Bakgrunn for vedtak
132 kV kabel Finså kraftverk–
Ertsmyra transformatorstasjon
Sirdal kommune i Vest-Agder fylke
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Agder Energi Nett AS
Referanse 201709788-82
Dato 07.03.2019
Ansvarlig Lisa Vedeld Hammer
Saksbehandler Anette Ødegård
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Agder Energi Nett tillatelse til å bygge og drive en ny ca. 4,6 km lang 132 kV kabel fra Finså kraftverk til Ertsmyra transformatorstasjon i Sirdal kommune i Vest-Agder. NVE gir samtidig Agder Energi Nett samtykke til ekspropriasjon av grunn- og rettigheter til bygging og drift av kabelen.
NVE begrunner vedtaket med behov for reinvestering og omstrukturering av ledningsnettet.
Kraftproduksjonen fra Finså kraftverk vil føres til Ertsmyra transformatorstasjon i stedet for til Sira transformatorstasjon som i dag. Produksjonstapet fra kraftverket vil reduseres grunnet en vesentlig kortere trasé og økt kapasitet i nettet. NVE mener konsesjonsgitt løsning totalt sett vil være den beste med tanke på arealbruk, visuelle virkninger og den samlede belastningen i Tonstad. NVE mener merkostnaden ved jordkabel i denne saken kan forsvares, i samsvar med prinsippene i Stortingets kabelpolicy.
Innhold
1 Søknaden ... 2
1.1 Beskrivelse av anleggets utforming ... 3
2 NVEs behandling av søknaden ... 3
2.1 Høringer ... 3
2.2 Innkomne merknader ... 4
2.3 Innsigelse ... 4
3 NVEs vurdering av søknad ... 5
3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold ... 5
3.1.1 Behov ... 5
3.1.2 Systemteknisk løsning ... 5
3.1.3 Økonomisk vurdering ... 7
3.2 Tidligere omsøkte alternativer ... 9
3.3 Beskrivelse av omsøkte traseer ... 10
3.3.1 Alternativ 5 – luftledning ... 11
3.3.2 Alternativ 2 – Jordkabel ... 14
3.3.3 Sammenlikning av de to omsøkte alternativene ... 16
3.3.4 Kabel vurdert mot føringer i nettmeldingen ... 21
3.4 NVEs vurdering av innsigelse ... 23
3.5 NVEs vedtak... 23
4 NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ... 23
4.3 Hjemmel ... 23
4.4 Omfang av ekspropriasjon ... 23
4.5 Interesseavveining ... 24
4.6 NVEs samtykke til ekspropriasjon ... 24
4.7 Forhåndstiltredelse ... 24
Vedlegg A: Oversikt over lovverk
Vedlegg B: Innkomne merknader til søknadene og tilleggssøknader
1 Søknaden
Agder Energi Nett søkte den 11.10.2018 om konsesjon til å bygge en ny 132 kV kraftledning mellom Finså kraftverk og Ertsmyra transformatorstasjon. Agder Energi Nett søker om to hovedalternativer, luftledning nord for Tonstad (alternativ 5), eller jordkabel (alternativ 2). I prioritert rekker søkes det om følgende, jf. figur 1:
1. En ca. 6,2 km lang luftledning etter alternativ 5D-5.2-5.3/5B-5E-5F/5G/5.5-5.6-5C.
2. En ca. 4,6 km lang jordkabel etter alternativ 2-2/2A-2.
Figur 1: Omsøkt traseer mellom Finså kraftverk og Ertsmyra transformatorstasjon. Kilde: Agder Energi Netts søknad av 11.10.2018.
Agder Energi Nett søker primært om en luftledning på nordsiden av Tonstad sentrum. Mellom Hateli og Skotet søkes det om to underalternativer. Alternativ 5.3 (primært omsøkt) er 2,35 km langt, mens sekundært omsøkt alternativ 5B er 2,75 km langt. Mellom Skotet og Josdalsveien søkes det om to alternativer som det ikke prioriteres i mellom, alternativ 5F er 1,13 km langt og alternativ 5G–5 er 1,14 km langt. På de siste 360 meterne inn til Ertsmyra transformatorstasjon søkes det om jordkabel, merket 5C i figur 1. Totalt er forbindelsen mellom 6,1 og 6,4 km lang, avhengig av kombinasjon av alternativene.
Sekundært søkes det om en ca. 4,6 km lang jordkabel. Det søkes om to alternativer etter Tonstad bro.
Enten i gang- og sykkelvei (alternativ 2) eller i rør gjennom fjellet (alternativ 2A). Agder Energi Nett foretrekker alternativ 2A.
1.1 Beskrivelse av anleggets utforming
Luftledningen er søkt med H-master i kompositt og traverser i stål/aluminium. Mastene vil være 16-22 meter høye, og det søkes om et rettighetsbelte på 30 meter. Figur 2 viser omsøkt komposittmast.
Figur 2: H-mast i kompositt.
