Konsesjonssøknad
Vestbyen transformatorstasjon i Trondheim kommune
Ny transformatorstasjon med 66(132)/11 kV anlegg og transformering, samt riving av eksisterende stasjon
April 2018
ii
Forord
TrønderEnergi Nett AS legger med dette fram søknad etter Energiloven § 3-1 om konsesjon for riving av eksisterende Vestbyen transformatorstasjon og bygging av ny Vestbyen transformatorstasjon (alternativ 3-Nord) på eksisterende tomt i Trondheim kommune.
Søknaden vil bli behandlet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i henhold til gjeldende lovverk, og søknaden vil bli lagt ut på nettsidene www.nve.no.
Eventuelle spørsmål til søknaden kan rettes til prosjektleder og/eller saksbehandler i TrønderEnergi Nett.
Kontaktinformasjon:
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) TrønderEnergi Nett AS
Postboks 5091 Maj. Postboks 9480 Sluppen
0301 OSLO 7496 TRONDHEIM
Tlf: 09575/ 22 95 95 95 Tlf: 07250
Organisasjonsnummer: 978 631 029
Kontaktpersoner Navn Telefon E-post
Prosjektleder transformatorstasjon Svein Harald Gunnes 930 29 633 [email protected] Saksbehandler/kontaktperson TEN Marte Asbøll Husby 906 48 832 [email protected]
Trondheim 26.04.2018
Bjørn Rune Stubbe Adm.dir.
TrønderEnergi Nett AS
iii
Sammendrag
TrønderEnergi Nett AS (TEN) søker om anleggskonsesjon for bygging av ny Vestbyen
transformatorstasjon på eksisterende tomt i Trondheim kommune og for riving av eksisterende stasjonsbygg. TEN har vurdert alternative plasseringer for stasjonen på eksisterende tomt, men søker om konsesjon for alternativ 3-Nord.
Dagens Vestbyen transformatorstasjon har spenningsnivå 66 kV og 11 kV og er utstyrt med to 25 MVA og en 20 MVA transformator. En ny transformatorstasjon vil bygges med tre transformatorer, som hver har en kapasitet på inntil 40 MVA. Stasjonen skal også bygges for mulig fremtidig 132 kV drift.
Vestbyen transformatorstasjon er svært viktig for kraftforsyningen sentralt i Trondheim, både for forsyning i normaldrift og som beredskap knyttet til reserve mellom stasjoner. Det elektriske anlegget har passert teknisk levetid, og det begynner å bli utfordrende å få tak i reservedeler. Deler av dagens stasjonsbygg ble bygd i 1933, og tilstanden på eksisterende bygningsmasser er lite kjent.
Det er gjennomført en risikovurdering knyttet til personsikkerhet i Vestbyen transformatorstasjon, der resultatet viste at det er et generelt høyt risikobilde for personell på de fleste områder i transformatorstasjon og rapporten anbefaler å erstatte dagens stasjon.
Bakgrunnen for tiltaket er å redusere HMS- risikoen i dagens stasjon, bedre forsyningssikkerheten i sentrale deler av Trondheim, samt å legge til rette for fremtidig lastbehov.
Figur 1 Plassering av dagens transformatorstasjon. Grønne linjer viser eksisterende 66 kV nett.
iv TEN har sett på fire mulig byggtekniske alternativer:
• 0- alternativet innebærer gjenbruk av dagens stasjon, men med omfattende ombygging og fasadeendring.
• Alternativ-1 Sør innebærer nybygging av stasjon på sørsiden av eksisterende hovedbygg og vil medføre rivning av deler av eksisterende bygg før oppstart.
• Alternativ-2 Vest innebærer nybygging av stasjon på vestsiden og deler av areal på sørsiden av eksisterende hovedbygg og vil medføre rivning av deler av eksisterende bygg før oppstart.
• Alternativ-3 Nord innebærer rivning av eksisterende hovedbygg og nybygging av stasjon på det samme arealet
Den elektrotekniske løsningen vil være lik for alternativene.
TEN mener at Alternativ 3-Nord vil gi den beste tekniske løsningen. Bakgrunnen er blant annet at alternativet vil gi det mest oversiktlige stasjonsbygget med enkel tilkomst og transformatorsjakter vendt bort fra bebyggelse. Alternativet vil heller ikke komme i konflikt med mulige kulturminner.
v
Innhold
Forord ...ii
Kontaktinformasjon: ...ii
Sammendrag ... iii
1 Innledning ... 1
2 Generelle opplysninger ... 1
2.1 Konsesjonssøker ... 1
3 Søknad og formelle forhold ... 1
3.1 Søknad om konsesjon etter Energiloven ... 1
3.2 Gjeldende konsesjoner ... 2
3.3 Eier- og driftsforhold ... 2
3.4 Andre nødvendig tillatelser ... 2
3.4.1 Plan- og Bygningsloven og byggesaksbestemmelser ... 2
3.4.2 Konsekvensutredning ... 2
3.4.3 Naturmangfoldloven ... 2
3.4.4 Forurensningsloven ... 2
3.4.5 Undersøkelser etter lov om kulturminneloven ... 3
3.5 Anleggets beliggenhet ... 3
3.5.1 Offentlige planer og konsesjoner ... 4
3.6 Fremdriftsplan ... 5
4 Utførte forarbeid ... 5
4.1 Varsling av grunneiere, forvaltningsorgan og andre interessenter ... 5
4.2 Forhåndsuttalelser ... 6
5 Beskrivelse av anlegget ... 7
5.1 Bakgrunn for omsøkt tiltak ... 7
5.1.1 0 – alternativet ... 9
5.2 Oversikt over vurderte løsninger og plasseringer ... 9
5.3 Beskrivelse av hva som ønskes bygget ... 11
5.3.1 Elektroteknisk beskrivelse ... 11
5.3.2 Byggteknisk Alternativ 3-Nord ... 12
5.3.3 Midlertidig anlegg ... 15
5.3.4 Sanering av eksisterende transformatorstasjon ... 16
5.3.5 Veier ... 16
5.4 Alternative løsninger som er vurdert ... 17
vi
5.4.1 Alternativ 0 – Ombygging av eksisterende stasjon ... 17
5.4.2 Alternativ 1-Sør... 17
5.4.3 Alternativ 2-Vest ... 18
5.5 Systemløsning ... 19
5.6 Sikkerhet og beredskap ... 20
5.6.1 Midlertidig anlegg ... 20
5.7 Sikkerhet mot flom og skred ... 20
5.8 Teknisk/økonomisk vurdering ... 21
6 Virkning for miljø, naturressurser og samfunn ... 22
6.1 Arealbruk ... 22
6.2 Bebyggelse og bomiljø ... 22
6.2.1 Magnetfelt ... 22
6.2.2 Støy og synlighet... 23
6.3 Infrastruktur og Bianlegg ... 24
6.4 Friluftsliv og rekreasjon ... 24
6.5 Landskap og kulturminner ... 24
6.6 Naturmangfold ... 25
6.7 Samfunnsinteresser ... 25
6.8 Luftfart og kommunikasjonssystemer ... 25
6.9 Forurensning, klima og miljømessig sårbarhet ... 25
6.9.1 Bruk av SF6 ... 25
6.9.2 Forurenset grunn ... 25
6.9.3 Håndtering av avfall ... 26
7 Avbøtende tiltak ... 26
8 Offentlig og private tiltak ... 26
9 Innvirkning på private interesser ... 26
10 Vedlegg ... 27
11 Referanser ... 28
1
1 Innledning
Energiloven med forskrifter stiller krav om anleggskonsesjon for elektriske anlegg med spenning over 1 kV vekselstrøm som ikke omfattes av områdekonsesjon. Dette dokumentet er utformet i henhold til Veileder for utforming av søknader om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg (NVE, 2013).
Dokumentet omfatter søknad om anleggskonsesjon for etablering av nye Vestbyen transformatorstasjon med nødvendig høyspenningsanlegg.
