04 Gunnvald
Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:
Gradering: Distribusjon:
Open Open
Utløpsdato: Status
Final
Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.:
2018-03-06 Forfatter(e)/Kilde(r):
Hanne Fosnes
Omhandler (fagområde/emneord):
Merknader:
Trer i kraft: Oppdatering:
Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:
Utarbeidet (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:
FT SST ERO Hanne fosnes
Fagansvarlig (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:
FT SST Anne-Lise Heggø
Godkjent (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:
FT SST ERO Hanne Greiff Johnsen
2018/3/6
2018/3/8 2018/3/8
Innhold
1 Sammendrag ... 5
2 Innledning ... 6
2.1 Definisjoner og forkortelser ... 6
2.2 Bakgrunn... 7
2.3 Aktivitetsbeskrivelse... 7
3 Miljørisikoanalyse ... 9
3.1 Metodikk og inngangsparametere... 9
3.1.1 Geografisk lokasjon ... 9
3.1.2 Type operasjon og utslippssannsynlighet ... 9
3.1.3 Utblåsningsrater og varigheter ... 10
3.1.4 Oljetype ... 11
3.1.5 Årstid ... 11
3.1.6 Beskrivelse av miljøressurser ... 12
3.1.7 Akseptkriterier for miljørisiko ... 13
3.1.8 Konsekvens for beregnet miljørisiko ved overgang fra OSCAR 6.2 til 7.0.1 inkludert nye ressursdata ... 14
3.2 Oppsummering av miljørisikoanalyse ... 17
3.2.1 Influensområde ... 17
3.2.2 Strandet mengde olje/emulsjon ... 22
3.2.1 Miljørisiko for letebrønn 6407/11-04 Gunnvald ... 23
3.2.1.1 Miljørisiko for sjøfugl i åpent hav... 23
3.2.1.2 Miljørisiko for kystnære sjøfugl ... 24
3.2.1.3 Miljørisiko for marine pattedyr ... 26
3.2.1.4 Miljørisiko for fisk ... 26
3.2.1.5 Miljørisiko for strandhabitat ... 27
3.3 Konklusjon - Miljørisiko ... 27
4 Beredskapsanalyse ... 27
4.1 Ytelseskrav ... 27
4.2 Metodikk... 28
4.2.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 – nær kilden og på åpent hav ... 28
4.2.2 Dimensjonering av barriere 3 og 4 – kyst og strandsone ... 29
4.2.3 Dimensjonering av barriere 5 – strandrensing ... 29
4.3 Analysegrunnlag ... 29
4.3.1 Oljens egenskaper ... 29
4.3.1.1 Mekanisk oppsamling ... 30
4.3.1.2 Kjemisk dispergerbarhet ... 30
4.3.2 Utslippsscenarier ... 31
4.3.3 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer ... 31
4.3.3.1 Operasjonslys ... 32
4.3.3.2 Bølgeforhold... 32
4.3.3.3 Bølger i kystsonen ... 33
4.3.4 Oljevernressurser- utstyrsplassering og forutsetninger ... 34
4.3.5 Influensområder og stranding ... 38
4.4 Resultat ... 39
4.4.1 Beredskapsbehov og responstider i barriere 1 og 2 ... 39
4.4.2 Beredskapsbehov og responstider i barriere 3 og 4 ... 40
4.4.3 Beredskapsbehov og responstider i barriere 5 ... 42
4.4.4 Bruk av kjemisk dispergering ... 42
4.5 Oljevernberedskap som konsekvensreduserende tiltak ... 43
4.6 Konklusjon – Beredskapsanalyse ... 44
5 Referanser ... 45
App A Blowoutscenarieanalyse ... 46
Technical note: ... 46
Blowout scenario analysis for Gunnvald (6407/11-01) ... 46
A.1 Introduction ... 47
Well specific information ... 47
A.2 Well specific information ... 47
A.3 Blowout scenarios and probabilities... 49
A.4 Blowout rates ... 50
A.5 Blowout duration ... 51
A.6 References... 54
1 Sammendrag
Statoil planlegger boring av letebrønn 6407/11-04 Gunnvald i Norskehavet (PL 751). Brønnen ligger ca. 63 km vest fra Sula i Frøya kommune, Trøndelag. Vanndypet på borelokasjon er 314 meter. Boreoperasjonen har planlagt oppstart i Q3 2018. Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Deep Sea Bergen. Forventet fluid er olje med tilsvarende egenskaper som Hyme olje. Dette dokumentet oppsummerer resultatene fra miljørisikoanalysen og setter krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for den planlagte aktiviteten.
Miljørisikoanalysen for boring av letebrønn 6407/11-04 Gunnvald er gjennomført som en referansebasert analyse med utgangspunkt i analysen som ble gjennomført for letebrønn 6407/8-6 Snilehorn fra 2013 [1], underbygget av reanalyse gjennomført i forbindelse med boring av letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 i 2016 [13]. Reanalyse for Njord NF 2 inkluderer oppdaterte naturressursdata og ble gjennomført med oppdatert oljedriftsmodell. En sammenligning av parameterne for benyttelse av referanseanalyse Snilehorn og reanalyse for Njord NF 2 er presentert i Tabell 1-1 .
Alle parametere er innenfor kriteriene og miljørisikoen forbundet med boringen av letebrønn Snilehorn og letebrønn Njord NF 2 og dermed er også Gunnvald er innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier gjennom hele året. Høyeste utslag i miljørisiko var for Snilehorn og Njord NF 2 beregnet til hhv.14,5 % og 67 % av akseptkriteriet.
Krav til beredskap mot akutt forurensning er satt til 4 NOFO systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer på første system og 24 timer på fullt utbygd barriere 1 og 2. For barriere 3 og 4 stilles det krav til en kapasitet tilsvarende 1 NOFO-system og 13 Kystsystemer og 14 fjordsystemer, responstid på 7 døgn . For barriere 5 settes det krav til kapasitet tilsvarende 12 strandrenselag med responstid på 7 døgn, som er korteste drivtid til land.
Tabell 1-1 Sammenligning av parametre for referanseanalyse
Parameter Kriteriet Gunnvald Snilehorn Njord NF 2 Sammenligning
Geografisk lokasjon
< 50 km fra sammenlignet felt/operasjon
64° 12' 22" N, 007° 29' 33" Ø
64° 21' 12" N, 007° 27' 44" Ø
64° 19' 00" N 007°
09' 03" Ø
OK - Avstand Snilehorn og Njord NF 2 hhv.
17 km og 19 km
År 2018 2013 2016 OK
Oljetype Tilsvarende eller kortere levetid på sjø
Hyme Njord Njord OK
Sannsynlighet for utslipp
Tilsvarende eller
lavere 1,29E-04 1,57E-04 1,4E-04 OK
Utblåsningsrate Tilsvarende eller lavere
4000 Sm3/d vektet rate
11500 Sm3/d overflate 11700 Sm3/d Sjøbunn
4300Sm3/d
4400Sm3/d OK
Potensiell
maksimal varighet av utblåsningen
Tilsvarende eller
lavere 56 84 70 OK
Sannsynlighets- fordeling
sjøbunn/overflate
Sannsynlighet for overflateutblåsning må være tilsvarende eller lavere
75/25 80/20 75/25 OK
2 Innledning
2.1 Definisjoner og forkortelser
Sentrale ord og uttrykk som inngår i miljørisiko- og beredskapsanalysen er kort beskrevet nedenfor:
Akseptkriterium: Verbal eller tallfestet grense for hvilket risikonivå som aksepteres.
Bestand: Gruppe av individer innen en art som befinner seg i et bestemt geografisk område i en bestemt tidsperiode (naturlig avgrenset del av en populasjon).
DFU: Definert fare- og ulykkessituasjon.
Grunnberedskap: 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B).
IKV: Indre Kystvakt
Influensområde: Område som med mer enn 5 % sannsynlighet vil bli berørt av et oljeutslipp, hvor det er tatt hensyn til fordeling over alle utslippsrater og -varigheter.
Korteste drivtid: 95-persentilen i utfallsrommet for korteste drivtid til kysten.
KYV: Kystverket
Miljø: Et ytre miljø som kan bli berørt av oljeutslipp til sjø, dvs. det marine miljø.
Miljørisikoanalyse: Risikoanalyse som vurderer risiko for ytre miljø.
Miljøskade: Direkte eller indirekte tap av liv for en eller flere biologiske ressurser på grunn av oljeutslipp som kan beskrives på individ- eller bestandsnivå. For at et oljeutslipp skal kunne gi en miljøskade må restitusjonstiden for den mest sårbare bestanden være lengre enn 1 måned.