Omsøkt kabeltrasé er ca. 4,6 km lang, og det søkes hovedsakelig om et rettighetsbelte på 5 meter. Der kabelen skal gå igjennom skog søker Agder Energi Nett om et rettighetsbelte på 15 meter. Dette er nærmere beskrevet og vurdert i kapitel 3.3.2.
2 NVEs behandling av søknaden
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter ekspropriasjonsloven. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven. En nærmere omtale av aktuelle lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
Det har i denne saken kommet inn totalt tre søknader, hhv. den 3.3.2015, 1.12.2017 og 11.10.2018.
Søknadene har inneholdt endringer av traseene, nye traseer og flere av alternativene har blitt trukket underveis. I kapitel 3.2 er de tidligere omsøkte alternativene vist. NVE vil inkludere de tre søknadene vi har mottatt underveis i vurderingen, selv om ikke alle alternativene er omsøkt i siste søknad.
Bakgrunnen for dette er at flere av innspillene i siste søknad viser til tidligere innspill, og at NVE har arrangert møter og befaringer i flere omganger.
2.1 Høringer
Søknaden om konsesjon, ekspropriasjon og forhåndstiltredelse av 3.3.2015 ble sendt på høring 19.3.2015. Fristen for å komme med uttalelser ble satt til 1.6.2015. Tilleggssøknad av 1.12.2017 ble sendt på høring 3.1.2018. Fristen for å komme med uttalelser ble satt til 1.3.2018. Den offentlige høringen av søknaden og tilleggssøknaden ble kunngjort i avisene Fædrelandsvennen, Sirdølen og Avisen Agder, og i Norsk lysingsblad. Tilleggssøknad av 11.10.2018 ble sendt på høring 3.1.2018.
Fristen for å komme med uttalelser ble satt til 28.11.2018. Søknaden kunngjort i Avisen Agder og Sirdølen, og i Norsk lysingsblad.
Hvilke instanser som fikk søknadene på høring framgår av vedlegg B, C og D.
NVE arrangerte informasjonsmøter med Sirdal kommune i forbindelse med søknad av 4.3.2015 den 20.4.2015, og den 22.1.2018 i forbindelse med søknad av 1.12.2017. Vest-Agder fylkeskommune og Fylkesmannen i Agder var invitert til disse møtene. NVE arrangerte i tillegg to offentlig
informasjonsmøter i forbindelse med høringen av søknaden og tilleggssøknaden. De offentlige møtene ble avholdt på kveldstid samme dag som de respektive møtene med kommunen.
I løpet av de dagene NVE holdt møter, gjennomførte vi også befaring av utvalgte områder langs traseene. Sirdal kommune og Agder Energi Nett deltok på befaringene.
2.2 Innkomne merknader
NVE mottok totalt 11 høringsuttalelser til søknad av 4.3.2015, 20 uttalelser til søknad av 1.12.2017 og 16 uttalelser til søknad av 11.10.2018. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B, C og D. Agder Energi Nett kommenterte uttalelsene til søknad av 11.10.2018 i brev av 7.12.2018. Agder Energi Netts kommentarer er sammenfattet under de aktuelle uttalelsene i vedlegg D.
Kommune, fylke, interesseorganisasjoner, grunneiere og privatpersoner ønsker at kabelalternativet velges. Alternativ 5 (luftledningsalternativet) vil blant annet berøre et nytt friluftsområde, og et område som i dag er fritt for luftledninger. Statens vegvesen foretrekker luftledningsalternativet, da dette alternativet i mindre grad berøre vegvesenets interesser.
2.3 Innsigelse
Sirdal kommune behandlet søknaden av 1.12.2017 i utvalg for teknikk, landbruk og miljø den 6.3.2018 og i kommunestyret den 22.3.2018.
Sirdal kommune har fremmet innsigelse mot alternativ 5 med følgende begrunnelse:
- Samlet belastning for Tonstadområdet.
- Alternativet bryter med prinsippet som lå til grunn for valg av hovedkonsept i Statnetts konseptvalgutredningen fra 2014 som vurderte nettiltak for tilknytning av ny fornybar energi i Tonstadområdet.
- Ledningen krysser Bjørnedalen, som er et viktig turområde, og et av de få uberørte nærområdene som er igjen i Tonstad sentrum.
- Ledningen medfører en uheldig kryssing av hoveddalføret, og vil være synlig fra utsiktspunktet på toppen av lysløypa Gatneskli/Seland.
- Ledningen kommer i konflikt med næringsareal i kommunedelplan Sirdal Sør og områdereguleringsplan Tonstad.
NVE holdt innsigelsesmøte med Sirdal kommune den 19.4.2018. Sirdal kommune mente at det kunne være mulig å justere seg vekk fra noen utfordringer, f.eks. næringsareal, men at alternativ 5 uansett ville gi en for høy samlet belastning for området og ha for mange ulemper som helhet. Kommunen opprettholdt derfor innsigelsen.
Sirdal kommune vedtok i kommunestyrevedtak av den 22.11.2018 at de to traséendringene som er fremlagt i søknad av 11.10.2018 ikke endrer grunnlaget for innsigelse, og innsigelsen opprettholdes.
