letebrønn 25/7-7

(1)

Dato: 12. April 2019

SAP Notifikasjons nr.: 16855115 PL 782 S

Blokk: 25/7

letebrønn 25/7-7

(2)

Innholdsfortegnelse

1 Sammendrag og konklusjon ... 1

2 Liste over forkortelser og definisjoner... 5

3 Innledning ... 6

3.1 Overordnet ramme for aktiviteten ... 6

4 Aktivitetsbeskrivelse ... 7

4.1 Generelt om aktiviteten ... 7

4.2 Boreplan ... 7

4.3 Boreprogram ... 10

4.3.1 Boreprogram ... 10

4.4 Formasjonstest ... 11

5 Naturressurser i området ... 12

5.1 Generell områdebeskrivelse ... 12

5.1.1 Strømforhold... 12

5.1.2 Bunnforhold og Bunnfauna ... 12

5.1.3 Ressurser i vannsøylen, plankton og lignende ... 13

5.1.4 Fiskeegg og -larver ... 13

5.1.5 Koraller ... 13

5.1.6 Fiskeri ... 14

5.1.7 Tverrfaglige miljøverdier/spesielt miljøfølsomme eller verdifulle områder (SVO) ... 14

5.1.8 Sjøfugl ... 14

5.1.9 Marine pattedyr... 14

6 Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø... 16

6.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier ... 16

6.1.1 Borekjemikalier... 16

6.1.2 Sementeringskjemikalier... 17

6.1.3 Riggkjemikalier... 18

6.1.4 BOP-væske ... 18

6.1.5 Utboret masse (borekaks) ... 18

6.1.6 Oljeholdig vann og sanitærvann ... 19

6.1.7 Kjemikalier i lukket system... 19

6.1.8 Oversikt over beredskapskjemikalier... 20

6.1.9 Brannskum ... 20

7 Utslipp til luft... 21

7.1 Kraftgenerering på rigg ... 21

8 Avfall ... 22

9 Miljøvurdering av operasjonelle utslipp under boreoperasjonen... 23

10 Miljørisiko ved akutte utslipp ... 24

11 Beredskap mot akutt forurensning ... 27

11.1 Krav til oljevernberedskap ... 27

11.2 Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp ... 27

11.3 Beredskap mot akutt forurensning ... 28

(3)

12 Utslipps- og risikoreduserende tiltak ... 29

13 Referanseliste... 31

14 Vedlegg ... 32

14.1 Planlagt forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier... 32

(4)

Liste over figurer

1.1 Letebrønn 25/7-7 lokasjon... 3

4.1 Brønn skisse... 8

4.2 Brønn skisse med sidesteg for kjernetaking ... 9

5.1 Bunnforhold og bunnfauna ... 13

10.1 Influensområde for et overflateutslipp av midlere rate og varighet (1892 m3/d i 7 døgn). ... 25

(5)

Tabelliste

1.1 Estimert forbruk og utslipp til sjø av kjemikalier (målt som stoff) knyttet til boring og

tilbakeplugging av letebrønn 25/7-7, inkludert opsjon for sidesteg ... 2

2.1 Forkortelser ... 5

4.1 Generell informasjon om letebrønn 25/7-7 ... 7

4.2 Hullseksjonsinformasjon ... 11

6.1 Beredskapskjemikalier letebrønn 25/7-7 ... 17

6.2 Utboret masse... 18

6.3 Hydraulikkoljer ... 20

7.1 Estimerte utslipp til luft knyttet til boring av hovedbrønn og sidesteg (opsjon) ... 21

10.1 Maksimalt utslag i skadekategoriene i hver av analyseperiodene, uttrykt som andel av selskapets akseptkriterier... 26

13.1 Referanseliste ... 31

14.1 Planlagt forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier ... 32

(6)

Sammendrag og konklusjon 1

I henhold til aktivitetsforskriften § 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker ConocoPhillips Skandinavia AS (COSPAS) om tillatelse etter forurensningsloven vedrørende boring og tilbakeplugging av letebrønn 25/7-7 i utvinningstillatelse PL 782 S. Brønnen skal bores med boreriggen Leiv Eiriksson.

Tidligste oppstart for boreoperasjonen er 01. august 19. Foreliggende søknad gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier planlagt benyttet under operasjonen, samt utslipp til luft, miljørisiko og foreslått oljevernberedskap for operasjonen. Kjemikalieforbruket inkluderer en opsjon for sidesteg. Det er ikke planlagt utslipp av røde eller sorte bore- og brønnkjemikalier til sjø under aktiviteten. 17-1/2", 12-1/4" og 8-1/2" seksjonene er planlagt boret med oljebasert borevæske (OBM). Med unntak av kjemikaliene i disse seksjonene er samtlige bore- og riggkjemikalier som benyttes i kategori grønn eller gul ihht. Aktivitetsforskriften § 63.

Kaks med vedheng av vannbasert borevæske vil slippes til sjø, mens kaks med vedheng av oljebasert borevæske vil sendes i land. Det vil ikke forekomme utslipp av annet enn gule eller grønne kjemikalier til sjø fra boreoperasjonen. En oversikt over omsøkte mengder grønne, gule og røde stoff planlagt benyttet er vist i Tabell 1.1 . En samlet oversikt over de omsøkte kjemikalier er gjengitt i vedlegg 14.1 Planlagt forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier.

Tabell 1.1

1 Sammendrag og konklusjon Page 1

(7)

Tabell 1.1 Estimert forbruk og utslipp til sjø av kjemikalier (målt som stoff) knyttet til boring og tilbakeplugging av letebrønn 25/7-7, inkludert opsjon for sidesteg

(8)

Brønnen er lokalisert 315 km nord av Ekofisk, 15 km vest av Balder/Ringhorne. Dette er et kjent område med mye tidligere boreaktivitet, og det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Det er heller ingen definerte SVO-områder nær borelokasjon. Vanndypet på lokasjonen er 126 m og sjøbunnen består hovedsakelig av myk sand

Som følge av begrenset volum, vurderes utslipp av borekaks å medføre minimal påvirkning på bunnhabitatet i området.

Utslipp til luft kommer fra kraftgenerering om bord på riggen. En oversikt over omsøkte utslipp til luft er vist i Tabell 7.1

Fig. 1.1 Letebrønn 25/7-7 lokasjon

(9)

COPSAS vurderer at miljørisikoen for boring av letebrønn 25/7-7 er akseptabel. COPSAS vurderer at de foreslåtte beredskapstiltak vil kunne redusere miljørisiko for de biologiske ressursene beskrevet i miljørisikoanalysen, og at den planlagte beredskapen for boring av letebrønn 25/7-7 er tilstrekkelig.

Høyest miljørisiko for boring av letebrønn 25/7-7 er knyttet til pelagisk sjøfugl (åpent hav) og i særlig grad havhest (3,6 % av selskapets akseptkritere for moderat miljøskade – høst).

Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 25/7-7 ligger for alle VØK-grupper godt innenfor COPSAS operasjonsspesifikke akseptkriterier.

COPSAS krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for boring av letebrønn 25/7-7 medfører behov for overvåkning av av eventuelle utslipp, men det stilles ikke krav til oppsamlingssystemer fordi det ikke forventes dannelse av stabile oljeemulsjoner.

