E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223
0301 OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR
Postboks 8148 Dep 0033 OSLO
Vår dato: 15.11.2016
Vår ref.: 201202585-443
Arkiv: 611 Saksbehandler:
Deres dato: Tanja Midtsian
Deres ref.:
22959493/tcm@nve.no
132 kV kraftledning Kråkerøy-Hvaler. Oversendelse av klager
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har mottatt til sammen 24 klager på vedtakene om å bygge en ny 132 kV kraftledning mellom Kråkerøy og Hvaler transformatorstasjoner i
Fredrikstad og Hvaler kommuner. 17 av klagene anses å oppfylle forvaltningslovens krav og tas til behandling. NVE kan ikke se at det er kommet frem vesentlige forhold i klagene som gjør at vi vil omgjøre eller oppheve vedtakene. Saken sendes herved til Olje- og energidepartementet for endelig behandling, jf. forvaltningsloven § 33.
Bakgrunn
NVE ga 22. juni 2016 Hafslund Nett AS anleggskonsesjon og samtykke til ekspropriasjon til å bygge og drive en ny 132 kV kraftledning fra Kråkerøy transformatorstasjon i Fredrikstad kommune til Hvaler transformatorstasjon i Hvaler kommune. Hafslund Nett fikk tillatelse til å bygge den nye ledningen som én av to følgende løsninger, i prioritert rekkefølge:
1. jordkabel i gang- og sykkelvei i trasé som blir nærmere avklart av Hvaler og Fredrikstad kommuner, eller
2. luftledning med jord- og sjøkabel på delstrekningene Kråkerøy transformatorstasjon–Ulvedalen og Tangen–Økholmen.
Det ble satt som vilkår at ledningen skal bygges etter utbyggingsalternativ 1, under forutsetning av at kommunene og Hafslund Nett kommer til enighet om en utbyggingsavtale innen 1. januar 2018. Avtalen skal blant annet avklare kostnadsfordeling, der kommunene skal dekke kostnadsdifferansen mellom alternativ 1 og 2. Dersom en slik avtale ikke inngås innen fristen, kan Hafslund Nett bygge ledningen i henhold til alternativ 2.
I vedtaket opplyste NVE om at klage på det ene eller begge utbyggingsalternativene måtte fremmes innen klagefristen.
I dette brevet har NVE sammenfattet og kommentert klagene som er blitt fremsatt. For øvrig vises det til notatet Bakgrunn for vedtak av 22. juni 2016, ref. NVE 201202585-380, for beskrivelse av
saksbehandlingsprosessen, sammenfatning av innkomne merknader og NVEs vurderinger.
Klager
NVE har mottatt til sammen 24 klager på vedtakene. Klagerne består av kommuner, organisasjoner, grunneiere og rettighetshavere. Noen av de som har klaget er ikke berørt grunneiere eller
rettighetshavere, men naboer til ledningstraseen. Etter NVEs vurdering har 18 av klagerne rettslig klageinteresse. Følgende har påklaget NVEs vedtak i saken:
Fredrikstad kommune
Hvaler kommune
Hytteeiere på Holmetangen nord, Spjærøy
Aksjonsgruppene «Nei til nye kraftledninger over Kråkerøy» og «Bevar Hvaler» v/Håvard Næss og Jon Petter Sandem
Beboere i Almevika v/Anne Marie Nørholm
Tor C. Ingemundsen m.fl.
Anne-Lise Gamst
Sindre Norderhaug (Anette Zacariassen)
Tommy Kessinger
Trygve Klavenes
Lars Røed
Annette Bergsland
Ernst Herlof Kristiansen
Jon Bendik Røed
Hanne-Sofie Hyberg Røed
Øistein Lund
Bjørn Sandberg
Heza Wasfy
Øystein Engen
Inger Wiwi-Ann Holmås
Tormod Torp
Camilla og Joachim Stang
Grethe Synnøve Skogen
Per-Arne Thomassen
Per-Arne Thomassen har framsatt klagen fire dager etter den forhåndsvarslede klagefristen 19. august 2016. Det gis ingen begrunnelse for hvorfor klagen ikke er framsatt i tide, og klager ble gjort kjent med vedtaket samme dag som det ble fattet. NVE kan heller ikke se at det foreligger andre grunner til at klagen blir prøvd, og klagen avvises. Thomassen er orientert om dette i vedtak av i dag.
NVE har videre vurdert at klagerne Tommy Kessinger, Annette Bergsland, Øistein Lund, Alan Saied og Heza Wasfy, Tormod og Marit Torp og Camilla og Joachim Stang trolig ikke har rettslig klageinteresse etter forvaltningsloven. De er ikke direkte berørt som grunneiere eller rettighetshavere, og klagerne er orientert om dette i vedtak av i dag. Flere av personene som har undertegnet på klagen fra Hytteeiere på Holmetangen nord, Spjærøy, vurderes ikke å ha rettslig klageinteresse. Men da medklagerne Sindre Norderhaug/Anette Zacariassen og Anne-Lise Gamst kan bli mulig berørte rettighetshavere, avvises ikke denne klagen.
