Gunnvald WCP NO 6407/11-1

(1)

Gunnvald WCP NO 6407/11-1

AU-TPD DW ED-00218

(2)

(3)

Innhold

1 Innledning ... 5

2 Generell informasjon ... 7

2.1 Beliggenhet og lisensforhold ... 7

2.2 Reservoarforhold ... 7

2.3 Boring og brønndesign... 7

2.4 Biologiske ressurser... 10

2.4.1 Plankton ... 10

2.4.2 Kaldtvannskoraller ... 11

2.4.3 Svamp ... 11

2.4.4 Fisk ... 11

2.4.5 Sjøfugl og pattedyr ... 12

2.4.6 Sjøpattedyr... 12

3 Korallkartlegging av sårbare ressurser og risikoreduserende tiltak ... 13

3.1 Korall- og svampforekomster på lokasjonen ... 13

3.2 Spredningsanalyse og kaks-utslipp ... 14

3.3 Ankerhåndtering... 15

3.4 Miljøovervåking ... 16

4 Forbruk og utslipp av kjemikalier... 17

4.1.1 Bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier... 17

4.1.1.1 Vannbaserte borevæsker... 17

4.1.1.2 Sementeringsvæske ... 18

4.1.1.3 Riggkjemikalier... 18

4.1.1.4 Utslipp ved operering av liner og overføring av tørrbulk ... 19

4.1.1.5 Vaskevann og restvolumer etter endt operasjon ... 19

4.1.2 Beredskapskjemikalier ... 19

4.2 Valg og evaluering av kjemikalier ... 19

4.3 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 20

5 Utslipp av oljeholdig vann ... 21

5.1 Drenasje- og oljeholdig vann fra mobile rigger ... 21

6 Utslipp til luft ... 22

7 Avfallshåndtering... 23

7.1 Næringsavfall og farlig avfall ... 23

7.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 23

8 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning ... 24

9 Referanser ... 25

Vedlegg 1 Omsøkte mengder kjemikalie for årlig forbruk og utslipp ... 27

(4)

Vedlegg 2 Beredskapskjemikalier ... 32

(5)

1 Innledning

Statoil planlegger boring av letebrønn 6407/11-1 Gunnvald i Nordsjøen (PL 751) i Q3 2018 med den halvt nedsenkbare riggen Deepsea Bergen. Forløpig planlagt oppstartsdato er 1. august 2018 og antatt varighet av operasjonene på Gunnvald er ca. 35 dager. Brønnen ligger ca. 63 km vest fra Sula i Frøya, Trøndelag. Vanndypet på borelokasjon er 314 meter. I forbindelse med boring av Gunnvald søker Statoil om tillatelse til følgende aktiviteter:

• Boring, komplettering, plugging, boring av mulige sidesteg, vedlikehold og brønnopprenskning av letebrønn 6407/11-1

• Bruk og utslipp av omsøkte rammer kjemikalier

• Normal drift og vedlikehold

• Utslipp av kaks med vedheng av vannbasert slam og <1 % olje

• Utslipp til luft i forbindelse med bore- og brønnaktivitetene på Gunnvald

Vi søker også Statens strålevern om bruk av tritium-basert tracer (opptil 50 Bq) sammen med vannbasert slam i brønnen.

Primært formål med letebrønn 6407/11-1 Gunnvald er å påvise hydrokarboner (olje er mest sannsynlig, men gass er også mulig) i Tofte-formasjonen av jura alder. Sekundært formål er å teste sandsteiner i Tilje-formasjonen av Jura alder.

Primærplan for brønn 6407/11-1 Gunnvald er å bore med sjøvann i topphullseksjonene (36” og 17 ½” seksjonene) og vannbasert borevæske i 12 ¼” og 8 ½”-seksjonene. For å rense hullet vil polymerbaserte høyviskøse væskepiller bli benyttet. Borekaks og eventuell overskytende sement fra planlegges slippet ut på havbunnen. Beregnet ut i fra dette søker Statoil om følgende rammer for bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med leteboring av Gunnvald:

Forbruk stoff i grønn kategori

(kg)

Utslipp stoff i grønn kategori

(kg)

Forbruk stoff i gul kategori (kg)

Utslipp stoff i gul kategori (kg)

Forbruk stoff i

rød kategori

(kg)

Utslipp stoff i

(kg)

svart kategori

(kg)

svart kategor

i kg) Gul,

Y1+Y4 Y2 Y 3

Gul,

Y1+Y4 Y2 Y 3 Bore- og

brønnkjemikalier 39 880 412 27 453

3,5

Hjelpekjemiklaier 1000 1000

Totalt 778 787 204725 40 880 412 28 453 3,5

Som en del av Njord korallundersøkelse ble området rundt planlagt brønnlokasjon for Gunnvald undersøkt med hensyn til mulige korallforekomster. For å vurdere tilstanden til mulige korallforekomster innenfor 500 m sonen til lokasjonene ble det gjennomført en visuell inspeksjon av alle mulige forekomster innenfor denne sonene. Undersøkelsen avdekket 13 mulige lokasjoner for korallforekomster og nærmeste potensiell korallrev ble identifisert ca 170 meter nord-øst for planlagt brønnlokasjon. Av de 13 mulige lokasjoner for korallforekomster viste ingen av dem noen signifikant Lophelia korallrev- vekst. Fem lokasjoner viste noe Paragorgia Arborea koraller på en kampestein og fem lokasjoner , deriblant de nærmeste til borelokasjon, viste kampestein med ikke-levende koraller. Strømrose fra bunnstrøm viser

hovedstrømretning mot vest/nordvest og vekk fra nærmeste koraller. Ut i fra dette er det vår vurdering at partikkelspredning og -eksponering av nærmeste koraller vil være svært begrenset og at spesifikke tiltak mht

partikkelspredning er unødvendig. De mulige lokasjonene for korallforekomster blir uansett inkludert og ivaretatt i en best- fit-ankringsanalyse og ved oppankring av Deepsea Bergen på Gunnvald.