(10)

Liste over forkortelser og definisjoner 2

Forkortelse Forklaring

BOP Blow Out Preventer / Utblåsnings-

innstengnings sikkerhetsventil

COPSAS ConocoPhillips Skandinavia AS

HOCNF Harmonised Offshore Chemical Notification

Format (testing og økotoksikologisk dokumentasjon)

MD Measured Depth / Målt dyp langs brønnbane

MSL Main Sea Level / middelvannstand

NOFO Norsk oljevernforening for operatørselskapene

NOFO-System System fellesbetegnelse for et komplett olje- oppsamlingssystem. For et NOFO-system inkluderer dette to fartøy, 400 m lense,

Transrec oljeopptager og lagringskapasitet på ca 1000 m3

OBM Oil based mud/Oljebasert borevæsker

PLONOR Kjemikalier som ‘Pose Little or No Risk to the

environment’ (se liste hos Miljødirektoratet)

RKU Regional Konsekvensutredning

RKB Rotary Kelly Bushing - referanse til

boredekksnivå

RMR Riserless Mud Recovery

SG Specific Gravity / relativ tetthet

SVO Særlig verdifulle områder

TFO Tildeling i forhåndsdefinert områder

TVD True Vertical Depth / Vertikalt dyp

VØR Viktige Økosystem Komponenter

WBM Water based mud/Vannbasert borevæsker

Tabell 2.1 Forkortelser

2 Liste over forkortelser og definisjoner Page 5

(11)

Innledning 3

I henhold til aktivitetsforskriften § 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker ConocoPhillips Skandinavia AS (COPSAS) om tillatelse etter forurensningsloven til boring og tilbakeplugging av letebrønn 25/7-7 i utvinningstillatelse PL 782 S. Letebrønnen skal bores med den halvt nedsenkbare boreriggen Leiv Eiriksson.

Utvinningstillatelse PL 782 S ligger i nordsjøen, 315 km nord for Ekofisk og ca. 170 km vest for Haugesund i Rogaland fylke. Brønnens posisjon er 59° 18' 59.95" N og 02° 12' 42.66" Ø.

Lisensens rettighetshavere består av ConocoPhillips Skandinavia AS (Operatør) med 40%, Equinor med 20 %, Aker BP AS med 20 %, og DEA Norge AS med 20 % andel. Lisensen ble tildelt ved TFO-runden i 2015.

Søknaden omfatter:

• Forbruk og utslipp av kjemikalier

• Utslipp til luft

• Avfallshåndtering

• Miljøvurdering av planlagte utslipp

• Miljørisiko og oljevernberedskap

• Riskoreduserende tiltak

Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriftet at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. COPSAS planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette.

Overordnet ramme for aktiviteten 3.1

3 Innledning Page 6

(12)

Aktivitetsbeskrivelse 4

Generelt om aktiviteten 4.1

Letebrønn 25/7-7 er lokalisert i lisens PL 782 S i nordsjøen. Formålet med letebrønnen er å påvise reservoaregenskapene og hydrokarbonpotensialet i Jura alder. Ved funn vil et teknisk sidesteg bli boret for datainnsamling, samt kjerneboring.

Avstanden til land er ±170 km. Letebrønnen ligger 4.9 km nordvest for lisens PL 103 som i 1990 gjorde et gas kondensat funn i det samme reservoaret med letebrønn 25/7-2.

Utvinningstillatelse PL 782 S

Brønn navn 25/7-7

Organisasjonsnummer for PL-782 S 918 110 127

Lengde / breddegrad 59° 18' 59.95" N 2° 12' 42.66" E UTM koordinater (ED50, UTM Zone 31N) y: 6,575,730.16

m

x: 455,133.84 m

Vanndyp 126 ±1 m MSL

Avstand til land ± 170 km (Haugesund)

Planlagt boredyp 4775 m MD / TVD-RKB

Boreinstallasjon Leiv Eiriksson

Varighet på boreoperasjonen:

• Hovedbrønn, inkludert permanent plugging

• Opsjon, sidesteg og kjerneboring

• Totalt

• 74.4 dager

• 24.9 dager

• 99.3 dager

Tabell 4.1 Generell informasjon om letebrønn 25/7-7

Boreoperasjonen er planlagt gjennomført med den halvt nedsenkede flyteriggen Leiv Eiriksson. Riggen er idag drevet av OR Norge Operations Inc (Ocean Rig). Oppstart av boreoperasjon vil avhenge av fremdriften på pågående og planlagte boreoperasjoner, tidligst oppstart er forventet til August 2019. Total varighet, inkludert sidesteg og kjerneboring er estimert til 100 dager. Brønnen skal permanent plugges og forlates etter endt operasjon.

Boreplan 4.2

Brønnen er planlagt vertikal ned til 4775 meter under boredekk. En skisse av brønnen og opsjon på sidesteg ved funn er gitt under.

4 Aktivitetsbeskrivelse Page 7

(13)

26" x 42" Section:

SW & Sweeps Displace to 1.5 sg @ TD TOC @ Seabed

26" Section:

1.2 sg WBM w/ RMR Displace to 1.3 sg @TD TOC @ Seabed

17-1/2" Section:

1.38 sg OBM TOC @ 2000m MD

12-1/4" Section:

1.44 - 1.68 sg OBM TOC @ 3000m MD

8-1/2" Section:

1.74 sg OBM TD @ 4775m MD

Skade Fm. Top 937m MD

Heimdal Fm. Top 2299m MD

Blodøks Fm. Top 3398m MD

Brae Fm. Top 4371m MD

Heather Shale Fm. Top (J42) 4724m MD 36" x 30" Conductor

36" CH Top @ 149.5m MD 30" Shoe @ 215.5m MD

20" Casing

20" WH Top @ 148.5m MD 20" Shoe @ 1200m MD

13-5/8" Casing 13-5/8" Shoe @ 2812m MD

9-7/8" Casing

9-7/8" Hanger @ 2800m MD 9-7/8" Shoe @ 4064m MD

Mudline – 151m MD MSL – 25m MD RKB – 0m MD

Water Depth 126m

Sola Fm. Top 4014m MD Utsira Fm. Top

431m MD

Jorsalfare Fm. Top 2762m MD

Draupne Fm. Top 4273m MD

Fig. 4.1 Brønn skisse

(14)

26" x 42" Section:

SW & Sweeps Displace to 1.5 sg @ TD TOC @ Seabed

26" Section:

1.2 sg WBM w/ RMR Displace to 1.3 sg @TD TOC @ Seabed

17-1/2" Section:

1.38 sg OBM TOC @ 2000m MD

12-1/4" Section:

1.44 - 1.68 sg OBM TOC @ 3000m MD

8-1/2" Section:

1.74 sg OBM TD @ 4775m MD

Skade Fm. Top 937m MD

Heimdal Fm. Top 2299m MD

Blodøks Fm. Top 3398m MD

Brae Fm. Top 4371m MD

Heather Shale Fm. Top (J42) 4724m MD 36" x 30" Conductor

36" CH Top @ 149.5m MD 30" Shoe @ 215.5m MD

20" Casing

20" WH Top @ 148.5m MD 20" Shoe @ 1200m MD

13-5/8" Casing 13-5/8" Shoe @ 2812m MD

9-7/8" Casing

9-7/8" Hanger @ 2800m MD 9-7/8" Shoe @ 4064m MD

Mudline – 151m MD MSL – 25m MD RKB – 0m MD

Water Depth 126m

Sola Fm. Top 4014m MD Utsira Fm. Top

431m MD

Jorsalfare Fm. Top 2762m MD

Draupne Fm. Top 4273m MD

Fig. 4.2 Brønn skisse med sidesteg for kjernetaking

(15)

Boreprogram 4.3

Program for boring, samt et eventuelt sidesteg ved funn, og permanent tilbakeplugging av letebrønnen vil bli sendt til Petroleumstilsynet som vedlegg til samtykkesøknaden. Under er en forenklet oppsummering av de forskjellige brønnoperasjonene. Det er ikke planlagt en formasjonstest av reservoaret.

