66 (132) kV linje Djupvik- Sandvikskaret

01 17.06.22 Utgivelse TOSE SS SS

Rev Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Oppdragsgiver:

Mørenett

Tittel

Miljø, - transport- og anleggsplan

66 (132) kV linje Djupvik- Sandvikskaret

Dato 14.09.2021 Utarbeidet av IBJ

Kvalitetskontroll SJS

Godkjent av SJS

Dokumentnummer:

304367-001

Revisjon:

01

Oppdragsnummer:

304367

Sider

41

INNHOLDSFORTEGNELSE

INNLEDNING 3

1.1 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET 3

1.2 BAKGRUNNOGINNHOLDIPLANEN 3

1.2.1 Formål og Innhold 4

1.2.2 Krav til MTA-plan 4

1.2.3 Behandling av avvik 4

1.2.4 Revisjon av MTA-plan 4

1.3 FREMDRIFTSPLAN 4

2 ANLEGGET, KONSESJONÆREN OG ORGANISERING 5

3 KONSESJONSVILKÅR 6

3.1 OPPSUMMERING AV KONSESJONSVILKÅR 6

3.2 INVOLVERING VED UTARBEIDING AV MTA-PLAN 6

4 AVVIK MELLOM KONSESJON OG MTA-PLAN 8

5 KUNNSKAPSGRUNNLAG OG KRAV ETTER ANDRE LOVVERK 10

5.1 NATURMANGFOLD 10

5.1.1 Naturvernområde i Tjørvågane- Helikoptertransport 10

5.1.2 Vernskog 10

5.1.3 Solblom 11

5.1.4 Registrerte hønsehaukreir 12

5.2 HENSYNSOMRÅDER 12

5.2.1 Stemmedalsvatnet, drikkevann 12

5.2.2 Friluftslivsområder 13

5.3 KULTURMINNER 13

5.3.1 §9 Undersøkelse 13

5.3.2 Funn og krav 14

5.4 KRAV ETTER ANDRE LOVVERK 14

5.4.1 Forurensingsloven 14

5.4.2 Kulturminneloven 14

5.4.3 Naturmangfoldloven 14

5.4.4 Vegloven 14

5.4.5 Luftfartsloven 14

5.4.6 Motorferdselsloven 14

6 BESKRIVELSE AV TILTAKET 15

6.1 BAKGRUNN 15

6.2 TEKNISKE DATA FOR TILTAKET 15

6.2.1 Tekniske data for omsøkt 66 (132) kV Djupvik- Sandvikskaret 15

6.2.2 Tekniske data for avgreiningspunkt 16

6.3 GJENNOMFØRING AV TILTAKET 17

6.3.1 Bygging av anlegget 17

6.3.2 Vurdering av avsondring fra materiell 19

6.4 SIKKERHET,HELSE OG ARBEIDSMILJØ +BEREDSKAP 20

6.4.1 Tiltak for sikring av anleggsområde 20

6.5 TRANSPORT 21

6.5.1 Type kjøretøy 21

6.5.2 Bruk av offentlig vei, oppgradering av veier og nybygging 21

6.5.3 Terrengtransport 28

6.5.4 Helikoptertransport 28

6.5.5 Særlige hensyn for å redusere skredrisiko 28

6.5.6 Adkomst til mastepunkter + eventuelle spesielle transporthensyn 29

6.6 TERRENGINNGREP OG ISTANDSETTING 34

6.6.1 Riggplass 34

6.6.2 Massetak og deponi 35

6.6.3 Terrenginngrep og istandsetting 35

6.6.4 Tiltak for dyrka mark og dyrkbar jord/ beitedyr 36

6.7 RYDDING AV SKOG 36

6.7.1 Generelt 36

6.7.2 Skogrydding ved Stemmedalsvatnet. 37

6.8 FORURENSING OG AVFALL 37

6.8.1 Avfallsplan 37

6.8.2 Tiltak for forebygging av utslipp 37

6.8.3 Beskyttelse av drikkevann 37

6.8.4 Sanitære forhold 38

6.9 STØY 38

6.10 ANDRE AVBØTENDE TILTAK I ANLEGGSPERIODEN 38

6.10.1 Fremmedarter trær i vestre del av trase 38

7 VEDLEGG 40

1 INNLEDNING

1.1 B

Dette dokumentet behandler planen for miljø, transport og anlegg for prosjektet for ny 66 (132) kV linje mellom Djupvik og Sandvikskaret.

I prosjektet skal det oppføres en ny 4,4 km kraftledning mellom Djupvik og Sandsiksskaret. Linja skal parallellføres med en eksisterende 66 kV linje og skal sikre redundans i forsyninga. Det skal bygges et avgreiningspunkt i Djupvik mot Gursken. Frem til avgreiningspunktet skal det etableres en 485 meter lang skogsvei.

Anleggseier og initiativtaker er Mørenett AS. Anlegget ligger i Herøy kommune i Møre og Romsdal fylke

En oversiktstegning over linjetraseen vises i Figur 1

Figur 1: Oversiktstegning for linjetrase Djupvik - Sandviksskaret

1.2 BAKGRUNN OG INNHOLD I PLANEN

Mørenett søkte om konsesjon for å bygge og drifte anlegget, samt ekspropriasjonstillatelse den 5.

september 2018. NVE ga anleggskonsesjon den 26 mars 2020, NVE-ref. 201834592-21. Olje- og energidepartementet stadfestet konsesjonen den 27 november 2020.

Mørenett søkte iht. Energiloven av 29.06.1990, § 3-1 om følgende endringer for anlegg i konsesjon 201834592-21 for bygging og drift av følgende elektriske anlegg i Herøy kommune:

• Lengde ny luftledning fra Djupvik til Sandvikskaret i Herøy kommune reduseres fra 5,1 km til 4,4 km. Reduksjonen av ledningstrase er i østre del av ledningen (Djupvik).

• Lengde i ny skogsvei i Djupvik økes fra ca. 450 m til ca. 485 m.

NVE tildelte ny anleggskonsesjon 18.05.2022, referansenummer 201834592-59.

1.2.1 Formål og Innhold

MTA-planen beskriver hvordan miljøet skal ivaretas i anleggsfasen, og inkluderer arbeider knyttet til transport av materiell og personell, samt opprydning etter avsluttet anleggsarbeid. Det legges vekt på viktige problemstillinger og krav definert av myndigheter eller byggherre.

Dette dokumentet beskriver vesentlige miljøforhold, men gir ikke en eksakt spesifisering av alle miljøhensyn som må tas ved bygging av anlegget. Entreprenøren, underleverandører og ansatte skal følge norske lover og forskrifter.

Hensyn til natur og miljø skal sikres i alle faser av byggeprosjektet. Det legges opp til en systematisk planlegging, rapportering, og miljøoppfølging under hele anleggsperioden.

1.2.2 Krav til MTA-plan

Utarbeiding og inkludering av MTA-planen inngår som en del av konsesjonsvilkårene fra NVE, og skal etterfølges ved utførelse av alle arbeidene som omfattes av konsesjonsvedtaket.

MTA-planen utgjør en del av prosjektets helse-, miljø- og sikkerhetsplan (HMS-plan). MTA-planen er forpliktende for entreprenøren, underentreprenører og Mørenett AS.

I tillegg til veilederen for MTA-plan skal følgende spesielt beskrives og drøftes:

➢ Tiltak for å unngå unødvendige terrengskader og andre miljøulemper som følge av anlegget og byggearbeidene.

➢ Tiltak for å ivareta hensynet til drikkevannet Stemmedalsvannet.

➢ Avbøtende tiltak for å unngå elektrokusjon av store fugler i bryteranlegget i avgreiningspunktet i Djupvik

➢ Tiltak for å minimere risiko for spredning av fremmedarter i den vestre delen av ledningstraseen

1.2.3 Behandling av avvik

Mørenett og NVE kan uten konsekvenser stoppe alle aktiviteter som forårsaker avvik inntil avbøtende tiltak er iverksatt, eller at entreprenøren presenterer akseptable avbøtende tiltak. Alvorlige brudd på bestemmelsene i MTA-planen kan bli politianmeldt.

1.2.4 Revisjon av MTA-plan

MTA-planen vil bli revidert ved behov. Alle endringer skal meldes til NVE, som avgjør om endringen er innenfor rammen til gjeldende MTA-plan, eller om det er nødvendig med nytt vedtak.

Mørenett som er ansvarlig skal informere entreprenøren om revisjoner av MTA-planen.

