Bakgrunn for vedtak
Ny 132 kV Ålfoten-Rugsundøy- Deknepollen
Bremanger og Vågsøy kommuner
i Sogn og Fjordane fylke
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223
0301 OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver SFE Nett AS
Referanse 201104378-263
Dato 15.06.2015
Notatnummer KN-notat 25/2015
Ansvarlig Siv Sannem Inderberg
Saksbehandler Matilde Anker
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Etter en helhetlig vurdering av fordeler og ulemper vil Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) meddele SFE Nett AS konsesjon til å bygge og drive en ny 132 kV kraftledning fra Ålfoten transformatorstasjon via Rugsundøy i Bremanger kommune til Deknepollen
transformatorstasjon i Vågsøy kommune. Kraftoverføringen består av 25 kilometer luftledning og 3 kilometer sjøkabel. Det gis også tillatelse til utvidelse av Ålfoten transformatorstasjon med et 132 kV bryterfelt, og Deknepollen transformatorstasjon med et innendørs 132 kV bryterfelt og en ny 40 MVA transformator.
NVE mener at den traseen som totalt sett gir færrest ulemper for landskap, friluftsliv,
kulturmiljø, naturmangfold og arealbruk er fra Ålfoten mot Deknepollen: 4.0, 4.1, 4.0, 4.3, 4.0 og 1.0. Mellom Svelgen og Rugsund skal eksisterende 66 kV-luftledning rives, bortsett fra 7-8 master sør for Nibbevatn. Den eldste av de to 66 kV-ledningene mellom Deknepollen og Bryggja skal også rives. Totalt skal det rives fire kilometer mer ledning enn det skal bygges nytt.
NVE mener anleggene er viktige for å øke forsyningssikkerheten til Måløyområdet. Dagens nett tilfredsstiller ikke den stadig økte etterspørselen, og det foreligger nye planer om både økt forbruk og økt kraftproduksjon. NVE mener det er riktig at SFE Nett forsterker
kraftledningsnettet for å opprettholde en sikker og stabil strømforsyning i området. Dagens samfunn er i stor grad avhengig av en god leveringssikkerhet av elektrisitet for å kunne sikre viktige funksjoner og for å fungere på en god måte.
Ledningen vil legge til rette for og å øke utmatingen av kraftproduksjon i området, blant annet fra Vågsvåg vindkraftverk som har fått konsesjon. Ledningen legger også rette til å tilknytte ny fornybar produksjon fra Bremangerlandet vindkraftverk om dette gis konsesjon og bygges ut.
NVE mener det er rasjonelt å gi konsesjon til 132 kV-kraftledningen Ålfoten-Deknepollen uavhengig av en eventuell nettilknytning av Bremangerlandet vindkraftverk da ledningen er viktig for å trygge strømtilførselen til Måløyområdet og ytre Nordfjord.
NVE vurderer at miljøvirkningene av tiltaket er akseptable. Kraftledningen vil for det meste ha god bakgrunnsdekning i skog og terrengformasjoner, mens den i bratt terreng og mer åpent landskap vil bli et synlig inngrep. Særlig ved Rugsund vil de som ferdes i området se ledningen, og det settes derfor vilkår om at ledningen kamufleres her for å dempe synligheten av tiltaket.
Ledningen vil ikke direkte berøre rødlistede arter, men er vurdert å kunne øke
kollisjonsrisikoen for fugl ved Rugsundet. Kraftledningen vil gå gjennom områder med lokal og regional verdi for friluftsliv.
Ledningen skal hovedsakelig bygges med portalmaster i tre, med matte ståltraverser, og med glassisolatorer i I-kjeder. SFE Nett gis tillatelse til å bygge ledningen med matte riegler i mastepunkt og på strekninger hvor dette er nødvendig på grunn av linetverrsnitt eller andre ytre påkjenninger. Det er satt vilkår om kamuflering av ledningen i Rugsundområdet og over Storøya, ved at linene mattes og at det brukes komposittisolatorer. Hvis det er behov for bruk av stålmaster over Rugsundet skal disse pulverlakkeres i en brunfarge for å dempe synligheten. Det settes vilkår om skånsom skogrydding i traseene, og om at SFE Nett utarbeider en miljø-,
transport- og anleggsplan, som skal godkjennes av NVE før anleggsstart.
NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler som vinnes ved anleggene utvilsomt er overveiende i forhold til de skader og ulemper som påføres andre. NVE
vil av denne grunn også meddele SFE Nett AS ekspropriasjonstillatelse for de omsøkte anleggene.
Innhold
Sammendrag ... 1
Innhold ... 2
1 Søknader ... 3
1.1 Omsøkte tiltak ... 4
1.2 Utforming av ny 132 kV-ledning ... 7
1.3 Alternativer som ikke er omsøkt ... 7
2 NVEs behandling av meldingen og søknadene ... 9
2.1 Melding med forslag til utredningsprogram ... 9
2.2 Høring av konsesjonssøknader, konsekvensutredning og søknader om ekspropriasjon ... 9
2.2.1 Høring av tilleggssøknad og tilleggsutredning ... 9
2.3 Innkomne merknader ... 10
2.4 NVEs samordning av søknader om vindkraftverk og kraftledninger ... 10
3 NVEs vurdering av søknader etter energiloven ... 10
3.1 Vurdering av konsekvensutredningene ... 11
3.2 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold ... 13
3.2.1 Vurdering av omsøkt løsning for å øke forsyningssikkerheten ... 14
3.2.2 Vurdering av omsøkt løsning for å ta i mot produksjon fra Bremangerlandet vindkraftverk. ... 15
3.2.3 Vurdering av alternativ trasé og mulige saneringer... 15
3.3 Vurdering av visuelle virkninger ... 18
3.3.1 Ålfoten-Blålida ... 18
3.3.2 Blålida-Rugsundøy ... 21
3.3.3 Rugsundøy-Deknepollen ... 24
3.3.4 Utvidelse av Deknepollen transformatorstasjon ... 27
3.4 Vurderinger av virkninger for friluftsliv, jakt og reiseliv ... 28
3.4.1 Ålfoten-Blålida ... 28
3.4.2 Blålida-Rugsundøy ... 28
3.4.3 Rugsundøy-Deknepollen ... 29
3.5 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø ... 30
3.6 Vurdering av naturmangfold ... 31
3.6.1 Naturmangfoldloven § 8 - kunnskapsgrunnlaget ... 31
3.6.2 Vurdering av virkninger for naturmangfold ... 31
3.6.3 Naturmangfoldloven § 9 – føre-var prinsippet ... 38
3.6.4 Naturmangfoldloven § 10 – samlet belastning ... 38
3.6.5 Naturmangfoldloven § 11 – kostnadene ved miljøforringelse ... 40
3.6.6 Naturmangfoldloven § 12 - miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ... 40
3.6.7 Konklusjon ... 40
3.7 Vurdering av virkninger for arealbruk ... 40
3.8 Vurdering av virkninger for ras og skred ... 41
3.9 Riving av eksisterende ledninger... 42
3.10 Vurdering av virkninger for kommunikasjon og luftfart ... 42
3.11 Anleggets utforming og avbøtende tiltak ... 42
3.11.1 Avbøtende tiltak ... 43
3.11.2 Vurdering av jordkabel ... 45
3.11.3 Miljø-, transport- og anleggsplan ... 45
4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven ... 46
4.1 Oppsummering av NVEs vurderinger ... 46
4.2 NVEs vedtak... 48
5 NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ... 50
5.1 Hjemmel ... 50
5.2 Interesseavveining ... 50
5.2.1 Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé ... 50
5.2.2 Vurdering av alternative løsninger ... 51
5.2.3 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade ... 51
5.3 Omfang av ekspropriasjon ... 51
5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon ... 51
5.5 Forhåndstiltredelse ... 52
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess ... 53
Vedlegg B – Innkomne merknader til ny 132 kV ytre ring Nordfjord ... 55
Kommunale og regionale myndigheter ... 55
Sentrale myndigheter ... 59
Tekniske instanser ... 59
Interesseorganisasjoner ... 62
Grunneiere og privatpersoner i Vågsøy kommune ... 65
Grunneiere og privatpersoner i Bremanger kommune ... 67
Vedlegg C – Innkomne merknader til tilleggssøknad 132 kV ytre ring Nordfjord ... 75
Kommunale og regionale myndigheter ... 75
Sentrale myndigheter ... 77
Tekniske instanser ... 77
Interesseorganisasjoner ... 78
Lag og foreninger ... 79
Grunneiere og privatpersoner i Vågsøy kommune ... 80
Grunneiere og privatpersoner i Bremanger kommune ... 80
Vedlegg A: Oversikt over lovverk.
Vedlegg B: Innkomne merknader til søknad om ny 132 kV ytre ring Nordfjord.
Vedlegg C: Innkomne merknader til tilleggssøknad for ny 132 kV ytre ring Y.
1 Søknader
SFE Nett søkte i medhold av energiloven § 3-1 den 7. januar 2013 om bygging av en ny ca. 67 kilometer lang 132 kV kraftledning kalt «ytre ring Nordfjord». Ledningen var begrunnet med å øke forsyningssikkerheten i ytre Nordfjord og for å tilknytte Hennøy og Bremangerlandet vindkraftverk til den nye sentralnettsstasjonen i Ålfoten. Ledningen var planlagt som en ring fra Bryggja til
Deknepollen, via Oldeide til omsøkte Bremangerlandet vindkraftverk, videre over Bremangerlandet mot sørøst og over Frøysjøen til Hennøy, via Svelgen og til Ålfoten. Samlet ville ny ledning danne en ring med eksisterende ledninger mellom Bryggja og Åskåra/Ålfoten. Det ble også søkt om å bygge ny Bremangerlandet transformatorstasjon og Hennøy transformatorstasjon.