3 NVEs vurdering av søknad
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Først gjøres en vurdering av behov for anlegget og de teknisk-økonomiske forholdene.
Deretter vil vi vurdere de omsøkte traseene, for så å veie luftlednings- og kabelalternativet opp imot hverandre med tanke på virkninger for friluftsliv, kulturminner, naturmangfold, landbruksinteresser mm. Til slutt er det en oppsummering med NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak. I kapittel 4 gir vi vår vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for den løsning vi mener er den beste.
3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold
3.1.1 Behov
Agder Energi Nett begrunner søknaden med planer for ny fornybar produksjon i Tonstadområdet, og behov for reinvestering/forsterkning av nettet. Agder Energi Nett mener at dette, sammen med den korte avstanden mellom Finså kraftverk og Ertsmyra transformatorstasjon, gjør omsøkt løsning til den foretrukne løsningen for tilknytting av Finså kraftverk. Finså kraftverk er i dag tilknyttet Sira
transformatorstasjon med en 66 kV kraftledning, som nærmer seg teknisk levetid og har behov for fornyelse. Den eksisterende tilknytningen er vesentlig lenger enn en ny forbindelse til Ertsmyra transformatorstasjon.
3.1.2 Systemteknisk løsning
Tonstadområdet var, før ny 132/22 kV Ertsmyra transformatorstasjon ble satt i drift i høsten 2018, normalt forsynt fra Agder Energi Netts 66/22 kV transformatorstasjon ved Finså kraftverk.
Småkraftverkene i området matet inn sin produksjon på regionalnettet og videre til transmisjonsnettstasjon ved Øie.
I forbindelse med Statnetts nye tranmisjonettsstasjon i Kvinesdal, kan 66 kV-ledningen mellom Sira og Øie rives, og erstattes med ny ledning Øie–Kvinesdal–Austadvika. En utredning utført av Agder Energi Nett og Statnett viser at det mest samfunnsøkonomiske alternativet er at dagens 66 kV ledning mellom Finså og Sira rives (bygget i 1962) og at det bygges ny ledning mellom Finså og Ertsmyra.
Dermed vil Finså og Oftedal kraftverk, samt småkraftverk i underliggende distribusjonsnett, tilknyttes Ertsmyra transformatorstasjon. Småkraftverkene mater i dag sin produksjon inn mot Ertsmyra, via eksisterende 22 kV nett. Oftedal kraftverk I og II er i dag knyttet opp mot regionalnettet, men ifølge Agder Energi Nett planlegges kraftverkene lagt over på 22 kV nettet som går parallelt med dagens 66 kV ledning. 22 kV-ledningen må forsterkes før kraftverkene kan knyttes opp mot 22 kV nettet, og det kan her være aktuelt å opprettholde 66 kV-forbindelsen fra Oftedal til Sira inntil 22 kV-ledningen er forsterket. Det er kun Finså kraftverk som skal tilknyttes Ertsmyra transformatorstasjon med den nye 132 kV-forbindelsen.
Den planlagte utviklingen i regionalnettet er vist i figuren under:
Figur 3: På lang sikt ønsker Agder Energi Nett å rive nettet mellom Finså og Sira. Ved å bygge 132 kV Finså-Ertsmyra og tilknytte Oftedal kraftverk til forsterket distribusjonsnett, vil produksjonen rundt Sirdalsvatnet mates inn i Ertsmyra stasjon.
Ledningen mellom Konstali og Sira kan først rives når Dalane Energi har bygd om sitt regionalnett, slik at reserveforsyning fra Konstali ikke er nødvendig. I tillegg ønsker Bane Nor å legge ned Sira omformerstasjon, noe som vil gjøre det være mulig å sanere hele nettet mellom Finså og Austadvika.
Agder Energi Nett skriver at nettutredningen har vist at en transformering mellom regional- og sentralnettet i Ertsmyra transformatorstasjon, samt etablering av en regionalnettsforbindelse mellom Finså og Ertsmyra, er den beste samfunnsøkonomiske løsningen. Ledningen legger til rette for at regionalnettet mellom Finså og Sira kan rives, siden produksjonen fra Finså kan mates inn i Ertsmyra.
Ifølge kraftsystemutredningen til Agder Energi Nett vil denne «flyttingen» av produksjon fra Kvinesdal til Ertsmyra medføre lavere belastning på transformatoren i Kvinesdal. Agder Energi Nett fikk den 14.9.2015 konsesjon til 132/22 kV Ertsmyra transformatorstasjon. Stasjonen er bygget og idriftsatt. NVE ser ingen systemtekniske ulemper med denne planlagte omleggingen av regionalnettet, som gjøres mulig av forbindelsen Finså–Ertsmyra.
