Fylkesmannens kommunebilde Evje og Hornnes kommune 2012

(1)

Fylkesmannens kommunebilde

Evje og Hornnes kommune 2012

(2)

Innhold:

1. Innledning ... 3

2. Planlegging og styring av kommunen ... 4

2.1. Demografi ... 4

2.2. Likestilling ... 5

2.3. Økonomi og økonomistyring ... 6

2.4. Samfunnssikkerhet og beredskap ... 11

3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling ... 11

3.1. Arealplanlegging ... 11

3.2. Naturforvaltning ... 12

3.3. Forurensning ... 14

3.4. Landbruk ... 15

4. Tjenesteyting og velferdsproduksjon ... 18

4.1. Barnehage ... 18

4.2. Grunnskole ... 20

4.3. Kommunehelse ... 22

4.4. Pleie og omsorg ... 27

4.5. Sosialtjenesten ... 28

4.6. Barnevern ... 30

Lenker: ... 32

Vedlegg: ... 32

(3)

1. Innledning

Kommunebildene er viktige elementer i styringsdialogen mellom fylkets kommuner og Fylkesmannen i Aust-Agder.

Kommunebildene

Kommunebildene er dokumenter som på et overordnet nivå gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunene i fylket. De utformes årlig for alle kommunene i Aust-Agder. Strukturen i dokumentet:

1. Innledning

2. Planlegging og styring av kommunen

3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling 4. Tjenesteyting og velferdsproduksjon

Hvert underpunkt i denne strukturen har følgende oppbygning:

 Fylkesmannens fokusområder - konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen.

 Fylkesmannens bilde av kommunen - kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold.

Det er viktig å understreke at Kommunebildet ikke uttømmende gjengir Fylkesmannens bilde av kommunen, men at Kommunebildet har fokus på forhold hvor kommunen har et handlingsrom eller utviklingspotensial.

(4)

2. Planlegging og styring av kommunen

2.1. Demografi Befolkningsutvikling:

Framskrevet folkemengde

3 330 3 355

3 337 3 354

3 327 3 360

3 353 3 368

3 339

3 327 3 324 3 305

3 324 3 315

3 327 3 408

3 397 3 475

3 496 3 511

3 200 3 250 3 300 3 350 3 400 3 450 3 500 3 550

1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 01.jul.12

Evje og Hornnes

Evje og Hornnes

Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM)

Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML)

Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH)

Lav nettoinnva ndring (Alternativ MMML)

Høy nettoinnva ndring (Alternativ MMMH)

Sterk aldring (Alternativ LHML)

Svak aldring (Alternativ HLMH)

Ingen nettoinnva ndring (Alternativ MMM0)

Ingen flytting (Alternativ MM00)

2012 0937 Evje og Hornnes 0-5 år 259 259 259 259 259 259 259 259 259

6-15 år 472 472 472 472 472 472 472 472 472

16-66 år 2232 2232 2232 2232 2232 2232 2232 2232 2232

67 år eller eldre 533 533 533 533 533 533 533 533 533

3496 3496 3496 3496 3496 3496 3496 3496 3496

6-15 år 531 515 541 516 538 515 541 489 446

16-66 år 2375 2322 2428 2321 2426 2323 2421 2223 2208

67 år eller eldre 645 637 651 645 645 651 637 645 648

3877 3764 3972 3794 3940 3779 3951 3643 3568

6-15 år 623 538 723 583 681 539 724 517 445

16-66 år 2652 2498 2839 2508 2832 2514 2821 2307 2184

67 år eller eldre 780 744 810 774 783 807 748 772 767

4403 4066 4792 4183 4678 4147 4711 3875 3675

6-15 år 645 524 830 586 767 526 829 502 457

16-66 år 2883 2585 3356 2648 3295 2620 3327 2342 2179

67 år eller eldre 916 841 997 907 928 972 862 891 807

4801 4240 5660 4467 5422 4410 5493 4018 3708

(5)

2.2. Likestilling

Figur 1 Likestilling - Andel barn 1-5 år med barnehageplass 2011

Figur 2 Likestilling 0

20 40 60 80 100 120

Andel barn 1-5 år med barnehageplass 2011

2011 Andel kvinner av kommunestyrerep.

Andel sysselsatte

kvinner som jobber

deltid

Andel fedre som tar ut fedrekvote

Hele landet 38,2 36,4 62

Aust-Agder 31,3 46,3 60,8

Risør 37,9 47,4 65,5

Grimstad 37,1 47,2 63,8

Arendal 28,2 43,1 58,9

Gjerstad 28,6 53,4 57,1

Vegårshei 42,9 53,1 61

Tvedestrand 20 48,7 54,1

Froland 26,3 48 61,7

Lillesand 22,2 44,7 70,5

Birkenes 33,3 53 59,5

Åmli 41,2 52,7 58,1

Iveland 29,4 54,3 58,6

Evje og

Hornnes 28,6 52,4 46,4

Bygland 33,3 53,4 46,7

Valle 46,7 44,2 65,2

Bykle 15,4 39,8 64,7

(6)

2.3. Økonomi og økonomistyring Ansvarlig: Hugo Pedersen

Fylkesmannens fokusområder

 Økonomisk status og balanse, herunder:

- driftsresultat - lånegjeld - fondsreserver

 Økonomistyring, herunder bruk av KOSTRA-tall

 Finansforvaltning. I tråd med ny finansforvaltningsforskrift skal kommunene minst 1 gang i kommunestyreperioden vurdere finansforvaltningsreglementet, herunder valg av risiko.

