Nr. 5 – 2015 Side 533–694
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II
Regionale og lokale forskrifter mv.
Nr. 5 – 2015
Utgitt 3. februar 2016
Innhold
Side Forskrifter
2015
Nov. 12. Forskrift om gebyrregulativ for sakshandsaming etter plan- og bygningslova og lov om
eigarseksjoner, Eid (Nr.1481) ... 533
Nov. 19. Forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy, Lesja (Nr. 1482) ... 535
Nov. 25. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Gjerdrum (Nr. 1483)... 535
Nov. 25. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Bergen (Nr. 1484) .. 536
Nov. 25. Forskrift for tvungen tømming av private slamavskillere mv., Bergen (Nr. 1485) ... 538
Des. 7. Forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass, Nordland fylkeskommune (Nr. 1486) ... 540
Des. 8. Forskrift om adgang til jakt etter elg og fastsetting av minsteareal for tildeling av elg, Harstad (Nr. 1487) ... 543
Des. 10. Forskrift om regionale begrensninger i bruk av fyrverkeri, Ringerike (Nr. 1489) ... 545
Des. 10. Forskrift om lokalt inntak og formidling for videregående opplæring, Telemark fylkeskommune (Nr. 1490) ... 547
Des. 11. Forskrift om vern av Lavangselva naturreservat, Balsfjord (Nr. 1491) ... 550
Des. 11. Forskrift om vern av Guselva naturreservat, Lierne (Nr. 1492) ... 551
Des. 11. Forskrift om vern av Migaren naturreservat, Grong (Nr. 1494) ... 554
Des. 11. Forskrift om vern av Lødding naturreservat, Namsos (Nr. 1495) ... 555
Des. 11. Forskrift om vern av Buvika naturreservat, Namdalseid (Nr. 1496) ... 557
Des. 11. Forskrift om vern av Gravhaugen naturreservat, Namdalseid (Nr. 1497) ... 559
Des. 11. Forskrift om vern av Aunskardet–Lakshølhaugen naturreservat, Namdalseid (Nr. 1498) ... 561
Des. 11. Forskrift om vern av Finnvolldalen–Esplingdalen naturreservat, Namdalseid (Nr. 1499) ... 563
Des. 11. Forskrift om vern av Kvamsfjellet naturreservat, Steinkjer (Nr. 1500) ... 565
Des. 11. Forskrift om vern av Storgaulstadhøgda–Trollfossklompen naturreservat, Steinkjer (Nr. 1501) ... 567
Des. 11. Forskrift om vern av Ramsås naturreservat, Verdal (Nr. 1502) ... 569
Des. 11. Forskrift om vern av Homla naturreservat, Malvik (Nr. 1503) ... 571
Des. 11. Forskrift om vern av Tangvolla naturreservat, Klæbu og Selbu (Nr. 1504)... 572
Des. 11. Forskrift om vern av Misterlia naturreservat, Rendalen (Nr. 1505) ... 574
Des. 11. Forskrift om vern av Eldåa naturreservat, Stor-Elvdal (Nr. 1506) ... 575
Des. 11. Forskrift om vern av Rokkåa naturreservat, Stor-Elvdal (Nr. 1507) ... 577
Des. 11. Forskrift om vern av Veslhammarlia naturreservat, Stor-Elvdal (Nr. 1508) ... 578
Des. 11. Forskrift om vern av Jukulen naturreservat, Åmot (Nr. 1509) ... 580
Des. 11. Forskrift om vern av Slåttbråtåmyra naturreservat, Åsnes (Nr. 1510) ... 581
Des. 11. Forskrift om vern av Juvberget naturreservat, Åsnes (Nr. 1511) ... 582
Des. 11. Forskrift om vern av Bjellneset naturreservat, Eidskog (Nr. 1512) ... 584
Des. 11. Forskrift om vern av Solbrålia naturreservat, Sør-Fron (Nr. 1513) ... 585
Des. 11. Forskrift om vern av Langvassbrenna naturreservat, Jevnaker (Nr. 1514) ... 587
Des. 11. Forskrift om vern av Prestehesten naturreservat, Aurskog-Høland (Nr. 1515) ... 588
Des. 11. Forskrift om vern av Gjerimåsan naturreservat, Gjerdrum og Nannestad (Nr. 1516) ... 590
Des. 11. Forskrift om vern av Raknerud og Gimmingsrud naturreservat, Trøgstad (Nr. 1517) ... 592
Des. 11. Forskrift om vern av Vestfjella naturreservat, Aremark og Halden (Nr. 1518) ... 593
Des. 11. Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad (Nr. 1519) ... 595
Des. 11. Forskrift om vern av Juvsåsen naturreservat, Sigdal (Nr. 1520) ... 597
Des. 11. Forskrift om vern av Fosseteråsen naturreservat, Øvre Eiker (Nr. 1521) ... 598
Des. 11. Forskrift om vern av Granslia naturreservat, Hof (Nr. 1522) ... 600
Des. 11. Forskrift om vern av Askilsåsen naturreservat, Sande (Nr. 1523) ... 601
Des. 11. Forskrift om vern av Ryggsåsen naturreservat, Re og Holmestrand (Nr. 1524) ... 603
Des. 11. Forskrift om vern av Lunde naturreservat, Larvik (Nr. 1525) ... 604
Des. 11. Forskrift om vern av Bratterudskogen naturreservat, Tinn (Nr. 1526) ... 606
Des. 11. Forskrift om vern av Minnesjø naturreservat, Nome (Nr. 1527) ... 608
Des. 11. Forskrift om vern av Eikelifjellet naturreservat, Skien og Nome (Nr. 1528) ... 609
Des. 11. Forskrift om vern av Trolldalsfjellet naturreservat, Skien (Nr. 1530) ... 612
Des. 11. Forskrift om vern av Omnflug naturreservat, Notodden (Nr. 1532) ... 614
Des. 11. Forskrift om vern av Trillingtjennane naturreservat, Drangedal (Nr. 1533) ... 616
Des. 11. Forskrift om vern av Brårfjell naturreservat, Fyresdal (Nr. 1534) ... 617
Des. 11. Forskrift om vern av Ljosådalen naturreservat, Valle (Nr. 1535) ... 619
Des. 11. Forskrift om vern av Rislåknuten naturreservat, Birkenes (Nr. 1537)... 622
Des. 11. Forskrift om vern av Langebergsheia og Mannfallknuten naturreservat, Birkenes og Froland (Nr. 1538) ... 623
Des. 11. Forskrift om vern av Eikåsen naturreservat, Tvedestrand (Nr. 1539) ... 625
Des. 11. Forskrift om vern av Urdvatn og Kallingshei naturreservat, Åmli (Nr. 1540) ... 626
Des. 11. Forskrift om vern av Berlifjell naturreservat, Åmli (Nr. 1541) ... 628
Des. 11. Forskrift om vern av Eikelidalen naturreservat, Åmli (Nr. 1542) ... 629
Des. 11. Forskrift om vern av Stuvåna naturreservat, Åmli (Nr. 1543) ... 630
Des. 11. Forskrift om vern av Hægbostad naturreservat, Lindesnes (Nr. 1544) ... 632
Des. 11. Forskrift om vern av Kile naturreservat, Vennesla (Nr. 1545) ... 633
Des. 11. Forskrift om vern av Drægnismorki–naturreservat, Luster (Nr. 1547) ... 635
Des. 11. Forskrift om vern av Fimreiteåsen naturreservat, Sogndal (Nr. 1548) ... 637
Des. 11. Forskrift om vern av Badstudalen naturreservat, Lillesand (Nr. 1549) ... 639
Des. 11. Forskrift om vern av Møytla naturreservat, Steinkjer (Nr. 1550) ... 640
Des. 11. Forskrift om vern av Møytlaskardet naturreservat, Steinkjer (Nr. 1551) ... 642
Des. 11. Forskrift om vern av Kjesbu–Høgmannen naturreservat, Steinkjer (Nr. 1552) ... 644
Des. 11. Forskrift om vern av Holden naturreservat, Lierne (Nr. 1553) ... 646
Des. 11. Forskrift om vern av Stuttgonglie naturreservat, Vågå (Nr. 1554) ... 648
Des. 11. Forskrift om vern av Baklie naturreservat, Vågå (Nr. 1555) ... 650
Des. 11. Forskrift om vern av Veogjelet naturreservat, Vågå (Nr. 1556) ... 652
Des. 11. Forskrift om vern av Ridderspranget naturreservat, Vågå (Nr. 1557) ... 653
Des. 11. Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann, Ålesundregionens Havn, Giske, Haram, Sula og Ålesund (Nr. 1558) ... 655
Des. 15. Forskrift om inntak til videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune (Nr. 1560) .... 657
Aug. 27. Forskrift om lokal forbudssone for avfyring av fyrverkeri, Trondheim (Nr. 1644) ... 660
Sept. 3. Forskrift om lokal forbudssone for avfyring av fyrverkeri, Rissa (Nr. 1645) ... 661