(6)

Miljørisikoanalysen for boring av letebrønn 6407/11-1 Gunnvald er gjennomført som en referansebasert analyse med utgangspunkt analysen som ble gjennomført for letebrønn 6407/8-6 Snilehorn fra 2013 og reanalyse gjennomført i forbindelse med boring av letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 i 2016. Re-analyse for Njord NF 2 inkluderer oppdaterte ressursdata. Miljørisikoen forbundet med boringen av letebrønn Snilehorn og Njord NF 2 og dermed er også Gunnvald er innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier gjennom hele året. Høyeste utslag i miljørisiko var for Snilehorn og Njord NF 2 beregnet til hhv. 14,5 % og 67 % av akseptkriteriet. Forventet fluid er olje med tilsvarende egenskaper som Hyme olje.

Statoil vil planlegge og stille beredskapsressurser i henhold til krav til beredskap gitt i oljevernberedskapsplanen for Gunnvald. Krav til beredskap mot akutt forurensning er satt til 4 NOFO systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer på første system og 24 timer på fullt utbygd barriere 1 og 2. For barriere 3 og 4 stilles det krav til en kapasitet tilsvarende 1 NOFO-system og 9 Kystsystemer med responstid på 7 døgn. For barriere 5 settes det krav til kapasitet tilsvarende 12 strandrenselag med responstid på 7 døgn, som er korteste drivtid til land.

(7)

2 Generell informasjon

2.1 Beliggenhet og lisensforhold

Brønn 6407/11-1 Gunnvald ligger i Froanbassenget ca 63 km fra land som er Frøya i Trøndelag. Brønnen har posisjon 64⁰ 12’ 22.80’’ N, 7⁰ 29’ 33.25’’ Ø. Brønnen skal bores i utvinningstillatelse 751, hvor eierforholdene fremgår i Tabell 2-1. Havdypet ved lokasjonen er 314 m MSL. Havbunnsgradienten i området er 0.7⁰ grader med helning mot nordvest.

Sedimentene på havbunnen består av sandig leire.

Tabell 2-1: Rettighetshavere i PL 751

Selskap Andel

Statoil Petroleum 80 %

Petoro AS 20 %

2.2 Reservoarforhold

Primært formål med letebrønn 6407/11-1 Gunnvald er å påvise hydrokarboner (olje er mest sannsynlig, men gass er også mulig) i Tofte-formasjonen av jura alder. Sekundært formål er å teste sandsteiner i Tilje-formasjonen av Jura alder.

Topp reservoar er prognosert til 1730 m TVD MSL. Reservoartrykket i Tofte-formasjonen estimeres til 180 bar og reservoartemperaturen til 72⁰ C.

2.3 Boring og brønndesign

Primærplan for brønn 6407/11-1 Gunnvald er å bore med sjøvann i topphullseksjonene (36” og 17 ½” seksjonene) og vannbasert borevæske i 12 ¼” og 8 ½”-seksjonene. En oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte

borevæskekjemikalier er gitt i Vedlegg 1.

Alle dyp er målt fra boredekkshøyden på Deepsea Bergen (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL på Deepsea Bergen er 23 m. Vanndypet på lokasjonen er 314 m MSL. Brønnen er planlagt boret i følgende sekvenser:

Pilothull

Lokasjonen for letebrønn 6407/11-1 har grunn gass klasse 0. Det planlegges derfor ikke for boring av pilothull.

36” og 17 ½” brønnseksjon

De øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil polymerbaserte høyviskøse

væskepiller bli pumpet. Etter boringen av disse seksjonene fortrenges hullet til saltlake. 30” lederør og 20” x 13 3/8”

overflaterør blir kjørt og sementert i hele sine lengder. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen, da stigerør ikke er installert.

(8)

12 ¼” brønnseksjon

12 ¼” seksjonen planlegges utført med et vannbasert borevæskesystem. Borekaks vil bli returnert til overflaten, separert over «shaker» og sluppet over bord. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk. 9 5/8”

forlengelsesrør vil bli kjørt og sementert til omtrent 200 m over sko.

8 ½” brønnseksjon

8 ½” seksjonen planlegges utført med et vannbasert borevæskesystem til planlagt totaldyp for brønnen. (Planlagt boredybde på 8 1/2’’ seksjonen er 2313 m MD). Datainnsamling vil bli foretatt i 8 1/2”-seksjonen. Borekaks vil bli returnert til overflaten, separert over «shaker» og sluppet over bord. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk. Brønnen blir permanent plugget. Det er ingen opsjon for boring av sidesteg.

Brønnskisse er vist i Figur 2-1.

Figur 2-1. Brønnskisse for letebrønn 6407/11-1 Gunnvald

(9)

Tabell 2-2 viser en oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæskesystem, seksjonslengder og mengde utslipp til sjø av borevæske og kaks.

(10)

Tabell 2-2: Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks (inkluderer også opsjoner)

Hull- seksjon

Dybde m (MD)

Seksjons-

lengde Type

Utslipp av bore- væske til

sjø

Kaks generert

Kakshåndtering

(fra-til) [m] [m³] [m³] [tonn]

36" 337 - 397 60 SW Polymer Mud

Sweeps/Displ. Mud/kill mud 300 39 118 Utslipp til sjø

17 1/2" 397 - 960 563 SW Polymer Mud

Sweeps/Displ. Mud/kill mud 900 28 83 Utslipp til sjø

12 1/4" 960 - 1655 695 KCL/GEM/Polymer 700 238 714 Utslipp til sjø

8 1/2" 1655 - 2313 658 KCL/GEM/Polymer 700 225 676 Utslipp til sjø

Totalt 2600 531 1592 -

Generelt vil utslipp av borekaks inneholde ca 10 % vedheng av vannbasert borevæske etter at borevæsken har blitt separert fra kaksen på shakeren. Ved utslipp av borekaks vil vannbaserte/vannløselige borevæskekjemikalier vaskes ut i vannsøylen, og kaksen vil falle til bunns over et område. Kaksen vil da være vasket ren for borevæskekjemikalier og foreligge i finpartikulær form. For havbunnresipienten er det antatt at utslipp av partiklulært materiale lokalt nær

utslippspunktet kan påvirke biodiversiteten midlertidig på grunn av fysisk overdekking, men at dette ikke nødvendigvis vil ha en påvirkning i negativ retning for det marine miljø på lengre sikt . Den vannbaserte muden inneholder i store grad komponenter som er hydrofile, og som derav vil fortynnes i vannmassene. Innholdet i vannbasert væske består hovedsaklig av lett nedbrytbare polymerer, naturlige forekommende salter, uorganiske leirer og vektmateriale (barytt).

