høst), begge for Moderat miljøskade.

Tabell 9-7 Beregnet sesongvis miljørisiko for alle VØK-kategoriene lagt til grunn i analysen for letebrønn 25/6-6 S. For sjøfugl og marine pattedyr er den månedlige verdien som gir høyest utslag innenfor de ulike skadekategoriene presentert, uavhengig av art. For strandhabitat er risikoen presentert for den 10 × 10 km kystruten (strand) som viser høyest utslag. Verdiene er oppgitt som prosent av Equinors

operasjonsspesifikke akseptkriterier.

Figur 9-6 viser høyeste miljørisiko i de ulike månedene gjennom året. Det er alkekonge, havsule og havhest fra datasett pelagisk sjøfugl, og havhest, storjo og havsule fra kystnære sjøfugl najonalt datasett som er

dimensjonerende arter for miljørisiko gjennom året.

Figur 9-6 Dimensjonerende arter for miljørisiko for letebrønn 25/6-6 S i de ulike månedene gjennom året.

Alle arter i figuren er fra datasett pelagisk sjøfugl Nordsjøen, da det er dette datasettet som gir høyest miljørisiko i alle årets måneder. Det er høyest utslag i skadekategori moderat (grønn) i de ulike månedene.

Sesong VØK-gruppe Mindre

(< 1 år)

Moderat (1 - 3

år)

Betydelig (3 -10

år)

Alvorlig (> 10 Pelagisk sjøfugl 2,6 % 10,4 % 8,3 % 2,1 %år) Kystnær sjøfugl-nasjonale 0,3 % 1,4 % 0 % 0 %

Marine pattedyr 0 % 0 % 0 % 0 %

Strandhabitat 2,5 % 2,5 % 0 % 0 %

Pelagisk sjøfugl 1,6 % 6,5 % 0 % 0 %

Kystnær sjøfugl-nasjonale 0,6 % 2,3 % 0 % 0 %

Marine pattedyr 0,1 % 0,5 % 0 % 0 %

Strandhabitat 2,6 % 2,6 % 0 % 0 %

Pelagisk sjøfugl 2,7 % 11,2 % 7,8 % 0 %

Kystnær sjøfugl-nasjonale 0,8 % 3,2 % 0 % 0 %

Marine pattedyr 0,2 % 1,2 % 0,8 % 0 %

Strandhabitat 4,2 % 4,2 % 0 % 0 %

Pelagisk sjøfugl 2,8 % 11,3 % 8,5 % 0 %

Kystnær sjøfugl-nasjonale 0,1 % 0,6 % 0 % 0 %

Marine pattedyr 0,1 % 0,7 % 0,5 % 0 %

Strandhabitat 4,1 % 4,1 % 0 % 0 %

Vår

Sommer

Høst

Vinter

Beredskapsanalyse

Beredskapsanalysen for oljevernberedskap for letebrønn 25/6-6 S Pabow er utført av DNV GL (DNV GL, 2018). Et sammendrag er gitt her. Equinor vil være ansvarlig for en eventuell oljevernaksjon. NOFO står for den operative delen av beredskapen både til havs, nær kysten og ved eventuelle strandrenseaksjoner og disponerer ressurser for dette. I tillegg er Equinor medlem i OSRL og vil kunne benytte oljevernressurser herfra, som økt kapasitet for kjemisk dispergering og strandrenseutstyr, basert på behov i en aksjon.

Det vil lages en egen «Blow out Contingency and Relief Well Plan» for letebrønn Pabow. Denne inneholder beskrivelse og tekniske prosedyrer for hvordan brønnutblåsning vil kunne stoppes, enten med brønninternt utstyr, capping eller avlastningsboring.

Formål og metodikk

Beredskapsanalysen for letebrønn 25/6-6 S Pabow er brønnspesifikk. Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge og analysere behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp. Aktivitetsforskriftens § 73 og

Styringsforskriftens § 17 stiller krav til beregning av risiko og beredskap ved miljøforurensning som følge av akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetablering.