2 Generelle opplysninger 2.1 Konsesjonssøker
Konsesjonssøker er TrønderEnergi Nett AS (TEN), organisasjonsnummer 978 631 029.
TEN inngår i TrønderEnergi-konsernet og er en av regionens største distributører av kraft til privat- og bedriftskunder. Selskapet har ansvar for utbygging, drift og vedlikehold av regionalnett Sør i
Trøndelag og distribusjonsnett i femten kommuner. Regionalnettet dekker tidligere Sør-Trøndelag fylke og deler av Hedmark og Møre og Romsdal. Her opererer vi med spenningsnivåer fra 66 kV opp til 132 kV, hvor både transformatorstasjoner, luftlinjer, jord- og sjøkabler inngår.
3 Søknad og formelle forhold
3.1 Søknad om konsesjon etter Energiloven
TEN søker om konsesjon i henhold til Energiloven av 29.juni 1990, § 3-1 om tillatelser for å bygge nye Vestbyen transformatorstasjon med nye transformatorer og nødvendig høyspennings apparatanlegg:
• Nytt transformatorstasjonsbygg
• Et nytt 132 kV gassisolert koblingsanlegg
• Inntil 3 (tre) stk 66/11 kV transformatorer på inntil 40 MVA hver
• Et nytt 11 kV gassisolert koblingsanlegg
• En 66 kV spole på 15 – 150 A
• Innføringskabler
• Kontrollanlegg
• Nødvendig høyspennings apparatanlegg
Anlegget skal driftes på 66 kV, men det bygges for mulig fremtidig 132 kV drift.
Det søkes samtidig om å rive eksisterende Vestbyen transformatorstasjon og sanering av eksisterende bygningsmasse, samt elektroteknisk utstyr som ikke kan gjenbrukes.
2
3.2 Gjeldende konsesjoner
Følgende konsesjoner blir berørt av tiltaket:
• Områdekonsesjon for TrønderEnergi Nett AS, ref. NVE 201507289-2
• Anleggskonsesjon for Vestbyen transformatorstasjon, ref. NVE 201003860-7 punkt 16, kulepunkt 15
3.3 Eier- og driftsforhold
TEN vil fortsette å eie Vestbyen transformatorstasjon, og ha ansvar for drift og vedlikehold. Den nye stasjonen skal plasseres på eksisterende eiendom tilhørende TEN.
3.4 Andre nødvendig tillatelser
3.4.1 Plan- og Bygningsloven og byggesaksbestemmelser
I plan- og bygningslovens (PBL) § 1-3 andre ledd står det beskrevet at det «for anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi som nevnt i energiloven § 3-1 tredje ledd gjelder bare kapittel 2 og 14» i PBL. Det vil si at kraftledninger som bygges eller ombygges i medhold av anleggskonsesjon er unntatt fra PBL. Unntaket innebærer blant annet at:
- Konsesjon kan gis uavhengig av planstatus for området
- For kraftledninger skal det ikke vedtas reguleringsplan eller gis unntak fra gjeldende planer - Det kan ikke vedtas planbestemmelser for slike anlegg som del av reguleringsplan for andre
tema
Elektriske anlegg som konsesjons behandles etter Energiloven er unntatt fra byggesaksreglene om saksbehandling, ansvar og kontroll i Plan- og bygningslovens kapittel XVI. Dette er i henhold til § 7, første del avsnitt c, i Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK).
Nødvendige sekundæranlegg (adkomstveier, bygg m.m.) skal utformes i tråd med relevante krav i forskrift om tekniske krav til byggverk, jf. Byggteknisk forskrift av 1.7.2017 (TEK17).
3.4.2 Konsekvensutredning
Ifølge NVE sin «Veileder for utforming av søknader om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg»
følger bygging av transformatorstasjoner saksgang A, som innebærer fritak fra konsekvensutredning.
3.4.3 Naturmangfoldloven
Ifølge Miljødirektoratets Naturbase vil ikke det omsøkte tiltaket komme i konflikt med områder vernet, eller foreslått vernet etter naturmangfoldloven.
3.4.4 Forurensningsloven
Anleggsarbeidet som skal gjennomføres vil forholde seg til gjeldene lover og regler i
forurensningsloven. Det vurderes derfor ikke som nødvendig å søke særskilte tillatelser fra offentlig myndighet i forhold til forurensningsloven.
I forbindelse med riving av eksisterende bygg har Norconsult foretatt en kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningene. Miljøsaneringsbeskrivelse finnes i vedlegg 1.
3 3.4.5 Undersøkelser etter lov om kulturminneloven
I henhold til lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 § 8 og 9 skal konsesjonssøker melde fra til kulturmyndighetene om planlagt byggeaktivitet. Ifølge Miljødirektoratets Naturbasekart ligger en del av TENs eiendom (gn/bn 402/5) innenfor fredet sikringssone for kulturminner, markert med lilla i Figur 2.
.
Figur 2 Oversiktskart kulturminner [1]. Lilla markerer fredet sikringssone
TEN har vært i kontakt med tidligere Sør-Trøndelag fylkeskommune (fra 01.01.18 Trøndelag
fylkeskommune), og det ble i november 2017 foretatt arkeologisk feltregistrering på tiltaksområdet for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner (fornminner). Under registreringen ble det påvist at det fortsatt finnes bevarte spor i sørlig del av tiltaksområdet etter en nedlagt kirkegård. Det ble ikke gjort funn av automatiske fredede kulturminner, men dersom det skal bygges på sørlig del av tomten må dette område graves opp og samtlige graver må avdekkes.
Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens § 8 og 9 er oppfylt og uttalelser fra fylkeskommunen vil bli hensyntatt. Det henvises til vedlegg 2 og 3 for uttalelser og arkeologisk rapport fra
fylkeskommunen.
3.5 Anleggets beliggenhet
Søknaden omfatter å rive eksisterende bygningsmasse, samt bygging av ny Vestbyen
transformatorstasjon med tilhørende elektrisk høyspennings apparatanlegg. Anlegget ligger i Trøndelag fylke, i Trondheim kommune. Anleggets plassering er vist i Figur 3. Oversiktskart og etasjeplan for dagens stasjon finnes i vedlegg 4.
4
Figur 3 Områdekart, beliggenhet dagens anlegg
3.5.1 Offentlige planer og konsesjoner
Eiendommen med eksisterende transformatorstasjon er i Kommuneplan for Trondheim kommune regulert i henhold til Midtbyplanen [2]. Eiendommen er regulert for offentlig bygninger. Det er TEN som eier eiendommen.
5
3.6 Fremdriftsplan
Mulig tidsplan for nye Vestbyen transformatorstasjon vises i Tabell 1.
Tabell 1 Fremdriftsplan
År Periode Hva
2018 Q1 Beslutning om bygging av ny Vestbyen transformatorstasjon til styrebehandling
Q2 Behandling av konsesjon
Q4 Beslutning om igangsetting av prosjekt
Q4 Utsending av forespørsler
2019 Q2 Tildeling av kontrakter
Q3 Samhandlingsfase mellom samtlige leveranser Q3-Q4 Klargjøring for omlegging av drift
2020 Q2-Q3 Omlegging av drift
Q3 Q3 2022 Bygging og normalisering av driftsbildet
2023 Q2 Opprydding på tomten for eventuelt videresalg
4 Utførte forarbeid
4.1 Varsling av grunneiere, forvaltningsorgan og andre interessenter
Den nye transformatorstasjonen skal bygges på samme tomt som eksisterende stasjon. Tomten med Gn/ Br 402/ 5 eies av TEN og er markert med oransje i Figur 4. Omtrent 300 kvm nord for eksisterende bygningsmasse eies av Trondheim kommune, som vist i Figur 4. For å sikre enkel transport av blant annet transformatorer inn og ut fra stasjonen er TEN i dialog med Trondheim kommune angående bruksrett til arealet.