Fylkesmannens bilde av kommunen Driftsresultat

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og dermed en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Fylkesmannens anbefaling for god kommune økonomi er at netto driftsresultat av driftsinntektene er på 3-5 %

Evje og Hornnes kommune har ligget under anbefalt grense på 3-5 % fra 2002 frem til 2008.

For 2009 fikk kommunen oppsving ved å få et netto driftsresultat på 4,1 %. For 2010 og 2011 har Evje og Hornnes fortsatte sin positive utvikling med å ha et netto driftsresultat på 4 % og 5,3 %. Evje og Hornnes har det tredje beste resultatet for 2011, bare Bygland og Bykle som

-10 000 -5 000 0 5 000 10 000 15 000

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Budsjett

2010

2010 Budsjett 2011

2011 Budsjett 2012 -2 341 -2 382

-4 019 -3 045 -2 955 -6 865

-9 044 -7 037

-8 953 -2 936

319 1 818

4 184 3 487 3 010

287 3 411

2 263 98

-249 8 161

1 824 8 533

6 403 12 841

7 204

År

Hovedoversikt drift

C. Brutto driftsresultat (C=A-B) H. Netto driftsresultat (I)

. 1000 kr R2002 R2003 R2004 R2005 R2006 R2007 R2008 R2009 R2010 R2011 B2012

1 Skatt på inntekt og formue 46 480 48 061 50 864 51 552 58 776 57 238 56 662 61 959 65 817 60 848 66 800

+2 Eiendomsskatt 1 368 1 383 1 390 1 495 1 703 2 193 2 471 2 531 2 671 3 524 3 530

+3 Ordinært rammetilskudd 33 540 35 400 35 870 37 217 36 420 38 574 45 127 54 554 60 398 93 094 101 700

=4 Sum frie inntekter 81 388 84 844 88 124 90 264 96 899 98 005 104 260 119 044 128 886 157 466 172 030 +5 Øvrige driftsinntekter 54 402 64 042 50 301 59 606 59 880 60 416 72 678 78 091 86 321 83 017 68 490

=6 Sum driftsinntekter 135 790 148 886 138 425 149 870 156 779 158 421 176 938 197 135 215 207 240 483 240 520 -7 Sum driftsutgifter (eksl. Avskrivninger) 133 380 146 701 138 390 148 200 154 651 160 199 179 700 197 572 211 264 231 435 228 795

=8 Brutto driftsresultat 2 410 2 185 35 1 670 2 128 -1 778 -2 762 -437 3 943 9 048 11 725

-9 Netto renter og avdrag 1 077 825 252 1 741 134 1 875 2 513 8 599 4 593 3 794 -4 520

10 Netto driftsresultat 3 487 3 010 287 3 411 2 262 97 -249 8 162 8 536 12 842 7 205

10 i % av 6 (handlefrihet) 2,57 % 2,02 % 0,21 % 2,28 % 1,44 % 0,06 % -0,14 % 4,14 % 3,97 % 5,34 % 3,00 %

(7)

har bedre resultat. Ser vi på gjennomsnittet i Aust-Agder (2,5 %) og i resten av landet (2,3 %) for 2010 ligger Evje og Hornnes (4 %) godt over snittet i Aust-Agder og på landsbasis.

Ser vi på gjennomsnittet i Aust-Agder (0,9 %) og i resten av landet (2,2 %) for 2011 ligger Evje og Hornnes godt over snittet i Aust-Agder og på landsbasis.

Hvis vi trekker fra moms kompensasjon, så ville kommunens netto driftsresultat vært 3,9 % (reelt 4,1 %) i 2009, 3,6 % (reelt -4,0 %) i 2010 og 2,4 % (reelt 5,3 %) i 2011.

Inntekten momskompensasjon fra investeringer er avhengig av hvor mye kommunen investerer i investeringsregnskapet. Pr dags dato kan kommunen bruke 40 % av denne inntekten på drift, men i fra 2013 skal minst 80 % overføres til investeringsregnskapet. Fra regnskapsår 2014 skal all momskompensasjon fra investeringer regnskapsføres i

investeringsregnskapet.

Ut i fra siste prognosene fra Børre Stolp (prok1205ks) vil Evje og Hornnes få ca 0,6 millioner kroner mer i skatte- og rammeinntekt for 2012 i forhold til kommunen har budsjettert for 2012.

2,6 %

2,0 %

0,2 %

2,3 %

1,4 %

0,1 %

-0,1 %

4,1 %

4,0 %

5,3 %

3,0 %

0,1 %

0,7 %

2,0 %

3,5 %

5,2 %

1,9 %

-0,6 %

2,7 %

2,3 % 2,2 %

2,9 %

2,5 %

3,0 % 2,9 %

4,1 %

2,3 %

-1,6 %

1,4 %

2,5 %

0,9 %

0,5 %

-2,0 % -1,0 % 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 %

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 B2012

Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Evje og Hornnes Landet eksl. Oslo Aust-Agder

(8)

Lånegjeld

Evje og Hornnes kommune har kr 34 806,- pr innbygger i netto lånegjeld i 2011 mot kr 28 202,- i 2010, det er en oppgang på kr. 6 604,- pr innbygger fra 2010 til 2011. Gjennomsnittet i Aust-Agder er på kr 58 072,- (økning på 3 733,-) og landsgjennomsnittet er på kr 48 326,- (økning på 3 197,-) pr innbygger i 2011. Det er bare Bykle, Tvedestrand og Iveland som har lavere lånegjeld enn Evje og Hornnes kommune.