1.3 F

Den tentative fremdriftsplanen for prosjektet er:

1. Kontraktsignering: 15. september 2022 2. Oppstart anleggsarbeider: 14. oktober

3. Spenningssetting ny ledning: 15. september 2023

4. Opprydning ferdig: 15. mai 2024

2 ANLEGGET, KONSESJONÆREN OG ORGANISERING

I Tabell 1 presenteres overordnede opplysninger om anlegget, anleggseier og organisering av prosjektet.

Tabell 1: Opplysninger om konsesjonæren og organiseringa av byggingen Navn på tiltaket: 66 (132) kV linje Djupvik- Sandvikskaret

Kommune: Herøy kommune

Fylke: Møre og Romsdal fylke

Navn på konsesjonen: 66 (132) kV Djupvik- Sandvikskaret

NVE ref.: 201834592-59

Innhold i konsesjonen: Bygge og drifte en ny 4,4 km lang 66 (132) kV kraftledning fra Djupvik til Sandvikskaret.

Høyspenningsanlegg i avgreiningspunktet mot Gursken i Djupvik, med effektbrytere og nødvendig kontrollanlegg for fjernstyring.

Nødvendige oppgraderinger av relevern i henholdsvis Gursken, Elsebø og Håheim transformatorstasjoner for sikker utløsning av nettløsningen En ca. 485 meter lang skogsvei fram til avgreiningspunktet i Djupvik

Konsesjonær Navn: Mørenett AS Tlf.: 700 50 100

Kontaktperson: Åsmund Kleiva Nilsen Tlf.: 917 20 570 Kontaktperson: Hilde Stangeland Tlf.: 917 71 882 Organisasjonsnummer: 912 63 1532

Postadresse: Langemyra 6, 6160 Hovdebygda Besøksadresse: Industrivegen 6, 6080 Gurskøy Kontaktinformasjon

byggefase

Kontaktperson: Tlf.:

Prosjektleder- byggefasen: Åsmund Kleiva Nilsen

Tlf.: 917 20 570

Byggeleder: Mindor Langdal Tlf.: 916 90 320 Grunneierkontakt: Hilde Stangeland Tlf.: 917 71 882 Fagkompetanse skogrydding: Ivar

Liaset

Tlf.: 900 74 932

3 KONSESJONSVILKÅR

3.1 O

I Tabell 2 oppsummeres vilkårene som ble stilt da konsesjon ble gitt, og hvor man kan lese om disse vilkårene.

Tabell 2: Oppsummering av konsesjonsvilkår

Vilkår Referanse til kapittel

Tiltak for å unngå unødvendige terrengskader og andre miljøulemper som føle av anlegget og byggearbeidene

6.5.3, 6.6.3

Tiltak for å ivareta hensynet til drikkevannet Stemmedalsvannet. Se 5.2.1, her henvises det videre til alle relevante kapitler

Avbøtende tiltak for å unngå elektrokusjon av store fugler i bryteranlegget i avgreiningspunktet i Djupvik

6.2.2

Tiltak for å minimere risiko for spredning av fremmedarter i den vestre delen av ledningstraseen

6.10.1

Sørge for skånsom hugst og transport som reduserer skjemmende spor i det åpne landskapet

6.5, 6.5.3 og 6.7

3.2 I

MTA-

I Tabell 3 oppsummeres involveringen av andre parter i arbeidet med MTA-planen.

Tabell 3: I denne tabellen oppsummeres involveringen av andre parter i arbeidet med MTA-planen Hvem Type involvering (f. eks møte,

befaring)

Dato Referanse til vedlegg i MTA- planen

Kommune Skogbruksansvarlig i Herøy

kommune ble kontaktet i forbindelse med hugst av Vernskog. De svarte ut på mail.

Herøy kommune kontaktet i forbindelse med bruk av offentlig vei, for å avklare om kommunen hadde prosjekter som det måtte tas hensyn til.

Kommunen ved Torger Kvalsund svarte ut på mail.

Dialogmøte med kommunen ved Torgeir Kvalsund og Fred Arnesen gjennomført.

31 august 2021

24

september 2021

14 oktober 2021

Vedlegg 1 Fwd_ Svar på varsel om hogst i vernskog.pdf

Vedlegg 2 SV_

Spørsmål om koordinering av veg- prosjekter.pdf

Grunneiere, jf.

konsesjonsvedtaket

På befaring onsdag 7 juli 2021 med grunneiere for hoved riggplass.

7 juli 2021

Stemmedal Vasslag Møte og befaring av vei og stemmedalsvatnet

7 juli 2021

Dialogmøte sammen med mattilsynet.

Forslag til tiltak ble forelagt vasslaget. Vasslaget kommenterte forslaget.

30 august 2021

27

september 2021 Nytilkomne parter med

rettigheter i område, jf endringer i

planleggingsfasen

Ikke kjent med noen nytilkomne parter

Statsforvalteren Rejlers forespurte på vegne av Mørenett om de kjente til ny kunnskap rundt naturmangfold eller andre forhold som må hensyntas.

Statsforvalteren svarte skriftlig

20 august 2021

22

september 2021

Vedlegg 3 E-post forespørsel SFMR.pdf

Vedlegg 4 Spørsmål om ny informasjon om naturmangfold mm.pdf

Fylkeskommunen Feltregistrering/undersøkelser utført av Fylkeskonservatoren

1-5.11.2021 Vedlegg 5 Rapport høgspent Djupvik - Sandvikskaret.pdf Mattilsynet Det ble gjennomført et

dialogmøte med Mattilsynet og Stemmedal Vasslag. Til stede fra Mattilsynet var Kristin Aamodt Støylen.

30.08.2021

Skred AS Rapport med vurdering og tiltak for skred

31.05.2022 Vedlegg 6 Planlegging av anleggsarbeid for å minimere skredfaren i Tjørvågene Rev.

a.pdf Vedlegg 6 Planlegging av anleggsarbeid for å minimere skredfaren i Tjørvågene Rev.

b.pdf Vedlegg 6 Planlegging av anleggsarbeid for å minimere skredfaren i Tjørvågene Rev.

c.pdf

4 AVVIK MELLOM KONSESJON OG MTA-PLAN

Tabell 4: Beskrivelser av avvik mellom konsesjon og MTA-plan Avvik angående Beskrivelse

Trase Ikke gjort noen endringer utover det som er beskrevet i endringssøknaden

Faseavstand Avstanden mellom fasene i linja skal reduseres fra 5 til 4,5 meter.

Dette har ingen praktisk betydning. Endringen gir en noe redusert visuell konsekvens av linja, samt at det reduserer hugstbeltet med en halv meter.

Mastetype Det er kun beskrevet komposittmaster i konsesjonssøknaden, men bryterarrangementet i Djupvik vil utføres i stål. Dette på grunn av de mekaniske lastene som bryterarrangementet blir utsatt for.

Det skal også benyttes stålmaster i endemastene A2 og A3 på Djupvik.

Dette nødvendiggjøres av de store mekaniske belastningene mastepunktene vil utsettes for samt at det ikke er plass til barduner.

Stålmastene skal også farges brune for å være i tråd med kravene satt av NVE.

Videre må flere av komposittmastene barduneres for å tåle kreftene de blir utsatt for, dette er ikke nevnt eksplisitt i konsesjonssøknaden

Planering

avgreiningspunkt

Man har besluttet å planere 8 m x 11 m for hvert bryterstativ i avgreiningspunktet i Djupvik. Behovet følger av konsesjonsgitt arrangement, for fremtidig adkomst og vedlikehold av anlegget.

Figur 2: Område som skal planeres opp. Det skal også planeres rett under bryterstativet.

Riggplasser Riggplasser var ikke spesifisert i konsesjonssøknaden. Disse er fastsatt nå, og avtale inngått med grunneierne. Disse beskrives nærmere i avsnitt6.6.1.

5 KUNNSKAPSGRUNNLAG OG KRAV ETTER ANDRE LOVVERK 5.1 N

I dette avsnittet oppdateres kunnskapsgrunnlaget som MTA-planen utarbeides på grunnlag av. Dette er undersøkt ved hjelp av databaser/karttjenester som Miljøstatus, Artsdatabanken, Naturbasen og Miljøregistreringer i skog (MIS).

Gjennomgående for kunnskapsgrunnlaget er at det har forekommet svært få endringer siden anlegget ble konsesjonssøkt. I dette avsnittet fremheves informasjon som ikke har vært eksplisitt nevnt

tidligere, som har betydning for MTA-planen.

