Holtålen kommune Kommunebilde 2017

(1)

Kommunebilde 2017 Holtålen kommune

Et grunnlag for dialog mellom Holtålen kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

29.11.2017

(2)

1 Innledning og dialogtema

De kommunespesifikke kommunebildene er, sammen med Kommunestatistikken og Fylkesmannens samordnede kommunebesøk, viktige elementer i dialogen mellom fylkets kommuner og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. De gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunene i fylket enkeltvis, både for kommunen som helhet og for hvert enkelt tjenesteområde. Bildene utformes i forbindelse med Fylkesmannens samordnede kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Det vil si én gang i løpet av valgperioden.

Etter en innledning om hensikten med kommunebildet listes det opp tema som Fylkesmannen ut fra et bredt samfunnsperspektiv ønsker dialog om under det samordnede kommunebesøket.

Den øvrige delen av kommunebildet er inndelt i kapittel etter tema under følgende overskrifter:

1 Innledning og dialogtema 2

1.1 Dialogtema 3

2 Befolkning og samfunn 4

3 Økonomi og struktur 7

3.1 Økonomi og økonomistyring 7

3.2 Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid 8

4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting 10

4.1 Folkehelsearbeid 10

4.2 Kommunale helse- og omsorgstjenester 12

4.3 Sosialtjenesten i NAV 13

4.4 Integrering og bosetting av flyktninger 15

5 Oppvekst, barnehager og opplæring 16

5.1 Barnehager 16

5.2 Grunnskoleopplæring 16

5.3 Barnevern 17

6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift 19

6.1 Arealdisponering 19

6.2 Jordbruk 20

1.3 Landbruksbaserte næringer 21

6.3 Skogbruk 22

6.4 Naturforvaltning 23

6.5 Klima og forurensning 25

6.6 Reindrift 26

7 Samfunnssikkerhet og beredskap 28

Hvert delkapittel er inndelt på følgende måte:

 Fylkesmannens fokusområder - konkret og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunene og øvrige forhold Fylkesmannen har hatt og har fokus på i sin dialog med kommunene i fylket.

 Fylkesmannens bilde av kommunen - kort oppsummert kommunens status,

utfordringer og muligheter sett i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold.

 Sentrale problemstillinger - dette er problemstillinger Fylkesmannen har fokus på, men hvor ikke alle er prioritert som dialogtema under kommunebesøket.

Kommunestatistikken er et hefte publisert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som har til hensikt å visualisere utvalgte demografiske data og en overordnet status av forvaltningen og tjenesteproduksjonen i kommunene i Sør-Trøndelag. Heftet som utgis to ganger i året, ca. 1.

april og ca. 15. august, bygger i hovedsak på data fra KOSTRA.

Forsidebilde: Eidet bro. Fotograf Atle Engan

(3)

1.1 DIALOGTEMA

Med bakgrunn i kommunebildet og ut fra et bredt samfunnsperspektiv, ønsker Fylkesmannen en konstruktiv dialog med kommunen om følgende overordnede spørsmål under det

samordnede kommunebesøket:

Holtålen – mot alle odds?

1. Kommunens plass i nye Trøndelag

 Hvordan kan Holtålen bidra til å styrke sin nærregion?

 Hvilken rolle mener kommunen Trøndelag Sør kan spille i det nye Trøndelag?

2. Hvordan vil Holtålen sikre effektiv drift og god tjenesteproduksjon fremover?

 Hvordan vurderer kommunen sin sårbarhet på disse områdene

 Hvordan vil Holtålen møte de økende kravene til kompetanse innenfor ulike fagområder?

 Vil interkommunalt samarbeid gi bærekraft nok til å ivareta utfordringer og muligheter?

3. Samfunnsutviklerrollen

 Hva er kommunens ambisjon for utviklingen fremover?

 Hvordan vil Holtålen sikre forutsigbare og bærekraftige rammevilkår for primærnæringene landbruk og reindrift?

 Hvilke muligheter ser Holtålen for å ivareta utmarksområder og hytter som næring, ressurs og forpliktelse?

 Er Holtålen rustet til å møte kommende klimautfordringer?

Fire elementer er viktige bærebjelker i kommunens rolle som samfunnsaktør og vil være sentrale dialogtemaer under kommunebesøket:

Samfunnsutvikling Tjenester

Myndighetsutøver Demokrati

(4)

2 Befolkning og samfunn

Befolkning og demografi

Det var ved inngangen til 2017 registrert 2 046 innbyggere i Holtålen kommune. Dette utgjorde cirka 0,6 % av fylkets innbyggere. I 2016 hadde kommunen en befolkningsvekst på 15 innbyggere. Dette tilsvarte 0,74 % og var den 10. største veksten i fylket prosentvis. Til sammenligning hadde fylket og landet som helhet en befolkningsvekst på hhv. 1,27 % og 0,85 %. Selv om kommunen har hatt en befolkningsnedgang på 33 innbyggere de siste 10 årene, har det vært en befolkningsvekst på 30 innbyggere de siste 5 årene. Den prosentvise nedgangen på 1,4 % for hele 10-årsperioden, er den nest minste blant de 7 kommunene i fylket som hadde nedgang. Folketallet ved utgangen av 2. kvartal i 2017 var det samme som ved inngangen av året.

Kommunen hadde i 2016 et fødselsunderskudd på 16 innbyggere. Dette tilsvarte 0,79 % av kommunens folkemengde ved inngangen til 2016 og det 3. høyeste fødselsunderskuddet i fylket prosentvis. Fylket og landet som helhet hadde til sammenligning et fødselsoverskudd på hhv. 0,44 og 0,35 %.

Kommunen hadde i 2016 en netto innvandring fra utlandet på 5 innbyggere, herav 8 som innvandret til kommunen og 3 som utvandret fra kommunen. Dette tilsvarte 0,25 % av kommunens folkemengde ved inngangen til 2016. Til sammenligning hadde både fylket og landet som helhet en netto innvandring på 0,50 %. I tillegg flyttet det 84 innbyggere til kommunen fra andre steder i landet, mens 58 flyttet fra kommunen. Det var således en netto innenlandsk utflytting fra kommunen på 26 innbyggere, noe som tilsvarte 1,28 % av

kommunens folkemengde ved inngangen til 2016. Fylket som helhet hadde til sammenligning en netto innflytting på 0,33 %.

Sammenlignet med landet som helhet hadde kommunen ved inngangen til 2017 en vesentlig lavere andel innbyggere i aldersgruppene 0-5 år (-29 %), lavere andel 6-15 år (-9,2 %), høyere andel 16-24 år (5,2 %), lavere andel 25-66 år (-8,7 %) og vesentlig høyere andel 67- 79 år (58,7 %) og 80 år og over (31,0 %).

Figuren under viser SSB sin befolkningsframskriving fra 2016 for Holtålen kommune

sammenlignet med tilsvarende framskriving for fylket som helhet. Det er MMMM-alternativet, med middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring, som er lagt til grunn.

Med bakgrunn i MMMM-alternativet anslås antallet innbyggere i arbeidsfør alder (20-66 år) i kommunen i forhold til antallet innbyggere 67 år og over, å gå ned fra 2,5 i 2016 til 1,8 i 2028.

Sør-Trøndelag uten Trondheim 2016 2016-2017 2016-2028 2016-2017 2016-2028

2016-2017 (%) 2016-2028 (%)

1,1 11,3

0,4 11,1

0,1 8,5 -2,1 -3,8 1,3 8,2 2,8 23,7

0,8 43,8 Befolkningsframskriving per 2016 (MMMM-alternativet), Kilde: SSB

6,5

100,0 -5,9

1,2 -18,6 -11,5 25,0

15,9 -1,7 1,2 -5,9 -2,7 6

107

-21

14

-22

-26

23

17

-6

14

-7

-6 herav 0-5 år

107

354

1 134

118

226

92

herav 80 år og eldre herav 67-79 år herav 20-66 år herav 16-19 år herav 6-15 år

Holtålen

Folkemengde 1. januar (MMM-alternativet) 2 031 18 75 0,9 ^0,9 3,7 6,5

-2,7 -5,9

1,2 -1,7

15,9 3,7

25,0 -11,5

-18,6 1,2 -5,9

100,0 2016-2017 2016-2028

(5)

Attraktivitet og lokal vekstkraft

NHOs Kommune-NM 2017 rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommunal økonomi (hovedsakelig tallgrunnlag fra 2016). Holtålen kommune ble rangert som nummer 306 og kategorisert blant de nest dårligste i landet totalt sett (317 i 2016). Kommunen ble videre rangert blant de dårligste på næringsliv & privatøkonomi og kommuneøkonomi og som middels på arbeidsmarked, demografi og kompetanse.

Arbeidsmarked

I 2016 var det 675 sysselsatte personer med arbeidssted i kommunen. Det tilsvarte en

sysselsettingsandel på 53,0 % av arbeidsstyrken. Landsgjennomsnittet lå på 73,8 %. Andelen sysselsatte i privat sektor og offentlige foretak utgjorde samme år 54,0 % av de sysselsatte i kommunen. Landsgjennomsnittet lå på 68,0 %. Tabellen under viser den andelsmessige fordelingen av arbeidsplasser fordelt på bransje i kommunen.