6 916

34 132 40 990 28 202

36 645 45 129

51 651 58 706 54 339

56 611 64 004 49 803

58 666 66 416

80 792 76 038

99 471

5 863

33 152 33 988

34 806 37 326

48 326 57 624

57 970 58 072 58 083

61 463 64 092

65 134 73 100

75 432 81 710

100 738

0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000

Iveland Tvedestrand Bykle Evje og Hornnes Grimstad Landet uten Oslo Vegårshei Bygland Aust-Agder Risør Froland Åmli Arendal Birkenes Valle Lillesand Gjerstad

Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern

2011 2010

(9)

Frie inntekter

I 2011 ligger Evje og Hornnes over gjennomsnittet i landet og snittet i Aust-Agder. Evje og Hornnes har kr. 44 245,- pr innbygger mens snittet i Aust- Agder er kr. 41 753,- og landet er på kr. 42 636,-

0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000

Arendal Grimstad Lillesand Froland Aust-Agder Tvedestrand Birkenes Landet uten Oslo Risør Evje og Hornnes Gjerstad Vegårshei Iveland Valle Åmli Bygland Bykle

32 091 31 439

33 419 32 417

34 642 35 612 34 171

35 271 37 926 36 522

44 286 43 643

46 801 52 104 52 238

54 970

62 983

38 935 39 342

39 896 41 020

41 753 42 380

42 564 42 636 44 111 44 245

51 187 51 367

55 512 57 798

58 052 62 403

68 576

Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern

2011 2010

(10)

Finansforvaltningen

Skjønnstildeling

Nytt finansreglement - forskrift om finansforvalting i kommunene (notat til brev til dep)

Vedtatt innen 30. juni 2010

Kommune

Vedtatt i kommunestyret

Kvalitetssikret reglement før vedtak (jf. § 5)

Utarbeidet rutiner for sin

finansforvaltning (jf. § 8)

Rutinene er kvalitetssikret av en uavhenig

instans Notat

Arendal 17.06.2010Ok ^Ja ^Nei

Arbeidet med rutinen er satt i gang. Vil bli ferdig i løpet av november. Sendt purremail 17.01.11

Birkenes 22.06.2010Ok Ok Ok

Arbeid med rutinen settes i gang etter at budsjettet legges frem 2. nov. Fikk Rutinene og revisormelding 2. des 2010

Bygland 22.06.2010Ok OK OK

Skal utarbeide rutinene innen utgangen av november 2010. Har laget rutiner per 31. mai 2010. Ble ikke meldt i fra i brev til krd 28. okt 2010

Bykle 24.06.2010Ok OK Ok

Evje og Hornnes 11.06.2010Ok OK Ok

Froland Ikke vedtatt

Skal behandle både reglementet og rutinen i kommunestyremøte 25. nov. Sendt purremail 17.01.11. Ringte øk.sjef 4. feb. De er ikke ferdig med de prioriterer dette arbeidet fremover. Sendt purring 28. februar 2011

Gjerstad 15.12.2010ok ok ok

Utkastet til finansreglement er ferdig utarbeidet, håper å kunne behandle saken i kommunestyret torsdag 18.11.2010. Ny melding 17.11; Ble vedtatt 15.12.10

Grimstad 21.06.2010Ok Ok Ok

Iveland 09.06.2010Ok OK Ok

Lillesand 16.06.2010Ok Ok Ok

Har sendt rutinene til uavhengig instans for vurdering, men avventer svar. Rutinen ble ferdig rett etter at vi sendte brevet til dep

Risør 09.12.2010Ok OK Ok

Finansreglement og administrative rutiner er etablert, kvalitetssikret og akseptert av revisjonen hhv 30/9 og 22/10. Finansreglementet vedtatt i bystyretmøtet 9/12.

Tvedestrand 14.09.2010Ok OK Ok

Valle 30.06.2010Ok OK Ok

Vegårshei 15.06.2010Ok Ok OK

Kommunen har ikke etablert administrative rutiner.

Disse vil være på plass senest 15.11.2010. Sendt purremail 17.01.11 om rutinene. Sendt ny purring 28.

februar. Avventer svar fra revisjonen. Endelig bekreftelse 07.03.2011

Åmli 25.11.2010Ok Ok ok

Revidering av vårt finansforvaltningsreglement ble behandla i kommunestyret 25. november 2010. Sendt ny mail 28. februar om purring på de administrative rutinene

Kommune

Hoved skjønn

5 mill til inntekts svake kom i Sør- Norge

Rest- skjønn

7 mill til inntekt s svake kom i Sør- Norge

Diff hoved og innt.

svake 2012- 2011

Risør 1 000 0 100 1 400 0 263 1 400 0 1 100 1 500 0 0 100

Grimstad 1 900 900 250 1 750 1 150 100 1 750 950 150 1 900 1 450 225 650

Arendal 4 050 2 000 900 4 000 2 250 800 4 000 1 950 400 3 750 2 550 750 350

Gjerstad 2 609 0 100 2 907 0 200 3 050 0 0 3 100 0 100 50

Vegårshei 2 600 0 450 2 600 0 100 2 850 0 0 3 000 0 100 150

Tvedestrand 1 300 700 300 1 200 850 520 1 000 700 150 700 1 100 0 100

Froland 600 300 30 500 400 0 500 300 0 400 500 75 100

Lillesand 1 700 700 496 1 550 850 100 1 700 700 200 1 400 900 1 250 -100

Birkenes 700 400 300 700 500 300 700 400 100 600 500 600 0

Åmli 2 600 0 50 2 700 0 400 2 700 0 400 2 710 0 250 10

Iveland 1 270 0 1 270 0 0 1 250 0 0 1 240 0 100 -10

Evje og Hornnes 500 0 600 0 0 600 0 0 500 0 0 -100

Bygland 1 000 0 295 1 100 0 440 1 100 0 0 1 000 0 0 -100

Valle 0 0 100 0 0 0 200 0 400 200 0 400 0

Bykle 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 250 0

Tilbakeholdt 3 371 3 223 0 3 000 0 4 100 0 1 100

Aust-Agder 25 200 5 000 3 371 25 500 6 000 3 223 25 800 5 000 2 900 26 100 7 000 4 100 2 300