Som beskrevet over har fremtidig nettløsning blitt vurdert for å avklare beste samfunnsøkonomisk utvikling av nettet i området. Både Agder Energi Nett («Alternativer utvikling 60 kV regionalnett Austadvika–Finså–Ertsmyra» av 24.6.2013) og Statnett («Nettilknytning av fornybar produksjon i Tonstad-området» av 10.3.2014) har gjennomført nettutredninger. Sirdal kommune skriver at Agder Energi Netts omsøkte luftledningsalternativet bryter med prinsippet som lå til grunn for valg av hovedkonsept i Statnetts konseptvalgutredning, hvor det anbefales at ny forbindelse fra Finså kraftverk legges som kabel. NVE vil påpeke at det i en konseptvalgutredningen kan vurderes flere løsninger, og hvilke løsning man velger skal avklares gjennom konkrete vurderinger i konsesjonsbehandling. NVE har forståelse for at det kan være vanskelig å skille disse prosessene, men vil påpeke at dette var en konseptvalgutredning utarbeidet av Statnett, og den er ikke bindende for hvilke alternativ Agder Energi Nett velger å søke om. NVE viser samtidig til at Agder Energi Nett både søker om luftledning og jordkabel i dette tilfellet.
3.1.3 Økonomisk vurdering
Investeringskostnadene for ny forbindelse fra Finså kraftverk til Ertsmyra er for alternativ 5 er 31,3 millioner kroner og 39,5 millioner kroner for alternativ 2. Det er dermed en differanse på 8,2 millioner kroner mellom de to alternativene.
Agder Energi Nett søker, på bakgrunn av kostnadsforskjellen, primært om luftledning. Agder Energi Nett har i hele prosessen søkt om både jordkabel og luftledning. De mener det blir opp til NVE å vurdere om miljøgevinsten ved å legge kabel veier opp for merkostnaden.
Nasjonale føringer for kabel som alternativ til luftledning
Forvaltningsstrategien for kabling av kraftledninger er beskrevet i Meld. St. nr. 14 (2011–2012)
«Nettmeldingen», som er behandlet av Stortinget. Den gjelder for slike anlegg i hele landet, og likebehandling er et viktig hensyn i forvaltningen.
Regjeringen har i nettmeldingen presisert kriteriene for når det kan være aktuelt å fravike fra hovedregelen om at kraftledninger i regionalnettet (66 og 132 kV) skal bygges som luftledning:
«luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, som ved kryssing av sjø eller der den kommer nærmere bebyggelse enn tillatt etter gjeldende lover og forskrifter
luftledning vil gi særlig store ulemper for bomiljø og nærfriluftsområder der det er knapphet på slikt areal, eller der kabling gir særlige miljøgevinster
kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning, for eksempel der alternativet ville ha vært en innskutt luftledning på en kortere strekning av et kabelanlegg eller ved at kabling inn og ut av transformatorstasjoner kan avlaste av hensyn til bebyggelse og nærmiljø
kabling av eksisterende regionalnett kan frigjøre traseer til ledninger på høyere
spenningsnivå og dermed gi en vesentlig reduksjon i negative virkninger av en større ledning, eller oppnå en vesentlig bedre trasé for den større ledningen
kablingen er finansiert av nyttehavere med det formål å frigjøre arealer til for eksempel boligområder eller næringsutvikling, samtidig som bruk av kabel for øvrig er akseptabelt ut fra andre hensyn».
Bakgrunnen for forvaltningsstrategien er i hovedsak at kabling er betydelig mer kostnadskrevende enn å bygge luftledning, og det ikke skal bygges anlegg som påfører brukerne av kraftnettet større
kostnader enn nødvendig. I tillegg gir kabel beredskapsmessige utfordringer, da feil på kabelanlegg vanligvis tar betydelig lengre tid å finne og rette enn feil på luftledninger. Forvaltningsstrategien forutsetter at løsningen må være akseptabel ut fra andre hensyn, og dette vil eksempelvis være hensynet til forsyningssikkerhet og teknisk gjennomførbarhet, i tillegg til virkninger for natur og miljø. Vi vurderer i kapittel 3.3 miljøvirkningene av de omsøkte alternativene, og vår samlede vurdering fremgår av dette kapittelet.
Tariffering
Ut fra regelverket skal produksjonsselskapet betale hele eller store deler av investeringen. Dersom kraftflyten er 80 % eller mer fra produksjon skal anlegget klassifiseres som produksjonsrelatert.
Produsentene tilknyttet ledningen må da dekke kapitalkostnader og drift- og vedlikeholdskostnader gjennom en årlig tariff. Agder Energi Nett skriver at ledningen vil være en ren produksjonsradial for
Finså kraftverk, og den nye forbindelsen vil defineres som produksjonsrelatert nett, og kostnadene for en eventuell konsesjon til luftledning eller jordkabel skal derfor dekkes av produsent.
Dette innebærer at produsenter må betale mesteparten av utbyggingen gjennom høyere tariff. Det vil være en fordeling mellom de produsenter som vil tilknyttes den nye forbindelsen, hvor hver betaler en forholdsmessig andel. I dette tilfellet er det kun Finså kraftverk som skal tilknyttes, og en ny 132 kV forbindelse vil dermed innebærer at Finså kraftverk vil få en høyere tariffering enn hva de har i dag.
