Nr. 4 - 2003 Side 409 - 461
N N N
N ORSK ORSK ORSK ORSK L L L L OVTIDEND OVTIDEND OVTIDEND OVTIDEND
Avd. II
Regionale og lokale forskrifter mv.
Nr. 4
Utgitt 22. oktober 2003
Innhold
Side Forskrifter
2002
April 17. Forskrift om jakttider for elg, Namdalseid (Nr. 1891)... 409
Mai 14. Forskrift om jakttider for elg, Verran (Nr. 1894) ... 409
Juni 17. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg, Hobøl (Nr. 1896) ... 409
2003 Juli 1. Forskrift om kommunale barnehager spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede barn, Oslo (Nr. 1059) ... 410
Aug. 13. Forskrift om soner for å bekjempe Infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Åfjord og Roan (Nr. 1060) ... 413
Mai 20. Forskrift om renovasjon (VESAR-kommunene), Andebu (Nr. 1073) ... 415
Juni 24. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Lier (Nr. 1074) ... 419
Juni 25. Forskrift om parkeringsvedtekter for områder omfattet av KDP Strandsonen og reguleringsplan for Åkersvikvegen, Hamar (Nr. 1075) ... 420
Aug. 22. Forskrift om båndtvang for hund, Åfjord (Nr. 1076) ... 422
Mai 14. Forskrift om minsteareal for elg, Brønnøy (Nr. 1096) ... 422
Mai 26. Forskrift om lokal jakttid for elg, Brønnøy (Nr. 1097) ... 422
Aug. 29. Forskrift om vern av Møysalen landskapsvernområde, vedlegg 1, Lødingen, Hadsel og Sortland (Nr. 1099)... 423
Aug. 29. Forskrift om vern av Møysalen nasjonalpark, vedlegg 2, Lødingen, Hadsel og Sortland (Nr. 1100) ... 426
Aug. 29. Forskrift om verneplan for Børgefjell, vedlegg 1, vern av Børgefjell/Byrkije nasjonalpark, Grane, Hattfjelldal, Røyrvik og Namsskogan (Nr. 1101)... 428
Aug. 29. Forskrift om verneplan for Børgefjell, vedlegg 2, vern av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde, Hattfjelldal (Nr. 1102)... 430
Aug. 29. Forskrift om vern av Øvre Pasvik nasjonalpark/Báhčaveaji Álbmotmeahcci, vedlegg 1, Sør-Varanger (Nr. 1104)... 432
Aug. 29. Forskrift om vern av Øvre Pasvik landskapsvernområde med plantelivsfredning/Báhčaveaji suodjemeahcci ja beahcevuovddi ráfáidahttin, vedlegg 2, Sør-Varanger (Nr. 1105)... 435
Mars 26. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Loppa (Nr. 1138)... 437
Mai 8. Forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg, Lindås (Nr. 1139) ... 437
Juni 19. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Fredrikstad (Nr. 1140) ... 440
Juni 19. Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall, Fredrikstad (Nr. 1141) ... 441
Aug. 21. Forskrift om utvidet jakttid på elg, Hol (Nr. 1142)... 444
Aug. 26. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Hemne (Nr. 1143) ... 444
Sept. 1. Forskrift om utvidelse av jakttiden på elg, Bamble (Nr. 1145) ... 444
Sept. 3. Forskrift om utvidet jakttid på elg i 2003, Hurdal (Nr. 1147) ... 445
Sept. 11. Forskrift om endret jakttid på elg og utvidet jakttid på hjort i perioden 2003 – 2005 for driftsplanområdet Landsmarka (S. D. Cappelen skoger), Nome (Nr. 1149) ... 446
Sept. 11. Forskrift om utvidet jakttid og endret minsteareal på hjort i perioden 2003 – 2005 for bestandssplanområdet Strengen hjortestorvald, Nome (Nr. 1150) ... 447
April 30. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg for bolig- og fritidsbebyggelse, Hobøl (Nr. 1167)... 447
Sept. 5. Forskrift om utvida jakttid for elg, Vinje (Nr. 1168)... 450
Sept. 10. Forskrift om utvidet jakttid på elg i 2003, Nannestad (Nr. 1169)... 450
Sept. 17. Forskrift om salgstid for øl, Lillesand (Nr. 1171) ... 451
Sept. 25. Forskrift om havnedistrikt i sjøen for Kragerø kommune, Telemark, sjøkart nr. 6, Statens kartverks kartserie M 711 blad 1712 I og IV, Kragerø (Nr. 1173) ... 451
Juni 26. Forskrift om vedtekt for campingvogner og spikertelt, Hol (Nr. 1208)... 452
Sept. 11. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Nord-Odal (Nr. 1209) ... 453
Sept. 17. Forskrift om minsteareal for hjortejakt, Stryn (Nr. 1210)... 454
Sept. 17. Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall, Levanger (Nr. 1211) ... 454
Sept. 24. Forskrift om bruk av og orden i hamner, Vanylven (Nr. 1212) ... 455
Okt. 7. Forskrift om fredning av Ringstabekk, Ringstabekkveien 105, gnr. 17, bnr. 3, Bærum
(Nr. 1213) ... 459
Endringsforskrifter 2003 Aug. 28. Endr. i forskrift om jakttid på elg, hjort og bever, Drangedal (Nr. 1098)... 423
Sept. 2. Endr. i forskrift om fredning av Urskar naturreservat, Bodø (Nr. 1146) ... 445
Sept. 4. Endr. i forskrift om tilknytning til offentlig ledningsnett, Askøy (Nr. 1148) ... 446
Sept. 16. Endr. i forskrift om fredning for Simskarmyra naturreservat, Grane (Nr. 1170)... 450
Diverse 2003 Aug. 29. Opph. av forskrift om Børgefjell nasjonalpark, Røyrvik, Namsskogan, Grane og Hattfjelldal (Nr. 1103)... 432
Aug. 29. Opph. av forskrift om fredning av Øvre Pasvik nasjonalpark, Pasvikdalen, Sør-Varanger (Nr. 1106) ... 436
Aug. 29. Sammenslåing av kommuner, Bodø og Skjerstad (Nr. 1144) ... 444
Sept. 17. Opph. av forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 79, Lillesand (Nr. 1172)... 451 Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v. ... 4. omslagsside
17. juni Nr. 1896 2002 409 Norsk Lovtidend
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 22. oktober 2003 Nr. 4
17. april Nr. 1891 2002
Forskrift om jakttider for elg, Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag.
Fastsatt av Namdalseid kommune, viltnemnda, 17. april 2002 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9 og forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongen fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3. Kunngjort 28.
august 2003.
§ 1. Jakttider for elg i Namdalseid kommune:
Jakttiden for elg er f.o.m. 25. september t.o.m. 1. oktober og f.o.m. 10. oktober t.o.m. 31. oktober.
§ 2. Ikrafttredelse og varighet:
Forskriften trer i kraft 1. september 2002 og gjelder til 31. mars 2007.
14. mai Nr. 1894 2002
Forskrift om jakttider for elg, Verran kommune, Nord-Trøndelag.
Fastsatt av Verran kommune, viltnemnda, 14. mai 2002 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet og forskrift av 11. februar 2002 nr.
149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongen fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3. Kunngjort 18. september 2003.
§ 1. Jakttider for elg i Verran kommune:
Jakttiden for elg er f.o.m. 25. september – t.o.m. 1. oktober og f.o.m. 10. oktober t.o.m. 31. oktober.
§ 2. Ikrafttredelse og varighet:
Forskriften trer i kraft 1. september 2002 og blir gjort gjeldende til 31. mars 2007.
17. juni Nr. 1896 2002
Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg, Hobøl kommune, Østfold.
Fastsatt av Hobøl kommunestyre 17. juni 2002 med hjemmel i forskrift av 12. april 2000 nr. 352 om utslipp fra mindre avløpsanlegg § 9.
Kunngjort 25. september 2003.
§ 1. Forskriftens virkeområde
Forskriften gjelder gebyrer for saksbehandling og kontroll av utslipp av avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann når utslippet skal tilknyttes mindre avløpsanlegg, dvs. anlegg for inntil 1.000 personenheter (PE).
Forskriften skal sikre at kommunen kan få dekket sine kostnader for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg.
§ 2. Definisjoner – Gebyrpliktig:
– Gebyrpliktig for saksbehandlingsgebyr er den eller de som søker om utslippstillatelse eller omgjøring av utslippstillatelse.
– Gebyrpliktig for kontrollgebyr er eier av mindre avløpsanlegg.
– Avløpsanlegg: Anlegg for mottak av avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann.