Figur 4 Område markert rødt viser tomt eiet av Trondheim kommune Gn/ Bn 402/ 1. Område markert oransje viser TEN sin eiendom Gn/ Bn 402/ 5
Gn/ Bn 402/ 1, Trondheim
Gn/ Bn 402/ 5, TEN
6 Som nevnt i 3.4.5 har TEN vært i kontakt med fylkeskommunens kulturminneavdeling, og det har blitt gjennomført arkeologisk feltregistrering på tiltaksområdet.
Det skal sendes ut informasjonsskriv til nærmeste beboere til transformatorstasjonen der TEN informerer om prosjektet og planprosessen videre fremover for Vestbyen transformatorstasjon (vedlegg 5). Det har også blitt avholdt informasjonsmøter med nærmeste naboer.
TrønderEnergi Nett AS vil informere systemansvarlig Statnett om det nye kabelanlegget i henhold til FoS § 14 (Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet) [5] og Statnett sin veileder til FIKS
(Funksjonskrav i kraftsystemet) [6].
4.2 Forhåndsuttalelser
TEN har hatt forhåndskonferanse med Trondheim kommune, samt et møte med deltakere fra byggesakskontoret, byantikvaren og byplankontoret i Trondheim. I møtene ble det gitt tilbakemelding og innspill på blant annet plassering og utforming av ny transformatorstasjon.
Innspill fra byantikvaren er ønske om at transformatorstasjonen plasseres lengst mot nord på tomten og muliggjør boligutbyggelse mot sør. Videre må det nye bygget forholde seg til andre bygg i området slik at byggelinjene blir så rette og mest mulig tilpasset området. Høyden på bygget må ikke bli høyere enn eksisterende bebyggelse.
Fra Byplan kom det innspill om å plassere stasjonen mot sør og en mulig boligutbygging mot nord.
Det henvises til vedlegg 6 og 7 for møtereferat fra forhåndskonferansen med Trondheim kommune og møte med byggesakskontoret, byantikvaren og byplankontoret i Trondheim.
7
5 Beskrivelse av anlegget 5.1 Bakgrunn for omsøkt tiltak
Stasjonsbygget som i dag huser deler av Vestbyen transformatorstasjon ble bygget i 1933 og ble opprinnelig brukt som verksted, lager og kontorbygg. På 1960-tallet ble bygget omgjort til transformatorstasjon og stasjonen har siden vært gjennom flere byggetrinn og utvidelser frem til 1974. Figur 5 viser de ulike byggetrinnene. Tilstanden på dagens bygningsmasser er lite kjent, og kostnad ved en eventuell rehabilitering av stasjonen er usikker.
Figur 5 Plantegning Vestbyen. Byggetrinn 1 1933, byggetrinn 2 1960-tallet, byggetrinn 3 1974
Den eldste delen av det elektriske anlegget er fra midten av 1960-tallet, og det er utfordrende å få tak i reservedeler til og etter hvert kompetanse på deler av det elektriske anlegget.
Dagens anlegg har et grunnflateareal på 970 m2. Deler av bygget består av 5 etasjer inkludert kjeller og det totale arealet på stasjonen er på 2800 m2. Store deler av 4. etasje og hele 5.etasje står ubenyttet i dag. Fasadehøyden sett fra Hospitalsløkkan i sør ligger hovedsakelig på 10,8 meter over bakkenivå. Sett fra Sandgata/Voldgata i nord er fasadehøyden på 13,9 meter over bakkenivå. Figur 5 og Figur 6 viser henholdsvis dagens fasade mot sør og mot nord.
8
Figur 6 Vestbyen fasade mot Sør (Hospitalsløkkan) Figur 7 Transformatorceller mot Nord (Sandgata/Voldgata)
I januar 2017 ble det utført en kvalitativ verifikasjon knyttet til HMS- risikoen i Vestbyen
transformatorstasjon. Fokus for risikovurderingen var personsikkerhet. Resultatet viste at det er et generelt høyt risikobilde for personell på de fleste områder i transformatorstasjon og rapporten anbefaler å erstatte dagens stasjon. For å redusere HMS-risikoen iverksatte driftsleder i TEN et midlertidig tiltak som innebærer at kun forhåndsgodkjent personell med god kjennskap til stasjonen og det elektriske anlegget har tilgang til høyspenningsrommene i transformatorstasjonen.
Vestbyen transformatorstasjonen er svært sentral for kraftforsyningen sentralt i Trondheim, og forsyner i normaldrift områdene Ila, deler av Midtbyen og nedre del av Byåsen. Stasjonen er utstyrt med tre transformatorer på henholdsvis to ganger 25 MW og 20 MVA med omsetningsforhold 66/11 kV. Maksimalt registrert effektforbruk mellom 2015 og 2017 var på i overkant av 40 MW [7].
Stasjonen er i beredskapsklasse 2.
Trondheim er i vekst og det er stort fokus på elektrifisering av transportsektoren [7]. Det er antydet en større elektrifisering av Trondheim havn med strøm til hurtigbåt, hurtigrute og cruisebåter på Brattøra. Det har blitt skissert en fremtidig vekst opp mot 25 MW knyttet til havna, som er en del av området Vestbyen forsyner i dag. Dette vil bli nærmere omtalt i Regional kraftsystemutredning (RKSU) 2018 som er under utarbeidelse. Også Nyhavna- området er inne i en større endringsprosess hvor sentrale industri- og havneområder skal utvikles til byformål [3], noe som vil gi ytterligere økt lastbehov. Store deler av denne veksten vil forsynes fra Vestbyen transformatorstasjon, både i normalsituasjon og i ekstraordinære situasjoner hvor det er behov for gjensidig reserve mellom stasjoner. Figur 8 viser områdene Brattøra og Nyhavna i Trondheim.
9
Figur 8 Områdene Brattøra og Nyhavna i Trondheim
En større fornyelse av Vestbyen transformatorstasjon står nevnt i Regional kraftsystemutredning for Sør-Trøndelag, kapittel 12.6.8 [7].
Oppsummert ønsker TEN å erstatte eksisterende Vestbyen med en ny transformatorstasjon for å:
- Redusere HMS-risikoen for personell i transformatorstasjonen (løfter sikkerhetsnivået) - Bedre forsyningssikkerheten
- Legge til rette for fremtidig lastbehov i Trondheim 5.1.1 0 – alternativet
Dersom TEN ikke bygger ny transformatorstasjon må det gjøre større tiltak i eksisterende stasjon for å få HMS-risikoen for personell i stasjonen på et akseptabelt nivå. Slik situasjonen er i dag er det kun noen få ansatte i TEN med spesiell kompetanse på stasjonen som har tilgang og mulighet til å utføre arbeid i høyspenningsanlegget. En slik begrensning i ressurser kan gi økt utetid og redusere
forsyningssikkerheten. I tillegg er det en forhøyet HMS-risiko knyttet til ombygging ved drift på stasjonen.
Store deler av det elektriske anlegget må også skiftes ut da det er gammelt og har nådd teknisk levetid (utfordrende med reservedeler som nevnt), samt at det i den siste tiden har vært feil på flere elektriske komponenter i Vestbyen transformatorstasjon og stasjoner med tilsvarende komponenter.
Alle bygg fasader må rehabiliteres og endres som følge av dagens krav til sikkerhet for stasjoner i beredskapsklasse 2. Blant annet må plan for vindu og vinduskvalitet endres.