Miljøskadekategorier: Kategorisering av miljøskader i hhv. mindre, moderat, betydelig eller alvorlig på grunnlag av restitusjonstid for den mest sårbare bestanden:- Mindre: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 måned og 1 år.
- Moderat: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 år og 3 år.
- Betydelig: en miljøskade med restitusjonstid mellom 3 år og 10 år.
- Alvorlig: en miljøskade med restitusjonstid over 10 år.
NOFO: Norsk Oljevernforening for Operatørselskap
Operasjon: En enkel, tidsbegrenset arbeidsoperasjon som kan medføre akutt utslipp, f.eks. boring av en letebrønn, som inkluderer all aktivitet fra leteriggen er på borelokasjonen til den forlater lokasjonen.
OSRL: Oil Spill Response Limited – internasjonalt oljevernselskap, kan bidra med dispergeringskapasitet fra fly samt utstyr til capping og subseadispergering.
Prioriterte områder: Til bruk i beredskapsplanleggingen er det definert arealer kalt prioriterte områder (basert på en vurdering av tidligere eksempelområder i NOFO). Disse er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen. Disse områdene er derfor forhåndsdefinert som dimensjonerende for oljevernberedskapen.
Ressurs eller biologisk ressurs: Levende organismer, f.eks. plankton, tang og tare, virvelløse dyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr.
Restitusjonstid: Tiden det tar etter en akutt reduksjon før ressursen har tatt seg opp til (omtrentlig) normalnivået. Den akutte reduksjonen skjer (her) som følge av et oljeutslipp.
SIMA: Spill Impact Mitigation Assessment. Erstatter Net Environmental Benefit Analysis – metode for å sammenligne og rangere netto miljøgevinst forbundet med forskjellige bekjempelsesmetoder innen oljevern, eksempelvis
VØK: Verdsatte økologiske komponenter. En VØK er en populasjon, et samfunn eller et habitat (naturområde) som:- Er viktig for lokalbefolkningen (ikke bare økonomisk), eller - Har regional, nasjonal eller internasjonal verdi, eller
- Har stor økologisk, vitenskapelig, estetisk og/eller økonomisk verdi, og som
- Vil være dimensjonerende med hensyn på gjennomføring av risikoreduserende tiltak.
2.2 Bakgrunn
Miljørisikoanalysen for boring av letebrønn 6407/11-04 Gunnvald er gjennomført som en referansebasert analyse med utgangspunkt i analysen som ble gjennomført for letebrønn 6407/8-6 Snilehorn i 2013 [1]. I tillegg gjennomførte Akvaplan Niva en reanalyse med bakgrunn i miljørisikoanalysen for Snilehorn i 2016 for å vurdere om en referansebasert
miljørisikoanalyse var tilstrekkelig for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 [14]. Reanalysen er gjennomført ved bruk av et representativt utvalg av oljedriftssimuleringene av overflateutslippene for letebrønn Snilehorn for å se på konsekvens for beregnet miljørisiko ved overgang fra OSCAR 6.2 til 7.01 inkludert oppdaterte naturressursdata. Resultatene fra
reanalysen for Njord NF2 er tatt med for å underbygge bruk av Snilehorn i en referansebasert analyse for Gunnvald. Se kap 3.1.8 for flere detaljer rundt dette.
Formålet med miljørisikoanalysen er å kartlegge risikonivået for det ytre miljøet med hensyn til akutt oljeutslipp i forbindelse med den planlagte aktiviteten og å sammenholde risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier.
Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp. Beredskapsanalysen for 6407/11-04 Gunnvald er brønnspesifikk. Aktivitetsforskriftens § 73 og Styringsforskriftens § 17 stiller krav til beregning av risiko og beredskap ved miljøforurensning som følge av akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetablering.
2.3 Aktivitetsbeskrivelse
Letebrønn 6407/11-04 Gunnvald er lokalisert i Norskehavet (Figur 2-1). Brønnen ligger ca. 63 km fra Sula i Frøya kommune (Trøndelag). Vanndypet på borelokasjon er 314 meter. Boreoperasjonen har planlagt oppstart i Q3 2018, og brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Deepsea Bergen. Forventet oljetype er en oljetype av lignende kvalitet som Hyme-olje. Basisinformasjon for letebrønnen er oppsummert i Tabell 2-1.
Figur 2-1 Beliggenheten til letebrønn 6407/11-04 Gunnvald (stjerne), i forhold til avstand til referanseanalyse letebrønn Snilehorn (ca. 17 km) og letebrønn Njord NF 2 (ca. 19 km), og avstand til land (Sula, ca. 63 km).
Tabell 2-1 Basisinformasjon for letebrønn 6407/11-04 Gunnvald
Letebrønn 6407/11-04 Gunnvald Posisjon for DFU (geografiske koordinater) 64° 12' 23" N
07° 29' 33" Ø
Vanndyp 314 m
Borerigg Deep Sea Bergen
Planlagt boreperiode Q3 2018
Sannsynlighet for utblåsning 1,29E-04 Sannsynlighetsfordeling (% overflate/sjøbunn) 25/75
Utblåsningsrate 4000 m3/døgn vektet rate overflate og sjøbunn
Oljetype (tetthet) Hyme (809 kg/m3)
Maksimal varighet av en utblåsning (tid til boring av avlastningsbrønn)
56 døgn
3 Miljørisikoanalyse
3.1 Metodikk og inngangsparametere
En fullstendig miljørisikoanalyse består av en sammenstilling av sannsynlighet for utslippshendelser og potensiell miljøskade relatert til disse. Oljedriftsmodeller gir innspill til beregning av skadeomfang på utvalgte Verdsatte Økologiske Komponenter (VØK’er) i influensområdet. Metodikk samt begrepsdefinisjoner er fullstendig beskrevet i Norsk olje og gass (NOROG) sin veiledning for miljørettede risikoanalyser [1].
Miljørisiko uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder. Skade er definert i form av restitusjonstid og graden av skade er inndelt i fire kategorier: mindre (<1 års restitusjonstid), moderat (1-3 års restitusjonstid), betydelig (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig (>10 års restitusjonstid) miljøskade. Miljørisikoen er vist som prosentandel av de operasjonsspesifikke akseptkriteriene i hver av skadekategoriene mindre, moderat, betydelig og alvorlig.
Miljørisikoanalysen for 6407/11-04 Gunnvald er gjennomført som en referansebasert analyse mot 6407/8-6 Snilehorn fra 2013 [1] og reanalyse av Snilehorn miljørisikoanalyse med 2015 ressursdata som underlag for referansebasert analyse for Njord NF 2 fra 2016 [14]. Følgende parametere er gjennomgått:
• Geografisk lokasjon
• Definerte fare- og ulykkeshendelser
• Type operasjon og utslippssannsynlighet
• Utslippsrater og -varigheter
• Oljetype
• Årstid
• Miljøressurser (Verdsatte Økologiske Komponenter)
• Konsekvens for beregnet miljørisiko ved overgang fra OSCAR 6.2 til 7.01 inkludert nye ressursdata En detaljert gjennomgang av parameterne er gjort i kapittel 3.1.1 til 3.1.8 og i utblåsningsscenarieanalysen for letebrønnen (App A).
3.1.1 Geografisk lokasjon
Letebrønn Gunnvald har planlagt borelokasjon 64° 12' 22" N, 07° 29' 33" Ø, og ligger ca 17 km i sørlig retning fra referansebrønnen Snilehorn (64° 21' 12" N, 007° 27' 44" Ø), se Figur 2-1. Avstand kvalifiserer derfor for å benytte den gjennomførte miljørisikoanalysen for Snilehorn som referanse.
3.1.2 Type operasjon og utslippssannsynlighet
Letebrønn 6407/11-04 Gunnvald er vurdert som en normal letebrønn, der eventuelt hydrokarbonfunn forventes å være olje. Basert på Lloyd’s register rapporten (2016) [1] er utblåsningssannsynligheten satt til 1,29 × 10-4.
Brønnen er planlagt boret med Deep Sea Bergen, som er en halvt nedsenkbar flyterigg som vil bli holdt på plass ved ankring. Sannsynligheten for utblåsning fordelt på utslippspunkt er satt til 25 % for overflateutblåsning og 75 % for sjøbunnsutblåsning.
Sannsynlighet for overflateutblåsning: 0,25 · 1.29 · 10-4 = 3.23 · 10-5 Sannsynlighet for sjøbunnsutblåsning: 0,75 · 1.29 · 10-4 = 9.68 · 10-5
For referansebrønnen Snilehorn og Njord NF 2 var den totale utblåsningssannsynligheten beregnet til hhv. 1,57E-04 og 1,4E-04.
