E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223
0301 OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR
Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO
Vår dato: 19.12.2016
Vår ref.: 201605175-15
Arkiv: 611 Saksbehandler:
Deres dato: Anine Mølmen Andresen
Deres ref.:
22959846/[email protected]
Omlegging av 132 kV Strinda-Hønstad ved Strinda transformatorstasjon. Oversendelse av tillatelse
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i dag gitt Statnett SF konsesjon for å legge om 132 kV Strinda-Hønstad ved Strinda transformatorstasjon i Trondheim kommune. Vedlagt oversendes NVEs tillatelse. Dokumentene er også å finne på www.nve.no/kraftledninger.
Denne avgjørelsen kan påklages til Olje- og energidepartementet av parter i saken og andre med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Grunnet juleferie settes klagefristen til 23. januar 2017.
En eventuell klage skal begrunnes skriftlig, stiles til Olje- og energidepartementet og sendes til NVE. Vi foretrekker elektronisk oversendelse til vår sentrale e-postadresse [email protected]
Eventuelle klager vil bli sendt til Statnett for uttalelse før saken legges frem for Olje- og energidepartementet.
Bakgrunn
NVE mottok den 29. september 2016 konsesjonssøknad fra Statnett, hvor de søkte i medhold av energiloven om tillatelse til å legge om 132 kV-ledningen Strinda-Hønstad ut fra Strinda transformatorstasjon i Trondheim kommune.
Statnett søker om å forskyve ledningen ca. 50-70 meter mot sørøst. Figur 1 nedenfor viser omleggingen.
Eksisterende ledning er markert med grå strek, og den nye ledningen med blå strek. Det nye ledningsstrekket vil få fire (fem) master, og en lengde på ca. 425 meter, mens det eksisterende
ledningsstrekket har tre (fire) master og en lengde på 450 meter. Årsaken til at det er usikkert hvorvidt det blir fire eller fem nye master, er fordi det ennå ikke er avklart om mast 004 (sort firkant i figur 1 under) må byttes. Masten vil uansett ha samme plassering som i dag.
Mastene skal bygges i tre, og være utformet på samme måte som de eksisterende mastene. Endemasten ved transformatorstasjonen er en forankringsmast og skal bygges i stål.
Statnett søker samtidig om å rive de eksisterende mastene og lina mellom dem etter at den nye ledningen er satt i drift.
Bakgrunnen for søknaden er at det er planlagt en utbygging av ca. 280 boenheter på Blaklieggen, og deler av det nye boligområdet vil bli liggende rett ved 132 kV-ledningen. Boligutbygger har derfor ønsket at ledningen skal flyttes, for å øke avstanden mellom bebyggelse og ledninger. Omleggingen skal betales av utbyggingsselskapet. Omleggingen vil derfor kun gjennomføres når reguleringsplanen for Blaklieggen er godkjent og det er fattet beslutning om utbygging av området.
Figur 1: Kart over omleggingen. Den grå streken er dagens ledning, og den blå viser ledningen etter omleggingen.
Kilde: Søknad, Statnett
NVEs behandling av søknaden
NVE sendte søknaden på høring den 10. oktober 2016 til Trondheim kommune, Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, TrønderEnergi Nett AS og Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) – Region midt. NVE ba videre Statnett om å orientere
grunneiere og rettighetshavere om det planlagte tiltaket. NVE gjorde også søknaden tilgjengelig på våre internettsider. Høringsfristen ble satt til 7. november 2016.
NVE mottok fem høringsuttalelser til søknaden. Statnett kommenterte uttalelsene i brev av 25.
november 2016. Uttalelsene med Statnetts kommentarer er sammenfattet nedenfor.