5.2 Oversikt over vurderte løsninger og plasseringer
Vestbyen transformatorstasjon ligger sentralt plassert i Trondheim sentrum. TEN har sett på, men ikke funnet gode alternativer for plassering av en ny stasjon på annen tomt. Bakgrunnen er blant annet svært få tomter tilgjengelig og at dette er et område med stor utbredelse av kulturminner,
10 samt at det vil være krevende å få flyttet på eksisterende kabeltraseer. Stasjonen skal derfor
lokaliseres innenfor dagens eiendomsgrense. TEN har utredet tre alternative bygg-tekniske løsninger for ny transformatorstasjon lokalisert innenfor dagens eiendomsgrense, samt et 0- alternativ som innebærer rehabilitering av eksisterende stasjon. Det er vurdert en løsning på sørside (alternativ 1- Sør) og en på vestsiden (alternativ 2-Vest) av eksisterende bygningsmasse, samt nybygging innenfor tilnærmet eksisterende byggeareal for hovedbygget (alternativ 3-Nord). Tabell 2 viser en
oppsummering av fordeler og ulemper ved de ulike alternativene.
TEN har vurdert alternativ 3-Nord til å være den beste tekniske og mest fremtidsretta bygg- tekniske løsningene og er alternativet som konsesjonssøkes.
Tabell 2 Oversikt og prioritering av alternativene
Alternativ Fordeler/Ulemper (+/-) Prioritet
Alternativ 0- Rehabilitering + Eksplosjonsretning og annen støy fra transformatorsjakter vender fra bebyggelse +Godt transportmuligheter
+Ingen berørte kulturminner
-Vil fortsatt få et gammelt bygg med usikker tilstand etter ombyggingen
-Alternativet med høyest risiko
-Må ha midlertidig anlegg under byggeperioden
4
Alternativ 1- Sør +Mindre ombygging for drift under byggeperioden
- Eksplosjonsretning og annen støy fra transformatorsjakter vender mot bebyggelse -Arkeologiske tiltak for sikring av gammel kirkegård
-Begrensede transportmuligheter -Langt og trangt stasjonsbygg
2
Alternativ 2- Vest +Mindre ombygging for drift under byggeperioden
-Krevende utforming på stasjonsbygg -Arkeologiske tiltak for sikring av gammel kirkegård
- Svært begrensede transportmuligheter
3
Alternativ 3- Nord +Eksplosjonsretning og annen støy fra transformatorsjakter vender fra bebyggelse +God utforming på stasjonsbygg
+Bygget har den minste arealbruken av alternativene
+Gode transportmuligheter +Ingen berørte kulturminner
- Må ha midlertidig anlegg under byggeperioden
1
11
5.3 Beskrivelse av hva som ønskes bygget
Byggingen av nye Vestbyen transformatorstasjon innebærer etablering av nytt stasjonsbygg med nytt høyspent apparatanlegg, samt riving av eksisterende stasjon og sanering av eksisterende høyspent apparatanlegg som ikke kan gjenbrukes.
Dagens stasjonsbygg er ubemannet og ubebodd i et område med hovedsakelig boligbebyggelse. Ny stasjon skal også være ubemannet for den daglige driften. Stasjonen vil kun være bemannet i forbindelse med nyinstallasjoner, driftskoblinger under spesielle situasjoner og vedlikehold.
Stasjonen har transformering fra 66 kV til 11 kV, og inngår i regional og distribusjonsnettet i sentrum av Trondheim. Det er begrensede omleggingsmuligheter noe som betyr at dagens stasjon må være i drift i forbindelse med ombyggingsarbeidene.
5.3.1 Elektroteknisk beskrivelse
For alle alternativene vil den elektrotekniske løsningen være lik.
Den nye transformatorstasjonen vil ha nedtransformering fra 66 kV til 11 kV, med tilrettelegging for 132 kV dersom regionalnettspenningen i Trondheim i fremtiden heves fra 66 kV til 132 kV.
Tilkoblinger til regionalnettet vil være slik som i dag, med tilknytning til Storhaugen, Buran,
Paulinelund og Fossegrenda transformatorstasjoner. Enlinjeskjema for ny stasjon finnes i vedlegg 9.
Plan-, snittskisser og oversikt over plasseringen av de ulike anleggsobjektene vises i vedlegg 10.
5.3.1.1 Transformatorer
Den nye transformatorstasjon vil bygges med tre transformatorer, som hver har en kapasitet på inntil 40 MVA. Alle transformatorene utstyres med deltavikling for å kunne driftes med spole.
To av dagens transformatorer på 25 MVA er fra 2003 og vil gjenbrukes andre steder i nettet.
Transformatoren på 20 MVA fra 1978 har en spesiell viklingsisolasjon som gir svært høy levetid.
Denne skal derfor oppgraderes (utskiftning av gjennomføringer, radiatorer blant annet) og gjenbrukes.
5.3.1.2 Bryterfelt og samleskinner
66 kV anlegget skal bygges med 132 kV gassisolert (GIS) koblingsanlegg. Gassisolerte anlegg
inneholder SF6-gass som har svært gode egenskaper når det gjelder isolering og bryting av strøm. En annen fordel er at slike anlegg kan bygges mer kompakte enn luftisolert anlegg noe som vil redusere både arealbruk og visuell påvirkning. Vestbyen transformatorstasjon er lokalisert i Trondheim sentrum, så begrensning i arealbruk og visuell påvirkning er vesentlige faktorer. Men SF6-gass er en sterk klimagass, og skulle det komme andre løsninger på markedet før anlegget bygges vil TEN vurdere dette. Koblingsanlegg skal ha plass til 5 linjefelt og 3 transformatorfelt som alle skal være mulig å endre til 132 kV driftsspenning. Det skal være dobbel samleskinne og samleskinnebryter. Alle felt skal være av type enbrytersystem, som betyr at det bestykkes med én 132 kV effektbryter per felt.
Fordelingsnettet i området får tilknytning på 11 kV i stasjonen via jordkabler. Innendørs 11 kV koblingsanlegg i stasjonen skal dimensjoneres for 51 felt. I dette inngår samleskinnebrytere, seksjoneringsbrytere og kabeltilkoblingsfelt for samleskinne.
12 5.3.1.3 Spoler
Det skal installeres en 66 kV spole på 15 – 150 A for 8 timer driftstid. 66 kV spolen settes i egen celle og tilknyttes nullpunkt på to av transformatorene. Tilkobling fra 0-punkt til spolen gjøres via kabel fra enpolt bryter montert på vegg i spolecelle.
5.3.2 Byggteknisk Alternativ 3-Nord
TEN har funnet at den beste tekniske løsningen vil være å plassere den nye transformatorstasjonen på samme plass som eksisterende stasjon, alternativ 3-Nord. Bakgrunnen er blant annet at
alternativet vil gi det mest oversiktlige stasjonsbygget med enkel tilkomst og transformatorsjakter vendt bort fra bebyggelse. Alternativet vil heller ikke komme i konflikt med kulturminner. Figur 9 viser skissert plassering av ny transformatorstasjon der eksisterende stasjon står i dag.
Figur 9 Plantegning skissert plassering Alternativ 3-Nord
Transformatorene og spolen plasseres på dagens stasjonsnivå på nordsida av bygget ut mot Voldgata/Sandgata for å oppnå god kjøling. Trafosjaktene vil som i dag vende ut mot Voldgata/Sandgata og ikke mot bebyggelse.
Øvrige anlegg bygges over to etasjer i bakkant av transformatorene. Bygget får en fasadebredde mot Voldgata/Sandgata på i underkant av 40 meter i nord og omtrent 20 meter i vest. Største
byggehøyde på fasade vil være mot Voldgata/Sandgata på omtrent 8,5 meter. Sammenliknet har dagens bygg en fasade på 13,9 meter mot Voldgata/Sandgata. Mot Hospitalsløkkan vil bygghøyden bli på omtrent 6,2 meter, mot Lillegata mellom 8,5 og 6,2 meter.
13 For å kunne bygge der dagens stasjonsbygg står kreves det at det etableres en midlertidig
stasjonsløsning under byggeperioden. Dette beskrives nærmere i kapittel 5.3.2.
For denne løsningen er en stor gravedybde ikke mulig fordi det er kort avstand ned til forventet grunnvannsnivå. Grunnvannet vil gi ekstra utfordring i forbindelse med byggkonstruksjonen.