Vannløseliger organiske kjemikalier og polymerere er generelt sett lite giftige (se vurdering av enkeltkomponenter). Det antas også liten toksisk effekt knyttet til utslipp av barytt og kakspartikler. Ut i fra dette er utslipp ansett som en god løsning for håndtering av kaks med vannbasert borevæske. Det er ikke dokumentert langsiktige og negative miljøeffekter ved slike utslipp.

2.4 Biologiske ressurser

2.4.1 Plankton

Dyreplanktonsamfunnet i Norskehavet domineres av copepoder/hoppekreps av artene Calanus finmarchicus (Raudåte) og Krill (Lyskreps). I de kalde delene av havet, spesielt i vest og sørvest, finnes også store mengder amfipoder. For øvrig har de fleste marine organismer et planktonisk stadium i løpet av livssyklusen. Eksempler på dette er fiskelarver og egg fra ulike arter fisk, samt larver fra virvelløste dyr som muslinger rur, o.l. Planktonmateriale varierer sterkt i løpet av året.

Biomassen er lav om vinteren, for å øke til maksimalt i mai.

Grunne banker som Frøyabanken, Sklinnabanken og Haltenbanken danner spesielle strømvirvler som gjør at bankene opprettholder vannmasser med nok næring og lys i store deler av året. Strømmene fører også til at plankton får lengre oppholdstid her enn andre steder, hvilket gjør bankene til høyproduktive områder og næringsrike spiskamre for fisk og andre marine organismer.

(11)

2.4.2 Kaldtvannskoraller

De norske kaldtvannskorallrevene dannes av Lophelia pertusa, en steinkorall (Scleractinia) i familien Caryophyllidae.

Lophelia forekommer i de fleste hav, unntatt de aller kaldeste, i dybdeområdet 40-3000 m dyp. Utenfor Trønderlagskysten danner korallen sammenhengende rev eller banker opp til 35 m høye og 1 km lange.

Revkompleksene kan imidlertid bli mye lengre, eks revet på Sularyggen som er ca 14 km langt. Midtnorsk sokkel har de største kompleksene og høyeste tetthetene av Lophelia rev som er kjent. De fleste ligger på dyp mellom 200 og 350 m.

Revene er store biologiske konstruksjoner med en kompleks romlig struktur som gjør dem til et egnet leveområde for mange fastsittende og frittlevende organismer. De store variasjonene i mikrohabitat gjør revene til et økosystem med veldig høyt artsmangfold.

Paragorgia arborea (Sjøtre), Paramuricea placomus (Sjøbusk) og Primnoa er hornkoraller som kan danne såkalte korallskoger. Sammen med Lophelia danner de ofte komplekse habitater for mange andre arter. Korallskog er avhengig av hardt substrat for å kunne etablere seg, og ofte benytter de seg av dødt Lopheliarev. Korallskog er iøyenfallende objekter på havbunn, ofte i kraftig gul, oransje eller rød farge. Hornkoraller er på lik linje med Lophelia langlivete arter som vokser relativt langsomt. De eldste kolloniene man kan finne i Norge er sannsynligvis mellom 100 og 200 år gamle.

Det er i midlertid ikke påvist noen voksende korallrev eller levende korallforekomster ved eller i nærheten av borelokasjon på Gunnvald.

2.4.3 Svamp

Svamper (Porifera) er kolonidyr som danner et indre skjellett i form av små spikler av kisel eller kalk. De aller fleste svampene er fastsittende på underlaget og har liten eller ingen egenbevegelse. Svampene viser stor formvariasjon, fra arter som danner overtrekk på underlaget til runde eller sylindriske former, og videre arter med opprett og forgrenet vokseform. Svampene lever vanligvis av små næringspartikler som filtreres fra vannet, men enkelte arter lever i symbiose med ulike mikroorganismer eller kan til og med være kjøttetere.

De fleste svampene er marine og finnes på hardbunn fra fjæresonen til ganske store dyp. Svampene deles i tre

hovedgrupper hovedsakelig basert på materialet i skjelettet: kalksvamper (Calcarea), glass-svamper (Hexactinellida) og horn- og kiselsvamper (Demospongiae).

Det er ikke påvist svamp i nærområdet til Gunnvald.

2.4.4 Fisk

Sild, torsk og sei utgjør de tre kommersielt sett viktigste fiskebestandene i Norskehavet. Hyse, lange, brosme og uer er andre fiskearter der en stor andel av den samlede norske fiskefangsten tar i Norskehavet, men som volummessig betyr mindre enn de tre førstnevnte.

Området i Norskehavet hvor brønnen Gunnvald skal bores er i RKU Norskehavet definert som «ikke viktig» for line/garn, not og trålfiske. Det er heller ikke identifisert Tobis i dette området.

(12)

2.4.5 Sjøfugl og pattedyr

Innenfor influensområdet for oljeutvinningsaktiviteten i Norskehavet ligger mange viktige fuglefjell og hekkeplasser for sjøfugl, for eksempel Røst, Værøy, Lovunden, Vega og Vikna. Mange områder brukes i sommer- og høstmånedene under myteperioden, og store områder, både ved kysten og ute i havet, brukes i vintermånedene. Det store

artsmangfoldet, og det store antall hekkende par, gjenspeiler den svært rike biologiske produksjonen i området. De fleste sjøfuglarter har høy sårbarhet for oljeforurensing på individnivå.