I januar 2013 var det usikkert hvor mye nye produksjon som skulle mates via Svelgen til Ålfoten. Det var sett på scenarier hvor produksjonen fra Bremangerlandet, Hennøy og Guleslettene vindkraftverk kunne føres denne veien. SFE Nett hadde derfor utredet ulike løsninger på strekningen, hvor en ny dobbeltkursledning ville kunne overføre produksjonen fra alle tre vindkraftverkene. Det ble kun søkt på løsninger for Bremangerlandet og Hennøy vindkraftverk med en ombygging av eksisterende 132 kV-ledning mellom Svelgen og Ålfoten, alternativt en temperaturoppgradering av eksisterende ledning om bare Hennøy vindkraftverk skulle overføres.
I tilleggssøknad til ytre ring Nordfjord av 17. mars 2014, kalt «ny 132 kV ytre ring Y Nordfjord» var traseene for ny 132 kV endret til å ikke gå via Svelgen, men fra Ålfoten over Rugsundøy til
Deknepollen. Tilknytning av Bremangerlandet vindkraftverk ble omsøkt etter ny trasé som en radial fra kraftverket til ny koblingsstasjon på Rugsundøy. Siden tilknytningen av Hennøy vindkraftverk ikke lenger var en del av den opprinnelige søknaden med ring i ytre Nordfjord valgte NVE å behandle denne uavhengig av ytre ring Y Nordfjord. 8. oktober 2014 ga NVE konsesjon til en ca. 8,5 kilometer lang 132 kV fra Hennøy vindkraftverk til Svelgen transformatorstasjon og til Hennøy
transformatorstasjon. Det ble samme dag gitt konsesjon til tilknytning av Guleslettene vindkraftverk med ombygging av den ca. 15 kilometer lange eksisterende 132 kV-ledningen fra Magnhildskaret til Svelgen, og til ombygging av den ca. 15,5 kilometer lange 132 kV-ledningen Svelgen-Ålfoten for å overføre produksjonen fra henholdsvis Hennøy og Guleslettene vindkraftverk til nye Ålfoten transformatorstasjon. Tiltakene er omtalt i notatet: ref. NVE 201104378-230/201307362-47.
8. oktober 2014 ble det også gitt konsesjon til utbygging av Hennøy og Guleslettene vindkraftverk.
Guleslettene vindkraftverk og 132 kV-ledningen Magnhildskaret-Ålfoten ble 10. februar 2015 oversendt Olje- og energidepartementet for klagebehandling, ref. NVE 201307362-60 (ledningen) og NVE 200704834-143 (kraftverket).
I medhold av lov om oreigning av fast eiendom § 2 punkt 19, søker SFE Nett også om ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig adkomst og transport. SFE Nett søker videre om forhåndstiltredelse i medhold av oreigningslova § 25, slik at arbeider med anlegget kan påbegynnes før skjønn er avholdt.
1.1 Omsøkte tiltak
For å styrke forsyningssikkerheten til Måløy og tilknytte ny produksjon fra Bremangerlandet vindkraftverk til overliggende sentralnett har SFE Nett søkt om å bygge:
Strekningen Ålfoten-Rugsundøy-Deknepollen:
En ny ca. 28 kilometer lang 132 kV kraftoverføring fra Ålfoten transformatorstasjon, via Rugsundøy koblingsstasjon til Deknepollen transformatorstasjon, hvorav ca. 25 kilometer som luftledning og 3 kilometer sjø- og jordkabel.
Kable 2 kilometer av eksisterende 66 kV (driftes på 22 kV) ut fra Ålfoten transformatorstasjon.
Et 132 kV bryterfelt i Ålfoten transformatorstasjon.
Ny utendørs Rugsund koblingsstasjon med:
o Et 132 kV bryterfelt med T-tilkobling med effektbryter o Arealbehov på ca. 1000 m2
o Nødvendig høyspenningsanlegg
Utvidelse av Deknepollen transformatorstasjon med:
o Et innendørs 132 kV bryterfelt med dobbel samleskinne (GIS-anlegg) o Plass til ytterligere to 132 kV bryterfelt
o En transformator med ytelse 40 MVA og omsetning 22/132 kV
o Nødvendig høyspenningsanlegg Eller:
o Et utendørs 132 kV bryterfelt med enkel samleskinne o Plass til ytterligere to 132 kV bryterfelt
o En transformator med ytelse 40 MVA og omsetning 22/132 kV o Arealbehov på ca. 640 m2
o Nødvendig høyspenningsanlegg
For nettilknytning av Bremangerlandet vindkraftverk:
En ny ca. 10,5 kilometer lang 132 kV kraftledning fra Bremangerlandet transformatorstasjon til Rugsundøy koblingsstasjon.
Ny utendørs Bremangerlandet transformatorstasjon med:
o Tre 132 kV bryterfelt med enkel samleskinne.
o En transformator med ytelse 10 MVA og omsetning 22/132 kV o En transformator med ytelse 85 MVA og omsetning 22/132 kV o Et kontroll- og servicehus på ca. 300-350 m2
o Arealbehov på ca. 2000 m2 o Nødvendig høyspenningsanlegg Sanering
SFE Nett søker om å få rive følgende anlegg:
Den ca. 18,5 kilometer lange 66 kV-ledningen Deknepollen-Bryggja, bygget i 1954.
Ca. 10,5 kilometer av den ca. 15,5 kilometer lange 66 kV-ledningen Svelgen-Rugsund, bygget i 1970. Fem kilometer omsøkes driftes på 22 kV (se under).
Drift av anlegg fra 66 kV til 22 kV
SFE Nett søkte 29. mai 2015 om å få drifte ca. fem kilometer av eksisterende 66 kV-ledning Svelgen- Rugsund på 22 kV:
Den ca. fire kilometer lange kabelen i Sørdalen naturreservat.
Åtte mastepunkt (ca. en kilometer) sør for Nibbevatn.
Figur 1: Oversiktskart over omsøkte anlegg. Kart hentet fra SFE Netts konsesjonssøknad av 17. mars 2014.
1.2 Utforming av ny 132 kV-ledning
Det søkes om å bygge ledningen på portalmaster i tre med traverser i galvanisert stål. Normal
mastehøyde er 13-18 meter (Figur 2). For hele strekningen er det søkt om å benytte glassisolatorer i I- kjeder, alternativt komposittisolatorer. Der det er skog vil det normalt bli et ryddebelte på ca. 29 meter.
Det vil være behov for å stive av mastene med riegler i vinkelpunkt og i forankringsmaster. I lange spenn vil det være nødvendig å benytte stålmaster.
Figur 2: Illustrasjon og bile av mastetype som omsøkt. Figur fra SFE Netts søknad.
1.3 Alternativer som ikke er omsøkt
Etter høring av søknaden «132 kV ytre ring Nordfjord» av januar 2013 vurderte SFE Nett nye tekniske løsninger for å ivareta forsyningssikkerheten og tilknytning av omsøkte vindkraftverk. Dette resulterte i foreliggende tilleggssøknad, og følgende traseer og stasjonsplassering ble trukket: Alternativ 1.0 mellom Bryggja og Storevatnet (øst for Almenningfjellet), traseene 1.0-1.1-1.0-1.3 og 1.2 og 1.2.1 mellom Deknepollen og Bremangerlandet vindkraftverk, Bremangerlandet transformatorstasjon alternativ A og traseene 1.0, 1.0.5 og 3.1 mellom Bremangerlandet og Hennøy vindkraftverk, se Figur 3. Til opprinnelig søknad var mange av høringsuttalelsene knyttet til disse alternativene. Alle
uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. De som kommenterte de alternativene som ble trukket er ikke videre omtalt.
I tilleggssøknaden er det vurdert, men ikke omsøkt, en radiell tilkobling av Bremangerlandet
vindkraftverk via Husevågøy og videre mot Deknepollen, kalt 1.2.A. SFE Nett har ikke omsøkt dette alternativet med begrunnelse i at denne vil gi en merkostnad på ca. 20 millioner kroner, og at
miljøfordelene ikke er vurdert til å være bedre enn omsøkt radial mot Rugsundøy.
Det er også utredet, men ikke omsøkt to alternative ilandføringer av sjøkabelen fra Rugsundøy til området ved Angelshaug, alternativ 4.3.1 og 4.3.2. Disse er ikke omsøkt da SFE Nett mener traseene og landtaket for sjøkabelen vil kunne komme i konflikt med kommunens planer for vegforbindelse og ny havn.
NVE er enig i SFE Netts vurderinger beskrevet over, og ser ikke grunnlag for å gå videre med de tidligere omsøkte alternativene som nå er trukket. NVE vil ikke kreve ytterligere opplysninger eller utredninger om disse.
Figur 3: Oversikt over alternativer fra opprinnelig søknad som ble trukket i tilleggssøknad av 17. mars 2014. Kart hentet fra SFE Netts søknad.
2 NVEs behandling av meldingen og søknadene
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen behandles også etter plan- og
bygningslovens kapittel 14 «Konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk», og NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A. Under følger en gjennomgang av prosess.
2.1 Melding med forslag til utredningsprogram
SFE Nett sendte inn melding med forslag til utredningsprogram for ny 132 kV ytre ring Nordfjord 12. juli 2011. Meldingen var utarbeidet i henhold til plan- og bygningsloven kapittel VII-a.
Behandlingen av meldingen er beskrevet i NVEs notat «Bakgrunn for utredningsprogram» ref. NVE 201104378-54. Etter fremlegging for Miljødepartementet fastsatte NVE utredningsprogram for kraftledningen 30. mars 2012, ref. NVE 201104378-53.