5.1.1 Naturvernområde i Tjørvågane- Helikoptertransport

Det ligger et naturvernområde i Tjørvågane som ikke har vært eksplisitt nevnt tidligere i prosessen.

Dette medtas derfor nå.

Naturvernområdet ligger nede ved sjøen i Tjørvåg. Dette er en tidevannsbukt i skjermet farvann.

Figur 3: Utklipp naturbase kart

Verneområdet er en Tidevannsbukt i skjerma farvann. Formålet er å ta vare på en vågos,- som det eneste på ytre Sunnmøre i verneplanen. Området har verdi som regionalt typeområde, der et lite kystvassdrag renner ut i ein grunn våg og danner en gradvis overgang mellom elva og sjøen.

Naturvernområdet er utenfor influensområdet til linjeprosjektet. Det er et landingsforbud i forbindelse i naturvernområdet, men ikke noe forbud mot Lavflygning under 300 m. Derfor defineres ingen tiltak for naturvernområdet for dette prosjektet.

5.1.2 Vernskog 5.1.2.1 Beskrivelse

Linjetraseen går igjennom et område med vernskog før Stemmedalsvatnet. Vernskog er skog som tjener til vern for annen skog eller som vern mot naturskader. Vernskog kan også være skog som står i randsone mot fjell, og dermed verner seg selv.

Møre og Romsdal har utifra prosjektets undersøkelser ikke satt ned forskrift for vernskog. Herøy kommune ble kontaktet av prosjektet for å høre om de ønsket å kravstille noen tiltak eller lignende.

Kommunen svarte da at hugsten av vernskogen er søknadspliktig og søknaden må sendes til kommunen senest 14 dager før hugsten skal startes. Kommunen vil eventuelt sette vilkår for hugstføringa i vernskogen utifra hensynet til klimatiske forhold.

I dette tilfellet kunne ikke saksbehandler se at tiltaket vil få klimatiske konsekvenser for området, og at utvidingen av traseen kan utføres slik som fremgår av varselet oversendt fra Mørenett den 25.08.

Hugstentreprenør er ansvarlig for å søke kommunen før hugst av vernskog.

Figur 4: kartutlipp som viser vernskogområdene langs linjetraseen.

5.1.3 Solblom

Solblom har alt vært nevnt i konsesjonssøknaden. Det er gjort en registrering som er utenfor linjeprosjektets influensområde. Siden registreringen har stor usikkerhet, nevnes den her for alle tilfellers skyld.

Figur 5: Utklipp fra Artsdatabanken kartløsning Det er ukjent omfang av planten i området.

Arten trekker seg kraftig tilbake etter 10-15 år etter opphørt drift. Etter dette blir enkelte individer stående i ytterligere tiår. Mye tyder på at arten ikke lenger er aktiv i området.

Da det er en registrering fra 1931 med stor usikkerhet, har man valgt å ikke iverksette noen tiltak.

5.1.4 Registrerte hønsehaukreir

Prosjektet kontaktet høsten 2021 statsforvalteren i Møre og Romsdal for å høre om det var fremkommet noen ny informasjon om naturmangfold som burde legges til grunn.

Da opplyste statsforvalteren at det i 2020 er registrert to nye hønsehaukreir i området rundt

Djupvikvatnet. Prosjektet har innhentet plasseringen av registreringene, og ser at registreringene er ca. 400 meter unna tiltaket.

Dette er såpass langt borte fra prosjektets influensområde at det ikke anses nødvendig å gjøre noen tiltak rundt det.

Da dette er sensitiv miljøinformasjon, vedlegges ikke plasseringene av reirene.

5.2 H

5.2.1 Stemmedalsvatnet, drikkevann 5.2.1.1 Beskrivelse

Linjeanlegget skal passere Stemmedalsvatnet, som er et drikkevann. Å ivareta dette blir en viktig prioritet i anleggsperioden.

Figur 6: Kartutsnitt som viser Stemmedalsvatnet og den eksisterende 66 kV linja.

5.2.1.2 Vann og tilsigsområde

Vannet er markert i MTA-kartet. Det er også definert en sikringssone som følger tilsigsområdet til Stemmedalsvatnet- også denne markert i MTA-kartet.

5.2.1.3 Forebyggende tiltak

Tiltakene for ivaretakelse av Stemmedalsvatnet har to hovedfokus:

1) Forebygge utslipp

2) Forebygge terrengskader i tilsigsområdet til drikkevannet- erosjon fra disse kan gi dårlig drikkevannskvalitet over tid.

Det er arbeidet inn tiltak for dette formålet i følgende aktiviteter:

➢ Transport, terrengtransport. Disse forholdene beskrives i avsnitt 6.5, 6.5.3 og 6.5.6.1.

➢ Hugst. Beskrives i avsnitt 6.7 og 6.7.2.

➢ Avfall og utslipp. Disse forholdene beskrives i avsnitt 6.8.

5.2.2 Friluftslivsområder

Det er flere stier som brukes til friluftsliv som går gjennom tiltaksområdet. Disse vises i utklippet i Figur 7 og er angitt i MTA-planen.

Figur 7: Kartutsnitt som viser turstiene i området

5.3 K

5.3.1 §9 Undersøkelse

Det ble utført kultminneundersøkelse i November 2021.

5.3.2 Funn og krav

Undersøkelsen avdekket ikke noen funn som må hensyntas av prosjektet. Rapporten som er utarbeidet i forbindelse med undersøkelsen er vedlagt.

5.4 K

I dette kapittelet angis krav iht. lovverk som prosjektet utløser utover Energiloven og konsesjonsprosessen.

5.4.1 Forurensingsloven

Ivaretas ved tiltakene for avfall og utslipp, som at det kravstilles avfallsplan og beredskapsplan for utslipp.

Forurensningsloven kravstiller at kostnaden for forurensing skal dekkes av den som er ansvarlig for den- i dette tilfellet entreprenøren.

All avhending skal gjøres i henhold til forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)

Utover dette er det ikke avdekket noen spesifikke krav etter forurensningsloven.

5.4.2 Kulturminneloven

Det utføres kulturminneundersøkelse etter kulturminneloven §9, som beskrevet i avsnitt 5.3.

5.4.3 Naturmangfoldloven

Det kreves at naturmangfoldet kartlegges- dette er gjort. Loven beskriver verneområder- disse må det tas hensyn til. Tiltaket berører ingen verneområder

Loven legger ned krav om at det skal gjøres tiltak som hindrer spredning av fremmedarter. Tiltakene for forebygging av spredning av fremmedarter beskrives i avsnitt 6.10.1.

Dersom arbeid i nærheten av fremmedarter gir uforutsette konsekvenser for naturmangfoldet må den ansvarlige treffe rimelige tiltak.

Utover dette er det ikke avdekket noen spesifikke krav etter naturmangfoldloven.

5.4.4 Vegloven

Da linja skal bygges et stykke unna offentlig veg, utløses ingen krav til selve anleggsarbeidet.

Bruken av de offentlige vegene til transport må være i henhold til vegenes bruksklasser. På veg inn mot den planlagte hovedriggplassen er det en bro som gir reduksjon i vegens bruksklasse. Dette beskrives nærmere i kapittel 6.5.2.1.

Dersom det skal gjøres arbeid på og ved offentlig vei, må dette arbeidsvarsles til kommunen. Dette vurderes imidlertid ikke relevant i dette prosjektet

Utover dette er det ikke avdekket at det utløses noen krav etter vegloven.

5.4.5 Luftfartsloven

Iht. Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshindre, er alle master som blir høyere enn 15 meter å regne som luftfartshindre. Disse skal rapporteres til Statens Kartverk senest 30 dager før igangsetting av oppføring. Behov for merking eller andre tiltak for mastene utløses ikke.

Utover dette er det ikke avdekket at det utløses noen krav etter Luftfartsloven

5.4.6 Motorferdselsloven

Prosjektets forståelse er at siden tiltaket er konsesjonsgitt, utløses det ingen spesifikke krav etter motorferdelsloven.

6 BESKRIVELSE AV TILTAKET 6.1 B

Ytre søre Sunnmøre forsynes i dag ensidig av en 66 kV linje på store deler av forbindelsen fra Håheim transformatorstasjon til Elsebø transformatorstasjon. Dette gjør forsyningen til regionen sårbar for feil.