– Mindre avløpsanlegg: Anlegg beregnet for mottak av avløpsvann som ikke overstiger avløp tilsvarende 1.000 personenheter (PE) i EUs avløpsdirektiv, tilsvarer 1520 Norske PE.
– Avløpsvann: Avløp fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende.
1. juli Nr. 1059 2003 410 Norsk Lovtidend – Personenhet (PE): Med PE forstås den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk
oksygenforbruk over fem døgn (BOF5 ) på 60 gram oksygen pr. døgn.
§ 3. Saksbehandlingsgebyr
Det skal betales et engangsgebyr for saksbehandling ved:
– Melding om tiltak
– Søknad om samordning av tiltak.
Gebyrene gjelder både ved oppføring av ny bebyggelse og for eksisterende boliger etc. der søknad om utslippstillatelse/melding om tiltak kreves.
Nødvendig dokumentasjonsgrunnlag til søknaden skal fremskaffes og bekostes av søkeren. Blir søknaden avslått betales halvt saksbehandlingsgebyr.
Størrelsen på saksbehandlingsgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet.
§ 4. Kontrollgebyr (årsgebyr)
Kontrollgebyr betales årlig for alle avløpsanlegg som omfattes av forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg.
Samlede kontrollgebyrinntekter skal ikke overstige kommunens kostnader til kontroll og tilsyn av anleggene.
Ev. analyseutgifter tillegges kontrollgebyret.
Størrelsen på kontrollgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet.
§ 5. Innbetaling av gebyrer
Gebyrpliktig står ansvarlig for betaling av gebyrene.
Kommunen sender faktura for saksbehandlingsgebyr når søknad om utslippstillatelse er behandlet. Årsgebyr for kontroll faktureres sammen med kommunens øvrige årsgebyrer.
§ 6. Innkreving av gebyrer
Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg med hjemmel i forurensningsloven § 52a, jf. tvangsloven kapittel 7.
Kommunen kan i særlige tilfeller frafalle krav om gebyr.
§ 7. Vedtaksmyndighet
Vedtak etter denne forskrift fattes av kommunestyret, eller den som er tildelt myndighet i medhold av delegeringsvedtak.
§ 8. Klage
Vedtak fattet etter § 4 og § 6 i denne forskrift kan påklages av sakens parter til Hobøl kommune innen 3 uker fra meddelelse om vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven § 27 og § 28.
Vedtak om gebyrenes størrelse, som fremkommer av gebyrregulativet, regnes som forskrift, jf. forvaltningsloven
§ 2 første ledd bokstav c. Dette er ikke enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages.
§ 9. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. mai 2003.
1. juli Nr. 1059 2003
Forskrift om kommunale barnehager spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede barn, Oslo.
Fastsatt av Byrådet i Oslo 1. juli 2003 med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) og lov av 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven) § 15. Kunngjort 21. august 2003.
Kapittel I. Virkeområde og kompetanse
§ 1. Virkeområde
Denne forskrift, fastsatt av byrådet, gjelder for kommunale barnehager spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede barn i Oslo.
Bydelsdirektøren fastsetter i tillegg supplerende forskrift for den enkelte barnehage. Den skal inneholde følgende:
a) bestemmelse om leke- og oppholdsareal pr. barn (jf. barnehageloven § 15 tredje ledd bokstav h) b) bestemmelse om barnehagens daglige åpningstid (jf. barnehageloven § 15 tredje ledd bokstav i)
c) henvise til eller gjengi dokumentasjon av barnehagens internkontrollsystem (jf. barnehageloven § 15 femte ledd)
d) informasjon om barnehagen har plasser tilrettelagt for barn under 1 år.
§ 2. Opptaksmyndighet
Bydelsdirektøren eller den hun/han bemyndiger er opptaksmyndighet.
Kapittel II. Åpningstid
§ 3. Åpningstid
Bydelsdirektøren avgjør om og når barnehagen skal holde stengt i forbindelse med planlegging. Foresatte informeres skriftlig om eventuell stenging ved barnehageårets begynnelse. Bydelsdirektøren kan bestemme at enkelte
1. juli Nr. 1059 2003 411 Norsk Lovtidend barnehager holder stengt i sommerperioden, forutsatt at barna får et alternativt tilbud.
For øvrig er barnehagene åpne alle virkedager unntatt lørdag, søn- og helligdager, offentlige fridager, jul- og nyttårsaften.
Kapittel III. Opptak og overflytting
§ 4. Definisjoner
a) Barnehageåret regnes fra 1. august til 31. juli påfølgende år.
b) Hovedopptak er det årlige opptaket som foretas mellom 1. mars og 31. mai. til de plasser som er ledige ved barnehageårets start, i perioden 1. til 31. august, samme år.
c) Løpende opptak er opptak som ikke omfattes av hovedopptaket, jf. § 4 bokstav b.
d) Søkerliste er den listen som viser hvilke barn som har søkt plass i de spesielt tilrettelagte barnehagene.
§ 5. Søknad og frister
a) Fastsatt søknadsskjema må benyttes.
b) Søknadsfrist for hovedopptaket er 1. mars. Under hovedopptaket kan opptaksmyndigheten i særskilte tilfeller vurdere søknader som er kommet inn etter fristen.
c) Foresatte søker plass i den bydelen barnet bor i følge folkeregisteret eller kommer til å bo etter 1. august i søknadsåret. Dokumentasjon av ny adresse må ettersendes. Dersom foresatte er i ferd med å flytte til Oslo kan søknad registreres midlertidig. Tildelingen er betinget av at barnet bor i Oslo på det tidspunktet plassen stilles til disposisjon.
§ 6. Opptakskriterier
Forutsetningen for å kunne bli tildelt plass i en spesielt tilrettelagt barnehage er at barnet har fått prioritet i henhold til barnehageloven § 9, jf. forskrift av 18. desember 2002 nr. 1831 om kommunale barnehager, Oslo, § 6.
Forøvrig tildeles plass etter en skjønnsmessig vurdering av opptaksmyndigheten, basert på barnets særlige behov knyttet til funksjonshemmingen.
§ 7. Opptaket
a) Hovedopptaket foretas en gang pr. år, jf. § 4 bokstav b.
b) Løpende opptak foretas på grunnlag av søkerlisten på det aktuelle tidspunkt, jf. § 4 bokstav c, etter en vurdering i henhold til § 6.
§ 8. Avslag
a) Dersom et barn som fyller hovedkriteriene i § 9 i barnehageloven får avslag om plass i spesielt tilrettelagt barnehage, skal barnet gis tilbud om plass i ordinær barnehage i bostedsbydelen. Barnet kan fortsatt stå på søkerliste til en spesielt tilrettelagt barnehage.
b) Ved tildeling av plasser ved løpende opptak gis det ikke avslag til de øvrige på søkerlisten.
Kapittel IV. Opptaksperiode, permisjon og oppsigelse
§ 9. Opptaksperiode
Startdato for de som har fått plass i hovedopptaket vil være i perioden 1. til 31. august.
For løpende opptak fastsettes startdato ved det enkelte opptak.
Plassen i spesielt tilrettelagt barnehage tildeles for ett år av gangen. I nært samarbeid med barnets foresatte og bostedsbydel, foretar opptaksmyndigheten en vurdering av om barnet gis plass for ytterligere ett år, eller om det er mest hensiktsmessig å gi barnet plass i en ordinær barnehage, jf. § 6 i denne forskrift.
Dersom opptaksmyndigheten kommer til at barnet ikke lenger skal tilbys plass i spesielt tilrettelagt barnehage, skal barnet gis et tilbud om plass i ordinær barnehage, jf. § 8 bokstav a. Unntak er forhold beskrevet i § 11.
Dersom barnet flytter ut av Oslo kommune beholdes plassen maksimalt ut inneværende barnehageår. Det betales da gjeldende sats for utenbys boende.
§ 10. Permisjon
Opptaksmyndigheten kan etter søknad innvilge permisjon fra barnehageplassen i inntil et barnehageår.
Permisjonstiden avsluttes 31. juli.
§ 11. Oppsigelse
Barnets foresatte kan si opp plassen skriftlig eller muntlig med 1 måneds varsel fra den 1. eller 15. i måneden.
Mottas oppsigelsen muntlig, skal den skriftlig bekreftes innen en uke med angivelse av sluttdato.
Bydelsdirektøren kan si opp plassen med 1 måneds varsel fra den 1. eller 15. i måneden dersom det foreligger
«vesentlig mislighold» av avtalen. For eventuell oppsigelse skal foresatte gis skriftlig advarsel for å få anledning til å rette opp forholdet.