2.2 Høring av konsesjonssøknader, konsekvensutredning og søknader om ekspropriasjon Konsesjonssøknad med konsekvensutredning, og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for ny 132 kV ytre ring Nordfjord av 7. januar 2013, ble sendt på høring 9. januar 2013. Fristen for å komme med merknader ble satt til 15. mars 2013. Bremanger og Vågsøy kommuner ble bedt om å legge søknadene ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknadene ble kunngjort etter gjeldende regler i Firdaposten, Fjordenens tidende og Bremanger Budstikke to ganger i tidsrommet 16.-25. januar 2013 og i Norsk lysingsblad 10. januar 2013. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B.
NVE arrangerte informasjonsmøte med Bremanger kommune 29. januar og med Vågsøy kommune 30. januar 2013. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Sogn og Fjordane fylkeskommune var også invitert til disse møtene. NVE arrangerte offentlig møte i forbindelse med høringen av søknaden med konsekvensutredning i Svelgen 28. januar, på Bremangerlandet 29. januar og i Vågsøy 30. januar.
I løpet av de samme dagene NVE avholdt kommune- og folkemøter i forbindelse med høringen, gjennomførte NVE befaring av utvalgte områder langs traseene.
2.2.1 Høring av tilleggssøknad og tilleggsutredning
På bakgrunn av innkomne merknader til søknaden om ny 132 kV ytre ring Nordfjord og egne
vurderinger, ba NVE i brev av 3. mai 2013 om tilleggsopplysninger i saken, ref. NVE 200104378-154.
SFE Nett sendte inn tilleggssøknad for ytre ring Y Nordfjord til NVE 17. mars 2014. Det ble søkt om konsesjon etter energiloven § 3-1 og om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse etter oreigningslova
§§ 2 og 25. Tilleggssøknaden ble sendt på høring 7. april 2014 med frist til uttalelse innen 2. juni 2014. Bremanger og Vågsøy kommuner ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknadene ble kunngjort etter gjeldende regler i Firdaposten, Fjordenens tidende og Bremanger Budstikke to ganger i tidsrommet 10. april til 9. mai 2014 og i Norsk lysingsblad 25. april 2014. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg C.
For tilleggssøknaden om ny 132 kV ytre ring Y Nordfjord arrangerte NVE informasjonsmøter med Vågsøy kommune 14. mai 2014 og med Bremanger kommune 15. mai. Regionale myndigheter var
invitert til begge møtene. Det ble arrangert et offentlig møte i Rugsund 14. mai 2014. NVE befarte utvalgte områder langs traseene den samme dagen.
2.3 Innkomne merknader
NVE mottok totalt 45 høringsuttalelser til opprinnelig søknad om ny 132 kV ytre ring Nordfjord, og uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. SFE Nett kommenterte uttalelsene i brev av 19. april 2013.
Til tilleggssøknaden mottok NVE 25 uttalelser, og SFE Nett kommenterte disse i e-post av 26. januar 2015. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg C. NVE har under oppsummert innspillene, og viser ellers til vedlegg B og C.
Både Bremanger kommune og Vågsøy kommune er positive til at tiltaket vil øke
forsyningssikkerheten i ytre Nordfjord. Mange av høringsinstansene har kommet med forsalg til alternativ systemløsning ved at ledningen kan gå fra Ålfoten, mot Rugsund, via Oteren og til Bryggja.
Bremanger kommune ønsker at om ledningen skal etableres via Rugsundøy gjøres denne best etter alternativ 4.0 over Rugsundet, mens Sogn og Fjordane fylkeskommune mener alternativ 4.2 er best.
Vågsøy kommune ber om at alternativ 4.3 gis konsesjon for å unngå konflikt med fremtidige planer ved Biskjelneset. Flere har vært opptatt av at både 4.0 og 4.2 over Rugsundet er negativt for den visuelle opplevelsen hhv. ved Rugsund Handelsstad og sjøklippen Hornelen. Flere har også nevnt kulturmiljøet ved Handelsstaden og Rugsundet i nord og er bekymret for negativ påvirkning av ledningen. Mange er i mot utbygging av Bremangerlandet vindkraftverk og dermed også 132 kV- ledningen. Flere har ytret bekymring for at ny ledning med spenn over Rugsundet og Skatestraumen vil representere kollisjonsfare for fugl i området.
2.4 NVEs samordning av søknader om vindkraftverk og kraftledninger
NVE har mottatt innspill fra flere av høringsinstansene om at utbyggingen av kraftledninger og vindkraftverk i Flora, Bremanger og Vågsøy kommuner burde behandles samlet slik at de samlede konsekvensene av tiltakene ble belyst. NVE var enig i at det var behov for å se utbyggingene i en sammenheng og koordinerte derfor behandlingen av søknadene om vindkraftverk på Hennøy og Guleslettene med nettilknytning via nye 132 kV-ledninger mot Ålfoten transformatorstasjon, ref. NVE 201104378.230/201307362-47 (132 kV-ledning), 200708327-82 (Hennøy vindkraftverk) og
200704834-126 (Guleslettene vindkraftverk).
NVE vil i kapittel 3.2 gjøre en vurdering av søknaden om ny 132 kV ytre ring Y Nordfjord for å øke forsyningssikkerheten til Måløyområdet, og behovet for å ta i mot produksjon fra omsøkte
Bremangerlandet vindkraftverk.
3 NVEs vurdering av søknader etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
SFE Nett søker om konsesjon til totalt ca. 38,5 kilometer med 132 kV-ledning, hvor ca. 31,5 kilometer er i Bremanger kommune og ca. 7 i Vågsøy kommune. NVE mener den største endringen vil bli i områder hvor det etableres helt ny ledning. Mellom Nibba og Leirgulen vil ny 132 kV ledning kunne erstatte eksisterende 66 kV-ledning på samme strekning, og mellom Storevatnet og Deknepollen vil ny 132 kV-ledning erstatte eksisterende 66 kV. I områder hvor det går en kraftledning i dag vil de største
virkningene være knyttet til anleggsfasen når den nye ledningen skal bygges, og den gamle rives. Det vil bli en visuell endring siden de omsøkte mastetypene er noe større enn de eksisterende mastene.
I arbeidet med søknaden for ny 132 kV-ledning har NVE mottatt innspill til antatte visuelle virkninger av anleggene, og særlig i Rugsundet og ved Skatestraumen. Det har kommet innspill til systemteknisk løsning og til trasévalg, og antatte virkninger for friluftsliv og arealbruk. Hensynet til naturmangfold og kulturmiljø har særlig vært sentralt i Rugsund og ved Rugsundøy.
I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Først gjøres en vurdering av konsekvensutredningen, så vil vi vurdere de tekniske og økonomiske forholdene. Videre er anleggenes visuelle påvirkning på landskap, friluftsliv,
kulturminner og kulturmiljø vurdert. I de neste kapitlene vurderes påvirkning på temaene friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø og naturmangfold, og videre om påvirkning på arealbruk, ras og skred, riving av eksisterende ledninger, og en vurdering av virkninger for luftfart og kommunikasjon. Til slutt er det et kapittel om anleggets utforming og vurderinger av avbøtende tiltak. I kapittel 4 er det en oppsummering med NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 5 er gjort en
vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse.
3.1 Vurdering av konsekvensutredningene
NVE vil i dette kapittelet vurdere den delen av konsekvensutredningen som omhandler strekningen ny 132 kV Ålfoten-Rugsundøy-Deknepollen, Bremangerlandet-Rugsundøy, og temaer som ble
kommentert generelt for hele konsekvensutredningen. Vurdering av strekningen Hennøy-Svelgen- Ålfoten ble gjort i omtalte notat ref. NVE 201104378-230.
Konsekvensutredningene for ny 132 kV ytre ring Nordfjord og 132 kV ytre ring Y Nordfjord er utarbeidet i henhold til forskrift om konsekvensutredninger og utredningsprogram fastsatt av NVE 30. mars 2012. På bakgrunn av innkomne merknader, befaringer, tilleggsutredninger og egne vurderinger, avgjør NVE om utredningene oppfyller kravene i utredningsprogrammet og om det har kommet frem nye forslag og tema som må belyses. Konsekvensutredningen skal være
beslutningsrelevant for å vurdere om tiltaket skal gis konsesjon eller ikke, og eventuelt på hvilke vilkår det skal gis konsesjon.
Kraftledningens trasé er utredet og vurdert i følgende fagrapporter: «Landskap», «Naturmiljø»,
«Kulturminner og kulturmiljø», «Friluftsliv og reiseliv», «Nærings- og samfunnsinteresser»,
«Forurensing», «Inngrepsfrie naturområder og verneinteresser» og «Nærføring og elektromagnetiske felt». Nye traseer inkludert stasjonsplassering på Rugsundøy ble i 2014 utredet i rapportene
«Landskap», «Naturmiljø», «Kulturminner og kulturmiljø», «Friluftsliv, fritidsbebyggelse og reiseliv»
og «Næring og samfunn».
I behandlingen av konsesjonssøknaden for 132 kV ytre ring Nordfjord mottok NVE innspill fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane om at naturskog av furu, og arter knyttet til kystfuruskog og gammelskog ble undersøkt. NVE var enig med Fylkesmannen om at det var behov for å undersøke områdene for naturtypen kystfuruskog og ba SFE Nett i brev av 3. mai 2013 om å gjøre en geografisk kartlegging av kystfuruskog i og ved omsøkte traseer. Rapporten om kystfuruskog, Biofokus-rapport 2013-6, skulle inngå i arbeidet. NVE mottok 17. mars 2014 en tilleggssøknad fra SFE Nett hvor det er gjort nye undersøkelser slik NVE satte krav om. NVE mener SFE Nett tilstrekkelig har utredet kystfuruskog, og har med dette godt nok kunnskapsgrunnlag til å vurdere foreliggende søknad etter energiloven.