I følge NAV var det ved utgangen av september 2017 registrert 20 helt ledige i kommunen.

Dette tilsvarte 1,9 % av arbeidsstyrken. Til sammenligning, var 2,5 % av arbeidsstyrken i landet helt ledig på samme tidspunkt.

Per 2. kvartal i 2017 var det registrert 41 arbeidstakere bosatt i kommunen med legemeldt sykefravær (SSB). Dette tilsvarte 4,7 % av arbeidstakerne i alt (3,9 % når justert for gradert sykemelding). Sykefraværsprosenten for både fylket og landet var på samme tidspunkt 5,7 %.

Sammenlignet med 2. kvartal 2016, gikk antallet arbeidstakere med legemeldt sykefravær ned med 9.

Ved utgangen av juni 2017 mottok 157 av kommunens innbyggere uføretrygd (NAV). Dette tilsvarte 12,8 % av befolkningen i aldersgruppen 18 til 67 år. Tilsvarende tall for fylket var 9,4 % og landet som helhet 9,6 %. Sammenlignet med utgangen av juni i 2016 gikk antallet mottakere av uføretrygd i kommunen opp med 7.

Sårbarhetsindeksen

Sårbarhetsindeksen, som er utarbeidet av Telemarksforskning (2012), sier noe om hvor sårbart næringslivet i kommunene er ved å kombinere tre indikatorer – hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkedsintegrasjon. Trondheim er den minst sårbare

kommunen i fylket, med en indeks på 1,8 og Frøya den mest sårbare, med en indeks på 57,5.

Bransje Andel

Jordbruk, skogbruk og fiske 8,3 %

Bergverksdrift og utvinning 0,0 %

Industri 8,0 %

Elektrisitet, vann og renovasjon 0,0 %

Bygge- og anleggsvirksomhet 10,4 %

Varehandel, reparasjon av motorvogner 9,8 %

Transport og lagring 4,0 %

Overnattings- og serveringsvirksomhet 3,1 %

Informasjon og kommunikasjon 0,0 %

Finansiering og forsikring 3,1 %

Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 1,5 %

Forretningsmessig tjenesteyting 3,0 %

Off.adm., forsvar, sosialforsikring 7,3 %

Undervisning 7,1 %

Helse- og sosialtjenester 31,3 %

Personlig tjenesteyting 2,8 %

Uoppgitt 0,4 %

Kilde: SSB, 4. kvartal 2016

(6)

Gjennomsnittet for landet er på 17. Kommunene rundt Trondheim har en indeks på under 10, mens de fleste distriktskommunene har en indeks på mellom 20 og 30. Holtålen kommune har en indeks på 20,9.

(7)

3 Økonomi og struktur

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til økonomi og økonomistyring samt interkommunalt samarbeid.

3.1 ØKONOMI OG ØKONOMISTYRING

Fylkesmannens fokusområder

 Økonomisk status og bærekraft.

 Økonomistyring.

Fylkesmannens bilde av kommunen

Økonomisk oversikt for driftsregnskapet i KOSTRA (konsern) viser at Holtålen kommune i 2016 hadde en omsetning (driftsinntekt) på 206,6 mill. kr og et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 6,5 mill. kr. Kommunen hadde en netto avsetning på 1,68 mill. kr, hvorav kun en «teknisk» overføring til investeringsregnskapet.

Driftsresultat

For at kommunene skal ha god handlefrihet og for at kommunenes samlede formue (real- og finansformue) ikke skal reduseres, bør netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på makronivå over tid ligge på minimum 1,75 % (trappet ned fra 3,0 % i perioden 2009-2013 på grunn av endringer i føringen av mva-kompensasjon). KOSTRA (konsern) viser at kommunen hadde et driftsresultat på 4,0 % av driftsinntekten i 2016. Kommunen har hatt et driftsresultat på/over den anbefalte minimumsverdien i kun 4 av de siste 10 årene, men et gjennomsnitt på 3,6 % for de siste 5 årene.

Skatteinngang og utgiftsbehov

Skatteinngangen per innbygger var i 2016 på 70,0 % av landsgjennomsnittet (71,4 % i 2015) og dermed godt under fylkesgjennomsnittet på 83,8 %. Kommunen er i inntektssystemet for 2018 beregnet til å bli 14,1 % «dyrere» å drive enn gjennomsnittskommunen i landet og 1,67 prosentpoeng «rimeligere» enn i 2017. Kommunen har innført eiendomsskatt i hele kommunen med en generell skattesats på 5,0 promille.

Lånegjeld

Kommunes netto lånegjeld som andel av driftsinntektene gikk fra 2011 til 2014 opp fra 72,3 til 104,8 %. Fram til utgangen av 2016 gikk andelen ned igjen til 92,6 %, som er vesentlig

høyere enn gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 2) på 77,1 % og også høyere enn landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo) på 83,1 %. I 2016 ble 80,6 % av

investeringene finansiert ved bruk av lån. Videre ble kommunens netto renteeksponering ved utgangen av 2016 oppgitt til å utgjøre hele 50,8 % av kommunens brutto driftsinntekter.

Soliditet og likviditet

Kommunenes soliditet og økonomiske buffer (disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene) er i de løpet av de 2 siste årene styrket fra 0,6 til 3,5 %. Andelen ved utgangen av 2016 ansees likevel som lav og vesentlig under gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA- gruppe 2) på 6,1 %. Kommunens likviditet (arbeidskapital i prosent av driftsinntektene) var ved utgangen av 2016 på 10,4 %. Dette var vesentlig under gjennomsnittet for

sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 2) på 17,4 %. I tillegg var likviditeten negativ i årene 2013 og 2014.

Enhetskostnader

I forhold til gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 2) var kommunens enhetskostnader for de ulike sektorene i 2016 marginalt lavere for

(8)

barnehagetjenesten, noe lavere for kommunehelsetjenesten, vesentlig lavere for grunnskole- tjenesten og vesentlig høyere for pleie- og omsorgstjenesten. Det ble ikke publisert tall for enhetskostnaden i barnevernstjenesten for kommunegruppene i 2016, men kommunens enhetskostnad i denne tjenesten var noe høyere enn landsgjennomsnittet.

Revisors beretning

Revisor har ingen merknader til kommunens regnskap og årsberetning for 2016.

Økonomistyring

Siden ROBEK-registeret (Register om betinget godkjenning og kontroll) ble opprettet i 2001, har kommunen vært registret i registeret i til sammen 7 år, fordelt på 3 perioder. Kommunen ble sist meldt inn i registret i januar 2013 etter at kommunestyret hadde vedtatt budsjett og økonomiplan i ubalanse. I august 2016 ble kommunen meldt ut av ROBEK. Dette etter at budsjett og økonomiplan var vedtatt i balanse, og tidligere års merforbruk var dekt inn. I løpet av disse årene jobba kommunen godt for å få kontroll på økonomien. Det er viktig at

kommunen har et tydelig fokus på langsiktige økonomiske konsekvenser og muligheter knyttet til både driftsmessige forhold og endringer i rammebetingelser.

Søknadsskjønn

Kommunen er gjennom søknadsskjønnet i perioden 2016-2017 ikke tildelt midler til prosjekter, tiltak eller forhold i egen kommune.

3.2 KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID

 Stortinget har i juni 2017 vedtatt en kommunereform, der 13 kommuner blir til 7 nye kommuner i Sør-Trøndelag.

 Det er tverrpolitisk enighet på Stortinget at kommunene står overfor betydelige utfordringer framover for å håndtere lovpålagt tjenesteproduksjon og få en positiv samfunnsutvikling.

Holtålen ble opprettet som egen kommune i 1838. Kommunen ble først berørt av delinger gjennom utskilling av Singsås i 1841 og senere deling i Ålen og Haltdalen i 1855. Fra 1.1.1972 ble Ålen og Haltdalen sluttet sammen til Holtålen kommune.

Fylkesmannen vurderer at Holtålen kommune var både aktiv og åpen i sitt arbeid med kommunereformen, og at kommunen har vurdert seg selv opp mot målene for reformen og kriteriene for god kommunestruktur. Utredningen for alternativet Holtålen, Røros og Os forelå først i april 2016, og kom sent ifht. den prosessplan Fylkesmannen og KS hadde anbefalt forut for prosessene. Selv om kunnskapsgrunnlaget forelå sent, klarte kommunene både å inngå en intensjonsavtale om sammenslåing, og en alternativ samarbeidsavtale med nabokommunene Røros og Os. Kommunestyret i Holtålen endte med å si nei til sammenslåing (og ja til

interkommunalt samarbeid), etter en folkeavstemming som viste 79 % ja og 21 % nei.

Sentrale problemstillinger

1. Hva er kommunens resultatprognose for regnskapsåret 2017?

2. Hva anser kommunen selv som de største økonomiske utfordringene i årene som kommer og hvordan møter kommunen disse for å opprettholde handlingsrom og økonomisk bærekraft?