Equinors krav til beredskap mot akutt forurensning er satt ut i fra Equinors forutsetninger og metode for

beredskapsdimensjonering i alle barrierer (Statoil, 2014), som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOROG veiledning (NOROG, 2013) og NOFOs planverk.

Barriere 1 (nær kilden): Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø.

Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Equinor setter, som et minimum, krav til tilstrekkelig kapasitet for å bekjempe et oljeutslipp på minimum 500 m³ med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget.

Barriere 2 (i åpent hav): Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger. Første system skal mobiliseres fortløpende etter at systemene i barriere 1 er mobilisert og med full kapasitet innen 95-persentilen av korteste drivtid til land.

Barriere 3 og 4 (kystnært): Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon innen influensområdet. Systemene skal være mobilisert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land.

Barriere 5 (strand): Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon inn til prioriterte områder. Personell og utstyr til strandsanering skal være klar til operasjon innen 95-persentilen av korteste drivtid inn til prioritert område for de berørte områder med kortere drivtid enn 20 døgn.

En plan for grovrensing av forurenset strand skal utarbeides senest innen 7 døgn fra registrert påslag av oljeemulsjon. Grovrensing av de påslagsområder som prioriteres av operasjonsledelsen i samråd med

aksjonsledelsen skal være gjennomført innen 100 døgn fra plan for grovrensing foreligger, forutsatt at dette kan gjennomføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte.

Utslippsscenarie

Tabell 9-8 viser utslippsscenariet som er lagt til grunn for beredskapsanalysen for letebrønn 25/6-6 S Pabow.

Tabell 9-8 Utslippsscenarier for letebrønn 25/6-6 S Pabow.

Type utslipp Kilde Referanse – bakgrunn for

rate/volum

Oljetype

Utblåsning – 400 Sm³/d Langvarig utblåsning fra reservoar (maksimal varighet i 56 døgn)

Vektet utblåsningsrate fra 25/6-6 S Pabow – Blowout scenario analyse 2018 (Appendix A).

Snøhvit kondensat (SINTEF, 2001)

Oljens egenskaper

Equinor forventer ved funn av hydrokarboner i letebrønn Pabow at dette vil være hydrokarboner med tilsvarende egenskaper som Snøhvit kondensat (SINTEF, 2001).

Snøhvit er et parafinsk kondensat med tetthet 0,761 g/ml, og med et høyt innhold av lette komponenter. Kondensatet emulgerer ikke, og det er liten økning i viskositet ved avdampning. Kondensatet vil ha en høy grad av naturlig

dispergering.

Viskositeten for kondensatet er lav, noe som kan gi utfordringer med mekanisk opptak. Snøhvit har lavt stivnepunkt selv etter lengre tids forvitring på sjø, og vil ikke kunne forårsake stivnepunktsproblemer ved bruk av

dipergeringsmidler eller tilflytsproblemer i en mekanisk oppsamlingssituasjon.

Forvitringsegenskaper for Snøhvit kondensat ved vindforhold og temperatur for vintersesongen er angitt i Tabell 9-9.

Oljedriftssimuleringene for letebrønnen er utført med Snøhvit kondensat, og den samme oljetypen er benyttet for dimensjonering av beredskap.

Forvitringsegenskaper for Snøhvit kondensat ved vinterforhold (5 ºC, 10 m/s vind) er benyttet for dimensjonering av beredskap for letebrønn Pabow.

Tabell 9-9 Snøhvit kondensat, forvitringsegenskaper ved 2 og 12 timer for definerte vinterforhold.

Timer Parameter – Snøhvit kondensat Vinter,

5°C, 10 m/s

2 timer

Fordampning (%) 72

Nedblanding (%) 27

Vanninnhold (%) 0

Viskositet av emulsjon (cP) 4

Gjenværende olje på overflate (%) 0

12 timer

Fordampning (%) 72

Nedblanding (%) 28

Vanninnhold (%) 0

Viskositet av emulsjon (cP) 4

Gjenværende olje på overflate (%) 0

Erfaring fra norske feltforsøk viser at risikoen for lekkasje av olje under lensa er størst for oljer/emulsjoner med viskositet under 1000 cP. Snøhvit kondensat emulgerer ikke, og økningen i viskositet med avdampning er liten.