I utredningen for ytre ring Nordfjord ble myr- og skogområdene mellom Sørdalsvatnet og Ålfoten transformatorstasjon verdisatt til middels for fugl. NVE ba SFE Nett redegjøre for hvorfor
verdivurderingene for området var ulik utredningen fra 2008 for ny 420 kV Ørskog-Sogndal hvor verdien var satt til stor. I tilleggssøknad for ytre ring Nordfjord av 17. mars 2014 har SFE Nett argumentert med at i 2008 var storlom kategorisert på norsk rødliste som sårbar (VU), og at med gjeldende metodikk ble området vurdert til å ha stor verdi. Etter ny rødliste av 2010 ble storlom nedjustert til status nær truet (NT), og området er etter samme metodikk gitt middels verdi. Samlet sett er området mellom Ålfoten transformatorstasjon og Karlskaregga vurdert til middels til stor verdi for fugl i tilleggsutredningen av mars 2014. NVE mener SFE Nett godt nok har vist hvorfor utredningene har ulike konklusjoner for fugl i området. NVE mener foreliggende informasjon er godt nok til det videre arbeidet med søknaden om konsesjon etter energiloven § 3-1.
Fylkesmannen mente også at kunnskapsgrunnlaget om naturmangfold, og spesielt om rovfugl og ugler, var mangelfullt. De påpekte at det var nødvendig med tilleggsutredning for fugl med fokus på rovfugl og ugler. SFE Nett kommenterte i brev av 19. april 2013 at de gjennomførte utredningene var basert på informasjon fra Fylkesmannen og Artsdatabanken, og fra lokale ressurspersoner. Totalt er utredningene basert på et datasett med 48 mulige hekkelokaliteter fordelt på havørn, kongeørn, hubro, vandrefalk, hønsehauk, fjellvåk og storlom. NVE mener utredningene tilfredsstilte kravet i
utredningsprogrammet, og mener det ikke var behov for å be SFE Nett utrede dette temaet ytterligere.
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane mente også at kunnskapsgrunnlaget for friluftsliv var mangelfullt for strekningen Hennøy-Svelgen. NVE har i utredningsprogrammet krevd at informasjon om dagens bruk av områder skal innhentes fra lokale og regionale myndigheter, aktuelle interesseorganisasjoner og andre lokalkjente. SFE Nett har gjort dette, og NVE mener at den informasjonen SFE Nett har innhentet om dagens bruk av området er tilstrekkelig og suppleres av innspill i den offentlige høringen.
Fylkeskommunen i Sogn og Fjordane mente at det var behov for tilleggsutredninger for kulturminner og kulturmiljø fra nyere tid. NVE var enig i disse vurderingene og ba SFE Nett i brev av 3. mai 2013 om å utrede tiltakets virkninger på dette temaet. I tilleggssøknad for ytre ring Y Nordfjord av 17. mars 2014 har SFE Nett utredet tiltakets virkninger for nyere tids kulturminner for de nye traseene. NVE mener SFE Nett har imøtekommet kravet fra NVE og at det nå foreligger god nok informasjon om temaet til å fatte et vedtak etter energiloven § 3-1.
Fylkeskommunen mente også at det var mangelfullt at kystlyngheienes verdi som kulturlandskap ikke var vurdert i konsekvensutredningen. NVE registrerer at ingen av de vurderte eller omsøkte
alternativene ville komme i berøring med naturtypen kystlynghei, og kunne ikke se behov for at SFE Nett utredet dette temaet ytterligere.
Grunneierne Rune Eikeland, Janne Midtbø, Reidulf Ødegård og Bjarne Ødegård har kommentert at konsekvensutredningen er mangelfull for de ikke-prissatte temaene. De mener at verdisettingen for temaene gjennomgående er for lav, og at de negative konsekvensene dermed skulle vært høyere. NVE vil presisere at fagutredningene ikke er fasit, men en utredning av hvordan fagutreder vurderer
påvirkningen av et tiltak ut fra et gitt sett av kriterier. Direkte berørte grunneiere kan ha en annen opplevelse og også lokalkunnskap som tilsier at virkningen vurderes som større eller mindre. For NVE er det viktig å ha flere perspektiv og det er derfor høring av konsekvensutredningen utgjør en sentral del av NVEs konsesjonsbehandling. Høringsinnspillene vil sammen med fremlagt dokumentasjon fra SFE Nett, utgjøre NVEs beslutningsgrunnlag. NVE tar derfor innspillet til etterretning, men ser ikke grunnlag for å kreve ytterligere utredninger utover det som ble bedt om i brev av 3. mai 2013.
Forum for natur og friluftsliv m.fl. mener kunnskapsgrunnlaget for naturmiljø ikke var godt nok og krevde at SFE Nett gjennomførte tilleggsutredninger for temaet. NVE krevde i utredningsprogrammet at utredningene for naturmangfold skulle baseres på eksisterende dokumentasjon, og der hvor denne var mangelfull skulle det gjennomføres feltbefaringer. Som beskrevet over ble det satt krav om tilleggsutredninger og -vurderinger innen flere tema. Det er i rapportene for utredning av naturmangfold beskrevet at datagrunnlaget er basert på søk i tilgjengelig litteratur og i nasjonale databaser, kontakt med offentlig forvaltning og lokale aktører. Det ble gjennomført befaringer i forbindelse med begge søknadene. NVE mener SFE Nett tilstrekkelig har utredet temaet
naturmangfold, og at de godt nok oppfyller kravene satt i utredningsprogrammet. NVE mener derfor vi har et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag til det videre arbeidet med søknaden om konsesjon etter energiloven § 3-1
Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) og flere grunneiere kommenterte at de samlede konsekvensene for vindkraftverk i området og ledningen ikke fremkommer når disse sakene behandles separat. NVE vil presisere at vi samordnet behandlingen av søknadene om Hennøy og Guleslettene vindkraftverk sammen med nettilknytning via nye 132 kV-ledninger. Etter naturmangfoldlovens § 10 gjorde NVE en samlet vurdering av påvirkning av energianlegg på temaet naturmangfold. Det vises til notatene, ref. NVE 201104378.230/201307362-47 (132 kV-ledning), 200708327-82 (Hennøy
vindkraftverk) og 200704834-126 (Guleslettene vindkraftverk). For vurdering av koordinering av saksbehandlingen av nytt vindkraftverk på Bremangerlandet og nettilknytning av dette vises det til kapittelet under.
NVE mener at søknadene, konsekvensutredning, tilleggssøknad med -utredninger, innkomne merknader, tiltakshavers kommentarer til disse og gjennomførte befaringer gir tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til at NVE kan fatte et vedtak i saken. NVE mener kravene i forskrift om konsekvensutredninger og i det fastsatte konsekvensutredningsprogrammet er oppfylt.
3.2 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold
SFE Netts opprinnelige søknad om ny 132 kV ytre ring Nordfjord var begrunnet i både økt forsyningssikkerhet til Måløyområdet og på Bremangerlandet, og for å tilknytte de omsøkte vindkraftverkene på Bremangerlandet og Hennøy. NVE vurderte at det var behov for å begrunne behovet for styrket forsyning til Bremangerlandet og ba i brev av 3. mai 2013 om at SFE Nett så nærmere på dette. Vi ba også om at nettselskapet gjorde en vurdering av radielle løsninger for å tilknytte de omsøkte vindkraftverkene.
I tilleggssøknaden for 132 kV ytre ring Y Nordfjord av 17. mars 2014 var de tidligere omsøkte alternativene mellom Hennøy og Bremangerlandet vindkraftverk trukket, og kraften fra
vindkraftverkene var nå planlagt transportert til overliggende nett med radialer mot hhv. Svelgen og Rugsundøy. Det var også vurdert at styrkingen av forsyningssikkerheten på Bremangerlandet kunne forskyves frem i tid. SFE Nett begrunner i tilleggssøknaden at ledningen fra Ålfoten til Deknepollen er nødvendig for å forsterke forsyningssikkerheten til Måløyområdet. Saken om ny 132 kV i ytre
Nordfjord har endret begrunnelse fra å primært tilknytte vindkraftverk og behov for oppgradering av nettet, til et sterkt behov for økt forsyningssikkerhet til Måløyområdet fordi eksisterende nett er modent for utskifting og at det er en forbruksøkning i området. SFE Nett mener løsningen med ny 132 kV fra Ålfoten, via Rugsundøy til Deknepollen er den beste løsningen for å øke en sikker
strømforsyning til ytre Nordfjord, og samtidig legge til rette for at ny produksjon fra Bremangerlandet vindkraftverk kan tilknyttes via en radial fra kraftverket til en ny koblingsstasjon på Rugsundøy.
3.2.1 Vurdering av omsøkt løsning for å øke forsyningssikkerheten
SFE Nett beskriver at det i fremtiden er forventet høy forbruksøkning i ytre Nordfjord. Dagens nettsituasjon er ikke tilfredsstillende, og deler av dagens 66 kV-nett er gammelt og modent for
utskifting. Noen av forbruksplanene i Måløyområdet beskrives som sikre, mens andre prosjekter er det mer uklart om blir realisert. Både Vågsøy og Bremanger kommune er positive til at tiltaket vil øke forsyningssikkerhet i ytre Nordfjord. Vågsøy kommune har bedt om at det etableres en ny 132 kV mellom Deknepollen og Bryggja.