Tiltaket med å etablere den nye 4,4 km lange linja mellom Djupvik og Sandviksskaret gir en dublering av hele forbindelsen fra Håheim til Elsebø, som gir økt forsyningssikkerhet for området. Ved å sette inn to fjernstyrte effektbrytere i Djupvik får man også etablert en reserveforsyning til Gursken.

Både Gursken og Elsebø sine forsyningsområder er sentrale for den videre utviklingen av Sande og Herøy kommuner. Tiltaket samsvarer også med de langsiktige planene om å etablere ringnett i området og planlagt overgang fra 66 til 132 kV spenningsnivå.

6.2 T

Byggingen av kraftlinja og avgreiningspunkt består av følgende arbeider:

• Bygge og drifte en ny 4,4 km lang 66 (132) kV kraftledning fra Djupvik til Sandvikskaret.

• På Sandviksskaret kobles den nye ledningen på den ene radialen som går utover mot Elsebø og dagens forsyning mot Elsebø frakobles. Da erstattes Mast LR170_081 med ny og spennet fra mast 81 til 82 demonteres. Ny linje føres fra ny mast 26 til mast 82.

• Høyspenningsanlegg i avgreiningspunktet mot Gursken i Djupvik, med effektbrytere og nødvendig kontrollanlegg for fjernstyring.

• Nødvendige oppgraderinger av relevern i henholdsvis Gursken, Elsebø og Håheim transformatorstasjoner for sikker utløsning av nettløsningen

• En ca. 485 meter lang skogsvei fram til avgreiningspunktet i Djupvik

6.2.1 Tekniske data for omsøkt 66 (132) kV Djupvik- Sandvikskaret

Spenningsnivå 132 kV

Trasélengde 4,4 km

Antall nye master 26

Linjetype Feal 150 26/7

Mastetyper Komposittmaster med aluminiums traverser og konet

stålmaster Underliggende gjennomgående jordline OPGW

Faseavstander 4,5 m.

Normale mastehøyder Normalt 13-18 m

Isolatorer/lengde Komposittisolatorer, ca. 2,0 m

Normale spennlengder 150-300

Byggeforbudsbelte Totalt ca. 50 m inkl. bestående linje. Langs en del av traseen går også en 22 kV linje parallelt, her er byggeforbudsbeltet ca 57 m.

Ryddebelte Det samme som byggeforbudsbeltet

Figur 8: Snittegning av eksisterende linje og ny linje

6.2.2 Tekniske data for avgreiningspunkt

En tegning av de prosjekterte bryterstativene vises i Figur 9.

Figur 9: Utklipp fra plantegning av som viser bryterstativene. Tegnforklaring nederst til venstre

I prosjekteringen av anlegget planlegges følgende tiltak for å redusere faren for elektrokusjon av fugl:

➢ Det er foreslått i prosjekteringen å montere sittepinner på endene av traversene slik at eventuell fugl vil sette seg der

➢ Det bør unngås å bruke horisontale støtteisolatorer i øvre del av mastearrangement som fugl kan sette seg på og dermed kortslutte anlegget.

Figur 10: Utsnitt av modell av mastearrangement hvor man ser sittepinner for fugl i endene av traversen.

6.3 G

6.3.1 Bygging av anlegget

Mastepunkter:

Leverandør av komposittmaster avgjøres ikke før entreprenør for jobben er valgt. Derfor er heller ikke hvilken fundamenteringsløsning som skal brukes bestemt. Det er to forskjellige løsninger som

vurderes og begge beskrives her.

Slisseboring

Fjellgrunnen avdekkes for vegetasjon ved håndgraving/ minigraver/ gravemaskin alt ettersom hva entreprenør vurderer nødvendig.

Det transporteres inn en borerigg med helikopter.

Det bores en slisse i fjellet ved hjelp av en «hull-kopp» montert på en boremaskin.

Komposittfundamentet kan deretter settes ned i slissen og gyses normalt fast i fjellet.

En illustrasjon av metoden vises i Figur 11.

Figur 11: Illustrasjon av slisseboring, hentet fra COMROD materiell

«Tradisjonell» metode

Det sprenges et hull med 2-4 meters dybde/ dersom det ikke er berg, graves den ned. Deretter settes det ned et korrugert plastrør med typisk diameter 600-1200 mm, som kiles fast med stedlig

sprengstein.

Komposittstolpen settes til slutt ned i plastrøret og det fylles singel i åpning mellom plastrør og stolpe for å låse stolpen fast.

Figur 12: Illustrasjon av fundamentering med "tradisjonell metode", hentet fra COMROD materiell

Eventuell ekstra sprengstein planeres ut i terrenget og overdekkes med stedlige masser.

Mastene flys inn som ferdig monterte. Mastene senkes ned og monteres i den valgte

fundamenteringsløsningen. Hvorvidt mastene flys inn med isolatorkjedene ferdig installert eller om de skal installeres på stedet avgjøres av entreprenøren.

Installasjon av line:

Linene leveres på store tromler. De trekkes ut over blokker i hver mast ved hjelp av dragline, winsj og brems. Det vil bli satt krav om at linene skal uttrekkes som «fristrekk», det vil si at bremseutstyret som plasseres ved trommelplass holder et bremsestrekk som gjør at linene holdes klar av terrenget under uttrekkingen. Til slutt justeres linjestrekket til riktig «pilhøyde» og linene festes til isolatorene ved hjelp av hengeklemmer og avspenningsklemmer.

Bygging av avgreiningspunkt:

Det etableres jordingsanlegg og grunnen rundt avgreiningspunktet planeres opp. Det etableres fundamenter til stativene og mastene- her er heller ikke fundamenteringsmetoden avgjort enda.

Rekkefølgen arbeidet utføres i tilpasses fundamenteringsløsningen. Stativ og stålmaster skal etableres på betongfundament. Endemast 1 er komposittmast.

Det etableres en prefabrikkert nettstasjonskiosk til kontrollanlegg/fjernstyring

Stativene og stålmastene transporteres inn- enten via skogsveien eller med helikopter avhengig av entreprenørs vurderinger. Deretter installeres apparatene.

Riving av eksisterende ledning:

Det er to master som skal rives; LLR180_15 ved bryteranlegget i Djupvik og LLR170 ved avgreiningen på Sandviksskaret.

Demontering av linjestrekket som skal fjernes skal utføres på en så skånsom måte som mulig.

Følgende krav stilles:

➢ Liner skal spoles inn på tomme tromler eller i håndterlige bunter. Den kan fraktes til riggområdet eller rett til godkjent mottak.

➢ Isolatorskåler skal demonteres på en slik måte at de ikke faller ned og knuses. De skal, sammen med bolter, armaturdeler fraktes til riggområde eller rett til godkjent mottak.

➢ Stolper med traverser skal demonteres og transporteres til riggområde, eller rett til godkjent mottak. Stolpene skal ikke deles opp i mindre deler før transport.

➢ Stolper skal i sin helhet graves opp. Stolpehullene skal gjenfylles med masser området skal istandsettes. I dyrket mark skal øverste lag fylles med matjord og sås med ønsket frøblanding.

➢ Betongfundament på fjell fjernes ned til fjellets overflate. Fjellbolter skal kappes ned til fjelloverflaten.

All avhending av materiell skal gjøres i henhold til Forskrift om gjenvinning og behandling.

Alt materiell som skal avhendes skal leveres til godkjent mottak. Dette skal dokumenteres med mottakskvittering samt kvittering for betalte miljøgifter.

6.3.2 Vurdering av avsondring fra materiell

I dette avsnittet oppsummeres materiellet som skal brukes og hvilken avsondring det vil ha. Merk at dette er basert på prosjekteringen- og det er mulig det forekommer endringer etter entreprenør er bestemt.

Det skal installeres stål eller komposittmaster i alle mastepunkt unntatt en- og disse har ikke noen avsondring.

Unntaket er eksisterende mast LLR_170, som står på Sandviksskaret, i avgreiningspunktet mot Elsebø. Denne skal byttes under den nåværende linjas konsesjon, og skal byttes likt mot likt. Dermed blir det en kreosotimpregnert mast her, som man må påregne noe svetting, avdamping og utvasking fra. Det bemerkes at det vil være et tilsvarende utslippsnivå som fra dagens anlegg- og at den ene kreosotmasten også vil stå langt unna tilsigsområdet til Stemmedalsvatnet.

De andre mastepunktene som installeres skal gjennomgående ha ekstremt lite til ikke noe avsondring etter de er oppført. Følgende vurderinger gjelder for alle stål og kompositt-master:

Dersom den «tradisjonelle» fundamenteringsløsningen velges, installeres følgende materialer.