Kabelkjeller for koblingsanlegget etableres i bakkant av transformatorcellene og dermed unngås gravedybde til forventet grunnvann for selve bygget.
Alternativet framstår som det mest foretrukne til tross for en krevende ombyggingsprosess og behov for midlertidig anlegg under byggeperioden. Årsaken til dette ligger i en kompakt stasjon som har store nok rom for eventuelle utbygginger og ombygginger. Dette gir en fleksibel og fremtidsretta stasjon. I tillegg vender transformatorsjaktene mot områder uten husbebyggelse.
5.3.2.1 Kabelkulvert
Det er utarbeide en plan for innføringsveier for kabler. Dette innebærer blant annet underjordiske kulvertløsninger. Enkelte deler av kulverten vil kunne komme i berøring med kommunens eiendom i området Hospitalsløkkan/ Lillegata, som markert i punkt 1 i Figur 10. Nøyaktig plassering av
kabelkulverten vil besluttes i detaljprosjekteringen. Prinsipptegninger av kulverter finnes i vedlegg 15.
Figur 10 Mulig kabelkulvert trase i berøring med Trondheim kommune sin eiendom
1
14 5.3.2.2 Fasade og uteområde
Selve skallet på transformatorstasjonsbygget skal bygges i betong, og innvendig rom- og planløsning bestemmes av de tekniske anleggene. For å få en utvendig fasade som er tilpasset et byområde har TEN hatt et samarbeid med arkitekter, der det har blitt lagt vekt på at stasjonen skal fremstå som en integrert bygning i lokalmiljøet.
I de foreslåtte alternativene er betongveggene dekket av fasadeplater. Det har blitt sett på en løsning med fasadeplatene laget av kobberplater. Det ble også sett på en løsning med bruk av teglstein som fasade, men alternativet ble vurdert som mer kostbart sammenliknet med bruk av kobberplater.
Figur 11 og Figur 12 viser mulig fasade mot nord og sør. Det henvises til vedlegg 8 for flere fasadetegninger.
For å få en best mulig stasjonsløsning og en stasjon som er godt tilpasset omgivelsene ønsker TEN et videre samarbeid med arkitekt også i detaljprosjekteringen.
Det åpne området på sørsiden av stasjonsbygget vil bli opparbeidet og trolig asfaltert. Området vil i utgangspunktet bli benyttet til parkering ved arbeid i transformatorstasjonen. Det kan være aktuelt å leie ut parkeringsplasser til Trondheim kommune.
Figur 11 Mulig fasade mot Nord (Voldgata/Sandgata) Alternativ 3-Nord
15
Figur 12 Mulig fasade mot Sør (Hospitalsløkkan/Lillegata) Alternativ 3-Nord
5.3.3 Midlertidig anlegg
Det er ikke mulig å forsyne hele lasten under Vestbyen fra andre transformatorstasjoner, da det ikke er god nok transformatorkapasitet eller god nok kapasitet på eksisterende
distribusjonsnettforbindelser. Det medfører at det for alternativ 3-Nord må etableres et midlertidig anlegg. Det vurderes enkle containerløsninger for 11 kV koblingsanlegg, og fortsatt bruk av dagens 66 kV-koblingsanlegg i bygget fra 1970 i byggefasen. Det vil også bli behov for etablering av midlertidige transformatorsjakter for oppstilling av transformatorer, samt spole under byggingen. Mulig
plassering av det midlertidige anlegget vises i Figur 13.
Deler av det midlertidige anlegget vil kunne gjenbrukes på TENs øvrige byanlegg, både som del av beredskapsløsning og ved andre ombygginger som står for tur.
Det må også etableres kabelkulverter for midlertidig omlegging av kabler slik at areal for det nye stasjonsbygget frigjøres.
16
Figur 13 Plassering av midlertidig anlegg i ombyggingsfasen
5.3.4 Sanering av eksisterende transformatorstasjon
Som nevnt i kapittel 3.4.4 er det gjennomført en kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i selve stasjonsbygningene. Miljøsanering gjøres som første del av en riveprosess. Et utdrag av rapportens sammendrag er gjengitt nedenfor:
(…)Bygningen inneholder moder ate mengder bygningsdeler som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Nedenfor er en kort oppsummering av de viktigste funnene i bygningen:
- Asbest: Rørisolasjon, vinyflis, asbestholdige plater, asbestholdig fugemasse.
- Ftalater: gulvbelegg - Store mengder EE-avfall - Bly: Soilrør skjøter
Det påpekes at bygningen inneholder mye asbest. Bygningen er oppført i en periode (Byggetrinn 2:
1960 og byggetrinn 3: 1974) da bruk av asbestholdige bygningsmaterialer var svært vanlig. Selv om det er gjort en grundig asbestkartlegging, kan det derfor fremdeles finnes uoppdaget asbest i
bygningen, kanskje særlig i lukkede konstruksjoner (inne i vegger m. m., og under dagens/ gårsdagens gulvbelegg/ -materialer). Det må derfor utvises spesiell aktsomhet ved all form for rivning i bygningen (…)
Se vedlegg 1 for hele rapporten.
5.3.5 Veier
Det vil ikke være behov for å bygge nye veier i forbindelse med bygging av ny transformatorstasjon.
TEN er i dialog med kommunen om istandsetting av veien rundt stasjonen etter bygging.
Mulig plassering 12kV
Mulig plassering 12kV
66 kV anlegg
Trafo1 Trafo2
Trafo1
Spole
17
5.4 Alternative løsninger som er vurdert
Det er utredet tre andre byggtekniske løsninger for nye Vestbyen transformatorstasjon. To av løsningene som er vurdert innebærer nybygging, mens en løsning innebærer ombygging av eksisterende stasjon.
5.4.1 Alternativ 0 – Ombygging av eksisterende stasjon
I alternativ-0 fornyes eksisterende transformatorstasjon innenfor dagens bygningsmasse. Bygget beholdes, men alt utstyr fornyes.
Alternativet vil medføre rehabilitering av eksisterende bygningsmasse før ny innvendig løsning kan etableres. Alle byggets fasader må rehabiliteres og endres som følge av dagens krav til sikkerhet for stasjoner i beredskapsklasse 2. I et risiko- og HMS-perspektiv anbefales det å bygge en midlertidig stasjonsløsning, slik som i alternativ 3-Nord. Dette for å unngå personskader og sikre
strømforsyningen i en ombyggingsfase.
Dagens areal for 66 kV koblingsanlegg må frigjøres og tilpasses et moderne 132 kV GIS anlegg.
Oppbygging av nytt 66 kV koblingsanlegg krever at dagens utstyr rives og holdes i drift med et minimum av antall felt samtidig som plass frigjøres, rehabiliteres og nymonteres.
Dagens 11 kV anlegg er i en slik tilstand at det ikke kan arbeides i nærheten mens dette er i drift. Det må derfor etableres et midlertidig anlegg for 11 kV anlegget utenfor bygget mens dagens anlegg demonteres og fjernes. Nytt og større område frigjøres og forberedes for nymontering av utstyr.
Transformatorcellene i dagens bygg er for små for 40 MVA transformatorer. Dette medfører at eksisterende transformatorceller må utvides og ombygges.
Løsningen innebærer at hele eksisterende bygningsmasse og alle byggets etasjer må benytte. Dette vil ikke gi en fleksibel løsning med tanke på fremtidige endringer.
5.4.2 Alternativ 1-Sør
I alternativ 1-Sør har det blitt vurdert en ny transformatorstasjon på sørsiden av dagens hovedbygg.
Figur 14 viser skissert plassering av ny transformatorstasjon på området som i dag benyttes til parkeringsareal.
18
Figur 14 Plantegning skissert plassering alternativ 1-Sør
Fordelene med denne løsningen er at den ikke krever midlertidig anlegg under byggeperioden slik som alternativ 3-Nord, og vil derfor gi en enklere ombygging før byggeperioden.