26" x 42" seksjon Boreprogram 4.3.1

26" x 42" seksjonen bores fra sjøbunn (±151m RKB) til ±220m RKB. Hullet bores med sjøvann og høyviskøse bentonittpiller. Deretter fortrenges hullet til 1.5 sg KCL polymer vannbasert væske før 30" x 36" lederøret installeres og støpes med sement. Borekaks og overskytende sement slippes ut ved sjøbunn.

9 7/8" pilothull

9 7/8" pilothull bores fra 30" lederør ned til ±1200 m RKB. Hullet bores med sjøvann og høyviskøse bentonittpiller. Deretter fortrenges hullet til 1.3 sg KCL/GEM/Polymer vannbasert borevæske. Borekaks slippes ut ved sjøbunn.

26" seksjon

Pilothullet åpnes opp til 26" ned til ±1200m RKB. "Riserless mud recovery" (RMR) vil benyttes for denne seksjonen. Hullet bores med 1.2 sg KCL/GEM/Polymer vannbasert borevæske med retur til riggen via en sjøbunnspumpe. Borekaks slippes til sjø fra riggen. 20" overflaterør installeres fra brønnhodet på sjøbunnen ned til ±1200m RKB og støpes med sement. Deretter installeres BOP på brønnhodet med stigerør opp til riggen.

17 1/2"

17 1/2" seksjonen bores fra ±1200m RKB til ±2800m RKB. Hullet bores med ±1.38 sg oljebasert borevæske. Borekaks blir sendt i land for behandling hos godkjent avfallsmottak.

13 5/8" foringsrør installeres fra brønnhodet på sjøbunnen til ±2800m RKB og støpes med sement.

12 1/4"

12 1/4" seksjonen bores fra ±2800m RKB til ±4060m RKB. Hullet bores med ±1.44-1.68 sg oljebasert borevæske. Borekaks blir sendt i land for behandling hos godkjent avfallsmottak. 9 7/8" forlengelsesrør installeres til ±4060m RKB og støpes med sement.

8 1/2"

8 1/2" seksjonen bores fra ±4060m RKB til ±4775m RKB. Hullet bores med ±1.74 sg oljebasert borevæske. Borekaks blir sendt i land for behandling hos godkjent avfallsmottak.

Kabellogging

Kabellogging vil på dette stadiet supportere formasjonsevalueringen, for å bestemme "tørt hull" eller suksess.

(16)

Opsjon - Sidesteg og kjerneboring

På bakgrunn av formasjonsevalueringen er det en opsjon for sidesteg og kjerneboring. En sementplugg vil da plasseres fra bunn av hullet og opp til sidestegsdypet. Deler av reservoaret bores på nytt med ±1.74 sg oljebasert borevæske og ±2 kjerneboringer vil tas.

Hullseksjon Borevæske Fra dyp m TVD-

RKB

Til dyp m TVD-RKB

42" Vannbasert borevæske 127 ±200

9 7/8" Vannbasert borevæske ±200 1200

26" Vannbasert borevæske ±200 1200

17 1/2" Oljebasert borevæske 1200 2800

Tabell 4.2 Hullseksjonsinformasjon

Permanent plugging

8 1/2" seksjonen blir plugget i sin helhet og inn i foregående 9 7/8" forlengelsesrør. Flere plugger vil så bli satt i 9 7/8" forlengelsesrør for å etablere alle barrierer. En mekanisk plugg blir så installert i overgangen mellom 9 7/8" forlengelsesrør og 13 5/8" foringsrør. Sementplugg installeres på toppen av den mekaniske pluggen før 13 5/8" foringsrør blir kuttet og trukket.

Mekanisk plugg blir så installert på toppen av kuttet 13 5/8" foringsrør (installert i 20"

overflaterør), før siste sement pluggen plasseres på toppen. Stigerør og BOP blir trukket før brønnhodet blir kuttet og trukket.

Ingen Drill Stem Test (DST) er planlagt på brønnen.

Formasjonstest 4.4

Dersom en hydrokarbon-kolonne med gode reservoar egenskaper blir funnet vil følgende formasjons-tester bli kjørt på elektrisk kabel:

• XPT (Formation Pressure Test)

• MDT (Modular formation Dynamic Tester)

(17)

Naturressurser i området 5

Generell områdebeskrivelse 5.1

Meld. St. 37 "Helhetlig Forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerak", med underliggende rapporter, samt RKU-Nordsjøen (Oppdatering av regional

konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i Nordsjøen 2006, ref. [7]), gir en grundig beskrivelse av miljøressursene i regionen. En kort oppsummering er inkludert i søknaden.

I tillegg er det gjennomført en visuell undersøkelse av bunnforholdene rundt brønnen i forbindelse med borestedsundersøkelsen. Miljørisikoanalysen som er utført for brønnen inkluderer beskrivelse av sårbare områder og naturressursene i området (Akvaplan-Niva 2019, ref. [1]), og Seabed Investigation Report, NCS Block 25/7 Busta Site Survey (Gardline 2018, ref. [2]).

Letebrønn 25/7-7 er lokalisert i den sørlige delen av Nordsjøen, med et vanndyp på 126 meter. Nordsjøen er et grunt hav hvor to tredjedeler er grunnere enn 100 meter. Norskerenna er formet som en bratt skråning, med dypeste område på over 700 meter, og skiller kysten fra de grunnere partiene mot vest og sør. Denne topografien styrer i stor grad vannsirkulasjonen i området, der salt og næringsrikt Atlanterhavsvann strømmer inn fra nord, og følger vestskråningen av Norskerenna inn i Skagerrak. Utstrømmende og relativt ferskt Østersjøvann blandes i overflaten med vann fra sørlig del av Nordsjøen.

Strømforhold 5.1.1

I forbindelse med planlegging av borekampanje i området, er det gjennomført en borestedsundersøkelse. Et område på ca. 5km x 4,6 km ble undersøkt analogt og digitalt i høst 2018 (Seabed Investigation Report, Gardline 2019, ref. [2]). Stillbilder og videoopptak av sjøbunn ble tatt på ulike stasjoner og transekter i området. Undersøkelsen viste at sjøbunnen i nærområdet til brønnene er generelt flat, med litt gradvis dypere sjøbunn i vest- nordvest, vanndybden er 126m på lokasjonen. Det ble påvist habitat som ble definert inn i tre hovedtyper: 1) Miks sediment 2) Muddy sand og 3) Silty sand med skjell rester. Det ble ikke identifisert noen rødliste arter eller særskilt sårbar fauna eller habitat. Fig. 5.1 viser resultater fra havbunnsundersøkelse med eksempler på sjøbunnshabitat.

Bunnforhold og Bunnfauna 5.1.2

Faunal overflod og mangfold var generelt lav. Vanlig sjøfjær (Pennatula phosphorea og Virgularia spp.) ble observert i stillbilder og videoopptak på tvers av alle transektene i lave tettheter (mellom 1-10 individer per 25m²). Noen få svampe (Porifera) ble observert og når tilstede, dekket <1% av bildet. I henhold til veiledningen var dette godt under 10%

dekningstærskelen syntes å utgjøre OPSAR dyphavs svampaggregasjoner.

Det er ikke funnet skipsvrak eller andre kulturminner i nærområdet rundt brønnen.

Fig. 5.1

5 Naturressurser i området Page 12

(18)

Fig. 5.1 Bunnforhold og bunnfauna Seabed Investigation Report, letebrønn 25/7-7 (Gardline 2019, ref. [2])

I Nordsjøen har zooplankton sin høyeste oppblomstring i mai - juni. En noe mindre oppblomstring finner vanligvis sted om høsten. Flere vanlige arter av zooplankton har kort livssyklus med mange generasjoner i løpet av en sesong. Denne form for livssyklus fører til at zooplankton på populasjonsnivå er lite sårbar for oljeutslipp.

