N ORSK L OVTIDEND

(1)

Nr. 4 - 2005 Side 287 - 421

N ^ORSK L ^OVTIDEND

Avd. II

Regionale og lokale forskrifter mv.

Nr. 4

Utgitt 3. november 2005

(2)

Innhold

Side Forskrifter

1998

Jan. 28. Forskrift om lukningstider for serveringssteder, Bærum (Nr. 1573) ...287

Feb. 26. Forskrift om forbud mot bruk av piggtråd som gjerdemateriale, Løten (Nr. 1574) ...287

2003 Nov. 12. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra bolig- og fritidsbebyggelse Sunndal (Nr. 1937)...287

2005 Feb. 17. Forskrift for avfallsbehandling, Ål (Nr. 854)...289

Feb. 17. Forskrift om tømming av slamutskiljarar, tette tankar, feitt- og oljeutskiljarar, og bestemmelse om betaling av gebyr, Ål (Nr. 855) ...293

April 26. Forskrift om vedtekt om midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg, Marker (Nr. 856)...295

Mai 9. Forskrift om vedtekt til utvida mynde for direkte vald ordførar for valperioden 2006–2007, Vindafjord og Ølen (Nr. 860) ... 297

Juni 16. Forskrift om utvidet jakttid på elg, Sør-Odal (Nr. 862) ... 298

Juni 21. Forskrift om vedtekter for skattetakstar over faste eigedomar, Flora (Nr. 863)...299

Juni 28. Forskrift om innkrevjing av gebyr for tilsyn med eigar av næringsavfall, Gol (Nr. 864)...301

Juli 7. Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Suldal (Nr. 865) ...301

Juli 7. Forskrift om forsøk med samorganisering av barneverntjenesten for perioden 2005–2008, Meldal og Orkdal (Nr. 866) ...306

Juli 8. Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Finnøy (Nr. 867) ...306

Juli 14. Forskrift om tidlig jaktstart på grågås i deler av Sør-Trøndelag (Nr. 868)... 309

Juli 15. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde EN R326 i forbindelse med båtrace i Trondheimsfjorden, Trondheim (Nr. 870) ... 311

Juli 21. Forskrift om forsøk med samorganisering av barneverntjenesten for perioden 2005–2008, Krødsherad og Modum (Nr. 871)... 312

Juli 25. Forskrift om fredning av geodetiske målepunkt på Struvemeridianen, Alta og Kautokeino (Nr. 872) ...313

Aug. 4. Forskrift om vedtekt for forsøk med kommunal oppgavedifferensiering – Aktiv bekjempelse av forsøpling av offentlige uterom, Trondheim (Nr. 875)...315

Juni 22. Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker, Gausdal (Nr. 884) ...316

Aug. 16. Forskrift om utvida hjortejakt i 2005 og 2006, Rauma (Nr. 886) ...316

Aug. 17. Forskrift om politivedtekt, Nord-Odal (Nr. 887)...316

Feb. 1. Forskrift om hundehold, Sandnes (Nr. 911)...319

Mars 8. Forskrift om forsøk med felles fast formann for overformynderiene i Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski og Ås (Nr. 912) ... 319

Juni 22. Forskrift om tilsyn med bygninger, områder m.m. i Trondheim (Nr. 913) ... 320

Aug. 19. Forskrift om utvidet jakttid på hjort, Nes (Nr. 914)...321

Juni 14. Forskrift om adgang til jakt etter elg og hjort, Tinn (Nr. 932) ...327

Juli 19. Forskrift om utlån og utleie av skoler og andre kommunale lokaler til frivillige organisasjoner i Oslo (Nr. 933)... 327

Aug. 23. Forskrift om jakttider på hjort, Verran (Nr. 934)...329

Aug. 24. Forskrift om opprettelse av midlertidige restriksjonsområder EN R327, EN R328, EN R329, EN R330 og EN R331 i forbindelse med militærøvelsen «Nato Air Meet 2005», Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag (Nr. 935)...330

Aug 24. Forskrift om opprettelse av midlertidige restriksjonsområder EN R439 redningsøvelsen «Barents Rescue 2005», Finnmark (Nr. 936)...332

Aug. 29. Forskrift etter konsesjonsloven § 7 om nedsatt konsesjonsgrense for Tvedestrand (Nr. 937) ...333

Juni 15. Forskrift om husholdningsavfall, Larvik (Nr. 966)...340

Aug. 31. Forskrift om utvidet elgjakt, Tolga (Nr. 967)...345

Sept. 1. Forskrift om minsteareal for godkjenning av vald, Sandøy (Nr. 968)...346

Sept. 1. Forskrift om jakt og fangst på bever, Røyrvik (Nr. 971)... 348

(3)

Sept. 2. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 1, Tekssjøen naturreservat, Åfjord (Nr. 972) ...349

Sept. 2. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 2, Bymarka naturreservat, Trondheim (Nr. 973)...350

Sept. 2. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 3, Sotådalen naturreservat, Molde (Nr. 974) ...352

Sept. 2. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 4, Luster Allmenning naturreservat, Luster (Nr. 975) ...353

Sept. 2. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 5, Kvernlia naturreservat, Os (Nr. 976) ...354

Sept. 2. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 6, Bjørkodden naturreservat, Engerdal (Nr. 977) ...355

Sept. 2. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 7, Bjørnberga og Isteren naturreservat, Engerdal (Nr. 978)...357

Sept. 2. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 8, Volaberget og Kvemskjølen naturreservat, Engerdal (Nr. 979)...358

Sept. 2. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 9, Kvisleflået og Hovdlia naturreservat, Engerdal (Nr. 980)...360

Sept. 2. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 10, Setningen naturreservat, Stor-Elvdal (Nr. 981) ...361

Sept. 2. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 11, Vamåsen naturreservat, Rendalen (Nr. 982)...362

Sept. 2. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 12, Smoldalen naturreservat, Trysil (Nr. 983)...364

Sept. 2. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 13, Granåsen naturreservat, Trysil (Nr. 984)...365

Sept. 2. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 14, Storberget naturreservat, Trysil (Nr. 985)...366

Sept. 2. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 15, Koloberget naturreservat, Sel (Nr. 986)...367

Sept. 2. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 16, Imsdalen naturreservat, Ringebu (Nr. 987)...369

Sept. 2. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 17, Skardseterlia naturreservat, Ringebu (Nr. 988) ...370

Sept. 2. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 18, Djupåa og Grøtåshaugen naturreservat, Gausdal (Nr. 989) ...372

Sept. 2. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 19, Salststutlia naturreservat, Nordre Land (Nr. 990) ...373

Sept. 2. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 20, Barmen naturreservat, Kongsberg (Nr. 991)...374

Sept. 2. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 21, Gjuvet naturreservat, Tinn (Nr. 992)...376

Sept. 2. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 22, Lauvhøgdi naturreservat, Tinn (Nr. 993) ...377

Sept. 2. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 23, Mælslia naturreservat, Tinn (Nr. 994)...378

Sept. 2. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 24, Bøen naturreservat, Tinn (Nr. 995) ...379

Sept. 2. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 25, Trillingtjennane naturreservat, Drangedal (Nr. 996) ...381

Sept. 2. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 26, Bjønntjenn naturreservat, Drangedal (Nr. 997) ...382

Sept. 2. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 27, Heitfjell naturreservat, Nissedal (Nr. 998) ...383

Sept. 2. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 28, Solhomfjell naturreservat, Gjerstad og Nissedal (Nr. 999) ...384

Sept. 2. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 29, Materialen naturreservat, Gjerstad (Nr. 1000) ... 386

Sept. 2. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 30, Navassfjell naturreservat, Gjerstad (Nr. 1001) ... 387

Sept. 6. Forskrift om utvidet jakttid for hjort i 2005–2006, Nome (Nr. 1002) ...388

Aug. 22. Forskrift om utvidet jakttid på elg i 2005, Stor-Elvdal (Nr. 1021) ...389

Aug. 29. Forskrift om utvida jakttid for elg, Vinje (Nr. 1022)... 389

Aug. 31. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsbebyggelse, Ringsaker (Nr. 1023)...389

Aug. 31. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Ringsaker (Nr. 1024)... 391

Sept. 7. Forskrift om jakttid for elg, Rendalen (Nr. 1026)...392

Sept. 7. Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav – lokale bestemmelser, Flatanger Nr. 1027)...392