3. Hva er status på kommunens bygningsmasse?

(9)

Fylkesmannen har i sin tilråding vært tydelig på at Holtålen, med utgangspunkt i sårbarhet i tjenesteproduksjonen framover og behov for sterkere samfunnsutvikling og ønske om et tyngdepunkt i sør-østre del i Trøndelag, burde inngå i en større kommune. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sin primærtilråding var at Holtålen ble slått sammen med Røros kommune (gjerne også med Os), som en del av et nasjonalt vedtak i løpet av 2017. Fylkesmannen i Hedmarks omtale av Os støtta opp under at Os bør knyttes sammen med Holtålen/Røros.

Dette forslaget ble ikke fremma for Stortinget.

Fylkesmannen oppfatter at både Holtålen, Røros og Os har uttrykt (og erfart) at et omfattende forpliktende interkommunalt samarbeid som et alternativet til kommunesammenslåing, vil være krevende å få på plass.

Holtålen deltar i det nye regionrådet Trøndelag sør, og i regionrådet for Fjellregionen (men har vedtatt utmelding av dette regionrådet). Holtålen har mange bilaterale samarbeid med

Røros/Os både innenfor tjenesteutvikling og samfunnsutvikling. I følge kartlegginger fra NIVI Analyse, økte Holtålen fra 20 samarbeidsordninger i 2009 til 34 i 2013 (og var da på 13. plass i fylket).

1. Hvordan vurderer Holtålen sin sårbarhet i økonomi, tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling?

2. Hva er forutsetningene for å få et så forpliktende samarbeid med Røros/Os som

samarbeidsbehovet tilsier? Hvor «bredt» kan interkommunalt samarbeid bli for å kunne ivareta styring faglig og politisk?

3. Hvilken rolle ser Holtålen for seg at Trøndelag sør skal ta i Trøndelag? Er det en utfordring at Røros/Os blir igjen i Fjellregionen, mens Holtålen går ut?

(10)

4 Velferd, helse og personlig tjenesteyting

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunens status, utfordringer og muligheter knyttet til velferd, helse og personlig tjenesteyting.

4.1 FOLKEHELSEARBEID

 Miljørettet helsevern i skoler og barnehager.

 Helsestasjon og skolehelsetjeneste.

 Frisklivssentraler.

 Forankring av folkehelsearbeidet i kommunen.

Folkehelsebarometeret for 2017 viser at kommunen har en høy andel unge uføretrygdede (18- 44) med 4,5 % mot 2,8 % for fylket og 2,6 % for landet. Det samme barometeret viser at en noe høyere andel personer har vært behandlet i sykehus på grunn av skader. Kommunen ligger under øvrige kommuner i fylket i vaksinasjonsdekning for meslinger med 91 % mot fylket med 96 %. Målsetningen nasjonalt er 95 % dekning.

Det er en lavere andel i aldersgruppen 45 år og eldre som bor alene sammenlignet med landet.

Frafallet i videregående skoler er lavere enn på landsbasis.

Kommunen ligger med 32 % noe bedre an når det gjelder influensavaksine til risikogruppene enn fylket (27 %), og landsgjennomsnittet (25 %). Nasjonalt mål er at 75 % av befolkningen i risiko-gruppen skal vaksineres årlig mot influensa. Å vaksinere mot influensa forebygger både influensasykdom og mulige følgesykdommer som ofte kan være bakterielle infeksjoner som lungebetennelse. Dette krever igjen antibiotikabehandling. Det er for Holtålen lavere forbruk av antibiotika enn fylkes- og landsgjennomsnittet.

Miljørettet helsevern i skoler og barnehager

Holtålen kommune har to skoler, Hov barne- og ungdomsskole og Haltdalen barneskole.

Kommunen har 2 barnehager; en tilknyttet Haltdalen oppvekstsenter, og Elvland natur- og kulturbarnehage i Ålen.

Fylkesmannen har kjennskap til at Haltdalen barnehage og barneskole ble godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler i 2013, og at det var planlagt ny godkjenning av Elvland natur- og kulturbarnehage i Ålen og regodkjenning av Hov

barne- og ungdomsskole i 2015/2016.

Fylkesmannen er ikke kjent med at skoler og barnehager i Holtålen har gjennomført

radonmålinger. Dette anbefales selv om kommunen stort sett har 54 % områder med middels til lav aktsomhet med tanke på radonforekomst (Nasjonale aktsomhetskart for radon).

Holtålen kommune deltok ikke i Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid (NEMFO) sin tilsynskampanje for 2016/2017. Tema for tilsynskampanjen var «Inneklima i skolen» og tar utgangspunkt i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, som er hjemlet i Folkehelseloven.

Helsedirektoratet utgav i 2016 tilsynsveilederen «Veileder for kommunens tilsyn med

miljørettet helsevern. Regelverk, metodikk og saksbehandling». Denne veilederen er ment som et praktisk og faglig hjelpemiddel som kan bidra til at kommunene utfører tilsynsoppgavene i miljørettet helsevern på en enhetlig og systematisk måte.

(11)

Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet, både positive og negative, som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter bl.a. biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer.

Forskrift om miljørettet helsevern må sees i samsvar med folkehelseloven og kommunens beredskapsplikt etter helseberedskapsloven § 2-2. Kommunene skal ha oversikt over

helsetilstanden i befolkningen og faktorer som kan påvirke denne. Forskriftenes § 5 presiserer kommunens ansvar for risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) av faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helse- og beredskapsarbeidet og må sees i sammenheng med dette. Formålet med disse endringene er å bidra til en mer integrert helseberedskap i

kommunene.

Fylkesmannen har i 2015 hatt tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Det ble da gitt et avvik siden kommunen ikke hadde en ROS-analyse som dekket sivilbeskyttelses- loven § 14. Fylkesmannen er kjent med at Holtålen kommune har utarbeidet en helhetlig ROS–analyse som var på høring i mai 2017.

Kommunene plikter å ha en eller flere kommuneleger som skal utføre de oppgavene som er tillagt kommunelegen i lov eller instruks, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5-5.

Kommunelegen har også hastekompetanse på vegne av kommunen i saker innen miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap, jf. folkehelseloven § 27.

Helsestasjon og skolehelsetjeneste

I 2015 kartla Fylkesmannen tilbudet i helsestasjonen og skolehelsetjenesten i fylket. I

kartleggingen svarte enhetsleder og fagleder ulikt på om det var utarbeidet en strategi/plan i helsestasjon og skolehelsetjenesten utover nasjonale faglige retningslinjer og veiledere for tjenesten. I den samme kartleggingen er det oppgitt at kommunen ikke har nok ressurser for å etterleve myndighetskravene i ungdomsskolen. Her har enhetsleder og fagleder også svart ulikt. Ut fra vår kartlegging har ikke Holtålen kommune tilbud om helsestasjon for ungdom.

Som en del av rammeoverføringen til kommunen inngår tilskudd beregnet på styrking av disse tjenestene. For Holtålen kommune var økningen i rammeoverføringen i 2016 på kr 229 000.- Beløpet ble ytterligere økt i 2017 med kr 224 000,-. I tillegg har Helsedirektoratet også ønsket å styrke tjenesten med egne tilskuddsmidler etter søknad, dette tildeles kun kommuner som har brukt pengene fra frie midler til å styrke tjenesten.

Frisklivssentraler

Fylkesmannen gjennomførte en kartlegging av alle kommuner i desember 2015 om etablering av frisklivssentraler/frisklivstilbud i kommunene. I denne kartleggingen opplyste Holtålen kommune at det er etablert et samarbeid med Røros kommune i dette arbeidet.

Forankring av folkehelsearbeidet i kommunen

Fylkesmannen samarbeider med fylkeskommunen i folkehelsearbeidet. I 2016 kartla fylkeskommunen alle kommuner i fylket om status. Holtålen kommune oppga da at de ikke hadde etablert et systematisk folkehelsearbeid. Den samme kartleggingen viste at kommunen ikke hadde et oversiktsdokument, jf. folkehelselovens § 5, ferdigstilt i 2016.

1. Hvordan har kommunen brukt midlene i rammeoverføringen for å styrke tilbudet innen helsestasjon og skolehelsetjeneste?

2. Hva er status i det kommunale folkehelsearbeidet inkludert utarbeiding av oversiktsdokument?

3. Hva er oppdatert status for godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i

barnehager og skoler? Har kommunen en tilsynsplan og er «Veileder for kommunens tilsyn med miljørettet helsevern. Regelverk, metodikk og saksbehandling» tatt i bruk?

(12)

4.2 KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER

 Kvalitet og kompetanse.

 Habilitering og rehabilitering.

 Rettsikkerhet og saksbehandling.

 Omsorg 2020.

 Utredning av og tjenestetildeling til demente.

 Psykisk helse og rus.

Fylkesmannens bilde av kommunen Kvalitet og kompetanse

Innen helsesektoren i Holtålen kommune er andelen ansatte med fagutdanning 90 %, noe som er godt over KOSTRA-gruppen (76 %) og landet utenom Oslo (75 %). Det legemeldte

sykefraværet på 7,1 % er under KOSTRA-gruppen på 8,7 % og landsgjennomsnittet på 9,2 %.