Endringen i utblåsningssannsynlighet skyldes oppdatering av SINTEFs Offshore Blowout database [1]
Ublåsningssansynlighetet for Gunnvald er laveren enn for Snilehorn og Njord NF 2 og forskjellen i
utblåsningssannsynlighet er vurdert til å være neglisjerbar mellom de tre letebrønnene. Utslippssannsynlighet kvalifiserer til å bruke Snilehorn og Njord NF2 som referanse.
3.1.3 Utblåsningsrater og varigheter
For Gunnvald er det brukt en vektet rate på 4000 m3/d [2], [App A]. Det understrekes at raten på 4000 m3/d gjelder ved bruk av brønndesign på 8,5’’ casingdesign. Vektet rate på 4000 Sm3/d er benyttet til dimensjonering av beredskap mot akutt forurensning.
Tabell 3-1 Utblåsningsrater med tilhørende sannsynlighet for letebrønn 6407/11-04 Gunnvald Utslippslokasjon
Fordeling overflate/
sjøbunn
Rate (Sm3/d)
Varigheter (døgn) og sannsynlighetsfordeling Sannsynlighet for raten (%)
2 5 14 35 56
Overflate 25 %
3100
52 19 14 5 10
20
4100 40
4400 40
Sjøbunn 75 %
3100
40 19 18 8 15
20
4100 40
4400 40
Utblåsningsrater med tilhørende sannsynligheter for 6407/8-6 Snilehorn [1] er presentert i Tabell 3-2.
Tabell 3-2 Utblåsningsrater med tilhørende sannsynligheter for letebrønnen 6407/8-6 Snilehorn
Utslippslokasjon
Fordeling overflate/
sjøbunn
Rate (Sm3/d)
Varigheter (døgn) og sannsynlighetsfordeling
Sannsynlighet for raten (%)
0,5 5 28 84
Overflate 20 %
2200
41 40 11 8
20
13300 40
14300 40
Sjøbunn 80 %
2100
28 37 19 16
20
12400 40
For referanseanalysen Snilehorn varierer ratene mellom 2100 og 14300 Sm3/d. Vektet rate for Snilehorn er 11480 Sm3/d for overflateutslipp og 10660 Sm3/d for sjøbunnutslipp. Total vektet rate er 10865 m3/d for Snilehorn. Vektet rate for Njord NF 2 er på 4400 m3/d for både overflateutslipp og sjøbunnsutslipp. En vurdering av rater og utblåsningsvarighet fra reanalysen for Njord NF 2 er omfattet av kapittel 3.1.8 «Konsekvens for beregnet miljørisiko ved overgang fra OSCAR 6.2 til 7.01 inkludert nye naturressursdata».
Tid for boring av avlastningsbrønn er basert på operasjonelle og brønnspesifikke forhold og inkluderer tid til avgjørelser, mobilisering av rigg, transitt, oppankring, boring, geomagnetisk styring og dreping av brønnen. Tid til boring av
avlastningsbrønn er basert på vurderinger fra prosjektet. For 6407/11-04 Gunnvald er maksimal utblåsningsvarighet beregnet til 56 døgn. For 6407/8-6 Snilehorn og 6407/7-9 Njord NF 2 ble maksimal utblåsningsvarighet beregnet til hhv.
84 og 70 døgn.
Basert på lavere utblåsningsrater og lavere utblåsningsvarighet for 6407/11-04 Gunnvald er det en konservativ tilnærming å bruke 6407/8-6 Snilehorn 6407/7-9 Njord NF2 som referansebrønner.
3.1.4 Oljetype
Forventet hydrokarbonfunn for Gunnvald er beregnet til å være olje av liknende kvalitet som Hyme olje. Det er
gjennomført en studie for re-sjekk av forvitringsegenskaper for Njord og Hyme råolje I 2013 [4] som konkluderer med at Hyme olje er ikke signifikant forskjellig fra Njord olje, men emulsjonene som dannes av Hyme olje er noe mer ustabile enn for Njord olje.Det er derfor antatt at Hyme olje vil ha kortere levetid på sjø enn Njord olje og forvitringsstudiet for Njord olje fra 2002 [5] kan brukes som en konservativ basis for Hyme olje. Tabell 3-3 viser en sammenlikning av sentrale parametere og egenskaper for Hyme oljen og Njord oljen.
Oljedriftsimuleringen for 6407/8-6 Snilehorn er utført med Njord-olje. Ettersom Hyme har kortere levetid på sjø enn Njord er det vurdert at oljedriftssimuleringene med Njord olje for Snilehorn er dekkende for Gunnvald. Oljetypen Njord er også benyttet for å dimensjonere oljevernberedskap for Gunnvald.
Tabell 3-3 Egenskaper for oljene Hyme og Njord. Njord råolje er benytter i referanseanalysen Snilehorn
Parameter Njord olje Hyme olje
Oljetetthet (kg/m3) 835 809
Maksimalt vanninnhold (vol %) 70 91*
Voksinnhold (vekt %) 6,4 3,6
Asfalteninnhold (harde) (vekt %) 0,1 0,05
Viskositet, fersk olje (13 ºC) (cP) 51 7
*Hymes emulsjoner er ustabile. 91 % er supermetning og er sannsynlig forårsaket av test metoden og vil ikke oppstå ved en utslippshendelse på sjøoverflaten.
3.1.5 Årstid
Miljørisikoanalysen for referansebrønn 6407/8-6 Snilehorn er gjennomført som en helårlig analyse og vil dermed være dekkende for letebrønn 6407/11-04 Gunnvald. I reanalysen for Njord NF2 er miljørisiko beregnet juli-november som også ligger innen for planlagt boreperiode for Gunnvald.
3.1.6 Beskrivelse av miljøressurser
Miljørisikoanalysen for letebrønn 6407/8-6 Snilehorn er gjennomført som en skadebasert miljørisikoanalyse iht. til NOROG veiledning for miljørisikoanalyser [7]. Miljørisikoanalysen ble gjennomført i 2013, og nyeste naturressursdata ble da benyttet. I reanalyse for Njord NF2 er det benyttet oppdaterte datasett for sjøfugl i åpent hav (data fra SEAPOP fra 2015) og sjøfulg kystnært (data fra NINA 2015).
I datasettene for distribuert i 2013 og som ble benyttet for miljørisikoanalysen for Snilehorn, hadde NINA inkludert en faktor som skulle ta hensyn til at sjøfugl er flekkvis fordelt, dvs. at sjøfugl på næringssøk i stor grad opptrer samlet, innen et begrenset geografisk område. Dette var gjennomført ved å multiplisere bestandsandelene med en aggregeringsfaktor, som ga svært konservative utslag i miljørisikoanalyser. Denne aggregeringsfaktoren varierte mellom artene, summen av bestandsandeler i rutene i 2013-datasettet oversteg 100 % av populasjonen, i enkelte tilfeller med en faktor 20-40. For noen av artene som ga store forskjeller i miljørisiko mellom analysen for Snilehorn som ble gjennomført i 2013 og
reberegning med 2015-data kystnært, var aggregeringsfaktoren, angitt ved summen av bestandsandeler i juli, som følger:
Storskarv (1,75), svartbak (7,9), lunde (35) og alke (23).
I reanalyse er det benyttet datasett som er tilrettelagt med grunnlag i grunnlagsdatasett fra SEAPOP fra 2015 som blant annet har mindre forskjeller mellom artene og totale bestandsestimat nærmere 100 %. Et prosjekt ble i 2014 igangsatt av APN med mål om å etablere en anbefalt beste praksis for bruk av datasettene i miljørisikoanalyser. Som en del av dette arbeidet ble det gjennomført analyser på den siste, oppdaterte utgaven av SEAPOP-datasett (2015). Resultatene av disse analysene er diskutert med NINA og presentert overfor Miljødirektoratet, og det ble foreløpig konkluderte med at en aggregeringsfaktor på 7 vil gi et rimelig, konservativt uttrykk for en del sjøfuglarters tendens til aggregering i næringssøk.
Alle arter er tildelt samme aggregeringsfaktor i alle måneder, ikke bare i hekkeperioden. Noen arter som tidligere ikke hadde slik faktor er nå tildelt samme faktor, mens andre arter som før hadde høyere faktor nå har samme som de øvrige.
I reanalysen for Snilehorn er det med dette som bakgrunn benyttet sist oppdaterte datasett fra SEAPOP (2015) med en aggregeringsfaktor på 7 som grunnlag for måling av miljørisiko mot operatørens akseptkriterier med bruk av
overflateutslippene.
Dette gir dermed et mer konservativt uttrykk for enkelte av artene som tidligere ikke hadde aggregeringsfaktor men er mindre konservativt enn analysen gjennomført for Snilehorn for de artene som tidligere hadde høyere aggregeringsfaktor.