2.4.6 Sjøpattedyr

Sjøpattedyr i influensområdet inkluderer Havert og Steinkobbe (seler) og oter. I tillegg er spekkhogger, vågehval, nise og spermhval forekommende i området.

(13)

3 Korallkartlegging av sårbare ressurser og risikoreduserende tiltak

3.1 Korall- og svampforekomster på lokasjonen

Som en del av Njord korallundersøkelse, vedlegg vedlagt søknaden, ble området rundt planlagt brønnlokasjon for Gunnvald undersøkt med hensyn til mulige korallforekomster. Et høyoppløselig kart med en oppløsning på 0.5 x 0.5 m gav et godt bilde av de potensielle korallstrukturene på lokasjonen. Nærmeste potensiell korallrev ble identifisert ca 170 meter nord-øst for planlagt brønnlokasjon. Undersøkelsen avdekket 13 mulige lokasjoner for korallforekomster som gjengitt i kartet i Figur 3-1.

Figur 3-1: Kart som viser lokasjoner for korallforekomster identifisert i Njord korallundersøkelse

(14)

For å vurdere tilstanden til mulige korallforekomster innenfor 500 m sonen til lokasjonene ble det gjennomført en visuell inspeksjon av alle mulige forekomster innenfor denne sonene. Basert på den visuelle inspeksjonen er hver enkelt korallforekomst vurdert etter guideline for visuell kartlegging og verdivurdering fra NOG [1]. Korallforekomstene ble klassifisert som følger:

Lokasjon/site Funn/stedsbeskrivelse Antall/omfang koraller Tilstandsvurdering koraller

1 Korallhage 8 kolonier God

2 Korallhage 6 kolonier God

3 Korallhage 4 kolonier Dårlig

4 Korallhage 6 kolonier God (død Lophelia)

5 Kampestein - -

7 Kampestein med en enkelt Paragorgia - -

8 Kampestein med en enkelt Paragorgia - -

9 Kampestein - -

10 Kampestein - -

11 Kampestein - -

13 Kampestein - -

3.2 Spredningsanalyse og kaks-utslipp

For å vurdere en eventuell effekt av partikkelspredning og -eksponering ved utslipp av kaks til sjø ble de ulike korall- lokasjonene vurdert opp mot strømrose for det området, strømrose fra bunnstrøm Njord-designbasis [2] som vist i Figur 3-2.

(15)

Figur 3-2: Strømrose fra bunnstrøm Njord-designbasis

Strømrose fra bunnstrøm Njord-designbasis viser hovedstrømretning mot vest/nordvest og vekk fra nærmeste koraller.

Ut i fra dette er det vår vurdering at partikkelspredning og -eksponering av nærmeste koraller vil være svært begrenset og at spesifikke tiltak mht partikkelspredning er unødvendig.Synlig sedimentasjon av borekaks på havbunn vil sannsynlig begrense seg mot øst/nordøst til 50-70m.Enkelte «episoder» eksponering med suspenderte partikler i vannsøylen kan forkomme, men all tidligere erfaring tilsier neglisjerbar risiko for skade på eksponerte koraller (site 6 og 7).

3.3 Ankerhåndtering

Legging av anker og ankerlinerer kan i korallområder utgjøre en risiko for mekanisk skade på korallforekomster.

Korallkart, basert på akustiske data, danner basis for ankringsanalysen. Sannsynligheten for at anker/ankerliner kommer i konflikt med korallstrukturene vil representere risikoen, dvs. avstanden fra anker/ankerliner til nærmeste korall vil

(16)

representere risikoen. Avstander fra potensiell anker/ankerliner til korallstrukturer er delt inn i tre risikokategorier for å evaluere risikoen for skade på koraller:

* Høy risiko: <20 m fra korall strukturer

* Moderat risiko: 20 - 30 m fra korall strukturer

* Lav risiko: >30 m fra korall strukturer

Statoil sikter etter å operere anker/ankerliner i soner som gir lav risiko, hvor avstand til nærmeste korall er minimum 30 meter. I tilfeller der anker/ankerkorridorer viser seg å være i moderat risiko vil andre tiltak settes inn, som for eksempel ROV assistert prelegging og opptak av anker/ankerliner, kortere og tyngre kjettinger, og/eller benyttelse av bøyer eller fiber. Plassering av anker/ankerkorridorer i sonen for høy risiko aksepteres ikke.

Med bakgrunn i dette legger Statoil inn begrensninger i ankringsanalysen som sikrer en til enhver tid horisontal avstand på 30 m og en vertikal avstand på 15 m fra anker til verneverdige korallforekomster. Tettheten i Gunnvald- området anses som håndterbar sett i forhold til overholdelse av de gitte kriterier.

3.4 Miljøovervåking

Letebrønn 6407/11-1 Gunnvald ligger i region VI, i denne regionen er det gjennomført regionale sediment undersøkelser hvert 3. år siden 1997. Rapportering av 2015-undersøkelsen foreligger. Denne rapporten gir bakgrunnsnivåer i regionen.

Det henvises til selve miljøundersøkelsen for detaljert informasjon [3].

Før leteboring skal det i henhold til aktivitetsforskriften § 54 gjennomføres grunnlagsundersøkelse i områder med særlig sårbare miljøressurser. Da det er påvist koraller i området har grunnlagsundersøkelsen fokus på dette. I

havbunnsundersøkelsen i forkant av boring var akustisk basert detaljtopografikartlegging rundt planlagt leteboring inkludert for å dokumentere tilstedeværelse av korallstrukturer. På samme tokt ble strukturer innenfor 500 m sonen og utvalgte strukturer i potensielle ankerkorridorer inspisert visuelt med ROV og tilstanden dokumentert.