Som «vesentlig mislighold» regnes:
a) dersom plass er tildelt på grunnlag av uriktige opplysninger gitt av foresatte b) ved helt eller delvis manglende oppholdsbetaling
c) ved vesentlig fravær, uten at fraværet er avtalt med barnehagen d) dersom avtalt oppholdstid overskrides
1. juli Nr. 1059 2003 412 Norsk Lovtidend e) dersom særskilte forhold gir grunn til det.
Bydelsdirektøren kan med 3 måneds varsel fra den 1. eller 15. i hver måned foreta en generell oppsigelse av samtlige barnehageplasser i den enkelte barnehage.
Kapittel V. Oppholdsbetaling
§ 12. Betalingsregler
Den årlige oppholdsbetalingen fordeles over 11 måneder, juli er betalingsfri.
Dersom det fattes vedtak om økt oppholdsbetaling skal foresatte varsles minst 6 uker før ikrafttredelse.
Det gis forholdsmessig fratrekk i oppholdsbetalingen:
a) ved barns sykefravær på 4 sammenhengende uker eller mer. Sykefraværet må være dokumentert ved legeattest.
b) fra 2. dag ved streiker eller uforskyldt avbrudd fra kommunens side (force majeure).
Oppholdsbetalingen løper fra det tidspunkt plassen stilles til disposisjon.
Betaling skal skje forskuddsvis.
Utenbysboende med plass tildelt i rekrutteringsøyemed betaler gjeldende Oslo-sats.
§ 13. Fastsettelse av oppholdsbetaling
Betalingssats for barnehager med åpningstid på 41 timer eller mer fastsettes av Oslo bystyre. For barnehager med kortere oppholdstid fastsettes betalingssatsen av bydelsutvalget. Oppholdsbetaling for kommunal barnehage fastsettes ut fra foresattes inntekt. Beregningsgrunnlaget er husholdningens samlede personinntekt i henhold til skatteloven kap. 12, samt barnebidrag. Som samboere regnes to ugifte personer over 18 år, som har bodd i ekteskapslignende forhold i minst ett år eller har felles barn.
Dersom foresatte er separert eller skilt og bor alene er beregningsgrunnlaget kun dennes inntekt.
I de tilfelle der barnet bor fast hos begge foresatte, for eksempel en uke hos hver, beregnes oppholdsbetalingen ut fra inntekten til den foresatte som har samme folkeregisteradresse som barnet.
§ 14. Dokumentasjon og endring av sats
Foresatte skal ved tildeling av plass levere seneste skatteoppgjør innen en fastsatt frist. Dersom skatteoppgjøret ikke er levert innen denne fristen settes høyeste betalingssats.
Dersom skatteoppgjøret leveres etter den fastsatte frist, vil dette gi redusert oppholdsbetaling med virkning fra den påfølgende måned.
Opptaksmyndigheten kan til enhver tid kreve nødvendig dokumentasjon fra foresatte for å fastsette beregningsgrunnlaget.
Foresatte plikter å melde enhver endring i inntekt som kan ha betydning for oppholdsbetalingen. Endringen sees i forhold til seneste beregningsgrunnlag.
Endring gjøres gjeldende fra påfølgende måned. Dersom opplysninger om forhøyet inntekt fremkommer senere, vil den forhøyede betalingssats bli beregnet med tilbakevirkende kraft.
§ 15. Manglende betaling
Ved for sen betaling ilegges forsinkelsesrenter. For purringer sendt tidligst 14 dager etter at kravet er forfalt, kan det ilegges purregebyr.
Ved manglende betaling vil kravet bli inndrevet gjennom rettslig inkasso, jf. lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 og inkassoloven av 13. mai 1988 nr. 26 samt inkassoforskriften av 14. juli 1989 nr.
562.
Foresatte skal varsles om at kravet sendes til inkasso dersom ny betalingsfrist ikke overholdes.
Familier med utestående oppholdsbetaling for kommunal barnehage eller barnepark blir ikke tildelt ny barnehageplass før tidligere mellomværende med kommunen er oppgjort. Unntak fra dette kan gjøres for søkere som omfattes av vedtak fra fylkesnemnda i henhold til lov om barneverntjenester.
Kapittel VI. Forskjellige bestemmelser
§ 16. Klage
Enkeltvedtak fattet i medhold av denne forskrift kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. Klagen fremsettes for det organ som har truffet vedtaket.
§ 17. Endring
De rettigheter og plikter som er fastsatt i eller i medhold av denne forskrift kan på ethvert tidspunkt endres av byrådet, også med virkning for nåværende plassinnehavere.
§ 18. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft straks.
13. aug. Nr. 1060 2003 413 Norsk Lovtidend 13. aug. Nr. 1060 2003
Forskrift om soner for å bekjempe Infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Åfjord og Roan kommuner, Sør-Trøndelag.
Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren for Trøndelag 13. august 2003 med hjemmel i lov av 13. juni 1997 nr. 54 om tiltak mot sykdom hos fisk og andre akvatiske dyr § 26 og forskrift av 4. juli 1991 nr. 509 om forebygging, begrensing og utrydding av sjukdommer hos akvatiske organismer § 15. Kunngjort 21. august 2003.
Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner
§ 1. Formål
Formålet med denne forskrift er å forebygge, begrense og utrydde sjukdommen infeksiøs lakseanemi hos fisk.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder for bekjempelsessoner henholdsvis i Skjørafjorden og rundt Sør-Kråkøy i Åfjord og Roan kommuner, Sør-Trøndelag som vist med grønt i kartbilag I.
Forskriften gjelder for observasjonssonen i nordre del av Åfjord kommune og søndre del av Roan kommune, Sør- Trøndelag som vist med blått i kartbilag I.
§ 3. Definisjoner
I forskriften menes med:
akvakulturdyr: levende akvatiske dyr som stammer fra eller skal til et akvakulturanlegg, fisk: enhver laksefisk og marin fisk uansett utviklingsstadium,
ILA (infeksiøs lakseanemi): er en virussykdom forårsaket av et RNA-virus som er nært beslektet med familien Orthomyxoviridae, som gir alvorlig sjukdom og dødelighet hos atlantisk laks,
laksefisk: fisk tilhørende slektene Salmo, Salvelinus og Oncorhynchus i familien Salmonidae,
sone: et avgrenset geografisk område opprettet som ledd i forebygging, kontroll eller bekjempelse av ILA, hvor det gjelder særskilte tiltak, forbud eller påbud.
Kapittel II. Tiltak i bekjempelsessonen
§ 4. Overføring av akvakulturdyr inn i og ut av bekjempelsessonen Det er forbudt å sette ut akvakulturdyr i bekjempelsessonen.
Det er forbudt å føre akvakulturdyr fra anlegg i sonen ut av bekjempelsessonen uten tillatelse fra fylkesveterinæren for Trøndelag. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til slakteri/tilvirkingsanlegg.
§ 5. Tiltak overfor matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen
Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal oversende til distriktsveterinæren ukentlige lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå.
Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal, etter at de er tømt for fisk, rengjøres og desinfiseres.
Distriktsveterinæren skal attestere og godkjenne utført vask og desinfeksjon. Anleggene skal deretter brakklegges i minimum 6 måneder.
Akvakulturanlegg innenfor bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer om gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises distriktsveterinæren ved inspeksjon.
§ 6. Rengjøring av nøter fra anlegg med påvist eller mistanke om ILA
Oppdrettsnøter fra anlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA skal leveres til notvaskeri som har mulighet til å behandle avløpsvannet og til å holde nøter fra ILA-anlegg atskilt fra nøter fra andre anlegg.
Transport av nøter til notvaskeri fra anlegg i bekjempelsessonen skal foregå i en lukket transport og langs en transportrute som på forhånd er godkjent av fylkesveterinæren.
Nøter må være merket med navn på opprinnelseslokalitet og lokalitetsnummer.
Ved rengjøring og desinfeksjon av nøter fra anlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA, skal alt avløpsvann samles opp og filtreres og desinfiseres før utslipp.
§ 7. Tiltak overfor slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen
Slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen, må ha godkjent avløpsbehandling, partikkelfelle og tilfredsstillende hygieniske rutiner samt føre daglige skriftlige registreringer av gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises distriktsveterinæren ved inspeksjon.
Fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke plassert i slaktemerd ved mottak på slakteriet.
Slakteri som slakter fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke å oppbevare fisk fra andre lokaliteter i slaktemerd eller slakte fisk fra andre lokaliteter samtidig. Samme forbud gjelder dersom det er et opphold i slaktingen av fisk fra lokaliteten med påvist eller mistanke om forekomst av ILA.
Etter at det er slaktet fisk fra akvakulturanlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA, skal slakteriet rengjøres og desinfiseres før det igjen kan slaktes annen fisk ved slakteriet. Distriktsveterinæren skal godkjenne og
13. aug. Nr. 1060 2003 414 Norsk Lovtidend attestere utført vask og desinfeksjon.