Ressurser i vannsøylen, plankton og lignende 5.1.3

Fiskeegg og -larver kan være sårbare overfor eventuelle oljeutslipp. Letebrønn 25/7-7 befinner seg ikke i umiddelbar nærhet til viktige gyteområder. Generelt har egg og larver fra de fleste fiskearter i Nordsjøen en stor utbredelse i både tid og rom. I en rapport fra Havforskningsinstituttet og Direktoratet for naturforvaltning, utarbeidet i tilknytning til forvaltningsplanarbeidet for Nordsjøen og Skagerrak, er viktige gyte- og leveområder for tobis presentert (HI/DN, 2010). Korteste avstand fra letebrønn 25/7-7 til slike områder er over 90 km. Influensområdet fra et eventuelt oljeutslipp i vannsøylen fra letebrønn 25/7-7 overlapper imidlertid ikke med noen av disse gyte- og leveområdene. Hovedperioden for gyting for tobis er fra slutten av desember til februar, med pelagiske larver fra februar til april.

Fiskeegg og -larver 5.1.4

Det foreligger ikke data fra Havforskningsinstituttet om drift og spredning av tobislarver. Ved et oljeutslipp forventes det at potensielt skadelige konsentrasjoner er begrenset til områder i nærheten av letebrønnen. I tobisområdene, lokalisert 90km eller mer fra letebrønnen, forventes konsentrasjonen av hydrokarboner i vannsøylen ved et oljeutslipp å være lav.

Det er ingen forekomster av revdannende koraller i området, eller andre verdifulle bunnhabitater ved borestedsundersøkelsen.

Koraller 5.1.5

(19)

Fiskeri 5.1.6

Fiskesporingsdata viser at hovedandel av fiskeriene foregår i 2. og 3. kvartal i det sørlige Nordsjøen. Det viktigste er sildefisket i perioden mai - juli. De viktigste områdene for fiske kan variere fra år til år, alt etter fiskens vandringer og de fangstreguleringer som gjennomføres av myndighetene. Tradisjonelt har et fiske med bunntrål, blant annet etter Tobis, blitt gjennomført i begrensede områder i perioden april - juni. I nærområdene til letebrønn 25/7-7 har det historisk vært svært begrenset fiske.

I miljørisikoanalysen er det definert en analyseregion, som består av oljens influensområde på havoverflaten samt områder som eventuelt ligger mellom dette og land. Analyseregionen for 25/7-7, samt viktige områder for verdsatte økosystemkomponenter innenfor denne regionen er beskrevet nedenfor.

Tverrfaglige miljøverdier/spesielt miljøfølsomme eller verdifulle områder (SVO) 5.1.7

Jæren er et viktig hekke-, beite-, myte-, trekk- og overvintringsområde for kystbundne sjøfuglarter, og området inneholder også kasteplasser for sel (NINA, 2008; HI & DN, 2010).

Lista området er viktig for kystbundne dykkende og overflatebeitende arter av sjøfugl. Lista er også definert som særlig verdifullt og sårbart område (SVO) på grunnlag av områdets betydning som overvintringsområde for kystbunden dykkende sjøfugl (HI & DN, 2010; Std.

Mld. 37). Ytre Oslofjord og Skagerrak er et betydningsfullt myte- og overvintringsområde for sjøfugl og kasteområde for steinkobbe, og er definert som et SVO område på grunnlag av områdets viktighet for biologisk diversitet (NINA, 2011; Std. Mld. 37). Makrell feltet dekker viktig gyteområde til makrell. Tobis habitatene i Nordsjøen er viktige gyte- og leveområder for tobis. Begge områdene er definerte SVO områder (HI & DN, 2010; Std. Mld. 37).

|De artene i dette området av Nordsjøen som har størst tilknytning til åpent hav inkluderer medlemmer av flere familier, spesielt alkefugl, måker, petreller og suler. I tillegg kommer dykkende kystfugl som ærfugl, skarv, toppskarv, havelle, svartand, sjøorre, teist, smålom, storlom og toppdykker. Noen av disse fuglene kommer bare til land for å pare seg, til og med da bruker de det meste av tiden på å sanke føde på åpent hav, ofte flere titalls kilometer fra koloniene. Alkefugl samler seg i store flokker på åpent hav i høst- og vintersesongene.

Selv små oljeutslipp som treffer slike konsentrasjoner av fugl kan få store konsekvenser i løpet av høst (fjærfelling) og vinter (overvintring). De sjøfuglene som har høyest risiko er pelagisk dykkende sjøfugl som lomvi, lundefugl, alke og alkekonge. Størst mulighet for skade på sjøfugl på åpent hav er i høst og vintersesongene, spesielt når pelagisk dykkende alkefugl samles på havet. Kystfugl inkluderer ender, dykkere, skarv, terner, måker og en alkefugl (teist). Disse befinner seg normalt innen rekkevidde av land, men kan bevege seg ut på åpent hav, spesielt i grunne områder. Nordsjøen er viktigst for de fleste kystfugl i høst og vintersesongene. Fugl som sanker føde i sand- og mudderbanker i tidevannsonen er mest knyttet til kysten. Nordsjøen er spesielt egnet for disse fuglene som følge av store tidevannsforskjeller og et relativt mildt klima som hindrer mudderbankene i å fryse det meste av vinteren. Nordsjøen er et samlingssted for fugl som trekker mellom hekkeområder i nord og overvintring i sør.

Sjøfugl 5.1.8

Det finnes havert- og steinkobbekolonier på Nord-Jæren og ved Utsira (langs kysten av Stavangerhalvøya og åpningen av Boknafjorden: Kvistøy og Kjør). Begge selarter har en Marine pattedyr

5.1.9

(20)

nokså lav tetthet sør for Stadt, og Nord- Jæren er det eneste stedet sør for Froan og Frøya hvor havert holder til. Selen har kaste- og hvileområder på land, og særlig steinkobben er lokal i utbredelse. Den norske steinkobbebestanden er anslått til minimum 6-7000 individer, hvor om lag 1000 dyr finnes sør for Stadt til svenskegrensen. Den norske havertbestanden er anslått til ca 5000 individer. I kasteperioden kan ungene være sårbare for eventuelt oljeutslipp.

(21)

Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø 6

Det er lagt vekt på å etablere boreplaner og benytte kjemikalier som, innen tekniske og kostnadsmessige forsvarlige rammer, har minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning.

Samtlige kjemikalier som planlegges sluppet ut er i miljøkategorisering grønn eller gul, ihht Aktivitetsforskriftens § 63.

Brønnplanene og valg av kjemikalier er lagt opp til å følge kravene spesifisert bl.a. i:

• Aktivitetsforskriftens Kap XI

• De generelle nullutslippsmålene for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø, som spesifisert i Stortingsmelding nr. 26 (2006–2007) (Miljøverndepartementet, 2007) I henhold til substitusjonsplikten (Produktkontrolloven) vil COPSAS, i samarbeid med leverandøren av kjemikaliene, etablere planer for substitusjon av helse og miljøfarlige kjemikalier.

En samlet oversikt over de omsøkte kjemikalier er gjengitt i vedlegg 14.1 Planlagt forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier.