Med bakgrunn i forskning, erfaring fra tidligere boreoperasjoner og risikovurderingen beskrevet i denne søknaden, vurderes det å ikke være behov for overvåking under selve boreoperasjonen.

(17)

4 Forbruk og utslipp av kjemikalier

I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse for bruk og utslipp av kjemikalier.Tabell 4-1. viser den totale stoffmengden det søkes om for hver fargekategori..

Tabell 4-1: Omsøkte utslipps- og forbruksmengder av kjemikalier fordelt på bruksområde

(kg)

Forbruk stoff i gul kategori (kg)

Utslipp stoff i gul kategori (kg)

(kg)

svart kategori

(kg)

svart kategor

i kg) Gul,

Y1+Y4 Y2 Y 3

Gul,

Y1+Y4 Y2 Y 3 Bore- og

brønnkjemikalier 39 880 412 27 453

3,5

Hjelpekjemiklaier 1000 1000

Totalt 778 787 204725 40 880 412 28 453 3,5

En stor andel av kjemikalier som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier. Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikalier med grønn miljøklassifisering er valgt med grunnlag i at de regnes som de mest miljøvennlige produktene.

Det vises til Vedlegg 1 for underlag av omsøkte mengder. Mengdene er beregnet ut fra andel komponenter i de ulike miljøklassene i hvert av handelsproduktene. Det tas forbehold om endringer i kjemikaliebehovet, da kjemikaliebehovet er basert på estimat og planer som kan endres over tid, og dermed medføre endringer i antall kjemikalier, mengder og handelsnavn.

4.1.1 Bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier

4.1.1.1 Vannbaserte borevæsker

Primærplan for brønn 6407/11-1 Gunnvald er å bore med sjøvann i topphullseksjonene (36” og 17 ½” seksjonene) og vannbasert borevæske i 12 ¼” og 8 ½”-seksjonene:

36” og 17 ½” brønnseksjon

De øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil polymerbaserte høyviskøse væskepiller bli pumpet. Etter boringen av disse seksjonene fortrenges hullet til saltlake.

12 ¼” brønnseksjon

12 ¼” seksjonen planlegges utført med et vannbasert borevæskesystem. Borekaks vil bli returnert til overflaten, separert over «shaker» og sluppet over bord. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk.

(18)

8 ½” brønnseksjon

8 ½” seksjonen planlegges utført med et vannbasert borevæskesystem til planlagt totaldyp for brønnen. Borekaks vil bli returnert til overflaten, separert over «shaker» og sluppet over bord. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk. Brønnen blir permanent plugget. Det er ingen opsjon for boring av sidesteg.

.

Borevæske brukt i brønn kan under operasjoner kontamineres med sement eller additiver slik at borevæsken havner utenfor spesifikasjonen og dermed ikke er mulig å rekondisjonere til angitte spesifikasjoner for gjenbruk. Vannbasert boreslam og brine som har vært i brønn og som ikke er oljekontaminert (retorte målinger) rutes til sjø.

Det er fokus på gjenbruk i selskapet og utslipp av vannbasert bore- og kompletteringsvæske skal i størst mulig grad begrenses ved gjenbruk og resirkluering. Oljebasert borevæske blir i størst mulig grad gjenbrukt og resirkurert.

4.1.1.2 Sementeringsvæske

Planlagte utslipp ved sementering skjer i forbindelse med sementering av lederør og overflaterør. På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en margin som sikrer at alle hulrom i forbindelse med boret hull fylles opp. Den resterende

mengden vil gå til utslipp på havbunnen. Ved lederør vil 50% av teoretisk ringvolum bli beregnet som utslipp til sjø i form av retur på havbunnen. Usikkerheten i tap til formasjon er stor, og kan i realiteten være opp til 50 %. Ved sementering av overflaterør vil 25 % av teoretisk åpenhullsringvolum bli beregnet som utslipp til sjø i form av retur på havbunnen.

Sementkjemikaliet Halad-350L er et gult Y2-kjemikalie på Statoils substitusjonsliste, men teknisk egnede substisjonsalternativ til dette er ennå ikke identifisert.

4.1.1.3 Riggkjemikalier

Riggkjemikalier er kjemikalier som benyttes i boreområdet og som er rapporteringspliktig ihht Aktivitetsforskriften §62.

På riggen benyttes hydraulikkoljene Hyspin AWH-M-15, - 32 o g - 46 i lukkede systemer uten utslipp til sjø. Ettersom forbruket er under 3000 kg/år per installasjon er ikke dette søknadspliktig og av den grunn ikke inkludert i

riggkjemikalieoversikten gitt vedlegg 1. Disse er miljøklassifisert som svarte iht. HOCNF og er på Statoils

substitusjonsliste, men ingen substitusjonsalternativer er hittil identifisert. På riggen benyttes også mindre mengder av kompensatoroljen Compenol i lukket system som også ikke er søknadspliktig og som også ikke er inkludert i

vedleggsoversikten. Denne er også miljøklassifisert som svart og på Statoils substitusjonsliste, men ingen substitusjonsalternativer er hittil identifisert.

Riggen benytter Re-healing 3 % RF3 som brannskumskjemikalie. Dette er nyere brannskumskjemikalier miljøklassifisert som rødt iht. HOCNF og som ble innført når man substituerte fluor-holdige brannskumskjemikalier for noen få år tilbake.

Det er ikke identifisert noen ytterligere substitusjonsalternativer for brannskumskjemikalier.

De resterende riggkjemikaliene er av grønn og gul miljøkategori som vist i oversikten i vedlegg 1.

(19)

4.1.1.4 Utslipp ved operering av liner og overføring av tørrbulk

Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lassing og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventliner. Ventlinene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement. Det er kun mindre mengder støv fra kjemikalier klassifisert som grønne, og utslippene anses derfor som

miljømessig akseptable.