Sept. 9. Forskrift om Verneplan for sjøfugl i Sør-Trøndelag, vedlegg 1, fredning av Soløya naturreservat, Hemne (Nr. 1029)... 392

Sept. 9. Forskrift om Verneplan for sjøfugl i Sør-Trøndelag, vedlegg 2, fredning av Vassholmen naturreservat, Frøya (Nr. 1030)... 394

Sept. 9. Forskrift om Verneplan for sjøfugl i Sør-Trøndelag, vedlegg 3, fredning av Bjugnholmen naturreservat, Bjugn (Nr. 1031) ... 395

Sept. 9. Forskrift om Verneplan for sjøfugl i Sør-Trøndelag, vedlegg 4, fredning av Melstein naturreservat, Bjugn (Nr. 1032) ... 396

Sept. 9. Forskrift om Verneplan for sjøfugl i Sør-Trøndelag, vedlegg 5, fredning av Måøyan naturreservat, Roan (Nr. 1033) ... 397

(4)

Sept. 9. Forskrift om Verneplan for sjøfugl i Sør-Trøndelag, vedlegg 6, fredning av Buholman

naturreservat, Osen (Nr. 1034) ... 399 Sept. 9. Forskrift om Verneplan for sjøfugl, Sør-Trøndelag, vedlegg 7, fredning av Svesøya

naturreservat, Osen (Nr. 1035) ... 400 Aug. 29. Forskrift om jakttid på elg og hjort i 2005, Meldal (Nr. 1056) ...401 Sept. 14. Forskrift om utvidet jakttid på elg, Grue (Nr. 1057)... 402 Sept. 16. Forskrift om forsøk med overføring av myndighet til barneverntjenesten i Midt-Trøndelag,

Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal (Nr. 1059) ...403 Feb. 28. Renovasjonsforskrift med gebyrregulativ, Ullensaker (Nr. 1076)...405 Aug. 29. Forskrift for tømming av slamavskillere, priveter, tette tanker mv., Ullensaker (Nr. 1077)...409 Sept. 15. Forskrift for bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer, og for bruk

av motorkjøretøy på vinterføre, Sortland (Nr. 1078)... 410 Sept. 15. Forskrift om utvidet jakttid for elg i 2005, Eidskog (Nr. 1079) ...411 Sept. 19. Forskrift om vass- og avlaupsgebyr, Eidfjord (Nr. 1080)... 411 Sept. 21. Forskrift om opprettelse av midlertidige restriksjonsområder EN R332, EN R333, EN

R334 og EN R335 i forbindelse med militærøvelsen «Weapons Instructor Meet (WIM)

2005», Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Hedmark og Oppland (Nr. 1081)...414 Sept. 26. Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i

Eidsfjorden, Lebesby (Nr. 1083)... 417 Sept. 26. Forskrift om havnedistrikt i sjøen, sjøkart nr. 3 og 486, Statens kartverks kartserie M 711

blad nr. 1813–1, Horten (Nr. 1084) ... 420 Endringsforskrifter

2005

April 28. Endr. i forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark

og vassdrag, Vinje (Nr. 857) ...296 April 28. Endr. i forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark

og vassdrag, Sirdal (Nr. 858) ...296 April 28. Endr. i forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark

og vassdrag, Stor-Elvdal (Nr. 859)... 297 Juni 16. Endr. i forskrift om motorferdsel i utmark og vassdrag, Nord-Aurdal (Nr. 861)...298 Juli 14. Endr. i forskrift om sone for å bekjempe krepsepest i Haldenvassdraget, vassdragssystem

001 D, Aremark og Halden (Nr. 869)...310 Juli 28. Endr. i forskrift om soner for å bekjempe krepsepest i Haldenvassdraget, vassdragssystem

001 E, Aremark og Halden (Nr. 873) ...314 Aug. 4. Endr. i forskrift om vedtekter for forsøk med kommunal oppgavedifferensiering, 13-årig

opplæringsløp i kommunal regi, Båtsfjord (Nr. 874) ... 315 Aug. 11. Endr. i forskrift om tiltak mot pærebrann, Eigersund, Hå, Time, Gjesdal, Klepp,

Sandnes, Stavanger, Sola, Randaberg, Haugesund, Karmøy, Bømlo, Stord, Fitjar,

Ølen, Vindafjord, Tysvær og Bokn (Nr. 885)...316 Aug. 24. Endr. i forskrift om soner for å bekjempe Infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr,

Vevelstad, Vega, Alstahaug og Vefsn (Nr. 915)...321 Aug. 25. Endr. i forskrift til vedtekt om forsøk med interfylkeskommunalt samarbeid om

planlegging, samferdsel, næringsutvikling og internasjonalt arbeid i Buskerud, Telemark

og Vestfold (Nr. 916) ...322 Mars 3. Endr. i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Lenvik (Nr. 931) ...323 Sept. 1. Endr. i forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr,

Karlsøy og Tromsø (Nr. 969)...346 Sept. 1. Endr. i forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr,

Lenvik og Berg (Nr. 970) ...347 Sept. 8. Endr. i forskrift om bruk av motorkjøretøy på barmark langs traktorveger/tradisjonelle

ferdselsårer i Deanu – Tana (Nr. 1028) ...392 Sept. 15. Endr. i forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr,

Vargsundet, Kvalsund og Alta (Nr. 1058) ...402 Sept. 16. Endr. i forskrift om regulering av høsting av tare, Sør-Trøndelag (Nr. 1060) ... 404 Sept. 20. Endr. i forskrift om forsøk med samorganisering av barnevern- og sosialtjenesten for

perioden 2002 – 2005, Flesberg og Rollag (Nr. 1061) ... 405 Sept. 22. Endr. i forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr,

Bømlo (Nr. 1082) ...416

(5)

Diverse 2005

Sept. 7. Opph. av vedtekt til plan- og bygningsloven § 78, Lillesand (Nr. 1025)... 391 Sept. 9. Opph. av forskrift etter konsesjonslovens § 5 for Ørland (Nr. 1036) ...401 Sept. 20. Opph. av forskrift om sakte fart i Åkviksundet, Herøy (Nr. 1062) ...405

Rettelser

Nr. 6/2003 s. 639 (i forskrift 22. desember 2003 nr. 1837 om forskrift til vedtekt om forsøk med interfylkeskommunalt samarbeid om planlegging, samferdsel,

næringsutvikling og internasjonalt arbeid i Buskerud, Telemark og Vestfold) ...421 Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v. ...4. omslagsside

(6)

12. nov. Nr. 1937 2003 287 Norsk Lovtidend

N ^ORSK L ^OVTIDEND

Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 3. november 2005 Nr. 4

28. jan. Nr. 1573 1998

Forskrift om lukningstider for serveringssteder, Bærum kommune, Akershus.

Fastsatt av Bærum kommunestyre 28. januar 1998 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15.

Kunngjort 25. august 2005.

I

§ 1. Serveringssteder skal holdes lukket fra kl. 03.00 til kl. 06.00

§ 2. Kommunestyret bemyndiger formannskapet til, når særlige grunner foreligger, å gi tillatelse til å lukke senere eller åpne tidligere enn til de tider som er fastsatt for kommunen.

Formannskapet kan for enkelte anledninger gi tillatelse til å lukke senere eller åpne tidligere enn til de tider som er fastsatt for kommunen.

Tillatelse etter denne paragraf kan når som helst trekkes tilbake.

§ 3. Politimesteren kan påby at et serveringssted skal lukke tidligere enn vanlig lukningstid i kommunen såfremt det ikke sørges for tilbørlig orden eller hvis omgivelsene forstyrres unødig ved støy fra virksomheten.

§ 4. Lukningstidene i § 1 gjelder ikke for den virksomhet som foregår i hoteller og andre overnattingssteder til overnattingsgjester.

II

Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift 11. april 1985 nr. 888 om lukningstider for serveringssteder, Bærum kommune, Akershus.

26. feb. Nr. 1574 1998

Forskrift om forbud mot bruk av piggtråd som gjerdemateriale, Løten kommune, Hedmark.

Fastsatt av Løten kommunestyre 4. februar 1998 med hjemmel i lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 29. Stadfestet av Statens dyrehelsetilsyn 26. februar 1998. Kunngjort 29. september 2005.

§ 1. Det er forbudt å bruke piggtråd som gjerdemateriale i utmark og mellom utmark og innmark.

§ 2. Rådmannen kan etter søknad dispensere fra forbudet.