SFE Nett har søkt om en kraftoverføring med ny 132 kV fra nye Ålfoten transformatorstasjon, via Rugsundøy til Deknepollen transformatorstasjon. Denne løsningen er estimert til ca. 120 millioner kroner. I NVEs vurdering av søknaden så vi på mulighetene for å imøtekomme krav om
forsyningssikkerhet til ytre Nordfjord ved å kun skifte ut den eldste av de to eksisterende 66 kV- ledningene mellom Bryggja og Deknepollen. NVE estimerte denne løsningen til ca. 50 millioner kroner, og dermed en rimeligere løsning for å ivareta økt forsyningssikkerhet til ytre Nordfjord enn det omsøkte tiltaket. SFE Nett opplyste i møte hos NVE 30. april 2015 at deres analyser viser at både Deknepollen og Bryggja transformatorstasjoner vil trenge oppgraderinger for å imøtekomme forsyningssikkerhetskravet. Gitt de nye opplysningene om tilstanden i de nevnte
transformatorstasjonene er NVE enig med SFE Nett om at det ikke er nok å skifte ut en 66 kV-ledning til 132 kV mellom Deknepollen og Bryggja for å få en tilfredsstillende sikker strømtilførsel til Ytre Nordfjord. Omsøkt alternativ med ny 132 kV Ålfoten, via Rugsundøy til Deknepollen anses derfor å være en god løsning for å sørge for sikker strømforsyning til ytre Nordfjord i fremtiden.
Som et alternativ til omsøkt løsning har SFE Nett sett på et nullalternativ som vil kunne bygges ut trinnvis. Trinn en innebærer en utskifting av den eldste 66 kV-ledningen mellom Bryggja og
Deknepollen med en 132 kV-ledning som driftes på 66 kV inntil videre. Trinn to, ca. fem år senere, vil være å oppgradere både Deknepollen og Bryggja transformatorstasjoner slik at stasjonene og den nye ledningen kan driftes på 132 kV. Trinn tre vil være en ny 132 kV Ålfoten-Rugsund-Bryggja. Dette trinnvise nullalternativet estimeres til ca. 126 millioner kroner. Sistnevnte trinn med ny 132 kV via Rugsund mot Maurstad og Bryggja er det flere av høringsinstansene som også har fremmet. De ønsker dette i stedet for en ledning over Rugsundøy.
SFE Nett så også på at trinn tre med ny 132 kV fra Ålfoten mot Bryggja kunne bygges parallelt med eksisterende 132 kV Ålfoten-Bryggja via Oteren. Denne varianten av nullalternativet er estimert til 119 millioner kroner. SFE Nett ønsker ikke å etablere en ny 132 kV-ledning parallelt med eksisterende ledning over fjellet og via Oteren, da de i dag har store problemer med islaster på eksisterende ledning.
SFE Nett kommenterer også at de i minst mulig grad ønsker å samlokalisere overføringsnett da de vurderer dette til å øke risiko for avbrudd forårsaket av vind, is, trefall osv. De mener en ny 132 kV via Rugsundøy mot Deknepollen er bedre med tanke på beredskap enn en via Bryggja og parallelt med eksisterende 66 kV-ledning mot Deknepollen.
Alle de omtalte løsningene over legger til rette for å rive den ca. 18,5 kilometer lange eksisterende 66 kV-ledningen fra Bryggja til Deknepollen, og den ca. 15,5 kilometer lange 66 kV-ledningen Svelgen- Rugsund.
NVE er enig med SFE Nett at en ny 132 kV-ledning fra Ålfoten, via Rugsundøy til Deknepollen best vil ivareta forsyningssikkerheten og den forventede forbruksøkningen i Måløyområdet. Løsningen vil også legge til rette for ytterligere økt forbruksvekst. NVE mener løsningen vil tilfredsstille Vågsøy kommunes krav om økt forsyningssikkerhet i Måløyområdet. Kostnadsmessig er det er lite som skiller de tre omtalte systemløsningene, og NVE er enig med SFE Nett i at omsøkte løsning er minst utsatt
for samtidige utfall ved at det er lite parallelføring av ledninger ved det alternativet. Videre legger NVE vekt på at omsøkt alternativ raskere vil imøtekomme kravet om forsyningssikkerhet enn tiltakshavers eget nullalternativ som vil bygges ut over en ti-års periode. Løsningen vil også legge til rette for at konsesjonsgitte Vågsøy vindkraftverk kan overføres til overliggende nett via Deknepollen.
Det nye bryterfeltet i Deknepollen transformatorstasjon er omsøkt som både utendørs anlegg og gassisolertanlegg (GIS). GIS-anlegg er et innendørsanlegg hvor komponentene er isolert med SF6- gass. Et slikt anlegg tar betydelig mindre plass enn et utendørsanlegg, og er her omsøkt som en utvidelse på 24 m2 inntil eksisterende bygningsmasse i stasjonen. Et utendørs anlegg tar mer plass og er omsøkt med en utfylling på ca. 640 m2 i Deknepollvatnet. For vurdering av visuelle virkninger se kapittel 3.3.4. SFE Nett har prioritert et GIS-anlegg siden dette tar mindre plass og kan gjøres innenfor stasjonens eksisterende arealavgrensning. De mener også at det er en fordel å ikke utvide stasjonen ved å fylle ut i Deknepollvatnet. NVE mener kostnadsoverslaget for GIS-anlegget virker fornuftig sammenlignet med liknende prosjekter, og konstaterer at GIS-anlegget er estimert som rimeligere enn et luftisolert anlegg. NVE mener at et luftisolert og et innendørs GIS-anlegg er teknisk likeverdig, og at i et område med saltpåslag er bedre med et innendørsanlegg. NVE er enig med SFE Nett at en utvidelse av stasjonen best gjøres innenfor dagens eiendomsgrenser. Det er planlagt å bygge et bryterfelt med nominell spenning 132 kV og at det settes av plass til ytterligere to felt.
3.2.2 Vurdering av omsøkt løsning for å ta i mot produksjon fra Bremangerlandet vindkraftverk.
For å tilknytte ny produksjon på ca. 250 GWh fra planlagte Bremangerlandet vindkraftverk har SFE Nett ment at omsøkte alternativ beskrevet over vil være det beste for å legge til rette for dette. Det er derfor søkt om å bygge Bremangerlandet transformatorstasjon med omsetning fra 22 kV til 132 kV, og videre en ca. 10,5 kilometer lang 132 kV-ledning til en koblingsstasjon på Rugsundøy. Denne
tilknytningen estimeres til ca. 70 millioner kroner. Det er også vurdert, men ikke omsøkt, et alternativ med tilknytning via Husevågøy til Deknepollen som er estimert til ca. 90 millioner kroner. NVE er enig med SFE Nett at den beste økonomiske løsningen for å eventuelt ta i mot ny fornybar produksjon fra Bremangerlandet vindkraftverk er å etablere en ny 132 kV-ledning fra ny transformatorstasjon på Bremangerlandet til ny koblingsstasjon på Rugsundøy. Herfra vil produksjonen kunne mates videre til sentralnettspunktet i Ålfoten. Med et nytt sterkt 22 kV-punkt i transformatorstasjonen på
Bremangerlandet beskriver SFE Nett i tilleggssøknaden at de på sikt kan forsyne Bremangerlandet derfra, og dermed sanere eksisterende Rugsund transformatorstasjon og den ca. 15 kilometer lange 66 kV-ledningen Rugsund-Maurstad-Bryggja.
NVE mener ny 132 kV-ledning Ålfoten-Rugsundøy-Deknepollen er viktig for å styrke
forsyningssikkerheten i Måløyområdet, og har derfor valgt å sluttbehandle denne delen av søknaden uavhengig av nettilknytningen av Bremangerlandet vindkraftverk og av behandlingen av
vindkraftverket. NVE vil i arbeidet med kraftverket og nettilknytningen gjøre en samlet vurdering av påvirkning av anleggene inkludert 132 kV Ålfoten-Rugsundøy-Deknepollen, ref. NVE 200708328.
NVE vi i det videre ikke vurdere strekningen Rugsundøy-Bremangerlandet eller Bremangerlandet transformatorstasjon.
3.2.3 Vurdering av alternativ trasé og mulige saneringer
Myklebust grunneigarlag og Bremanger kommune ba i sine uttalelser om at ny 132 kV-ledning ble parallelført mer enn omsøkt. Myklebust grunneigarlag henviste til at Olje- og energidepartementet i sitt vedtak om ny 420 kV gjennom Myklebustdalen brukte samlokalisering som argument.
Høringsinstansene mener ny ledning bedre etableres parallelt med alternativ 1.0 fra opprinnelig søknad ut fra Ålfoten transformatorstasjon og helt frem til denne møter 66 kV-ledningen Svelgen-
Rugsund, dvs. sørvest for Langevatnet. Videre kunne ledningen parallellføres/erstatte 66 kV-ledningen mot Rugsund. SFE Nett kommenterte at det nye traséforslaget innebar ca. 3-3,5 kilometer lenger ledning enn omsøkt, og mente at dette samlet sett ble en dårligere løsning. NVE er enig med grunneigarlaget og kommunen at en samling av inngrepene ofte er å foretrekke i stedet for å spre disse. Vest for Ålfoten transformatorstasjon er NVE enig i at det blir mange ledninger og at det er uheldig at disse spres i landskapet. Eksisterende 66 kV vest for Dalsetevatnet skal ikke rives, mens mesteparten av 66 kV-ledningen Svelgen-Rugsund kan rives om omsøkte tiltak etableres. For vurdering av riving av Svelgen-Rugsund-ledningen se lenger ned i kapittelet. NVE er enig med SFE Nett i at omsøkte løsning gir færrest antall kilometer med ny ledning. Samlet sett mener ikke NVE alternativ trasé medfører mer parallelføring enn omsøkt løsning fordi omsøkte ledning følger eksisterende 66 kV ledning (drives på 22 kV) frem til traseen møter traseen for 66 kV ledningen Svelgen-Rugsund som skal rives.