Det arbeides fortsatt per mars 2018 videre med å nyansere dette bildet. Datasett for åpent hav hadde ikke aggregeringsfaktor i 2013.
Tabell 3-4 og Tabell 3-5 viser henholdsvis fisk i området med gyteperiode, og tetthet av utvalgte sjøfuglarter i området rundt Njord NF2. Gyteperiode er hentet fra oversikter for 12 arter gjort tilgjengelig fra Havforskningsinstituttet i 2015 [12].
Tetthet av sjøfuglarter er basert på nyeste tilgjengelig datasett fra SEAPOP i 2015 [13].
Tabell 3-4 Gyteperiode (G) for fisk i området nær (50 nm) Gunnvald [12]. Kun arter med gyting i området er tatt med i oversikten
Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Nordøstarktisk
Sei G G
G
Norsk
vårgytende sild G G
Vanlig Uer G G
Snabeluer G G
Øyepål G G G G G
Tabell 3-5 Predikert tetthet per art og sesong i den aktuelle kartruten (10 x 10 km2) fra Seapop hvor Gunnvald er lokalisert. [13]
Art og sensitivitet
IUCN 2015
Sommer (apr - juni)
Høst (juli - okt)
Vinter (nov - mars)
Alkekonge LC Middels Lav Høy
Alke EN Lav Lav Middels
Lunde VU Middels Middels Høy
Havhest EN Høy Høy Høy
Fiskemåke NT Lav - -
Polarmåke NA Lav Lav Lav
Svartbak LC Middels Middels Høy
Gråmåke LC Middels Middels Høy
Krykkje EN Høy Middels Høy
Havsule LC Lav Middels Lav
Polarlomvi EN Lav Lav Lav
Lomvi CR Middels Middels Middels
Kategoriene for tetthet (individ/rute) er basert på Seapop: < 0,3: lav, 0,3 – 10: middels, > 10: høy, -: ingen data
tilgjengelig. Arter med særlig sensitivitet til olje på overflaten er uthevd i fet skrift [12], og artenes nasjonale IUCN status (fastland) fra 2015 er gjengitt: kritisk truet (CR), Sterkt truet (EN), Sårbar (VU), Nær truet (NT), livskraftig (LC), og ikke egnet (NA). Kategoriene truet er understreket (CR, EN, VU)[13].
3.1.7 Akseptkriterier for miljørisiko
I analysen av miljørisiko knyttet til boringen av letebrønn Snilehorn og Njord NF 2 er Statoils akseptkriterier for
operasjonsspesifikk miljørisiko benyttet (Tabell 3-6). Statoils akseptkriterier for miljørisiko har ikke endret seg siden 2013, og er også gjeldende for Gunnvald.
Statoils akseptkriterier er fastsatt på bakgrunn av hovedprinsippet om at:
«Restitusjonstiden etter en miljøskade for den mest sårbare bestanden skal være ubetydelig i forhold til forventet tid mellom slike miljøskader».
Tabell 3-6 Statoils akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko Miljøskade Akseptkriterier for operasjonsspesifikk
miljørisiko:
Mindre < 1 × 10-3
Moderat < 2,5 × 10-4
Betydelig < 1 × 10-4
Alvorlig < 2,5 × 10-5
3.1.8 Konsekvens for beregnet miljørisiko ved overgang fra OSCAR 6.2 til 7.0.1 inkludert nye ressursdata
Oljedriftsmodellen som er anvendt for letebrønnen Snilehorn er SINTEFs OSCAR modell (Oil Spill Contingency And Response) med MEMW versjon 6.2 av modellen, OSCAR modellen som ble brukt i reanalysen av Njordn NF2 er MEMW versjon 7.0.1. OSCAR modell versjon 7.0.1. er per februar 2018 fortsatt gjeldende versjon.
Akvaplan-niva utførte i 2016 en forenklet reanalyse av miljørisiko i forbindelse med boring av letebrønn Njord NF2 [14].
Reanalysen er gjennomført med bakgrunn i miljørisikoanalysen for Snilehorn, hvor relevante rater for overflateutslipp fra Snilehorn (tabell 3-9) ble postprosessert med oppdaterte miljøressursdata der det var aktuelt. Konklusjonen fra
reanalysen er vist nedenfor og resultatene er oppsummert i kap 3.2.1. Basert på lavere utblåsningsrater og lavere utblåsningsvarighet for 6407/11-04 Gunnvald er det en konservativ tilnærming å bruke 6407/8-6 Snilehorn som referansebrønn, understøttet av reanalyse fra Njord NF 2.
"Reanalysen av miljørisiko ved bruk av et representativt utvalg av oljedriftssimuleringene av overflateutslippene for letebrønn Snilehorn med MEMW 6.2, er foretatt for å gi en sammenligning med hva dagens OSCAR-versjon (MEMW 7.01) kunne gitt som resultat med oppdaterte ressursdata, men ovenfornevnte usikkerheter. Fordi sjøbunnsutslipp simulert med MEMW 7.01 gir tilnærmet samme influensområde og oljemengder på overflaten som overflateutslipp, ble denne tilnærningen valgt for å gi ytterligere informasjon om mulig miljørisiko og dermed gi Statoil grunnlag for å vurdere om en referansebasert miljørisikoanalyse er tilstrekkelig for letebrønn Njord NF2. Algoritmene som er forandret i MEMW 7.01 er basert på ny kunnskap om dråpestørrelsesfordeling ved sjøbunnsutslipp, bl.a. ved forskning utført ved SINTEF etter Macondo (Deep Water Horizon)-hendelsen.
Analysen er gjennomført med de siste tilrettelagte ressursdata og med oppdatert analyseperiode, men det kan ikke benyttes best tilgjengelige driverdata for strøm og vind uten å foreta nye oljedriftssimuleringer. Bruk av nye data ville forventes å øke miljørisikoestimatet. Selv om den høyeste raten som ble simulert for Snilehorn er utelatt, er likevel de to ratene som er benyttet for å representere Njord NF2 konservativt valgt, i det de er høyere enn de forventede
strømningsratene for Njord NF2. Analysen er dermed konservativ på dette punktet.
Det kan ikke gis noe anslag av hvor mye miljørisiko ville økt dersom nye driverdata med høyere oppløsning hadde vært benyttet, derved heller ikke om konservativiteten i ratene og varighetsutvalget sikrer konservativitet i sluttresultatet."
Resultatene av de forenklede analysene viser at det er en økning i miljørisiko når denne beregnes med oppdaterte datasett og bruk av overflateutslipp som grunnlag for oljedriftssimuleringer.
Høyeste utslag ble beregnet for alke i Norskehavet med 67 % av akseptkriteriet i kategori "Alvorlig", 22 % av akseptkriteriet i "Betydelig", 21 % av akseptkriteriet i "Moderat" og 4 % av akseptkriteriet i skadekategori "Mindre".
Miljørisikoen er derfor innenfor Statoils akseptkriteriet for alle VØK'er.
Dette er også beskrevet som konservative resultater, i og med at ratene benyttet i reanalysen er til dels mye høyere enn de som ville blitt brukt hvis man hadde kjørt en fullstendig ny miljørisikoanalyse for Njord NF2:
"Til reanalysen er bare overflateutslippene brukt. Ved å sette sannsynligheten for overflateutslippene til 100 % lar man i praksis overflateutslippet som gir større oljemengder på overflaten også representere sjøbunnsutslippene. Letebrønn Njord NF2 har lavere rater enn Snilehorn (tabell 3-9), og den høyeste raten er dermed utelatt. Varigheter og
varighetsfordeling er også ulik mellom de to brønnene. Til reanalysen er sannsynlighetsfordelingen mellom varighetene i matrisen for Njord NF2 er fordelt på et utvalg av varigheter fra analysen for Snilehorn.
Tabell 3-7 og Tabell 3-8 viser rate-varighetsfordelingen for hhv. Snilehorn (2013) og Njord NF2, slik de er oppgitt av Statoils brønnekspertise. Tabell 3-9 viser oversikt over rater og varigheter som er benyttet fra Snilehorn oljedriftsanalyser og hvordan de er benyttet konservativt til reanalyse av miljørisiko med bare gjenbruk av overflateutslippscenariene også som representanter for sjøbunnsutslipp. Denne viser at simuleringene med 14300 Sm3/døgn fra Snilehorn ikke er benyttet, og heller ikke scenariene med 0,5 døgns varighet.