Siden det er en kostnadsforskjell mellom de omsøkte alternativene vil valg av løsning, luftledning eller kabel, ha betydning på tarifferingen. NVE påpeker at kostnaden for etablering og drift av anlegget ikke vil belastes nettkundene gjennom høyere nettleie.
Agder Energi Vannkraft som eier av Finså kraftverk, kom ikke med uttalelse når saken var på offentlig høring. NVE kontaktet Agder Energi Vannkraft, og i e-post av 28.1.2019 skriver de at det har vært en god dialog med Agder Energi Nett underveis i prosessen, og har derfor ikke sett behovet for å sende en uttalelse til NVE.
Agder Energi Vannkraft skriver at de støtter Agder Energi Nett sin prioritering av alternativer. Videre skriver de at de er klar over at anlegget defineres som produksjonsrelatert, og at kostnaden dermed bæres av de. Agder Energi Vannkraft skriver videre at de er klar over innsigelsen som foreligger fra Sirdal kommune på luftledningsalternativet, og at en konsesjon til dette alternativet vil medføre en klagebehandling hos Olje- og energidepartementet. Sett i lys av at en forbindelse til Ertsmyra
transformatorstasjon vil innebære en betydelig reduksjon i nettapene, og at tilstanden på eksisterende 66 kV anlegg i Finså kraftverk tilsier at fornyelse/rehabilitering må gjennomføres snarlig, håper Agder Energi Vannkraft på en rask avklaring av konsesjonsprosessen.
Vurdering av drift- og vedlikeholdskostnader
Generelt kan man si at en kabel vil ha noe lavere tapskostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader enn en luftledning. Vedlikeholdsbehovet for kabel forventes å være minimalt, og generelt kan man si at en vesentlig forskjell på luftledning og kabel er at kabler ikke er utsatt for vær eller andre fysiske påkjenninger som luftledninger.
Ulempen med kabel er at når det først skjer en feil er det mer tidkrevende å lokalisere og reparere feilen. Agder Energi Nett skriver at kostnadene knyttet med vedlikehold og eventuell feilretting på kabelen er usikre. Det er også usikkerhet knyttet til å legge kabelen i borehull i fjellet, i bratt terreng og i gang- og sykkelsti mellom Fintlandsmoen og Tonstad bro. Dette er likevel Agder Energi Netts foretrukne løsning for kabelføringen, og NVE legger til grunn av Agder Energi Nett mener dette vil være en driftssikker løsning.
NVE er klar over at feilrettingstiden kan være lenger med kabel. Hva gjelder feilhyppighet har den rådende oppfatningen vært at luftledning er mer utsatt for ytre påvirkning (klima, vegetasjon, kollisjon osv.), og at feil dermed oppstår hyppigere enn på jordkabler som ligger beskyttet i jord. Ved en eventuell tillatelse til kabel vil det likevel ikke mulig å garantere en avbruddsfri forsyning med den nye forbindelsen, og feilrettingstiden vil derfor ha betydning for produsentene, i dette tilfelle Agder Energi Vannkraft.
NVE påpeker at det i denne saken er en relativ kort kabeltrasé som omsøkes. NVE vurderer at begge anleggene vil være akseptable med tanke på driftssikkerhet, og NVE vurderer heller ikke at drifts- og vedlikeholdskostnadene vil være vesentlig forskjellig, selv om den sannsynligvis vil være noe lavere for kabelalternativet. En eventuell feil på forbindelsen vil ikke ha betydning for forsyningssikkerheten da den er en ren produksjonsradial.
Samordning med kommunen
Sirdal kommune skriver at de den 30.10.2018 hadde møte med Agder Energi Nett om saken. I dette møtet ble mulige synergieffekter ved å samordne arbeidene med Agder Energi Netts 132 kV jordkabel og kommunes planer om ny gang- og sykkelvei (Texaco–Ålevika) og flomsikringstiltak av elva Sira diskutert. Kommunen skal bygge terskel for flomsikring over elva Sira, og i den forbindelse kan det være mulig å tilrettelegge med en elvekryssing for kabelen samtidig. Agder Energi Nett har gitt uttrykk for at samordning av utbyggingsprosjektene kan medføre betydelige reduserte kostnader.
Sirdal kommune er positive til å gå i fremtidig dialog for å finne gode fremtidige løsninger for ny 132 kV kabel. NVE mener det er positivt om samordning kan redusere kostnadene. NVE vil ikke sette vilkår om at dette er en forutsetning for en kabelløsning, men vil oppfordre til at dette samordnes ved en eventuell konsesjon til kabel.
3.2 Tidligere omsøkte alternativer
Det har vært søkt om flere alternativer traseer som har blitt trukket underveis i prosessen. NVE vil i det følgende kort beskrive alternativene som har vært omsøkt, og som Agder Energi Nett har valgt å trekke.
Agder Energi Nett søkte den 3.3.2015 primært om luftledningsalternativ 3, alternativt ble det søkt om kabelalternativ 2 og kombinasjonsalternativet 2 og 3 med kabel- og luftledning, se figur 4.