Myklebust grunneigarlag har bedt om at 66 kV-ledningen som går nord for Langesjø og østover saneres. I Olje- og energidepartementets vedtak av 21. desember 2011 om ny Ålfoten
transformatorstasjon var det inkludert en tillatelse til å sløyfe eksisterende 132 kV-ledning Åskåra- Bryggja inn i den nye stasjonen. 12. juni 2012 ga NVE konsesjon til å rive eksisterende 66 kV-ledning Øksenelvane-Sigdestad, og ga samtidig konsesjon til at eksisterende 66 kV-ledning Nibbevatn-
Sigdestad, dvs. den som går nord for Langesjøvatnet, kunne driftes på 22 kV slik at Statnett fikk byggestrøm til anleggsarbeidene ved Ålfoten transformatorstasjon. SFE Nett har i søknad av 29. mai 2015 bedt om at åtte mastepunkt av 66 kV-ledningen Svelgen-Rugsund nord for Sørdalen
naturreservat, nærmere bestemt fra der kabelen gjennom naturreservatet slutter og frem til
Nibbevatnet, ikke rives. SFE Nett ønsker å drifte denne delen, Nibbevatn-Sigdestad-ledningen og den nye 66 kV-kabelen gjennom naturreservatet på 22 kV. Sammen med andre 22 kV-anlegg SFE Nett har i området kan de da etablere en 22 kV ringforbindelse, og mener dette vil gi en mer fleksibel nettdrift og økt forsyningssikkerhet til både Ålfoten-, Svelgen- og Rugsundområdet. Tiltaket vil ikke innebære inngrep i Sørdalen naturreservat, og vil ikke komme i konflikt med utbygging av den konsesjonsgitte 420 kV-ledningen Ørskog-Sogndal. SFE Nett estimerer restlevetiden på de mastene de søker om at ikke skal rives til 10-15 år, mens kabelen i Sørdalen var ny i 2014.
NVE har gjort en vurdering av om den delen av 66 kV-ledningen som nå omsøkes driftet på 22 kV kunne kables fra Dalsetevatnet til sør for Nibbevatnet der denne møter den nylig lagte kabelen gjennom Sørdalen. Strekningen er ca. seks kilometer lang. Dette er et tiltak NVE mener kan redusere de visuelle ulempene av kraftledninger i området og også imøtekomme innspill fra høringsinstansene om riving av 66 kV-ledningen.
Gjeldende forvaltningsstrategi for kabel er nedfelt i Stortingsmelding nr. 14 (2011-2012).
Forvaltningsstrategien setter rammen for NVEs konsesjonsbehandling og for hvordan kabling skal vurderes på ulike spenningsnivåer. Det fremkommer at bruken av kabel skal være gradvis mer restriktiv med økende spenningsnivå, men at kabel som alternativ til luftledning alltid skal vurderes.
Regjeringen har listet opp følgende kriterier for hvor kabel kan velges som alternativ til luftledning i regionalnettet (66-132 kV):
Der luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, som ved kryssing av sjø eller der den kommer nærmere bebyggelse enn tillatt etter gjeldende lover og forskrift.
Der luftledning vil gi særlig ulemper for bomiljø og nærfriluftsområder der det er knapphet på slikt areal, eller der kabling gir særlig miljøgevinster.
Kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning, for eksempel der alternativet ville vært en innskutt luftledning på en kortere strekning av et kabelanlegg, eller ved at kabling inn og ut av transformatorstasjoner kan avlaste av hensyn til bebyggelse og miljø.
Kabling av eksisterende regionalnett kan frigjøre traseer til ledninger på høyere spenningsnivå og dermed gi en vesentlig reduksjon i negative virkninger av en større ledning, eller oppnå vesentlig bedre trasé for den større ledningen.
Kabling er finansiert av nyttehavere med det formål å frigjøre arealer til for eksempel
boligområder eller næringsutvikling, samtidig som bruk av kabel for øvrig er akseptabelt ut fra andre hensyn.
NVE ser av søknaden av mars 2014 at kabling av ca. 2 kilometer med 66 kV-ledning, som skal driftes på 22 kV, ved Dalsetevatnet er estimert til 2,9 millioner kroner. Kabling av ytterligere seks kilometer 22 kV ledning vil etter kostnadsestimatet for de to kilometerne kunne medføre ekstrakostnader i størrelsesorden 9 millioner. 66 kV-ledningen som står der i dag og driftes på 22 kV, har fortsatt betydelig restlevetid og NVE kan ikke se at merkostnadene ved å kable den seks kilometer lange eksisterende ledningen kan forsvares i medhold av gjeldende kablingspolicy for å redusere totalbelastningen av ledninger i landskapet.
Gitt at omsøkte 132 kV-ledning gis konsesjon, og det ikke er behov for 66 kV-ledningen Svelgen- Rugsund, mener NVE at SFE Nett skal tildeles anleggskonsesjon for å drifte strekningen med åtte master på den eksisterende 66 kV-ledningen Svelgen-Rugsund mellom Sørdalen-Nibbevatn på 22 kV når resten av ledningen rives. I en eventuell konsesjon mener NVE at det kan være fornuftig å sette vilkår knyttet til fornyelse av ledningen slik at dette gjøres i medhold av områdekonsesjon. Vilkåret forutsetter at ledningen skal reinvesteres og driftes videre på 22 kV. Vi minner også om vilkår 3 i områdekonsesjonen som sier følgende: «Områdekonsesjonær skal ved bygging av nye ledninger i distribusjonsnettet benytte jordkabel dersom naturgitte forhold tilsier moderate naturinngrep og ekstrakostnader.» NVE mener at det er fornuftig at spørsmålet om eventuell fremtidig kabling av denne ledningen gjøres når reinvesteringsbehovet på hele eller deler av denne ledningen oppstår, og at fordelene ved å gjøre det nå ikke kan forsvare den betydelige merkostnaden.
Konklusjon tekniske og økonomiske vurderinger
NVE mener omsøkte løsning med en ny 132 kV-ledning fra Ålfoten, via Rugsundøy til Deknepollen er den beste for å øke forsyningssikkerheten til Måløyområdet. Dagens nett tilfredsstiller ikke den økte etterspørselen og ny 132 kV-ledning vil kunne tilfredsstille nye planer om økt forbruk. Tiltaket vil også legge til rette for at produksjonen fra konsesjonsgitte Vågsvåg vindkraftverk kan leveres til overliggende nett. Dersom det gis konsesjon til
Bremangerlandet vindkraftverk kan produksjonen tilknyttes med en radial til Rugsundøy. NVE mener det er teknisk akseptabelt å utvide Deknepollen transformatorstasjon med et GIS-isolert anlegg.
3.3 Vurdering av visuelle virkninger
Med visuell påvirkning menes hvordan tiltaket visuelt vil påvirke temaene landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø.
Tiltaket strekker seg fra kyst til fjell, og gjennom tre ulike landskapsregioner. Den store og markante fjellformasjonen Hornelen er et velkjent landemerke i området. Sogn og Fjordane fylke har
kategorisert landskapet fra Bortnen over Hornelen og med sundene på begge sider av Rugsundøy til stor regional verdi. Det er i utredningen beskrevet at området har en særlig god romlig sammenheng og helhet og at sjøflaten danner det sammenbindende element gjennom området.
De første 7-8 kilometerne av tiltaket, fra Ålfoten transformatorstasjon til Nibba og Karlskaregga er del av landskapsregionen 15 «Lågfjella i Sør-Norge» med underregion Norddalsfjella. I den østlige delen er dalprofilet vidt med relativt frodig blandingsskog med bjørk og furu og fuktigere partier med myr.
Videre vestover preges landskapet av store vann og åpen furuskog. Fjellbjørk og småvokst furu og einer gir et typiske fjellpreg på vegetasjonsbildet. Høyere opp i fjellet får man god kontakt med kysten og fjordene nedenfor.
Resten av omsøkte tiltak er en del av landskapsregion 21.8 «Ytre fjordbygder på Vestlandet» med underregion Hornelen. Både ferskvann og havet er viktig for landskapsbildet i dette området. Små og korte vassdrag er mest utbredt med hyppige vekslinger fra rolige elver i flatt lende til mer hastige løp i terreng med høyere fall. Fjordene binder denne regionen sammen og små vannformer som våger, viker, poller, bukter, delta og elveos, samt utallige små og store sund mellom øyer, holmer og skjær øker de sjøvendte landskapenes variasjon. For området er det karakteristisk med lyngdominerte bjørke- og furuskoger, mens naturlig granskog er fraværende. Plantefelt med gran og andre vintergrønne arter har skarp avgrensning mot tilstøtende vegetasjon og kan fremstå visuelt dominerende.
I konsekvensutredningen er landskapet beskrevet i følgende delområder: Ålfoten-Rugsund, Rugsund- Rugsundøy og Rugsundøy-Deknepollen. NVE ser det som mer hensiktsmessig å omtale strekninger mellom to punkt hvor traseer møtes. Vi har derfor inndelt i følgende delområder: Ålfoten-Blålida, Blålida-Rugsundøy og Rugsundøy-Deknepollen.
3.3.1 Ålfoten-Blålida
På strekningen mellom Ålfoten og Blålida er det omsøkt en trasé 4.0, frem til sørvest for
Karlskaregga. Denne er planlagt parallelt med eksisterende 66 kV-ledning som i dag driftes på 22 kV.
Videre er det omsøkt et alternativ 4.0 som strekker seg nordover for så å gå mot vest frem til Blålidavatna, mens alternativ 4.1 går i traseen til eksisterende 66 kV-ledning frem til Blådlidvatna.
SFE Nett beskriver at et premiss for å realisere trasé 4.1 er at eksisterende 66 kV-ledning rives før ny 132 kV-ledning bygges.