Nov. 11. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Evenes (Nr. 1646) ... 662
Nov. 11. Gebyrforskrift for plansaker, byggesaksbehandling, eierseksjonering og oppmåling, Skedsmo (Nr. 1647) ... 666
Nov. 25. Forskrift om gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, seksjoneringssaker og matrikkelsaker, Drammen (Nr. 1648) ... 666
Des. 3. Forskrift om hundehald, Balestrand (Nr. 1649) ... 666
Des. 8. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Ullensaker (Nr. 1650) ... 667
Des. 10. Forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass, Vestfold fylkeskommune (Nr. 1651) ... 668
Des. 14. Forskrift om snøscooterløyper, Åsnes (Nr. 1652) ... 671
Des. 16. Forskrift om gebyrregulativ for plan- og bygningsetaten, Oslo (Nr. 1653) ... 672
Des. 16. Forskrift for eiendomsskatt, Oslo (Nr. 1654) ... 673
Des. 17. Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann, Hå (Nr. 1655) ... 674
Des. 17. Forskrift om tøming av slamavskiljar og tette tanker mv., Skjåk (Nr. 1656) ... 675
Des. 17. Forskrift om delvis forbud mot bruk av fyrverkeri, Randaberg (Nr. 1657) ... 676
Des. 17. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri i klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn med fyrverkeriutsalg, Rygge (Nr. 1658) ... 678
Des. 17. Forskrift om gebyr for teknisk forvaltningstjeneste (gebyrregulativ) Fedje (Nr. 1659) ... 679
Des. 18. Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann, Skien, Porsgrunn og Bamble (Nr. 1796) ... 682
Des. 15. Forskrift om tilsyn med bygninger, områder m.m., Hurum (Nr. 1853) ... 683
Des. 15. Forskrift om gebyrregulativ for byggesak, delingssaker, regulering, oppmåling, kommunaltekniske tjenester, feiing og tilsyn, konsesjonssaker, delingssaker etter jordlova, fellingsavgift for vilt og behandling av tillatelse om salg av fyrverkeri for 2016, Re (Nr. 1854) ... 683 Des. 16. Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Sør-Trøndelag (Nr. 1855) . 684
eierseksjonering, behandling av avløpssaker og feiing og tilsyn, Oppdal (Nr. 1856) ... 687 Des. 17. Forskrift om støyforebygging for Oslo lufthavn, Gardermoen, Akershus (Nr. 1857) ... 687 Des. 17. Forskrift om vass- og avløpsgebyr, Kvinnherad (Nr. 1858) ... 690 Des. 17. Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Lenvik
(Nr. 1859) ... 694 Endringsforskrifter
2012
Okt. 1. Endr. i forskrift om ordensreglar for grunnskulen, Vågå (Nr. 1481) ... 533 2015
Des. 8. Endr. i forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Sogn
og Fjordane (Nr. 1488) ... 544 Des. 11. Endr. i forskrift om vern av Blåfjella–Skjækerfjella/Låarte–Skæhkere nasjonalpark,
Verdal, Steinkjer, Grong, Snåsa og Lierne (Nr. 1493)... 553 Des. 11. Endr. i forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 3. Skrim og Sauheradfjella naturreservat,
Kongsberg, Notodden, Sauherad og Skien (Nr. 1531) ... 613 Des. 11. Endr. i forskrift om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde,
Bykle, Valle, Bygland Åseral, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal og Forsand (Nr. 1536) .. 621 Des. 11. Endr. i forskrift om vern av Geislafoss naturreservat, Audnedal (Nr. 1546) ... 635 Des. 14. Endr. i forskrift om politivedtekt, Arendal (Nr. 1559) ... 656 Des. 21. Endr. i forskrift om sikkerhetsavgift for bruk av sjøtrafikksentralene ved Kvitsøy,
Horten, Fedje og Brevik (Nr. 1660) ... 679 Des. 21. Endr. i forskrift om Oltervågen og Osen naturreservat, Molde (Nr. 1662) ... 680 Des. 21. Endr. i forskrift om forsøk med resultatbasert finansiering av formidlingsbistand, Oslo,
Vest-Agder og Sogn og Fjordane (Nr. 1663) ... 681 Diverse
2015
Des. 21. Opph. av fredningsvedtak for ni trær i Hordaland (Nr. 1661) ... 680 Des. 22. Vedtak om endring av kommunegrensen mellom Sandnes og Sola (Nr. 1664) ... 681
Rettelser
Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer mv. ... 4. omslagsside
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 3. februar 2016 Nr. 5 - 2015
1. okt. Nr. 1481 2012
Forskrift endring i forskrift om ordensreglar for grunnskulen, Vågå kommune, Oppland
Heimel: Fastsett av Vågå kommune, hovudutval for oppvekst, kultur og omsorg, 1. oktober 2012 med heimel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 2–9. Kunngjort 7. januar 2016 kl. 13.30.
I
I forskrift 13. september 2012 nr. 923 om ordensreglar for grunnskulen, Vågå kommune, Oppland blir det gjort følgjande endring:
§ 4 nr. 3 strekpunktet
– «å bruke sykkel på skulevegen frå 5. klasse» blir oppheva.
II Endringa blir sett i verk straks.
12. nov. Nr. 1481 2015
Forskrift om gebyrregulativ for sakshandsaming etter plan- og bygningslova og lov om eigarseksjoner, Eid kommune, Sogn og Fjordane
Heimel: Fastsett av Eid kommunestyre 12. november 2015 med heimel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven § 33–1 og lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. Føremål
Dei som får utført offentlege tenester etter plan- og bygningslova og lov om eigarseksjonering skal betale gebyr til kommunen i høve reglane i dette regulativ, jf. pbl. § 33–1. Forskrifta skal sikre ei lik handtering av det årlege vedtatte gebyrregulativet.
Regulativet er basert på det faktiske sakshandsamingsarbeidet for dei ulike sakstypane, avhengig av tiltaksklasse.
Der det er vist til areal, er det meint bruksareal (BRA) på bygningane.
§ 2. Gebyret inneheld
Ordinære gebyr inneheld følgjande: Fyrste førehandskonferanse, rettleiing, sakshandsaming for søknadar (eit- trinnssøknad, rammesøknad og igangsettings-søknadar) og søknad om ferdigattest.
For søknadar om endring, tilleggssøknadar eller anna ekstra arbeid vert det krevd tilleggsgebyr i henhald til gebyrregulativet. I tillegg kjem gebyr for handsaming av eventuelle dispensasjonar.
§ 3. Betalingsplikt
Gebyret vert kravd av tiltakshavar med mindre anna følgjer av søknad.
§ 4. Avrekningstidspunkt
Gebyret vert utrekna i høve til det regulativ som gjeld når fullstendig søknad er komen til kommunen.
§ 5. Kombinerte bygg
Har bygningen fleire funksjonar, vert gebyret rekna etter høgste gebyrklasse.
§ 6. Midlertidige bygningar
Ved midlertidige bygningar plassert lengre tid enn 2 månader, skal det betalast fullt gebyr, jf. pbl. § 20–5 tredje ledd.
§ 7. Tiltak som kjem inn under fleire tiltaksklasser
Ved tiltak som kjem i fleire tiltaksklasser vert gebyret rekna etter høgste tiltaksklasse.
§ 8. Anna arbeid
For arbeid der det ikkje er faste gebyr, skal gebyr fakturerast etter medgått tid.
§ 9. Utvida kontroll
Kommunen kan engasjere særskilt organ til kontroll av: prosjektering, utføring eller kontroll av statiske utrekningar, ventilasjonsanlegg, branndokumentasjon, tilfluktsrom, heis m.m. Slik kontroll må tiltakshavar betale direkte til utførande etter medgåtte utgifter. Desse utgiftene kjem i tillegg til dei vedtekne satsane for kommunale gebyr etter plan- og bygningslova.