4.1.1.5 Vaskevann og restvolumer etter endt operasjon

Under gjennomføring av bore- og brønnoperasjoner stilles det krav til overskudd av væsker for å sikre brønnkontroll, f.eks. ved væsketap til formasjon. Mengden overskuddsvæske avhenger av type væske, type

operasjoner (type foringsør og linere), formasjon og seksjonslengder. Statoil anser disse volumene som brukt etter endt operasjon da kjemikaliene er blandet spesifikt til operasjonen og er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner basert på myndighetskrav og er å anse som del av innretningens drift og operasjoner. Væskene kan som regel gjenbrukes i andre operasjoner, og lagres da på rigg for senere bruk, eller sendes i land for bruk i andre prosjekter. Statoil søker om tillatelse til utslipp til sjø av disse volumene i de tilfeller der gjenbruk er ugunstig/ikke mulig, eller beste miljøløsning vil være å slippe væskene til sjø ihht total risikovurdering, rammeforskriften §11. Utslipp vil alltid minimeres ved fokus på gjenbruk og bruk av doseringsutstyr for å redusere blandingsvolum innenfor forsvarlige rammer. Kjemikalierester som er til overs etter endte operasjon og som ikke har vært i sirkulasjon i brønnsystemer som brønn, piter og tanker tilkoblet brønn vil lagres på rigg for senere bruk eller sendes i land for bruk i andre operasjoner eller avfallshåndtering.

Etter endt operasjon vil mindre volumer av piller og væsker (LCM, viskøse piller) kunne være igjen på tanker og i pit’er, og sementrester på vegger i sement unit. Det er krav om vask av pit’er og tanker ved skifte av

væskesystem og for å forhindre plugging av rørsystem og utstyr om bord på riggen. Vask genererer en betydelig økning av disse volumene. Dette vaskevannet med rest av mindre mengder kjemikalier i grønn og evt gul miljøklasse deponers til sjø for å unngå generering av større mengder slop som må transporteres til land for avfallshåndtering. Som kommunisert tidligere med Miljødirektoratet anser Statoil det som miljømessig fordelaktig å slippe disse volumene til sjø sammenlignet med transport av disse volumene til avfallshåndtering på land, da kjemikaliene som inngår ikke har noen negativ miljøpåvirkning og volumer i stor grad er vann.

4.1.2 Beredskapskjemikalier

Det foreligger liste over beredskapskjemikalier med produktnavn, mengder og kritererier for bruk ihht Aktivitetsforskriften

§67, ref. vedlegg 2. Beredskapskjemikalier er kjemikalier som benyttes av sikkerhetsmessige grunner og retningslinjer for bruk baseres på risikoanalyser, jf. styringsforskriften kapittel V. Statoil tolker dette dit hen at det klart skal være et element av sikkerhetsrisiko før kjemikalie kan defineres som beredskap. Enkelte kjemikalier kan være aktuell både som forebyggende og planlagt bruk, samt bruk i en reell beredskapssituasjon.

4.2 Valg og evaluering av kjemikalier

Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasen NEMS.

(20)

De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av stoff i miljøklassene grønne, gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften).

En risikobasert tilnærming i de helhetlige HMS-vurderingene ligger til grunn for endelig valg av kjemikalier sett i lys av det faktiske behovet som kjemikaliene skal dekke.

4.3 Kontroll, måling og rapportering av utslipp

Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel slik at både myndighetskrav og interne krav blir ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med bore- og brønn operasjoner. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av borekontraktør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte væskeleverandør.

(21)

5 Utslipp av oljeholdig vann

5.1 Drenasje- og oljeholdig vann fra mobile rigger

Oljeholdige drenasjevann fra skitne boreområder rutes til sloptank og sendes til land for behandling ved godkjent anlegg, mens oljeholdig drenasjevann fra motorrom o.l. rutes til bilge-tanker via en 15 ppm bilgevann-separator og over bord, og rest med oljenivå >15 ppm samles i «dirty oil» tank.

(22)

6 Utslipp til luft

Utslipp til luft er avgasser fra forbrenning av diesel til kraftgenerering. Estimat på forbruk av diesel til kraftgenerering fra Deepsea Bergen og luftutslipp, som vist iTabell 6-1, er basert på snittforbruk av diesel pr. riggdøgn for Deepsea Bergen, 19 m3, antall riggdøgn leteboringen på Gunnvald er estimert til å vare og en buffer på 25 %. Estimert antall riggdøgn er 35.

Tabell 6-1: Estimert forbruk av diesel og luftutslipp for leteboring på Gunnvald

*standardfaktorer fra NOROG er benyttet for beregning av utslipp til luft: CO2: 3,17, NOx: 0,07, nmVOC: 0,005, SOx: 0,0028 Diffuse utslipp fra boring er mer eller mindre kontinuerlige, små utslipp naturgass, hovedsakelig under komplettering og rekomplettering av brønner når man opererer i oljeførende lag. Faktor for diffuse utslipp er gitt i NOROG retningslinjer 044 Tabell 25, og er basert på utslipp av gasser per brønn. Ihht. veilederen rapporteres diffuse utslipp pr ferdig komplettert brønnbane. Ut i fra dette estimeres diffuse utslipp for boring av en letebrønn på gunnvald til 0,55 tonn nmVOC og 0,25 tonn CH4.

Utslipp til luft kan ha både globale klimaeffekter (drivhuseffekten) og lokale effekter (bakkenær ozon, forsuring, o.l.).

Effekten av CO2-utslippene er av mer global karakter (drivhuseffekt) enn utslipp av nitrogenforbindelser og

svovelforbindelser, som har en mer regional effekt. Basert på analyser foretatt i forbindelse med RKU Norskehavet og Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet [4] er det konkludert med at utslipp av nitrogenforbindelser fra

petroleumsvirksomheten i Norskehavet totalt sett ikke fører til målbar endring av forsuringssituasjonen i området. Isolert sett vil utslippene ha liten gjødslingseffekt på vegetasjonen langs kysten av Sogn og Fjordane til Nordland, og videre nordover. Det er heller ikke påvist endringer i algeveksten i vannmassene fra nitrogen som kommer fra

petroleumsvirksomheten i Norskehavet.