Holtålen kommune har to fastleger med til sammen 632 ledige listeplasser. Det er samarbeid med Røros og Os om legevakt.

Habilitering og rehabilitering

Holtålen kommune har en ryddig og informativ hjemmeside hva angår tjenesteområdene habilitering/rehabilitering og hverdagsrehabilitering. Pasientens og brukerens behov, ressurser og mål skal være utgangspunktet for tiltak og tjenester i en habiliterings- og rehabiliterings- prosess.

Dekningsgrad for fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere var i 2016 på 7,3 mot 10,6 for KOSTRA-gruppen. Kommunen mottar ikke turnusfysioterapeut per dags dato. Årsverk av ergoterapeuter pr. 10 000 innbyggere for 2016 var på 4,9 mot 2,8 for gruppen. Årsverk til rehabilitering samlet for kommunehelsetjenesten og pleie- og omsorgstjenesten pr. 10 000 innbyggere var for 2016 på 25,5 mot 14,4 for gruppen.

Rettsikkerhet og saksbehandling

Fylkesmannen har i år mottatt vedtak fra kommunen etter pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A (Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv.)

Kommunen har ikke per i dag vedtak om bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemming, jf. helse- og omsorgstjenesteloven (HOL) kapittel 9. Fylkesmannen har ikke mottatt melding om skadeavvergende tiltak.

I mars 2015 gjennomførte Fylkesmannen stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemming. I etterkant av dette tilsynet etterspurte kommunen opplæring om bruk av tvang og makt, noe kommunen er gitt tilbud om. Fylkesmannen har ikke mottatt tilbakemelding fra kommunen om dette.

Fylkesmannen har i 2017 ikke mottatt klagesaker på omsorgstjenester.

Omsorg 2020

Antall eldre over 80 år antas å utvikle seg fra dagens 107 personer til 208 i 2030 og 240 i 2040.

Holtålen kommune bruker 34 % av sitt samlede budsjett på pleie- og omsorgstjenester. Dette er litt mer enn for KOSTRA-gruppen og landet. Samme forhold gjør seg gjeldende i kroner per innbygger. Holtålen bruker kr 20 913 per innbygger, kr 108 mer enn gruppen og kr 3 935 mer enn gjennomsnitt for landet. Av dette bruker Holtålen 44 % til hjemmetjenester. Gruppen bruker 50,4 % og landet 50,3 %.

(13)

Av kommunens eldre over 80 år mottar 39,8 % hjemmetjenester. Dette er mer enn både KOSTRA-gruppen (37,7 %) og landet (32,4 %). I gjennomsnitt mottar disse brukerne 3 timer hjemmesykepleie i uka. Dette er mindre enn KOSTRA-gruppen (4,5 timer/uka) og landet (4,9 timer/uka). Andelen hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov i Holtålen er ikke oppgitt.

Antall institusjonsplasser og boliger med heldøgns tjenester utgjør til sammen 30 % i forhold til antall eldre over 80 år. Både KOSTRA-gruppen og landet har 29 %. På institusjonsplassene bor 15,9 % av befolkningen over 80 år. Dette er litt over kommune-gruppen og landet.

Andelen 80+ i bolig med heldøgns bistand er ikke oppgitt. Gjennomstrømming på institusjonsplassene er heller ikke oppgitt.

Andel plasser avsatt til demente på skjermet avdeling er 42,9 %. Dette er en betydelig høyere andel enn for KOSTRA-gruppen og landet (begge på 27,8 %). 64,3 % av institusjonsplassene er brukertilpasset med eget bad/wc. Kommunen har ikke system for brukerundersøkelser hverken i hjemmetjenesten eller i institusjonstjenesten. Institusjonsbeboerne har i

gjennomsnitt 0,28 timer legetjeneste i uka. Dette er under KOSTRA-gruppen med 0,39 timer/uke og landet med 0,56 timer/uke.

Kommunen har fått tildelt kr 50 000 til kompetansehevende tiltak med tema hverdagsrehabilitering.

Utredning av og tjenestetildeling til demente

I følge kommunens demensplan, ble det høsten 2010 opprettet et ambulerende demensteam som kartlegger og utreder ved mistanke om kognitiv svikt og sikrer riktig tjenestenivå. Her kan brukere og pårørende henvende seg for å få hjelp. Teamet bistår også koordinerende enhet i funksjonskartlegging. Kommunen har et dagsenter for demente.

Psykisk helse og rus

I følge kommunens hjemmeside er tjenesten psykisk helse- og rusomsorg organisert under Helse- og omsorg. I teamet er det en psykiatrisk sykepleier og en psykisk helsearbeider.

Tjenesten er et lavterskeltilbud.

Kommunen deltar ikke i Fylkesmannens nettverk for rus og psykisk helsearbeid. Holtålen kommune har ikke søkt om kompetansemidler fra Helsedirektoratet.

1. Hvilke planer har kommunen for å dekke behovet for helse- og omsorgstjenester i årene som kommer?

2. På hvilken måte arbeider kommunen med hverdagsrehabilitering?

3. Hvordan arbeider kommunen for å sikre kompetansen i tjenestene til psykisk utviklingshemmede?

4.3 SOSIALTJENESTEN I NAV

 Kvalifiseringsprogrammet.

 Økonomisk rådgivning.

 Levekår for barnefamilier – barnefattigdom.

 Kompetansehevende tiltak i tjenestene.

 Rettsikkerhet og saksbehandling.

(14)

Holtålen og Røros kommune har inngått avtale om interkommunalt samarbeid om sosial-

tjenesten i NAV, hvor Holtålen er vertskommune. NAV-kontoret i Holtålen betjenes fra kontoret i Røros, men åpner for samtaler etter avtale. Kontoret på Røros har åpent for drop-in samtaler mandag, onsdag og fredag kl. 10.00–14.00, og for timeavtaler mandag til fredag kl. 08.00 - 15.00.

Holtålen kommune har hatt en økning i antall personer som mottok økonomisk stønad, fra 36 i 2014, til 40 i 2015 og 46 i 2016. 12 personer mottok i 2016 økonomisk stønad i 6 måneder eller mer, mens tilsvarende tall for 2014 og 2015 var 9 og 7.

Andelen personer som hadde økonomisk stønad som hovedinntektskilde var 56,5 % i 2016, mens tilsvarende tall de to foregående årene var 30,6 % og 42,5 %. Holtålen har hatt en økning i antall unge mellom 18-24 år som mottok økonomisk stønad: fra 6 i 2014 til 16 i 2016.

Samme tall for aldersgruppen 25-66 år var 30 og 29 personer.

I 2014 mottok 11 mottakere med forsørgerplikt for barn under 18 år økonomisk stønad til livsopphold, mens antallet i 2016 var 13. Begge aldersgruppene mottok økonomisk stønad i gjennomsnittlig 4,3 måneder i 2016. Samlet utbetalt stønadssum (stønad og lån) har økt de siste årene fra 752 000 i 2014, til 842 000 i 2015 og 1,07 mill. i 2016.

Kvalifiseringsprogrammet

Den månedlige Questbackundersøkelsen viser at Holtålen hadde 3 deltagere i kvalifiserings- program ved utgangen av mai. Tall fra tidligere år viser at kommunen har hatt 1-3 deltagere i programmet hver måned siden 2012.

Kommunen får overført tilskudd fra staten for å dekke utgiftene til deltagere i kvalifiserings- program, tilsvarende cirka 1,9 deltagere i snitt/måned (tall fra Arbeids- og

velferdsdirektoratet).

Økonomisk rådgivning

Økonomisk rådgivning er en individuell tjeneste der det skal fattes vedtak. I følge kommunens hjemmesider tilbys tjenesten ved NAV-kontoret. NAV-kontoret har en ansatt som arbeider med økonomisk rådgivning.

Levekår for barnefamilier – barnefattigdom

Lov om sosiale tjenester i NAV vektlegger særlig at utsatte barn og unge får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Barn og unge er spesielt sårbare i vanskelige situasjoner, og NAV- kontoret må sørge for at deres særskilte behov blir ivaretatt. Folkehelsebarometeret for Holtålen kommune viser at andel barn som lever i husholdning med lavinntekt er 10 %.

Gjennomsnittet for landet er 12 % og for fylket 8,5 %.

Kompetansehevende tiltak i tjenestene

NAV Røros Holtålen deltar på fylkesmannens kompetansehevende tiltak.

Rettsikkerhet og saksbehandling

Fylkesmannen har ikke mottatt klagesaker etter sosialtjenesteloven hittil i 2017.

1. Hva er status for økonomisk rådgivning når det gjelder tjenestens tilgjengelighet og forsvarlig kompetanse?

2. På hvilken måte arbeider NAV-kontoret med å utvikle samarbeidsformer i kommunen for å redusere fattigdom og sosial ekskludering blant barn, unge og barnefamilier?

3. På hvilken måte deltar NAV-kontoret i det tverrsektorielle folkehelsehelsearbeidet?

(15)

4.4 INTEGRERING OG BOSETTING AV FLYKTNINGER

 Raskere bosetting av flyktninger - tilgang på boliger.

 Et introduksjonsprogram som kvalifiserer til arbeid og/eller utdanning.