§ 10. Meirverdiavgift
Det skal ikkje betalast meirverdiavgift på gebyr med unntak av gebyr etter medgått tid.
§ 11. Betalingstidspunkt:
Når vedtak i samband med søknad er gjeve, vert gebyr fakturert. Ved vedtak om rammeløyve, vert fullt gebyr fakturert.
Gebyr forfell til betaling etter 30 dagar frå faktureringsdato, og vert purra på vanleg måte.
§ 12. Søknader som er ufullstendige, blir trekt eller blir returnert:
For byggesøknader som blir returnert ubehandla som følgje av manglande dokumentasjon blir det ikkje fastsett gebyr.
Ved mangelfulle søknadar i frå ansvarleg søkjer kan mangelsbrev fakturerast frå kr 500 kr. Det kan elles fakturerast etter medgått tid.
Der rammeløyve ikkje blir fulgt opp med søknad om igangsetjingsløyve eller løyve fell bort i samsvar med plan- og bygningslova § 21–9, blir gebyret ikkje refundert.
§ 13. Fornying av byggjeløyve
Fornying av byggjeløyve vert rekna som ny søknad, jf. pbl. § 21–9.
§ 14. Avslag
Ved avslag på søknad etter plan- og bygningslova § 20–1 og § 20–2 skal det betalast 50 % av ordinært gebyr.
Gebyr for handsaming av dispensasjonssøknader blir fakturert uavhengig av avslag eller godkjenning, jf. pbl. kap.
19.
§ 15. Ulovlege tiltak, og saker med pålegg om sikring
For saksbehandling av ulovleg igangsette eller utførte tiltak, skal det i tillegg til ordinært saksbehandlingsgebyr ved påfølgjande søknad om løyve, betalast gebyr for ekstra medgått tid som ulovlegheita har medført, etter gjeldande timesats i gebyrregulativet.
Kommunen kan krevje dekning for eventuelle kostnader til sakkunnig bistand.
I tillegg vil det kunne bli fakturert overtredelsesgebyr etter reglane i pbl. § 32–8, jf. byggesaksforskrift 26. mars 2010 nr. 488 (SAK 10) kap. 16.
Der det blir gitt pålegg om sikring på grunn av manglande vedlikehald, blir det rekna eit gebyr for arbeid utført av kommunen knytt til forholdet. Gebyr fastsett etter medgått tid etter gjeldande timesats i gebyrregulativet.
§ 16. Urimeleg gebyr
Dersom gebyret vert urimeleg i høve til det arbeid og dei kostnadane byggesaksavdelinga har hatt med saka eller er openbart urimeleg av andre grunnar, kan kommunen fastsette eit passande gebyr. Personlege/sosiale forhold blir ikkje å sjå på som særleg grunn.
Søknad om nedsetjing av gebyr utset ikkje betalingsfristen.
§ 17. Klageadgang
Det kan ikkje klagast på fastsetting av gebyr i den einskilde sak.
Det kan søkjast om nedsetting av gebyr. Kommunal avgjerd i søknad om reduksjon av gebyr, kan klagast på etter reglane i forvaltningslova.
§ 18. Endringar i gebyret
Gebyrsatsane for handsaming av byggesaker m.m. skal regulerast ved kvart årsskifte etter vedtak av kommunestyret.
§ 19. Ikraftsetting
Forskrifta trer i kraft 1. januar 2016 og erstattar forskrift 24. oktober 2013 nr. 1698 om gebyrregulativ for sakshandsaming etter plan- og bygningslova og lov om eierseksjoner, Eid kommune, Sogn og Fjordane.
19. nov. Nr. 1482 2015
Forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy, Lesja kommune, Oppland
Heimel: Fastsett av Lesja kommunestyre 19. november 2015 med heimel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) § 4 og § 5. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. Formål
Formålet med forskrifta er å regulere motorferdsel i vassdrag og start og landing med luftfartøy i kommunen, med sikte på å verne om naturmiljøet og fremje trivsel.
§ 2. Virkeområde
a) Forskrifta gjeld i Lesja kommune og innafor verneområda, så langt denne forskrifta ikkje kjem i konflikt med vernereglane.
b) Reglane i forskrifta er ikkje til hinder for den motorferdsel som er direkte heimla i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, § 4.
c) Forskrifta innskrenkar ikkje adgangen grunneigar har etter gjeldande rettsreglar til å forby eller avgrense motorferdsel på eigedomen, jf. lov om motorferdsel i utmark og vassdrag § 10.
§ 3. Elver og innsjøar mindre enn 2 kvadratkilometer
På alle elvestrekningar og på innsjøar som er mindre enn 2 kvadratkilometer, er all ferdsel med motorfartøy forbode.
§ 4. Innsjøar større enn 2 kvadratkilometer (Aursjøbassenget, Lesjaskogsvatnet og Vangsvatnet) a) Ferdsel med vasscooter, vassjet, aquabike og liknande farkostar er ikkje tillate.
b) Aursjøbassenget (Aursjøen, Grynningen, Gautsjøen): Ferdsel med motorbåt er ikkje lov med større motorkraft enn 15 hk. Det kan nyttast elektrisk båtmotor med effekt tilsvarande inntil 15 hk motor.
c) Lesjaskogsvatnet: Ferdsel med motorbåt er ikkje lov med større motorkraft enn 10 hk. Det kan nyttast elektrisk båtmotor med effekt tilsvarande inntil 10 hk motor.
d) Vangsvatnet: Ferdsel med motorbåt er ikkje lov med større motorkraft enn 8 hk. Det kan nyttast elektrisk båtmotor med effekt tilsvarande inntil 8 hk motor. For Vangsvatnet visar ein til den verneforskrifta som til ein kvar tid er gjeldande. Bruk av motor her må difor avklaras med vernemyndigheten, da verneforskrifta går framom denne lokale forskrifta.
§ 5. Start og landing med luftfartøy i utmark og vassdrag
Det er ikkje lov å lande eller ta av med luftfartøy i utmark og vassdrag i kommunen.
§ 6. Dispensasjon
Etter skriftleg søknad kan rådmannen gje dispensasjon frå reglane i denne forskrifta. Vurdering av søknaden skal følgje reglane i forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, § 6 og § 7.
§ 7. Straffeansvar
Brot på denne forskrifta vert straffa etter reglar i lov om motorferdsel i utmark.
§ 8. Ikraftsetjing og oppheving
Forskrifta trer i kraft så snart den er kunngjort i Norsk Lovtidend. Frå same tidspunkt vert forskrift 22. juni 1989 nr. 4952 for bruk av motorfartøy (båter) og luftfartøy, Lesja kommune, Oppland oppheva.
25. nov. Nr. 1483 2015
Forskrift om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Gjerdrum kommune, Akershus
Hjemmel: Fastsatt av Gjerdrum kommunestyre 25. november 2015 med hjemmel i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 9–2, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann og eksplosjonsvernloven). Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. Formål
Forskriften skal bidra til at kommunen får dekket sine utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn med slik handel.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder for Gjerdrum kommune.
Det skal betales gebyr for behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri, både publikumstilgjengelige i klasse II og III samt profesjonelt i klasse IV. Videre skal det betales gebyr for gjennomført tilsyn.
§ 3. Gebyrenes størrelse
Gebyrsatsene vedtas ved ikrafttredelse av forskrift av kommunestyret. Gebyrsatsene fremgår av prisliste for Øvre Romerike Brann og Redning IKS og indeksreguleres årlig i forbindelse med budsjettbehandling.
§ 4. Delegering av myndighet
Kommunens myndighet etter lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) med tilhørende forskrifter er delegert Øvre Romerike Brann og Redning IKS.
§ 5. Klage
Gebyrfastsettingen i den enkelte sak er ikke enkeltvedtak og kan ikke påklages.
§ 6. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2016.
Samtidig oppheves forskrift 6. juni 2007 nr. 913 om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Gjerdrum kommune, Akershus.
25. nov. Nr. 1484 2015
Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Bergen kommune, Hordaland
Hjemmel: Fastsatt av bystyret i Bergen 25. november 2015 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, § 81 og § 86 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 12–6. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (Formål og virkeområde)
Forskrift gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsboliger, turistbedrifter og lignende virksomhet, eller annen bebyggelse med utslipp mindre enn 50 pe. Forskrift regulerer bruk av tekniske løsninger ved utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune.