§ 3. All piggtråd i gjerdemateriale i utmark og mellom utmark og innmark, utenom der det er gitt dispensasjon, skal være fjernet innen 1. januar 2003. Dersom noen bryter dette vedtaket, kan vedkommende straffes med bot eller fengsel inntil et halvt år jf. lov om dyrevern § 31.

§ 4. Alle nedfalne gjerder og gjerderester fjernes etter pålegg fra dyrevernnemnda, og til den frist som denne setter.

§ 5. Kommunen tar et særlig ansvar for å påse at vedtaket gjennomføres.

12. nov. Nr. 1937 2003

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra bolig- og fritidsbebyggelse, Sunndal kommune, Møre og Romsdal.

Fastsatt av Sunndal kommunestyre 12. november 2003 med hjemmel i forskrift 12. april 2000 nr. 352 om utslipp fra mindre avløpsanlegg § 5, jf.

lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsforskriften) § 9. Kunngjort 18. august 2005.

(7)

12. nov. Nr. 1937 2003 288 Norsk Lovtidend

§ 1. Virkeområde

Forskriften gjelder utslipp av avløpsvann fra bolig- og fritidsbebyggelse med innlagt vann, hvor utslippet ikke overstiger 15 PE¹ (15 PE tilsvarer utslipp fra ca. 23 personer eller fra 5 boliger eller hytter) til:

– Sone 1: God sjøresipient (Sunndalsfjorden, Ålvundfjorden og Stangvikfjorden) – Sone 2: Ferskvannsresipient og god jordresipient

Sonene er vist på kart i vedlegg 1.²

I sone 3, som gjelder sårbare resipienter, gjelder ikke denne forskriften. For utslipp i denne sonen skal det sendes inn søknad om utslippstillatelse etter § 4 i forskrift 12. april 2000 nr. 352 om utslipp fra mindre avløpsanlegg.

Forskriften gjelder i de deler av kommunen hvor det ikke er mulig å lede avløpsvannet fra bygningen til offentlig kloakk.

For utslipp som overstiger 15 PE eller for utslipp mindre enn 15 PE som ikke utformes i samsvar med denne forskrift, må det innsendes fullstendig søknad.

1 Med PE menes den mengde organisk stoff som blir brutt ned med et biologisk oksygenforbruk over 5 døgn (BOF5 ) på 60 gram oksygen pr. døgn.

2 Vedlegg utelatt.

§ 2. Definisjoner

– Med avløpsvann menes i denne forskrift avløp fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende – Med spillvann og gråvann menes alt avløpsvann unntatt klosettavløp

– Med innlagt vann menes vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller ledninger er ført innendørs

– Med svartvann menes vann fra toalett

– Med overvann menes overflatevann, vann fra taknedløp o.l.

– Med god sjøresipient menes strømførende dyp sjø – Med ferskvannsresipient menes bekker/elver og vann

– Med god jordresipient menes jordsmonn som etter målt grunnvannstand og tilfredsstillende infiltrasjonstest er funnet å være velegnet som infiltrasjonsmasse.

§ 3. Melding om utslipp

Etablering av utslipp av avløpsvann fra bolig- eller fritidsbebyggelse som omfattes av § 1 og § 2, kan utføres uten tillatelse etter avløpsforskriftens § 4 dersom:

a) naboer og andre berørte parter er varslet og deretter ikke krever at planene skal legges frem for kommunen som søknad etter avløpsforskriftens § 4. Krav om slik saksbehandling må være kommet til kommunen innen 2 uker etter varsel er sendt, og

b) melding om utslippet er sendt kommunen og kommunen inne 3 uker etter at den har mottatt slik melding ikke krever at utslippet legges frem for kommunen som søknad etter avløpsforskriftens § 4, og

c) utslippet renses og utføres i samsvar med bestemmelsene i denne forskriftens § 5 og § 6, og

d) utslippet ikke kan knyttes til offentlig nett eller privat fellesanlegg, jf. plan- og bygningslovens § 66 nr. 2.

Reglene i første ledd gjelder også ved bruksendring, eller når utslipp skal økes vesentlig. Som vesentlig økning menes blant annet innlegging av vann og installering vannklosett.

Ved bygging av avløpsanlegg i tilknytning til nybygg av hus eller hytte, skal meldingen vedlegges byggesøknaden.

Hvis arbeidene ikke er igangsatt senest 3 år etter at melding er sendt kommunen, eller hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 3 måneder, faller retten til å etablere utslipp bort. Dersom utslipp fortsatt er aktuelt, må ny melding sendes inn, jf. § 3 første ledd.

§ 4. Innhold i meldingen

Meldingen skal inneholde de opplysninger som er nødvendige for at parter kan ta stilling til utslippet og ellers dokumentere at planlagt avløpsløsning er i samsvar med utslippsreglene i § 6 og § 7. I meldingen skal minimum følgende opplysninger være med:

– Navn på søker og adresse (inkl. gnr./bnr.) der anlegget skal plasseres – Avløpssone der anlegget skal plasseres (se § 1)

– Ansvarlig foretak som skal benyttes

– Om saken gjelder oppføring av hus/hytte eller endringer i eksisterende bolig eller annet – Kart med plassering av hus/hytte, avløpsanlegg og drikkevannskilde i målestokk 1:1000 – Beskrivelse av ønsket anleggstype

– Kornfordelingsanalyse og eventuell infiltrasjonstest

– Vurdering av grunnvannstand, fjell og avstand til åpen resipient – Oversikt over varslede naboer.

Meldingen skal utarbeides på kommunens eget meldeskjema, se vedlegg 2.¹

Hvis det er fare for at utslippet kan føre til forurensning av drikkevann skal kopi av meldingen sendes til kommunelege samtidig med at den sendes til bygningsavdelingen.

1 Vedlegg utelatt.

(8)

17. feb. Nr. 854 2005 289 Norsk Lovtidend

§ 5. Krav til melder og utførende

Melding om utslipp skal utarbeides av et foretak med dokumentert kompetanse på denne typen renseløsninger.

Videre må anlegget bygges og kontrolleres av godkjent foretak. Når arbeidet er utført og kontrollert, skal foretaket skal sende sluttmelding til kommunens bygningsmyndighet, se vedlegg 3.¹

1 Vedlegg utelatt.

§ 6. Utslippsregler

– Sone 1 (god sjøresipient)

I denne sonen skal utslipp minimum renses via slamavskiller før utslipp gjennom lukket ledning til sjøresipient. Ledningen skal avsluttes minimum 2 meter under laveste vannstand. Slamavskilleren skal være utført i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 48 (utarbeidet i januar 2001).

– Sone 2 (innlandsvassdrag og god jordresipient)

I denne sonen skal utslipp fra slamavskiller minimum renses via minirenseanlegg klasse 1, våtmarksfilter eller jordhauganlegg før utslipp gjennom lukket ledning til resipient. Dersom det kan dokumenteres gode infiltrasjonsmuligheter, bør slamavskiller med etterfølgende infiltrasjon til grunnen benyttes i stedet. Det skal monteres peilerør for å kunne kontrollere eventuell vannoppstuvning i anlegget.

Jordrenseanlegg skal dimensjoneres, utformes og bygges i samsvar med «Retningslinjer for utforming og drift av separate avløpsanlegg» (T-616).

Et våtmarksfilter skal bygges og drives i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 49 (utarbeidet i februar 2001).

Dersom utslippet skal renses i et minirenseanlegg, skal dette være typegodkjent, og i samsvar med spesifikasjonene i VA/Miljø-blad nr. 52 (utarbeidet i juli 2001).

– Sone 3 (sårbar resipient)

I denne sonen kreves det søknad om utslippstillatelse etter § 4 i forskrift 12. april 2004 nr. 352 om utslipp fra mindre avløpsanlegg.

§ 7. Drift og tilsyn

Eier av anlegget er ansvarlig for at anlegget drives og vedlikeholdes slik at kravene i forskriften følges.

Det skal utarbeides driftsinstruks og føres driftsjournal som viser eiers oppfølging av anlegget.

Kommunen fører tilsyn med at denne forskrift følges. Kommunen skal ha adgang til anlegget for inspeksjon og prøvetaking.

§ 8. Endring/opphør av utslipp

Kommunen kan i medhold av forurensningsloven § 18 gi pålegg om endring eller opphør av lovlig utslipp etter denne forskriften.

§ 9. Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft straks.