Ferdig slaktet fisk fra anlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke ført ut av slakteriet uten at det er meldt fra til distriktsveterinæren om hvilket tilvirkingsanlegg som er aktuell for mottak. Fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates kun overført til tilvirkingsanlegg med godkjent avløps- og avfallshåndtering. Tilvirkingsanlegget og distriktsveterinæren i mottakerdistriktet, skal ha mottatt melding om fiskens opphav før den ferdige slaktede fisken tillates tatt ut og overført til tilvirkingsanlegget.
§ 8. Tiltak ved transport i bekjempelsessonen
All transport av akvakulturdyr som ikke skal til bestemmelsessted i sonen, skal gå utenfor bekjempelsessonen via ytre lei – ut mellom Linesøya og Stokkøya, Åfjord og inn igjen Kaurleia, Roan.
Transporter gjennom bekjempelses- og observasjonssonene tillates på betingelse av at bunnventiler stenges når grensene for observasjonssonen passeres (henholdsvis på høyde med Gjæsingen og nord for Utro) og holdes stengt inntil sonene er forlatt. Transporten skal holde størst mulig avstand til slakteriet på Sør-Kråkøy, jf. avmerket seilingslei (rød stiplet linje) på kartbilag I.
Fylkesveterinæren kan pålegge ytterligere tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr fra anlegg i bekjempelsessone slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon.
Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom bekjempelsessonen(e) må daglig føre skriftlige registreringer over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises distriktsveterinæren ved inspeksjon.
Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren kan treffe tiltak overfor annen transport i bekjempelsessonen som kan innebære fare for smitteoverføring.
§ 9. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i bekjempelsessonen
Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor bekjempelsessonen som kan innebære fare for smitteoverføring.
Kapittel III. Tiltak i observasjonssonen
§ 10. Tiltak overfor anlegg med laksefisk i observasjonssonen
Matfiskanlegg for laksefisk i observasjonssonen skal oversende til distriktsveterinæren hver 14. dag lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå.
§ 11. Tiltak ved transport i observasjonssonen
All transport av akvakulturdyr som ikke skal til bestemmelsessted i sonen, skal gå utenfor observasjonssonen via ytre lei – ut mellom Linesøya og Stokkøya, Åfjord og inn igjen Kaurleia, Roan.
Transporter gjennom observasjons- og bekjempelsessonene tillates på betingelse av at bunnventiler stenges når grensene for observasjonssonen passeres (henholdsvis på høyde med Gjæsingen og nord for Utro) og holdes stengt inntil sonene er forlatt. Transporten skal holde størst mulig avstand til slakteriet på Sør-Kråkøy, jf. avmerket seilingslei (rød stiplet linje) på kartbilag I.
Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren kan treffe tiltak overfor annen transport i observasjonssonen som kan innebære fare for smitteoverføring.
§ 12. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i observasjonssonen
Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor observasjonssonen som kan innebære fare for smitteoverføring.
Kapittel IV. Sonenes varighet
§ 13. Opphevelse av bekjempelsessone
Bekjempelsessonen rundt slakteriet på Sør-Kråkøy oppheves den 24. oktober 2003 og innlemmes fra samme dato i observasjonssonen. Bekjempelsessonen i Skjørafjorden oppheves den 24. desember 2003 og innlemmes fra samme dato i observasjonssonen, jf. kartbilag I.
§ 14. Opphevelse av observasjonssone
Observasjonssonen med de innlemmede bekjempelsessonene oppheves 24. desember 2005.
Kapittel V. Andre bestemmelser
§ 15. Tilsyn og vedtak
Når ikke annet er bestemt fører Statens dyrehelsetilsyn – distriktsveterinæren tilsyn med etterlevelsen av denne forskrift.
Når ikke annet er bestemt fatter Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren nødvendige enkeltvedtak for å sikre etterlevelsen av denne forskrift.
20. mai Nr. 1073 2003 415 Norsk Lovtidend
§ 16. Dispensasjon
Med mindre annet følger av denne forskrift, kan Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift og sette vilkår for dispensasjonen.
§ 17. Tvangsmulkt
For å sikre at bestemmelser som er gitt i denne forskrift blir gjennomført, kan Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren fastsette tvangsmulkt til staten.
Tvangsmulkten kan fastsettes når overtredelse av forskriften eller overtredelse av enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften er oppdaget. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter den frist for retting av forholdet som myndigheten har fastsatt.
Tvangsmulkten kan også fastsettes på forhånd og løper da fra eventuell overtredelse tar til. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forhold varer eller at den forfaller ved hver overtredelse.
Tvangsmulkten ilegges den som er ansvarlig for virksomheten. Er overtredelsen skjedd på vegne av et selskap eller et foretak, skal tvangsmulkten ilegges virksomheten som sådan.
Tvangsmulkten er tvangsgrunnlag for utlegg. Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren kan frafalle påløpt tvangsmulkt.
§ 18. Straffebestemmelser
Den som forsettelig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften, straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år. Medvirkning er også straffbart.
Foreligger særlig skjerpende omstendigheter, kan fengsel i inntil 2 år anvendes, om ikke strengere straffebud får anvendelse.
§ 19. Ikrafttredelse og varighet Denne forskrift trer i kraft straks.
Forskriften oppheves den 24. desember 2005.
Kartbilag I
20. mai Nr. 1073 2003
Forskrift om renovasjon (VESAR-kommunene), Andebu kommune, Vestfold.
Fastsatt i Andebu kommunestyre 20. mai 2003 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 30, § 31, § 32, § 33, § 34, § 79 og § 83. Kunngjort 28. august 2003.
I
Kap. 1: Generelle bestemmelser
§ 1. Formål
Forskriften har som formål å ivareta de forpliktelser kommunene er pålagt ved lov og de målsetninger som til enhver tid er nedfelt i kommunale avfallsplaner. Forskrifter er felles for de kommunene der VESAR (jf. definisjoner
§ 3) administrerer innsamling av forbruksavfall.
20. mai Nr. 1073 2003 416 Norsk Lovtidend
§ 2. Virkeområde Forskriften gjelder:
Alle boenheter og virksomheter i kommunene hvor det oppstår forbruksavfall.
Utplassering av oppsamlingsutstyr, sortering, oppbevaring, innsamling og transport av alle typer avfall som kommunene iht. forurensningsloven eller ved delegering fra overordnet forurensningsmyndighet er tillagt myndighet til.
Fastsettelse og innkreving av avfallsgebyrer.
VESAR kan gi nærmere retningslinjer for gjennomføring av forskriftens bestemmelser.
§ 3. Definisjoner
VESAR – Vestfold Avfall og Ressurs AS, aksjeselskap eid av 11 Vestfold-kommuner med ansvar for renovasjon og avsetning av forbruksavfall.
Avfall – kasserte løsøregjenstander eller stoffer i samsvar med definisjoner i § 27 i forurensningsloven.
Avfallsfraksjon – ulike typer avfall som VESAR har bestemt skal sorteres ut og leveres separat.
Produksjonsavfall – avfall fra næringsvirksomhet og tjenesteyting som i art eller mengde skiller seg vesentlig fra forbruksavfall og som ikke hensiktsmessig kan håndteres innenfor den kommunale renovasjonen. VESAR avgjør til enhver tid hva som skal regnes som produksjonsavfall.
Risikoavfall – smittefarlig avfall fra helseinstitusjoner, lege- og tannlegekontorer. (F.eks. bandasjer, sprøytespisser mv.) Risikoavfall regnes som forbruksavfall.
Forbruksavfall – vanlig avfall og også større gjenstander som inventar o.l. fra husholdninger. Som forbruksavfall regnes også avfall av tilsvarende art og mengde fra næringsvirksomhet og tjenesteyting. Stein, jord, bygningsavfall o.l. regnes ikke som forbruksavfall. Følgende avfallsfraksjoner inngår som en del av forbruksavfallet:
– Restavfall – forbruksavfall som det ikke er etablert egne ordninger for.
– Matavfall – rester av mat fra husholdning og storhusholdning.
– Hageavfall – kvister, greiner, planterester og gress som fjernes fra tomta som det oppstår på.
– Grovavfall – store gjenvinnbare fraksjoner som treverk, metaller og møbler som på grunn av størrelse ikke kan behandles sammen med forbruksavfall.
– EE-avfall– elektrisk og elektronisk avfall som definert i Forskrift om kasserte elektriske og elektroniske produkter.
– Kuldemøbler – kjøleskap og frysebokser som definert i forskrift om håndtering av kasserte KFK-holdige kuldemøbler.