I Myklebustdalen er landskapet preget av en rekke inngrep med kraftledninger på flere spenningsnivå, fylkesveg, bygging av ny Ålfoten transformatorstasjon og ny 420 kV-ledning. Det går i dag en 66 kV- ledning (som driftes på 22 kV) fra Sigdestad, forbi Ålfoten transformatorstasjon til Nibbevatn, og en 66 kV fra Svelgen via Nibbevatn og Bortnen til Rugsund. Ytterst i Bortnedalen kommer fylkesvegen ut av tunnel, og føres videre langs Bortnepollen. Landskapet på strekningen er vurdert til å ha middels til stor verdi.
Figur 4: Oversikt over omsøkte traseer mellom Ålfoten og Blålida. Det går i dag en 66kV fra Svelgen til Rugsund, og en 66 kV fra Sigdestad til Nibbevatn. Denne driftes på 22 kV. Kart hentet fra SFE Netts konsesjonssøknad av 17. mars 2014.
Det har kommet forslag om ny trasé fra Bremanger kommune og Myklebust grunneigarlag på strekningen mellom Ålfoten og Karlskaregga, og Grunneigarlaget har bedt om at 66 kV-ledningen mellom Ålfoten og Nibbevatn fjernes. For vurdering av alternativ trasé og mulige saneringen se vurderinger gjort i kapittel 3.2.3. Det er i konsekvensutredningen vurdert at ledningen fra Ålfoten transformatorstasjon frem til vest for Dalsetevatnet ikke vil medføre endringer da eksisterende 66 kV- ledning skal kables for å frigi plass til ny 132 kV. NVE er enig i denne vurderingen. Videre mot Karlskaregga vil ny ledning bygges parallelt med Sigdestad-Nibbevatn-ledningen. Det er positivt at ledningene samles, men utbyggingen vil gi et bredere ryddebelte og gjøre ledningene mer synlige. En eventuell sanering av den eksisterende 66 kV-ledningen vil dempe inntrykket av tekniske inngrep i dette området. Ledningen vil gå forbi et hyttefeltet ved Langesjøvatnet, men vil ikke være synlig herfra. Ledningen vil krysse flere stier og et lysløypeanlegg. Områdene der ledningen krysser stier og lysløypeanlegg er preget av skog og ryddebeltet under ledningen vil gjøre inngrepet mer synlig på nært hold, og vil ses for dem som går på tur. NVE mener det er mulig å dempe det visuelle inntrykket av inngrepet ved å begrense skogryddingen under ledningen, og særlig der denne krysser stier og lysløyper slik at innsynet i ryddebeltet skjermes. NVE vurderer at skogen vil dempe synligheten av ledningen på lengre hold da denne vil gi en god bakgrunnsdekning og skjerming. Det vises til visualisering laget av SFE Nett av ny 132 kV langs Langesjøvatnet, se Figur 5.
Figur 5: Visualisering av ny 132 kV langs Langesjøvatnet. Illustrasjon hentet fra konsesjonssøknad av 17. mars 2014.
Fra vest for Karlskaregga over Bortnedalen mot Blålid går det to traseer som beskrevet over. Flere av høringspartene, inkludert Bremanger kommune, har fremmet at de ønsker ny ledning i samme trasé som eksisterende 66 kV, dvs. etter alternativ 4.1, mens andre mener ny trasé etter 4.0 vil være bedre for å skjerme eksisterende og fremtidige fritidsboliger ved Blålid. I konsekvensutredningen er trasé 4.1 vurdert til å være bedre enn 4.0 siden denne går i eksisterende trasé, og det er vurdert at endringene i landskapsbildet blir liten. Sogn og Fjordane fylkeskommune mener ledningen skal bygges etter trasé 4.0 ved passering av Bortnedalen, og begrunner dette med vurderingen gitt i kulturmiljørapporten om at ledningen etter trasé 4.1 vil synes fra kulturmiljøet Bortnen. Kulturmiljøet er gitt liten til middels verdi, og tiltaket er vurdert til å ha liten negativ konsekvens for miljøet. NVE er enig i at ny 132 kV- ledning etter trasé 4.1 vil synes fra kulturmiljøet Bortnen siden denne krysser gjennom kulturmiljøet likt dagens 66 kV gjør. Alternativ 4.0 krysser Bortnedalen på et sted hvor denne følger terrengformene og vil bli lenger unna kulturmiljøet enn eksisterende ledning. Å bygge ledningen etter 4.0 her vil medføre at det ikke vil være kraftledning gjennom kulturmiljøet. NVE konstaterer at det går en ledning gjennom miljøet i dag, og mener endringen ikke blir vesentlig endret med ny 132 kV. Samlet sett for visuelle virkninger fra Karlskaregga frem til Blålidvatna mener NVE det er en bedre løsning å bytte ut en eksisterende 66 kV med en ny 132 kV på strekningen i stedet for å etablere en ny ledning lenger nord. 4.1 vil ikke medføre nytt ryddebelte i landskapet noe 4.0 vil. NVE mener alternativ 4.1 ikke vil gi vesentlige nye visuelle negative virkninger sammenliknet med dagens situasjon, og at alternativ 4.1 er ikke vil endre landskapsbilde mellom Karlskaregga og Blålivatna.
Ved Blålidvatna er det omsøkt en trasé til erstatning for eksisterende 66 kV som strekker seg langs sørsiden av vannet og krysser mellom vannene og går så på nordsiden av det vestre vannet. Her går det en 22 kV-kraftledning parallelt. Blålid er et veldefinert landskapsrom med utsikt mot Hornelen.
Bebyggelse med kulturmark er primært på nord- og østsiden av det østlige Blålidvatnet. Ny ledning vil være synlig fra bebyggelsen og fra fritidsbebyggelsen. Det har kommet innspill til at ledningen vil
redusere verdien på tomtene i området. For vurdering av tomteverdi og arealbruk se kapittel 3.7. Flere grunneiere i området har bedt om at traseen ikke kommer nærmere enn eksisterende 66 kV, og
alternativt at ledningen legges lenger øst, og på andre siden av bebyggelsen. Dagen ledning går ca. 200 meter fra nærmeste bygning. Som nevnt tidligere har SFE Nett beskrevet at der ny 132 kV eventuelt skal gå i traseen for eksisterende 66 kV må denne rives før ny kan bygges. Det vil si at ny ledning ikke vil komme nærmere bebyggelsen enn dagens 66 kV gjør. SFE Nett har ikke søkt på alternativ trasé i dette området. NVE mener ny 132 kV til erstatning for 66 kV-ledningen ikke vil utgjøre vesentlige visuelle endringer. Ny ledning har større dimensjoner, men NVE mener det etter noe tid ikke vil oppleves vesentlig forskjellig fra dagens situasjon.
Ny 132 kV-ledning mellom Ålfoten transformatorstasjon og Blålida vil først og fremst bli synlig for dem som ferdes på vegen i Myklebustdalen, og for dem som ferdes i nærheten av traseen eller krysser under ledningen. Ledningen vil etter trasé 4.1 gå gjennom kulturmiljøet Bortnen.
Ut fra visuelle hensyn mener NVE ny 132 kV-ledning best bygges etter alternativ 4.0 frem til Karlskaregga, og alternativ 4.1 frem til Blålida. Trasé 4.1 erstatter eksisterende 66 V på samme strekning. Ledningen er omsøkt oppført på tremaster og NVE har erfaring med at disse gråner over tid blir mindre synlig i terrenget. NVE mener mastene vil få god bakgrunnsdekning i skog og gjennom partier der det er fjell i dagen.
3.3.2 Blålida-Rugsundøy
Mellom Blålida og Rugsundøy er det omsøkt to alternativ 4.0 og 4.2. Alternativ 4.0 skrår nordover fra Blålida og krysser landskapsformene og går forbi eksisterende Rugsund transformatorstasjon. Videre krysser ledningen Storøya sør for kulturmiljøet Rugsund Handelsstad, og føres videre på nordsiden av Rugsundøy frem til nordvestspissen av Rugsundøy. Alternativ 4.2 følger terrengformasjonene fra Blålida mot Leirgulen, og går her i traseen for den eksisterende 66 kV-ledningen. Videre krysser alternativet kulturmiljøet Kollsete og sør for broen mot Rugsundøy, for så å ligge i bakkant av
bebyggelsen i Haukedalen og krysse over fjellet vest fro Gloføykevatnet og frem til nordvestspissen av Rugsundøy. Der hvor alternativ 4.2 er planlagt på sørsiden av Rugsundøy går den en 22 kV i dag, mens det på nordsiden av øya går en 22 kV nærmere fjorden enn planlagte 132 kV-ledning.
Ved Rugsund er landskapet dominert av det trange sundet med Storøya i midten og spredt bebyggelse med dyrka mark på begge sider av sundet. Området er preget av velholdt kulturmark, Rugsund kirke og den gamle handelsstaden nord for Storøya. Rugsund Handelsstad setter sitt preg på området og representerer en lang kulturhistorisk kontinuitet med aktivitet siden 1600-tallet. Det er flere moderne inngrep i Rugsund som eksisterende 66 kV-ledning, veg, bru og Rugsund transformatorstasjon, men disse er ikke dominerende i landskapet. Rugsund fremstår som et småskala og velholdt landskap med sterk tidsdybde og hvor inntrykket av kulturhistorien er fremtredende. Sør i sundet ved broen og Skatestraumen er landskapet mer åpent med bratte fjellsider og kulturlandskap med bebyggelse, jordbruk og småbåthavn. Området er preget av Hornelen og de storslåtte naturskjønne omgivelsene.