17. feb. Nr. 854 2005

Forskrift for avfallsbehandling, Ål kommune, Buskerud.

Fastsett av Ål kommunestyre 17. februar 2005 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 30, § 33, § 34 § 37, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 11. august 2005.

§ 1. Mål for avfallssektoren

Forskrifta har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarleg oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av forbruksavfall i kommunen.

Forskrifta omfattar alle registrerte grunneigedomar der det oppstår hushaldningsavfall i Ål kommune, herunder også kvar enkelt seksjonerte del av bygning og kvar enkelt sjølvstendige brukseining i bygning. Som sjølvstendig brukseining i bygning som ikkje er seksjonert, vert alltid rekna kvar enkelt bustad med eige kjøkken. Likt med sjølvstendig brukseining vert rekna inntil to hyblar med felles kjøkken. Utover to hyblar som deler felles kjøkken, vert rekna ei brukseining pr. to hyblar. Ål kommune avgjer i tvilstilfelle kva som skal reknast som sjølvstendig brukseining i bygning som ikkje er seksjonert.

Forskrifta gjeld også for hushaldningsavfall frå hytter, stølar og fritidseigedomar, herunder permanent oppsett campingvogn.

Denne forskrifta gjeld kjeldesortering, innsamling, oppsamling og transport av hushaldningsavfall. I tillegg omfattar forskrifta oppsamling, innsamling og transport av farleg avfall frå hushaldningar dersom mengder ikkje overstig den grensa som til ei kvar tid gjeld i forskrift om farleg avfall.

Forskrifta gjeld også eigedomar der det oppstår næringsavfall og som er med i den kommunale renovasjonsordninga.

Ål kommune kan gje nærare retningsliner for gjennomføring av bestemmelsar i forskrifta.

(9)

§ 3. Definisjonar

Avfall (jf. forureiningslova § 27): Kasserte lausøyregjenstandar eller stoff. Som avfall vert også rekna overflødige lausøyregjenstandar og stoff frå tenesteyting, produksjon og reinseanlegg m.m. Avlaupsvatn og avgassar vert ikkje rekna som avfall. Forureiningslova deler vidare avfallet inn i kategoriane hushaldningsavfall, næringsavfall og farleg avfall.

Abonnent: Eigar eller festar av eigedom som vert omfatta av den kommunale renovasjonsordninga.

Bringeordning: Kjeldesorteringssystem der publikum sjølv bringar sitt kjeldesorterte avfall til ein mottaksplass, f.eks. returpunkt, lokalt avfallsmottak, eller annan tilrettelagt felles innsamling.

Farleg avfall: Avfall som ikkje hensiktsmessig kan behandlast saman med anna hushaldningsavfall eller næringsavfall på grunn av sin storleik eller fordi det kan medføre alvorlig forureining eller fare for skade på menneske eller dyr.

Hentestad: Stad der oppsamlingseining(ar) vert stilt i påvente av innsamling.

Henteordning: Kjeldesorteringssystem der kjeldesortert og restavfall vert henta av godkjent avfallsinnsamlar så nær kjelda som mogeleg.

Hushaldningsavfall: Avfall frå private hushaldningar, herunder større gjenstandar som laust inventar og liknande.

Kommunal renovasjon: Lovpålagt kommunal renovasjon av hushaldningsavfall samt renovasjon av næringsavfall som er med i den same ordninga.

Kjeldesortere: Å halde avfallets ulike fraksjonar separert frå kvarandre etter kvart som dei oppstår (ved kjelda).

Kompostering: Biologisk nedbryting og stabilisering av organisk avfall med lufttilgang.

Lokalt avfallsmottak: Spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av separert avfall, som er betjent og har faste opningstider.

Næringsavfall: Avfall frå offentlege og private verksemder og institusjonar.

Oppsamlingseining: Stativ for sekk, plastbehaldar, container eller annan godkjent eining for å legge avfall fram til kommunal henting.

Restavfall: Avfall det ikkje er oppretta eigne sorteringsordningar for. Dette er avfall som blir att etter kjeldesortering og sentralsortering av hushaldnings- og næringsavfall.

Returpunkt: Lokalt ubetjent oppsamlingsstad der abonnentane kan levere/sortere ein eller fleire avfallsfraksjonar, for eksempel glas, papir osv.

Smitte-, risiko- og/eller problemavfall: Smittefarleg, potensielt smittefarleg, estetisk skjemmande avfall som blod og stikkande/skjerande avfall.

Våtorganisk avfall: Lett nedbrytbart organisk avfall, som matavfall, planterestar, hageavfall, kattesand og vått hushaldningspapir.

Kjøkkenkvern: Mekanisk innretning for neddeling av matrestar frå hushaldningar som vert tilført avløpsnettet.

§ 4. Kommunal renovasjon av avfall Lovpålagt innsamling av hushaldningsavfall

I Ål kommune er det lovpålagt kommunal renovasjon av hushaldningsavfall, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forureiningar og om avfall (forureiningslova). Alle eigedomar mv. som fell innanfor § 2 1. og 2. ledd i forskrifta vert omfatta av denne renovasjonsordninga.

Kommunen kan etter grunngitt skriftleg søknad, og etter at kommunehelseansvarleg ev. har uttalt seg, gje dispensasjon for særskilte eigedomar.

Kommunen kan ved generelle bestemmelsar, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte abonnent eller avfallsprodusent om kjeldesortering og leveringsmetode for dei ulike delar av avfallet, for å sikre ei økonomisk, miljø- og ressursmessig best mogeleg handtering av avfallet.

Utan skriftleg løyve frå kommunen kan ingen samle inn hushaldningsavfall i Ål kommune. Det er ikkje tillate å legge avfall utanom godkjent avfallsanlegg. Det er heller ikkje tillate å brenne avfall utanom godkjent anlegg, slik at det kan medføre fare for forureining eller hygieniske ulemper for omgjevnadene. Det er heller ikkje tillatt å grave ned eller legge avfall o.l. i naturen.

(10)

Kommunal renovasjon

Den kommunale renovasjonsordninga omfattar hushaldningsavfall samt næringsavfall som er med i den same ordninga.

§ 5. Avfall som ikkje vert omfatta av kommunal innsamling

Næringsavfall vert ikkje omfatta av lovpålagt kommunal renovasjon. Slikt avfall skal bringast til lovleg avfallsmottak med mindre det vert gjenvunne eller brukt på annan måte. Det er ikkje tillate å legge avfall utanom godkjent avfallsanlegg. Det er heller ikkje tillate å brenne avfall utanom godkjent anlegg, slik at det kan medføre fare for forureining eller hygieniske ulemper for omgjevnadene. Det er heller ikkje tillate å grave ned eller legge avfall o.l. i naturen.

Avfallseigar må sjølv sørge for å bringe farleg avfall og næringsavfall til godkjent avfallsbehandling.

For næringsavfall som lett kan samlast inn saman med hushaldningsavfall kan kommunen tilby innsamling saman med hushaldningsavfallet.

For dei fleste avfallstyper som ikkje vert omfatta av den tvungne renovasjonsordninga, tilbyr kommunen mottak ved lokale avfallsmottak, sorteringsanlegg eller forbrenningsanlegg.

Kommunen kan også, der dette er formålstenleg, tilby eigen innsamling av næringsavfall som fell utanfor den kommunale innsamlinga.

§ 6. Krav til sortering mm av avfallet

Abonnentar som vert omfatta av lovpålagt kommunal renovasjonsordning pliktar å kjeldesortere avfallet etter rettleiing frå kommunen iht. dei avfallsfraksjonar kommunen etablerer innsamlings- og mottaksordningar for.

Avfall som vert levert til kommunal renovasjonsordning kan bli manuelt sortert/kontrollert. Abonnenten er sjølv ansvarleg for at avfall han vil halde konfidensielt er makulert.

Alle abonnentar som inngår i lovpålagt kommunal avfallsordning med henteordning skal kjeldesortere avfallet etter rettleiing frå kommunen i egne oppsamlingseiningar på eigedomen.

Alle abonnentar som inngår i lovpålagt kommunal avfallsordning med bringeordning skal kjeldesortere avfallet etter rettleiing frå kommunen i oppsamlingseiningar på sentrale stader eller på returpunkt.