Denne søknaden omfatter:

Forbruk og utslipp av kjemikalier 6.1

• Bore- og brønnkjemikalier (borevæske, sementkjemikalier), inkludert sement til tilbakeplugging av brønn

• Utboret masse (borekaks)

• Riggkjemikalier (BOP-væske, hydraulisk kontrollvæske, gjengefett, vaske- og rensemidler)

• Oljeholdig vann, sanitærvann og matavfall

• Kjemikalier i lukket system

• Beredskapskjemikalier

Halliburton er leverandør av borevæskekjemikalier. Det er planlagt å benytte oljebasert borevæske under boring av brønn med unntak av topphullene, 42" og 26" seksjonene, hvor vannbasert borevæske er planlagt benyttet. Samtlige vannbaserte kjemikalier er klassifiserte som gule eller grønne ihht Aktivitetsforskriftens § 63, mens den oljebaserte borevæsken inneholder to kjemikalier klassifisert som røde.

Borekjemikalier 6.1.1

I den øverste seksjonen vil det benyttes sjøvann som borevæske, men hullet vil periodevis vaskes med høyviskøse bentonittpiller, bestående av bentonitt (leire). Før installering av stigerør vil hullet fortrenges med vektet vannbasert slam. For 26″ seksjonen vil det benyttes KCl/Polymer vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken over ristebordene på riggen og slippes ut til sjø. For samtlige seksjoner gjenbrukes borevæske i den grad det er mulig.

For seksjonene etter at BOP er installert og ned mot reservoaret vil det benyttes Innovert NSE borevæske i 17-1/2" seksjonen og BaraECD 2.2 borevæske i resterende seksjoner.

Både Innovert NSE og BaraECD 2.2 er en leirefri borevæske med mineralolje som base. Det er nødvendig å benytte oljebasert boreslam for de dypere seksjonene i denne

6 Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø Page 16

(22)

boreoperasjonen, fordi oljebasert boreslam har bedre egenskaper ifht viskositet, væsketapskontroll og vekt. Oljebasert borevæske er mindre reaktivt med leire, og danner en mer stabil brønn, med mindre risiko for komplikasjoner. Den oljebaserte borevæsken er klassifisert som rød pga innhold av to kjemikalier klassifisert som røde. Det ene er en modifisert leire som benyttes for å justere borevæskens viskositet, mens det andre er en copolymer tilsatt for å hindre tap av borevæske til formasjonen. Begge kjemikaliene er klassifisert som røde på grunn av lav biologisk nedbrytbarhet. Dersom det under boring oppstår vesentlige utfordringer (hullrenskning, fastkjørt borestreng, brønnustabilitet osv.), er det identifisert beredskapskjemikalier som vil bli benyttet i boreslammet. Aktuelle beredskapskjemikalier er listet i Tabell 6.1 med kriterier for bruk, ref Aktivitetsforskriften §67. Alle kjemikalier er vurdert ut fra miljømessige egenskaper.

Tabell 6.1

Tabell 6.1 Beredskapskjemikalier letebrønn 25/7-7

En samlet oversikt over forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier er vist i Vedlegg 14.1 Planlagt forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier og oppsummert i Tabell 1.1.

Halliburton er leverandør av sementkjemikalier. Samtlige kjemikalier i sementblandingene er klassifisert som grønne eller gule.

Sementeringskjemikalier 6.1.2

Ved støping av lede- og overflaterør, samt tilbakeplugging av topphullet vil eventuell overskuddssement gå som utslipp til sjø. Øvrig sement vil etterlates i brønnen.

Siden rester av sement kan herde i tanker og rør er det ikke ønskelig å samle opp dette i sloptanker om bord etter endt sementeringsjobb. Vaskevann fra sementenheten vil derfor slippes ut til sjø etter endt sementoperasjon. Utslipp fra rengjøring etter hver sementeringsjobb er estimert til å utgjøre 300 liter sementslurry per jobb.

En oversikt over forbruk og utslipp av sementeringskjemikaliene fordelt på miljøkategorier er vist i Vedlegg 14.1 Planlagt forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier og oppsummert i Tabell 1.1.

(23)

Riggkjemikalier 6.1.3

Gjengefett

Gjengefett benyttes for å beskytte gjengene ved sammenkobling av borestreng og sammenkobling av foringsrør. Valg av gjengefett er basert på vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger.

Ved sammenkobling av borestrengen planlegges det for bruk av Jet-Lube NCS-30 ECF.

Dette gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Estimert forbruk i brønnen er på ca. 0,3 tonn. Utslippet anslås til 20 % av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske.

Ved sammenkobling av foringsrør planlegges det for bruk av Jet Lube Seal-Guard ECF. Dette gjengefettet er kategorisering som gult. Forbruket er estimert til 0,2 tonn under boring av brønnen og det er antatt at 10 % slippes til sjø ved boring med vannbasert borevæske.

Jet Lube Alco EP-ECF (miljøkategorisering gult) planlegges brukt til smøring av stigerørskoblinger, BOP kobling og brønnhodekobling. Anslått forbruk er ca. 25 kg anslått utslipp er 0,25 kg, andel som går til utslipp er 1 %.

Riggvaskemiddel

Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr.

Vaskemiddelet som benyttes på riggen er Clean Rig CHP, klassifisert som gult. Estimert forbruk er på ca. 260 liter i uka. Vaskemiddelet vil følge drensvann om bord, og enten samles opp i sloptanker for ilandføring eller renses med drensvannet før utslipp. Som et konservativt anslag anses alt forbruk å gå til utslipp.

Riggen er en halvt nedsenkbar flyterigg og vil ha BOP-enheten på sjøbunnen. BOP-væsken som skal benyttes på riggen er Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate, og er klassifisert som gul med hensyn til miljøpåvirkning. Det er estimert et forbruk og utslipp på ca. 520 liter per uke i forbindelse med trykktesting og funksjonstesting. I tillegg vil det bli benyttet og sluppet ut inntil 21,5 tonn Pelagic Stack Glycol V2, som er klassifisert som grønn.

BOP-væske 6.1.4

En oversikt over mengden borekaks som kan genereres under boreoperasjonen er vist i Tabell 6.2 . For den øverste seksjonen (42'') slippes kaks og borevæske ut fra sjøbunn. For de øvrige seksjonene slippes vannbasert borevæske fra riggen. Alt borekaks med vedheng av vannbasert borevæske bestående av gule og grønne kjemikalier er planlagt sluppet til sjø mens kaks med vedheng av oljebasert borevæske vil sendes i land for godkjent avfallsbehandling.

Utboret masse (borekaks) 6.1.5

Diameter Lendge (m)

Hullvolum (m3)

Utslipp av borekaks (tonn)

Utslipp av borevæske (m3)

Borevæske

fra fra rigg

Tabell 6.2 Utboret masse

(24)

sjøbunn

42” 70 63 113 312 SW &

HiVis sweeps

9-7/8" 1000 49 88 242 SW &

HiVis sweeps

26” 1000 293* 527 1074 KCL/

GEM/

Polymer

17 ½" 1610 250 Innovert

12 ¼" 1250 95 BaraECD

2.2

8 ½" 695 25 BaraECD

2.2

8 ½" 600 22 BaraECD

2.2

Sidesteg ved evt funn

*Åpne pilot hull fra 9-7/8" til 26"

Det benyttes to kjemikalier i forbindelse med rensing av oljeholdig vann (slop) på riggen.

Kjemikaliene BDF-908 og DCA-14005 (klassifiserte som gule) benyttes i Halliburton BSS sitt vannrenseanlegg. Forventet forbruk i forbindelse med omsøkt aktivitet er på ca. 1,7 tonn BDF 908 og ca. 2,6 tonn DCA-14005

Oljeholdig vann og sanitærvann 6.1.6

Riggen har kartlagt områder hvor oljeholdig vann eller kjemikalier kan forekomme. I områder der det kan forekomme søl av olje og kjemikalier, er det lukket dren til oppsamlingstank.

Herfra kan væsken renses eller sendes til land. Drensvann som ikke tilfredsstiller kravene i regelverket vil ikke slippes til sjø.