Luftledningstraseene er vist med mørkeblå strek og jordkabeltraseene er vist med rød strek.
Figur 4: Omsøkte alternativer i søknad av 3.3.2015. Kilde: Agder Energi Netts søknad av 3.3.2015
Den 1.12.2017 søkte Agder Energi Nett om en justering av alternativ 3, et nytt luftledningsalternativ 5 og en endring av kabelalternativ 2. Omsøkte traseer er vist i figur 5. Øvrige trasévarianter av alternativ 2 og 3, og alternativet med kabel- og luftledning ble trukket. Luftledningsalternativ 3 var Agder Energi Netts prioriterte alternativ.
Figur 5: Omsøkte alternativer i søknad av 1.12.2017. Kilde: Agder Energi Netts søknad av 1.12.2017.
Grunnen til justeringen av alternativ 3 var at dette alternativet ville gå gjennom Øykjeheia
naturreservat, som ble vernet i 1993. Agder Energi Nett vurderte imidlertid dette alternativet som det beste, siden traseen var planlagt i traseen til dagens 66 kV ledning som skal rives. Selv om det går en ledning der i dag, krever en ny ledning gjennom naturreservatet dispensasjon fra vernebestemmelsen.
Sirdal kommune er forvaltningsmyndighet for naturreservatet. Agder Energi Nett søkte den 7.12.2017 kommunen om dispensasjon for å bygge en 132 kV ledning gjennom Øykjeheia naturreservat.
Søknaden ble avslått av kommunen den 8.2.2018. Agder Energi Nett påklaget kommunens vedtak den 2.3.2018, og saken ble sendt til Miljødirektoratet for endelig behandling. I vedtak av 14.5.2018 opprettholder Miljødirektoratet Sirdal kommunes vedtak. Direktoratets vedtak er endelig. Agder Energi Nett valgte på bakgrunn av dette å trekke alternativ 3.
Etter å ha gått igjennom alle høringsinnspill, på bakgrunn av Agder Energi Netts begrunnelse og egne vurderinger, mener NVE at ingen av de øvrige alternative som har vært omsøkt, eller variantene av alternativene 2 og 5, utpeker seg som bedre enn de to omsøkte alternativer. NVE vil derfor ikke gjøre ytterligere vurderinger av disse.
3.3 Beskrivelse av omsøkte traseer
NVE vil i det følgende beskrive og vurdere virkningene av de alternativene som er omsøkt av Agder Energi Nett. Det er luftledningsalternativ 5 og kabelalternativ 2, jf. figur 1. Avslutningsvis vil vi i kapittel 3.3.3 gjøre en samlet vurdering av de to omsøkte alternativene.
3.3.1 Alternativ 5 – luftledning Finså kraftverk–Hatleli
Figur 2: Omsøkt trasé fra Finså kraftverk til Hatleli
På den ca. 1,5 km lange strekningen fra Finså kraftverk til Hatleli søkes det om alternativ 5D.
Ledningen vil gå foran de to bolighusene som ligger bak Finså kraftverk. Det nærmeste huset vil være ca. 30 meter fra ledningens nærmeste fase. Det vil i tillegg være behov for å rydde skog foran
boligene. Ledningen skal parallellføres med dagens 22 kV ledning foran boligene, videre er det skråterreng og god bakgrunnsdekning som etter Agder Energi Nett vurdering vil redusere de visuelle virkningene. Selv om dette vil redusere de visuelle virkningene, mener NVE at en luftledning foran boligene vil ha negativ virkning. NVE påpeker imidlertid at området ikke er uten tekniske inngrep, og flere luftledninger går inn/ut av kraftverket i dag. Ved en eventuell tillatelse til luftledning mener NVE at masteplasseringen vil være ekstra viktig på dette punktet, slik at mastepunktet ikke kommer rett foran boligene. NVE har ikke mottatt innspill som kommenterer ledningens påvirkning på den første strekningen.
Videre vil ledningen vil gå på baksiden av renseanlegget ved fv. 901. Mellom fylkesveien og
renseanlegget vil det være behov for å rydde en del skog. Agder Energi Nett skriver de vil la noe skog stå igjen mot fylkesveien. Dette vil etter deres mening redusere de visuelle virkningene av ledningen.
Ledningen er deretter planlagt på vestsiden av fv. 42, og i retning gamle Finså dam. Finså dam er tilknyttet et gammelt kraftverk, og det et kraftverksmuseum er under planlegging ved dammen.
Ledningen vil gå ca. 125 meter fra dammen og ca. 300 meter fra museet. Det er et utkikkspunkt opparbeidet av kommunen ved dammen. Ledningen vil gå ca. 100 meter fra utkikkspunktet. For å redusere synligheten fra fylkesveien og utkikkspunktet ønsker Agder Energi Nett å la det stå igjen en skogkant mellom fv. 42 og ledningen. NVE mener det vil være fornuftig at det står igjen skog såfremt dette ikke medfører økt fare for trefall over ledningen.