Kjeldesorterte fraksjonar frå hushaldninga kan også leverast til lokale avfallsmottak. Kommunen avgjer kva som kan leverast og tal fraksjonar. Hushaldningsavfall som er for stort eller tungt til å kunne leggast i oppsamlingseiningane hjå kvar abonnent, skal leverast til lokalt avfallsmottak.

Farleg avfall skal ikkje blandast med anna avfall. For farleg avfall frå hushaldningar tilbyr kommunen eigen innsamlingsordning, ubetente mottak og/eller lokale avfallsmottak. For farleg avfall frå verksemder tilbyr Ål kommune, mot betaling, mottak ved eigen mottaksstasjon (Hallingdal Renovasjon, Kleivi, Ål).

§ 7. Kompostering

Hageavfall bør komposterast i eigen hage, alternativt leverast til eigen mottaksplass for hageavfall.

Abonnentar som har eige hageareal som er egna for bruk av kompost, kan inngå avtale med kommunen om heimekompostering av våtorganisk avfall. Abonnentar som teiknar slik avtale og dermed reduserer sin eigen avfallsmengde, kan gjevast redusert avfallsgebyr dersom våtorganisk avfall ikkje vert lagt i oppsamlingseiningane.

Brukaren skal dokumentere kunnskap om kompostering, og kompostering skal skje i ein behaldar som er godkjent av kommunen. Komposteringa skal utførast på ein hygienisk tilfredsstillande måte som ikkje tiltrekker seg skadedyr, gir sigevatn, vond lukt eller er sjenerande for omgjevnadene. Abonnenten må sjølv skaffe og koste behaldar.

Eventuelle rettleiingar frå kommunen skal følgjast, og det kan bli ført kontroll med at kontrakten vert etterlevd.

§ 8. Innkjøp av kjøkkenkvern

Installering av kjøkkenkvern er berre tillate når det på førehand er gitt løyve frå kommunen.

§ 9. Innkjøp av oppsamlingseiningar

Abonnentar med henteordning må sjølv koste oppsamlingseining (sekkestativ) for restavfall. Andre oppsamlingseiningar vert levert abonnenten av kommunen. Kva enkelt eining er registrert på den enkelte eigedom og skal ikkje flyttast ved endringar i eigar- eller festeforhold.

Oppsamlingseiningar skal vera av ein slik type og tilstand at avfallet vert sikra mot skadedyr.

Kommunen kan også pålegge fleire abonnentar å bruke felles behaldar når dette er formålstenleg iht. mål i § 1.

Kommunen kan pålegge den enkelte abonnent å auke volumet eller talet på oppsamlingseining(ar) dersom dette synest nødvendig for å sikre tilstrekkeleg sortering av avfallet, eller for å hindre at avfallet vert oppbevart eller disponert på ein uheldig måte.

§ 10. Plassering av oppsamlingseiningar og krav til vegstandard

Alle oppsamlingseiningar må plasserast slik at dei ikkje gir hygieniske ulemper eller er til sjenanse (dvs. praktisk og estetisk) for andre, verken ved oppbevaring eller i samband med tømming. På hentestaden skal oppsamlingseiningar plasserast lett tilgjengeleg på eit plant og fast underlag i bakkenivå. Det skal settast av tilstrekkeleg areal til plassering og handtering av oppsamlingsutstyr. Einingane skal plasserast slik at renovatørane er sikra mot plager frå husdyr.

Dersom plassering av oppsamlingseiningar utgjer ein skaderisiko, forringar renovatørane sitt arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan kommunen krevje at einingane vert omplasserte.

(11)

Vegstandardar

Privat tilkomstveg som renovasjonsbilen brukar fram til hentestad skal være køyrbar for større køyretøy og ha tilstrekkeleg snuplass. Privat tilkomstveg skal tåle akseltrykk på 8 tonn, ha vegbreidde på minimum 3,0 meter, og fri høgde på minimum 4,0 meter (herunder fri for vegetasjon innanfor køyrebane).

Veg for manuell transport av oppsamlingseiningar og avfall elles (transportveg) skal vera fri for trapper og andre hindringar. Dersom renovatøren må passere dører eller portar, må desse utstyrast med stopparar som låser døra eller porten i open stilling.

I perioder med is og snø må privat tilkomstveg, transportveg og hentestad vera tilstrekkeleg måka for snø, sandstrøydd og utan fare for takras o.l. Kommunen kan i slike perioder påby ein annen plassering av oppsamlingseiningane enn kva som vert kravd resten av året.

Abonnentar med henteordning skal plassere sine oppsamlingseiningar så nær innsamlingsrute som praktisk mogeleg innanfor ein gangavstand på 20 meter målt frå vegkant. Kommunen kan i enkelttilfelle samtykke i annan plassering enn det som er beskrivi ovanfor, mot eit ekstragebyr jf. § 14.

Privat tilkomstveg, transportveg, utforming av hentestad, avfallsrom etc. skal utførast i samsvar med gjeldande byggeforskrifter og godkjennast av kommunen.

§ 11. Bruk av oppsamlingseiningar

Oppsamlingseiningar må berre brukast til oppsamling av avfall som vert omfatta av denne forskrifta, og skal ikkje innehalde gjenstandar som kan utsette renovatøren for fare eller ulempe under handteringa.

Det er ikkje tillate å legge andre typer avfall i oppsamlingseininga enn det behaldarane er berekna for og som kommunen til ei kvar tid bestemmer.

Det er ikkje tillate å bruke oppsamlingseiningane til følgjande avfall: Smitte- og risikoavfall, flytande avfall, større metallgjenstandar, stein og jord, større mengder hageavfall, sand/grus, bygningsavfall, etsande, eksplosivt eller sjølvtenneleg avfall.

Farleg avfall skal berre leverast til oppsamlingseining som er merka med dette. I tvilstilfelle skal Hallingdal Renovasjon kontaktast på førehand.

Fuktig avfall, skarpe eller knuselege gjenstandar, sprøytespissar mv. skal vera forsvarleg innpakka før plassering i behaldaren. Varm oske må avkjølast heilt før den blir emballert og lagt i behaldaren. Oske, avfall frå støvsugar og anna avfall som kan gje støvplage, må vera emballert slik at det ikkje oppstår støvplage under innsamling.

For abonnentar med henteordning

Alt avfall skal ligge i godkjent oppsamlingseining som ikkje er fylt meir enn til fyllekant på sekk, og slik at lokk kan lukkast. Avfallet skal vere forsvarleg innpakka og skal ikkje pakkast fastare enn at eininga kan tømmast utan vanske. Maksimal tillate vekt for 100 liters sekk er 20 kg. På vinterstid er brukaren ansvarleg for at avfallet ikkje er frose fast og dermed ikkje lar seg tømme.

I tilfeller der abonnenten etter avtale bringar avfallet fram til køyrerute på innsamlingsdag, må dette gjerast innan kl 06.00 same dag for å ha krav på innsamling.

Kommunen er ikkje pliktig til å tømme oppsamlingseininga som vert brukte i strid med denne forskrifta.

For hytter, fritidsbustader og abonnentar med bringeordning

Behaldarar som er utplassert og merket for husstandar, hytter, fritidsbustader og stølar, kan bare nyttast av abonnentar med avgiftsgrunnlag for bringeordning, og berre for dei avfallsfraksjonane dei er merka for.

§ 12. Kommunens plikter

Innsamling og tømming skal gå føre seg slik at det medfører minst mogeleg ulempe mht. støv, støy, lukt o.l.

Under transport skal avfallet vera sikra slik at det ikkje fell av eller tilsøler plass eller veg. Eventuelt søl frå tømminga skal fjernast av renovatør. Eventuelt etablert sikring av behaldar skal nyttast av renovatør.

Kommunen har ansvar for utplassering og vedlikehald av oppsamlingseiningar for abonnentar med bringeordning. Kommunen skal sørge for oppstillingsplass, tilstrekkelig kapasitet for dei forskjellige fraksjonar og nødvendig reinhald av oppsamlingseiningane.

Renovatøren er berre pliktig til å ta med avfall som er lagt i godkjent oppsamlingseining og som vert brukt iht.

denne forskrift.

Avfallet skal hentast etter gjeldande tømmerutine som vert fastsett av kommunen og kunngjerast på egna måte.

Ved endring i tømmerutiner og andre forhold i kommunal avfallsordning som er svært viktig, skal abonnenten varslast i god tid og på ein formålstenleg måte.

§ 13. Abonnenten sine plikter

Abonnentar med henteordning er ansvarleg for oppstilling av oppsamlingsutstyr på sin eigedom, og at det er plassert iht. gjeldande reglar.