Ratene som ble analysert for Snilehorm er langt høyere enn dem som er forventet for Njord NF2 og gjenbruken er derfor konservativ mht. dette. 2 og 5 døgns varighet (Njord NF2) er representert ved 3 døgns varighet fra Snilehorn, 14 døgns varighet (Njord NF2) er representert ved 26 døgns varighet (Snilehorn), og 35 døgns varighet er fordelt på 26 og 70 døgn (mest på 26 døgn), og 70 døgns varighet (Njord NF2) er representert ved 84 døgns-scenariene fra Snilehorn-
simuleringene fra 2013. For rate 2200 Sm3/døgn-simuleringen var resultatfilen for varighet 26 døgn ikke lenger
tilgjengelig og denne ble derfor erstattet med 84 døgns-simuleringen. Dette øker konservativiteten noe, men utgjør liten andel av sannsynligheten.
Sannsynlighetsfordelingen mellom varighetene er ulike mellom sjøbunns-utslipp og overflateutslipp, i det sannsynligheten for mer langvarige utslipp øker ved sjøbunnsutslipp. Tabell 3-9 viser hvordan overflateutelippene fra Snilehorn-
simuleringen er gjenbrukt ulikt for sjøbunnsutslipp og overflateutslipp
Tabell 3-7. Rate-varighetsmatrise med sannsynlighetsfordeling for Snilehorn (Statoil 2013).
Probability top/ sub
Rate (Sm3/d)
Probability distribution - duration Scenario probability
0.5 3 26 84
Topside 0.2
2200
0.406 0.402 0.126 0.067
0.2
13300 0.4
14300 0.4
Avg: 11480
Subsea 0.8
2100
0.282 0.369 0.217 0.131
0.2
12400 0.4
13200 0.4
Avg: 10660
Tabell 3-8 Rate-varighetsmatrise for Njord NF2 (Statoil, 2016)
Probability
top/ sub Rate (Sm3/d) Probability distribution - duration Scenario probability
2 5 14 35 70
Topside 0.25
600
0.52 0.19 0.14 0.05 0.10
0.2
4400 0.4
5900 0.4
Weighted:
4300
Subsea 0.75
600
0.40 0.19 0.18 0.08 0.15
0.2
4500 0.4
6000 0.4
Weighted:
4400
Tabell 3-9 Rate-varighetsmatrise gjenbruk av Snilehorn oljedriftsanalyse for Njord NF2.Kun simuleringer av overflateutslipp er benyttet til reanalysen.
Top/ sub
Rate (Sm3/d) Njord NF2
Repr. ved overflateuts
l. rate fra Snilehorn
Sannsynlighetsfordeling - varigheter
Scen.
Prob.
2 5 14 35 70
Top 0.25
600 2200
0.52 0.19 0.14 0.05 0.10
0.2
4400 13300 0.4
5900 13300 0.4
3 døgn: 0.71 26 døgn: 0.18 84 døgn 0,11
Sub 0.75
600 2200
0.40 0.19 0.18 0.08 0.15
0.2
4500 13300 0.4
6000 13300 0.4
3 døgn: 0.59 26 døgn: 0.24 84 døgn: 0.17
For flere detaljer rundt reanalysen av miljørisikoen henvises det direkte til notatet fra Akvaplan NIVA [14]
3.2 Oppsummering av miljørisikoanalyse
3.2.1 Influensområde
Figurer i kapittel 3.2.1 er hentet fra miljørisikoanalysen for 6407/8-6 Snilehorn, og figurene gir en indikasjon på hvordan influensområdet vil kunne bli seende ut ved en utblåsning fra Gunnvald. Det ble ikke laget nye figurer som viser influensområder i reanalysen for letebrønn Njord NF 2 utført av Akvaplan.
Følgende resultater fra Snilehorns miljørisikoanalyse er valgt vist:
Overflateutslipp (treffsannsynlighet - overflate)
• Laveste rate og korteste varighet (2200 Sm3/døgn i 0,5 døgn), se figur 3-1.
• Den midlere rate og varighet nærmest vektet (scenariet har moderat lav frekvens for overflateutslipp) 13 300 Sm3/døgn i 3 døgn, se figur 3-3. Dette scenariet er benyttet til analyse av miljørisiko for fiskeressurser.
(Treffsannsynlighet på overflate, sannsynlig THC-konsentrasjon 50-100, 100-500 og >500 ppb), se figur 3-4
• Høyeste rate og lengste varighet for overflateutslipp (14300 Sm3/dag i 84 døgn), se figur 3.2.
Det er valgt å vise de enkelte rate-/varighetsstatistikkene separat, og ikke samlet, da de representerer ulike situasjoner som kan oppstå. Influensområdene (≥ 5 % sannsynlighet for treff av ≥ 1 tonn olje i 10 × 10 km ruter) gitt utblåsning fra fra letebrønn Snilehorn er presentert i Figur 3-1 til Figur 3-5.
Figur 3-1 Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for.overflateutslipp med laveste rate og korteste varighet.
Figur 3-2 Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for overflateutslipp, med høyeste rate og lengste varighet
Figur 3-3 Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for overflateutslipp, med rate nærmest over vektet rate og varighet nærmest vektet varighet
Figur 3-4 Sannsynlig THC-konsentrasjon (ppb) i en 10x10 km rute for overflateutslipp, med rate nærmest over vektet rate og -varighet
Figur 3-5 Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for sjøbunnsutslipp, med midlere rate og varighet med høyeste frekvens
3.2.2 Strandet mengde olje/emulsjon
Reanalysen av Snilehorn inkluderer oppdatert strandingsstatistikk hvor det totalt er det gjenbrukt simuleringer fordelt på alle rater og varigheter av hhv. sjøbunns- og overflateutslipp for hele året. Det er kun beregnet total mengde olje som treffer kysten, ikke hvor mye olje som treffer hvert enkelt prioritert område. De prioriterte områdene vist i Tabell 3-11 er hentet fra miljørisikoanalysen for 6407/8-6 Snilehorn, og gir en indikasjon på hvilke prioriterte områder som kan få landpåslag ved en hendelse. Totalt er det 12 prioriterte områder som får landpåslag i Snilehorns miljørisikoanalyse [1], og disse brukes til å dimensjonere beredskapsbehovet i barriere 5, se kap. 4.4.3.
95-prosentien for størst strandet emulsjonsmengde, gitt en utblsåning, er 34 794 tonn for analyseperioden og korteste drivtid til land er 7 døgn, vist i tabell 3-10. Den maksimale strandingsmengden i en enkeltsimulering er 138647 tonn emulsjon. Reanalysert strandingsstatistikk for Snilehorn er langt høyere enn rater som er forventet for Gunnvald og strandet mengde emulsjon og antall prioriterte områder ansees for konservativt beregnet i forhold til en eventuell utblåsning fra letebrønn Gunnvald 6407-11/04.
Tabell 3-10 95-persentiler for korteste drivtid til den norske kystlinje og største strandet mengde emulsjon basert på de gjenbrukte simuleringer for scenarier i oljedriftssimuleringene med startdato i juli-november.
Parameter 95-persentil
Korteste drivtid til land (døgn) 7
Største strandet mengde
emulsjon (tonn) 34974
Tabell 3-11 Prioriterte områder med landpåslag fra 6407/8-6 Snilehorn, antatt som representativ for 6407/7-9 Njord NF2.
Prioritert område Andøya
Bliksvær
Bø og Hadseløya Frøya/Froan Karlsøy Lovunden Moskenesøy og Flaktstadøy Røst Smøla Træna Vega Vikna vest
3.2.1 Miljørisiko for letebrønn 6407/11-04 Gunnvald
Reberegningen av miljørisiko for Snilehorn med rate-varighetsfordeling som beskrevet i Tabell 3-9 i kapittel 3.1.8, er gitt for å representere et grovestimat av hva miljørisiko ville vært for en brønn med et utvalg av ratene og varighetene dersom de hadde vært analysert med MEMW 7.01 (mer likt overflateutslipp med MEM 6.2) og med ressursdata fra 2015.
Opprinnelig miljørisikoanalyse for Snilehorn var gjennomført for perioden oktober-mars og tilleggsperiode april- september. I reberegningen for Njord NF2 er perioden juli-november benyttet og det er resultatene fra reberegningen som er presentert i dette kapittelet.
3.2.1.1 Miljørisiko for sjøfugl i åpent hav
Miljørisiko uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder. Skade er definert i form av restitusjonstid og graden av skade er inndelt i fire kategorier; mindre (<1 års restitusjonstid), moderat (1-3 års restitusjonstid), betydelig (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig (>10 års restitusjonstid) miljøskade.
I perioden juli-november slår alke i Norskehavet høyest ut med 67 % av akseptkriteriet i kategori "Alvorlig", 22 % av akseptkriteriet i "Betydelig", 21 % av akseptkriteriet i "Moderat" og 4 % av akseptkriteriet i skadekategori "Mindre".