Øvrige klagere vurderes å oppfylle kravene til klagerett og tas derfor til behandling. Disse klagerne har i stor grad tilsvarende klagegrunner som de avviste klagene. Olje- og energidepartementet vil i sin behandling av klagene foreta en helhetlig avveining av alle relevante forhold knyttet til saken.
Én berørt grunneiere/rettighetshaver har spesifisert at klagen også gjelder ekspropriasjonstillatelsen. De øvrige klagerne har ikke spesifisert hvilket vedtak de har klaget på. NVE legger likevel til grunn at berørte grunneiere/rettighetshavere som har klaget på anleggskonsesjonen, også har klaget på ekspropriasjonsvedtaket.
Sammenfatning av klager
Fredrikstad kommune (18. august 2016, begrunnelse ettersendt 20. september 2016) begrunner sin klage på utbyggingsalternativ 2 med at det er nødvendig å legge jordkabel fra Ulvedalen og forbi gravlunden ved Kråkerøy kirke, da luftledningen trolig vil komme i konflikt med både gravlunden og fylkesvei 108. Kommunen mener det ikke er tilstrekkelig dokumentert fra Hafslund Nett at
nærføringskonflikter ikke vil oppstå, og ber NVE om å pålegge slik dokumentasjon. Av samme grunn mener Fredrikstad kommune at kostnader med jordkabel på nevnte strekning må komme til fratrekk i beløpet kommunen skal betale for utbyggingsalternativ 1.
I klagen viser Fredrikstad kommune til tidligere vedtak, der det går fram at trasé 2A er det beste alternativet for luftledning, men forlenget forbi Kråkerøy kirke, og unntatt den delen som er lagt ut i LNF-området ved Femdal v/Lunde. I saksframstillingen refereres det også til at området som berøres av traseen ved Kråkerøy kirke er regulert etter plan- og bygningsloven til utvidelse av gravlunden. Selv om energitiltak er unntatt vanlig saksbehandling, mener kommunen at det ikke kan sees bort fra hva
områder er regulert til. NVE og Hafslund Nett må derfor forholde seg til arealets planstatus som gravlund. De viser også til at en luftledningen ved Kråkerøy kirke og gravlunden vil gi negative virkninger for det verdifulle kulturlandskapet, som påpekt av flere instanser.
Hvaler kommune (19. august 2016, begrunnelse ettersendt 12. september 2016) sier de opprettholder de innsigelsene til søknadene som ikke er tatt hensyn til i NVEs vedtak og ber om at disse vurderes på nytt i klagebehandlingen. De klager på delstrekninger i utbyggingsalternativ 2 gjennom hytteområdet ved Bratte bakke og mener at kostnadene med jordkabel må komme til fratrekk i kostnadene for kommunen. Eventuelt må de reelle kostnadene med en vanskelig luftledningstrasé komme til fratrekk, da de mener det vil bli forholdsvis kostbart å bygge luftledning på denne strekningen. I tillegg vil mange, store vinkelmaster bli en stor miljøbelastning for hytteområdet. Dette burde i langt større grad ha vært utredet, og ikke overlatt til detaljprosjekteringen, mener Hvaler kommune.
Videre mener Hvaler kommune at krav om forlegningsmåte for jordkabel bør spesifiseres nærmere for begge utbyggingsalternativene. Det samme gjelder krav om jordslutningsspole, da disse begge disse faktorene vil ha betydning for fordelingen av kostnader. De foreslår at det settes følgende spesielle vilkår i anleggskonsesjonen: «For kostnader til jordslutningsspoler skal kommunene dekke deres andel av kostnadene. Dette skal beregnes ut ifra lengden kabel som kommunene vil legge og hva Hafslund Nett må legge i alternativ 2». For øvrig mener Hvaler kommune at utbyggingsalternativ 2 er en akseptabel løsning, dersom utbyggingsalternativ 1 ikke lar seg realisere.
Hytteeiere på Holmetangen nord (9. august 2016), gnr./bnr. 43/137, herunder festenr. 58, 59, 110, 112, 122, 172, 196, 206, 210 og 221 i Hvaler kommune, mener i en felles klage at jordkabel i gang- og sykkelvei er eneste akseptable løsning for Hvaler. Dette begrunner de med at løsningen tilrettelegger for trygg ferdsel for gående og syklende. Videre mener de at helserisikoen ved å oppholde seg nær
høyspentledninger ikke er avklart, og at ledningen vil forringe natur- og landskapsopplevelsen nær grensen til nasjonalparken. Hytteeiendommene vil dessuten miste verdi. De framholder at det i et miljøperspektiv ville være mindre negativt om luftledningstraseen fulgte veien i stedet for å gå inn i naturen.
Anne-Lise Gamst med familie (25. juli 2016) eier en nytte på Holmetangen (gnr./bnr. 43/137, festenr.
59) i Hvaler kommune. De mener at hytta vil miste verdi for familien dersom luftledningen blir bygget som vist på konsesjonskartet, og de håper at utbyggingsalternativ 1 velges.