Sanitærvann vil slippes ut i henhold til gjeldende regler.

Kjemikalier i lukket system vil bli rapportert i årsrapporteringen dersom årlig forbruk er større enn 3000 kg. Om bord Leiv Eiriksson benyttes det flere ulike varianter av Shell Tellus hydraulikkoljer. Erifon 818 TLP benyttes i kompensatorsystemer på riggen. Disse benyttes i lukkede system og slippes ikke til sjø. Det er kun Shell Tellus S2 V 32 og Erifon 818 TLP som har forventet årsforbruk over 3000 kg Tabell 6.3

Kjemikalier i lukket system 6.1.7

Kjemikalieproduktene som benyttes i de lukkede systemene vil under normale omstendigheter ikke slippes ut. Avhending av disse produktene ved utskiftning gjøres i henhold til plan for avfallshåndtering og de spesifikke kravene som er gitt for avfallsbehandling.

Tabellen viser estimert forbruk av hydraulikkoljer i svart kategori.

(25)

Produkt Bruksområde Miljø

klassifisering

HOCNF Forventet årlig forbruk (kg)

Forventet forbruk for operasjon (kg) Tellus S2V

32

Kraner, Hydraulisk kraftenhet (HPU) ring linje, mann- over-bord (MOB) båt, Bore-streng kompensator aktiv

Svart Ja 6 000 2 000

Erifon 818 TLP

Riser- og Top Drive

kompensatorystemer

Svart Ja 4 000 1 300

Tabell 6.3 Hydraulikkoljer

Av tekniske og sikkerhetsmessige grunner kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette er kjemikalier som ikke er planlagt brukt, men som kan bli benyttet under operasjonen. Beredskapskjemikaliene er vurdert og godkjent iht. interne krav og HOCNF er tilgjengelig i NEMS Chemicals. Det er gjort vurderinger for når borerelaterte beredskapskjemikalier skal benyttes og i hvilke mengder. En oversikt over beredskapskjemikalier samt kriterier og mengder for bruk knyttet til boring og sementering av letebrønn 25/7-7 er gitt i vedlegg 14.1 Planlagt forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier. Eventuell bruk og utslipp av beredskapskjemikalier vil bli rapportert i den årlige utslippsrapporten fra COPSAS til Miljødirektoratet. Samtlige beredskapskjemikalier er i grønn og gul kategori.

Oversikt over beredskapskjemikalier 6.1.8

Kjemikalier i brannvannssystemer er ikke søknadspliktige (ref. aktivitetsforskriften §62), men det er krav til HOCNF. Leiv Eiriksson bruker Re-healing Foam RF1 1% (rød kategori) brannskum på helidekk. Forbruket er lavt, da riggen tester systemet med brannskum normalt kun én gang i året. Ved testing tas det prøve fra aktivt skum og fra tanken. Forbruk av brannskum er estimert til 700 liter per år.

Brannskum 6.1.9

(26)

Utslipp til luft 7

Utslipp til luft omfatter avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne enheter på riggen.

Leiv Eiriksson har et forventet dieselforbruk på 35 m3 /døgn, fordelt på 6 hovedmotorer, nødgenerator og motorer tilhørende dekkskraner og sementenhet. Planlagt varighet for hele bore- og brønnoperasjonen, er 75 dager (pluss sidesteg).

Kraftgenerering på rigg 7.1

Samlet utslipp til luft fra dieselforbrenning er vist i Tabell 7.1 . Diesel som leveres til riggen har lavt svovelinnhold (<0,05%). NOx faktor for dieselmotorene på Leiv Eiriksson er målt til 52,05 kg NOX/tonn drivstoff (Ocean Rig, 2015, ref. [6]), mens utslippsfaktoren for SOX er spesifikk for dieselkvaliteten som benyttes. For de øvrige utslippsfaktorene er Norsk olje og gass sine anbefalte utslippsfaktorer benyttet som grunnlag for beregninger (Norsk olje og gass, 2018).

Utslippsfaktorene er som følgende:

• CO2: 3,17 tonn/tonn diesel

• NOX: 0,05205 tonn/tonn diesel, riggspesifikt for Leiv Eiriksson

• nmVOC: 0,005 tonn/tonn diesel

• SOx: 0,001 tonn/tonn diesel Tettheten på diesel er 0,85 tonn/m3.

Diesel mengde (tonn)

Estimert varighet (døgn)

CO2 Utslipp (tonn)

NOx Utslipp (tonn)

nmVOC2 Utslipp (tonn)

SOx Utslipp (tonn) Kraftgenerering

for

hovedbrønn

2250 75 7133 117 11.25 2.25

Kraftgenering for sidesteg (opsjon)

750 25 79 39 3.75 0,75

Totalt 100 7212 156 15 3

Tabell 7.1 Estimerte utslipp til luft knyttet til boring av hovedbrønn og sidesteg (opsjon)

For kaldventilering og diffuse utslipp antas det en brønnspesifikk utslippsfaktor på 0,25 tonn CH4 og 0,25 nmVOC per brønnbane (Miljødirektoratet 2016, ref. [4])

7 Utslipp til luft Page 21

(27)

Avfall 8

Riggen har etablert et system for innsamling, sortering og håndtering av avfall. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig.

Industrielt avfall generert om bord vil sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall:

• Papp og papir

• Treverk

• Glass

• Hard og myk plast

• EE-avfall

• Metall

• Matbefengt/brennbart avfall

• Restavfall

Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling, ihht gjeldende regler. Videre håndtering på land vil følges opp av godkjente avfallskontraktører.

Leverandør av basetjeneste, med tilhørende underleverandør av avfallstjenester for alt ikke borerelatert avfall, er foreløpig ikke ferdigforhandlet.

8 Avfall Page 22

(28)

Miljøvurdering av operasjonelle utslipp under boreoperasjonen 9

De operasjonelle utslippene under boreoperasjonen og pluggeoperasjonen vil primært være utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske, utslipp av overskudd av sementeringskjemikalier fra støping av topphullet og mindre utslipp av oljeholdig vann (regn- og vaskevann) fra boreriggen. Borevæske og borekaks fra seksjoner boret med vannbasert borevæske vil bli sluppet direkte til sjø fra riggen. Borevæske og kaks fra seksjonen boret med oljebasert borevæske vil bli samlet opp og sendt til land. Utslippet av borekaks forventes ikke å skade naturmangfoldet i området, da influensområdet er marginalt (< 100 m ut fra borelokasjonen) sett i forhold til habitatets utstrekning.

Overskuddssement sluppet ut fra topphullet vil danne en herdet klump rundt brønnen og i liten grad spres mer enn ca. 10 m fra brønnlokasjonen. Vaskevann fra sementoperasjonen vil slippes ut fra riggen. Dette vil tynnes raskt ut i vannmassene, mens rester av sementen vil synke raskt ned på sjøbunn. Samtlige bore- og brønnkjemikalier som planlegges benyttet og sluppet ut er klassifiserte som grønne eller gule. Kjemikaliene skal være fullstendig nedbrytbare eller brytes ned til produkter som ikke har miljøskadelige egenskaper.

Kjemikaliene i borevæskene vil raskt tynnes ut til konsentrasjoner som ikke er skadelige for vannlevende organismer.

Under operasjon vil det være fokus på å redusere forbruk og utslipp av borevæske og sementeringskjemikalier, samt gjenbruk av oljebasert borevæske. Ubrukt borevæske og sementkjemikalier vil returneres til land for senere bruk. Blandesystemet på riggen gjør at sementkjemikaliene tilsettes direkte i sementblanderen, slik at restkjemikalier i blandetanken unngås. Ubrukte kjemikalier vil ikke gå til sjø.