– Farlig avfall – avfall som ikke kan behandles hensiktsmessig sammen med forbruksavfall fordi det kan medføre alvorlig forurensing eller skade på mennesker eller dyr. Farlig avfall er maling, lim, lakk, olje, plantevernmidler, mv. som er definert i forskrift om farlig avfall.
Kildesortering – sortering av avfall i ulike kategorier og komponenter etter hvert som det oppstår. Brukes både om hente- og bringesystemer.
Gjenvinningsstasjon – bemannet, spesielt tilrettelagt stasjon for mottak av alle typer avfall.
Returpunkt – ubemannet, tilrettelagt stasjon for mottak av bestemte typer sortert avfall.
Miljøstasjon – returpunkt for farlig avfall.
Oppsamlingsenhet – stativ med sekk, kildesorteringsskap med bokser, containere eller beholdere hos abonnenter eller på samleplass hvor abonnenten skal legge de enkelte avfallsfraksjoner.
Hjemmekompostering – biologisk nedbryting og stabilisering av egne matrester, hageavfall og annet organisk nedbrytbart avfall i godkjent isolert beholder.
Storhusholdning – virksomhet som produserer over 25 kg matavfall pr. uke. Matavfall fra storhusholdninger regnes som forbruksavfall.
Abonnent – som abonnent regnes eier av eiendom som omfattes av kommunal renovasjonsordning. Ved bortfeste regnes fester som abonnent.
Boenhet – enhet som brukes eller kan brukes som egen bolig, uavhengig av andre boenheter. Dette innebærer som oftest at boenheten inneholder eget kjøkken.
Helårsbolig – bolig som er registrert som dette i det sentrale grunneiendom-, adresse- og bygningsregister (GAB).
Fritidsbolig – bolig som er registrert som dette i det sentrale grunneiendom-, adresse- og bygningsregister (GAB).
20. mai Nr. 1073 2003 417 Norsk Lovtidend
Kap. 2: Kommunal innsamling og sortering av avfall
§ 4. Kommunal renovasjonsordning
Kommunen skal sørge for innsamling av forbruksavfall, jf. forurensningsloven.
VESAR er på vegne av kommunene ansvarlig for innsamling av forbruksavfall som omfattes av renovasjonsordningen. VESAR kan gi tillatelse til at andre står for renovasjonen eller deler av denne. Ingen skal foreta innsamling og transport av forbruksavfall uten VESAR's godkjenning.
VESAR kan i særlige tilfeller, på grunnlag av søknad, frita abonnent fra plikten til å benytte renovasjonsordningen.
Produksjonsavfall omfattes ikke av den kommunale renovasjonsordningen. Eier skal selv sørge for at avfallet blir transportert og levert til godkjent avfallsmottak. Virksomheter i kommunen plikter å sørge for forsvarlig behandling av sitt avfall i henhold til forurensningsloven.
§ 5. Særskilte tiltak for visse typer avfall
For følgende typer forbruksavfall som omfattes av kommunal renovasjon gjelder særlige ordninger som nevnt nedenfor.
Farlig avfall skal holdes adskilt fra annet forbruksavfall og leveres ved henting hos abonnenten eller til godkjent mottak av farlig avfall. Virksomheter/småbedrifter med inntil 400 kg. farlig avfall pr. år kan levere i kommunal ordning mot gebyr til betjent mottak der dette deklareres.
Hageavfall kan komposteres på egen eiendom, leveres i egen innsamlingsordning eller til godkjent mottak.
Grovavfall fra husholdninger skal leveres til godkjent avfallsmottak/gjenvinningsstasjon eller ved egen innsamlingsordning.
Risikoavfall fra legekontorer, tannlegekontorer og andre helseinstitusjoner skal leveres i godkjent ordning.
Storhusholdninger skal levere matavfall i egen innsamlingsordning til det firma VESAR til enhver tid har avtale med.
EE-avfall og kuldemøbler leveres til forhandler eller til kommunalt mottak.
Annet avfall som ikke kan leveres gjennom innsamlingsordninger skal leveres direkte til godkjent avfallsmottak/gjenvinningsstasjon.
I tettbygd strøk er det ikke tillatt å brenne avfall utendørs i åpne tønner/småovner eller i åpne bål.
Det er ikke tillatt å grave ned eller henlegge avfall i naturen.
§ 6. Abonnentens plikter 6.1. Renovasjonsabonnement
Alle eiendommer som faller inn under bestemmelsene om forbruksavfall i denne forskrift skal ha renovasjonsabonnement hos VESAR, og plikter å melde fra til VESAR om endringer som har betydning for abonnementet.
Abonnenter som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen skal benytte godkjent oppsamlingsutstyr med tilstrekkelig volum for de avfallsfraksjoner som skal hentes hos abonnenten.
VESAR besørger utplassering av oppsamlingsenheter eiet av VESAR. Disse skal kun benyttes til den type avfall de er bestemt for. Abonnenten er økonomiske ansvarlig for enheter som kommer bort, skades eller ødelegges ved skjødesløs behandling
Enhetene skal ikke overfylles. Beholderlokk skal være lukket tett til. Avfallssekker skal ikke veie over 25 kg, og sekkekanten må kunne samles til en «snute» for bæring. Avfallet skal ikke pakkes fastere i beholderen enn at det lett kan tømmes. Skarpe gjenstander skal pakkes godt inn eller leveres gjenvinningsstasjon, slik at skader på mennesker og utstyr unngås. Varm aske, eksplosiver og selvantennelig avfall skal ikke legges i oppsamlingsenheten.
Abonnenten har ansvar for renholdet av oppsamlingsenheten.
6.2. Oppstillingsplass for oppsamlingsenheter
Oppsamlingsenheter skal plasseres på plant og fast underlag. Det skal avsettes tilstrekkelig rom i lengde, bredde og høyde til oppsamlingsenhetene og tømming av disse. Adkomsten skal være fri for hindringer.
Vinterstid skal adkomst og oppstillingsplass være ryddet for snø og om nødvendig sandstrødd. Beholdere med hjul må plasseres slik at hjulene ikke fryser fast til underlaget. Dette er abonnentens ansvar.
Ved innendørs plassering skal godkjent avfallsrom benyttes. Renovatør må få nøkler til låste dører.
Avfallsrom skal ha kjøreramper over dørstokker og kanter. Dører skal utstyres med dørstoppere og være brede nok for det utstyret som skal inn og ut av avfallsrommet. Avfallsrom skal ha direkte inngang fra gate eller gårdsplass. Gulv skal være i terrenghøyde. Enhetene skal plasseres og vedlikeholdes slik at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr og for øvrig ikke fører til hygieniske ulemper for abonnent, renovatør og omgivelser.
Oppsamlingsenheter skal plasseres slik at avstanden til godkjent kjørbar vei ikke overstiger 15 meter fra veikant. Dette kan etter vedtak fravikes i egne differensierte gebyrsatser.
6.3. Deling av oppsamlingsenheter
VESAR kan henvise abonnenter til å benytte felles oppsamlingsenheter i områder hvor dette er hensiktsmessig. To eller flere abonnenter kan etter godkjenning dele felles oppsamlingsenheter. Størrelse og
20. mai Nr. 1073 2003 418 Norsk Lovtidend type enheter bestemmes av VESAR. Bruk og plassering av felles oppsamlingsenheter gjelder som ovenstående.
6.4. Sortering av avfall
Abonnenten plikter å sortere og levere forbruksavfall i henhold til etablert innsamlingsordning og bestemmelser fastsatt av VESAR. VESAR kan innføre nye og/eller endre eksisterende leverings- og sorteringsrutiner. Abonnenten skal påse at avfallsfraksjonene er så rene som mulig. Avfallsfraksjoner skal sorteres ut og legges i den enhet som er bestemt. Avfall som det ikke er etablert henteordning for skal leveres sortert til godkjent mottak. VESAR kan kontrollere om avfallet er riktig sortert. Ved manglende sortering kan VESAR nekte å tømme eller sørge for sortering for abonnentens regning.
6.5. Hjemmekompostering
Abonnenter som har egnet plass kan etter søknad inngå avtale om hjemmekompostering. Sameier og borettslag kan gå sammen om felles kompostbinge. Komposteringen skal foregå på en hygienisk og renslig måte som ikke tiltrekker seg skadedyr, gir sigevann, vond lukt eller virker sjenerende for omgivelsene. Kun isolerte kompostbinger godkjent av VESAR skal benyttes. Abonnenten må selv anskaffe egnet beholder.
Abonnenter som kan dokumentere at de kan benytte matavfall fra egen husholdning til fôr i husdyrproduksjon vil etter søknad innvilges fritak fra levering av matrester.