Alkekonge slår nest høyest ut med 21 % av akseptkriteriet i skadekategori "Alvorlig". Andre arter som slår ut er vist i
Figur 3-6 (arter i åpent hav). Arter med lave utslag (under 1 prosent) er ikke vist i denne analysen men er tilgjengelig i notatet fra Akvaplan Niva).
Utslagene er høyere enn for opprinnelig analyse for Snilehorn (oktober-mars). Datasettene for sjøfugl i åpent hav som brukes i dag er uendret siden 2013. Endring i miljørisiko skyldes periodeendring og økningen i oljemengde på
sjøoverflaten som er estimert ved bruk av overflateutslipp som referanse for hva en ny modellering med MEMW 7.01 ville antas å gi.
Figur 3-6 Miljørisiko for sjøfugl i åpent hav vist som andel av Statoils akseptkriterier i hver skadekategori (juli-november)
3.2.1.2 Miljørisiko for kystnære sjøfugl
I perioden juli-november slår storskarv (nasjonal bestand) høyest ut med 43,5 % av akseptkriteriet i kategori "Alvorlig", 5
% av akseptkriteriet i "Betydelig", 3,5 % av akseptkriteriet i "Moderat" og 1 % av akseptkriteriet i "Mindre". Lunde slår nest
kystnært). Arter med lave utslag (under 1 prosent) er ikke vist i denne analysen men er tilgjengelig i notatet fra Akvaplan Niva.
Utslagene kystnært i opprinnelig miljørisikoanalyse var meget lave (under 0,3 % av akseptkriteriet). Storskarv hadde i datasettene fra 2013 en aggregeringsfaktor på 1,75, og resultatet for denne arten er mer konservativ med dagens data, men denne konservatismen i datasettet forklarer ikke den store ulikheten. Forskjellen kan i stor grad tilskrives høyere oljemengder på overflaten. Aggregeringsfaktoren for lunde er fem ganger lavere i dag og resultatet for denne er dermed mindre konservativt enn i opprinnelig analyse. Det samme gjelder de øvrige alkefuglene. Økning i miljørisiko for disse artene kan dermed antas å være i samsvar med modellendringen og økt oljemengde på overflaten.
Figur 3-7 Miljørisiko for sjøfugl kystnært vist som andel av Statoils akseptkriterier i hver skadekategori (juli-november)
3.2.1.3 Miljørisiko for marine pattedyr
Perioden juli-november omfatter deler av kasteperioden for steinkobben, hårfelling for samme art, samt store deler av kasteperioden for haverten. Havertbestanden fra Stadt-Lofoten slår høyest ut i reanalysen med 7,4 % av akseptkriteriet i kategori "Moderat", 7,3 % av akseptkriteriet i "Alvorlig", 6 % av akseptkriteriet i "Betydelig" og 1,5 % av akseptkriteriet i skadekategori "Mindre". Det er et meget lite utslag på havertbestanden i Vesterålen-Finnmark. Steinkobbebestanden fra Rogaland-Lopphavet slår ut med 2,3 % av akseptkriteriet i skadekategori "Alvorlig", 2,2 % av akseptkriteriet i
skadekategori "Moderat", 1,5 % av akseptkriteriet i skadekategori "Betydelig" og under 0,5 % " av akseptkriteriet i skadekategori "Mindre". Figur 3-8 viser miljørisiko for sel som andel av Statoils akseptkriterier.
Figur 3-8 Miljørisiko for sel vist som andel av Statoils akseptkriterier i hver skadekategori (juli-november)
3.2.1.4 Miljørisiko for fisk
Det er ikke gjort nye analyser for miljørisiko for fisk i området, og resultatene fra miljørisikoanalysen for 6407/8-6
Snilehorn er videreført. For fisk er det ikke beregnet tapsandeler av en slik størrelse at det anses som relevant å ta videre i miljørisikoberegningene [1].
3.2.1.5 Miljørisiko for strandhabitat
Det er ikke gjort nye analyser for miljørisiko for strandhabitat, og resultatene fra miljørisikoanalysen for 6407/8-6
Snilehorn er videreført. For strandhabitat er det ikke beregnet tapsandeler av en slik størrelse at det anses som relevant å ta videre i miljørisikoberegningene [1].
3.3 Konklusjon - Miljørisiko
Høyeste utslag for miljørisikoen for letebrønn 6407/7-9 Njord NF2 er beregnet til å være 67 % av Statoil’s akseptkriterie i forventet boreperiode, og derved ansett som akseptabel risiko.. Beregningene er gjort med konservative rater, varighet og sannsynlighet for utblåsning. Oljetypen er antagelig også konservativ. Resultatene av beregningene er dermed også vurdert som konservative.
Det konkluderes dermed med at miljørisikoen forbundet med boringen av letebrønn 6407/11-04 Gunnvald vil være innenfor Statoil’s akseptkriterier for miljørisiko gjennom hele året.
4 Beredskapsanalyse
Beredskap som et konsekvensreduserende tiltak vil være et viktig bidrag til risikoreduksjon. Effektiv oljevernberedskap vil redusere oljemengdene på sjøen, og videre føre til reduksjon av influensområdet for et mulig oljeutslipp. Statoils primære strategi for oljevern ved leteboring er mekanisk oppsamling på åpent hav nær kilden. Dispergering vil vurderes som et alternativ eller supplement under en aksjon og NOFOs ressurser vil da kunne benyttes. I tillegg er Statoil medlem i OSRL og vil kunne benytte oljevernressurser, som kjemisk dispergering og strandrenseutstyr, etter behov i en aksjon.
Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning basert på dimensjonerende utslippsrater fra aktiviteten.
4.1 Ytelseskrav
Statoils ytelseskrav for de ulike barrierene er beskrevet under [5].
Barriere 1: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø. Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Statoil setter, som et minimum, krav til tilstrekkelig kapasitet for å bekjempe et oljeutslipp på minimum 500 m3 med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget.
Barriere 2: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger. Første system skal mobiliseres fortløpende etter at systemene i barriere 1 er mobilisert og med full kapasitet innen 95-persentilen av korteste drivtid til land.
Barriere 3 og 4: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon innen influensområdet. Systemene skal være mobilisert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land.
Barriere 5: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon inn til et prioritert område. Personell og utstyr til strandsanering skal være klar til operasjon innen 95-persentilen av korteste drivtid inn til prioritert område for de berørte områder med kortere drivtid enn 20 døgn.
En plan for grovrensing av forurenset strand skal utarbeides senest innen 7 døgn fra registrert påslag av oljeemulsjon.
Grovrensing av de påslagsområder som prioriteres av operasjonsledelsen i samråd med aksjonsledelsen skal være gjennomført innen 100 døgn fra plan for grovrensing foreligger, forutsatt at dette kan gjennomføres på en
sikkerhetsmessig forsvarlig måte.
4.2 Metodikk
Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning er satt ut fra Statoils forutsetninger og metode for
beredskapsdimensjonering i alle barrierer [5], som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOROG veiledning [7] og NOFO [8].
Utstyr som kan benyttes til bekjempelse av olje/emulsjon i barriere 1-4:
• Havgående NOFO-system
• Havgående Kystvaktsystem
• System Kyst A – IKV
• System Kyst B – KYV
• System Fjord A – NOFO/Operatør
• System Fjord B – IUA/KYV
• Dispergeringssystem (NOFO og OSRL)
4.2.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 – nær kilden og på åpent hav
Beredskapsanalysen for barriere 1 og 2, nær kilden og på åpent hav, er basert på vektet utblåsningsrate og forventet oljetype. Beregninger er gjort for vintersesong og sommersesong.
For dimensjonering av barriere 1 benyttes egenskaper (fordamping, naturlig nedblanding, vannopptak og viskositet av emulsjon) for 2 timer gammel olje. Det grunnleggende prinsippet er at kapasiteten i de ulike barrierene skal være tilstrekkelig til å kunne håndtere emulsjonsmengden ved de gitte betingelsene.
For dimensjonering av barriere 2 er det utført beregninger av det antall systemer som kreves for å kunne bekjempe emulsjonsmengden som har passert barriere 1 pga redusert systemeffektivitet. Systemeffektiviteten er avhengig av bølgehøyde og lysforhold, og varierer mellom de ulike områdene (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) på norsk sokkel. I beregningen av systembehov for barriere 2 benyttes oljeegenskaper for 12 timer gammel olje.
Kravene til responstid er satt til best oppnåelig responstid for NOFO-fartøyer til feltet, og er basert på avstand til
oljevernressurser, gangfart for OR-fartøy, slepebåtkapasitet og gangfart for disse, mobilisering av oljevernutstyr om bord på OR-fartøy, og tilgang til personell på basene. I tillegg kommer en vurdering opp mot krav om etablering av barriere 1 og 2 senest innen korteste drivtid til land (95-persentil).