Formålet er å redusere forurensning til de lokale resipientene i Bergen kommune. Forskriften erstatter forurensingsforskriften § 12–7 til § 12–13, jf. § 12–6. For øvrig gjelder bestemmelsene i forurensingsforskriften.
Bergen kommune er inndelt i ulike soner ut fra resipientenes følsomhet, slik det fremgår av kartet i denne forskrift.
Dersom det foreligger plikt til å knytte seg til offentlig avløpsnett etter plan- og bygningsloven § 27–2, skal slik tilknytning foretas.
For virksomhet som kun slipper ut gråvann, gjelder denne forskrift bare dersom det er innlagt vann.
§ 2. (Definisjoner)
Med sanitært avløpsvann menes i denne forskrift avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom, dusj eller lignende.
Med innlagt vann menes vann fra vannverk, brønn, borehull, cisterneanlegg eller lignende, som via ledning er ført innendørs.
Med mindre avløpsanlegg menes anlegg beregnet på å motta avløpsvann som ikke overstiger 50 pe.
Med «pe», personekvivalent forstås den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over fem døgn (BOF5) på 60 gram oksygen pr. døgn.
For utslipp fra hus og hytter med innlagt vann og vannklosett, utgjør utslippet fra en person 1 pe.
Gråvann er den del av avløpsvannet fra vanlig husholdning som kan tilbakeføres til avløp fra kjøkken, bad og vaskerom. Klosettavløp er ikke inkludert.
§ 3. (Behandling av søknad)
Ingen kan sette i verk nye utslipp som omfattes av § 1 og § 2 uten at det er søkt til Bergen kommune og nødvendig tillatelse gitt. Det samme gjelder når utslipp økes vesentlig. Med vesentlig økning regnes innlegging av vann, og installering av vannklosett, bad, dusj, våtrom og lignende.
Ved etablering av nye utslipp, eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann, skal den ansvarlige sørge for at det utarbeides en skriftlig, fullstendig søknad, jf. forurensningsforskriften § 12–4.
Etablering av separate utslipp er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Det samme gjelder for gråvann.
I utslippstillatelsen kan Bergen kommune sette vilkår for å motvirke at utslipp fører til skade eller ulempe, jf.
forurensningsloven § 16. Det kan også stilles ytterligere rensekrav i alle resipienter, basert på lokale forhold.
Søker må sørge for nødvendige tinglyste dokumenter, jf. plan- og bygningslovens § 27–2 1. ledd. Bergen kommune krever tinglyste erklæringer for å sikre rettigheter til å etablere vann- og avløpsanlegg over annen manns eiendom, og tilknytning til privat ledningsnett.
Bergen kommune stiller krav til sluttdokumentasjon. Saken avsluttes når arbeidet er utført og ferdigmelding fra foretak er innsendt til og godkjent av Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune. Manglende sluttdokumentasjon kan medføre at tiltaket/utslippstillatelsen tilbakekalles, jf. § 8.
§ 4. (Krav til renseløsning og renseeffekt)
Ved etablering av nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann, stilles minimumskrav til renseeffekt og utslipp som gitt i Tabell 1. Renseeffekten skal beregnes som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget.
Tabell 1: Minimumskrav til renseeffekt og utslipp. Utslippssoner i Bergen kommune.
Soner (se kart) Beskrivelse av renseløsning (krav er avhengig av resipientens følsomhet)
Krav til renseeffekt
Sone 1 (Blå sone) Mindre følsomt område. Utslipp til sjø
Slamavskiller og utslipp på minimum 15 meters dyp.
Slamavskiller skal dimensjoneres, etableres og tømmes i henhold til VA-Miljøblad nr. 48. Ledning i sjø legges i henhold til VA-Miljøblad 44.
Renset avløp skal minst etterkomme
a) 20 % reduksjon av SS- mengde, eller
b) Maksimum 180 mg SS/l ved utslipp.
Sone 2 (Grønn sone) Normal område. Utslipp til terreng eller vassdrag Godkjent biologisk/kjemisk minirenseanlegg dokumentert i henhold til NS-EN; 12566-3. Renseanlegg skal være sertifisert hos Sintef.
Renset avløpsvann kan ledes til:
* vassdrag minimum 5 meters dyp, eller
* jordbruksgrøft, eller
* konstruert spredningsgrøft
Renset avløpsvann må ledes bort på en hygienisk og forurensningsmessig betryggende måte. Utslipp til elv/vassdrag gjelder kun til vassdrag med helårs vannføring.
Avløpsanlegget skal tilrettelegges for prøvetaking.
Slamavskiller og infiltrasjonsgrøft kan godkjennes dersom forholdene er egnet for det.
Renset avløp skal minst etterkomme 90 % reduksjon av både fosformengde og BOF5
Sone 3 (Gul sone) Kvotesone i normalområde. Utslipp til terreng eller vassdrag
Utfra resipientens tilstand gis det ikke flere enn fem nye utslippstillatelser pr. år i hver sone. Kvoten kan ikke overføres til påfølgende år. Rensekrav og tekniske krav som for sone 2. Sone 3 omfatter følgende vassdrag:
Haukåsvassdraget og deler av Hopsvassdraget
Osvassdraget, Norvikvassdraget og Sagstadvassdraget.
Renset avløp skal minst etterkomme 90 % reduksjon av både fosformengde og BOF5
Sone 4 (Oransje sone)
Følsomt område. Utslipp til sjø Utslipp på 10–15 meters dyp.
Krav gjelder følgende områder: Nordvik i Fana, Hjellestadvika, indre del av Fanafjorden, og
Grimstadfjorden. Rensekrav og tekniske krav som for sone 2.
Renset avløp skal minst etterkomme 90 % reduksjon av både fosformengde og BOF5 .
Sone 5a (Rød sone) Forbudssone landområder
Av hensyn til resipientens tålegrense gis det ikke tillatelser til nye separate utslipp.
Utslipp forbudt.
Sone 5b (Rosa sone) Forbudssone sjøområder
Av hensyn til resipientens tålegrense gis det ikke tillatelser til nye separate utslipp i følgende sjøresipienter, slik det også fremgår av kart til denne forskrift:
Grimstadfjorden, Nordåsvatnet, Bjørndalspollen, Mathopen, Dolviken, Arnavågen, Åstveitvågen, Eidsvågen, Byfjorden fra Kvarven til Eidsvågneset, Alvøypollen og Kongshavn, Lønningshavn, Grunneosen, Myntevika, Kviturspollen, Vågsbøpollen, vestrepollen og Grimseidpollen (pollene i Fana).
Utslipp forbudt.
Sone 6 (Skravert sone)
Nedbørfelt til drikkevann
Det gis ikke tillatelse til nye separate utslipp.
Utslipp forbudt.
§ 5. (Utforming og drift av renseanlegg)
Biologisk-kjemisk minirenseanlegg, avløpsnett og slamavskillere må dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger,
og på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt. Ved utforming av anlegget må det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året.
Et vilkår for tilstrekkelig funksjonalitet for biologisk-kjemisk minirenseanlegg er at det inngås skriftlig avtale om drift og vedlikehold med leverandør eller annen fagkyndig virksomhet.
Følgende punkter må være regulert i avtalen:
– Antall servicebesøk per år og oppgaver som må utføres ved service, herunder kontroll av slam-mengde, tømming av slam, kontroll av vannkvalitet, kontroll av alarm m.m.
– Beredskapsordning som sikrer anleggseier assistanse dersom det oppstår funksjonssvikt på anlegget.
– Årlig rapportering av service og slamtømming til kommunen.
– Leveranse av deler.
– Eventuelle andre forhold som også er av forurensnings betydning for det aktuelle anlegget.
Ved dokumentasjon av rensegrad skal prøvetaking utføres og analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Utslippstillatelsen baserer seg på kontinuerlig drift og vedlikehold. Brudd på serviceavtalen kan medføre sanksjoner.
Slamavskiller må plasseres slik at den kan tømmes med slamsugebil, og tømming skal foretas etter Bergen kommunes slamforskrift.
§ 6. (Dispensasjoner)
I alle soner, med unntak av nedbørfelt for drikkevannsforsyning, kan det gis utslippstillatelse ved særlig grunn.
Som særlig grunn regnes:
– Stedbunden næring – (gårdsdrift), herunder næring som krever at eier må bo i nærheten av driftsenheten.
– Bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig. Fritidsboligen skal ha innlagt helårs vannforsyning basert på trykk.
Krav til rensing i disse områdene vil være som for sone 2 (utslipp til terreng eller vassdrag), eller sone 3 (utslipp til sjø).
§ 7. (Tett tank og gråvann)
Tett tank (lukket tank uten utløp) for sanitært avløpsvann tillates ikke i Bergen kommune. Det kan gjøres unntak fra forbudet dersom det foreligger særlige grunner.
Gråvann kan ledes direkte til sjø eller gjennomgå rensing i stedegne løsmasser eller tilsvarende.
§ 8. (Tilsyn og sanksjoner)
Bergen kommune er forurensningsmyndighet etter forurensningsforskriftens kapittel 12, og fører tilsyn (§ 12–2) med at bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av denne forskrift følges. Forurensningsloven § 18 om endring og omgjøring av tillatelse gjelder. Vann- og avløpsetaten kan tilbakekalle tidligere godkjenning.
Tilsynsmyndigheten skal ha fri adgang til å inspisere avløpsanlegget. For utøvelse av tilsynet kan den ansvarlige gis pålegg om opplysninger og undersøkelser, jf. forurensningsloven § 49, § 50 og § 51.
§ 9. (Klage)
Vedtak truffet i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunal klagenemnd.
§ 10. (Ikrafttreden)
Denne forskrift trer i kraft en måned etter kunngjøring.
Kartvedlegg Kart kan leses her:
25. nov. Nr. 1485 2015
Forskrift for tvungen tømming av private slamavskillere mv., Bergen kommune, Hordaland
Hjemmel: Fastsatt av Bergen bystyre 25. november 2015 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 26, § 30 og § 34. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. (Formål og Virkeområde)
Formålet med lokal forskrift er å hindre forurensning – til omkringliggende terreng.
Lokal forskrift fastsetter regler for tvungen tømming av mindre renseinnretninger som slamavskillere og andre samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann og overvann, samt for oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann.
Denne forskrift gjelder for hele kommunen. Kommunen kan i særlig tilfelle, etter søknad, unnta enkelte eiendommer i kommunen fra ordningen.
§ 2. (Definisjoner)
Som abonnent regnes eier av den eiendom som omfattes av ordningen. Ved bortfeste av eiendom for tretti år eller mer, regnes fester som abonnent om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetiden blir mer enn tretti år.
§ 3. (Kommunens plikter)
Kommunen skal sørge for tømming av slamavskillere og andre samlekummer i medhold av denne forskrift. For slamavskillere skal det sendes skriftlig melding om tidspunkt for tømming minst en uke før tømming vil bli foretatt.
For anlegg med vanskelig adkomst utføres tømming i den utstrekning operatørens utstyr tillater det. Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket tilstand.
§ 4. (Abonnentens plikter)
Abonnenten er ansvarlig for at anlegget til enhver tid er i forskriftsmessig stand.
Abonnenten skal sørge for lett tilgjengelighet til anlegget som skal tømmes. På private veier plikter abonnenten å sørge for nødvendig vedlikehold og snørydding, og eventuell overdekning av kumlokk med jord, stein, snø og lignende fjernes før tømming. Kumlokket må kunne håndteres av en person.
Dersom tømming ikke kan utføres på grunn av manglende tilrettelegging fra abonnentens side, kan abonnenten faktureres for medgått kostnad. Dersom forhold på abonnentens side medfører manglende tømming, kan kommunen, etter varsling, foreta tømming. Kommunen kan ilegge gebyr som er sikret med lovfestet pant, jf. § 10.
Den som foretar tømming har rett til å plassere nødvendig utstyr for tømmingen på eiendommen. Etter tømming sørger abonnenten for eventuell tildekking av kumlokk.
Før utskifting/utkopling av slamavskiller skal abonnenten melde tiltak til Bergen kommune.
For tømming av mindre renseinnretninger nevnt i denne forskrift og som ikke utføres i regi av kommunen, skal abonnenten kunne framlegge dokumentasjon på at tømming er utført.
Slam skal leveres til godkjent mottaksanlegg. Abonnenten er ansvarlig for å varsle kommunen innen tre uker om manglende tømming.
§ 5. (Ordinær tømming) For slamavskillere gjelder:
Slamavskiller tilknyttet bolighus tømmes etter behov, minst en gang hvert andre år, og slamavskiller tilknyttet hytte/fritidsbolig tømmes etter behov, minst en gang hvert fjerde år, i samsvar med bestemmelsene i forurensingsforskriften. Ordinær tømmehyppighet bestemmes av kommunen.
For andre renseinnretninger gjelder:
a) Tette oppsamlingstanker tømmes ved behov, minst en gang i året.
b) Gråvannstanker tømmes minst hvert femte år.
c) Minirenseanlegg skal tømmes etter oppsatt plan i driftsavtale med leverandør.
Slike tømminger dekkes ikke av avløpsgebyrene.
§ 6. (Ekstra tømming)
Tømming av slamavskiller utover ordinær tømming, regnes som ekstra tømming.
Ekstra tømming utføres etter bestilling for abonnentens regning og inngår ikke i gebyret, jf. § 9.
§ 7. (Plassering av slamavskiller/tank)
Det skal være kjørbar adkomst for slamsugebil. Terreng mellom bil og tank må være slik utformet at utlegging av slanger kan skje uten problemer.
Høydeforskjellen mellom bunn av tank og oppstillingsplass for slamsugebil bør ikke overstige åtte meter.
Ved vanskelige tømmeforhold (beliggenhet, utforming av slamavskiller, eller andre forhold) kan det kreves ekstra betaling for medgått tid.
§ 8. (Fastsetting av gebyr)
Gebyr skal betales for tømming av slamavskillere som ikke er tilknyttet offentlig avløpsledning. Gebyrets størrelse fastsettes hvert år av bystyret og fremkommer i kommunens regulativ.
For slamavskillere som er tilknyttet offentlig ledning, vil avløpsgebyret dekke ordinær tømming av slamavskiller.
Kostnader ved ekstra tømming kommer i tillegg til ordinært gebyr.
Ved utkobling av slamavskillere som er tilknyttet offentlig nett, eller utkobling av slamavskillere som tidligere har gått til spredning og skal kobles til offentlig nett, betales det ikke for siste tømming. Dette gjelder om tømming er bestilt gjennom Bergen kommune.
§ 9. (Innkreving, renter mv.)
Gebyr for tjenester i henhold til denne forskrift, med tillegg av renter og kostnader, er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling, tilbakebetaling og inndrivelse av gebyret gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 og § 27 tilsvarende.
§ 10. (Klageadgang)
Vedtak truffet i medhold av denne forskrift kan påklages til klagenemd.
Ilagt gebyr må betales fullt ut, selv om beregningen er påklaget.
§ 11. (Straff)
Den som overtrer bestemmelser i forskriften her, kan straffes etter forurensningslovens kapittel 10.
§ 12. (Ikrafttreden)
Denne forskrift trer i kraft en måned etter kunngjøring.
7. des. Nr. 1486 2015
Forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass, Nordland fylkeskommune
Hjemmel: Fastsatt av Nordland Fylkeskommune ved Fylkestinget 7. desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova
§ 6–2 og § 6A–2, jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kunngjort 17. desember 2015 kl.
15.10.
Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder for inntak og formidling til videregående opplæring i Nordland.
§ 2. Formål
Forskriften skal sikre en forsvarlig gjennomføring av inntak og formidling til videregående opplæring i Nordland fylkeskommune, og regulere rettighetene og pliktene til elever, lærlinger og lærekandidater. Forskriften må sees i sammenheng med opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven.
Kapittel 2. Vilkår for inntak og bruk av rett til videregående opplæring
§ 3. Fulltidselev og deltidselev
Når en elev er tatt inn som fulltidselev, jf. forskrift til opplæringsloven § 6–5, skal det tungtveiende grunner til for å få endret status til deltidselev. Med tungtveiende grunner menes beståtte fag, omsorgsansvar, fysisk og psykisk sykdom eller lignende. Det er eleven som må dokumentere at vilkårene oppfylles.
Det delegeres til rektor å fatte vedtak om overgang fra fulltidselev til deltidselev etter at eleven er tatt inn som fulltidselev. Begrunnet søknad med dokumentasjon sendes rektor på den skolen eleven er tatt inn.