Alle abonnentar er ansvarleg for at bruk av oppsamlingseiningar skjer i samsvar med denne forskrifta.

Abonnenten står også ansvarleg for nødvendig reinhald og vedlikehald av oppsamlingseiningar, hentestad og tilkomstveg, samt for eventuelle skader på oppsamlingseiningane pga. dårleg plassering, feilaktig bruk, hærverk eller liknande. Kommunen avgjer når ei eining må reparerast eller fornyast, og foretar reparasjon og utskifting av utlevert utstyr etter behov.

(12)

Eventuelle endringar i abonnementsforhold skal omgåande meldast til kommunen.

§ 14. Gebyrplikt

Abonnentar som vert omfatta av bestemmelsane i denne forskrift skal betale renovasjonsgebyr. Gebyrets storleik vert fastsett av kommunen for kvart år.

Eigar eller fester av eigedom der det oppstår hushaldningsavfall pliktar å straks melde frå til kommunen dersom eigedomen ikkje står i gebyrregisteret for hushaldningsavfall. Dersom abonnenten ikkje har gitt beskjed om abonnentsforhold, og har hatt høve til å nytte renovasjonsordninga, kan kommunen med tilbakeverkande kraft krevje gebyr for inntil 3 år.

For hytter, stølar og fritidseigedomar påløper gebyr frå og med året etter at løyve til oppføring av bygget er gitt.

Dersom eigar eller festar kan dokumentere at bygningen ikkje er tatt i bruk kan kommunen gi fritak jf. § 4.

Kommunen kan i enkelttilfelle samtykke i annan plassering av oppsamlingseiningane enn kravet i denne forskrifta. Abonnenten må i så fall betale eit ekstragebyr. Ekstragebyr kan også ileggast for eigedomar med spesielle eller vanskelege tømmeforhold.

§ 15. Gebyrdifferensiering

For å fremme avfallsreduksjon, kjeldesortering og attvinning kan kommunen innføre differensierte gebyrsatsar.

Differensiering kan skje på grunnlag av innsamlingsordning, korleis huset ligg til, avfallsmengder, avfallstyper, materialattvinning, mv.

§ 16. Innkrevjing av gebyr og renter

Avfallsgebyr med tillegg for løpande renter og kostnader er sikra ved lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sein betaling og inndriving av avfallsgebyr gjeld reglane i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 og § 27 tilsvarande.

Abonnenten skal betale gebyr for kvar brukseining, jf. § 2.

Kommunen kan overlate registrering av abonnementsforhold og innkrevjing av gebyr til eit interkommunalt selskap.

§ 17. Delegering

Myndigheit etter følgjande paragrafer i denne forskrifta er med heimel i forureiningsloven § 83 delegert til Hallingdal Renovasjon IKS: § 2, § 3, § 4, § 5 frå andre ledd, § 6, § 9, § 10, § 11, § 12, § 13 og § 19.

§ 18. Klageadgang

Vedtak i denne forskrifta kan påklagast dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jf. forvaltningslova § 2b og forureiningsloven § 85. Klagen blir behandla etter regelverket i forvaltningsloven, jf. kap. VI i forvaltningsloven.

Klagen skal sendast til kommunen. Dersom klagen ikkje blir tatt til følgje, skal den leggast fram for kommunen sin faste klagenemnd.

§ 19. Sanksjonar og straff

Ved manglande eller feilaktig sortering av avfallet i følgje bestemmelsane i denne forskrift, vil det bli gitt melding frå kommunen om at dette må rettast. Ved graverande eller gjentekne overskridingar av sorteringsbestemmelsane kan renovatør nekte å tømme oppsamlingseining før avfallet er korrekt sortert. For å unngå eventuelle helsemessige problem kan kommunen også i slike tilfeller sørge for separat innkøyring og sortering av det feilsorterte avfallet form abonnentens regning.

Tilsvarande tiltak som beskrivi i føregåande ledd kan også takast i bruk for situasjonar med oppsamlingseiningar som er overfylte, for tunge, feilaktig plassert, eller på annan måte i strid med bestemmelsane i denne forskrift.

Overtreding av denne forskrifta kan utover dette straffast med bøter, jf. forureinsningslova § 79 andre ledd.

17. feb. Nr. 855 2005

Forskrift om tømming av slamutskiljarar, tette tankar, feitt- og oljeutskiljarar, og bestemmelse om betaling av gebyr, Ål kommune, Buskerud.

Fastsett av Ål kommunestyre 17. februar 2005 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26, § 34 § 37, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 11. august 2005.

Forskriftene gjeld tømming og/eller avvatning av slam frå slamutskiljarar og andre reinseinnretningar for avløpsslam, privet, tette oppsamlingstankar for avløp, feittutskiljarar og oljeutskiljarar i områder som vert omfatta av pliktig tømmeordning i kommunen.

Forskrifta gjeld også gebyrplikt.

§ 2. Definisjonar

Som slam vert rekna alle typer avløp frå hushaldning, fritidsbustader, bedrifter og liknande som vert omfatta av kommunale reglar for separate avløpsanlegg, og er lagt under kommunal godkjenningsordning. Som feittutskiljar og oljeutskiljar vert meint eigen innretning for utskiljing av nemnde fraksjonar.

Tømming skjer etter nærare reglar som kommunen fastset.

(13)

17. feb. Nr. 855 2005 294 Norsk Lovtidend Som abonnent vert rekna heimelshavar av eigedom som vert omfatta av den kommunale tømmeordninga.

Dersom eigedomen er festa bort for 10 år eller meir, kan festaren reknast som abonnent om ikkje anna er avtalt.

Det same gjeld når festaren har rett til å få festet forlenga, slik at den samla festetid er meir enn 10 år.

§ 3. Pliktig tømmeordning

Kommunen skal tømme slamutskiljarar, tette oppsamlingstankar og andre samleinnretningar for slam som vert omfatta av desse forskriftene. Alle eigedomar i kommunen som er omfatta av kommunens tilsynsmyndigheit vert omfatta av ordninga.

Kommunen kan i enkelttilfelle etter søknad frita enkelte eigedomar for ordninga.

§ 4. Abonnentens plikter

Abonnenten skal sørge for at anlegg som skal tømmast, er lett tilgjengelege for tømming. Overdekning av kumlokk og liknande med snø, is, jord, osv. skal fjernast, og andre hindringar for fri tilkomst for renovatøren skal ordnast av abonnenten før tømming vert utført.

Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eigedomen for å utføre tømminga.

I tilfeller der abonnenten ikkje har klargjort slamutskiljaren for tømming etter føreutgåande varsling, der vegforhold eller andre hindringar medfører at tømming ikkje kan utførast, vert anlegget sett på som tømt når renovatøren har møtt fram for tømming. Gebyr vert rekna som om anlegget er tømt på ordinær rute.

Abonnenten plikter å koste utbetringar av feil og manglar ved anlegget som kommunen pålegg, slik at anlegget fungerer etter forureiningslova.

§ 5. Tilkomst

Veg til slamanlegget må vera slik at den gir ein grei og rimeleg tilkomst for renovasjonsbilen. Det skal takast omsyn til kva årstid det er best tilkomst for tømming i området der tømming vert utført. Utover dette har ikkje renovatør eller kommunen ansvar for skader på og vedlikehald av privat veg og plass, med mindre det kan påvisast uaktsemd.

Tilkomst frå oppstillingsplass for tømmebil til kum skal ikkje overstige 50 m frå der bilen kan plasserast (gjeld ikkje traktortømming) Sugehøgde frå botn i kum til tank på bil skal tilpassast lengda på sugeslangen og ikkje overstige 6 m ved 25 m slange.

For eksisterande fritidsbustader der tømmebil ikkje kan nyttast, skal det være framkomeleg veg for traktor med vakumtank fram til kum. For nye avløpsanlegg blir krav til tilkomst for tømmeutstyr bestemt gjennom utsleppsløyve.

Det må ikkje settast opp gjerder, murar, og liknande som gjer det vanskelig å kome til med utstyr for tømming.

§ 6. Rettar og plikter til den som utfører tømminga

Entreprenøren har rett til å plassere nødvendig utstyr på eigedomen for å utføre tømminga, og tilbakeføre rejektvatn frå avvatningsbil til slamutskiljar som vert tømt. Arbeidet skal likevel utførast slik at ikkje unødig skade på veg eller eigedom oppstår.