Oljeholdig drenasjevann sluppet ut fra riggen vil ikke overstige 30 ppm oljeinnhold. Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig rensegrad om bord på riggen, vil spillvannet bli sendt til land for behandling.

9 Miljøvurdering av operasjonelle utslipp under boreoperasjonen Page 23

(29)

Miljørisiko ved akutte utslipp 10

Akvaplan-niva har gjennomført en skadebasert miljørisikoanalyse som dekker boreoperasjonen (Akvaplan-niva 2019, ref. [1]). Analysen vil legges ved søknaden som et separat dokument.

Sannsynligheten for en ukontrollert utstrømning av hydrokarboner fra reservoaret under boringen av letebrønn 25/7-7 er beregnet med bakgrunn i historiske data fra SINTEFs Offshore Blowout Database, publisert i Lloyd´s årlige analyse. Sannsynligheten er estimert til 1.20 x 10^-4. Dette tilsvarer èn utblåsning for hver 8333 letebrønner, dvs. en sannsynlighet for utblåsning på 0,012 %.

Det er utført et statistisk representativt antall oljedriftsberegninger for utslippsrater fra 676 opp til 5158 m³/døgn, med utblåsningsvarigheter fra 2 døgn opp til 62 døgn.

Oljedriftsmodellen OSCAR i versjon 10.0.1 er benyttet med 3D strømdata (4 km oppløsning) og 10x10 km vinddata fra perioden 2007-2016.

COPSAS vurderer at kondensatet Midgard best representerer den forventede hydrokarbonsammen-setningen i reservoaret. Midgard er karakterisert som et kondensat, med en betydelig andel av flyktige komponenter. Midgard kondensat har lav viskositet (<10 cP) og danner ikke stabile emulsjoner. Ved lave vindstyrker er det angitt eksplosjonsfare ved havoverflaten i inntil 30 minutter etter utslipp. Ved utslipp til sjø er levetiden på havoverflaten av Midgard kondensat svært begrenset.

En utblåsning fra brønnen, med de strømningsratene som ligger til grunn for dette studiet, har svært lav sannsynlighet for å medføre stranding av utslippet. Et utilsiktet utslipp av vektet rate og varighet vil i hovedsak berøre området inntil 40 km fra brønnlokasjonen. Fig. 10.1 viser influensområdet ved en overflateutblåsning fra letebrønn 25/7-7 med vektet rate og varighet (1892 m3/døgn i 7 døgn).

10 Miljørisiko ved akutte utslipp Page 24

(30)

Fig. 10.1 Influensområde for et overflateutslipp av midlere rate og varighet (1892 m3/d i 7 døgn).

Denne studien analyserer miljørisiko ved bruk av ulike datasett som beskriver fordelingen av miljøressurser kystnært og i åpent hav. Primærkilden til datasettene for sjøfugl er SEAPOP- programmet (helhetlig og langsiktig overvåkings- og kartleggingsprogram for norsk sjøfugl).

Det er benyttet data med månedlig fordeling av sjøfugl kystnært og i åpent hav for en lang rekke arter.

Konsekvensene av et større utilsiktet utslipp i forbindelse med boringen av letebrønn 25/7-7 vil variere for de ulike artene, og er avhengig av når utslippet finner sted.

Konsekvenspotensialet er størst for sjøfuglene i åpent hav, vesentlig mindre for kystnær sjøfugl, kystsel og andre marine pattedyr.

Det er generelt beregnet lave konsentrasjoner av hydrokarboner i vannsøylen. Kun et begrenset område nær brønnlokasjonen har konsentrasjoner > 50 ppb, som er en konservativ grenseverdi for beregning av skade på egg og larver. Potensialet for skader på bestandsnivå for fisk vurderes derfor som begrenset.

Miljørisikonivå

(31)

COPSAS sine akseptkriterier for miljørisiko ved leteboring er:

• 1 mindre miljøskade for hver 1000 leteboring

• 1 moderat miljøskade for hver 4000 leteboring

• 1 betydelig miljøskade for hver 10 000 leteboring

• 1 alvorlig miljøskade for hver 40 000 leteboring

Analysen er gjennomført med månedsvis oppløsning, og med en sesongvis presentasjon av resultater for å dekke alternative tidspunkter for oppstart av aktiviteten.

Maksimale utslag i miljørisiko for de fire analyseperiodene, for hver av skadekategoriene, er gitt i Tabell 10.1. Verdiene i denne tabellen representerer utslaget som en andel av COPSAS sine akseptkriterier for aktiviteten i hver av skadekategoriene. Tallene som er gitt i parentes for hver av skadekategoriene representerer forventet restitusjonstid, dvs. tiden det tar før den berørte bestanden av en gitt naturressurs er ført tilbake til 99 % av nivået før hendelsen inntraff.

Sesong VØK Mindre

miljøskade (<1 år) (%)

Moderat miljøskade (1-3 år) (%)

Betydelig miljøskade (3-10 år) (%)

Alvorlig miljøskade (>10 år) (%) Desember-

Februar

Havsule, Nordsjøen 0,9 3,5 2,5 0,7

Mars-Mai Havhest, Nordsjøen 0,3 1,4 0 0

Juni-August Havhest, Nordsjøen 0,4 1,5 0 0

September- November

Havhest, Nordsjøen 0,9 3,6 0 0

Tabell 10.1 Maksimalt utslag i skadekategoriene i hver av analyseperiodene, uttrykt som andel av selskapets akseptkriterier.

(32)

Beredskap mot akutt forurensning 11

Akvaplan-niva har gjennomført en beredskapsanalyse som dekker boreoperasjonen (Akvaplan-niva 2019, ref. [1]). Analysen vil legges ved søknaden som et separat dokument.

Studien inneholder en miljørettet beredskapsanalyse som tar hensyn til reservoarets egenskaper, referansefluidets egenskaper, borelokasjon og miljøforhold, inkludert forekomst av sårbare ressurser og derved også miljørisiko. Analysen tar videre utgangspunkt i ytelsen til ulike systemer for bekjempelse samt overvåking.

HMS-regelverket for norsk sokkel, landanlegg og Svalbard er lagt til grunn for beredskapsbyggingen . I underliggende forskrifter beskrives kravene til beredskapsanalysene for akutt oljeforurensning. Spesielt relevante deler er:

Krav til oljevernberedskap 11.1

• Forurensningslovens § 40 om beredskap og § 41 om beredskapsplaner

• Rammeforskriftens § 11 om prinsipper for risikoreduksjon, § 48 om plikten til å overvåke og fjernmåle det ytre miljøet, samt § 20 om samordningen av beredskapen til havs og

§ 21 om samarbeid om beredskap

• Styringsforskriftens § 16 som blant annet beskriver krav til analyser, kriterier for oppdatering og sammenheng mellom analyser

• Styringsforskriftens § 17 om risikoanalyser og beredskapsanalyser

• Aktivitetsforskriftens kapittel 10 om overvåkning av det ytre miljøet, som også omhandler overvåkning relevant for akutte utslipp

• Aktivitetsforskriftens kapittel 13 om beredskap

Under boreoperasjone overvåkes letebrønnen kontinuerlig fra riggen. Det vil være to uavhengige overvåkningsregimer i drift. Det er til enhver tid boreoperatører (Borer) ombord som følger med på borevæske volum under bore- og brønn operasjonene ved hjelp av riggen sitt sett av sensorer. Det er satt opp overvåkingsalarm som vil varsle avvik på mer enn 1 m3.