4.2.2 Dimensjonering av barriere 3 og 4 – kyst og strandsone
For barriere 3 og 4, bekjempelse av olje i kyst- og strandsone, er kravene til beredskap satt ut fra størst behov ved å bruke to alternative tilnærminger:
• 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon. Beredskapen i barriere 4 skal ha kapasitet til å bekjempe emulsjonen som passerer barriere 3. Beredskapsbehovet i barriere 3 og 4 er beregnet basert på resultater fra oljedriftssimuleringer gjennomført for aktiviteten.
• Prioriterte områder som er berørt av stranding med drivtid kortere enn 20 døgn (ifølge oljedriftssimuleringer) skal kunne ha tilgang til grunnberedskap. Grunnberedskap er definert som 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B). Beredskapsressursene skal brukes der det er mest hensiktsmessig og er ikke begrenset til de prioriterte områdene.
Denne tilnærmingen medfører at Statoil dimensjonerer både for volumer og utstrekning av strandet emulsjon, og legger til grunn det største behovet, når krav til beredskap i barriere 3 og 4 settes.
Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 3 og 4 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til et prioritert området. Dersom drivtiden til et prioritert område er lenger enn 20 døgn settes det ikke spesifikke krav til beredskap i barriere 3 og 4.
4.2.3 Dimensjonering av barriere 5 – strandrensing
For barriere 5, bekjempelse av strandet olje, er det beregnet behov for antall strandrenselag med tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av størst strandet mengde emulsjon innenfor de berørte prioriterte områdene med kortere drivtid enn 20 døgn.
Statoil stiller krav til at beredskapen i barriere 5 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land til hvert prioritert område.
Når minste drivtid er lengre enn 20 døgn stilles det ikke spesifikke krav til beredskap i barriere 5.
4.3 Analysegrunnlag
4.3.1 Oljens egenskaper
Njord olje er valgt som representativ for forventet oljetype ved letebrønn 6407/11-04 Gunnvald. Det er gjennomført en forvitringsstudie av Njord olje av SINTEF i 2012 [5]. Forvitringsegenskaper for Njord oljen ved ulike vind og temperaturer er angitt i Tabell 4-1. Njord olje har godt potensiale for dispergering og Njordoljen være dispergerbar mer enn 5 døgn etter et søl på sjøen både ved sommer og vinterforhold. Ved sommerforhold estimeres det at nedre viskositetsgrense for å oppnå effektiv mekanisk oppsamling (1000 cP) inntreffer etter rundt 12-15 timer [3].
Tabell 4-1 Detaljert forvitringsegenskaper for Njord olje ved 2 og 12 timer, sommer og vinter
Time Parameter Vinter
5 ºC - 10 m/s
Sommer 10 ºC - 5 m/s
2 timer
Fordampning (%) 26 24
Nedblanding (%) 9 0
Olje på overflate (%) 65 76
Vanninnhold (%) 37 24
Viskositet av emulsjon (cP) 240 75
12 timer
Fordampning (%) 35 37
Nedblanding (%) 30 3
Olje på overflate (%) 35 60
Vanninnhold (%) 68 54
Viskositet av emulsjon (cP) 1900 600
4.3.1.1 Mekanisk oppsamling
Erfaring fra norske feltforsøk viser at risikoen for lekkasje av olje under lensa er størst for oljer/emulsjoner med viskositet under 1000 cP.
Njord oljens emulsjoner vil ha viskositeter over 1000 cP etter et døgn ved sommerforhold og seks timer ved vinterforhold.
Det vil ikke være behov for tungolje skimmere. Tabell 4-2 oppsummerer potensialet for mekanisk oppsamling av Njord- olje ved definerte vinter- og sommerforhold.
Tabell 4-2 Potensiale for mekanisk oppsamling basert på viskositet av Njord-olje
4.3.1.2 Kjemisk dispergerbarhet
Emulsjonen til Njord oljen har et godt potensiale for kjemisk dispergering. Tabell 4-3 oppsummerer potensiale for kjemisk dispergering av Njord-olje ved definerte vinter- og sommerforhold.
Tabell 4-3 Potensiale for kjemisk dispergerbarhet av emulsjon til Njord-olje
Tid (timer) Tid (døgn)
1 3 6 12 1 2 3 4 5
Vinterforhold (5 ºC - 10m/s)
Sommerforhold (10 ºC -
5m/s)
Godt potensial for kjemisk dispergering
Redusert potensial for kjemisk dispergering
Tid (timer) Tid (døgn)
1 3 6 12 1 2 3 4 5
Vinterforhold (5 ºC - 10m/s) Sommerforhold (10 ºC -
5m/s)
Viskositet < 1000 cP – risiko for lekkasje under lensa
Viskositet mellom 1000 og 15000 cP
Viskositet > 15000 cP – bruk av tungoljeskimmer
anbefalt
4.3.2 Utslippsscenarier
Tabell 4-4 gir en oversikt over utslippsscenarier som er lagt til grunn for beredskapsanalysen for letebrønnen. Hyme er representativ olje for Gunnvald, men Njord er brukt til å dimensjonere beredskapsbehovet. Se kap 3.1.4 for diskusjon rundt oljetype.
Tabell 4-4 Utslippsscenarier for letebrønn 6407/11-04 Gunnvald
Type utslipp Kilde Referanse – bakgrunn for
rate/volum
Oljetype Utblåsning – 4000
m3/døgn
Langvarig utblåsning fra reservoar (Maks varighet 56 døgn)
Dimensjonerende
utblåsningsrate (vektet) for 6407/11-04 Gunnvald
Hyme (Njord)
Middels utslipp - 2000 m3 punktutslipp
Eksempelvis lekkasje fra brønn
Volum bestemt ut fra faglig vurdering
Hyme (Njord) Mindre utslipp - 100
m3 punktutslipp
Eksempelvis lekkasje fra brønn
Volum bestemt ut fra faglig vurdering
Hyme (Njord) Mindre punktutslipp av
lette produkter
Lekkasje fra dieseltank, hydraulikksystem
- Kondensat eller
andre
petroleumsprodukter som danner tynn oljefilm
4.3.3 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer
Ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning, målt i bekjempet mengde oljeemulsjon pr. døgn, er en funksjon av følgende forhold:
- Andel av tiden enheten kan operere (mørke/redusert sikt og bølgeforhold)
- Effektiviteten innen operasjonsvinduet (relatert til ulike bølgeforhold, eller antatt konstant) - Opptaks-/bekjempelseskapasitet under operasjon
- Lagringskapasitet for oppsamlet olje (kun relevant for opptakssystemer)
- Frekvens og varighet av driftsstans (overføring av oppsamlet olje, plunder og heft)
- Andel av tiden hvor tilgangen/tilflyt av olje til lense er mindre enn oljeopptakerens kapasitet (for mekanisk bekjempelse) eller hvor emulsjonen har en fordeling som gjør at dispergeringsmiddel ikke kan påføres med optimal effektivitet.
Funksjonene er brukt i Statoil sin beregningskalkulator for beredskapsbehov i alle barrierer.
Kapasiteten til havgående opptakssystem i NOFO-klasse som brukes i beregningene er 2400 m3/døgn (for oljer med viskositet under 15000 cP). Kapasiteten til havgående dispergeringssystem i NOFO-klasse er satt til 1950 m3/døgn.
Faktorene som er områdespesifikke for 6407/11-04 Gunnvald er omtalt i de følgende delkapitlene. For flere detaljer henvises det til Statoils metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [5].
4.3.3.1 Operasjonslys
Andel operasjonslys inngår i beregning av ytelsen og effektiviteten til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning. Statoil har valgt å beregne operasjonslys for 5 regioner, se Figur 4-1. For letebrønn 6407/11-04 Gunnvald (region 4) er operasjonslys oppsummert i Tabell 4-5.
Figur 4-1 Regioner brukt i beregning av operasjonslys
Tabell 4-5 Andel operasjonslys i region 4, hvor letebrønn 6407/11-04 Gunnvald er lokalisert
4.3.3.2 Bølgeforhold
Bølgeforhold på åpent hav inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt
Vinter Vår Sommer Høst År
Operasjonslys 32 % 76 % 95 % 48 % 63 %
Kystvaktsystem (som kan brukes i både barriere 1 og 2) er oppsummert i Tabell 4-6. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 4-7.