Tømminga skal utførast slik at bebuarane ikkje unødig vert sjenert av støy og lukt. Anlegget skal forlatast i lukka stand, og grinder, portar og dører skal lukkast, eventuelt låsast. Tømmeutstyr skal vera slik innretta at tømming og transport skjer på ein hygienisk og estetisk måte.

Tømming skal gjerast innanfor tidsrommet kl. 6.00 til 22.00 måndag til fredag, unntaksvis laurdag til kl. 18.00.

§ 7. Tømmefrekvens

Varsel om tømming av avløpsanlegg skal skje i god tid før tømming vert utført. Beskjed blir gitt ved skriftleg varsel til heimelshavar, eller på annan måte som kommunen finn formålstenleg.

Tømming skjer etter følgjande mønster (gjeld pr. eining):

For eigedomar med fast busetting og avløpsanlegg som tilfredsstiller forskrift om separate anlegg frå 1985 (dvs. 4 m³ slamutskiljar), skal slamutskiljaren tømmast kvart 2. år. For eigedomar med anlegg som ikkje tilfredsstiller k1985-forskrifta kan kommunen fastsette annan tømmefrekvens.

For fritidsbustader skjer tømming av slamavskiljar kvart 4. år.

Alle tette tankar vert tømt kvart år. (Både bustad og hytter)

Ekstra tømmingar utover den bestemte ordninga må bestillast og kostast av abonnent. Det er berre entreprenør som er godkjent av kommunen som har løyve til å tømme anlegg.

Kommunen kan i spesielle tilfeller bestemme annan tømmerutine, f.eks. at anlegg med spesiell utføring eller belastning skal ha annan tømmefrekvens.

§ 8. Tømming av feittutskiljarar

Feittutskiljarar skal tømmast kvart år, eller oftare dersom driftstilstanden tilseier det.

Kommunen kan gå inn og kontrollere at funksjon og drift av anlegget er tilfredsstillande, og bestemme ev. annan tømmefrekvens.

Eigar av feittavskiljar er sjølv ansvarleg for bestilling av tømming av sine anlegg.

Berre entreprenør godkjent av kommunen har løyve til å tømme anlegget.

§ 9. Tømming av oljeutskiljarar

Avfallet kjem inn under «forskrift om leveringsplikt, innsamling, mottak og behandling/disponering av

(14)

26. april Nr. 856 2005 295 Norsk Lovtidend spesialavfall», fastsett av Miljøverndepartementet 10. april 1984 nr. 939. Tømming av oljeutskiljarar skal berre utførast med godkjent utstyr og renovatør med godkjent utstyr og nødvendig løyve frå myndigheitene.

Eigar av oljeavskiljar er sjølv ansvarleg for å oppfylle dei tekniske og driftsmessige forskriftene som er gitt av leverandør og SFT.

Eigar må dokumentere oljeutskiljaren sin tilstand, eller betale for tilstandsregistrering som blir utført ved kvar tømming. Kopi av rapporten skal den som tømmer anlegget sende til kommunen v/teknisk etat.

§ 10. Avgift for tvungen tømming av avløpsanlegg

Abonnenten skal betale eit årleg gebyr til kommunen etter gjeldande regulativ.

Kommunen fastset årleg reglar for berekning av storleiken på gebyret.

Tømming av feittavskiljarar og oljeutskiljarar kjem ikkje inn under faste årlege gebyr til kommunen. I disse tilfella skal økonomisk oppgjør skje direkte mellom eigarar av oljeutskiljar og godkjent renovatør.

Anleggseigar må også betale gebyr til behandlingsanlegg.

§ 11. Innkreving av gebyr og renter

Gebyr med tillegg for løpende renter og kostnader er sikra ved lovbestemt pant etter pantelova § 6–1. Om renteplikt ved for sein betaling og inndriving av avfallsgebyr gjeld reglane i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 og § 27 tilsvarande.

Abonnenten skal betale gebyr for kvart anlegg. Nekting av tilbakeføring av rejektvatn vil medføre ekstragebyr.

Kommunen kan overlate registrering av abonnementsforhold og innkrevjing av gebyr til eit interkommunalt selskap.

§ 12. Delegering

Myndighet etter følgjande paragrafar i denne forskrifta er med heimel i forureiningslova § 83 delegert til Hallingdal Renovasjon IKS: § 2, § 4, § 5, § 6 og § 7 fyrste ledd.

§ 13. Klageadgang

Vedtak i denne forskrifta kan påklagast dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jf. forvaltningslova § 2 b og forureiningslova § 85. Klagen blir behandla etter regelverket i forvaltningsloven, jf. kap. VI i forvaltningsloven.

Klagen skal sendast til kommunen. Dersom klagen ikkje blir teke til følgje, skal den leggast fram for kommunen sin faste klagenemnd.

§ 14. Brot på forskrifta

Brot på denne forskrifta kan utover dette straffast med bøter, jf. forureiningslova § 79 andre ledd.

Forskrifta blir gjort gjeldande frå 1. juli 2005.

Frå same tid opphøyrer tidlegare forskrift 16. desember 1999¹ om tømming av slamutskiljarar, tette tankar, feitt- og oljeutskiljarar og bestemmelse om betaling av gebyr vedtatt av kommunen i sak 151/99.

1 Ikkje kunngjort i Norsk Lovtidend.

26. april Nr. 856 2005

Forskrift om vedtekt om midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg, Marker kommune, Østfold.

Fastsatt av Marker kommunestyre 26. april 2005 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 3, § 4 og § 85. Kunngjort 11. august 2005.

§ 1. Formål

Bestemmelsene i denne vedtekten skal sikre at allmennhetens bruk av frilufts- og naturområder på land, i vann og i vassdrag ikke blir hindret, forstyrret eller at estetiske opplevelser ikke blir redusert på grunn av midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg.

§ 2. Definisjoner

Vedtekten gjelder midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg som er plassert på land og plassert på sjø, vann eller i vassdrag, enten fortøyd, oppankret eller låst til posisjon på annen måte.

Med midlertidige eller transportable bygninger eller konstruksjoner menes innretninger som normalt ikke reguleres av andre bestemmelser enn § 85 i plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77.

Vedtekten vil bl.a. kunne komme til anvendelse på båter, flåter, husbåter, campingvogner, andre påhengsvogner, kjøretøyer, bryggeanlegg, plattinger, terrasser, takkonstruksjoner, levegger, gjerder, bygninger eller andre konstruksjoner av noe størrelse.

Med lengre tidsrom menes i denne vedtekten mer enn 2 døgn.

Vedtekten gjelder i Marker kommune.

§ 4. Hensynet til allmennhet og natur

Innretninger nevnt i § 2 må ikke plasseres slik at de er til hinder eller ulempe for almen ferdsel, friluftsliv, jakt og fiske eller gjør skade på natur, biotoper, hindrer dyretråkk eller fiskevandringer. Slike innretninger må heller ikke

(15)

28. april Nr. 858 2005 296 Norsk Lovtidend plasseres der de kan være til sjenanse eller ødelegger naturopplevelser, estetisk, visuelt eller på annen måte.

Det skal legges vekt på at sjøer, vann og vassdrag og deres strandsoner holdes mest mulig uberørte. Dette gjelder spesielt områder med arealsignatur S1, S2 og S3 på Marker kommunes kommuneplankart.

§ 5. Tidsbegrensninger med mer

Innretninger nevnt i § 2, og som er på gjennomfart i vassdrag, på kanaler eller sjøer kan ikke fortøye, oppankre eller legge seg til i samme område for et lengre tidsrom dersom oppholdet skjer utenfor godkjent bryggeanlegg.

Innretninger nevnt i § 2 kan ikke uten særskilt tillatelse legges i godkjent bryggeanlegg, eller plasseres andre steder på land for et lengre tidsrom dersom dette er skjemmende, til hinder for ferdsel eller dersom innretningen brukes til opphold, overnatting eller bærer preg av å kunne fungere som fritidsbolig.

§ 6. Fjerning og bortvisning

Marker kommune kan vedta fjernet eller bortvist innretninger nevnt i § 2 som bryter bestemmelsene i § 4 og § 5.

Vedtaket kan gjøres med umiddelbar virkning uten forutgående varsel.