6.6. Kjørbar vei
Med kjørbar vei menes vei som har snuplass og dessuten bredde, kurvatur, stigningsforhold og styrke til å tåle akseltrykk på 8 tonn. Snuplass må være anlagt minst tilsvarende krav for lastebil type LL. Kjørbar vei skal ha fri bredde minimum 3 meter, fri høyde minimum 4 meter og kjørebane med en bredde på minimum 2,5 meter. Det skal i hovedsak kjøres etter offentlig vei.
I tvilstilfelle er det VESAR som avgjør om veien er kjørbar.
Vinterstid må private veier og snuplasser være brøytet/strødd. Dette er et privat ansvar. Veien må vedlikeholdes.
§ 7. Renovasjon av fritidsboliger
Fritidsboliger inngår i kommunal renovasjonsordning og omfattes av denne forskrift. VESAR kan pålegge felles oppsamlingsenheter og felles oppstillingsplass i områder med fritidsboliger. Det gjelder ingen avstandsbegrensning frem til samleplass. Oppsamlingsenheter for avfall fra fritidsboliger tømmes i sommerhalvåret. Tidsperioden for renovasjon i fritidsbebyggelse fastsettes av VESAR i utfyllende bestemmelser.
§ 8. Kommunens plikter
Under transport skal avfall og utstyr (avfallssekker, matavfallsposer, annet utstyr) på renovasjonsbilen sikres slik at det ikke faller av.
kommunen skal sørge for at avfall i oppsamlingsenheter hentes dersom ikke annet er avtalt. Der det finnes beholdere med hjul skal disse trilles frem til bilen. Dør på stativer og skap skal være lukket etter tømming. Beholdere skal trilles tilbake på plass og plasseres rett vei med lokket lukket. Grinder, porter og dører skal lukkes og dersom avtalt også låses.
Den som samler inn forbruksavfall er pliktig å ta med avfall som inngår i renovasjonsordningen og som er lagt i oppsamlingsenhetene. Avfallet skal hentes regelmessig og følge utdelt tømmekalender. Kommunen fastsetter hentehyppighet. Det skal deles ut nødvendig forbruksmateriell som avfallssekker og matavfallsposer. Innsamling av avfall skal skje slik at abonnenten ikke unødig sjeneres av søl, støv, lukt og støy. For transport gjelder Vegtrafikkloven. Innsamling av avfall skal foregå mellom kl. 0600 og 1900. Det skal ikke hentes avfall helligdager og offentlige høytidsdager.
Kommunens plikter etter denne bestemmelse skal utføres av VESAR eller den renovatør som utfører tjenester på vegne av VESAR.
Kap. 3: Renovasjonsgebyrer
§ 9. Renovasjonsgebyrer
Abonnenten betaler renovasjonsgebyr for tjenester som inngår i den kommunale renovasjonsordningen i henhold til de gebyrvedtak som til enhver tid gjelder.
Kommunestyret fastsetter kommunens renovasjonsgebyrer. Gebyret skal dekke alle kostnader kommunene har med avfallshåndtering, inkl. farlig avfall fra husholdningene og drift av returpunkt, miljøstasjoner o.l. Prisgrunnlag for differensierte avfallsgebyr eks. kommunens øvrige kostnader til renovasjon utarbeides av VESAR. Fakturering skjer slik kommunen bestemmer. Gebyrstørrelser for avfall som leveres gjenvinningsstasjoner administrert av VESAR, fastsettes av VESAR.
Kommunen fastsetter tilleggsgebyr som kan ilegges dersom VESAR påføres ekstra kostnader på grunn av feil bruk av oppsamlingsenheter. Retningslinjer for tilleggsgebyr ved manglende sortering eller renhold av innsamlingsutstyr utarbeides av VESAR og fastsettes i årlig gebyrvedtak. VESAR kan pålegge tilleggsgebyr i enkelttilfeller. Ved deling av oppsamlingsenheter vil hver enkelt abonnent stå ansvarlig for sin andel av ekstragebyret.
24. juni Nr. 1074 2003 419 Norsk Lovtidend Utstyr som er ødelagt på grunn av skjødesløs behandling skal erstattes av abonnenten. Unntak er uhell ved tømming og naturlig slitasje.
Kap. 4: Avsluttende bestemmelser
§ 10. Klage
Vedtak i denne forskriften kan påklages dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 bokstav b og forurensningsloven § 85. Klagen blir behandlet etter regelverket i forvaltningsloven, jf. kap. VI i forvaltningsloven.
Klagen sendes til VESAR. Dersom klage på enkeltvedtak ikke blir tatt til følge av VESAR, skal klagen oversendes kommunen til avgjørelse.
§ 11. Erstatning/straff
Abonnenten kan bli erstatningspliktig dersom det oppstår skade på renovatøren eller materiellet, og disse skadene beviselig kan tilbakeføres til misbruk av renovasjonsordningen fra abonnentens side.
Overtredelse av forskriftene kan straffes med bøter etter forurensningslovens § 79.
§ 12. Unntak og dispensasjoner
VESAR kan gi dispensasjon fra denne forskriften overfor enkeltabonnenter eller bestemte områder dersom rimelige grunner tilsier det. Dette etter skriftlig søknad som behandles av VESAR.
Midlertidig fritak for renovasjonsplikt kan etter søknad gis dersom eiendommen er dokumentert ubebodd i mer enn 1/2 år. Fritak opphører automatisk ved fritaksperiodens utløp dersom søknad om ytterligere fritak ikke foreligger.
Det kan gis adgang til å dispensere fra renovasjonsforskriftens bestemmelser i forbindelse med prøveordninger for alternativ renovasjon.
Avfallsgebyr med påløpne renter og andre omkostninger er sikret med lovbestemt pant etter pantelovens § 6.1.
Om renteplikt ved for sen innbetaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunen § 26 og § 27.
§ 13. Delegering
Den myndighet som i denne forskrift er lagt til VESAR, er gitt med hjemmel i forurensningslovens § 83.
Myndighet etter følgende paragrafer i denne forskriften er delegert til VESAR: § 2, § 4, § 6, § 7, § 8, § 9, § 10, § 11 og § 12.
II
Forskrift av 29. oktober 1996 nr. 1445 for renovasjon, Andebu kommune, Vestfold, oppheves.
24. juni Nr. 1074 2003
Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Lier kommune, Buskerud.
Fastsatt av Lier kommune 24. juni 2003 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven)
§ 9, jf. delegeringsvedtak av 19. juli 2001, samt lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 4a–1. Se også lov av 16. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven).
Kunngjort 28. august 2003.
§ 1. Formål
Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner.
§ 2. Virkeområde
Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser.
§ 3. Definisjoner
I denne forskrift menes med:
Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs.
Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn (SFT) eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven.
§ 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner
Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5.
§ 5. Unntak fra forbudet
Følgende brenning skal likevel være tillatt, så fremt det ikke medfører brudd på brann- og eksplosjonsvernloven:
a) åpen brenning på grillinnretninger og utepeiser,
b) brenning av avfallsvirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke, c) brenning av avispapir og liknende i vedovn hjemme eller på hytte,
25. juni Nr. 1075 2003 420 Norsk Lovtidend d) brenning av kun tørt hageavfall utenfor sentrumsområder og boligområder; alternativ som kompostering eller
innlevering til Lier gjenvinningsstasjon bør vurderes.
e) St. Hansbål, samt andre typer åpne bål. Avfall som bildekk, trykkimpregnert tre, malt trevirke, plast, isolasjonsmateriale, er ikke tillatt brukt på forannevnte bål.
f) ranke- og flatebrenning i skogbruket; gjelder kun brenning av skogsavfall på stedet. Oppsamlet skogsavfall vil anses som produksjonsavfall og skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningsloven § 32.
g) halmbrenning i jordbruket; gjelder kun åpen brenning av halmstubber ute på jordet. Oppsamlet halmavfall vil anses som produksjonsavfall og skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningsloven § 32.
h) brenning av tørt beskjæringsavfall fra frukthager, på egnet sted.
§ 6. Dispensasjon
Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter skriftlig søknad.
§ 7. Tilsyn
Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes.
§ 8. Klage
Vedtak truffet av kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages til klagenemnden Lier kommune, eller til Fylkesmannen i Buskerud dersom vedtaket er fattet av kommunestyret.
§ 9. Straff
Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78.1
1 Kommunen kan gi pålegg om tiltak ved brudd på forskriften og følge opp dette med tvangsmulkt og eventuelt umiddelbar gjennomføring.
Brenning i strid med forskriften vil være straffbart etter forurensingsloven § 78. Kommunen kan gi pålegg om å avstå fra eller stoppe brenning og om nødvendig følge dem opp med tvangsmulkt for å få dem gjennomført. Haster det med tiltak, kan kommunen gjennomføre tiltakene selv og kreve kostnadene dekket av den som har ansvar for forurensingen. Se forurensingsloven § 73 og § 74.