Figur 4-2 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold for åpent hav
Tabell 4-6 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet, gitt bølgeforhold ved lokasjon 6407/11-04 Gunnvald
Vinter Vår Sommer Høst År
NOFO-system 44 % 64 % 77 % 57 % 60 %
Kystvakt-system 30 % 53 % 69 % 45 % 49 %
Tabell 4-7 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon, gitt bølgeforhold ved lokasjon 6407/11-04 Gunnvald
Vinter Vår Sommer Høst NOFO-system (Hs < 4 m) 67 % 88 % 98 % 83 % NOFO-dispergering (Hs < 4 m) 67 % 88 % 98 % 83 % Kystvakt-system (Hs < 3 m) 45 % 76 % 95 % 65 %
4.3.3.3 Bølger i kystsonen
Bølgeforhold i kystsonen inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 3 og 4. Statoil har bølgedata for 5 stasjoner, som vist i Figur 4-3. Stasjon 4 og 3 er antatt mest konservative med hensyn til å representere bølgeforholdene for henholdsvis kyst- og fjordsystem. Antatt gjennomsnittlig
opptakseffektivitet for kyst- og fjordsystem er oppsummert i Tabell 4-8. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 4-9.
Figur 4-3 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold i kystsonen. Stasjonene er valgt ut som representative for norskekysten
Tabell 4-8 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet gitt bølgeforhold ved stasjon 4 (kystsystem) og 3 (fjordsystem)
Tabell 4-9 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon for kyst- og fjordsystem, gitt bølgeforhold ved stasjon 4 og 3
4.3.4 Oljevernressurser- utstyrsplassering og forutsetninger
Figur 4-4 viser plasseringen av NOFO utstyr for barriere 1 og 2, mekanisk bekjempelse og kjemisk dispergering fra fartøy per februar 2018 [8]. Det kan ikke utelukkes endringer i utstyrsplassering. Avstanden fra aktuelle oljevernressurser til feltet er brukt som grunnlag for responstider for barriere 1 og 2 er vist i Tabell 4-10.
Tabell 4-11 presenterer ytterligere forutsetninger som gangfart, avgivelsestid for beredskapsfartøy og slepefartøy samt tid for mobilisering av utstyr fra baser. Et NOFO system inkluderer oljelenser, skimmer, tankvolum for oppsamlet emulsjon
Vinter Vår Sommer Høst
Kyst-system 39 % 55 % 65 % 47 %
Fjord-system 66 % 66 % 72 % 68 %
Vinter Vår Sommer Høst Kyst-system (Hs < 1,5 m) 56 % 78 % 93 % 68 % Fjord-system (Hs < 1 m) 91 % 92 % 100 % 94 %
Totalt disponerer NOFO om lag 750 Sm3 dispergeringsmiddel fordelt på baser og fartøy. Dispergeringsmiddelet er av type Dasic Slickgone NS, som tilfredsstiller norske myndigheters krav til toksikologiske tester.
Figur 4-4 NOFOs utstyrsoversikt per februar 2018
Tabell 4-10 Avstander fra letebrønn Gunnvald til oljevernressurser benyttet i analysen Oljevernressurser Avstander fra 6407/11-04
Gunnvald (nm)
Stril Poseidon 58
Ocean Alden 199
Stril Herkules 238
Kristiansund – NOFO Base 67
Redningsskøyte Kristiansund 67
Redningsskøyte Rørvik 106
Redningsskøyte Måløy 160
Tabell 4-11 Forutsetninger benyttet i analysen for beregning av beredskapsbehov i barriere 1 og 2
Gangfart, OR-fartøy 14 knop (17 knop for Statoils egne
fartøy) Mobilisering, klargjøring, lasting og lossing på base –
system 1 fra NOFO-base
10 timer
Unntatt Sandnessjøen – 20 timer Mobilisering av system 2 fra NOFO-base 30 timer
Mobilisering av system 3 fra NOFO-base 48 timer
Avgivelsestid for beredskapsfartøyer Ekofisk/sørfeltene: 6 timer Ula/Gyda/Tamber: 6 timer Sleipner/Volve: 6 time Balder: 6 timer Oseberg: 6 timer Troll: 6 timer Tampen: 6 timer Haltenbanken: inkl. i områdeberedskap Aasta Hansteen: 6 timer Goliat: 4 timer
Gjøa: 4 timer Avløserfartøy: 6
Responstid for slepefartøy Slepefartøy fra NOFO-pool: 24 timer
Redningsskøyter Gangfart 20 knop, avgivelsestid 2 timer
Sørvær, Båtsfjord, Vadsø, Ballstad, Rørvik, Kristiansund, Måløy, Haugesund, Egersund Tid til å sette lenser på sjøen / klargjøre dispergering
ombord
1 time
NOFOs utstyr for barriere 3 til 5 er lokalisert på basene Stavanger, Mongstad, Kristiansund, Sandnessjøen og Hammerfest. På hver base er det tilknyttet ressurser og fartøy for 10 sett med oljevernsystemer, det inkluderer oppsamlings- opptaks-, kommando- og støttefartøy. Disse har en mobiliseringstid på mellom 48 timer og 120 timer.
Gangfarten til de ulike fartøyene er mellom 7 og 20 knop.
NOFO har tilleggsutstyr på depot langs kysten og avtaler med over 60 fiskefartøy for å drive kystnær oljevernberedskap.
NOFO har avtaler med kommunale og private etater og organisasjoner for å sikre tilstrekkelig personellressurser til den første fasen av en operasjon i barriere 3 til 5. Disse inkluderer IUA, NOFOs Innsatsgruppe Strand Akutt (IGSA) og Spesialteam, WWF, Maritim Miljø Beredskap (MMB), Norlense og Kystverket depotstyrker. Kjemisk dispergering vil som regel ha høyest effekt nær kilden, men ved behov vil også NOFO kunne gjennomføre dispergeringsoperasjoner kystnært.
Figur 4-5 Oljevernfartøy kystnært NOFO [8]
Statoil har flere avtaler med OSRL: Service Level Agreement (SLA), Global Dispersant Stockpile (GDS) og Subsea Well Intervention Services (SWIS). SLA går ut på at Statoil kan mobilisere halvparten av OSRLs tilgjengelige utstyr og personell til enhver tid. Dette inkluderer blant annet dispergeringsmidler, flybåren dispergeringspåføringssystemer, modellering av oljedrift, satellittovervåking og rådgivning forbundet med håndtering av oljeskadet vilt. GDS er en tilleggsavtale som sikrer tilgang til ytterligere dispergeringsmidler. Dispergeringsmidlene i GDS er lokalisert i England, Singapore, Frankrike, Sør-Afrika og Florida, som vist i Figur 4-6 og er pakket klar for videre frakt ved både luft-, sjø- eller veitransport. [9] Dispergeringsmidlene som inngår i avtalen er Dasic Slickgone NS, Finasol OSR 52, og Corexit
EC9500A. Dasic Slickgone NS [11] og Finasol OSR 52 [10] tilfredsstiller norske myndigheters krav til toksikologiske tester. 4000 m3 dispergeringsmidler er derfor tilgjengelig for bruk i norske farvann. SWIS gir tilgang til utstyr for subsea brønnintervensjon, som inkluderer capping og subsea kjemisk dispergering.
OSRL har to Boeing 727 lokalisert på Doncaster Sheffield Airport i UK. Begge har dispergeringsutstyr og en kapasitet for transport og operasjoner av 15 m3 dispergeringsmidler per flyvning.
Figur 4-6 Lokasjon til dispergeringsmidler i GDS og utstyr fra SWIS som er tilgjengelig for Statoil. Capping stack i Norge og Brasil er klargjort for subsea kjemisk dispergering [9]
4.3.5 Influensområder og stranding
Korteste drivtid til land er 7 døgn og største strandet emulsjonsmengde er 34974 tonn (95 persentil). Ressursbehov for barriere 5 er vanligvis dimensjonert for hvert av de prioriterte områdene hvor drivtid er mindre enn 20 døgn om vinteren (dimensjonerende sesong). Reanalysen utført av Akvaplan Niva for Njord NF2 gir ikke informasjon om hvilke prioriterte områder som får landpåslag, og heller ikke drivtid og mengde olje som treffer hvert enkelt område. Det er derfor valgt å dimensjonere for ett strandlag for hvert prioritert område (12 stk) som får landpåslag i miljørisikoanalysen for Snilehorn, uten å ta hensyn til at drivtiden for de aller fleste av disse er mer enn 20 dager. Responstiden settes til korteste drivtid før oljen når land er 7 døgn (uavhengig om dette er i prioritert område eller ikke). Strandet mengde emulsjon og antall prioriterte områder ansees for konservativt beregnet, da utblåsningsrater benyttet i Snilehorn reanalyse er langt høyere enn rater som er forventet for letebrønn 6407-11/04 Gunnvald.