Sindre Norderhaug (4. august 2016)¸ hytteeier på Holmetangen (gnr./bnr. 43/137, festenr. 172) i Hvaler kommune, mener jordkabel i gang- og sykkelvei vil være positivt for Hvaler ved at det øker trafikksikkerheten for gående. Han klager på utbyggingsalternativ 2, som hans hytte vil bli sterkt berørt av. Dette begrunner han med at hytteverdien vil reduseres med utsikt mot en mast 50 meter fra hytta, usikkerheten rundt helsevirkninger av elektromagnetiske felt og at det er et stort inngrep på grensen til nasjonalparken.
Anne Marie Nørholm og beboere i Almevika (15. august 2016), gnr. 46 / bnr. 5, 6, 9, 10, 16 og 18, har alle hytter på Vesterøy der ledningen skal krysse Skjelsbusundet. De klager på utbyggingsalternativ 2, som vil berøre det lokale miljøet og naturopplevelsen i Skjelsbusundet. Dagens nett er lagt som sjøkabel over sundet, og de ber om at også den nye ledningen blir lagt i sjøen, hvis utbyggingsløsning 2 allikevel velges. De viser til at det ved Almevika ligger tre verdifulle småbruk med enkelte bygninger fra 1700- tallet, som er restaurert og tas vare på. En av mastene ved Skjelsbusundet vil ligge ca. 30 meter fra den ene hytteveggen, mener beboerne.
Hytteeierne er også bekymret for virkninger av elektromagnetiske felt, som de sier i sin tid var hovedargumentet for å legge Fredrikstad Netts ledning som kabel fra transformator på land og ut i sundet. De etterlyser mer informasjon om magnetfelt og avstandskravene til boliger/hytter. Videre synes de det virker som den overkapasiteten som ledningen bygges med, tyder på at forbindelsen skal tjene som eksportledning mot utlandet, som de mener vil gi store inntekter for Hafslund. Noe av dette bør brukes til å skjerme Hvaler-øyene mot dette inngrepet.
Trygve Klavenes (15. august 2016) i Rødsmyrveien 10 på Kråkerøy ber om at det tas hensyn til deres hus, og at nærmeste mast plasseres sydvest for klova ved huset, som han har skissert på kart.
Lars Røed (16. august 2016), Jon Bendik Røed (18. august 2016) og Hanne-Sofie Hyberg Røed (18.
august 2016) representerer alle gnr./bnr. 429/5 på Kråkerøy, og klager på utbyggingsalternativ 2 i tre separate klagere. De mener luftledningen blir svært skjemmende for kulturlandskapet og utgjøre en stor fare for vadefugler som trekker mellom Øra og Goenvad naturreservater. De er også bekymret fro at både mulig helsefare og visuelle ulemper vil gi redusert eiendomsverdi. Hanne-Sofie Hyberg Røed mener at en luftledning langs Kråkerøyveien vil føre til ukonsentrerte barn og voksne på sykkel, i bil eller gående. Motivasjonen for neste generasjon til å overta jordbruksdrift og eiendom vil også bli borte, mener hun.
Ernst H. Kristiansen (18. august 2016) eier hytte i Fastlandsveien 162 og klager på luftledningen på vegne av hytteeiere på strekningen Sildeodden/Økholmen–Lerdalsveien. Han opplyser at fire av hyttene vil ligge innenfor byggeforbudsbeltet på 22 meter med utgangspunkt i dagens kraftledningstrasé, og at ledningen derfor bør kables gjennom hytteområdet på strekningen. Kabelpolicyen åpner for dette, mener han, og viser til at det blir vanskelig eller umulig å komme fram med luftledning uten å bryte gjeldende lover og forskrifter. Alle hyttene ble etablert før dagens luftledning ble bygget, opplyser Kristiansen. Fra kraftledningens senterlinje til hyttene er det fra 7,5–12,2 meter. Selv med dagens kraftledning ligger to av hyttene innenfor byggeforbudsbeltet på 18 meter, ifølge kommunale kart. Å etablere en trasé gjennom hytteområdet vil kreve vinkelpunkter, flere master enn det som er vanlig og flere enn i dag, mener Kristiansen. Han mener derfor byggeforbudssonen er tilpasset Hafslund Netts ønsker og ikke rikspolitiske føringer, og viser til at Hafslund Nett i søknaden opplyste at det ville bli større avstand mellom mastene.
Videre peker Kristiansen på at flere master på strekningen enn i dag, vil skjemme miljøet ytterligere.
Strekningen er dessuten utsatt for sterke sidevinder, sier han, og mener at kabling ville gi særlige miljøgevinster, jf. den nasjonale kabelpolicyen. Den forutsatte kablingen av eksisterende 18 kV ledning på strekningen er ikke spesifisert som en forutsetning i konsesjonen, og vil dessuten ikke gi en bedre trasé for den nye ledningen, påpeker Ernst Kristiansen. I og med at det er nødvendig å kable 18 kV- ledningen og at en luftledning vil bli forholdsvis kostbar pga. mange master på strekningen, burde kostnadsforskjellen mellom luftledning og kabel ikke være avgjørende for valg av løsning.