➢ Plastrør som ikke har noen avrenning.

➢ Mastebeinene forkiles med sprengstein som heller ikke har noen avrenning.

Dersom fundamentene skal slissebores, benyttes følgende materiell:

➢ Gysemasse. Når denne har herdet, oppfører den seg som betong og skal ikke ha noen avrenning.

Vinkelmastene skal barduneres. Dette vil gjøres med følgende materialer

➢ Epoxybelagte stålbolter som gyses ned i fjell. Disse vil ikke ha noen avrenning.

➢ Gysemasse samme som i sted.

➢ Alternativt jordanker- som heller ikke vil ha noen avrenning.

Dersom det blir noe som helst avrenning fra det ferdige anlegget, er det snakk om ekstremt små mengder. Man anser derfor utslipp i anleggsperioden eller avrenning som et resultat av erosjon å være større risikofaktorer.

6.4 S

, H

A

+ B

➢ Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (HMS-plan) skal utarbeides spesifikt for dette anlegget i samsvar med byggherreforskriften og byggherrens overordnede SHA-plan. Planen skal være i samsvar med arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften. Det legges spesiell vekt på bestemmelsene i ”Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av høyspenningsanlegg”,

” Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff”, ”Forskrift om løfteinnretninger og løfteredskap” m.fl.

➢ Bruk av kjemiske stoffer skal begrenses. ”FOR2004-06-01 nr. 922: Forskrift om begrensing i bruk av helse-og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter ”skal følges.

➢ Det skal ikke brukes sementbasert mørtel som inneholder kromat og det skal heller ikke nyttes kromatbelegg på varmforsinkede fjellbolter. I stedet skal varmforsinkede fjellbolter

pulverlakkeres utenpå sinklaget. Bruker entreprenøren andre kjemiske stoffer som har betydning for helse eller miljø, skal det fremlegges dokumentasjon for dette og etterleve de vernebestemmelser som gjelder.

➢ Sikker-jobb analyse skal utarbeides og implementeres i alle rutiner der det kan være fare for skade på personell, omgivelser og natur. Spesielt gjelder dette reising av master og montasje i disse, montasje av liner, bruk av maskiner i terrenget og eventuelle sprengningsarbeider

➢ Avfallsplan iht. avfallsforskriften.

➢ Beredskapsplan for utslipp, se nærmere krav i avsnitt 6.8.2.

Aktuell entreprenør er ennå ikke valgt. Mørenett regner med kontraktsinngåelse tidligst september 2022.

6.4.1 Tiltak for sikring av anleggsområde

Alle riggplasser og adkomstveier merket på kart skal skiltes med fareskilt beregnet for bruk på anleggsområde. Anleggskiltene skal ha et underskilt merket «Anleggsområde bygging av kraftledning».

Det er også en rekke turstier som krysser linjetraseen, disse er markert i MTA-kartet. Disse skal også merkes med denne typen anleggsskilt.

Videre skal følgende tiltak implementeres:

➢ Anleggsområde som forlates uten tilsyn skal sperres av med hinder. Fundamentgroper, åpne grøfter og så videre skal sperres av med «alpingjerder» med minimum en meters høyde.

➢ Riggplassen skal gjerdes inn og merkes. Gjerdene skal være 2 m høye.

➢ Entreprenør er ansvarlig for vakthold med radio-/kommunikasjonssamband, samt vurdere behov for fysiske hinder, ved inn-/uttrekking av line til kraftledning.

➢ Anleggsmaskiner tilknyttet anleggsområde, som ikke er i aktivt bruk, skal parkeres og låses på egnede steder.

6.5 T

I anleggsfasen vil det være behov for transport av utstyr, materiell og mannskap inn til avgreiningspunktet og mastepunktene.

Transport av nødvendig utstyr og anleggsmaskiner for klargjøring av mastepunkt skal foregå via offentlig og privat eide adkomstveger og med terrengtransport langs linjetraseen. Master og øvrig materiell transporteres ut i terreng med helikopter.

Det forventes at alle mastene og nødvendig materiell transporteres til riggplassen i et begrenset antall leveranser. Det forventes et større antall lastebillass med masser i forbindelse med bygging av skogsvei og midlertidig oppgradering av tilkomstveier. Transport til riggplass vil foregå ved bil.

Til bryterpunktet i Djupvik skal adkomstveg 4 bygges og benyttes. Denne vegen beskrives nærmere i avsnitt 6.5.2.5.

Ferdselen i terrenget skal planlegges slik at antall enkeltturer til hvert mastepunkt begrenses til et minimum. Bruk av eksisterende og egnede ferdselsårer skal prioriteres. Entreprenøren skal

fortrinnsvis bruke kjøretøy med lavt marktrykk for å redusere faren for strukturskader og jorderosjon.

Tyngre maskiner skal fortrinnsvis ha belter.

I området rundt Stemmedalsvatnet skal arbeidet planlegges slik at motorisert transport holdes til et absolutt minimum.

Helikoptertransport skal alltid kjøre rundt Stemmedalvatnet, slik risikoen for drikkevannet minimeres i tilfelle utslipp eller ulykker.

Nøyaktig fremdriftsplan for transport og anleggsarbeid vil avklares når entreprenøren er engasjert.

6.5.1 Type kjøretøy

Da anleggsentreprenør ikke er valgt enda, vet man ikke med sikkerhet hvilke kjøretøy som skal benyttes. Det planlegges for at det skal være mulig å bruke følgende kjøretøy:

• Anleggsbiler/personbiler

• Lastebiler for transport til riggplass og transport av masser til veitiltak

• ATV og små beltegående anleggsmaskiner

• Gravemaskiner og mindre gravemaskiner

• Mindre bormaskiner

I tillegg vil det bli brukt helikopter til montasje av mastene og evt. nødvendig transport langs traseen.

Konkret hvilke typer kjøretøy som vil brukes avgjøres når entreprenør for prosjektet er valgt.

6.5.2 Bruk av offentlig vei, oppgradering av veier og nybygging

Følgende typer veier vil benyttes i anleggsfasen:

• Offentlig vei

• Privat vei / Privat traktorveg

Alle de private vegene som skal benyttes vises i det vedlagte MTA-kartet.

Det skal ikke opprettes midlertidig anleggsvei langs linjetraseen, det skal heller benyttes terrengslep og helikoptertransport.

Det skal bygges en permanent skogsvei inn til avgreiningspunktet i Djupvik. For denne veien er det inngått avtaler med grunneiere for mesteparten av veien.

Alle disse veiene beskrives nærmere i de påfølgende underkapitlene.

Når entreprenør er valgt må denne selv velge hvilke av disse veiene den ønsker å benytte og hvilke midlertidige opprustninger de anser å være nødvendige. Midlertidig oppgradering kan for eksempel være at det legges duk på vegen, og at den så gruses opp.

Alle adkomstveger som benyttes må settes tilbake til sin opprinnelige stand eller bedre etter anleggsperioden er gjennomført.

6.5.2.1 Bruk av offentlig veg

De kommunale veiene som skal brukes innover mot hovedriggplassen i Djupvik er delvis grusveg.

Den har til dels bruksklasse Bk6- opp til 28 tonn, og til dels bruksklasse Bk10- maksimalt 50 tonn. Den korteste veien inn til hovedriggplassen passerer en steinsatt kulvert-bro, og her er det bruksklasse Bk6. Dersom det skal kjøres transport som går utover denne bruksklassen, må denne kjøre den noe lengre veien rundt. Bruksklassene illustreres i Figur 13

Figur 13: Offentlige veier for tilkomst til hovedriggplassen. Strekket som er markert i hvitt er Bk6, strekningene som er markert i grønt er Bk10 eller høyere.

6.5.2.2 Veg 1- Skarvegen

Skarvegen går over Sandvikskaret, fra Tjørvåg til Sandvik. Det er en eldre, allerede etablert veg som allerede brukes av Mørenett for tilkomst til det eksisterende bryterpunktet på Sandviksskaret og vedlikehold av eksisterende linjer.

Det første strekket opp fra Tjørvåg er veien asfaltert, med noe eldre, oppsprukket asfalt.

Figur 14: Bilde fra det asfalterte partiet av Skarvegen Lenger opp mot skaret er veien gruset.

Figur 15: Bilde av den grusede delen av Skarvegen

Vegen er en grov grusvei. Entreprenør må vurdere hvorvidt det er nødvendig å ruste den opp.