Ledningen vil gå 150-200 meter unna mulig boligtomt på østsiden av Finsåni, og ledningen vil ifølge Agder Energi Nett ikke legge noen begrensinger på tomten. NVE er enig i Agder Energi Netts vurderinger, og mener avstanden vil være såpass stor at tiltaket ikke vil legge begrensinger på utvikling av eventuelt boligtomt.
Ledningen vil deretter krysse Finsåni og fv. 42 før dalen mot Hatleli. Det er noen boliger i området.
Ledningen vil passere ca. 175 meter fra disse. Agder Energi Nett skriver at ledningen ikke vil være synlig for noen av boligene. NVE har mottatt mange innspill som kommenterer ledningens visuelle påvirkning i Tonstad området. Agder Energi Nett skriver at på denne strekningen vil ledningen være lite synlig fra Tonstadområdet. Ledningen er planlagt i kompositt, og det er mye skog i området slik at den vil ha god bakgrunnsdekning. Det vil imidlertid være behov for å et ryddebelte, og dette vil, spesielt frem til underskogen har vokst frem, øke synligheten. Ledning med ryddebelte kan etter NVEs vurdering bli synlig fra Tonstad på denne strekningen.
Hatleli–Skotet
Figur 3: Omsøkte traseer mellom Hatleli og Skotet
På den ca. 2,3 km lange strekningen mellom Hatleli og Skotet søkes det om to alternativer, primært alternativ 5.3, sekundært alternativ 5B.
I dette området er det mye skog. Ved Bjørndalen søkes det om to alternativer, hvor alternativ 5.3 fortsetter til Storemyr, og gjennom et område med til dels stor skog. Ledningen vil gå mellom Bjørndalsknuten og Smiursknuten, og deretter langs dagens traktorvei til Storemyr.
Mange av høringspartene har spilt inn at Tonstad er preget av mange luftledninger, og Sirdal kommune har vektlagt den samlede belastningen som en av grunnene i innsigelsen de reiser mot tiltaket. Agder Energi Nett skriver at de er enige i at en luftledning nord for Tonstad vil øke belastningen på nærområdet, og kan påvirke bruken av naturområdene/rekreasjonsbruken ved Fintlandsmonane. Agder Energi Nett skriver imidlertid at det er planlagt et næringsområde i
tilknytning til Bjørndalen, og dersom dette realiseres vil ca. 1 km, av den ca. 2,3 km lange strekningen mellom Hateli og Bjørndalsknuten berøre områder som ikke er berørt av tekniske inngrep.
Skotet–Ertsmyra transformatorstasjon
Figur 4: Omsøkte traseer mellom Skotet og Ertsmyra transformatorstasjon
På det ca. 3,6 km lange strekket fra Skotet og til Ertsmyra transformatorstasjon søkes det på
strekningen mellom Skotet og Josdalsvegen om to alternativer, alternativ 5F eller alternativ 5G-5.5.
Agder Energi Nett skriver at de ikke har gjennomført skikkelige grunnundersøkelser, og grunnet usikkerhet prioriteres det ikke mellom disse.
For å redusere konflikten ved store Bjørnøy søkte Agder Energi Nett om endret trasé 5E, og tidligere alternativ 5.4 utgår. Ledningen er planlagt sør for Tjomli. Denne traseen vil i mindre grad berøre næringsområdet enn opprinnelig omsøkt løsning. Agder Energi Nett skriver at det vil være behov for å hogge mye skog ned mot fv. 468. På østsiden av fv. 468 og elva Sira skal ledningen legges nær dagens 22 kV ledning, og Agder Energi Nett skriver det vil være behov for å kable 22 kV ledningen over en ca. 500 meter lang strekning for å få plass til ny 132 kV ledning. Dette vil eventuelt gjøres i medhold av områdekonsesjon.
Ledningen vil krysse elva Sira nærmere næringsområdet, og vil legges lavere i terrenget enn
opprinnelig omsøkt. Ledningen vil fortsatt være synlig fra turveien til Gatnesli/Seland. NVE vurderer at den nye løsningen, hvor ledningen er planlagt lavere i terrenget, og større avstand til store Bjørnøy, vil være en bedre, og mindre dominerende trasé enn tidligere omsøkt løsning.
Agder Energi Nett skriver at de foretrekker at ledningen bygges i rett linje etter alternativ 5F, men siden ledningen ikke er prosjektert, og det er bratt terreng, søker de i tillegg om alternativ 5G-5.5. De mener det er vanskelig å skille mellom disse alternativene nå, og ønsker at endelig trasé avgjøres til en eventuell detaljprosjektering. Dersom det gis konsesjon til luftledning vil det gis konsesjon til en av traseene. Dersom det viser seg at Agder Energi Nett vil endre traseen kan dette gjøres ved en eventuell endringssøknad. Ved tillatelse til luftledning vurderer NVE alternativ 5F som den mest fornuftig da en unngår en ekstra vinkel.