Sør-Trøndelag fylkeskommune (7. november 2016) uttaler at det ikke registrert automatisk fredede kulturminner innen området. Registeret er noe mangelfullt, men de vurderer det til å være liten risiko for at planen kommer i konflikt med slike. De minner samtidig om aktsomhetsplikten etter § 8 i
kulturminneloven.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (10. november 2016) uttaler at flytting av ledningen er fornuftig i et folkehelseperspektiv. Det ser ut til at ledningen blir lagt relativt langt unna bebyggelsen, men de mener det likevel bør gjøres en vurdering av behovet for hensynssone og omfanget av denne.
Videre anbefaler de at det gjøres en vurdering av om tiltaket vil ha betydning for samfunnssikkerheten i området.
Statnett kommenterer at bakgrunnen for flyttingen av ledningen er nettopp å sørge for en hensynssone mellom boliger og ledning. De er videre usikre på hva Fylkesmannen legger i begrepet
samfunnssikkerhet, men antar det kan ha noe med grunnforholdene i området å gjøre. Dette er
kommentert i forbindelse med Trondheim kommunes uttalelse. Ut over dette vil ledningen fortsatt bidra til sikker strømforsyning til Trondheim.
Trondheim kommune (7. november 2016) skriver at en omlegging av ledningen er i tråd med
kommunens målsetting om å redusere de negative helsevirkningene fra elektromagnetiske felt, ved at det gir redusert strålingsnivå for de planlagte boligene på Blakli. På den andre siden vil den planlagte traseen ha negativ betydning for naturmangfoldet i området, og det er uklart om tiltaket vil påvirke områdestabiliteten negativt.
De skriver videre at de to sydligste mastene plasseres i et område merket som hav- og fjordavsetning.
Den sydligste masta ligger i nærheten av Blakli kvikkleiresone. De uttaler at før arbeidet starter må det dokumenteres at tiltaket ikke har negativ påvirkning på områdestabiliteten, i henhold til NVE-
retningslinje 2-2011.
Videre viser de til tidligere sendte uttalelse til Statnett, og skriver at hovedtrekkene i den uttalelsen fortsatt er gjeldende. Miljøregistrering i Skog-figuren (MiS-figuren) i planområdet er registrert som «rik bakkevegetasjon» med verdi B og skal stå urørt mht. hogst for å ivareta naturmiljø og friluftsliv. Det er blant annet registrert alm, hassel, noen store graner og blåklokke. Trondheim kommune ser med bekymring på at det etableres en ledning midt inne i en miljøfigur som skal stå urørt (ikke tillat med hogst). Selv om det bare er planlagt ett mastepunkt, så vil det være behov for hogst av skog. Ettersom all gran hogges, anses ikke dette som en positivt tiltak for naturmangfoldet slik det er beskrevet i saken. Det mest bekymringsfulle er imidlertid hogst av lauvskog i en radius på 10 meter rundt mastepunktet mm.
De er tvilende til at konsekvensene er så lave som beskrevet.
Dersom det i stor grad blir satt igjen lauvtrær i ledningstraseen kan dette begrense konsekvensene, men kommunen frykter at ryddebeltet på 30-32 meter faktisk blir ryddet. Det er viktig at beskrivelsen for hvordan linjerydding skal gjøres blir formidlet helt ut til mannskapene i marka. Faren er at MiS-figuren blir delt i to, og at naturkvalitetene blir vesentlig redusert. Det er også viktig at eksisterende veier blir benyttet som adkomst, og at minst mulig av skogen blir hogd.
Statnett kommenterer at de er godt kjent med grunnforholdene i området. Den nye masta vil ligge på samme grunn som dagens mast, Statnetts apparatanlegg, kontrollbygg og administrasjonsbygg. Mast 2 vil bli liggende på fjell, og NGUs løsmassekart er feil. De vil videre få gjennomført en vurdering av områdestabiliteten i området, og det vil i den forbindelse bli vurdert om eksisterende grunnboringsdata er tilstrekkelig eller om det må gjennomføres ny boring.