I følge tall publisert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet på imdi.no startet Holtålen kommune bosetting av flyktninger i 2015, og faktisk bosetting har vært 14 personer per år.

For 2017 ble kommunen anmodet av IMDi om å bosette 10 personer, og har vedtatt en bosetting i samsvar med dette.

Befolkningsstatistikk publisert på IMDi sine nettsider viser at andelen innvandrere i

befolkningen i Holtålen har økt over tid. Andelen var på 1,5 % i år 2000, og har steget til 6,3

% i 2017 (inkl. norskfødte med innvandrerforeldre). Økningen gjelder både arbeidsinnvandrere, familieinnvandrede og flyktninger.

Sysselsettingsstatistikk publisert samme sted viser at andelen sysselsatte i innvandrer-

befolkningen gikk ned med 3,6 prosentpoeng fra 2015 til 2016 (til 58,1 %). I øvrig befolkning var andelen sysselsatte 66,7 %, slik at differansen i sysselsettingen er på omlag 8,6

prosentpoeng. På landsbasis er denne differansen på 6 prosentpoeng.

I innvandrerbefolkningen i Holtålen kommunen har 44,3 % universitets- eller høyskole- utdanning som høyeste utdanning (2015). I øvrig befolkning er denne andelen 19,9 %.

Andelen personer i innvandrergruppen som har grunnskoleutdanning som høyeste utdanning er 21,7 %, mot 16,7 % i befolkningen for øvrig.

1. Hvilke utfordringer ser kommunen i sitt arbeid med å bosette de flyktningene kommunen er anmodet om å bosette?

2. Hvilke utfordringer ser kommunen i sitt arbeid å skape et introduksjonsprogram som kvalifiserer til utdanning og/eller arbeid?

(16)

5 Oppvekst, barnehager og opplæring

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til oppvekst, barnehager og utdanning.

5.1 BARNEHAGER

 Lovfestet rett til plass i barnehage.

 Barnehagetilbud av høy kvalitet. Kompetanseutvikling og rekruttering av personale i barnehagen.

Fylkesmannens bilde av kommunen:

I Holtålen har 74 barn plass i kommunens 2 barnehager (kilde: Barnehagefakta.no). Den ene barnehagen er organisert som en avdeling i oppvekstsenter, mens den andre er en frittstående enhet. Barnehagedeltagelsen ligger noe under gjennomsnittet i Sør-Trøndelag; Holtålen har 86 % deltagelse, mens fylkesgjennomsnittet er 93 % (kilde: Fylkesmannens

kommunestatistikk 2017).

Holtålen kommune innfrir retten til plass i barnehage, jf. rapportering fra kommunen per 02.11.2016. Fra august 2017 har barn født i november også rett til barnehageplass fra de er ett år.

Barnehagene i kommunen oppfyller pedagognormen, det vil si kravet til antall

barnehagelærere per barn. Holtålen ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder andel ansatte som har utdanning som barnehagelærere. Landsgjennomsnittet ligger på 42 %, mens i Holtålen er 52 % av de ansatte barnehagelærere (kilde: Barnehagefakta.no).

Likeledes ligger kommune over landsgjennomsnittet når det gjelder andel ansatte som er barne- og ungdomsarbeidere. Landsgjennomsnittet er på ca. 20 % mens det i Holtålen er 35 % av de ansatte som er barne- og ungdomsarbeidere (kilde: Barnehagefakta.no).

Kommunen har i gjennomsnitt 5 barn per ansatt, og har dermed større voksentetthet enn landsgjennomsnittet, som er på 6 barn per ansatt.

Holtålen kommune deltar i det interkommunale samarbeidet i Gauldalsregionen for

kompetanseutvikling for ansatte i barnehagesektoren, og gjennomfører barnehagebaserte utviklingstiltak i den enkelte barnehage. Dette er i tråd med den statlige kompetanse- strategien.

1. Representerer utvidelse av retten til barnehageplass for barn født i november, noen utfordringer for kommunen når det gjelder kapasitet og kompetanse?

5.2 GRUNNSKOLEOPPLÆRING

 Kompetanseutvikling.

 Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning.

 Elevenes skolemiljø.

 Regelverksetterlevelse.

(17)

Fylkesmannens bilde av kommunen Kompetanseutvikling

God kompetanse blant lærere er en viktig faktor for å skape en god skole. Fylkesmannen registrerer at Holtålen kommune de siste årene i liten grad har prioritert deltakelse i nasjonal videreutdanningsstrategi for å øke lærernes kompetanse. Å heve lærernes kompetanse vil være nødvendig i tiden fremover. Fylkesmannen vil understreke at en bevisst satsing på videreutdanning i stor grad avhenger av en god kompetansekartlegging i kommunen.

Grunnleggende ferdigheter i lesing og regning

Resultater fra nasjonale prøver i lesing skoleåret 2016/17, viser at 31,0 % av elevene på 5.årstrinn skårer på mestringsnivå 1 (lavt ferdighetsnivå). Dette er omtrent på samme nivå som skoleåret 2015/16. For regning er andelen elever på mestringsnivå 1, på 27,6 %.

Resultatene varierer mye fra år til år.

Elevenes skolemiljø

Elevundersøkelsen viser at det i perioden 2014 til 2016 i snitt var 9,7 % av elevene i Holtålen kommune som opplevde å bli mobbet 2-3 ganger per måned eller oftere. Forskning viser at elever fra små miljøer som opplever å bli mobbet er mer sårbare enn elever i større

elevmiljøer, og i mindre grad en del av det sosiale fellesskapet på fritiden.

1 Hva gjør kommunen for å sikre at lærerne innehar relevant undervisningskompetanse?

2 Hva gjør kommunen for å minimere antall elever som skårer på mestringsnivå 1 på nasjonale prøver?

3 Hva mener kommunen kan være årsaken til at resultatene på de nasjonale prøvene varierer mye fra år til år?

4 Hvordan sikres det at alle barn har en opplevelse av å være inkludert i skolehverdagen?

5 Hvordan sikrer skoleeier at skolene innarbeider og følger reglene i det nye kapittel 9A som ble gjeldende fra og med 1. august 2017?

5.3 BARNEVERN

 Tilsyn med alle barn som bor i fosterhjem i kommunen.

 Tverrfaglig samarbeid om utsatte barn og unge.

 Overholdelse av frister ved behandling av meldinger og undersøkelsessaker.

 Utarbeidelse av tiltaksplaner for barn som har hjelpetiltak fra barnevernet og omsorgsplaner for barn som er under omsorg.

Barneverntjenesten for Holtålen kommune inngår i den interkommunale barneverntjenesten for Røros, Holtålen og Os. Røros kommune er vertskommune.

Tjenesten har til sammen 7 fagstillinger og 1 tiltaksstilling. For Holtålen utgjør dette 1,75 fagstillinger og 0,25 tiltaksstiling. Tjenesten har hatt stabil bemanning og ledelse over år.

Siste halvårsrapportering per 30.06.2017, viser at den interkommunale tjenesten overholder fristene for behandling av meldinger og undersøkelser. Det er utarbeidet planer for alle barn som har tiltak og hjelp fra barneverntjenesten.

Holtålen kommune har ansvar for å føre tilsyn med 6 fosterbarn bosatt i kommunen. Alle fosterbarna får tilsyn i henhold til lovens krav om et minimum antall tilsynsbesøk. Dette har vært relativt stabilt over de senere år.

(18)

1. Hvordan sikrer Holtålen kommune at barneverntjenesten inngår i det tverrfaglige samarbeidet om barn og unge i kommunen?

2. Hvordan holder kommunen seg orientert om situasjonen i den interkommunale barneverntjenesten og barneverntjenestene for Holtålen kommune?

(19)

6 Arealdisponering, landbruksforvaltning, miljøvern og reindrift

Denne delen omhandler Fylkesmannens inntrykk av kommunenes status, utfordringer og muligheter knyttet til arealdisponering, landbruk, miljøvern og reindrift.

6.1 AREALDISPONERING

 Oppfølging av nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging, vedtatt 12. juni 2015.

 Avveininger ut fra hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging, klima, produksjons- grunnlaget for jord- og skogbruk, herunder beiteressursene, naturmangfold/naturverdier, landskap, friluftsliv og strandsoneforvaltning.

 Arealforvaltning og jordvern.

Fylkesmannens bilde av kommunen Kommunal planlegging

Kommuneplanens samfunns- og arealdel er fra henholdsvis 2007 og 2011. I vedtatt

planstrategi 2016-2017 har kommunen prioritert å igangsette revisjon av både samfunns- og arealdelen til kommuneplanen. Fylkesmannen er opptatt av at kommuneplanens samfunnsdel skal være et viktig verktøy for langsiktig styring og at den knyttes til handlingsdelen. Det er derfor viktig at kommuneplanens samfunnsdel ikke blir for gammel og derigjennom blir utdatert i forhold til samfunnsutviklingen.