Omvalgselever tas inn som fulltidselever. Har eleven fag med sluttvurdering i fra før, må eleven bestemme seg før 15. september om hun/han vil ta faget på nytt. Elever som ikke ønsker å ta faget på nytt må søke om å få endret sin status til deltidselev, på bakgrunn av tidligere beståtte fag, jf. forskrift til opplæringsloven § 1–16.
Elever som tar samme utdanningsprogram/programområde på nytt, kan være elev bare i de fagene som ikke er bestått. Eleven blir deltidselev. Dersom eleven ønsker å forbedre tidligere beståtte karakterer, må det gjøres som privatist.
§ 4. Bruk av retten til videregående opplæring
Elever med lovfestet rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3–1 som slutter etter 1. november, har brukt ett år av retten til videregående opplæring dersom opplæringen utgjør mer enn 1/3 av timetallet fra et utdanningsprogram eller et programområde.
Retten anses ikke som brukt dersom eleven skriver under på sluttmelding ved skolen før 1. november.
Elever som går alternativ Vg3 i skole forbruker ikke av ungdomsretten hvis de slutter innen tre måneder etter oppstart.
Kapittel 3. Søknad om inntak
§ 5. Skoleområder – hvor kan en søke
Nordland er delt opp i tre skoleområder: nordfylket, Salten og Helgeland.
En kan søke fritt i eget skoleområde. Dersom et tilbud ikke finnes i eget skoleområde, kan en søke til hvilken som helst skole i Nordland som har det ønskede tilbudet.
Nordfylket
Videregående skoler
Vest-Lofoten videregående skole, Aust-Lofoten videregående skole, Hadsel videregående skole, Sortland videregående skole, Andøy videregående skole og Narvik videregående skole.
Kommuner
Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy, Vågan, Hadsel, Sortland, Lødingen, Øksnes, Bø, Andøy, Ballangen, Narvik, Tysfjord, Evenes og Tjeldsund.
Salten
Videregående skoler
Knut Hamsun videregående skole, Saltdal videregående skole, Fauske videregående skole, Bodø videregående skole, Bodin videregående skole og Meløy videregående skole.
Kommuner
Hamarøy, Steigen, Sørfold, Fauske, Saltdal, Bodø, Gildeskål, Meløy og Beiarn.
Helgeland
Videregående skoler
Polarsirkelen videregående skole, Mosjøen videregående skole, Sandnessjøen videregående skole og Brønnøysund videregående skole.
Kommuner
Rødøy, Rana, Hemnes, Nesna, Lurøy, Træna, Alstahaug, Herøy, Dønna, Leirfjord, Grane, Hattfjelldal, Vefsn, Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega og Vevelstad.
§ 6. Unntak fra regelen om å søke til eget skoleområde
1. Søkere fra Tysfjord får søke til Salten i tillegg til nordfylket.
2. Søkere fra Røst får søke til Salten i tillegg til nordfylket.
3. Søkere fra Værøy får søke til Salten i tillegg til nordfylket.
4. Søkere fra Rødøy får søke til Salten i tillegg til Helgeland.
5. Søkere fra hele Nordland kan søke til det fylkesdekkende tilbudet ved Polarsirkelen videregående skole, idrettsfag med nordiske grener.
6. Søkere fra hele Nordland kan søke til det fylkesdekkende tilbudet ved Knut Hamsun videregående skole, idrettsfag med friluftsliv.
7. Søkere fra hele Nordland kan søke til det fylkesdekkende tilbudet ved Bodin videregående skole, studiespesialisering med forskerlinje.
8. Ved søknad om inntak til vg1 naturbruk kan inntaksreglene om skoleområder fravikes slik at elevene allerede på vg1 kan få undervisning rettet mot den sluttkompetansen de tar sikte på.
9. Søkere fra Nordland som har tegnet avtale med ballklubbene i Bodø, kan få søke til Bodø videregående skole, studiespesialiserende utdanningsprogram. Søkere fra andre fylker kan også søke med bakgrunn i denne avtalen, men må da ha gjesteelevsgaranti fra sitt hjemfylke.
10. Søkere med ungdomsrett fra nordfylket kan søke om skoleplass på tilbud i sør-Troms når tilbudet ikke finnes i egen skoleregion. Brønnteknikk er unntatt fra denne ordningen på grunn av tilgang på læreplasser.
11. Søkere med ungdomsrett fra sør-Troms kan søke om skoleplass på tilbud i nordfylket når tilbudet ikke finnes i egen skoleregion.
12. Søkere med ungdomsrett fra sør-Troms kan søke om skoleplass på tilbud i nordfylket når tilbudet ikke finnes i egen skoleregion.
13. Søkere med ungdomsrett fra Kvæfjord kommune får søke Sortland videregående skole.
14. Søkere fra Nordland som ønsker nordsamisk som 2. språk vil bli behandlet på lik linje med søkere fra Troms ved søknad om inntak til videregående skole i Troms dersom de ikke kan få tilsvarende tilbud i Nordland. Det må komme tydelig fram i søknaden at nordsamisk er ønsket.
15. Søkere med ungdomsrett fra Bindal kommune får søke til følgende skoler i Nord-Trøndelag fylke: Olav Duun videregående skole, Ytre Namdal videregående skole og Grong videregående skole.
§ 7. Søknadsfrist
Søknader om skoleplass og læreplass som kommer inn etter 1. mars, vil bli sendt i retur til søker. Søknader som kommer via Oppfølgingstjenesten etter fristen, behandles fortløpende innen egen frist. Det vil bli informert om frist på www.vilbli.no.
For søkere til læreplass og for lærekandidater gjelder også 1. mars, men har søker selv ordnet læreplass kan Nordland fylkeskommune akseptere søknader etter fristen.
Søkere uten ungdomsrett vil ikke kunne søke til ordinær videregående opplæring etter 1. mars, men kan ta direkte kontakt med aktuell skole for å stå på lokal venteliste.
Fra og med 1. august kan søkere ta direkte kontakt med aktuell skole for å bli registrert på lokal venteliste. Skolenes lokale ventelister behandles etter de offisielle ventelistene fra det ordinære inntaket.
Søknader fra mindreårige som planlegger å flytte til Nordland sammen med familie, mindreårige som skal flytte til mor eller far, og søkere med ungdomsrett som er fosterhjemsplassert eller er i barnevern, skal behandles også etter søknadsfristen.
§ 8. Endring av søknad etter søknadsfrist
Etter skriftlig anbefaling fra skolen, kan søknad endres én gang innen 1. april. Søkere til fortrinnsrett og individuell behandling har frist 1. mars for endring av søknad.
§ 9. Skoleplass i annet fylke
Søkere fra Nordland som søker skoleplass i andre fylker, og som ønsker kjøp av plass eller gjesteelevsgaranti, må sende søknad (brev) til Nordland fylkeskommune med forespørsel om kjøp av plass eller gjesteelevsgaranti.
Dette kan det søkes om hvis ønsket tilbud ikke finnes i Nordland, hvis en har dokumenterte tungtveiende grunner, hvis en skal flytte i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon og hvis en er på nasjonalt nivå innenfor idrett, musikk, dans og drama.
Unntak fra dette er landslinjer og landsdekkende linjer som alle kan søke.
Det forutsettes at søker har søkt ønsket tilbud i ønsket fylke innen søknadsfrist 1. mars. Unntak er søkere som skal flytte i fosterhjem/barnevernsinstitusjon i annet fylke.
Søkere til andre fylker hvor søknad kommer etter frist 1. mars, og som ikke kommer inn under nevnte kategorier, må forholde seg til reglene til det fylket en ønsker å søke til. Nordland fylkeskommune stiller ikke gjesteelevsgarantier for disse.
§ 10. Flytting til Nordland
Siste frist for innsending av dokumentasjon på flytting til Nordland, er 15. juni.
§ 11. Særlige regler om inntak til Vg1 idrettsfag og Vg1 musikk, dans og drama
– Inntil 50 prosent av plassene kan tildeles på grunnlag av dokumenterte ferdigheter og ekstrapoeng i tillegg til karakterer.
– Søkere kan oppnå 8 ekstrapoeng på grunnlag av ferdigheter i tillegg til karakterer.
– Enkelte skoler avholder opptaksprøve i forbindelse med tildeling av tilleggspoeng.