Estimert forbruk av Diesel CO2 NOx nmVOC SOx

Utslipp* Utslipp* Utslipp* Utslipp*

(m³) [tonn] [tonn] [tonn] [tonn]

830 2635 59 4 3

(23)

7 Avfallshåndtering

7.1 Næringsavfall og farlig avfall

NOROG sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som operer for Statoil er underlagt samme sorteringssystem.

Alt næringsavfall og farlig avfall er håndtert av avfallskontraktørene. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. For Gunnvald er avfallskontraktør SAR. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres.

Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og Gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene.

Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.

7.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp før utslipp til sjø.

(24)

8 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning

Miljørisikoanalysen for boring av letebrønn 6407/11-1 Gunnvald er gjennomført som en referansebasert analyse med utgangspunkt i analysen som ble gjennomført for letebrønn 6407/8-6 Snilehorn fra 2013 [5], underbygget av re-analyse gjennomført i forbindelse med boring av letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 i 2016 [6]. Reanalyse for Njord NF 2 inkluderer oppdaterte naturressursdata og ble gjennomført med oppdatert oljedriftsmodell. En sammenligning av parameterne for benyttelse av referanseanalyse Snilehorn og reanalyse for Njord NF 2 er presentert i Tabell 8-1.

Tabell 8-1: Sammenligning av parametre for referanseanalyse

Alle parametere er innenfor kriteriene og miljørisikoen forbundet med boringen av letebrønn Snilehorn og letebrønn Njord NF 2 og dermed er også Gunnvald er innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier gjennom hele året. Høyeste utslag i miljørisiko var for Snilehorn og Njord NF 2 beregnet til hhv.14,5 % og 67 % av akseptkriteriet.

Krav til beredskap mot akutt forurensning er satt til 4 NOFO systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer på første system og 24 timer på fullt utbygd barriere 1 og 2. For barriere 3 og 4 stilles det krav til en kapasitet tilsvarende 1 NOFO-system og 13 Kystsystemer og 14 fjordsystemer, responstid på 7 døgn . For barriere 5 settes det krav til kapasitet tilsvarende 12 strandrenselag med responstid på 7 døgn, som er korteste drivtid til land.

(25)

9 Referanser

1. DNV 2013. Monitoring of drilling activities in areas with presence of cold water corals. DNV report 2012- 1691 / 12NCQKD-2

2. Statoil 2015. Njord Field Metcean Design Basis.Statoil report PTM MMG MGE RA 37

3. Akvaplan Niva 2015. Miljøundersøkelse i Region VI, Haltenbanken, 2015. Akvaplan-niva rapport nr. 7304- 03.

4. NILU 2008. Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet – Konsekvenser av utslipp til luft. Nilu-rapport OR 14/2008.

5. Akvaplan Niva 2013. Miljørisiko- og beredskapsanalyse - Brønn 6407/8-6 (Snilehorn) i PL 348B

6. Akvaplan Niva 2016. – Snilehorn – reanalyse av miljørisiko med 2015 ressursdata som unerlag for referansebasert analyse for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2

(26)

Vedlegg

Vedlegg 1 Omsøkte mengder kjemikalie for årlig forbruk og utslipp Vedlegg 2 Beredskapskjemikalier

(27)

Vedlegg 1 Omsøkte mengder kjemikalie for årlig forbruk og utslipp

Tabell -0-1: Totale mengder omsøkte stoff fordelt mellom de ulike kategoriene

(kg)

Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg) Forbruk stoff i rød

kategori (tonn/kg)

Utslipp stoff i rød

kategori (tonn/ kg)

svart kategori (tonn/kg)

Gul, Y1+Y4 Y2 Y3 Gul, Y1+Y4 Y2 Y3

Vannbaserte

borevæsker 87 800 76 900 23 000 20 000

Støttekjemikalier 4 000

Sementkjemikalier 690 316 127 154 5 781 412 417 3,5

Riggkjemikalier 671 671 8 099 8 036

Beredskapskjemikalier

Etter behov

Totalt 778 787 204725 40 880 412 28 453 3,5

Tabell -0-2: Kjemikalier vannbaserte borevæsker

Handelsnavn Funksjon Miljø- klasse

Forbruk (MT)

Utslipp (MT)

Kjemikaliekonsentrasjon (%) Kjemikalieforbruk (MT) Kjemikalieutslipp (MT)

Grønn Gul Y1+ Y4

Gul Y2 Rød Svart

Grønn Gul Y1+

Y4

Grønn Gul Y1+

Y4

Barite

Vektmaterial

e 521,853 494,445 100,00

521,853 494,445

PAC RE

Væsketap-

kontroll 118,75 11,500 100,00

118,75 11,500

OCMA Viskositets-

100,00

(28)

Soda Ash pH-regulator 4,200 4,100 100,00 4,200 2,795 4,100

Barazan

Viskositets-

endrer 7,575 7,350 100,00

7,575 7,350

Dextrid E

Væsketap-

kontroll 12,800 11,900 100,00

12,800 11,900

Potassium Chloride

Skifer-

stabilisator 75,000 65,000 100,00

75,000 65,000

GEM GP

Skifer-

stabilisator 23,000 20,000 100,00

23,000 20,000

Sum 110,800 96,900 87,800 23,000 76,900 20,000

Tabell -0-3: Støttekjemikalier

Grønn Gul Y1+Y4 Gul Y2 Rød Svart

Grønn Gul Y1+Y4

Starcide Biosid 1500 0 100 1500 0

Sourscav H2S-fjerner 2500 0

100 2500 0

Sum 4000 0 4000 0

(29)