Tor C. Ingemundsen, Eli Birgitte Skjelstad, Geir Ingemundsen, Hans og Olav Eitrem (18. august 2016), eiere av gnr./bnr. 51/10 i Hvaler kommune, klager på begge utbyggingsalternativene. De opplyser at de har fått utbyggingstillatelse på eiendommen fra Hvaler kommune, men avslag fra fylkesmannen pga. manglende gang- og sykkelvei, som nå er godkjent. Deler av eiendommen er tidligere avsatt til Ilemyr naturreservat og nytt vannbasseng på Bankerødkollen, og den er attraktiv pga. sol- og
utsiktsforhold, størrelse og nærhet til Fredrikstad. De frykter at eiendommen blir uegnet for utbygging med en kraftledning. Samtidig etterlyser de en samlet uttalelse fra NVE, Hvaler kommune og
Fylkesmannen i Østfold om hjemmel for å bygge en ny kraftledning så nær naturreservatet. De spør om det er vurdert å legge jordkabel i den godkjente gang- og sykkelveien.
Bjørn Sandberg (18. august 2016), eier av gnr./bnr. 51/17 på Vesterøy, klager på
luftledningsalternativet på Bankerød. Luftledningstraseen ble justert nærmere eksisterende bolighus på Bankerød pga. et planlagt og senere regulert boligfelt, noe Sandberg mener vil gi store ulemper for dagens boliger. To av dagens boliger får traseen bare 25 meter unna, og til sammen fem hus får ledningen nærmere enn 50 meter. En fin, gammel skog som også er turområde vest for traseen berøres også av traseen. Den justerte traseen vil uansett komme i konflikt med påfølgende trinn i den planlagte boligutbyggingen. Sandberg mener derfor at den opprinnelige traseen var bedre, da avstanden til eksisterende boliger var minimum 60 meter. NVE har ikke tatt hensyn til de som allerede bor i området, men til et boligområde som ble vedtatt utbygd i 2015. Sandberg mener eksisterende beboere ikke er blitt hørt i prosessen. Han varsler at de vil måle magnetfeltet etter at ledningen er bygd, og vil søke om erstatning om det er for høyt. Den psykiske belastningen med å få traseen så nær huset er også stor.
Den vedtatte traseen vil videre bety restriksjoner på videre bygging på eksisterende boligeiendommer, blant annet Sandbergs planer om å bygge på den delen av eiendommen som ligger nærmest traseen. Han mener at det må være mulig å legge om traseen noe, slik at alle blir berørt minst mulig, i lys av
eksisterende og framtidig bebyggelse. Dette kan løses ved å krysse veien ca. 50 meter lenger nord, mener Sandberg.
Øystein Engen (18. august 2016), beboer i Kråkerøyveien 191, klager på luftledningsalternativet pga.
kreftfare og andre helsekonsekvenser som følge av magnetfeltet. I tillegg stiller han spørsmål ved etikken ved å plassere så store master i bolig-, natur- og jordbruksområder. Dessuten mener han luftspenn kan gi negative virkninger for fugletrekk gjennom området.
Inger Wivi-Ann Holmås v/Øyvind Holmås (18. august 2016), eier av gnr./bnr. 51/85 på Vesterøy, klager på luftledningstrasé 2A på Bankerød, som vil ligge ca. 75 fra bolighuset i Lonøyveien 71. De mener det må være mulig å flytte traseen minst 50 meter mot nordøst, uten at det går ut over noen andre.
Grethe Synnøve Skogen og Inge Harald Skogen (19. august 2016), eiere av gnr./bnr. 43/34, 48 og 55 på Spjærøy, klager på anleggskonsesjon og samtykke til ekspropriasjon til luftledningsalternativet.
Eiendommen ligger langs Holmetangen, og luftledningstraseen vil krysse over det sørlige delen av eiendommen før den går langs eiendommen til den krysser fastlandsveien. Traseen er det verste alternativet for deres eiendom og hus. I høringsuttalelser har de bedt om at kraftledningen legges som sjøkabel i sundet fram til Rød, da det ville spare miljøet på Holmetangen og Hvaler-øyene.
Videre tar de opp muligheten for at elektriske felt fra kraftledningen kan påvirke hjerte-pacemaker, som er en aktuell problemstilling for Skogen. Produsenten av Skogens pacemaker opplyser at påvirkning fra sterke elektriske felt kan forekomme. Skogen ber derfor om at en eventuell luftledning forbi
eiendommen blir lagt så langt unna at den ikke kan påvirke bruken av pacemaker, og de vil kreve at det gjennomføres målinger og legges fram garantier for at den ikke gir helsefare for brukere pacemakere.
Alternativt må ledningen kables, og på den måten skjermes.
Aksjonsgruppene «Nei til nye kraftledninger over Kråkerøy» og «Bevar Hvaler» ved hhv. Håvard Næss og Jon Petter Sandem klager på luftledningsalternativet. De ber primært om at det legges sjøkabel fra Øra til Hvaler, alternativt at forbindelsen bygges som jordkabel hele veien fra Kråkerøy til Hvaler.
De viser til over 10 000 innsamlede underskrifter og 290 høringsuttalelser som viser det store engasjementet for å bevare naturen, ivareta lufttrafikksikkerheten og unngå elektromagnetiske felt.
Hafslund Netts kommentarer til innkomne klager
Klagene er i henhold til forvaltningsloven § 33 sendt Hafslund Nett til uttalelse i brev av 24. august 2016. Hafslund Nett kommenterte klagene i e-post/brev av 5. oktober 2016.