6.5.2.3 Veg 2 – Gårdsveg i Tjørvåg

Dette er en gårdvei som går opp til linjetraseen fra Tjørvågvegen. Vegen er markert i MTA-kartet. Et bilde av vegen vises i Figur 16.

Figur 16: Bilde av gårdveg som kan brukes til transport om mot linjetraseen.

Gårdsvegen fremstår i relativt god stand, om enn noe gjengrodd og utvasket. Det må påregnes midlertidige oppgraderinger av vegen.

6.5.2.4 Veg 3- Vannverksveg

Vegen frem til vannbehandlingsanlegget er asfaltert og fremstår i god stand, men har likevel begrensninger mtp vekt.

Dersom den skal brukes til transport av tyngre materiell bør den brukes varsomt. Veien ligger oppå mykt terreng, og har VA-rør i PVC lagt langs sentrum av veien. Vasslaget opplyser at vegen frem til vannbehandlingsanlegget brukes til vareleveringer noen ganger i året. Ved leveranser med kjøretøy med akseltrykk estimert til 5 Ton er det registrert skader i vegen, samt i vannrøret som ligger i den.

Entreprenør må derfor gjøre en vurdering av veiens tilstand før den brukes til noe annet enn

persontransport. Dersom det forekommer skader på veien eller vannrøret er entreprenør ansvarlig for å utbedre dette.

Fra vannbehandlingsanlegget frem til Stemmedalsvatnet finnes det en grusvei som ligger direkte på fjell store deler av vegen.

Grusvegen bærer sterkt preg av utvasking og hele topplaget er rent av. Vasslaget opplyser at vegen er godt drenert og at topplaget er tatt av styrtregn. På vegen er det to bratte stigninger.

Vegen er ikke kjørbar slik som den ligger i dag, og vil måtte rustes opp midlertidig dersom den skal kjøres på.

Et bilde av veien kan ses i Figur 17.

Figur 17: Grusvei fra vannverkets bygg til Stemmedalsvatnet

Det ligger strømkabler og vannrør langs veien, og disse krysser veien en gang- på samme plass. Det er usikkert hvor dypt infrastrukturen ligger i krysningen og det må gjøres tiltak som sikrer at disse ikke kommer til skade. Plasseringen av krysningen opplyses ikke i MTA-planen, men heller direkte til entreprenør når denne er valgt.

Dersom grusvegen skal rustes opp, må dette gjøres varsomt i områdene som er nærmest drikkevannet slik at man hindrer at det kommer sedimenter ut i vannet.

6.5.2.5 Adkomstveg 4 - permanent Skogsvei

Det er behov for en nybygd skogsvei inn til avgreiningspunktet i Djupvika. Denne skal bli liggende permanent.

Vegen skal følge en trase der det er kjørt med anleggsmaskiner under tidligere tiltak. Vegen starter ved enden av tunet til gnr. / bnr. 44/144, etter avkjøringen fra Djupvikvegen. Vegen skal bygges med tverrfall og overbygning som vist i normalprofilen i Figur 18.

Figur 18: Normalprofil for skogsveien som skal bygges.

Terrenget er ulendt og til dels bratt. På befaring i juli 2021 ble det observert at området i dag er svært gjengrodd. Det vil bli nødvendig å gjøre et større ryddearbeid når skogsveien skal bygges. Et bilde fra tråkket vises i Figur 19.

Figur 19: Bilde fra traseen hvor det skal bygges permanent skogsvei

Det er nødvendig å jevne ut terrenget med skjæringer og fyllinger. Langs de siste delene av

skogsveien er det svært bratt og her skal hovedvekten av fyllingene etableres. Den største fyllingen etableres i en sving ca. 260 m fra bunnen av veien. Etter avtale med grunneierne skal vekstmassene som fjernes fra veitraseen deponeres i terrenget nedenfor skogsveien. En plantegning over

skogsveien vises i Figur 20.

For tilkomst helt frem til brytermastene ved inspeksjon, vedlikehold og revisjon er det gitt konsesjon til å forlenge tilkomstveien med 35 m.

Figur 20: Plantegning over skogsveien. Turkise streker angir skjæringer og lilla markeringer angir fyllinger

Figur 21 Forlegning av tilkomstvei (Rødt omriss: forlengelse vei, oransje omriss: tidligere konsesjonsgitt vei)

Den nye vegen skal bygges opp med pukk og grus, og det skal etableres stikkrenner som følge lengderetningen til bekkefarene. Det skal etableres en låst sperring i starten av vegen.

Fra tunet og opp til bryterpunktet skal det også legges trekkerør for lavspentkabel og tele. Grøfta skal hovedsakelig følge veglinja, men på et tidspunkt ta en snarvei for å korte ned grøftelengden. Det skal være stedlige masser i grøfta sin gjenfyllingssone.

Det ligger i dag et vannrør i den nedre delen av veitraseen som det må tas hensyn til.

Ved starten av grusveien skal det etableres en grusplass som skal kunne brukes til parkering.

6.5.3 Terrengtransport

I dette prosjektet regner man med at de største terrenginngrepene vil bestå i terrengtransport mellom mastepunktene.

Terrenget langs traseen er til dels kupert. Det er preget av skog, kratt, busker, einer og lignende.

Ferdselen i terrenget skal planlegges slik at antall enkeltturer til hvert mastepunkt begrenses til et minimum. Bruk av eksisterende og egnede ferdselsårer skal prioriteres. Entreprenøren skal

fortrinnsvis bruke kjøretøy med lavt marktrykk for å redusere faren for strukturskader og jorderosjon.

Tyngre maskiner skal fortrinnsvis ha belter.

Det henvises til NVE veileder for terrengbehandling ved bygging av vassdrags- og energianlegg, https://publikasjoner.nve.no/veileder/2021/veileder2021_02.pdf.

Det skal legges vekt på å unngå kjøreskader i terrenget. Ved slik transport skal en tilstrebe å unngå skader som er skjemmende og som kan forårsake vannavrenning og erosjon.

I områder med bæresvak mark bør kjøring med ordinær lastetraktor unngås. Det bør her benyttes beltegående maskiner. Dersom mulig, er det fordelaktig at fremdriften planlegges slik at man får mest mulig av terrengtransporten på vinteren- og dermed mindre skader på terrenget.

Som et forebyggende tiltak bør man vurdere forsterkning av kjøreruter. Dette gjelder spesielt kjøreruter som vil bli mye brukt, og i områder hvor terrengkjøring kan føre til vand- eller vinderosjon.

Forsterkningen kan gjøres ved at man legger ut nett, matter eller klopper.

Det er spesielt viktig at kjøreskadene begrenses i terrenget i tilsigsområdet til Stemmedalsvatnet. Økt erosjon fra kjøreskader i dette terrenget kan gi en redusert drikkevannskvalitet over tid. Her bør det derfor være svært lav terskel for å bruke tiltakene beskrevet over.

6.5.4 Helikoptertransport

Samtlige master skal bygges ferdige på riggplassen og transporteres inn med helikopter. Montasje av mast i fundamenter skjer ved hjelp av helikopter.

Helikopter planlegges også brukt til å fly ut trevirke etter hugst. Ved behov skal helikopter også brukes til transport av annet materiell.

Riggområdene som vises i det vedlagte MTA-kartet skal brukes som landingsplass.

6.5.5 Særlige hensyn for å redusere skredrisiko

Tre av de planlagte mastepunktene ligger innenfor aktsomhetsområde for skred i Tjørvåg. Det er særlig kjøring i terrenget som muligens kan påvirke skredfaren. For å redusere risikoen må entreprenør gjøre tiltak. Følgende tiltak foreslås for å redusere risikoen:

• Begrense antall kjøreturer til et minimum

• Mest mulig av transporten bør foregå på snødekt eller frossen mark

• Unngå transport i vårløsningen eller under andre våte perioder

• Bruke kjøretøy med lavt marktrykk

• Tyngre maskiner bør ha belter

• Bruke plater som midlertidig bru over etablerte bekker

• Bruke matter eller klopp over våte områder og myrer

• Anleggsmaskiner fraktes inn og ut med helikopter

• Skogrydding

I Figur 22 er det angitt noen punkter på kartet som er mer sårbare enn andre, der hvor det er viktig å være spesielt forsiktig. Områdene er nærmere beskrevet i Vedlegg 8.