Kondensatets egenskaper tilsier at man kan forvente en god effektivitet ved kjemisk dispergering av kondensatet både under høst og vinterforhold ved ulike vindhastigheter. Tilførsel av mekanisk energi, eller bruk av høyerer doseringshastiget og/eller gjentatt dispergeringspåføring kan bidra til økt effektivitet av kjemisk dispergering.

Figur 9-7 oppsummerer potensiale for mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering for Snøhvit kondensat.

Dispergerbarheten til olje/ oljeemulsjon skal alltid testes in situ ved hjelp av SINTEF prøvetakingskoffert ved et utslipp for å vurdere om dispergering kan være et aktuelt beredskapstiltak.

Figur 9-7 Potensiale for mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering basert på viskositet av Snøhvit kondensat.

Influensområder og stranding

Korteste drivtid til land (95-persentil, hele kysten) for dimensjonering av oljevernberedskap er 8 døgn, vist i Tabell 9-10. Største strandet emulsjonsmengde i vintersesongen (95 persentiler) er 52 tonn. Alle simuleringer, både for overflate- og sjøbunnsutblåsning ligger til grunn for resultatene og det er derfor lite sannsynlig at alle de aktuelle prioriterte områdene berøres ved en enkelt hendelse.

Influensområdet omfatter 3 prioriterte områder som har kortere drivtid enn 20 døgn i både høst- og vintersesongen,

Tabell 9-10 Strandingsmengder med oljeemulsjon og kortest drivtid til land for letebrønn 25/6-6 S Pabow gitt en overflate- og sjøbunnsutblåsning (95-persentiler).

Persentil

Vinter 5°C – 10 m/s Størst stranded emulsjonsmengde

(tonn)

Korteste drivtid (døgn)

95 52 8

Tabell 9-11 Største strandingsmengder med oljeemulsjon og kortest drivtid til de prioritert områdene som har kortere drivtid enn 20 døgn for letebrønn 25/6-6 S Pabow, gitt en utblåsning (95-persentiler).

Prioritert område

Vinter 5°C – 10 m/s Størst stranded

emulsjonsmengde (tonn)

Korteste drivtid (døgn)

Ytre Sula 19 9

Onøy-Øygarden 9 10

Austevoll 1 17

Beredskapsbehov og beredskapskrav for barriere 1 og 2

Beredskap i barriere 1 og 2, enten mekanisk oppsamling eller kjemisk dispergering, vil redusere oljemengder på sjø og dermed redusere mengde olje som vil kunne nå kyst og strand. Dette betyr at miljørisikoen vil bli redusert i forhold til nivået beregnet i miljørisikoanalysen for åpent hav, kystnært og strand.

For letebrønn 25/6-6 S Pabow er behov for antall mekaniske oppsamlingssystemer beregnet for dimensjonerende hendelse, en utblåsning med vektet rate på 400 m³/d. Systembehovet er beregnet med hjelp av Equinors

beredskapskalkulator og basert på oljens forvitringsegenskaper og bransjestandard for ytelse og effektivitet av oljevernutstyr. Responstidskrav for barriere 1 og 2 er satt som best oppnåelige responstid gitt antatt

utstyrslokalisering på boretidspunktet og standardiserte frigivelsestider og hastigheter for fartøyer. Responstider er verifisert av NOFO.

Basert på dimensjonerende scenario for 25/6-6 S Pabow er det beregnet et behov for totalt 2 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 i vintersesongen for å håndtere dimensjonerende hendelse med mekanisk oppsamling (Tabell 9-12).

Krav til første NOFO system er satt til 5 timer etter at oljeutslipp er oppdaget. Krav til fullt utbygd barriere 1 og 2 er satt til 13 timer. Korteste drivtid til land er 8 dager, og fullt utbygd barriere 1 og 2 er godt innenfor kravet om å være etablert innen korteste drivtid til land. Ytterligere systemer vil kunne bli mobilisert gjennom NOFO ved behov.

Nærmere detaljer om fartøy og systemer vil bli beskrevet i beredskapsplanen.