Hva gjelder klagegrunner som angår magnetfelt og helse, sier Hafslund Nett at de ikke har noen forutsetning til å uttale seg ut over å referere til Statens stråleverns anbefalinger. Beregninger av magnetfeltet viser at utredningsnivået på over 0,4 mikrotesla strekker seg ca. 11 meter fra ledningens senterlinje. Hafslund Nett kjenner ikke til om kraftledninger kan føre til konsentrasjonssvikt hos
fotgjengere på gang- og sykkelvei. Hafslund Nett er imidlertid kjent med at leverandører av pacemakere opplyser at bruk i nærheten av kraftledninger kan være et problem, men konkrete tilfeller hvor det har vært et problem kjenner de ikke til. En må kjenne grenseverdien for når apparatet kan påvirkes av elektriske felt for å kunne si noe om det kan påvirkes av kraftledningen. De opplyser at kraftledningen vil komme ca. 80 meter fra huset på gnr./bnr. 43/34.
Ved å føre kraftledninger langs vei, samles infrastrukturen og gjør at det ikke må gjøres inngrep i annen sårbar natur, samtidig som tilgjengeligheten for drift og vedlikehold er god. Best mulig visuelt uttrykk oppnås ved å benytte samme mastetype som veibelysningen, dvs. rørmaster. Kraftledninger med
spenningsnivå til og med 132 kV produserer normalt lite støy, fordi de elektriske utladningene er mindre på de lavere spenningsnivåene.
Detaljprosjekteringen vil avklare eksakt hvor senterlinjen til kraftledningen vil ligge, og den vil kunne avvike noe fra kartet som ligger ved konsesjonsvedtaket. Normalt vil avviket ikke være større enn 10–20 meter. Ledningen vil bli lagt så gunstig som mulig innenfor den konsesjonsgitte traseen, og plassering av master vil så langt det lar seg gjøre plasseres i eiendomsdeler og utenfor dyrket mark.
Klausulert byggeforbudsbelte er ofte bredere enn forskriftens krav til minimumsavstand, som vurderes i hvert enkelt prosjekt ut fra spennlengder, sideutsving ved vindlast osv. Det kan derfor være mulig å godkjenne bygg innenfor det klausulerte beltet. I henhold til FEF 2006 skal det være minst 6,7 meter vannrett avstand fra nærmeste strømførende line til nærmeste bygningsdel på bolig eller hytte. Hafslund Nett viser til at avstandskravet etterkommes for samtlige hytter i området Bratte Bakke ved at det legges inn vinkelpunkter i traseen. Avstanden mellom mastene på den nye kraftledningen vil generelt bli større enn dagens ledning, men i enkelte tilfeller kan det bli nødvendig med kortere avstand, noe
detaljprosjekteringen vil avgjøre. Det anslås 3–7 master per km. Opptredende vindlaster tas hensyn til som del av prosjekteringen.
Hafslund Nett forholder seg til de enhver tid gjeldende krav til hvordan kraftnettet skal bygges, i hovedsak regulert gjennom forskrifter for elektriske fordelingsanlegg (FEF 2006), i tillegg til norske og internasjonale normer. NVE vurderer når det skal benyttes kabel i stedet for luftledning, basert på drifts-
og kostnadshensyn. Kabel har betydelig lengre reparasjonstid og høyere investeringskostnader enn luftledning, og velges kun i spesielle tilfeller. For eksempel vil kabel på strekningen forbi hyttene ved Bratte Bakke gi en kostnadsøkning på anslagsvis 6–8 millioner kroner, ifølge Hafslund Nett.
På strekningen fra Sildeodden til Lerdalsveien er det ikke plass til to luftledninger ved siden av hverandre, og den rimeligste løsningen er å kable 18 kV-ledningen. Kabeltraseen vil avklares sammen med Norgesnett (tidligere Fredrikstad Nett).
Hafslund Nett kommenterer videre at det ikke er plass til en ny kraftledning langs fylkesvei 108 på Hvaler, pga. at det ligger boliger og hytter tett inntil veien, og fordi veitraseen ikke legger til rette for en kraftledningstrasé som i hovedsak må bygges i rette linjer. Å bygge i dagens trasé mellom Bratte Bakke og Rød er heller ikke mulig pga. mye bebyggelse tett innpå traseen, slik at det ikke er plass til en ledning til. Eksisterende ledning kan ikke rives før den nye er i drift, da Hvaler ikke kan ligge uten
strømforsyning i lange perioder. Fra Bratte Bakke til Rød vil den nye ledningstraseen gå delvis parallelt med Norgesnetts 18 kV ledning.
Trasé 2A, som NVE har gitt konsesjon til i utbyggingsalternativ 2, vil passere mellom fylkesveien og kirkegården ved Kråkerøy kirke. Hafslund Nett viser til at kraftledninger unntatt fra plan- og
bygningslovens plan- og byggesaksbestemmelser og kan oppføres uavhengig av områdets planstatus, som i dette området omfatter utvidelse av kirkegården. For å øke avstanden mellom linene og
kirkegården, kan lineopphenget endres til vertikalt oppheng, hvor linene flukter med mastestammen.