30 200 31 500 30 800 33 100

2012 2011

2009 2010

(11)

Fondsmidler

2.4. Samfunnssikkerhet og beredskap Ansvarlig: Dag A. Hagen

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)

Figur 3 Ref. Kommuneundersøkelsen 2012

3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling

3.1. Arealplanlegging

Ansvarlig: Pia K. Hem (Miljø), Petter Vinje Svendsen (Beredskap), Arnstein E. Knutsen (Landbruk), (Helse og Sosial), (Familie og Utdanning)

Fylkesmannens fokusområder – Konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen

- Naturmangfold, vassdrag, viktige landskapsverdier og friluftsliv skal ivaretas gjennom arealforvaltningen.

- Arealforvaltningen skal bidra til reduserte utslipp av klimagasser gjennom utbyggingsmønstre som reduserer energi- og transportbehovet, jf. statlig planretningslinje for kommunal klima- og energiplanlegging og rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging.

- Landbruksarealene skal sikres gjennom aktivt jordvern.

- Barn og unges interesser skal sikres gjennom arealforvaltningen.

- Samfunnssikkerhet og beredskap skal ivaretas i arealplanleggingen.

- Bevare inngrepsfri natur (INON-områder).

1000 kroner 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Disposjonsfond 16 385 15 256 10 543 9 178 8 171 5 212 6 548 10 829 14 030 25 072

Bundne driftsfond 3 295 9 539 9 928 12 384 12 359 13 834 15 258 14 931 16 349 16 357

Ubundne investeringsfond 23 371 12 779 8 190 4 427 3 397 1 718 7 054 6 450 6 282 1 455

Bundne investeringsfond 349 324 324 324 21 196 381 466 466 817

Regnskapsmessig mindreforbruk 3 383 783 659 2 889 736 2 082 94 3 661 7 109 2 257

Regnskapsmessig merforbruk 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Udisponert i investeringsregnskapet 0 30 0 287 0 0 0 252 1 187 0

Udekket i investeringsregnskapet 0 0 -118 0 0 0 0 0 0 0

Likviditetsreserve 1 552 1 543 1 543 1 543 1 542 1 542 0 0 0 0

Fylke Kommune Innbyggertall i kommunen

Har kommunen gjennomført en helhetlig ROS (jf forskrift om kommunal

beredskapsplikt § 2)? I så fall, når ble den sist gjennomført?

Er helhetlig ROS behandlet i kommunestyret (jf forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2)?

Aust-Agder Grimstad 20.000-49.999 I 2011 Ja

Aust-Agder Birkenes 2.000-4.999 I 2009 Ja

Aust-Agder Bykle Færre enn 2.000 I 2010 Ja

Aust-Agder Iveland Færre enn 2.000 I 2010 Ja

Aust-Agder Arendal 20.000-49.999 I 2011 Nei

Aust-Agder Froland 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Ja

Aust-Agder Risør 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Ja

Aust-Agder Tvedestrand 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Nei

Aust-Agder Lillesand 5.000-9.999 I 2011 Ja

Aust-Agder Gjerstad 2.000-4.999 I 2010 Ja

Aust-Agder Åmli Færre enn 2.000 I 2010 Nei

Aust-Agder Evje og Hornnes 2.000-4.999 I 2011 Ja

(12)

Fylkesmannens bilde av kommunen – kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold

- Kommuneplanen ble revidert i 2011. Til tross for at det ble fremmet innsigelser i planarbeidet, opplevde Fylkesmannen at vi hadde en god dialog med kommunen, som endte med gode løsninger og frafall av innsigelsene.

- Ved forvaltning av arealene ved Himmelsyn må områdets verdi som regionalt friluftslivsområde har stort fokus. I en eventuell interkommunal plan må ønsker om utbygging av hytter ikke forringe friluftslivskvalitetene.

- Ingen klagesaker i 2011. 1 så langt i 2012 (landbruk)

- Vurdering av dispensasjonsbruk: Ingen spesielle merknader.

- Fakta om FMs innsigelser til planer i kommunen: 2 innsigelsessaker i 2011;

lekearealer på Moysund og områdeplanen for Evje sentrum og rød støysone fra skytefeltet.

Dialogpunkter – Forhold hvor fylkesmannen ønsker dialog med kommunen (problemområder) - Fylkesmannen ønsker å bli holdt orientert om utviklingen frem mot en permanent løsning mellom Evje og Hornnes kommune og Forsvaret i støysaken.

3.2. Naturforvaltning Ansvarlig: Ingunn Løvdal (Miljø)

- Kommunen må sikre at det er tilstrekkelig kompetanse og oppmerksomhet på å utøve sin myndighet på forvaltning av naturmangfold.

- Kommunen må bruke nasjonale databaser for naturmangfold aktivt i sin arealforvaltning og legge til grunn naturmangfoldlovens prinsipper i sin myndighetsutøvelse.

- Kommunen har et eget ansvar for supplerende kartlegging og kvalitetssikring av viktige naturtyper både på land og i ferskvann.