Transformatorsjaktene er plassert ut mot Hospitalsløkkan. Det vil si at eksplosjonsretning og annen støy fra transformatorene vil vende mot bebyggelse. Plasseringen av trafosjaktene vil også gi en begrensning når det kommer til transportmuligheter da det vil bli trangt mellom eksisterende bebyggelse og nytt stasjonsbygg.
Selve utformingen på bygget er heller ikke optimal, da løsningen vil gi et langt og relativt smalt stasjonsbygg. Dette gjør det utfordrende å få til en optimal elektroteknisk løsning, samt at fleksibiliteten blir mindre sammenliknet med alternativ 3-Nord.
Det er som nevnt avdekket en gravplass under parkeringsplassen der hvor byggetomt er tenkt
lokalisert. Denne gravplassen må avdekkes og sikres av fylkesarkeolog og Kirkevergen i Trondheim før bygging av ny stasjon kan igangsettes, noe som er en usikkerhet for dette alternativet.
5.4.3 Alternativ 2-Vest
I alternativ 2-Vest har det blitt sett på en løsning med ny stasjon på vestsiden av dagens hovedbygg.
Figur 15 viser skissert plassering av ny transformatorstasjon.
Voldgata/ Sandgata
Hospitalsløkkan
19
Figur 15 Plantegning skissert plassering Alternativ 2-Vest
Som i alternativ 1-Sør vil fordelene med denne løsningen være at den ikke krever midlertidig anlegg under byggeperioden, og vil derfor gi en enklere ombygging før byggeperioden.
Det er et ønske fra Byplankontoret, og Byantikvaren i Trondheim at transformatorstasjonen i dette alternativet har en bueform som følger Sandgata. TEN finner at dette ikke lar seg forene med kravet til de tekniske installasjoner i bygget, og har derfor foreslått en mer rektangulær utforming, som likevel følger veiens kurve. Utformingen på bygget vil være krevende og vil gjøre det utfordrende å få til en optimal elektroteknisk løsning, samt at fleksibiliteten blir mindre sammenliknet med alternativ 3-Nord.
Transformatorene og spolen må plasseres lengst fram mot Sandgata for å oppnå best mulig naturlig kjøling. Plasseringen av trafosjaktene vil gi en begrensning når det kommer til transportmuligheter da det er trangt mellom sjaktene og Sandgata.
Videre vil løsningen i dette alternativet krever at også deler av arealet på sørsiden av hovedbygget vil måtte benyttes. Dermed vil arbeidene med sikring av gravplassen bli avgjørende for eventuell byggestart.
Denne løsningen vil få en lite fleksibel og dermed lite fremtidsretta stasjonsløsning.
5.5 Systemløsning
Stasjonen må bygges slik at den innehar nok fleksibilitet i forbindelse med framtidig behov for
oppgradering og endring av utstyr. Dermed kan driften opprettholdes samtidig som nødvendige deler av anlegget frakobles og fornyes på en personsikker måte. Alt utstyr av betydning for
forsyningssikkerheten plasseres over bakkenivå med tanke på nærheten til sjø og grunnvann. Alle ut og inngående linjer løses fortsatt med kabeltilknytning.
Voldsgata/ Sandgata
Hospitalsløkkan
20 Det er valgt en løsning med innendørs gassisolert (GIS) 132 kV koblingsanlegg med dobbel
samleskinne da dette vil gi en plasseffektiv, og svært fleksibel løsning med god redundans.
TEN sitt regionalnett i Trondheim er basert på 66 kV spenningsnivå, men TEN sin langsiktige strategi er å legge til rette for et fremtidig spenningsnivå på 132 kV. I tillegg viser erfaringstall at
kostnadsdifferansen mellom 66 kV og 132 kV koblingsanlegg relativt liten.
For å legge til rette for et økt lastbehov i Trondheim er det valgt en løsning som gir plass til tre transformatorer, hver på inntil 40 MVA. Vestbyen transformatorstasjon vil da ha god kapasitet for ny last, samt at stasjonen kan avlaste omkringliggende transformatorstasjoner. En løsning med 40 MVA transformatorer vil også gi en fordel i forbindelse med dimensjonering av koblingsanlegg og
tilhørende kabelanlegg.
5.6 Sikkerhet og beredskap
Beredskapsklassifisering av nye Vestbyen transformatorstasjon vil være uendret sammenliknet med eksisterende stasjon, og vil fortsatt være en klasse 2 stasjon. Stasjonen skal tilfredsstille klasse 2 etter beredskapsforskriften.
5.6.1 Midlertidig anlegg
I Beredskapsforskriften § 5-2 Klasser står det at «Denne bestemmelse omfatter ikke midlertidige energianlegg eller midlertidige løsninger som del av energianlegg når det foreligger konkrete planer for utbygging eller oppgradering av spenningsnivå» [9].
I Veiledning til forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen står det at «I forbindelse med blant annet nett- og kraftutbygginger kan det oppstå behov for å etablere
midlertidige løsninger. Det kan for eksempel omfatte midlertidige tilkoblinger eller
mellomtransformering mellom eksisterende og framtidig spenning. I slike tilfeller kan det for et avgrenset tidsrom aksepteres at slike anlegg eller anleggsdeler ikke klassifiseres eller sikres etter dette kapitlet. Normalt settes en øvre grense for midlertidige løsninger ved 10 år. Det forutsettes at det foreligger konkrete planer for utbygging eller oppgraderinger. Tvilstilfeller avgjøres av NVE»[9].
TEN har vært i dialog med, og vil involvere Tilsyns- og beredskapsavdelingen i NVE knyttet til sikkerhet og beredskap av en midlertidig løsning for Vestbyen transformatorstasjon.
5.7 Sikkerhet mot flom og skred
Alt utstyr av betydning for forsyningssikkerheten plasseres over bakkenivå med tanke på nærheten til sjø og grunnvann.
Det er foretatt innhenting av tilgjengelig data fra grunnundersøkelser, reguleringsplaner samt digitalt kart over området med koteinntegning. Grunnundersøkelser viser at grunnen i området består av sand og silt i vekslende lag ned til minst 40 meters dybde. Grunnvannets beliggenhet ser ut til å variere fra kote + 2,3 til + 4,4 over havnivå.
For alternativ 1-Sør vil gravenivå ligge på kote +4,5 og dette er over forventet grunnvannsnivå. For alternativ 3-Nord vil gravenivå for stasjon være +4 til +4,5. Dette er på nivå med forventet
grunnvannsnivå. Etablering av utvendige kabelkulverter som planlegges fram til bygget vil kunne komme under forventet grunnvannsnivå. Alternativ 2-Vest, vil medføre behov for kabelkjeller ned til nivå +2,5. Ut fra grunnundersøkelsene innebærer dette at grunnvann må forventes i byggegrop.
21 Tilstanden til bygningene rundt byggegropa bør registreres på forhånd og det må lages et program for poretrykks- og setningsmålinger underveis i byggeprosessen. Det bør plasseres setningsbolter flere steder på nærliggende bygninger. Dette er spesielt viktig for alternativ 1-Sør og alternativ 2- Vest.
5.8 Teknisk/økonomisk vurdering
Det er gjort en kostnadsvurdering av alle alternativene for ny transformatorstasjon. En detaljert kostnadsvurdering finnes i vedlegg 11. Nåverdianalyse av de ulike alternativene er oppsummert i
Tabell 3.
Tabell 4 viser forutsetninger lagt til grunn for beregning.
Inkludert i kostnadsestimatet er et påslag for usikkerhet på mellom 10 % og 15 % og et påslag for interne timer på mellom 8 og 9 % for de ulike alternativene. Usikkerhetspåslaget reflekterer blant annet kompleksiteten i bygging av huset, og hvilken risiko som er forbundet med de forskjellige alternativene. Risikoer man må forholde seg til er endelige undersøkelser av grunnforhold, arkeologi, kommunens vurdering av permanente kabelkulverter på deres grunn, bygningsmessig stand og miljø og forurensning.