Men det vil kunne gi høyere master, opplyser Hafslund Nett. Den planlagte busslommen vil ikke være til hinder for kraftledningen.
De traseene Hafslund Nett har søkt om og fått konsesjon for strider ikke mot kravene i FEF 2006, men på enkelte strekninger er det trangt å komme fram. Det vil da være nødvendig å gå ned mot
minimumsavstandene.
Kraftledningen vil berøre det nordøstre hjørnet av eiendommen gnr./bnr. 51/10 på Vesterøy, opplyser Hafslund Nett. Så langt det lar seg gjøre vil de forsøke å plassere mastene i eiendomsdele. Arealet innenfor det klausulerte beltet kan ikke bebygges, men ev. benyttes til vei og parkering. Hafslund Nett informerer samtidig om at avstanden til naturreservatet Ilemyr vil være ca. 570 meter.
Hafslund Nett sier de gjennom høringsrundene har forsøkt å etterkomme innspill fra berørte interesser så langt som mulig, og viser til at NVE ba dem om å vurdere en justert trasé ved Bankerød av hensyn til planlagte boligområder. Justeringen medfører at senter på ledningstraseen vil komme ca. 70 meter fra huset i nr. 66 (Bjørn Sandberg), og ikke gi eiendommen betydelige begrensninger for utbygging.
Boligen i Lonøyveien 75 (Inger Wivi-Ann Holmås) ligger ca. 70 meter fra vinkelpunktet i senterlinjen for traseen i utbyggingsalternativ 2. Det er usikkert hvorvidt det medfører begrensninger i
utbyggingsmulighetene på eiendommen. For øvrig opplyser Hafslund Nett at avstanden til boliger i Lonøyveien 27 og 35 vil være ca. 40 meter og til Lonøyeien 61 ca. 25 meter.
Ved Kråkerøyveien 191 vil ledningen komme på motsatt side av veien og ca. 30 meter fra boligen.
Over Skjelsbusundet ble eksisterende distribusjonsnett kablet for å skape fri seilingshøyde, da det gamle spennet hang for lavt. Det nye spennet vil henge tilstrekkelig høyt til å gi fri seilingshøyde, og mastene på hver side vil plasseres slik at de blir til minst mulig sjenanse for hyttene.
Hafslund Nett sier at videreføring av trasé 2 ned mot Asmalsund og derfra føre sjøkabel videre til Hvaler transformatorstasjon ikke er utredet, men det er ikke plass til å komme fram mellom hyttene ned mot sundet uten å kable 18 kV-ledningen som går der. Løsningen vil allikevel bli komplisert pga. at det er svært bratt ned mot sundet og videre ned i sjøen, som vil gjøre det vanskelig å etablere en
kabelendemast, sprenge landtak og finne en god sjøkabeltrasé. Forbud mot ankring vil sannsynligvis måtte innføres på hele strekningen.
Angående kostnadsdekning for ytterligere kabling i utbyggingsalternativ 2, viser Hafslund Nett til NVEs vedtak. Kabling ut over det som er spesifisert i NVEs vedtak kan ikke Hafslund Nett dekke, dersom dette alternativet blir resultatet.
Hvor grensen går for når en eiendom påføres verdiforringelse som følge av at det går en kraftledning i nærheten er vanskelig å fastslå. Hafslund Nett opplyser at de tilbyr erstatning for grunn og rettigheter etter faste satser, og at erstatningen avgjøres gjennom rettslig skjønn dersom det ikke er mulig å oppnå minnelige avtaler.
Forsyningssikkerheten med luftledning vil ivaretas gjennom at ledningen blir bygd for å tåle klimatiske påkjenninger som er sannsynlige i området den bygges. For å redusere faren for at fugl kolliderer med kraftledning, vil det påmonteres fugleavvisere.
Videre opplyser Hafslund Nett at kraftmaster enkelt kan fjernes og terrenget repareres uten at det settes spor. På Hvaler, hvor grunnen hovedsakelig består av fjell, krever legging av kabler omfattende
sprengningsarbeider, og det må etableres anleggsvei ved siden av kabelgrøften. Det gir en ca. åtte meter bred gate i terrenget, som vanskelig kan tilbakeføres til opprinnelig tilstand.
Hafslund Nett understreker at kraftledningen ikke bygges for å eksportere strøm til utlandet. Å isolere ledningen for et framtidig spenningsnivå på 132 kV inngår i strategien for utbygging av regionalnettet i Østfold.
Utbyggingsalternativ 1 forutsetter at kablene bli lagt i plastrør innstøpt i betongkanaler, med
kabellengder på ca. 500 meter. Hafslund Nett ser ingen grunn til å bruke en annen forlegningsmåte med utbyggingsalternativ 2, og kabeltraseen vil i utgangspunktet bli dimensjonert for å framføre
kabelanlegget, ikke for å kombinere med gang- og sykkelvei. De stiller seg imidlertid åpne for å utvide traseen, slik at det kan etableres gang- og sykkelvei og annen infrastruktur, forutsatt at Hvaler kommune dekker merkostnadene. Hafslund Nett legger videre til grunn at de skal bli enige med kommunene om hvordan kostnadene skal fordeles, herunder kostnadene knyttet til nødvendige spoler.