Tabell -0-4: Riggkjemikalier

Grønn Gul Y1+Y4

Microsit Polar

Vaske-

middel 1,0 1,0

100 1,0 1,0

Pelagc 50 BOP Fluid

Concentrate BOP-væske

1,7 1,7

39,474 60,526

0,671 1,029 0,671 1,029

Monoethylenglyk

ol BOP-væske 6,0 6,0

100 6,0 6,0

Jet-Lube NCS 30

ECF Gjengefett 0,07 0,007

0,516 99,484 0,0004 0,0696 0,00004 0,00696

Re-healing 3 %

RF3 Brannskum Ved behov Ved

behov 80,569 15,298 3,365

Sum 8,77 8,707 0,671 8,099 0,671 8,036

(30)

Tabell -0-5: Sementeringskjemikalier

Grønn Gul Y1+Y4

BARITE Vektmateriale 161,944 98,709 100,00 161,944 98,709

CALCIUM CHLORIDE BRINE

Saltlake 4,899 0,028 100,00 4,899 0,028

Cement Class G

with EZ-Flo II Sement 471,066 22,279 100,00 471,066 22,279

CFR-8L Dispergering 7,764 0,109 64,00 36,00 4,969 2,795 0,070 0,039

ECONOLITE LIQUID

Sement-

additiv 6,432 1,012 100,00 6,432 1,012

GASCON 469 /

GASCON 469G Gass-kontroll 2,468 100,00 2,468 0,000

Halad-350L NO Fluid Loss 5,602 0,048 85,28 7,36 7,36 4,778 0,412 0,412 0,041 0,0035 0,0035

Halad-400L Fluid Loss 5,083 0,056 76,47 23,53 3,887 1,196 0,043 0,013

HR-4L Herdings-

hemmer 1,141 0,084 100,00 1,141 0,084

HR-5L Herdings-

hemmer 3,288 0,037 100,00 3,288 0,037

MicroSilica

Gass-kontroll 18,135 0,327 100,00 18,135 0,327

(31)

RM-1NS Sement-

tilsetning 0,547 0,298 100,00 0,547 0,298

Tuned Spacer E plus

Spacer-

tilsetning 6,686 4,197 100,00 6,686 4,197

Sum 696,097 127,571 690,316 5,781 0,412 127,154 0,417 0,0035

(32)

Vedlegg 2 Beredskapskjemikalier

Handelsnavn Funksjon Miljøklasse Konsentrasjon

[kg/m3] Kriteria for bruk – Ved behov for BARAKLEAN DUAL

Brønnvask Gul 15% i vaske-

piller Brønnvask

BARAKLEAN GOLD Vaskemiddel Gul 10-20% i

sjøvann Riggvask

BARAVIS Viskositetsendrer Grønn 15 Endre viskositet

BARAZAN L Viskositetsendrer Gul 5 Endre viskositet

BAROFIBRE F/M/C

Tapskontroll-materiale Gul 50-100 i LCM-

piller Tapssituasjon

BAROLUBE NS Smøremiddel Gul 10 - 30 Smøre/minske friksjon

CFS-511 Smøremiddel Gul 2 % Smøre/minske friksjon saltlake

Citric acid pH-regulerende Grønn 2 Redusere pH i vannbasert slam, VBS

Guar Gum Viskositetsendrer Grønn 5 i «sweeps» Endre viskositet

Lime pH-regulerende Grønn Ved behov Endre pH

Magnesium Oxide pH-regulerende Grønn 2 pH-buffer i VBS

Mono Etylen Glycol (MEG) Hydrat-hemmer

Grønn

10-100 vol% For å forhindre hydrater Mica F/M/C

Tapskontroll-materiale

Grønn 50-100 in LCM-

piller Tapt sirkulasjon

Mo-67 pH-regulerende Gul 1 Ved behov for å øke pH

Musol Løsemiddel Gul 5 % For å bryte emulsjoner

NF-6 Skumdemper Gul 1 Redusere skum VBS

OMC-3 Fortynner Gul Ved behov Rheologisk modifisering

OXYGON Oksygenfjerner Gul 2 Fjerne oksygen fra paknings- og drepe-væsker

Sodium Bicarbonate pH-regulerende Grønn 2 Behandle sementkontaminering i VBS

SOURSCAV Hydrogen Sulfid -

hemmer Gul 3

Hemme H2S STARCIDE

Microbiosid Gul 2 Stoppe bacteriell vekst I VBS og

pakningsløsninger

SUSPENTONE OBM Viskositetsendrer Gul 5 Baytt suspensjonsagent

SWEEP-WATE Vektmateriale Grønn Ved behov Vekt ved opprensning/ «sweeps»

WALL-NUT (all grades)

Tapskontroll-materiale

Grønn 50-100 i LCM -

piller Tapt sirkulasjon

Acetic acid Monitoreringsvæske Grønn Ved behov Fastlåst streng

BAROLIFT E Oppsamlingsmiddel Grønn 2 Hullopprensning

CMC (ALL GRADES) Filtreringskontroll-agent Grønn 5 Viskositetsendre sjøvann ESTICLEAN AS-OF Gjengefett-fjerner Gul Ved behov Fjerne gjengefett fra borestreng HYDRO-PLUG NS Tapskontroll-materiale Grønn Ved behov

Tapt sirkulasjon

SUGAR POWDER Fortynner Grønn Ved behov Fortynne sementslurry

ULTRALUBE II Smøremiddel Gul Ved behov VBS-smøremiddel

BARAPLUG (ALL

GRADES) Kryssbinder

Grønn Ved behov

Kryssbinder i mettede saltsystems

BARABUF pH-regulerende Grønn 2 pH-buffer i VBS

BARAZAN Viskositetsendrer Grønn Ved behov Hi-vis piller

PhenoSeal Tapskontroll-materiale Gul Ved behov Tapt sirkulasjon

Re-healing 3 % RF3 Brannskum Rød Ved behov Brannskum