§ 7. Kostnader ved fjerning eller bortvisning

Eier av innretninger nevnt i § 2 skal bære kostnadene ved fjerning eller bortvisning. Dersom eier ikke fjerner innretningen kan Marker kommune fjerne den på hans regning. Dersom det er umulig å spore opp eier, eller eier ikke har betalingsevne, kan grunneier kreves for kostnaden med fjerning eller bortvisning.

§ 8. Klage og omgjøring

Vedtak gjort med hjemmel i denne vedtekten kan påklages etter bestemmelsene om klage og omgjøring i Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77. Klage skal sendes til Marker kommune. Klage på vedtak om bortvisning eller fjerning har ikke oppsettende virkning.

§ 9. Ikrafttreden

Vedtekten trer i kraft ved kunngjøring.

28. april Nr. 857 2005

Forskrift om endring i forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Vinje kommune, Telemark.

Fastsatt av Vinje kommunestyre 9. juni 2005 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 3. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 28. april 2005. Kunngjort 11. august 2005.

I

I forskrift 17. september 2001 nr. 1170 om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Vinje kommune, Telemark, gjøres følgende endring:

Hjemmelsfeltet første punktum skal lyde:

Fastsatt av Vinje kommunestyre 21. juni 2001 og 9. juni 2005 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 3.

II Endringen trer i kraft straks.

28. april Nr. 858 2005

Forskrift om endring i forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Sirdal kommune, Vest-Agder.

Fastsatt av Sirdal kommunestyre 16. juni 2005 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 3. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 28. april 2005. Kunngjort 11. august 2005.

I

I forskrift 16. november 2004 nr. 1458 om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Sirdal kommune, Vest-Agder, gjøres følgende endring:

Fastsatt av Sirdal kommunestyre 31. mai 2001, 28. oktober 2004 og 16. juni 2005 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 3.

(16)

9. mai Nr. 860 2005 297 Norsk Lovtidend

28. april Nr. 859 2005

Forskrift om endring i forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Stor-Elvdal kommune, Hedmark.

Fastsatt av Stor-Elvdal kommunestyre 12. juni 2005 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 3. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 28. april 2005. Kunngjort 11. august 2005.

I

I forskrift 17. november 2004 nr. 1460 om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Stor-Elvdal kommune, Hedmark, gjøres følgende endring:

Fastsatt av Stor-Elvdal kommunestyre 24. april 2001, 19. oktober 2004 og 22. juni 2005 med hjemmel i lov 26.

juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 3.

9. mai Nr. 860 2005

Forskrift om vedtekt til utvida mynde for direkte vald ordførar for valperioden 2006–2007, Vindafjord og Ølen kommuner, Rogaland.

Fastsett av Fellesnemnda 15. mars 2005 med heimel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfesta av Kommunal- og regionaldepartementet 9. mai 2005 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11.

desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 11. august 2005.

Kapittel 1. Formål og virkeområde

§ 1–1. Formål

Formålet med forskrifta er å gi den direkte valde ordføraren utvida mynde slik at ordføraren kan vera meir handlekraftig i møtet med engasjerte innbyggjarar, og slik at ordføraren kan ha ei sjølvstendig rolle i samhandling med kommunestyret.

Kapittel 2. Utvida mynde for den direkte valde ordføraren

§ 2–1. Utsetjande veto for vedtak av økonomiplan Kommunelova § 44 nr. 6 gjeld med følgjande tillegg:

Dersom ordføraren røystar mot framlegg til samla økonomiplan for kommunen, må kommunestyret handsame økonomiplan i nytt kommunestyremøte minst 14 dagar seinare. Økonomiplan blir då vedtatt i samsvar med reglane i kommunelova.

Merknad:

Dersom økonomiplanen ikkje får dei røystene som er nødvendig i ordinært kommunestyremøte, må det kallast inn til nytt møte. Dette kan enten gjerast gjennom vedtak i kommunestyret eller av ordføraren. Det blir ikkje stilt krav til ny saksførebuing av neste møte, men reglane om kunngjering gjeld som vanleg, jf. § 45 nr. 3 i kommunelova.

§ 2–2. Utsetjande veto for vedtak av årsbudsjett Kommunelova § 45 nr. 2 gjeld med følgjande tillegg:

Dersom ordføraren røystar mot framlegg til årsbudsjett for kommunen, må kommunestyret behandla årsbudsjettet i nytt kommunestyremøte minst 14 dagar seinare. Årsbudsjettet blir då vedtatt i samsvar med reglane i kommunelova.

Merknad:

Dersom budsjettet ikkje får dei røystene som er nødvendig i ordinært kommunestyremøte, må det kallast inn til nytt møte. Dette kan enten gjerast gjennom vedtak i kommunestyret eller av ordføraren. Det blir ikkje stilt krav til ny saksførebuing av neste møte, men reglane om kunngjering gjeld som vanleg, jf. § 45 nr. 3 i kommunelova.

§ 2–3. Budsjettmynde til ordføraren

Kommunelova § 45 nr. 2 gjeld med følgjande tillegg:

Av samla budsjett har ordføraren suveren råderett over utgifter svarande til kr 1.000.000 i budsjettåret. Ordføraren har vedtaksrett over korleis desse midlane skal nyttast.

Merknad:

Større eller mindre delar av den summen ordføraren har til rådvelde kan bli brukt til tiltak i samarbeid med ulike grupper i kommunestyret om budsjettet. Like eins kan det tenkjast at ordføraren vil ha ein sum til rådvelde for saker som kjem opp i året.

Ordføraren sitt mynde til råderett over kr 1.000.000 skal vera reelt. Det vil med andre ord seia at om nødvendig

(17)

16. juni Nr. 862 2005 298 Norsk Lovtidend

må eit fleirtal, der ordføraren ikkje er med, vedta eit budsjett som er fullstendig og realistisk og ikkje overstig bruttobudsjettet fråtrekt den eine millionen.

§ 2–4. Forslags- og røysterett i kommunale folkevalde organ

Kommunelova § 9 nr. 4 1. punktum går ut, i staden gjeld følgjande:

Ordføraren har møte-, tale-, forslags- og røysterett i alle andre kommunale organ som ikkje er oppnemnde av rådmannen. Dette gjeld likevel ikkje kontrollutvalet.

Merknad:

Ordføraren får med dette ikkje utvida mynde andsynes rådmannen, men vil kunna ha tydelegare innverknad på arbeidet i komitear og andre utval som er oppnemnde av kommunestyret. Det vil ikkje minst vera viktig at ordføraren vil kunna få votering over dei framlegga han set fram.

§ 2–5. Hastesaker

Kommunelova § 13 nr. 1 gjeld med følgjande tillegg:

Kommunestyret kan sjølv og avgjera at den direkte valte ordførar skal ha mynde til å treffe vedtak i saker som skulle vore avgjort av eit anna organ, når det er nødvendig at vedtak vert treft så raskt at det ikkje er tid til å innkalle organet.

Kapittel 3. Ikraftsetjing m.m.

§ 3–1. Perioden forskrifta gjeld for

Denne forskrifta trer i kraft med verknad frå 1. januar 2006.

Denne forskrifta om vedtekter gjer unntak frå og/eller endringar i følgjande reglar:

Vedtekta sine reglar Lov

Vedtekta § 2–1 Kommunelova § 44 nr. 6

16. juni Nr. 861 2005

Forskrift om endring i forskrift om motorferdsel i utmark og vassdrag, Nord-Aurdal kommune, Oppland.

Fastsatt av Nord-Aurdal kommunestyre 16. juni 2005 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4 tredje ledd og § 5 og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 3 annet ledd. Kunngjort 11. august 2005.

I

I forskrift 22. mai 2000 nr. 519 om motorferdsel i utmark og vassdrag, Nord-Aurdal kommune, Oppland, gjøres følgende endring:

I «Bestemmelser i medhold av motorferdselloven § 4 tredje ledd» oppheves de to siste ledd.

16. juni Nr. 862 2005

Forskrift om utvidet jakttid på elg, Sør-Odal kommune, Hedmark.

Fastsatt av Nærings- og miljøutvalget i Sør-Odal 16. juni 2005 med hjemmel i forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3 nr. 2 bokstav a, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet.

Kunngjort 11. august 2005.

I

Jakttiden for elg i Sør-Odal kommune utvides som en prøveperiode på 2 år til også å gjelde i perioden fra og med 8. november til og med 21. november.

II

Det skal kunne drives småviltjakt/rådyrjakt med hund også i den utvidede prøveperioden 8.– 21. november.