- Kommunen må i all relevant saksbehandling sørge for å klarlegge sakens konsekvens for forekomster av utvalgte naturtyper og ta særskilt hensyn til forekomstene.

- Kommunen må ivareta inngrepsfrie naturområder.

- Kommunen må i all relevant saksbehandling sørge for å ta særskilt hensyn til forekomster av prioriterte arter (per i dag ingen aktuelle arter).

- Ivareta fisk og fiskeinteressene i forvaltningen av vann og vassdrag.

- Kommunen må sikre oppfølging av kommunens myndighet og tilsynsansvar på miljøvernområdet.

Naturmangfold

(13)

- Kommunen har ansvar for å ivareta naturmangfoldet i all arealforvaltning. Det er særlig høye naturverdier i tilknytning til løvskog og kulturlandskap i Dåsvassdalen.

Kommunen må sikre et aktivt forhold til temaet og må sikre gode vurderinger etter naturmangfoldloven i all relevant saksbehandling. Vurderingene som fremgår i enkeltvedtak bør bedres. Kommunen bør styrke kompetansen på naturmangfold og naturforvaltning (eventuelt sammen med annen kommune).

- Kommunens landarealer har lav kartleggingsdekning av viktige naturtyper (etter DN- håndbok 13). Det er gjennomført en runde med naturtypekartlegging (fra 2002).

Kvaliteten på dataene er god. Det bør gjennomføres supplerende kartlegging og kvalitetssikring av dagens datasett slik at kartleggingsdekningen bedres. Ivaretakelse av naturtypelokaliteter med C-verdi er et kommunalt ansvar, og omfanget av inngrep i slike lokaliteter må begrenses.

- Kommunen har registrerte forekomster av utvalgt naturtype “slåttemark”. Kommunen har imidlertid også stort potensiale for forekomster av “hule eiker”, selv om dette ikke er dokumentert i nasjonal database for naturmangfold “Naturbase” per 2012.

Naturmangfoldloven § 53 krever at kommunen i all sin utøving av myndighet utviser særskilt hensyn til slike forekomster, og kommunen må derfor være oppdatert med hensyn til hvilke naturtyper som har status som utvalgt. Forslag om å gi

høstingsskoger status som utvalgt naturtype er sendt på offentlig høring med frist 31.august 2012. Evje og Hornnes har ingen dokumenterte forekomster av

høstingsskog, men dette kan fremkomme i ny kartlegging. Dersom naturtypen blir utvalgt og det registreres forekomster i kommunen vil kreve økt fokus på Evje og Hornnes sitt ansvar for å klarlegge konsekvenser av foreslåtte inngrep og/eller skjøtselstiltak i slike forekomster.

- Evje og Hornnes har forekomster av svartelistearter med status “høy risiko”.

Kommunen har et nasjonalt nedfelt sektoransvar for å bidra til å bekjempe og begrense utbredelsen av slike arter. Regional handlingsplan for fremmede arter vil være klar høsten 2012. Planen vil peke på kommunens ansvarsområder på temaet, og krever oppfølging både med konkret bekjemping, for eksempel i vassdragsforvaltning, langs kommunale veier, og i arealplanlegging (bestemmelser).

Vann- og vannressursforvaltning

- Fylkesmannen minner om kommunens ansvar for å ivareta fiskeinteresser og fiskens leveområder i arealforvaltningen, med særlig vekt på bleka. Kommunen må ha tilstrekkelig kompetanse og oppmerksomhet på denne oppgaven. Fylkesmannen er tilfreds med kommunens ivaretakelse av denne oppgaven.

- Kommunen må bidra til å forhindre forurensninger i vann og vassdrag.

- Fylkesmannen mener det er viktig at vassdragsforvaltningen gjennom vassdragsstyret for Nedre Otra videreføres og styrkes.

- Kommunen skal i henhold til vannforskriften bidra i vannforvaltningen på vannområdenivå.

- Ber om at kommunen bidrar med drift og etablering av kalkingsanlegg i Dåsåna. For øvrig ønsker vi å videreføre det gode samarbeidet om kalking av vassdrag.

- Fylkesmannen har et generelt godt inntrykk av kommunens innsats på området.

Dialogpunkter – Forhold hvor fylkesmannen ønsker dialog med kommunen (problemområder) - Ingen spesielle

(14)

3.3. Forurensning Ansvarlig: Eva Boman

- Kommunen har to roller – som forurenser og som forurensningsmyndighet.

Kommunen må være i stand til å ivareta begge rollene.

- Kommunens evne til å følge opp sin myndighet på forurensningsområdet, f.eks. tilsyn med avløpsanlegg, forsøplingssaker mv.

- Behandling av bygge- og rivningsavfall for å unngå forurensning.

- Behandling av forurenset grunn.

- Fylkesmannen mangler kunnskap om kommunens kompetanse på forurensningsområdet.

- En særlig utfordring i Evje og Hornnes er avrenning fra nedlagte gruver, f.eks. Flåt.

Det er viktig at kommunen holder disse under oppsyn.

- Fylkesmannen ønsker at kommunen øker sin innsats med tilsyn. Først og fremst gjelder dette tilsyn med avløpsanlegg og ulovlig avfallshåndtering/forsøplingssaker.

Kommunen har imidlertid et godt system for avfallshåndtering, noe som bl.a. virker forebyggende mot forsøpling.

- Bygge- og rivningsavfall. Hvordan sikrer kommunen at dette blir forsvarlig håndtert etter at ansvaret ble flyttet fra teknisk/forurensning til plan- og byggesaksavdelingen?