Holtålen har i perioden 2012-2016 sendt 11 reguleringsplaner på høring og av disse er det fra Fylkesmannen fremmet vilkår til 3 planer. Kommunen viser ved dette en relativ stor lojalitet til kommuneplanens arealdel. I samme periode har kommunen fremmet i snitt 4 dispensasjoner fra kommuneplanens arealdel per år. Dette er vesentlig lavere enn gjennomsnittet for fylket og viser at kommunen i stor grad er tro til kommuneplanen som det styrende planverktøyet.

Arealforvaltning og jordvern

Fylkesmannen opplever ikke at det er spesielle arealutfordringer i Holtålen kommune, men vil minne om det særlige ansvaret kommunen har for Gaula som varig vernet vassdrag og forvaltningen av villrein samt hensynet til tamreindriften.

Omdisponering av dyrka mark

I følge KOSTRA er det i gjennomsnitt omdisponert 14 daa dyrka mark og 121 dekar dyrkbar mark årlig i perioden 2013-2016. Kommunen har omdisponert relativt lite areal de siste årene, noe som er positivt med tanke på det det nasjonale målet om at det i 2020 ikke skal

omdisponeres mer enn 4000 dekar dyrka jord per år på landsbasis. Dyrkbart areal er også en del av det totale ressursgrunnlaget som det er viktig å ivareta. I følge KOSTRA er det totalt nydyrket 315 dekar i samme periode.

Kulturlandskap

Kulturlandskapet er et gode for både fastboende og tilreisende. Holtålen har nå 1 100

fritidsbygninger. Dette tallet har vært nokså stabilt det siste tiåret. Kommunen har vel 3 % av alle fritidsbygningene i fylket. Det er viktig å ivareta det tradisjonelle landbruket som er grunnlaget for de landskapskvalitetene som etterspørres av fastboende, hyttefolk og andre turister.

(20)

1. Hvordan kan kommunen også framover ivareta landbruksarealene, herunder marginale jordbruksarealer som kan være utsatt for gjengroing?

6.2 JORDBRUK

 Økt bærekraftig matproduksjon og lønnsomhet i jordbruket.

 Styrke grovfôrbasert husdyrproduksjon, med særlig fokus på melk og tilhørende kjøttproduksjon.

Fylkesmannens bilde av kommunen Arealressurser og jordbruksforetak

Jordbruksarealet har vært nokså stabilt på rundt 16 000 dekar det siste tiåret. Dette utgjør vel 2 % av fylkets samla jordbruksareal. Holtålen har fortsatt noen områder som kan dyrkes opp.

Mesteparten av dyrkajorda ligger i dalbotnen i Gauldalen og i sidedalene i Hessdalen og Aunegrenda. Det er også noe dyrkajord i seterdalene mot Riasten og Øyungen.

Bruka nederst i dalen ligger på 250 meter over havet og på det høyeste i Hessdalen ligger bruka på rundt 800 m.o.h. Årsmiddelnedbøren ligger rundt 750 mm, noe som er vanlig for trønderske dalkommuner. Middeltemperaturen ligger, som i mange andre trønderske innlandskommuner, mellom 2 og 4 grader. Dette gjør at dyrkajorda egner seg best til grasproduksjon.

De siste fem årene har tallet på aktive foretak vært nokså stabilt, og var i 2016 på 72 foretak.

Holtålen har 2,5 % av fylkets jordbruksforetak i drift. Strukturen med mange små bruk fører til at leiejordsandelen blir høy. Godt over 60 % av jorda som er i drift er leid jord. Holtålen har i en årrekke hatt fylkets høyeste leiejordsandel. Det er relativt høy gjennomsnittsalder på gårdbrukerne i kommunen.

Produksjon

Jordbruket er fortsatt ei meget viktig næring for kommunen som har vel 60 personer med jordbruk som hovednæring. Dette utgjør omtrent 10 % av alle sysselsatte i kommunen.

Omtrent alt jordbruksareal brukes til grasproduksjon eller beite.

De fleste aktive gårdbrukerne driver med sau og i 2016 var det 40 sauebruk i kommunen.

Dette tallet har vært stabilt i flere år. Sauetallet har også ligget nokså stabilt med omtrent 2 600 voksne søyer i 2016, noe som utgjorde i underkant av 5 % av fylkets produksjon.

Økonomisk er nok melkeproduksjonen fortsatt viktigst for verdiskapinga. I 2016 ble det produsert 2,4 mill. liter melk fordelt på 21 melkeprodusenter. Omfanget på produksjonen og tallet på produsenter har vært nokså stabilt i de seinere åra. Gjennomsnittlig melkeleveranse ligger på 115 000 liter per produsent, for fylket er den 185 000 liter. Den gjennomsnittlige melkeleveransen i Holtålen er en av de laveste i hele Trøndelag. Det betyr at melkebruka jevnt over er små.

Tallet på ammekyr har økt jevnt over flere år og var på 100 kyr i 2016, fordelt på 8 foretak.

Holtålen har en betydelig produksjon av slaktekyllinger. Fire produsenter står for i underkant av 5 % av fylkets produksjon.

Økologisk produksjon

Det økologiske jordbruket har stått, og står fortsatt, sterkt i Holtålen. Omtrent ¼ av jordbruksarealet drives økologisk. Holtålen er også en av fylkets største økokommuner og knapt 8 % av fylkets økologiske jordbruksareal drives i Holtålen.

(21)

Omtrent 15 % av melkeproduksjonen drives økologisk. Dette er et meget høyt tall i

Trøndelagssammenheng. Holtålen har leveranser av økologisk melk til Rørosmeieriet og er viktig for å sikre nok melk fra fjellregionen til meieriets merkevarer. Med det store økologiske fôrgrunnlaget er det muligheter for å øke denne leveransen betydelig og å få bedre samsvar mellom areal og produksjon av melk og kjøtt.

Største andelen med økologisk produksjon har Holtålen innen ammekuproduksjon. Vel 40 % av produksjonen er økologisk.

Forvaltning

I oktober 2016 ble det etablert felles landbruksavdeling for Holtålen, Røros og Os kommuner.

Med dette har man fått samla mye landbrukskompetanse på en plass og de ansatte får flere å samarbeide med om forvaltning og utvikling av landbruket i disse kommunene. Samtidig ser vi at det også kan være utfordringer med at den felles landbruksavdelingen har tre ulike

kommuner å forholde seg til, samt to fylker.

AR 5

Gjennom inngåtte avtaler er kommunen forpliktet til å oppdatere kartgrunnlaget bl.a. AR5.

Kommunen har ikke levert ajourholdt AR5 i 2017. Det er heller ikke foretatt oppdateringer av jordbruksareal i Landbruksregisteret gjennom innsending av Jordregister. Det er et stort avvik i jordbruksareal på 422 daa mellom Landbruksregisteret og kartet. Kommunen kan bedre sine rutiner på dette området.

1. Hvordan kan kommunen bidra til økt bærekraftig matproduksjon – på kort og lang sikt?

Herunder:

- god agronomi

- klimatilpasning og reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruksdrift - opprettholde/styrke melkeproduksjonen

- rekruttering til landbruket og styrking av produsentnettverkene

2. Hvordan er erfaringene med felles landbruksavdeling for Holtålen, Røros og Os?

3. Hvilke tiltak vil kommunen iverksette for å etablere gode rutiner for ajourhold av AR5?

1.3 LANDBRUKSBASERTE NÆRINGER

 Landbruksbaserte næringer – mobilisering og rekruttering.

 Økt bruk av tre.

Fylkesmannens bilde av kommunen Bygdenæringer

Ut fra det vi kjenner til er det lite aktivitet og få etableringer innen bygdenæringer i Holtålen kommune. Kommunen har vært en del av fjellandbrukssatsingen hvor det i hovedsak har vært fokus på utvikling av primærproduksjonen, noe som er viktig.

Kommunen har en sentral beliggenhet i mot «matmiljøet» på Røros. Rørosmeieriet har også behov for flere produsenter, så her er det noen muligheter.

Vi vet at kommunen har vært med på noen prosjekt/samarbeidstanker med Midtre-Gauldal og Melhus kommuner knyttet til utvikling av turisme/næring i forbindelse med Gaula. Vi er

imidlertid ikke kjent med evt. resultater eller status på dette arbeidet i dag.

(22)

I flere kommuner/regioner er det dannet egne nettverk for ungdommer med tilknytting til landbruket. Dette kunne vært en mulighet for Holtålen også, gjerne i samarbeid med flere kommuner.

Økt bruk av tre

Kommunen er en viktig premissgiver for økt bruk av tre i bygg, økt bruk av tre til bioenergi- formål, samt å støtte opp om lokale trebearbeidingsbedrifter.

Gjennom tredriverprosjektet i Trøndelag er det gjennomført kartlegging av lokale trebedrifter i fylket. Holtålen kommune har 4 bedrifter med en samlet omsetning på om lag 8 millioner kroner og 11 ansatte (Rapport trebearbeidende bedrifter i Sør-Trøndelag 2016, RG Bedriftsstøtte).

Bedriftene har store utfordringer med å tilpasse seg et marked i endring og utvikle seg videre.

Det er viktig at kommunen ivaretar sin tilrettelegger-rolle for de lokale trebearbeidings- bedriftene og bidrar til koplinger til kompetansemiljø på trebearbeiding ellers i fylket.