Når det gjelder MiS viser Statnett til at de i søknaden har omtalt dette, og hva som ligger i MiS-begrepet slik de har forstått Allskogs beskrivelser. De kan ikke se at det er hjemmel for å kreve at MiS-figurene skal stå urørt og at det ikke skal hogges. Arealet er ikke underlagt vern eller annen lovmessig
beskyttelse, bortsett fra de regler skogloven setter til miljøhensyn til hogst. De skriver videre at de ikke ser behov for utstrakt hogst under den aktuelle ledningen, da lauvskogen sjelden blir så høy at det skaper problemer. I den grad det allikevel kan bli noe hogst, vil dette skje så skånsomt som mulig og kun derom
enkelttrær kommer for tett på linene. Videre mener Statnett at det sannsynligvis kan bli mer lauvskog der det i dag står gran etter at grantrærne blir hogd.
Øivind Haarsaker (7. november 2016) skriver at de som bor på Blaklia ikke har noe imot at ledningen flyttes. Imidlertid mener de at ledningen bør gå som jordkabel mellom stasjonen og mastene på eiendom gnr/bnr 81/1 og kabelen kan legges i veien som går opp til fordelingsstasjonen. Da unngår man at luftstrekket visuelt skjemmer åssiden ytterligere, samt at det eliminerer eventuelle konsekvenser for naturmangfoldet. Dessuten vil Trondheim kommune i den videre planleggingen av utbygging av det regulerte frilufts- og skiaktivitetsområdet som ligger i bakken på deler av gnr/bnr 82/2 og 83/4 slippe å hensynta begrensende luftstrekk. En jordkabel vil være å foretrekke i dette bynære området, ikke minst fordi det er innfallsporten til Estenstadmarka for svært mange innbyggere.
Han bemerker også at der hvor mast 002 er plassert tidligere var et sted folk besøkte på tur. Det er ingen som bruker plassen i dag, men det er knyttet en del historie og minner til stedet.
Statnett kommenterer at de mener at området ledningstraseen er foreslått omlagt gjennom allerede er svært preget av teknisk infrastruktur, og at en ekstra ledning med tremaster vil bety lite for den visuelle opplevelsen. Tremaster glir bedre inn i landskapet enn de noe større metallmastene, og det meste av vegetasjon nederst i lia vil bli bevart.
I veien opp til koblingsanlegget ligger det allerede flere 300 kV-kabler, og det er vanskelig å få plass til flere. I tillegg er jordkabel vesentlig dyrere, og velges kun unntaksvis som alternativ i områder hvor luftledning vil medføre betydelige miljøkonsekvenser.
TrønderEnergi Nett (17. oktober 2016) uttaler at de ikke har innvendinger til tiltaket. De har heller ingen kommentarer, ut over at det virker godt og fornuftig planlagt.
NVEs vurdering av søknaden Behov
Tiltaket er utløst av at det skal bygges boliger på Blaklieggen, og utbygger har ønsket å bekoste flyttingen av ledningen for å frigjøre arealer nær boligene. Tiltaket er ikke nødvendig ut fra et kraftsystemperspektiv. NVE har ingen innvendinger til det omsøkte tiltaket av tekniske eller økonomiske årsaker.
Kabel
Det har kommet inn høringsinnspill om at ledningen bør kables. NVE mener det ikke er grunnlag for å kreve at ledningen skal bygges som kabel opp til fordelingsstasjonen. Å kable en 132 kV-ledning er dyrt, og i denne saken er området allerede preget av at det finnes flere kraftledninger og annen teknisk infrastruktur. Å kable denne ledningen vil etter vår vurdering ikke medføre en vesentlig endring for den visuelle opplevelsen av området og flyttingen av luftledningen som omsøkt vil i liten grad endre dagens situasjon. En søknad om kabling ville også forutsette en større ekstern betalingsvilje enn det som forutsettes i fremlagt søknad.