NVEs vurdering av innkomne klager
NVEs myndighet i klagesaken følger av forvaltningslovens § 33. NVE kan oppheve eller endre vedtaket dersom NVE finner klagene begrunnet, alternativt oversende klagene til Olje- og energidepartementet for endelig avgjørelse. Etter forvaltningsloven § 33 andre ledd skal NVE avvise en klage dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger.
NVE mottok totalt 24 klager på vedtakene innen klagefristen, hvorav 17 tilfredsstiller vilkårene for klagerett i forvaltningslovens kapittel VI. NVE har følgelig forberedt disse klagene i tråd med
forvaltningsloven § 33. Seks av klagene vurderte NVE til å ikke ha rettslig klageinteresse, og én klage er ikke rettidig framsatt. Disse er tilskrevet i egne brev av i dag.
Klagegrunnene
NVE kommenterer forhold som klagerne anfører, og som ikke tidligere er vurdert, og forhold som vi mener bør utdypes nærmere. For øvrig viser NVE til notatet Bakgrunn for vedtak av 22. juni 2016, der andre temaer er vurdert.
Både Fredrikstad og Hvaler kommuner peker på strekninger der de mener det blir vanskelig å komme fram med luftledning og samtidig overholde krav til minsteavstand. De savner dokumentasjon/utredning av hvordan dette skal løses. På Kråkerøy mener Fredrikstad det vil oppstå konflikt med dagens gravlund og fylkesvei 108, i tillegg til vedtatte planer om utvidelse av gravlunden. På Hvaler er det passeringen av hytteområdet ved Bratte Bakke, hvor kommunen anser det som vanskelig å opprettholde tilstrekkelig avstand til hyttene, selv om dagens ledning fjernes.
Hafslund Nett har redegjort for hvordan de vil opprettholde minimumsavstander til vei, eksisterende gravlund og hytter. Ved passering av gravlunden kan lineopphenget tilpasses, mens det ved Bratte Bakke vil kreve noen ekstra vinkler på ledningen, som også er beskrevet tidligere i prosessen. NVE legger til grunn at Hafslund Nett har søkt om traseer som lar seg bygge, uten å være i strid med annet lovverk.
Som påpekt av Hafslund Nett, er kraftledninger unntatt fra plan- og bygningslovens planbestemmelser og kan bygges uavhengig av et områdes planstatus. Områders planstatus er allikevel et viktig hensyn i avveiningen mellom ulike traseer og løsninger for framføring av kraftledninger, sammen med en rekke andre hensyn. I dette tilfellet har NVE vurdert at traseen vi har gitt konsesjon til, å legge kraftledning langs Kråkerøyveien på denne strekningen, samlet sett gir minst ulemper for samfunnet. Kabling ut over det som ligger i utbyggingsalternativ 2, har NVE ikke funnet forsvarlig av økonomiske hensyn. Samtidig vil vi påpeke at det i utbyggingsalternativ 2 allerede er pålagt kabling av eksisterende og ny kraftledning i betydelig omfang og til en forholdsvis høy kostnad. Kabling ut over dette mener NVE ikke vil være i tråd med gjeldende nasjonale policy.
Hvaler kommune ber om at krav om forlegningsmåte spesifiseres for begge utbyggingsalternativene, slik at det skal bli lettere å beregne kostnadsforskjellen mellom de to utbyggingsalternativene, med tanke på å oppnå enighet med Hafslund Nett om en utbyggingsavtale. Tilsvarende ber de om at det settes et vilkår om at kommunene skal dekke sin andel av kostnaden med jordslutningsspoler, ut fra kabellengde og i forhold til utbyggingsalternativ 2. Hafslund Nett kommenterer at de ikke ser noen grunn til å velge en annen forlegningsmåte for utbyggingsalternativ 2 enn ved kabel på hele strekningen. De gjør imidlertid oppmerksom på at kabeltraseen i utgangspunktet vil bli dimensjonert for kabel og ikke gang- og sykkelvei. Kostnadsfordelingen knyttet til nødvendige jordslutningsspoler forutsetter Hafslund Nett at de blir enige med kommunene om.
NVE registrerer at Hafslund Nett mener at forlegning av kablene i innstøpte rør er det beste på strekningen fra Bukkholmen til Økholmen, uansett hvilken utbyggingsløsning som blir resultatet. Vi forutsetter dermed at samme forlegningsmåte på denne strekningen legges til grunn i forhandlingene om kostnadsfordeling mellom Hafslund Nett og kommunene. NVE mener det kan være hensiktsmessig å tilføye som vilkår i anleggskonsesjonen at jordkabel på strekningen Bukkholmen–Økholmen skal legges i støpt kanal også for utbyggingsalternativ 2. Videre forutsetter vi at ev. behov for jordslutningsspoler ved utbyggingsalternativ 2 kommer til fratrekk i kommunenes bidrag til utbyggingsalternativ 1, dersom dette blir realisert. Generelt legger vi til grunn at den realistiske kostnadsforskjellen mellom
utbyggingsalternativene skal dekkes av kommunene.