Undersøkelser andre steder i fylket (eksempelvis Oppdal og Rennebu), viser at lokale bedrifter møter store utfordringer tilknyttet rekruttering og tilgang til kompetanse.

1. Hvordan skal vi fremover jobbe for å utvikle bygdenæringene i Holtålen?

6.3 SKOGBRUK

 Kommunene kan være mer aktiv og synlig i rollen som tilsynsmyndighet opp mot skogbrukslov og forskrifter.

 Oppfølging av nye skogbruksplaner gjennom skogeierkontakt.

 Effektiv bruk av tilgjengelig kompetanse og utvikling av kompetanse gjennom Lensa- samarbeidet.

Fylkesmannens bilde av kommunen Synlig skogbruksmyndighet

En forutsetning for økt utnyttelse av skogen er en synlig skogbruksmyndighet som

gjennomfører tilsynsoppgaver etter skogbrukslov med tilhørende forskrifter. Kommunen har vært involvert i flere saker og tatt rollen som skogbruksmyndighet på en god måte.

Avvirkningen i kommunen varierer mye fra til år til år med 2015 som et foreløpig rekordår.

Antall planter per kbm viser at en forholdsvis liten andel av avvirkningen forynges ved planting. Selv om det er forholdsvis mye markberedning og gode forhold for naturlig foryngelse, er det sannsynlig at det bør plantes mer. Foryngelseskontrollene viser flere avvirkninger som kommunen må kontrollere nærmere eller følge opp på annen måte. De pålagte kontrollene følges generelt bra opp av kommunen. Ambisjonene m.h.t. skogplanting kan sannsynligvis økes, blant annet ved å ta i bruk tilskuddsordningen tettere planting inkludert suppleringsplanting. Antall daa ungskogpleie, viser at denne aktiviteten kan økes.

Markberedningsaktiviteten har vært høy og bidrar med tilrettelegging for naturlig foryngelse.

Det er i vurderingen ikke tatt hensyn til omdisponeringer.

Tilrettelegging for bedre infrastruktur i skogbruket

Kommunen har en viktig rolle i å sikre at veinettet blir vedlikeholdt og opprustet til dagens standard, ikke minst med tanke på mer intensiv nedbør grunnet klimaendringer. Kommunen er kommet langt m.h.t. å få utarbeidet ferdig vedtatt hovedplan for skogsveger, noe som vil være

(23)

et godt redskap for prioritering av innsats. Kommunen har gjort en innsats med administrativ oppskriving av kommunale og fylkeskommunale veier med hensyn til nye

tømmervogntogbestemmelser.

Systematisk oppfølging og kontroll ved etablering av ny skog er viktig etter avvirkning. Det er svært tilfredsstillende at kommunen følger opp de kontrolloppgavene som er etablert. Det er viktig at kontrollen gjennomføres fullt ut, dvs at udokumenterte avvik følges opp med vedtak om pålegg etter lov og forskrift. Kontrollene bidrar til høg skogproduksjon på de arealer det drives skogbruk, og legger grunnlaget for framtidig verdiskaping og klimabidrag. Kontrollen er relativt grovmasket og kommunen bør vurdere behov for en grundigere kontroll.

Lensasamarbeidet gir god måloppnåelse

Samarbeidet gjennom Lensa gir god måloppnåelse. Kommunen er aktør i Gauldalsnettverket, med flere delprosjekt med overføringsverdi til andre nettverk og områder. Erfaringen er at kommunal skogforvaltning oppnår bedre resultat som følge av samarbeidet. Dette bidrar til å utvikle kommunene som kompetansebase på skogbruk.

I kommunen er det nylig etablert nye skogbruksplaner. Dette gir kommunen mulighet for økt bærekraftig aktivitet, gjennom målrettet skogeierveiledning.

1. Hvordan vil kommunen følge opp avvik som fremkommer i kontroll og tilsynsoppgaver fremover?

2. Hvordan vil kommunen følge opp de nye skogbruksplanene som nå er levert?

3. Hvordan vil kommunen sikre tilstrekkelige pådrivingsressurser i tilknytning til skogeierveiledning?

6.4 NATURFORVALTNING

Fylkesmannen ønsker at kommunen har et særlig fokus på å:

 Øke kunnskapen om naturen i kommunen for å ha god kunnskap om hvordan naturen påvirkes av planer og vedtak.

 Ta vare på Gaula med alle sidevassdrag og sidebekker.

 Ta vare på villreinens leveområder.

 Sørge for at grunneiere og kommunen tar vare på skog langs elver og bekker.

Holtålen har et særlig ansvar for rikmyr og gammel granskog

Rikmyr og rike fjellområder er viktig og verdifull natur i Holtålen. I dalsidene i Gauldalen vokser det verdifull kalkpåvirket skog, særlig granskog, men også furuskog. Kommunen har flere områder med verdifull gammel granskog.

Kantskog langs vann og vassdrag er viktig for vilt, fugl, villaks, sjøørret og for å redusere skader ved flom

Skog langs bekker og elver er svært viktig for vilt, fugl, villaks og ørret. Den gir skjul og oppvekstområder for yngel, mat og skygge på varme dager. En bred sone med kantskog er i tillegg svært viktig for å redusere skader ved flom og er et viktig tiltak for flomberedskap, og i klimatilpasningen. Det er derfor viktig at kommunen tar ansvar for å ta vare på mest mulig av kantskogen langs bekker og elver. Dette gjelder særlig mht til hogst og nydyrking.

Fylkesmannen registrerer mange tilfeller hvor det hogges helt ned til vannstreng og minner om at dette ikke er tillatt hverken etter vannressursloven eller forskrift om bærekraftig skogbruk.

Det er kommunens ansvar å følge opp forskrift om bærekraftig skogbruk som innebærer at

(24)

kantsoner mot vann og vassdrag skal tas vare på. Det er også kommunens ansvar at

kantsoner langs vassdrag er intakte når produksjonstilskudd i landbruket vurderes. Kommunen bør følge opp bestemmelsene i forskrift om nydyrking og ikke tillate nydyrking for nære vann og vassdrag og påse at avstanden til de ferdige nydyrka områdene er slik som kommunen har vedtatt.

Kommunen har et særlig ansvar for å ta vare på villaksen i Gaula

Fiskeinteresser og fiskens og andre ferskvannsorganismers leveområder skal beskyttes ved å omfattes av planer etter plan- og bygningsloven (laks- og innlandsfiskeloven § 7). Villaks- bestandene i nasjonale laksevassdrag, som Gaula, har en særlig beskyttelse gjennom

lakseloven § 7a. Beskyttelsesregler framgår av st. prp. 32 2006-2007, kap 6. Kommuneplaner og reguleringsplaner må begrense tiltak i elva og elvas flomsoner og flommarkskoger

(minimum opp til 10 års flom), som kan påvirke laksefisk negativt, slik som grusgraving, kanalisering, utfylling, fjerning av kantvegetasjon, nydyrking osv. Tiltak i vassdrag som kan påvirke allmenne interesser skal ha godkjenning fra NVE eller Fylkesmannen.

Holtålen har et stort ansvar for å ta vare på villreinens leveområder

Holtålen har areal i Forollhogna Villreinområde. Villreinen er en ansvarsart for Norge og har svært stor nasjonal forvaltningsinteresse. Villreinen er en usedvanlig arealkrevende art og den er normalt sky. Disse «utfordrende egenskapene» gjør reinen spesielt sårbar. Den er globalt trua av utryddelse, men ikke ansett som trua art i Norge.

Det er store utfordringer i forvaltningen av leveområdene for villrein i Norge, også i Holtålen hvor det har vært byggesaker i registrerte villreinområder. De siste årene har det vært gjennomført studier for å øke kunnskapen om villreinens utfordringer i Forollhogna.

Fylkesmannen mener det er viktig at Holtålen kommune følger rådene fra disse i forvaltningen av villreinens leveområder. Et sentralt dokument er; Ferdsel og bruk av Forollhogna

villreinområde. - NINA Rapport 1331. 168 s. Gundersen, V., Nerhoel, I., Strand, O., Wold, L.C., Rybråten, S., Dokk, J.G., Vistad, O.I. & Selvaag, S.K. 2017.

Vi vil også minne kommunen om retningslinjene i den vedtatte regionale planen for Forollhognaområdet, REGIONAL PLAN FOROLLHOGNA VILLREINOMRÅDE 2013-2025 Planbeskrivelse, plankart med retningslinjer og handlingsprogram.

I Holtålen skal det være jerv og gaupe

Holtålen kommune er av Rovviltnemnda avsatt som område med mål om yngling av jerv og delvis innenfor området med mål om familiegrupper av gaupe. Dette innebærer at en må forvente aktivitet og konflikter knyttet til disse rovviltartene i kommunen. Det har også vært, og er en del tap av sau til brunbjørn i kommunen. Holtålen er sammen med Melhus, Klæbu, Selbu, Tydal, Røros, Midtre-Gauldal, Rennebu og Oppdal med i et interkommunalt samarbeid om skadefelling av rovvilt. Fylkesmannen er svært positiv til at Holtålen deltar i inter-

kommunalt samarbeid om felling av freda rovvilt og at det er etablert en felles

beredskapsordning som sikrer rask responstid når situasjoner som utløser fellingstillatelser oppstår. Holtålen har i dag vertskapsrollen i det interkommunale samarbeidet og

Fylkesmannen vil gi honnør for det arbeidet som er lagt ned i denne sammenheng.