Bebyggelse og visuelle virkninger
Statnett skriver i søknaden at det å flytte ledningen høyere opp i lia sannsynligvis vil føre til at flere vil se ledningen enn det som er tilfellet i dag. Dette gjelder både for eksisterende boliger på Blakli/Steinan, og for den nye bebyggelsen som er planlagt. Samtidig medfører flytting av ledningen at alle Statnetts ledninger ut fra Strinda transformatorstasjon vil gå parallelt, og samles i én korridor.
NVE vurderer at totalt sett vil en flytting av ledningen medføre en positiv visuell virkning. Det vil kunne være flere boliger som vil se ledningen sammenliknet med i dag. Imidlertid vil ledningen vil gå parallelt med to eksisterende 300 kV-ledninger og NVEs syn er at dette bidrar til at 132 kV-ledningen ikke vil fremstå spesielt dominerende i terrenget, selv om den flyttes høyere opp i lia sammenliknet med i dag.
Samtidig vil det være en positiv visuell effekt for de planlagte nye boligene, som vil få ledningen lenger unna eiendommene sine.
Naturmangfold
Statnett skriver i søknaden at det er gjennomført en MiS-kartlegging (Miljøregistrering i skog) i lia rett øst for transformatorstasjonen, og at det er registrert en MiS-figur med rik bakkevegetasjon med verdi B.
Det er ett av de nye mastepunktene som er planlagt i MiS-figuren, se figur 2 for figurens plassering.
Også Trondheim kommune er opptatt av dette i sin høringsuttalelse. De skriver at de ser med bekymring på at det skal etableres en ledning inne i en miljøfigur som skal stå urørt, og de er tvilende til at
konsekvensene er så lave som Statnett har beskrevet i søknaden.
Figur 2: MiS-figur ved Strinda transformatorstasjon. Kilde: Kilden, NIBIOs kartverktøy
Miljøregistrering i skog er en kartleggingsmetodikk for skogbrukssektoren, som skal benyttes for å registrere miljøverdier i forbindelse med skogbruksplanleggingen. I følge NIBIO.no er
hovedmålsettingen med MiS å bedre kunnskapen om miljøverdier i form av biologisk mangfold og kulturminner i skog, og å utvikle metoder for registrering og overvåking av disse. Kartleggingen skal gi skogeier informasjon om areal med miljøer som er særlig viktige å ta vare på, som skogeier kan bruke i skogbruksplanleggingen.
MiS-figuren ved Strinda transformatorstasjon er i NIBIOs kartverktøy «Kilden» registrert med livsmiljøet «rik bakkevegetasjon», og vegetasjonstype «Lågurtskog, tørr og rik». I følge Trondheim kommunes høringsuttalelse er det blant annet registrert alm, hassel, noen store graner og blåklokke her.
MiS-figuren er utvalgt som nøkkelbiotop, men NVE legger til grunn at området ikke er vernet.
NVE mener at omleggingen vil medføre negative virkninger for MiS-figuren, men at disse vil være moderate dersom det settes vilkår om begrenset skogrydding. Ved en eventuell konsesjon vil NVE sette vilkår om en miljø-, transport- og anleggsplan. Her skal blant annet skogrydding gjennom MiS-figuren diskuteres.
Grunnforhold
Trondheim kommune skriver i sin høringsuttalelse at grunnforholdene i området er ukjent, da det ikke er gjort grunnundersøkelser langs foreslåtte trasé. De to nordligste mastene planlegges i et området merket som morenemateriale i NGUs løsmassekart. De to sydligste massene plasseres i et område merket som hav- og fjordavsetning. Den sydligste masten ligger i nærheten av Blakli kvikkleiresone. De skriver videre at før arbeidet starter så må det dokumenteres at arbeidet ikke påvirker områdestabiliteten negativt, verken under gjennomføring eller ferdigstillelse.
Statnett skriver at de er godt kjent med grunnforholdene på og ved anlegget på Blakli. De skriver videre at de før arbeidet starter opp vil få gjennomført en vurdering av områdestabiliteten, i henhold til NVEs retningslinje 2-2011. Det vil i den forbindelse også bli vurdert om eksisterende grunnboringsdata er tilstrekkelig eller om å det må gjennomføres ny boring.