– Søkere til toppidrett ved Fauske videregående skole kan tildeles 20 ekstrapoeng på grunnlag av ferdigheter i tillegg til karakterer.
Se ellers www.vilbli.no for nærmere informasjon om fremgangsmåten ved søking til disse tilbudene.
§ 12. Søknad og inntak til landslinjer og landsdekkende tilbud
Ved inntak til landslinjer og landsdekkende tilbud stiller søkere fra alle fylker likt i konkurransen om plassene.
Søkerne skal søke til sitt hjemfylke.
§ 13. Søknad og inntak til statlige skoler
Inntak til statlige skoler ivaretas i samarbeid med skolefylket, jf. forskrift til opplæringsloven § 6–44.
Kapittel 4. Inntak til Vg1, Vg2 og Vg3
Bestemmelser for inntak til Vg1, Vg2 og Vg3 fremgår av opplæringsloven § 3–1 og forskrift til opplæringsloven
§ 6–13–§ 6–44.
§ 14. Inntak til Vg1, Vg2, Vg3 med fortrinnsrett
Fylkesutdanningssjefen avgjør om det foreligger grunner for at en søker skal bli tatt inn til videregående opplæring med fortrinnsrett, jf. forskrift til opplæringsloven § 6–15, § 6–17–§ 6–19, § 6–31–§ 6–32.
§ 15. Inntak til individuell behandling til Vg1, Vg2 og Vg3
Fylkesutdanningssjefen avgjør om det foreligger grunner for at en søker skal bli tatt inn til videregående opplæring med individuell behandling jf. forskrift til opplæringsloven § 6–22–§ 6–28 og § 6–35–§ 6–39.
§ 16. Inntak av deltidselever til Vg1, Vg2 og Vg3
Søkere til deltidsplasser blir tatt inn etter søkere til fulltidsplass, jf. § 6–27 og § 6–39. Det delegeres til rektor å foreta inntak etter at skolene overtar inntaket.
§ 17. Inntak på individuelt grunnlag som fulltidselev for søkere som ikke har bestått i alle fag
Søkere som har to eller flere fag som ikke er bestått, kan tas inn på neste nivå dersom skolen etter en helhetlig vurdering mener søkeren har nødvendig kompetanse til å følge opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 6–28 og § 6–37. Dette gjøres i samråd med rådgiver, og det skal fylles ut et rådgivningsskjema som viser videre plan for eleven.
§ 18. Videresøking av elever i inntaket
Nordland fylkeskommune praktiserer videresøk for søker som ikke konkurrerer seg til ønskede skolesteder på søknaden. Det betyr at søker får tilbud om skoleplass ved en annen skole som har det aktuelle utdanningsprogrammet eller programområdet. Dette gjelder søkere til alle nivå i videregående opplæring. Dette er i tråd med søkerens rettigheter jf. opplæringsloven § 3–1.
Kapittel 5. Formidling av lærlinger og lærekandidater
§ 19. Virkeområde og vilkår for formidling til læreplass som lærling eller lærekandidat
Lærlinger som skal formidles til læreplass må ha bestått alle programfag på Vg1 og Vg2 innenfor det aktuelle fagområdet. For elever som søker om formidling til læreplass, og som har vurderingen ikke bestått i mer enn to fag, kreves dokumentert begrunnelse fra skolen om at de har den faglige kompetansen som er nødvendig for å følge opplæring på neste nivå.
§ 20. Formidling av lærlinger og lærekandidater
Nordland fylkeskommune formidler læreplassøkerne til godkjente lærebedrifter. Søkere med ungdomsrett prioriteres i det videre formidlingsarbeidet.
§ 21. Avtale om annen organisering av opplæringen
Lærlinger og lærekandidater med rett til videregående opplæring som har inngått lærekontrakt etter opplæringsloven § 3–3, fjerde ledd, er sikret inntak til aktuelt skoletilbud i henhold til inngått opplæringsplan, jf.
forskrift til opplæringsloven § 6A–7.
Søkere til læreplass i særløpsfag, må også søke et Vg2–tilbud i skole, for å være sikret opplæringstilbud etter fullført Vg1.
Søkere til full opplæring i bedrift, eller full opplæring i bedrift etter Vg1, må ha en forhåndsavtale om læreplass klar på søkertidspunktet. Dersom forhåndsavtale ikke foreligger, må de også søke skoleplass for å være sikret opplæringstilbud.
§ 22. Bruk av rett til videregående opplæring for lærlinger og lærekandidater
Lærlinger og lærekandidater med ungdomsrett som slutter før det har gått seks måneder av læretiden, beholder retten til videregående opplæring.
Elever i alternativt Vg3 i skole har elevstatus og omfattes av denne, jf. forskriftens § 4.
§ 23. Rett til alternativ Vg3 i skole
Søkere med ungdomsrett som ikke har fått læreplass innen 1. august, vil få tilbud om alternativ Vg3 i skole med oppstart 1. september. Søkere må være kvalifisert etter forskrift til opplæringslovens § 6A–1 3. og 4. ledd, samt denne forskriftens § 19. Søkere som har takket nei til læreplass, har ikke rett til tilbud om alternativ Vg3 i skole.
Tilbud i alternativ Vg3 i skole skal gis i et fag som bygger på programområdet eleven har gjennomført på Vg2.
§ 24. Opplæringsløp med kun verdiskapning
Søkere til læreplass i automatiseringsfaget, dataelektronikerfaget og anleggsmaskinmekanikerfaget som ikke har fått et tilbud om læreplass innen 1. september, tilbys fagprøve arrangert av avgiverskole høsten etter avsluttet Vg3.
§ 25. Rett til påbygging til generell studiekompetanse etter yrkeskompetanse, fagbrev og svennebrev
Søkere som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring og fått yrkeskompetanse (med eller uten fag- /svennebrev), har rett til inntak til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, jf. opplæringsloven § 3–1.
Forutsetningen for å kunne søke dette tilbudet (og bli inntatt), er at søker har avlagt og bestått fag- og yrkesopplæring senest dagen før ordinær skolestart. Dokumentasjon på dette må fremlegges ved ordinær skolestart på inntatte videregående skole.
Kapittel 6. Felles bestemmelser
§ 26. Mindre endringer i forskriften
Fylkesutdanningssjefen har anledning til å foreta mindre endringer i forskriften.
Dersom endringene er av en slik art at de endrer elevenes muligheter for inntak til bestemte tilbud, må dette behandles og godkjennes av fylkesrådet. Detaljendringer som ikke har betydning for søkers inntak kan gjøres administrativt.
§ 27. Klage på vedtak om inntak
Avgjørelse om inntak til videregående opplæring er enkeltvedtak. Klageretten reguleres i henhold til forvaltningsloven. Søkere kan ikke klage på skoleplassering, jf. inntaksforskriften § 6–10.
§ 28. Informasjonsplikt
Nettstedet www.vilbli.no. er informasjonskanalen til Nordland fylkeskommune. Her vil de gjeldende regler for inntak til videregående opplæring være oppdatert.
§ 29. Oppheving av tidligere vedtak
Denne forskriften opphever tidligere fylkestingsvedtak og fylkesrådsvedtak som omhandler inntak og formidling til videregående opplæring i Nordland.
§ 30. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2016. Samtidig oppheves forskrift 13. oktober 2014 nr. 1327 om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass, Nordland fylkeskommune.
8. des. Nr. 1487 2015
Forskrift om adgang til jakt etter elg og fastsetting av minsteareal for tildeling av elg, Harstad kommune, Troms
Hjemmel: Fastsatt av Harstad kommune, viltnemnda, 8. desember 2015 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven)
§ 16 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. Det er adgang til jakt etter elg i hele Harstad kommune.
§ 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse er:
Harstad kommune Minsteareal i dekar
Sandsøy 400 dekar
Resten av kommunen 4000 dekar
§ 3. Denne forskriften trer i kraft fra 1. januar 2016 og samtidig oppheves forskrift 15. april 2013 nr. 378 om adgang til jakt på elg og fastsetting av minsteareal, Harstad kommune, Troms.
8. des. Nr. 1488 2015
Forskrift om endring i forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Sogn og Fjordane fylkeskommune
Heimel: Fastsett av Sogn og Fjordane fylkesting 8. desember 2015 med heimel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova § 6–2 og § 6A–
2, jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
I
I forskrift 14. oktober 2014 nr. 1328 om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Sogn og Fjordane fylkeskommune blir det gjort følgjande endringar:
§ 5 skal lyde:
§ 5. Inntak til vg1 musikk, dans og drama
Inntil 50 % av plassane til desse utdanningsprogramma kan tildelast på grunnlag av ferdigheitsprøve (inntaksprøve), i tillegg til poengsum (konkurransepoeng) på grunnlag av karakter.