1. Regjeringen ber i St.meld 14, Norsk handlingsplan for naturmangfold, kommunene om å utvikle økologiske grunnkart. Når ser dere for dere at dere kan starte dette arbeidet?

(25)

6.5 KLIMA OG FORURENSNING

Fylkesmannen ønsker at kommunen har et særlig fokus på:

 At den økologiske og kjemiske tilstanden i bekker, elver og vann er god.

 At farlig avfall og forurensa grunn håndteres på en god måte.

 At det gjennomføres tiltak for å redusere klimagassutslipp og at kommunen tilpasser seg klimaendringer og håndterer flom- og skred på en god måte.

 Tilsyn med forurensende virksomhet der kommunen er myndighet.

 Å følge opp utslipp fra renseanlegg og annen avrenning, særlig til våtmark og vassdrag.

Holtålen bør være mer aktiv i vannforvaltningen

Holtålen kommune har i liten grad vært synlig i arbeidet etter vannforskriften, men har jobbet for- og hatt en positiv innstilling til de grepene som nå gjøres i nedbørsfeltet. Kommunen har så vidt vi vet ingen overvåkning av vannkvalitet osv. i vassdrag. Dette er ønskelig, og vi minner om at det kan søkes om midler til dette. Vannforskriften endrer ikke myndighet, men setter frister for krav for måloppnåelse. Kommunens oppgaver i dette arbeidet følger derfor i stor grad kommunens vanlige plikter og myndighet på forurensningsområdet, landbruk og samferdsel. Gaula vannområde har nå lyst ut stilling som koordinator for vannområdet og vi håper Holtålen kommune vil bidra til at dette blir et aktivt og godt fungerende vannområde.

Tilsyn er viktig for å kartlegge hvordan krav til ulike virksomheter blir fulgt opp

Kommunen er forurensningsmyndighet for blant annet forurensning fra landbruket, mindre avløpsanlegg og oljeutskillere, bygge -og riveavfall og forsøpling. Slike anlegg bør følges opp med tilsyn fra kommunen som forurensningsmyndighet.

Kommunen bør redusere utslipp av klimagasser, tilpasse seg til klimaendringer og håndtere akutte situasjoner ved skred og flom

Nasjonale forpliktelser etter klimatoppmøtet i Paris innebærer en reduksjon i utslippene av klimagasser på 40 % innen 2030. Kommunens klima- og energiplan bør tilpasses de nye målene og kommunen må innarbeide klimatilpasning i alle planer og sektorer for å bidra til at Norge når disse målene.

Det er ikke registrert hos Fylkesmannen at kommunen har søkt om utlyste midler til arbeid med klima. Fylkesmannen oppfordrer til å søke om midler til tiltak for klimagassreduksjon (Klimasats, delt ut siden 2016) og tilskudd til klimatilpasning (delt ut siden 2015). Midlene kan brukes til å øke kunnskap, til utredninger, gjennomføring og/eller nettverksbygging.

Avløp

Fylkesmannen ber kommunen om å få fortgang i arbeidet med å avvikle slamlagunen i Rønningsveien.

1. Hvordan følger kommunen opp avløpsanleggene sine?

2. Hvordan arbeider kommunen med klimautfordringene når det gjelder å forebygge klimaendringer, tilpasse samfunnet til klimaendringene og håndtere klimarelaterte hendelser? Hvilke områder har kommunen fokus på når det gjelder klimagassutslipp og evt. søknader på midler til prosjekter på dette?

3. Hvordan følger kommunen opp miljøsaneringsplaner i byggesaker, og hvordan er kommunens rutiner i forhold til forsøpling?

4. Hvordan bruker kommunen Grunnforurensningsbasen?

(26)

6.6 REINDRIFT

 Ivareta samisk kultur, samfunnsliv og næringsutøvelse.

 Bedre sikring av reindriftens arealer, med spesielt fokus på vinterbeiteområdene, kalvingsland og funksjonelle flyttleier.

 Legge til rette for en god dialog mellom reindriften og de andre samfunnsinteressene i kommunen.

Fylkesmannens bilde av kommunen Reinbeitedistriktet

Reindriften i Holtålen utøves av reindriftsutøvere fra Gåebrien sijte (Riast/Hylling

reinbeitedistrikt). Distriktet, som ligger på østsiden av Rugla/Gaula, dekker litt over halvparten av kommunen.

Alle årstidsbeiter finnes innenfor kommunegrensen. Nordvest for Riasten er det et gjerdeanlegg som brukes i forbindelse med merking og slakting av rein. Oversikt over sesongbeitene og anlegg finnes på reindriftens arealbrukskart

(http://kilden.skogoglandskap.no/). Gåebrien sijte har utarbeidet distriktsplan iht.

reindriftslovens § 62. Distriktsplanene er et fint verktøy i offentlig forvaltning, og gir en oversikt over arealbruk og flyttemønster, gjerder og andre reindriftsanlegg. Distriktsplanen ligger på Fylkesmannens hjemmeside (https://www.fylkesmannen.no/Sor-

Trondelag/Landbruk-og-mat/Reindrift/Distriktsplaner-og-Reindriftsplaner/).

Produktivitet

Gåebrien sijte har 10 sijteandeler og kan ha inntil 5200 rein i vårflokk. Samlet reintall for hele distriktet før kalving våren 2017 var 4725 (ukorrigert tall per 31.03., fra Melding om reindrift).

Tall fra ressursregnskapet for reindriftsnæringen (Rapport nr. 24/ 2016,

Landbruksdirektoratet) viser at slaktevektene ligger godt over gjennomsnittet for Norge i helhet. Totalproduksjonen for Gåebrien sijte per livrein var i snitt i perioden 2006 – 2016 på 15,2 kg. Totalt slaktekvantum for driftsåret 2015/2016 for Gåebrien sijte var på henholdsvis 72,8 tonn.

Rovdyrtap

Rovdyrtapene til distriktet er lave i forhold til resten av reindriftsnorge, og tapene har vært stabile de siste 10 årene. I reindriftsåret 2015/2016 hadde Gåebrien sijte et prosentvis kalvetap på henholdsvis 14 % i følge Ressursregnskapet for reindrift. Tap av voksne lå i samme periode på 3%. Det oppgis at rundt 90 % av kalvetapet skyldes rovvilt. Rovvilttapene skyldes primært jerv, tett etterfulgt av gaupe og kongeørn.

Beitegrunnlag

Indikatorene – produksjon og tap, viser at reintallet i distriktet er i god balanse med beitegrunnlaget siden indikatorene over tid er stabile. De viktigste arealinteressene for

reindriften i Holtålen kommune er knyttet til kalvingsland, vinterbeite, sommerbeite og flytte- og drivingsleier.

Arealinngrep

Reindriften er en svært arealavhengig næring, og en av de største utfordringene for reindrifta er inngrep og utbygging som bidrar til å fragmentere og redusere reinbeiteområdene.

Reindriften innen Holtålen kommune har over tid hatt utfordringer med hytteutbygging i kommunen. Det er særlig utbygging i kalvingsområdene som er kritisk for reindriften. Holtålen kommune har markert kalvingsområdene som hensynssone reindrift i sist revisjon av

arealplan. I hensynssone reindrift forutsettes det at det ikke skal dispenseres fra overordnet arealplan. For i best mulig grad å kunne ivareta reindriften, er det svært viktig at kommunen er nøye med å følge den overordnede arealplanen og at kommunen følger en streng

dispensasjonspraksis i reindriftsområdene.

(27)

Det er forholdsvis lite støy mellom landbruket og reindriften i Holtålen kommune.

Fylkesmannen ser det som viktig at Holtålen kommune jobber aktivt med å få landbruket til å gjerde inn innmark og nydyrkinger hvor det potensielt kan oppstå konflikter pga. rein på innmark. Det vises spesielt til tilskuddsordningen Forskrift om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak mellom reindrift og annen berørt part.

Fylkesmannen ser fortsatt behovet for en samlet konsekvensutredning for reindriften i hele distriktet. Nasjonale myndigheter har gjennom lovgivning og retningslinjer for

arealplanleggingen pekt på kommunen som den sentrale aktør for å sikre at reindriftsnæringen har tilstrekkelige og funksjonelle arealer for sin næringsutøvelse. Reindriften er samtidig en bærebjelke for den samiske kulturen, spesielt i de sørsamiske områdene. Offentlige

myndigheter er, jf. Grunnlovens § 108 og folkerettslige regler om urfolk og minoriteter,

forpliktet til å ivareta samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv i samfunnsplanleggingen.

1. Hvordan vil kommunen bidra med å sikre de resterende beiteområdene til reindriften?

2. Hvordan kan kommunen bidra for å få på plass en interkommunalt plansamarbeid for reindrift?