- Fylkesmannen er ikke kjent med kommunens tilsynsaktivitet med hensyn til forurenset grunn og ønsker en oppdatering på arbeidet.

Dialogpunkter – Forhold hvor fylkesmannen ønsker dialog med kommunen (problemområder) - Kommunen har tilsynsmyndighet etter forurensningsloven. Fylkesmannen er særlig opptatt av at kommunen følger opp tilsyn med avløpsanlegg og forsøpling. Hvordan utfører

kommunen tilsyn med forurensing og avfallsdisponering/forsøpling?

- Hvordan sikrer kommunen av bygge- og rivningsavfall blir forsvarlig håndtert?

- Hvordan følger kommunen opp nedlagte gruver, særlig Flåt gruve?

(15)

3.4. Landbruk Ansvarlig: Leif Løhaugen

Figur 4 Verdiskapningen i jordbruket i kommunene i 2009. Kilde: NILF.

Figur 5 Sysselsettingen i jordbruket i kommunene i 2009. Kilde: NILF

(16)

(17)

Tabellene under viser fordeling av ulike tilskuddordninger i jord- og skogbruket i kommunene i Aust-Agder i 2011.

ARENDAL BIRKENES BYGLAND BYKLE

EVJE OG HORNNES

Skog 200 000 490 000 230 000 10000 130 000

SMIL 260 000 150 000 280 000 195000 80 000

Skogsvei 45000 325000 390000

Produksjonstilskudd 14282266 6461640 5745074 1474388 7551354

Avløser 2281649 802168 890646 225653 975148

RMP 623780 172180 258160 121900 290600

Sum 17 692 695 8 400 988 7 403 880 2 026 941 9 417 102

FROLAND GJERSTAD GRIMSTAD IVELAND LILLESAND

Skog 560 000 210 000 150 000 90 000 60 000

SMIL 110 000 210 000 350 000 110 000 100 000

Skogsvei 410000 100000 435000 125000

Avløser 616815 418632 2141601 511579 440369

RMP 170250 131811 448385 124700 173600

Sum 6 141 568 4 623 535 16 656 782 4 177 979 5 184 557

RISØR TVEDESTRAND VALLE VEGÅRSHEI ÅMLI

Skog 80 000 215 000 45 000 460 000 280 000

SMIL 110 000 200 000 540 000 80 000 230 000

Skogsvei 421000 175000 530000 250000

Avløser 294722 592655 1259246 201353 997084

RMP 72440 122930 421575 54505 413542

Sum 3 000 434 5 509 568 10 039 186 2 487 486 9 861 334

(18)

4. Tjenesteyting og velferdsproduksjon

4.1. Barnehage

Ansvarlig: Karen Junker, Hege Lauvland

Figur 6 Barnehagefakta 2011

Figur 7 Fordeling offentlig / privat 0

1020 30 40 50 6070 80 90 100

Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 2011

(19)

Figur 8 Dekningsgrad barnehageplass

Figur 9 Fulltid / deltid 0

20 40 60 80 100 120 140

Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år

Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år

0 20 40 60 80 100 120

Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 2011

(20)

4.2. Grunnskole Ansvarlig: Karen Junker

Figur 10 Grunnskolepoeng (Kunnskapsløftet) 2010-11

Figur 11 Grunnskole - Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning

Offentleg

39,8 39,3 39,8 40 45 42,7 38,7 39 37,1 39,3 38,9 38,7 37,9 39 39,6 38,4 34,9 Indikator og nøkkeltall

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Aust-Agder fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Arendal kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Birkenes kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Bygland kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Bykle kommune

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Evje og Hornnes kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Froland kommune

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Gjerstad kommune

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Vegårshei kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Åmli kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nasjonalt

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Grimstad kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Iveland kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Lillesand kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Risør kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Tvedestrand kommune Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Valle kommune

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18

Andel elever med vedtak om spesialundervisning 2011-12

(21)

Figur 12 Nasjonale prøver 5. trinn off. 2011-12

Figur 13 Læringsmiljø - Elevundersøkelse 7. trinn

(22)

4.3. Kommunehelse Ansvarlig: Anne-Sofie Syvertsen Folkehelseprofil 2012 (Kilde FHI)

Hovedtrekk i kommunens folkehelse

All statistikk er basert på kommunegrenser i 2011. Temaområdene er valgt ut i fra et

forebyggingspotensial, det gjelder også området helse og sykdom. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning.

Om befolkningen

 Det har vært befolkningsvekst i kommunen i 2010.

 Andelen eldre over 80 år er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

 Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

Levekår

 Andelen med grunnskole som høyeste utdanning er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

 Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet forøvrig.

 Arbeidsledigheten er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

 Andel uføretrygdede under 45 år er høyere enn i landet forøvrig.

Miljø

 Andel personer tilknyttet vannverk med forskriftsmessig tilfredsstillende

analyseresultater mhp. E. coli, i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktig vannverk, ser ut til å være høyere enn ellers i landet.

 Antall som legges inn på sykehus for personskader etter ulykker er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

Skole

 Ungdom trives dårligere på skolen enn det som er vanlig ellers i landet, vurdert etter trivsel hos 10.-klassinger.

 Tallgrunnlaget for mestringsnivå i lesing er utilstrekkelig for statistisk testing.

 Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

Levevaner

 Røyking i kommunen er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av befolkningen.

 Tall for overvekt på kommunenivå er under utarbeidelse.

Helse og sykdom

 Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet.

 Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mindre utbredt enn ellers i landet, vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus.

 Utbredelsen av KOLS og astma hos voksne er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, basert på bruk av legemidler (45-74 år).