Alternativ-0 har den største posten knyttet til usikkerhet. Dette kommer av at
rehabilitering/ombygging av et gammelt bygg er vanskelig å kostnadsberegne på forhånd. Alternativ 1-Sør, og 2-Vest, har en høyere usikkerhet enn alternativ 3-Nord, grunnet grunnforholdene og en mer teknisk krevende bygning.
Selv med en omfattende rehabilitering av bygget antas det at drift og vedlikeholdskostnadene for alternativ-0 vil være høyere sammenliknet med alternativene med nytt stasjonsbygg, da tilstanden på dagens bygningsmasse er usikker.
I alle alternativer skal det elektriske anlegget skiftes ut. Det antas derfor at endring i tapskostander og avbruddskostnader for de ulike alternativene er relativt like.
Tabell 3 viser at sum nåverdi av investeringer og driftskostnader er lavest for alternativ 3-Nord.
Tabell 3 Nåverdiberegning
Alternativ 0 Alternativ 1-Sør Alternativ 2-Vest Alternativ 3-Nord Investeringskostnader uten
risikopåslag [MNOK] 130,3 127,5 127,8 127,2
Investeringskostnader med
risikopåslag [MNOK] 161,6 151,2 153,4 150,1
Drift og vedlikehold [MNOK] 11,3 3,0 3,0 3,0
Δ Avbruddskostnader
[MNOK] - - - -
Δ Tapskostnad [MNOK] - - - -
Sum Nåverdi [MNOK] 160,7 142,8, 144,9 141,8
Levetid [År] ?1 40+ 40+ 40+
1Levetiden på stasjonsbygget er usikker. Levetiden på det elektriske anlegget er lik som i alternativ 1, 2 og 3.
22
Tabell 4 Forutsetninger teknisk/økonomisk vurdering
Analyseperiode 40 år
Kalkulasjonsrente 4 %
Med forutsetningene i
Tabell 4 lagt til grunn vil ordinær inntektsramme for alternativ 3-Nord øker med omtrent 8,5 MNOK fra investeringen de første årene og vil etter hvert falle med reduserte bokførte verdier. Dette betyr at TEN må øke tariffen tilsvarende for å dekke kostnadene knyttet til det nye anlegget.
6 Virkning for miljø, naturressurser og samfunn 6.1 Arealbruk
Dagens anlegg har et grunnflateareal på 970 m2, bestående av 5 etasjer inkludert kjeller med et totalareal på stasjonen er på 2800 m2.
I alternativ 3-Nord vil den nye stasjonen plasseres på samme flate som eksisterende hovedbygg.
Grunnflateareal vil være på omtrent 800 m2, bestående at 3 etasjer inkludert kjeller. Plan- og snittskisser finnes i vedlegg 10.
6.2 Bebyggelse og bomiljø
6.2.1 Magnetfelt
Dagens Vestbyen transformatorstasjon har et betydelig antall kabler for 66 kV og 11 kV tilknyttet stasjonen som består av 3 transformatorer og koblingsanlegg. Stasjonens utstyr er i sin helhet lokalisert over bakkenivå med en gitt avstand til nærliggende bebyggelse.
Anlegget som planlegges vil få et tilsvarende antall 66 kV kabler som dagens anlegg. Planlagte nye kabelkulverter medfører ny forlegning av kablene slik at de vil ligge i ytterkant av dagens tomteareal før de føres rett inn til nye koblingsanlegg. Det planlegges føring via betongkulverter og dette medfører at kablene vil være bedre skjermet med hensyn til elektromagnetisk felt enn dagens forlegning inn til stasjonen. Dette vil gjelde selv om det i fremtiden kommer flere kabler inn til stasjonen.
Stasjonsanlegget vil bestå av krafttransformatorer med tilkobling av 66 kV og 11 kV kabelforbindelser på toppen. Såkalt pluggtilkobling. Dette er med på å redusere feltutbredelsen i tilknytning til
transformatorer.
SF6 isolerte koblingsanlegg, eller tilsvarende, for 66 og 11 kV vil bli lokalisert i plan fra gatenivå eller høyere. Kabler for tilknytning av spenning for disse anleggene vil komme fra kabelkjeller under apparatanleggene. Det planlegges at alle deler av anlegget som fører høyest strøm og gir størst
23 feltutbredelse blir lokalisert inn mot midten av bygget. Dermed vil høyspentløsningene få en
gjennomtenkt løsning med tanke på å redusere eventuell feltutbredelse ut fra bygget.
Disse forutsetningene er benyttet i forbindelse med vurderinger av forventede elektromagnetiske felter ved og i umiddelbar nærhet. Det nye anlegget skal ikke medføre et høyere elektromagnetisk feltnivå på omkringliggende boliger sammenliknet med eksisterende stasjon.
Det henvises til vedlegg 12 for elektromagnetiske feltberegninger.
6.2.2 Støy og synlighet
Anlegget er i dag lokalisert over bakkenivå med transformatorer og tilhørende viftehus. Det vil være transformatorstøy som forplantes i luft og gjennom betongstruktur i underlag som eventuelt kan ha betydning for omgivelser. Det nye anlegget er også planlagt over gatenivå og i nærheten av tenkt boligetablering.
Lydstøykrav stilles til leverandør i forbindelse med konstruksjon av transformator. Typisk oppnåelig verdi kan være 56 dB eller lavere.
Det er utført støymålinger på eksisterende Vestbyen transformatorstasjon, samt på TEN sin nyeste transformatorstasjon Jøsnøy i Hitra kommune. Målepunkter for støymålinger ved Vestbyen vises i Figur 16. Resultatet fra støyberegningene med alle tre transformatorer i drift viser et gjennomsnittlig lydtrykknivå på 76,6 dB i punkt 1 (inne i stasjonen), 57,5 dB i punkt 2 og 55,4 dB i punkt 3. Til
sammenlikning viser støyberegningene fra Jøsnøy et gjennomsnittlig lydtrykknivå inne i stasjonen på 59,3 dB, 50,0 dB 100 cm utenfor luftning og 30,5 dB 25 meter fra lufting. Med nye transformatorer i Vestbyen antas det at lydtrykknivået vil reduseres sammenliknet med dagens lydtrykknivå.
Rapportene finnes i vedlegg 16 og 17.
Figur 16 Målepunkter for støymåling ved Vestbyen transformatorstasjon
24 Stasjonsbygget vil fortsatt ligge godt synlig for beboere rundt og forbipasserende slik som
eksisterende stasjon, men TEN mener et nytt bygg vil gi et bedre visuelt inntrykk sammenliknet med dagens stasjonsbygg. Stasjonsbygget vil bli lavere enn eksisterende stasjon, og den nye fasaden vil være dempet, moderne og gi et finere inntrykk sammenliknet med eksisterende stasjon. Det gamle kjøletårnet vist som punkt 1, samt bygningsdel vist som punkt 2 i Figur 17 skal rives. Dette vil gi et mer åpent og luftig område.
Figur 17 Kjøletårn, punkt 1 og deler av 66 kV bygg, punkt 2 fjernes
6.3 Infrastruktur og Bianlegg
Ved prosjektering og bygging av transformatorstasjonen vil TEN formidle informasjon til
eiere/ forvaltere av berørte v eier, v ann o g av lø psrør og teleanlegg for tillatelse tilkryssing/ nærføring.
Det må søkes til Trondheim kommune om igangsettings- og gravetillatelser i henhold til gjeldene lover og retningslinjer.
Eventuelle øvrige konflikter med installasjoner i bakken identifiseres i prosjekteringen og løses med eventuell omlegging.
6.4 Friluftsliv og rekreasjon
Området ligger i et bymiljø og ikke i umiddelbar nærhet til eksiterende friluftsliv og
rekreasjonsområder. Området er også allerede påvirket av eksisterende transformatorstasjon. Med ny og moderne fasade vil ny stasjon eller rehabilitering av eksisterende stasjon gi en positiv visuell virkning på området.