Figur 22 Forslag til tiltak i spesielt sårbare områder der det renn er mye vann. Mørke, stiplete piler viser anbefalt kjøreretning. A) plater eller liknende. som bru over bekk B) Kjøring på frossen/snødekt mark ELLER forsterkende matter C) Unngå helst kjøring i dette området ved å kjøre til mast 21 nordfra. Om dette ikke kan gjennomføres bør forsterkende matter brukes.

For nærmere forklaring se Vedlegg 8.

Det vil utføres befaring i etterkant og skredrapport vil da revideres.

6.5.6 Adkomst til mastepunkter + eventuelle spesielle transporthensyn

De aller fleste mastepunktene vurderes å ha god nok tilkomst via anleggsveier og terrengtransport.

6.5.6.1 Mastepunkt 4, 5, 6 og 7

Mastepunkt 5 og 6 får også sin adkomst via skogsveien til avgreingspunktet og terrenget. Terrenget vurderes jevnt nok til at terrengtransport bør være mulig å få til hit.

Mastepunkt 5 ligger utenfor sikringssona til Stemmedalsvatnet.

Mastepunkt 6 ligger innenfor sikringssona til Stemmedalsvatnet og det er svært viktig å unngå kjøreskader i terrenget her. Entreprenøren må gjøre en vurdering av terrengets bæreevne ned hit, og velge kjøretøy og eventuelle tiltak etter dette.

Mastepunkt 7 ligger nede ved Stemmedalsvatnet. Det er svært bratt terreng ned hit fra Mastepunkt 5 og 6. På befaring ble det erfart at det er svært vanskelig å ta seg hit via terrenget. Det må tas høyde for helikoptertransport av evt minigraver og annet nødvendig utstyr hit.

Figur 23: Bilde av hvor mastepunkt 5, 6 og 7 vil være sett fra andre siden av Stemmedalsvatnet. Merk at det man ser i bildet er den eksisterende linja.

Det er heller ikke et godt alternativ å ta seg rundt Stemmedalsvatnet, da det ikke finnes noen etablerte veger/stier eller lignende rundt vannet. Man vil også måtte ta seg opp en «fjellvegg» på minst 3-4 meter og terrenget rundt vannet er generelt svært kupert.

Figur 24: Kupert terreng og fjellhyller som må forseres dersom man skal rundt vannet.

6.5.6.2 Resterende mastepunkter

De resterende mastepunktene vurderes det at det skal gå greit å ta seg til langs terrenget.

Mastepunkt 8 og 9 ligger på berg i underkant av Stemmedalsvatnet.

Figur 25: På knauser som dette skal mastepunkt 8 og 9 ligge

Av de resterende mastepunktene ligger noen på berg ved siden av den eksisterende linjetraseen. Det vurderes imidlertid at disse bør være mulige å nå ved terrengtransport.

Figur 26: Utsikt mot mastepunkt 10 mot mastepunkt 15

Figur 27: Mastepunkt 12 på høydedrag på siden av traseen.

Figur 28: Utsikt fra mastepunkt 15, forbi Tjørvåg og opp mot Sandviksskaret

Figur 29: Utsikt fra mast 18 opp mot Sandviksskaret

6.6 T

6.6.1 Riggplass

Det planlegges en riggplass langs Djupvikvegen, like ved der skogsveien til bryterpunktet skal etableres.

Entreprenøren må vurdere hvordan riggplass skal benyttes.

Riggplassen skal settes tilbake til sin opprinnelige stand eller bedre med en gang anleggsarbeidet er ferdigstilt. Istandsettingen skal gjøres iht. metoder beskrevet i Håndbok i økologisk restaurering (Forsvarsbygg 2010).

Riggplassen vises i det vedlagte MTA-kartet. Det er inngått frivillig avtale med grunneier.

Området som skal brukes er i dag slåttemark. Den nedre/østre delen av sletta har dårlig drenering og er svært fuktig. Derfor etableres riggområdet i motsatt ende av sletta.

Riggplassen blir liggende i nedoverbakke og entreprenør må vurdere behov for å planere opp deler av plassen midlertidig med duk og grus. Entreprenør må vurdere om de anser det hensiktsmessig å fjerne topplaget før det legges på duk og grus.

Et bilde av riggplassen kan ses i Figur 30.

Figur 30: Riggområde sett fra nedsiden.

6.6.2 Massetak og deponi

Det vurderes at det ikke er nødvendig med massetak i dette prosjektet da et det kun er snakk om små mengder masse spredt ut blant mastepunktene. Det skal heller ikke tas ut masser til deponi i

forbindelse med bygging av skogsvei. Det planlegges for at all transport av masser gjøres direkte dit hvor massene skal benyttes.

6.6.3 Terrenginngrep og istandsetting

Toppmasser skal tas av på en slik måte at vekstmassene kan gjenbrukes til revegetering rundt mastepunktene. Revegetering skal gjøres iht. metoder beskrevet i NVEs veileder for

terrengbehandling ved bygging av vassdrags- og energianlegg (2021).

Entreprenør har ansvaret for at anleggs- og riggområdet fortløpende, og før området forlates, istandsettes til opprinnelig eller naturlig stand. Utbedring skader på terrenget og ikke-permanente veier bør gjøres så raskt som mulig, både for å unngå påfølgende erosjonsskader og for å legge til rette for rask etablering av ny vegetasjon.

Sporskader er definert som et sammenhengende spor på minimum 30 cm dybde over 10 meters lengde. Sporskader skal utbedres snarest. Terrengutbedringer skal gjøres etter beskrivelser i Håndbok i økologisk restaurering ( Forsvarsbygg 2010)

Mørenett skal fortløpende godkjenne at anleggsskader er tilfredsstillende istandsatt. Veier og

riggområder vil bli istandsatt av Mørenett/ entreprenør i etterkant av anleggsarbeidet og så langt som mulig tilbakeført til opprinnelig stand.

Avbøtende tiltak for Kantvegetasjon:

➢ Ved krysning og nærføring av vassdrag skal man opprettholde et naturlig vegetasjonsbelte for å motvirke avrenning og erosjon. Som et minimum skal den lave kantvegetasjonen langs vassdrag bevares.

6.6.3.1 Frist for istandsetting

Frist for istandsettelse er 6 måneder etter anlegget er satt i drift.

6.6.4 Tiltak for dyrka mark og dyrkbar jord/ beitedyr

Linjetraseen passerer et område med dyrka/dyrkbar jord der den går forbi Tjørvåg.

Ulempene for landbruket i anleggsperioden skal begrenses og risiko for varige pakkeskader på dyrket mark skal reduseres. Entreprenøren skal sørge for at maskiner og utstyr er rengjort før adkomst til anleggsplassen. Dette skal tilstrebes ved å redusere akseltrykket på kjøretøy, eller bruke

beltekjøretøy.

Ved oppgraving for fundamenter skal matjorden legges til side og ikke blandes med annen jord. Den skal så legges på plass igjen og beplantes etter ønske fra grunneier.

Det beiter dyr langs linjetraseen der den passerer Tjørvåg. Entreprenør må varsle dyreholderne i god tid slik at dyrene kan flyttes under trekkingen av linja.

6.7 R

6.7.1 Generelt

I konsesjonen er det gitt følgende tillatelser for ryddebelte:

• Det samlede ryddebeltet for den eksisterende 66 kV og nye 66(132) kV ledningen vil være ca 50 meter.

• I området Tjørvåg til Sandvikskar vil 66 kV og 66(kV) ledningene gå parallelt med en eksisterende 22 kV linje, her blir det samlede ryddebeltet 57 meter bredt.

Ryddebelte for de konsesjonsgitte tiltakene er vist på vedlagte tegninger. På befaringen ble det observert at det må hugges langs større deler av traseen enn antatt basert på kartunderlag og satellittbilder.

Byggherre skal selv engasjere en skogsentreprenør som skal utføre vegetasjonsryddingen.

Skogsentreprenøren har ansvaret for å utføre vegetasjonsryddingen. Arbeidet skal utføres på en skånsom måte hvor miljøhensyn ivaretas. Dette gjelder både hugst og ferdsel.

Hugsten skal utføres som «skånsom hugst» som vil si at tretypene som er så lave at de aldri vil kunne komme i konflikt med linja, blir stående. Hugsten skal utføres for hånd.

Terrenget skal holdes så intakt som mulig ved at småvekster blir stående igjen.

Alt nyttbart virke med diameter over 10 cm skal kvistes og tas ut. Virket skal samles i hiv og flys ut med helikopter til plasser som avtales nærmere med grunneier. Greiner skal deponeres i terrenget på en slik måte at de tilbakeføres til jord ved forråtnelse.