Ernst H. Kristiansen mener det vil bli teknisk vanskelig eller umulig å komme fram med luftledning fra Økholmen til Lerdalsveien, og at kabelpolicyen dermed åpner for kabling på strekningen. I tillegg mener han at kabling vil gi særlige miljøgevinster på strekningen. Kabling av 18 kV-ledningen mener han ikke
gir en bedre trasé for den nye ledningen, og han etterlyser dessuten vilkår om kabling av 18 kV- ledningen i anleggskonsesjonen. NVE viser til vurderingene i Bakgrunn for vedtak om kabel som alternativ til luftledning. Kabling av 18 kV-ledningen er nødvendig for å gi plass til den nye ledningen i samme trasé, som er i tråd med kabelpolicyens anbefaling om å prioritere kabling av de mindre
ledningene. Det er lagt til grunn i NVEs vedtak, men vi er enige i at det bør spesifiseres som et vilkår i anleggskonsesjonen.
Grunneiere på Hvaler etterlyser en samlet uttalelse fra NVE, Hvaler kommune og Fylkesmannen i Østfold om hjemmel for å bygge ledningen så nær Ilemyr naturreservat. Som Hafslund Nett opplyser i sine kommentarer, ligger Ilemyr naturreservat ca. 570 meter fra ledningstraseen. NVE vil bemerke at utenfor reservatets yttergrenser legger ikke vernet noen begrensninger på etablering av kraftledninger. I dette tilfellet er avstanden i tillegg så stor at verneformålet (å bevare myr) på ingen måte påvirkes av bygging eller drift av kraftledningen.
Grethe Synnøve Skogen og Inge Harald Skogen påpeker at sterke elektromagnetiske felt fra
kraftledninger kan påvirke pacemaker, ifølge produsenten av dette apparatet. De krever at ledningen legges i tilstrekkelig avstand til at dette ikke skjer. Hafslund Nett oppgir at ledningstraseen vil ligge ca.
80 meter fra huset på eiendommen til Skogen, og at magnetfeltet vil komme under 0,4 mikrotesla 11 meter fra ledningens senterlinje. NVE har vært i kontakt med Statens strålevern, som oppgir at verdiene i dette tilfellet vil være så lave at det ikke er noen grunn til bekymring. Denne problemstillingen er først og fremst aktuell når det gjelder yrkeseksponering for svært høye magnetfelt. For yrkeseksponerte personer forventer man at en pacemaker skal tåle det som er grenseverdien for normalbefolkningen i Norge, dvs. 200 mikrotesla. Dette er langt over det nivået som vil oppstå under eller i nærheten av denne kraftledningen. NVE kan på denne bakgrunn ikke se at det er noe som tilsier at kraftledningen vil påvirke pacemaker.
Innsigelser
I tillegg til klager, er det i forbindelse med høring av konsesjonssøknaden reist innsigelser til tiltaket fra Hvaler og Fredrikstad kommuner, Østfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Østfold. NVE viser til
«Bakgrunn for vedtak» for nærmere beskrivelse av innsigelsene og behandlingen av disse.
Innsigelsen fra Østfold fylkeskommune er imøtekommet i vedtaket og faller dermed bort. Det ble avholdt møte med Fylkesmannen i Østfold om mulige tiltaksendringer, men innsigelsene ble
opprettholdt fram mot vedtaket. Fylkesmannen i Østfold har senere trukket de delene av opprinnelige innsigelse som ikke ble imøtekommet i vedtaket. De mener interesseavveiningene som ligger til grunn for NVEs vedtak gir en tilstrekkelig begrunnelse for valg av en trasé som også tar flere andre hensyn.
Innsigelsen fra Fredrikstad kommune gjelder luftledningstraseen på Kråkerøy, mens innsigelsen fra Hvaler kommune gjelder luftledningstraseen fra Økholmen til Bratte Bakke. Disse innsigelsene opprettholdes etter vedtaket.
Konklusjon
NVE kan ikke se at det i klagene er kommet frem nye opplysninger som gir grunnlag for å endre vårt vedtak av 22. juni 2016. Klagene oversendes derfor Olje- og energidepartementet til endelig avgjørelse i henhold til forvaltningsloven § 33.
Sakens dokumenter gjøres tilgjengelig for Olje- og energidepartementet i elektronisk versjon, via innsynsløsningen SeDok, jf. e-post av i dag til postmottak@oed.dep.no. En oversikt over sakens dokumenter er vedlagt.
Med hilsen
Rune Flatby avdelingsdirektør
Siv Sannem Inderberg seksjonssjef
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Kopi til:
Anne Lise Gamst Anne Marie Nørholm Annette Bergsland Bjørn Sandberg
Ernst Herlof Kristiansen Fredrikstad kommune Fylkesmannen i Østfold
Grethe Synnøve og Harald Skogen Hafslund Nett AS
Hanne-Sofie Hyberg Røed Heza Wasfy
Hvaler kommune
Hytteeiere på Holmentangen Nord Håvard Næss og Jon Petter Sandem . Joachim Stang
Jon Bendik Røed Lars Røed
Per Arne Thomassen Sindre Norderhaug Tommy Kessinger Tor C. Ingemundsen Tormod Torp Trygve Klavenes Wivi-Ann Holmås Øistein Lund Øivind Holmås Øystein Engen