6.5 Landskap og kulturminner
Det er som tidligere nevnt vurdert løsninger for arkitektur for en ny Vestbyen transformatorstasjon og det er sett på muligheter videre utvikling av området.
Det er lagt vekt på at stasjonen skal fremstå som en integrert bygning i lokalmiljøet, og være tilpasset en eventuell nybygging av boliger på resterende tomt. I de foreslåtte alternativene er det valgt et hus
1 [ 1 6 ] S t ø y m å li n g V e s t b y e n t r a n s f o r m a t o r s t a s 2
25 utført med betong i tak og vegger. Veggene er foreslått dekket av fasadeplater. I dette tilfellet er fasadeplatene laget av kobberplater. Disse er designet etter behovet for ventilasjon og innsyn.
Arkitekt har gjort en kostnadsvurdering opp mot bruk av teglstein som fasade, og mener en slik fasade vil bli et dyrere alternativ. Et alternativ som har blitt sett på er å ha rene betongflater.
6.6 Naturmangfold
Området er allerede påvirket at eksisterende transformatorstasjon og ligger i byområde. Det er ikke naturområde i umiddelbar nærhet av tiltaket.
Det er ingen registreringer i tiltaksområdet verken i Naturbase (Miljødirektoratets database over blant annet naturtyper og viltområder) eller i Artskart (Artsdatabankens innsyn over
artsregistreringer, herunder rødlistede arter).
6.7 Samfunnsinteresser
Riving og bygging av ny transformatorstasjon vil ha en kortvarig sysselsettingseffekt i prosjekterings- og utbyggingsfasen. Dersom deler av tomten blir omregulert til for eksempel boligformål vil det frigjøre areal til byutvikling, samt ha en positiv effekt på sysselsettingen.
6.8 Luftfart og kommunikasjonssystemer
TEN kjenner ikke til at tiltaket vil føre til endringer som vil påvirke luftfart og kommunikasjonssystemer.
6.9 Forurensning, klima og miljømessig sårbarhet
6.9.1 Bruk av SF6
SF6 er en syntetisk framstilt, svært stabil og tung gass som blant annet benyttes som isolasjons- og brytermedium i høyspenningsutstyr. På grunn av svært gode elektriske isolerende egenskaper og elektriske bryteevner, gjør den det mulig å bygge mer kompakte anlegg. Dette er en fordel når brytere og annet høyspenningsutstyr skal plasseres på steder hvor det er begrenset plass.
Men SF6 er også en svært virkningsfull klimagass, med en klimaeffekt som er rundt 23 000 ganger sterkere enn CO2. Det stillers derfor strenge krav til håndtering og rapportering av SF6 beholdning i anlegget [9].
TEN har nylig blitt medlem i Brukergruppen for SF6-anlegg. Gruppen består av selskaper som eier SF6- anlegg samt selskaper som markedsfører varer eller tjenester for slike anlegg. Gruppens formål er å bidra til at erfaringer og problemstillinger knyttet til drift, vedlikehold og utvikling av SF6-isolerte koblingsanlegg utveksles, avklares og kommuniseres mellom anleggseiere, leverandører,
myndigheter og andre interesserte [10].
6.9.2 Forurenset grunn
Norconsult gjennomførte i desember 2017 miljøtekniske grunnundersøkelser på området på oppdrag fra TEN. Det ble utført prøvetaking i tre sjakter på parkeringsplassen sør på tomten, og fire prøver av betonggulvet i kjelleren på stasjonshuset. Jord- og betingprøvene ble testet for arsen, tungmetaller, PAH, PCB og olje. Det ble ikke gjort spesielle funn i jordprøvene. I betongprøvene ble det påvist høye konsentrasjoner av olje som var over normverdiene. Det er videre mistanke om forurensning i øvre deler av eiendommen.
26 Miljøundersøkelsene konkluderer med følgende:
(...) Det kan ikke utelukkes at det har foregått spredning av forurensning til massene under bygg. Det må forventes at det finnes lettere forurenset masse og stedvis mindre menger sterkt forurenset masse på øvrige deler av eiendommen utover omkring prøvesjaktene i syd.
Etter at eksisterende bygninger er revet og kabler utkoblet må det tas flere supplerende jordprøver for å kartlegge forurensningsgraden til massene under bygg og andre steder utomhus som ikke er tilgjengelig i dag pga. kabler. Dersom det påvises forurensning i massene må det utarbeides en tiltaksplan for forurenset grunn, som skal godkjennes av Trondheim kommune, før det kan graves eller gjøres andre terrenginngrep på eiendommen.(…).
Se vedlegg 13 for hele rapporten.
6.9.3 Håndtering av avfall
Norconsult har på vegne av TEN gjennomført en kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i selve stasjonsbygget. Kartleggingen viste moderate mengder bygningsdeler i bygningsmaterialet som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Aktuelle bygningsdeler er i hovedsakelig asbest, ftalater, bly og EE-avfall. Alt farlig, elektronisk og elektrisk avfall skal sorteres og leveres på godkjente mottak i henhold til gjeldende bestemmelser. Alt farlig avfall skal deklareres før det transporteres ut av anleggsområdet.
Det henvises til vedlegg 1 for hele rapporten.
7 Avbøtende tiltak
Tilpasning til omgivelsene i form av utnyttelse av tomt, utforming, farger og materialvalg for bygg er beskrevet i kapittel 6.5.
8 Offentlig og private tiltak
Det er ikke kjent at det foreligger offentlige eller private planer for anleggsområdet.
9 Innvirkning på private interesser
Det er TEN som eier tomten den nye stasjonen skal oppføres på.
27
10 Vedlegg
[1] Miljøsaneringsrapport, Norconsult
[2] Uttalelse etter arkeologisk registrering, Sør-Trøndelag fylkeskommune [3] Arkeologisk rapport, Sør-Trøndelag fylkeskommune
[4] Oversiktskart-UNTATT OFFENTLIGHETEN [5] Brev til naboer
[6] Møtereferat forhåndskonferanse Trondheim kommune [7] Møtereferat Trondheim kommune
[8] Fasadeskisser
[9] Enlinjeskjema-UNTATT OFFENTLIGHETEN
[10] Plan-, snittskisser Alt3-UNTATT OFFENTLIGHETEN [11] Kostnadsvurderinger-UNTATT OFFENTLIGHETEN [12] Magnetfelt ny Vestbyen Transformatorstasjon [13] Miljøtekniskrapport Vestbyen transformatorstasjon [14] Eksisterende kabeltrase – UNTATT OFFENTLIGHETEN [15] Plan mulig kabelkulvert løsning – UNTATT OFFENTLIGHETEN [16] Støymåling Vestbyen transformatorstasjon
[17] Støymåling Jøsnøy transformatorstasjon
28
11 Referanser
[1] «Miljødirektoratet Naturbasekart» http://kart.naturbase.no/. 15.01.18
[2] Midtbyplanen R188 «Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for Midtbyen i Trondheim kommune» 28.08.81
[3] «Kommunedelplan for Nyhavna» http://trondheimhavn.no/kommunedelplan-for-nyhavna.aspx [4] «Plan og bygningsloven» https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71/KAPITTEL_1- 1#KAPITTEL_1-1, 10.11.17
[5] «Statnetts praktisering av systemansvaret» Statnett, Oslo, 2013.
[6] FIKS «Forskrift om systemansvaret» Statnett, Oslo, 2012.
[7] Regional Kraftsystemutredning for Sør-Trøndelag 2016-2035, Utredningsområde 16, TrønderEnergi Nett, juni 2016
[8] «Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften)»
[9] «Veiledning til forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen» NVE, 1 2013
[10] «Brukergruppen for SF6-anlegg» https://www.sintef.no/projectweb/sf6/ 25.04.18