§ 10. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft fra 1. september 2003.
25. juni Nr. 1075 2003
Forskrift om parkeringsvedtekter for områder omfattet av KDP Strandsonen og reguleringsplan for Åkersvikvegen, Hamar kommune, Hedmark.
Fastsatt av Hamar kommunestyre 25. juni 2003 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 69. Kunngjort 28. august 2003.
Kommunedelplan for Strandsonen (gjelder kun § 1, § 2, § 3 og § 4).
§ 1. Generelle bestemmelser
1.1 Det skal legges til rette for sambruk og fellesløsninger. Dette må reguleres i egne tinglyse avtaler.
1.2 Minst 5% av parkeringsplassene skal være reservert bevegelseshemmede. Disse skal kunne anlegges på bakkeplan.
1.3 P-hus skal anlegges i tilknytning til offentlig veg.
1.4 Parkeringsanlegg skal tilpasses områdets kvartalsstruktur både funksjonelt, volummessig, estetisk/fasade og materialbruk.
1.5 Drift av p-hus og øvrig parkering samt midlertidige parkeringsløsninger skal dekkes av brukere av parkeringsplasser.
1.6 For utforming av permanente parkeringsplasser henvises til Håndbok 017, «Veg- og gateutforming», Statens Vegvesen Vegdirektoratet, 1992 og «Håndbok om fysiske løsninger for sykkeltrafikk», Statens Vegvesen Vegdirektoratet, 2001.
Normene skiller ikke på innendørs eller utendørs parkering. I særskilte tilfeller kan derimot Det faste utvalg for plansaker pålegge bestemte løsninger i byggesaken. Det skal avsettes tilstrekkelig plass for lasting/lossing og manøvrering. Sykkelparkering anbefales utført med overbygg.
1.7 Parkeringskravet må ikke løses fullt ut i det enkelte prosjekt, men kan dekkes av plasser utenfor prosjektet. Det er en forutsetning at disse plassene er bygd eller er under bygging, og at det manglende antall parkeringsplasser er sikret med tinglyst avtale. Det presiseres at som tinglyst erstatningsplass godtas kun parkeringsanlegg av permanent karakter. Det kan imidlertid i spesielle tilfeller godtas midlertidige løsninger for de plassene som er forutsatt opparbeidet i p-hus.
§ 2. Konkrete krav
2.1 For bolig, kontor og forretninger er normen minimum 12 plasser pr. 1000 m2 (BRA). Ved sambruk er normen minimum 10 plasser pr. 1000 m2 (BRA).
2.2 Det skal være minimum 15 sykkelplasser pr. 1000 m2 bebyggelse for bolig. Andre formål skal minimum ha 6 sykkelplasser pr. 1000 m2.
25. juni Nr. 1075 2003 421 Norsk Lovtidend
§ 3. Frikjøp og brukstillatelser
3.1 Finansiering av p-hus samt midlertidig parkeringsløsninger skal basere seg på prinsippet om tvungen frikjøp/bankgaranti.
3.2 Normene for tvungen frikjøp skal ta utgangspunkt i de reelle kostnadene ved å opparbeide p-hus plasser.
Frikjøpsbeløpet bestemmes av kommunestyret og skal være innbetalt før byggearbeidene tillates igangsatt.
3.3 Parkeringstilbudet (permanent eller midlertidig) skal etableres før det gis brukstillatelse for tilhørende virksomhet.
§ 4. Områdebestemmelser Generelt
Det kan tillates varelevering på gateplan.
Korttidsparkering og besøksparkering kan skje på gateplan med inntil 10% av normen for gjeldene formål. Dette inkluderer plasser for bevegelseshemmede. Disse plassene kommer i tillegg til normen, jf. § 2, punkt 2.1 og omfattes ikke av den tvungne frikjøpsordningen.
Espern/godsområdet
All parkering skal skje i offentlig tilgjengelige p-hus gjennom tvungen frikjøp, men deler av boligparkeringen kan dekkes i egen kjeller/underetasje.
Jernbanebrygga
Hotell skal minimum ha 0,15 plasser pr. rom og 0,3 plasser pr. ansatt. Parkering for hotell skal skje i offentlig tilgjengelige p-hus gjennom tvungen frikjøp, men deler av parkeringsbehovet for hotell kan dekkes i egen kjeller/underetasje.
Storsal/kulturbygg skal ha tilstrekkelig med p-plasser. Eksakt antall bestemmes av Det Faste Utvalg For Plansaker.
Alle øvrige formål innenfor området (Jernbanebrygga) skal skje i offentlig tilgjengelige p-hus gjennom tvungen frikjøp.
Tjuvholmen
Parkering skal skje på bakkeplan, men parkering til formål næring skal skje i kjeller/underetasje hvis det tilrettelegges for parkering på egen grunn. Minimum 5 plasser pr. 1000 m2 (BRA) skal imidlertid basere seg på tvungen frikjøp for formål næring. Frikjøpsplasser kan være på bakkeplan. Frikjøpsbeløpet vil variere avhengig om plassene er i p-hus eller på bakkeplan.
Trekanten
Parkering kan skje på bakkeplan. Ved formål jernbane skal det være avsatt minimum 20 plasser innenfor planområdet, Ved annet formål gjelder § 1, punkt. 1.1, 1.2, 1.3, 1.4, 1.6, 1.9, 1.10 eller 1.11.
Skysstasjonen
Parkering skal skje i offentlig tilgjengelige p-hus nær skysstasjonen eventuelt også utenom området, i den grad dette er funksjonelt og praktisk mulig. Det skal legges til rette for inntil 200 parkeringsplasser i tilknytning til terminalen (innfartsparkering). For øvrige formål gjelder § 1.
Sentrum
Parkeringsbehovet for næringsbebyggelsen skal dekkes på tilstøtende områder, primært gjennom offentlig tilgjengelige p-hus. Behovet for korttidsparkering dekkes innenfor planområdet. Antall plasser skal vurderes i forbindelsen med utarbeidelse av en samlet plan for sentrumsrommet.
Koigen
Parkering skal skje på bakkeplan.
Høiensal
Parkering kan skje på bakkeplan.
§ 5. Reguleringsplan Åkersvikvegen (gjelder kun § 5) 5.1 Det skal legges til rette for sambruk og fellesløsninger.
5.2 Minst 5% av parkeringsplassene skal være reservert bevegelseshemmede.
5.3 For kontor og forretninger er normen minimum 15 plasser pr. 1000 m2 (BRA). Ved sambruk er normen minimum 13 plasser pr. 1000 m2 (BRA).
5.4 For områdene FK1a, lb, 2, 3 og 4 skal minimum 5 plasser pr. 1000 m2 basere seg på prinsippet om tvungen frikjøp/bankgaranti. Frikjøpsbeløpet bestemmes av kommunestyret og skal være innbetalt før byggearbeidene tillates igangsatt.
5.5 Det skal være minimum 6 sykkelplasser pr. 1000 m2 bebyggelse for kontor/forretning/herberge.
5.6 Parkeringstilbudet (permanent eller midlertidig) skal etableres før det gis brukstillatelse for tilhørende virksomhet.
5.7 Drift av offentlige parkeringsplasser skal dekkes av brukerne.
26. mai Nr. 1097 2003 422 Norsk Lovtidend 22. aug. Nr. 1076 2003
Forskrift om båndtvang for hund, Åfjord kommune, Sør-Trøndelag.
Fastsatt av Åfjord kommunestyre 30. april 2003 med hjemmel i lov av 9. juli 1926 nr. 4 om ansvar for skade på bufe ved hund m.v. § 3 andre ledd. Stadfestet av Landbruksdepartementet 22. august 2003. Kunngjort 28. august 2003.
§ 1. Båndtvang
Enhver eier eller besitter av hund som oppholder seg i Åfjord kommune skal holde hunden i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet fra 1. april til 1. oktober.
§ 2. Gjeterhund
Gjeterhund som brukes i arbeid i sanking eller gjeting omfattes ikke av § 1.
§ 3. Rednings- og politihund
Redningshund, politihund og ettersøkshund i arbeid omfattes ikke av § 1.
§ 4. Jakt
For hund som under lovlig jakt følges på forsvarlig måte av eier eller besitter, gjelder ikke båndtvangen fra 20.
august.
§ 5. Dispensasjon
For terminfestede jaktprøver og organisert trening av hund kan kommunen gi dispensasjon fra § 1. Grunneiers samtykke skal ligge ved søknad.
§ 6. Straff
Brudd på denne forskrift er straffbart.
§ 7. Ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift av 10. august 1984 nr. 1509 om båndtvang for hund, Åfjord kommune, Sør-Trøndelag.