Fjellpartiene på Rugsundøy er preget av urørt naturlandskap med mange bratte og ulendte partier. Det går en sti øst-vest via Gloføykvatnet og Gloføyksetra midt oppe på fjellplatået, mens bebyggelsen primært ligger på sørsiden av øya. Det er noe fritidsbebyggelse på nordsiden. Det går kraftledning på både nord- og sørsiden av øya. Alternativ 4.2 vil i sin helhet gå i området som Sogn og Fjordane fylke har definert med høy regional verdi, mens alternativ 4.0 vil berøre dette området der det krysser Rugsund over Storøya. I konsekvensutredningen er landskapet ved Rugsund og Rugsundøy gitt stor til middels verdi.
Figur 6: Oversikt over omsøkte traseer mellom Blålida og Rugsundøy. Kart hentet fra SFE Netts konsesjonssøknad av 17. mars 2014.
Bremanger kommune og flere lokale beboere og grunneiere har ment at ledningen best bygges etter alternativ 4.0 over Rugsund. Sogn og Fjordane fylkeskommune og andre beboere og grunneiere er ikke enige i dette og mener alternativ 4.2 er best. Fylkeskommunen begrunner dette med at 4.2 ikke vil berøre kulturmiljøet ved Rugsund Handelsstad, mens andre er opptatt av at 4.0 vil være visuelt
skjemmende. De som mener 4.0 er best argumenterer også med at 4.2 vil være visuelt skjemmende.
I landskapsrapporten i konsekvensutredningen er alternativ 4.0 vurdert til å bli synlig der denne krysser på tvers av terrengformene retning Rugsund. Ledningen vil ligge eksponert over fjellet, og kommer i silhuett over kanten fra Blåfjellet sett fra Rugsund. For dem som ferdes i landskapet vil ledningen etter alternativ 4.0 bli et nytt og synlig element. Det er vurdert at liner i området ved transformatorstasjonen synes godt i klart vær. Dette er på grunn av solforhold, topografi og retning på linene. Riving av eksisterende 66 kV inn til Rugsund transformatorstasjon, og eventuelt bygging av ny ledning etter 4.0 vil endre retningen på linene, men antallet ledninger blir det samme. Et avbøtende tiltak kan være å matte linene i dette området. Riving av 66 kV-ledningen anses å påvirke området positivt.
Videre vil ny 132 kV-ledning bli godt synlig i småskala-landskapet ved Rugsund på grunn av
ryddegate under ledningen og eventuell flymerking av det siste spennet fra Storøya til Rugsundøy. Det er mulig å spenne over til Rugsundøy med en mast plassert lavere i terrenget på Rugsundøy slik at merking ikke blir nødvendig, men da vil rydding under ledningen være påkrevet. Se Figur 7 og Figur 8. For den nordvendte bebyggelsen på Storøya vil ikke ledningen være synlig i utsiktsretningen da tiltaket går i bakkant. For dem som er på fastlandssiden og ved kirken vil ledningen over Storøya bli et synlig element. Det går en ledning der i dag. I landskapsrapporten er det vurdert at tiltaket vil ha middels til stor negativ konsekvens i dette området. Fra Rugsund Handelsstad vil traseen fra Blåfjellet bli synlig i horisontlinjen, men det er vurdert i kulturminne-rapporten at avstanden demper inntrykket av tiltaket.
Nordlige deler av kulturmiljøet ved Rugsund Handlesstad vil se traseen fra Storøya og oppover fjellsiden på Rugsundøy, men NVE vurderer at traseen er lagt godt i terrenget her. I kulturmiljø- rapporten er tiltaket vurdert til å ikke påvirke historiske strukturer, men at sammenhengen mellom kulturmiljøet, omgivelsene og den historiske lesbarheten kan bli svekket som følge av den visuelle påvirkningen av en ny 132 kV-ledning gjennom området. Likevel er det vurdert at kulturmiljøet må tåle andre nyere tids elementer som veger, og vurderer samlet at tiltaket vil ha middels negativ konsekvens. NVE er enig i denne vurderingen og mener ledningens trasé er lagt slik i terrenget at denne ikke vil virke vesentlig inn på det fredete kulturmiljøet.
Som nevnt er det er vurdert at om ledningen etter alternativ 4.0 over Storøya etableres med en mast lenger ned i terrenget på Rugsundøy blir det ikke behov for flymerking av spennet. Det er da vurdert at ledningen kan kamufleres. Der det er behov for å benytte stålmaster mener NVE det vil være et godt kamuflerende tiltak å pulverlakkere disse i en brunfarge som går mer i ett med vegetasjonen i området.
NVE mener også at det kan benyttes mattede liner i området, og om det brukes komposittisolatorer eller silikonbelagte glassisolatorer vil dette bidra til å dempe synligheten ytterligere. For en grundigere vurdering av avbøtende tiltak se kapittel 3.11.1.
Figur 7: Visualisering av alternativ 4.0 via Storøya. Mastene og linene over til Rugsundøy er her merket for flyfart. Illustrasjon hentet fra SFE Netts konsesjonssøknad av 17. mars 2014.
Figur 8: Visualisering av alternativ 4.0 via Storøya. Mastene og linene over til Rugsundøy er her ikke merket for flyfart. Illustrasjon hentet fra SFE Netts konsesjonssøknad av 17. mars 2014.
På nordsiden av Rugsundøy vil ledningen stort sett være synlig fra fjorden. Det går en 22 kV-ledning lenger ned mot sjøen enn omsøkt 132 kV. Det er definert et kulturmiljø, gårdsmiljøet Syrhelleren, i området. Dette vil ikke bli visuelt påvirket at ny ledning da denne vil gå i bakkant av kulturmiljøet.
Ledningsføringen på nordsiden av øya mener NVE er god.
Alternativ 4.2 vil fra Blålida gå i eksisterende 66 kV-trasé fram til nord for Leirgulen. Traseen ligger godt i terrenget og endringen vurderes å ikke ha vesentlig virkning for den visuelle opplevelsen av landskapet bortsett fra i anleggsfasen. Videre vil ledningen spenne fra Kolsethaugen over en småbåthavn og sundet til en fjellhylle over tunnelen. Det vil ikke være mulig å kamuflere ledningen siden dette vil bli et merkepliktig spenn. Ledningen vil bli godt synlig fra begge sider av sundet, og utsikten mot Hornelen vil fra deler av bebyggelsen bli påvirket av ledningen. Kryssingen her samler inngrepene som bro og ledning. Det er i landskapsrapporten vurdert at kryssingen etter alternativ 4.2 over Rugsund sterkt vil påvirke landskapsopplevelsen. I kulturmiljø-rapporten er det definert et gårdsmiljø «Kollsete» som er vurdert å ha stor verdi. Ny ledning vil krysse like bak miljøet, og
vurderes å ha begrenset negativ visuell påvirkning. Kolsethaugen vil skjerme inngrepet noe. Forum for natur og friluftsliv m.fl. har bedt om at ledningen kables under Rugsundbrua og videre gjennom Skatestraumtunnelen. Dette er ikke omsøkt av SFE Nett. For vurdering av kabel se kapittel 3.11.2.
Etter kryssingen fortsetter ledningen parallelt med, og nord for, eksisterende 22 kV-ledning frem til Haukedalen. Dette vil gi et bredere ryddebelte enn dagens situasjon og øke synligheten av
kraftledninger i området, men dette vurderes å ikke påvirke landskapsopplevelsen vesentlig. Videre oppover fjellsiden vil ledningen rask komme opp på fjellet og i mer urørt terreng. På denne
strekningen vil ledningen få god bakgrunnsdekning i stedvis bart fjell og vegetasjon, og det store landskapet vil ta opp i seg ledningen på en god måte. Det er definert et kulturmiljø med automatisk fredede kulturminner på begge sider av Skatestraumen. Dette er et av de rikeste arkeologiske funnene på Vestlandet med stor konsentrasjon av spor etter tidligere tiders boplasser, og er gitt stor verdi.
Alternativ 4.2 vil tangere kulturmiljøet, og området er forholdsvis fritt for moderne inngrep i dag. Ny ledning vil visuelt skjemme dette noe, men NVE mener dette ikke vil ha vesentlig innvirkning.
I konsekvensutredningen har fagtemaene landskap, kulturmiljø og friluftsliv prioritert alternativ 4.0 mye basert på visuelle virkninger. På strekingen mellom Blålida og
nordvestspissen av Rugsundøy mener NVE begge alternativene (4.0 og 4.2) vil ha negative virkninger for den visuelle opplevelsen av landskapet. Alternativ 4.0 vil bli synlig i det småskala landskapet som er ved Rugsundet og for det fredete kulturmiljøet Rugsund Handelsstad, mens alternativ 4.2 vil bli godt synlig i landskapet sør i Rugsundet med flymarkører på linene og fargede master. Alternativ 4.0 vil være mulig å kamuflere slik at denne vil bli mindre eksponert i landskapet på avstand. NVE mener begge de to alternativene har negative visuelle virkninger, og mener det ikke er grunnlag for å si at et av alternativene er vesentlig bedre enn det andre siden begge har negative virkninger i ulike områder og innenfor ulike fagtema.
3.3.3 Rugsundøy-Deknepollen
Fra Rugsundøy er det omsøkt to alternative sjøkabler, hhv. Alternativ 4.0 over til Biskjelneset og alternativ 4.3 over til Verpeneset. Alternativ 4.0 føres så opp gjennom skog hvor det blir behov for ryddebelte, og videre opp på mer bart fjell og forbi Angelshaugvatnet. Trasé 4.3 har ilandføring lenger øst, på Verpeneset, og vil også få ryddebelte i skog der denne føres opp fra sjøen mot Kammane. Fra nordøst for Kammane møtes traseene og går i bakkant av Skavøypollen, og frem til riksveg 15. Etter kryssing av riksvegen og Almenningsfjellet vil ny 132 kV bygges sør for eksisterende 66 kV- ledninger, og den nordligste av de to rives når den nye ledningen er satt i drift. Der hvor sjøkabelen går over til luftledning vil det bli en kabelendemast, se Figur 10.