Tiltak for å identifisere årsak til eventuelle avvik vil da umiddelbart bli igangsatt. Videre har riggen også egen mudlogger ombord som kontinuerlig overvåker borevæskenivå ved hjelp av egne sensorer. Det er dobbelt sett av alle volumsensorer for å sikre redudans. Mudlogger vil også benytte alarmnivåer for å identifisere eventuelle avvik. Ved eventuelle avvik vil mudlogger umiddelbart kontakte borer for å iverksette tiltak.

Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp 11.2

Riggen har ikke utstyr ombord for automatisk oljedeteksjon på sjø, men lokasjonen dekkes opp av den daglige satellittovervåkning som oljeselskapene har etablert for norsk sokkel.

Systemet opereres av KSAT med etablerte varslingsrutiner til operatør gjennom NOFO. Som medlem i NOFO har COPSAS også tilgang til nasjonale overvåkningsfly som kan mobiliseres ved behov. Flyet foretar også rutinemessige indersøkelser av sokkelen, men dette gjennomføres med realtivt lav hyppighet og er ikke egent som en del av den løpende oppfølgingen av operasjonen.

Overvåkning fra beredskapsfartøy vil bare være aktuelt ved hendelser dersom fartøyet mobiliseres som en del av en oljevernaksjon som beskrevet nedenfor.

11 Beredskap mot akutt forurensning Page 27

(33)

Ved overføring av drivstoff og kjemikalier fra fartøy til rigg vil det være kontinuerlig visuell overvåknig av operasjonen.

Reservoaret som skal undersøkes gjennom boringen av letebrønn 25/7-7 er forventet å inneholde gass/kondensat, med en svært høy andel av gass. Ved tap av brønnkontroll, som er grunnlaget for analysen, vil den store andelen gass ytterligere øke fordampning av kondensatandelen. I den planlagte boreperioden forventes ikke kondensat på havoverflaten utover nærområdet til borelokasjonen. Det vil ikke dannes stabile bekjempbare mengder med emulsjon. Selv sommerstid forventes ikke levetiden av kondensat på havoverflaten å overstige 3 timer.

Beredskap mot akutt forurensning 11.3

Overvåking er derfor vurdert å være det primære beredskapstiltaket, en oppgave som kan gjennomføres av fartøyer med egnet utrustning fra stående beredskap som skal vil være på lokasjonen klar til innsats innen 10 timer ettter avrop.

11 Beredskap mot akutt forurensning Page 28

(34)

Utslipps- og risikoreduserende tiltak 12

Letebrønn 25/7-7 er planlagt boret i samsvar med normal industristandard, NORSOK D-010, interne og rigg spesifikke prosedyrer, samt relevant regelverk. Under planlegging er det lagt vekt på risikoreduserende og utslippsreduserende tiltak innenfor helse, miljø og sikkerhet.

COPSAS vil tilstrebe å minimere forbruk og utslipp og komme med bedre løsninger for å redusere utslipp ytterligere dersom dette er teknisk mulig og akseptabelt. Følgende forbruks- og utslippsreduserende tiltak er etablert ombord på riggen:

Borevæske

Vannbasert og oljebasert borevæske skal gjenbrukes i den grad borevæsken er teknisk akseptabel. Det skal utføres operative vurderinger for gjenbruk av borevæsken. For boring av dypere seksjoner er det valgt et oljebasert borevæskesystem, som har egenskaper som normalt medfører lite vedlikehold og bedre optimalisering/kondisjonering av borevæsken.

Oljebasert borevæske som ikke lar seg gjenbruke vil bli sendt til land som avfall. Vannbasert borevæske som ikke lar seg gjenbruke vil bli sluppet ut, basert på en vurdering av volum, innhold og potensial for gjenbruk.

Sement

Sementenheten på riggen er utstyrt med "Liquid Additive System" (LAS). I motsetning til ordinære sementenheter der miksevannet må pre-mikses, kan miksevannet her tilsettes direkte under operasjon, dvs. at additivene blir tilsatt ved hjelp av et doseringssystem. LAS vil dermed redusere forbruket av additiver på grunn av en mer nøyaktig dosering og vil redusere utslipp av miksevann fordi man unngår overflødig forhåndsmikset vann.

Slop/spillvann

Det er installert renseanlegg for spillvann på riggen for å redusere transport av spillvann til land for behandling. Renset spillvann blir analysert og kontrollert for at innhold av hydrokarboner tilfredsstiller på mindre enn 30 mg/l (15 mg/l for drenasjevann), før det går til utslipp. Dersom man ikke oppnår tilstrekkelig rensegrad ombord på riggen, vil spillvann bli sendt til land for videre behandling.

Borekaks

Vannbasert borekaks fra topphullseksjonene vil bli sluppet ut på sjøbunnen. Oljebasert borekaks fra dypere seksjoner vil bli håndtert på riggen og sent til land som avfall. Det er videre verifisert at riggen har gode systemer for kakshåndtering.

Akuttutslipp

Prosedyrer og operasjonelle rutiner er implementert for å forhindre mindre akutte utslipp og for å kunne begrense og samle opp utslipp før de går til sjø. Riggen skal opereres slik at det alltid er to barrierer, fysiske og/eller organisatoriske, mot potensielt søl av olje og/eller kjemikalier. Det finnes to uavhengige systemer for operering av slip joint pakninger på stigerør.

Dekksområdene er definert i prosessområder og rene områder. I rene områder vil det ikke bli lagret kjemikalier under vanlig drift, og drenasje går enten til oppsamlingstank, eller til renseanlegg. Prosessområder er fysisk adskilt med spillkanter. Drenasje fra prosessområdene, dvs. områder med potensiell risiko for utslipp fra utstyr, går til lukket avløp.

Det vil bli gjennomført verifikasjoner av barrierestatusen på riggen. Dette omfatter kontroll

12 Utslipps- og risikoreduserende tiltak Page 29

(35)

og inspeksjoner av bl.a. slanger, ventiler og dreneringssystem. Det inkluderer slangekontroll, som utføres hvert tredje år på kristiske komponenter som kan føre til utslipp til sjø.

Operasjonelle risikoanalyser vil bli gjennomført for å avdekke arbeidsoperasjoner og situasjoner som potensielt kan føre til hendelser med utslipp til sjø, og tiltak vil bli implementert for å redusere risikoen for slike hendelser. Vurderinger av risiko knyttet til mindre akuttutslipp omfatter utslipp av hydraulikkvæske, diesel, drenasjevann og borevæske. Viktigste tiltak for å redusere risiko for mindre akuttutslipp er doble barrierer, prosedyrer og proaktiv operasjonsledelse.

12 Utslipps- og risikoreduserende tiltak Page 30

(36)

Referanseliste 13

Referansenummer Beskrivelse

[1] Akvaplan-niva AS (2019) Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 25/7-7 (Busta) i PL 782. Rapport nummer 60643.01.

[2] Gardline, Seabed Investigation Report, NCS Block 25/7 Busta Site Survey, 2019, Project Number 11281.1

[3] Klima og miljdepartementet (2002). St.meld nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav.

[4] Miljødirektoratet (2016). Kaldventilering og diffuse utslipp fra

petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Delrapport 2. Utslippsmengder og kvantifiseringsmetodikk. M-511/2016. 15.03.2016

[5] Miljøverndepartementet (2017). Oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet.

Stortingsmelding 35 (2016-17).

[6] Ocean Rig (2015). Leiv Eiriksson Rig Specific Measurement Program. Doc. nr. 009- PLN-0049.

[7] RKU-Nordsjøen (2016). Oppdatering av regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i Nordsjøen

Tabell 13.1 Referanseliste

13 Referanseliste Page 31

(37)

Vedlegg 14

Planlagt forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier 14.1

Tabell 14.1

Tabell 14.1 Planlagt forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier

14 Vedlegg Page 32