Søkjarar som tek ferdigheitsprøve (inntaksprøve) får ut frå presentasjon/talent 3 til 10 tilleggspoeng.
Tilleggspoenga kjem i tillegg til poengsum (konkurransepoeng).
Dette gjeld berre for søkjarar som har vg1 musikk, dans og drama som sitt første ønske. Prøven vert halden i fordjupinga og på skulen som er første ønske.
Fylkesrådmannen avgjer kva fordjupingar det skal gjennomførast ferdigheitsprøve (inntaksprøve) i.
§ 6 skal lyde:
§ 6. Inntak til vg1 på grunnlag av prestasjonar i idrett
Sogn og Fjordane fylkeskommune har to ordningar for inntak på grunnlag av dokumenterte ferdigheiter i idrett.
Spissa idrettstilbod i vidaregåande skule for potensielle toppidrettsutøvarar og potensielle toppidrettsutøvarar.
Inntil 50 % av plassane på idrettsfag vg1 kan tildelast på grunnlag av ferdigheitsprøve (inntaksprøve), i tillegg til poengsum (konkurransepoeng) på grunnlag av karakterar.
Søkjarar til desse ordningane må sende søknadsskjema med vedleggsskjema og dokumentasjon frå særkrins/klubb som stadfestar dei idrettslege prestasjonane.
Sogn og Fjordane idrettskrins prioriterer mellom søkjarane.
Søkjarar som vert prioriterte får 3 tilleggspoeng. Desse kjem i tillegg til konkurransepoenga.
§ 7 skal lyde:
§ 7. Inntak til særskilde yrkesfaglege utdanningsløp som leiar fram til yrkes- og studiekompetanse
Inntaket vert gjort på bakgrunn av karakterar (konkurransepoeng) og intervju i bedrift. Søkjarar må ha avtale med skulen om læreplass i bedrift.
§ 14 skal lyde:
§ 14. Søknadsfristar
Søknadsfristen er 1. februar for søkjarar som; har enkeltvedtak om spesialundervisning, har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, nyleg komne til Noreg, rett til teiknespråksopplæring og søkjar om individuell behandling.
Søknader frå søkjarar utan rett vil ikkje verte handsama etter søknadsfristen.
Søknader frå søkjarar med ungdomsrett vil verte handsama individuelt, og søkjarane kan få tilbod der det vert ledige plassar etter siste inntak.
Inntak i samarbeid med oppfølgingstenesta kan skje uavhengig av fristane som er nemnde ovanfor.
Søknader etter søknadsfristen (søkjarar med rett) må grunngjevast skriftlig. Alle søkjarar får svar.
II Endringane trer i kraft 9. desember 2015.
10. des. Nr. 1489 2015
Forskrift om regionale begrensninger i bruk av fyrverkeri, Ringerike kommune, Buskerud
Hjemmel: Fastsatt av Ringerike kommunestyre 10. desember 2015 med hjemmel i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 2–10A, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
§ 1. Formål
Den lokale forskriften skal gjennom bestemmelser om forbudssone bidra til å forebygge brann og ulykker med fyrverkeri samt. redusere konsekvensene av brann i de mest urbane områdene av Ringerike kommune. Forskriften har også som formål å redusere antall skader relatert til fyrverkeri i distriktet.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gir politiet hjemmel til å opprettholde en forbudssone for alle som ikke har særskilt tillatelse for oppskyting av fyrverkeri, definert i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff. Brudd på forskriften ansees som et brudd på brann og eksplosjonsvernloven og kan medføre et straffeansvar, jf. lovens § 42,2 ledd.
Virkeområdet (forbudssonen) er deler av Hønefoss sentrum (med henvisning til vedlagte kartutsnitt):
Området som er vedtatt som forbudssone er erfaringsmessig fra tidligere nyttårsfeiringer et område hvor vil oppstå fare for liv, helse, miljø eller materielle verdier. Området består blant annet av eldre trehus.
§ 3. Unntak
Profesjonelle aktører med erfaring fra tidligere kan gis dispensasjon for å sende opp fyrverkeri i forbudssonen.
Dette skal søkes på ordinær måte i god tid til leder av brannvesenet som delegert vedtak fra kommunestyret.
§ 4. Klage
Vedtak truffet av kommunestyret kan påklages til sentral tilsynsmyndighet, jf. forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 17–4.
§ 5. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft fra kunngjøring i Norsk Lovtidend.
10. des. Nr. 1490 2015
Forskrift om lokalt inntak og formidling for videregående opplæring, Telemark fylkeskommune
Hjemmel: Fastsatt av Telemark fylkesting 10. desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven § 6–2 og § 6A–2, jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.
I. Generelle vilkår
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune.
§ 2. Formål
Formålet med forskriften er å:
a) Fastsette rettigheter og plikter for søkere til videregående opplæring i Telemark fylkeskommune.
b) Informere om hvordan Telemark fylkeskommune gjennomfører inntak av elever og formidling av lærlinger og lærekandidater.
§ 3. Søknad om videregående opplæring i Telemark
Søknad om videregående opplæring skal registreres elektronisk på nettsidene til www.vigo.no. Søknadsfristen er 1. februar for elever med særskilte rettigheter etter forskrift til opplæringsloven § 6–8 og for lærekandidater. For andre elever og for lærlinger er søknadsfristen 1. mars.
§ 4. Endring av utdanningsvalg
Søkere kan endre søknaden sin én gang innen 15. april. Etter 15. april kan søknaden endres bare ved særlig tungtveiende grunner som må dokumenteres.
§ 5. Behandling av for sent innkomne søknader
Telemark fylkeskommune tar imot søknader om videregående opplæring frem til 1. juli, men etter 1. mars må søkere kontakte inntakskontoret for gjenåpning av www.vigo.no. Elever som har søkt for seint blir prioritert etter de som søkte innen fristen.
Søknader som kommer etter 1. juli vil generelt bli avslått, men søkere kan i særlige tilfeller, og etter individuell behandling, tas inn til ledige plasser etter det siste inntaket i august.
Søknader som kommer via Oppfølgingstjenesten etter fristen, behandles fortløpende, uavhengig av frister.
§ 6. Flytting til Telemark
Søkere fra andre fylker kan søke om videregående opplæring i Telemark. Vilkår for inntak er dokumentasjon om flytting til folkeregistrert adresse i Telemark innen 1. juli.
§ 7. Endring av status fra fulltidselev til deltidselev
Rektor ved den enkelte skole kan avgjøre om en elev, etter søknad, kan endre status fra å være heltidselev til å være deltidselev.
§ 8. Retten til opplæring for elever som slutter
Elever bruker ikke av retten sin til tre års videregående opplæring dersom skolen mottar sluttmelding innen 1.
november. Retten er lengre enn tre år når læreplanen tilsier det.
Perioden på fem år for å gjennomføre opplæringen begynner å løpe ved skolestart i Vg1 også for elever som slutter før 1. november.
§ 9. Omvalg
Retten til tre års opplæring blir utvida med ett år ved omvalg. Retten er lengre enn tre år når læreplanen tilsier det.
Perioden på fem år for å gjennomføre opplæringen blir ikke utvida ved omvalg.
§ 10. Utvidelse av retten til tre års opplæring og fristen på fem år til å fullføre
Fylkesopplæringssjefen kan etter søknad gi mer enn tre års opplæring og lengre tid enn fem år til å fullføre dersom elever har avbrutt på grunn av sykdom, militærtjeneste, svangerskap eller andre tvingende grunner. Elevene søker om utvidet tid først når de vil gjenoppta opplæringen etter avbrudd. Søknad om utvidet tid sendes sammen med søknad om skoleplass. Søknadsfristen er 1. februar og søknaden blir behandlet individuelt. Årsaken til avbrudd må dokumenteres.
§ 11. Reservasjon av skoleplass
Fylkesopplæringssjefen kan etter søknad reservere skoleplass til utvekslingselever som kommer tilbake etter å ha tatt deler av opplæringa i utlandet. Reservert plass innvilges bare dersom eleven har forhåndsavtale med skolen hvor