Turveier, skiløype, bekker, elver, vann og åpne grøfter skal ryddes for hugstavfall og annet avfall samtidig med, eller umiddelbart etter bruk

Traseen vil i konsesjonsperioden bli ryddet i tråd med gjeldende rettigheter og Mørenetts praksis.

Hugst skal gjøres iht. kravene for forurensning som fremsettes i avsnitt 6.8.2.

Ved hogst er det viktig å la lavt voksende vegetasjon stå igjen, slik som einerkratt som det er mye av i dette området, se Vedlegg 8.

6.7.2 Skogrydding ved Stemmedalsvatnet.

Det er spesielt viktig at alle småvekster blir stående igjen i sikringssona for Stemmedalsvatnet- dette for å forebygge erosjon.

6.8 F

Entreprenøren skal unngå forurensing, og plikter å følge opp norske lover, regler og forskrifter for håndtering av avfall og miljøfarlige produkter.

I dette avsnittet stilles ytterligere krav.

6.8.1 Avfallsplan

Entreprenøren skal utarbeide en avfallsplan for all anleggsvirksomhet iht. avfallsforskriften. Planen skal presenteres på et eget skjema og sendes til Mørenett for godkjenning.

De viktigste kravene er:

➢ Klassifisering og beregning av vekt/volum av materialer som skal avhendes

➢ Fremlegging av kvitteringer fra godkjente avfallsmottak og forklaring på eventuelle avvik fra beregnet vekt/volum.

All avhending skal gjøres i henhold til forskrift om gjenvinning og behandling av avfall(

avfallsforskriften). Alt av avfall etter byggearbeidene skal kildesorteres og leveres til godkjent mottak.

Brenning eller nedgraving av avfall i anleggsområdet er ikke tillatt.

6.8.2 Tiltak for forebygging av utslipp

Entreprenøren skal utarbeide en beredskapsplan med tiltak i tilfelle utslipp.

Det stilles følgende krav:

➢ Maskiner/kjøretøy og utstyr skal være sertifisert. Entreprenør er ansvarlig for å sikre at maskiner/kjøretøy ikke lekker olje eller drivstoff.

➢ Alle hydraulikkslanger ol. skal inspiseres hver morgen før arbeidet påbegynnes.

➢ Rutiner for påfylling av drivstoff, reparasjoner, oljeskift, etc skal utarbeides. Det stilles krav om forsvarlig lagring og håndtering av kjemikalier som oljeprodukter og drivstoff, samt plassering av tanker, tankenes tilstand og bruk.

➢ Alle tanker over 20 L skal være doble. Tanker skal oppbevares på egnet sted slik at de står støtt og ikke står i fare for å bli påkjørt.

➢ Påfylling skal alltid skje under oppsyn.

➢ Ved utslipp og søl skal arbeidet som forårsaker utslippet stanses.

➢ Det skal være nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningene av eventuelle akutte utslipp

➢ Søl og lekkasjer av olje og drivstoff skal samles opp umiddelbart. Absorberende materialer skal benyttes for å begrense utslipp og skal være tilgjengelig i alle kjøretøy/maskiner. Brukte absorberende materialer og oppgravde masser skal leveres til godkjent mottak.

Entreprenøren skal ta spesielle hensyn nært vann og vassdrag for å unngå forurensing. Dette inkluderer også erosjon som følge av transportaktivitet.

Spesielle forutsetninger gjelder for området rundt Stemmedalsvannet, disse gis i avsnitt 6.8.3.

6.8.3 Beskyttelse av drikkevann

I beredskapsplanen skal det lages en egen seksjon for området rundt drikkevannet. Denne skal inneholde en risikovurdering for arbeidet rundt drikkevannet. Det skal også detaljeres hvordan risikoen for utslipp til drikkevannet minimeres. Dette kan ta utgangspunkt i Stemmedal Vasslag sin

beredskapsplan, som kan oppgis på forespørsel etter kontraktsinngåelse. Risikovurderingen og beredskapsplanen skal forelegges Stemmedal Vasslag.

Det stilles følgende krav til forebyggende tiltak:

➢ Fylling av drivstoff skal ikke forekomme inne i sikringssonen.

➢ Det skal opparbeides barrierer mellom anleggsplassene og drikkevannet, som skal kunne fange opp alle utslipp før de når vannet. Disse skal utformes på en måte som gir så lite terrengskader som mulig.

➢ Alle masser som graves opp skal oppbevares på en slik måte at de ikke vil vaskes ut i Stemmedalsvatnet av et større regnfall.

➢ Det skal gjennomføres testing jevnlig før, gjennom og etter anleggsperioden. Testingen skal utføres av Stemmedal Vasslag. Entreprenøren skal oversende fremdriftsplan for arbeidet rundt Stemmedalsvatnet til vasslaget så fort denne foreligger. De skal underrette Vasslaget dersom det blir noen endringer i fremdriften. Entreprenøren skal også ta kontakt med

Vasslaget og oppgi informasjonen de trenger for å velge hvilke indikatorer det skal testes for.

Mørenett skal være på kopi i denne korrespondansen.

➢ Stemmedal vasslag skal inkluderes i entreprenørens varslingsliste og varslingsrutiner, dersom det skjer noe underveis skal de umiddelbart få beskjed.

➢ Det skal brukes samme type frostvæske for alle kjøretøy. Valgt forstvæske skal kunne brukes i Stemmedal vasslag sitt testregime.

All bruk at kjemikalier i området skal holdes til et absolutt minimum.

All motorisert ferdsel i dette området skal holdes til et absolutt minimum

6.8.4 Sanitære forhold

Entreprenøren er ansvarlig for å tilrettelegge de sanitære forholdene gjennom anleggsperioden. I tillegg til å gjelde på riggplassen, gjelder dette ute i linjetraseen. Det skal ikke ligge igjen noen rester i naturen etter anleggsperioden er gjennomført.

6.9 S

Entreprenøren skal senest 1 uke før oppstart varsle politimyndighet, grunneier og naboer før bruk av eksplosiver.

Støy fra helikopter kan virke sjenerende. Som hovedregel skal det bare flys innenfor tidsrommet kl.

07-19, mandag til lørdag. Vanskelige værforhold kan gjøre det nødvendig å fly utenfor disse tidene.

Alle grunneiere med sårbare husdyr/ beitedyr skal varsles og gis informasjon om når det planlegges å fly med helikopter i anleggsperioden.

6.10 A

I dette avsnittet beskrives resterende avbøtende tiltak som skal utføres i anleggsperioden.

6.10.1 Fremmedarter trær i vestre del av trase

I miljøstatus er det registrert følgende fremmedarter: Buskfuru, Europalerk, Sitkagran, også noe Fransk bergfuru. (Nåletrær)

Figur 31: Utklipp fra miljøstatus som viser registeringer av fremmedarter.

Det foreslås følgende avbøtende tiltak:

➢ Alt maskineri som har vært brukt i området skal vaskes grundig etter arbeidet er fullført, og før det flyttes videre til neste mastepunkt. Dette kan enten skje ved høytrykksspyling på stedet, eller at maskineriet transporteres til egnet vaskehall og vaskes her.

➢ Dersom det skal tas ut masser fra området, må disse leveres på godkjent mottak.

➢ Dersom ønskelig for entreprenør kan Mørenett sette opp en grense for området med registrerte fremmedarter i sin GIS-løsning.

Det vurderes at kvisting av trevirket som tas ut herifra gir en god reduksjon av risikoen for spredning av fremmedartene.

Områdene det gjelder er markert i MTA-kartet.

7 VEDLEGG

• Vedlegg 1 Fwd_ Svar på varsel om hogst i vernskog.pdf

• Vedlegg 2 SV_ Spørsmål om koordinering av veg- prosjekter.pdf

• Vedlegg 3 E-post forespørsel SFMR.pdf

• Vedlegg 4 Spørsmål om ny informasjon om naturmangfold mm..pdf

• Vedlegg 5 Rapport høgspent Djupvik - Sandvikskaret.pdf

• Vedlegg 6 Planlegging av anleggsarbeid for å minimere skredfaren i Tjørvågene Rev. a.pdf

• Vedlegg 7 Planlegging av anleggsarbeid for å minimere skredfaren i Tjørvågene Rev. b.pdf

• Vedlegg 8 Planlegging av anleggsarbeid for å minimere skredfaren i Tjørvågene Rev. c.pdf

• Vedlegg 9 MTA kart blad 1-5.pdf