14. mai Nr. 1096 2003
Forskrift om minsteareal for elg, Brønnøy kommune, Nordland.
Fastsatt av Brønnøy kommune ved Driftsstyre II 14. mai 2003 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift av 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 5. Kunngjort 3. september 2003.
I
Minstearealet for godkjenning av vald er inntil videre 1500 dekar for hele Brønnøy, med unntak av området øst for Velfjorden, avgrenset av kommunegrensen mot Vevelstad og strekningen Breivasstinden – Snøfjellet – Tettingdalselva. I dette området er minstearealet for godkjenning av vald 4000 dekar.
II
Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for elg i Brønnøy kommune i forskrift av 9. mai 2001 nr. 597 om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Bodø, Narvik, Bindal, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Vefsn, Hattfjelldal, Dønna, Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Skjerstad, Sørfold, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes, Vågan, Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Andøy kommuner, Nordland.
26. mai Nr. 1097 2003
Forskrift om lokal jakttid for elg, Brønnøy kommune, Nordland.
Fastsatt av Brønnøy kommune ved Driftsstyre II 26. mai 2003 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongen fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3. Kunngjort 3.
september 2003.
I
Lokal jakttid for elg i Brønnøy innskrenkes midlertidig og med virkning for 2003 ved at jaktstarttidspunktet utsettes fra 25. september til 1. oktober.
II Denne forskrift trer i kraft straks.
29. aug. Nr. 1099 2003 423 Norsk Lovtidend 28. aug. Nr. 1098 2003
Forskrift om endring i forskrift om jakttid på elg, hjort og bever, Drangedal kommune, Telemark.
Fastsatt av Drangedal kommune, Viltnemnda, 28. august 2003 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9 og forskrift av 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 3. september 2003.
I
I forskrift av 18. mars 2003 nr. 697 om jakttid på elg, hjort og bever, Drangedal kommune, Telemark, gjøres følgende endring:
§ 1 skal lyde:
Art Område Jakttid
Fra og med Til og med
Elg Tørdal etter den gamle
soknegrensa 25.09 31.10
Elg Drangedal unntatt Tørdal etter
den gamle soknegrensa 05.10 10.11
Hjort Hele kommunen 10.09 15.11
Bever Hele kommunen 01.10 15.05
II Endringen trer i kraft straks.
29. aug. Nr. 1099 2003
Forskrift om vern av Møysalen landskapsvernområde, vedlegg 1, Lødingen, Hadsel og Sortland kommuner, Nordland.
Fastsatt ved kgl.res. 29. august 2003 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 5, jf. § 6 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 3. september 2003.
§ 1. Avgrensning
Landskapsvernområdet dekker et areal på 67,3 km2 . Av dette er 5,9 km2 sjøareal. For sjøområder er sjøflate og bunn ut til laveste lavvann vernet.
Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr.:
Lødingen kommune: 5/1, 5/2, 5/3, 5/4, 5/7, 5/9, 5/11, 5/13, 5/14, 6/1, 6/2, 6/3, 6/4, 6/7, 6/8, 6/10, 6/11.
Hadsel kommune: 1/1, 1/10, 1/11, 4/1, 4/3, 4/7, 4/8, 4/9, 4/10, 4/11, 4/12, 4/13, 4/14, 4/18, 4/19, 4/20, 4/24, 4/26, 4/42, 4/51, 4/55, 4/56, 4/58, 5/1, 5/2, 5/3, 5/11, 5/16, 5/18, 5/21, 5/35, 5/36, 8/1, 8/2, 8/3, 8/4, 8/5, 8/6, 8/7, 8/9.
Sortland kommune: 8/1, 8/2, 8/4, 8/5, 8/6, 8/15, 8/35, 9/1, 9/2, 9/3, 9/4, 9/5, 9/6, 9/7.
Grensene for landskapsvernområdet fremgår av kart1 i målestokk 1:50.000, datert Miljøverndepartementet, august 2003.
De nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften m/kart skal oppbevares i Lødingen, Hadsel og Sortland kommuner, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.
1 Kart utelatt.
§ 2. Formål
Formålet med opprettelsen av Møysalen landskapsvernområde er å ta vare på et vakkert kystalpint natur- og kulturlandskap med det biologiske mangfoldet og de kulturminnene som preger landskapet.
Sammen med Møysalen nasjonalpark skal Møysalen landskapsvernområde sikre et større, sammenhengende natur- og kulturlandskapsområde.
§ 3. Vernebestemmelser 1. Landskapet 1.1. Vern av landskapet
Området skal vernes mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter.
Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2. og 1.3. er det forbud mot inngrep som vegbygging, oppføring og ombygging av bygninger eller anlegg, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving og påfylling av masse, sprenging og boring, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger og bygging av bruer, oppsetting av skilt, merking av stier, løyper o.l.
Opplistinga er ikke uttømmende.
Fylkesmannen avgjør i tvilstilfeller om et tiltak kan endre landskapets art eller karakter vesentlig.
29. aug. Nr. 1099 2003 424 Norsk Lovtidend 1.2. Bestemmelsene i pkt. 1.1. er ikke til hinder for:
– vedlikehold av bygninger og innretninger som ikke medfører endret utforming, bruk eller funksjon – vedlikehold og nymerking av stier, skilt, bruer og løyper i henhold til forvaltningsplan
– restaurering og bruk av gamle slåtteenger/gammel innmark i tråd med historisk bruk av disse areala i Øksfjorden og Lonkanfjorden. Dette skal skje i henhold til forvaltningsplan
– vedlikehold og montering av nødvendige nye fortøyningsbolter for båter og fiskeredskaper – drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg
– nødvendig istandsetting av energi- og kraftanlegg ved akutt utfall
– oppgraderinger/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet.
1.3. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til:
– ombygging og utvidelse av eksisterende bygninger
– gjenoppføring av bygninger som er gått tapt ved brann eller naturskade – oppføring av midlertidige anlegg og husvære i samband med skogsdrift
– oppføring av nye bygninger og anlegg, som er nødvendige for tradisjonell landbruksdrift i tilknytning til gamle boplasser i Øksfjorden og Lonkanfjorden
– oppsetting av naust i tilknytning til eksisterende hyttebebyggelse – tilrettelegging av vinterveger for transport av virke/tømmer – bygging av bruer
– riving av bygninger og anlegg som preger landskapets art og karakter – anlegg av sanketrøer og nødvendig gjerding for dyr på beite (inkl. rein) – nødvendig opplag av båt
– utlegging av flytebrygger i Lonkanfjorden. Fellesanlegg skal tilstrebes – havbruksvirksomhet i Lonkanfjorden og som ikke er i strid med verneformålet
– havbruksvirksomhet i Øksfjorden-Innerfjorden som ikke strider mot verneformålet. Etablering av oppdrettsanlegg med fast bygningsmasse over vannoverflaten tillates ikke i Øksfjorden-Innerfjorden.
– oppgraderinger/fornyelse av eksisterende kraftledninger som ikke faller inn under punkt 1.2
– nye kraftledninger. Etter søknad kan tillatelse gis hvis planlagte anlegg ikke er i direkte konflikt med vernebestemmelsene.
2. Plantelivet
2.1. Vern av vegetasjon
Plantelivet skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Innføring av nye plantearter og planting/såing av trær er forbudt.
2.2. Beiting
Beiting er tillatt. Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift regulere eller forby beite som skader landskapets art eller karakter.
2.3. Hogst
– hogst av ved til eget bruk er tillatt – hogst av ikke stedegne treslag er tillatt
– skogsdrift kan skje i eksisterende plantefelt. Dette skal skje i medhold av plan som er godkjent av forvaltningsmyndigheten
– uttak av lauvtrevirke og ved for salg, skal skje i medhold av plan som er godkjent av forvaltningsmyndigheten. En plan skal normalt bygge på følgende retningslinjer:
– lukkede hogstformer skal benyttes
– områder som vesentlig preger skogbildet skal bevares
– bekkedaler, urskogslommer, rik lauvskog, koller og andre viktige naturområder skal bevares – etablering av ny skog skal skje ved naturlig foryngelse.
3. Dyrelivet
3.1. Jakt er tillatt etter viltlovens bestemmelser. Nye dyrearter må ikke innføres.
3.2. Fiske er tillatt etter lov om lakse- og innlandsfiskeloven og lov om saltvannsfiskeriene.
4. Ferdsel
4.1 Generelt om ferdsel
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
4.2 Organisert ferdsel
Bestemmelsen i denne forskriften er ikke til hinder for tradisjonell turvirksomhet til fots eller pr. båt uten motor i regi av turistforeninger, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger.
Annen organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten, jf. forvaltningsplan.