(23)

 Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, ser ut til å være lavere enn ellers i landet (30-74 år).

Sosial ulikhet i helse

De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen lengre forventet levetid enn personer med lavere utdanning og inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne.

Utjevning av sosiale helseforskjeller er derfor en viktig målsetting i folkehelsearbeidet.

Store forskjeller i utdanning og inntekt kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen.

Figuren er et bilde på inntektsulikhet i kommunen i 2009 sammenlignet med landet.

Inntektsulikhetsmålet (Ginikoeffisienten) som vises varierer mellom 0, som vil si at det

ikke er inntektsforskjeller, og 1, som vil si at én person eier all inntekt eller formue i kommunen.

Gini-koeffisienten blir sterkt påvirket av

ekstremverdier, for eksempel hvis få personer har svært høy inntekt. Den må derfor tolkes med varsomhet.

Arbeidsdeltakelse og sykefravær

Lange sykmeldinger øker risikoen for senere uførepensjon. Etter uføretrygding er det ofte mindre sjanse for å komme tilbake til arbeidslivet igjen.

Årsakene til sykefravær og uførepensjon er ofte sammensatte. Det er derfor viktig å tolke arbeidsledighet, sykefravær og uførhet i lys av kunnskap om lokale forhold.

Figuren viser andel uføretrygdede under 45 år i

kommunen sammenlignet med landet (treårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2010 betyr her et gjennomsnitt for perioden 2008-2010.

Dagens velferdsordninger gir den enkelte et viktig sikkerhetsnett, men det kan også være uheldig for helsa dersom man ikke lenger har et arbeid å gå til. Man mister blant annet det sosiale nettverket som man har på jobben.

Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har ofte dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn personer som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD- land.

Skolemiljø og utdanning

Trivsel i undervisningssituasjonen påvirker elevenes motivasjon for læring og deres evne til å mestre faglige utfordringer. Trivsel og skoleprestasjoner i grunnskolen påvirker dermed mulighetene til å fullføre videregående utdanning. Gruppen som faller ut av videregående skole, har oftere dårligere helse, mindre sunne levevaner og dårligere økonomi.

(24)

Utdanning bidrar til å fremme helse videre i livet gjennom arbeid og deltakelse i samfunnet.

Skolen er dessuten en viktig sosial arena som gir venner, fellesskap og følelse av tilhørighet. Data om faglige ferdigheter, trivsel og fravær av mobbing i barne- og

ungdomsskolen kan sammen gi en bredere forståelse av skolemiljøet i kommunen og peke på områder for å forebygge frafall i videregående skole.

Figuren viser andel elever på 10. trinn som trives på skolen i 2011. Kommunen er sammenlignet med landet, og tallene er standardisert for kjønn. Året 2011 betyr her et femårig

gjennomsnitt for perioden 2007-2011. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Skader og ulykker

Dødeligheten av skader og ulykker har gått jevnt ned siden 1950-tallet. Likevel er skader og ulykker fortsatt et betydelig helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre.

Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. En sterkt medvirkende årsak til brudd blant eldre, særlig for kvinner, er lav benmasse (osteoporose). Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv.

Figuren viser personskader etter ulykker behandlet i sykehus (alle aldre) i 2010. Kommunen er

sammenlignet med landet, og tallene er standardisert for alder og kjønn. Året 2010 betyr

her et treårig gjennomsnitt for perioden 2008-2010.

Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Statistikk over dødsårsaker og sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene. I tillegg er det mange mindre alvorlige ulykkesskader. Det arbeides med å få bedre oversikt over ulykker og skader i Norge.

Levevaner

Røyking er den levevanen som i dag har størst betydning for folkehelsa. Selv om andelen røykere har gått ned, røyker fortsatt en stor del av befolkningen. Hos eldre ser vi at mange rammes av røykerelaterte sykdommer som lungekreft, kols og hjerte- og karsykdommer.

Forekomsten av slike sykdommer i kommunen sier noe om tidligere års levevaner, se også punktet ”helse og sykdom” nedenfor.

Figuren viser røyking blant gravide ved første

svangerskapskontroll i kommunen sammenlignet med landet (tiårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder). Året

(25)

2010 betyr her et gjennomsnitt for perioden 2001-2010. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Fysisk aktivitet, kosthold, sosiale aktiviteter og bruk av rusmidler er eksempler på andre levevaner som har stor betydning for fysisk og psykisk helse i alle aldersgrupper.

Tilrettelegging for fysisk aktivitet, gode nærmiljøer og stimulering av sosiale aktiviteter er eksempler på områder hvor kommunen har muligheter til å påvirke folkehelsa på en positiv måte.

Helse og sykdom

Forekomsten av hjerte- og karsykdommer, kols, diabetes og røykerelaterte kreftsykdommer forteller noe om befolkningens tidligere levevaner. Vi har imidlertid lite statistikk om forekomst av livsstilssykdommer i kommunene.

Figuren er basert på dødsårsaksregisteret og viser

utviklingen i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i aldersgruppen 0-74 år. Kommunen er sammenlignet med landet (tiårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2009 betyr her et gjennomsnitt for perioden 2000-2009. Hvis dødeligheten er høy, er det ofte et signal om høy sykelighet av blant annet infarkt og hjerneslag. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Også legemiddelstatistikken kan indirekte si noe om forekomsten av livsstilssykdommer, men data fra Reseptregisteret må tolkes varsomt. Forskrivningspraksis kan variere mellom

kommuner, og et legemiddel brukes ofte mot flere ulike sykdommer.

Folkehelsebarometer for din kommune

I oversikten nedenfor sammenlignes noen nøkkeltall i kommune og fylke med landstall.