NVE forutsetter at Statnett følger opp dette, og at det vurderes om tiltaket kan påvirke
områdestabiliteten som en del av en miljø, transport- og anleggsplan. NVEs retningslinje 2-2011 skal følges.
Kulturminner
Sør-Trøndelag fylkeskommune opplyser at det ikke er registrerte kulturminner i planområdet. NVEs egne undersøkelser i NVE Atlas/Askeladden støtter også dette, og tiltaket vurderes til å ikke komme i konflikt med kulturminnehensyn. Vi minner om at dersom det dukker opp automatisk fredede
kulturminner under anleggsarbeidet, skal arbeidet stanses og kulturminnemyndighetene i fylkeskommunen varsles.
Avveiing og vedtak
Tiltaket skal tilrettelegge for nye boliger på Blaklieggen, og skal betales av boligutbyggingsfirmaet.
Flyttingen av ledningen skal kun gjennomføres dersom reguleringsplanen for boligområdet blir godkjent, og det blir fattet investeringsbeslutning om boligutbyggingen. I denne saken vil det være en avveining mellom behovet knyttet til fordelene ved å flytte ledningen bort fra den planlagte nye
bebyggelsen og ulempene ved at ledningen vil gå gjennom en skoglokalitet med registrerte MiS-verdier.
Trondheim kommune er opptatt både av skoglokaliteten og at negative helsevirkninger fra
elektromagnetiske felt bør reduseres ved å ha tilstrekkelig avstand mellom ledninger og bebyggelse.
Kommunen avveier ikke mellom disse hensynene.
NVEs vurdering er at frigivelse av areal for å kunne bygge ut flere boliger bør veie tyngst og at de negative virkningene for naturverdiene er moderate og akseptable gitt nødvendige begrensninger ved gjennomføring av anleggsarbeid og ved vilkår knyttet til skogrydding i driftsfasen.
Med bakgrunn i de ovenstående vurderingene vil NVE gi tillatelse til at Statnett flytter 132 kV-ledning Strinda-Hønstad over en strekning på ca. 425 meter ut fra Strinda transformatorstasjon. NVE vil samtidig sette vilkår om utarbeidelse av en miljø-, transport- og anleggsplan. Her skal Statnett blant annet beskrive og drøfte hvordan skogrydding skal begrenses gjennom registrert MiS-figur, samt grunnforholdene i området.
NVE har videre ryddet opp i eksisterende konsesjon for ledningen. Opprinnelig var strekningen Strinda- Hønstad en delstrekning i anleggskonsesjonen gitt til ledningen Aura-Eidum i 1952. Det har blitt foretatt en del endringer i nettet i forbindelse med behandlingen av 420 kV-ledning Trollheim-Viklandet, og det er kun strekningen Strinda-Eidum som gjenstår av den gamle ledningen. NVE har derfor inkludert strekningene Strinda-Hønstad, Hønstad-Buås og Buås-Eidum i den nye konsesjonen. Det gis forlenget tillatelse til drift av disse ledningene i tillegg til ombygging av ledningen ut fra Strinda
transformatorstasjon.
Orientering av grunneiere/rettighetshavere
Vedlagt følger et brev med underretning om vedtakene. NVE ber om Statnett så snart som mulig sender dette til grunneiere/rettighetshavere som blir berørt av omlegging av ledningen ved Blaklieggen. Både eiere av bebygde og ubebygde eiendommer skal varsles.
NVE ber om en bekreftelse på at orienteringsbrevet er sendt ut med opplysning om dato for utsendelsen.
Med hilsen
Siv Sannem Inderberg seksjonssjef
Anine Mølmen Andresen førstekonsulent
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Vedlegg: Anleggskonsesjon, orienteringsbrev om vedtaket
Kopi til:
Statnett SF v/Lars Størset