Kommuner og fylker kan ha en alders- og kjønnssammensetting som avviker fra landsgjennomsnittet, og dette tas det hensyn til i tallkolonnene til venstre og i figuren. I kolonnene til høyre finner du nøkkeltallets omfang uten alders- og kjønnskorrigering.

Figuren fremstiller forholdstallene på en skala som øker fra 50 til 200 eller synker fra 200 til 50, avhengig av indikator. Forholdstall som er lavere enn 50 eller høyere enn

200 vises som en halvsirkel i figurens ytterkant. Forskjellen mellom kommunen og landet er testet for statistisk signifikans, se www.fhi.no/kommunehelsa

(26)

Utfordringsbilde

Våren 2012 hadde Fylkesmannen i Aust-Agder og Aust-Agder Fylkeskommune ved

folkehelserådgiverne en runde til alle kommunene for å kartlegge status i folkehelsearbeidet.

Dette i forbindelse med samhandlingsreformens fokus på forebygging, ny folkehelselov og fylkes-kommunens samarbeidsavtaler med alle kommunene i Aust-Agder. Temaene vi fokuserte på var om kommunene hadde egne folkehelsegrupper og folkehelsekoordinator, deres organisatoriske plassering, om folkehelse var tema i kommuneplanen og om det forelå en egen folkehelseplan. I tillegg om kommunene er i gang med helseovervåkning etter den nye loven og hvilke satsingsområder som nå er aktuelle. Evje og Hornnes kommune har en bredt sammensatt folkehelsegruppe, bestående av fagfolk fra helse, representanter fra

frivillige og politiker. De har en 20 % folkehelsekoordinator-stilling, som er organisert under enhet for helse og familie. De har fokus på levekår og tidlig innsats i sin kommuneplan fra 2010, og de har en egen folkehelseplan. Evje og Hornnes har ingen kommunelege. Angående helseovervåkning har kommunen vurdert ungdomsundersøkelsen UngData. Evje og Hornnes jobber nå sammen med de andre Setesdals-kommunene, for å få til ett interkommunalt frisklivsstilbud/Lærings- og mestringssenter. De satser på fysisk aktivitet og har også forebyggende rusarbeid som sine aktuelle satsingsområder.

(27)

4.4. Pleie og omsorg Ansvarlig: Ester Hassel

Figur 14 Mål i omsorgsplanen 2015 er 12 000 nye årsverk med relevant fagutdanning. Tabell viser utviklingen i Aust- Agder

Oversikten viser at Aust Agder har hatt en nedgang i antall årsverk i perioden 2007 – 2010.

Ser vi isolert på perioden fra 2009 til 2010 har det vært en liten økning på 36 årsverk for fylket som helhet. Blant de større kommunene er det særlig Grimstad og Lillesand som har hatt økning, mens det i Arendal, Risør og Tvedestrand har vært en reduksjon i hele perioden.

De mindre kommunene har til dels en betydelig vekst i årsverk, for eksempel Gjerstad med over 20 % og Birkenes med over 18 % økning.

(28)

Figur 15 Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere i brukerrettet pleie og omsorg, fordelt etter avtalt arbeidstid 2010

4.5. Sosialtjenesten Ansvarlig: Knut Kleven VELFERDSPROFIL

Økning i andelen som mottar sosialhjelp mer en 6 mnd. fra 2010 til 2011. Svak økning i andel mottakere i forhold til innbyggere, sosialhjelp som hovedinntektskilde og mottakere med forsørgelsesplikt. Høy andel uføretrygdede. Under måltall KVP.

Aust-Agder inntil 9 timer 10 -19 timer 20-29 timer 30 timer og mer

0901 Risør 2,6 % 16,5 % 44,3 % 36,5 %

0904 Grimstad 10,8 % 32,7 % 43,0 % 13,5 %

0906 Arendal 4,9 % 23,9 % 43,3 % 27,9 %

0911 Gjerstad 4,1 % 18,4 % 49,0 % 28,6 %

0912 Vegårshei 8,6 % 25,7 % 51,4 % 14,3 %

0914 Tvedestrand 4,7 % 40,0 % 38,8 % 16,5 %

0919 Froland 8,2 % 14,3 % 44,9 % 32,7 %

0926 Lillesand 7,6 % 40,9 % 35,6 % 15,9 %

0928 Birkenes 12,1 % 27,3 % 34,8 % 25,8 %

0929 Åmli 8,3 % 27,8 % 38,9 % 25,0 %

0935 Iveland 0,0 % 16,7 % 66,7 % 16,7 %

0937 Evje og Hornnes 9,6 % 44,2 % 30,8 % 15,4 %

0938 Bygland 12,9 % 22,6 % 25,8 % 38,7 %

0940 Valle 4,0 % 16,0 % 44,0 % 36,0 %

0941 Bykle 0,0 % 9,1 % 27,3 % 63,6 %

Sum Aust-Agder 6,7 % 27,2 % 41,6 % 24,5 %

Landet 4,4 % 18,8 % 37,8 % 39,1 %

(29)

0 1 2 3 4

2009 2010 2011

Aksetittel

Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere

0937 Evje og Hornnes EKA09 Aust-Agder EKG02 Kostragruppe 02 EAK Landet

0 10 20 30 40 50

2009 210 2011

Aksetittel

Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde

0 10 20 30 40

2009 2010 2011

Aksetittel

Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer

0 10 20 30 40 50 60

2009 2010 2011

Aksetittel

Fylkesmannens kommunebilde Evje og Hornnes kommune 2012