På den resterende strekningen er et alternativ søkt, alternativ 5.6. Fra toppen av fjellet ved
Josdalsveien og mot Åsane er ledningen planlagt i et område med mye furuskog og løvskog. Øst for
Åsane er det regulert inn et område for mulig fremtidig næringsbebyggelse. De siste 360 meterne inn til Ertsmyra transformatorstasjon er det søkt om kabel etter alternativ 5C.
3.3.2 Alternativ 2 – Jordkabel Trasébeskrivelse
Figur 5: Omsøkt jordkabeltrasé mellom Finså kraftverk og Ertsmyra transformatorstasjon
Jordkabeltraseen er ut fra Finså kraftverk planlagt i adkomstveien til kraftverket, langs fv. 901 frem til fv. 42. Kabelen er planlagt over landbruksområdet på nordsiden av fv. 42. Dette er motsatt side av en eventuell fremtidig gang- og sykkelvei. Agder Energi Nett skriver at Sirdal kommune har utrykt at kablingen kan kombineres med ny gang- og sykkelvei. Agder Energi Nett skriver at de i
utgangspunktet er positivet til dette, men at de ser liten besparelse og synergieffekt ved å kombinere prosjektene da dette vil være utfordrende å koordinere i tid. I tillegg mener Agder Energi Nett at dette vil fordyre legging av kabel. NVE har forståelse for at det kan være vanskelig å samordne infrastruktur prosjekter, da de ofte ikke sammenfaller i tid. Da en kabel på sørsiden av fv. 42 i tillegg viser seg å være en dyrere løsning vurderer NVE at Agder Energi Netts omsøkte løsning er fornuftig.
Fra bensinstasjonen på Finsnes til Tonstad bro er kabelen planlagt i eksisterende gang- og sykkelsti.
Etter å ha passert Tonstad bro skriver Agder Energi Nett at det vil kunne bli utfordringer med kabel i gang- og sykkelsti mtp. anleggsarbeidet. Det er mange som benytter seg av gang- og sykkelstien, blant annet skoleelever til/fra skolen, og det vil dermed være ugunstig å måtte stenge denne. I tillegg må trafikken langs fv. 468 hensyntas. Videre skriver Agder Energi Nett at de er usikre på om det vil være behov for å flytte på de eksisterende telekablene langs fylkesveien, og hvilke eventuelle
tilleggskostnader dette kan medføre. På bakgrunn av dette har Agder Energi Nett søkt om et alternativ der kabelen legges i rør gjennom fjellet, alternativ 2A. Det innebærer at det må bores under veien.
Kabelen vil bli ca. 25 meter kortere, men kostnadene vil øke med ca. 600 000 kroner. Konflikt med trafikk og brukere av gang- og sykkelvei vil imidlertid unngås, og Agder Energi Nett foretrekker derfor alternativ 2A. NVE har ikke mottatt innspill som kommenterer løsningene. Selv om det vil øke kostnadene, vektlegger NVE ulempene anleggsarbeidene vil ha for brukerne i dette området og eventuelle usikkerhet med å måtte flytte eksisterende infrastruktur i vei. NVE har også tatt Agder Energi Netts prioritering med i vurderingen. På bakgrunn av det vil NVE ved en eventuelt konsesjon til alternativ 2 gi tillatelse til at kabelen legges etter alternativ 2A.
Figur 6: Omsøkt alternativer etter kryssingen av Tonstad bru.
Kabelen er videre søkt langs elva Sira. Sirdal kommune informerer om at de skal utføre
flomsikringstiltak av elva Sira, og at de i den forbindelse kan klarlegge for en eventuell elvekryssing av kabelen samtidig. Ved en eventuell konsesjon til kabel vil NVE oppfordre til et samarbeid om en slik samordning. Dette vil både kunne redusere kostnadene og ulempene ved anleggsarbeidet. Kabelen vil deretter legges i gang- og sykkelvei til Josdalsveien.
På den siste strekningen opp til Ertsmyra transformatorstasjon vil kabelen legges parallelt med 22 kV- kabelen som ble lagt høsten 2018, og det vil være mulig å kunne bruke adkomstveier som ble laget i den forbindelse. Det vil redusere kostnader og behovet for skogrydding langs deler av traseen.
På deler av denne strekningen søker Agder Energi Nett om et rettighetsbelte på 15 meter, se figur 11.
NVE ba i brev av 25.10.2018 Agder Energi Nett begrunne hvorfor de søker om et rettighetsbelte som er vesentlig bredere enn det som vanligvis omsøkes når en skal legge en 132 kV kabel. Agder Energi Nett svarer i brev av 13.11.2018. Agder Energi Nett skriver at de kun har søkt om et permanent rettighetsbelte på 5 meter, men at de i byggeperioden har behov for rettigheter i et belte på ca. 10 meter ut over disse 5 meterne på deler av strekningen. Etter at kabelen er lagt vil grunneier kunne disponere tilleggsarealalet uten begrensninger. Agder Energi Nett skriver at av erfaring kan det være problematisk å få til midlertidige avtaler for byggeperioden. Agder Energi Nett har derfor søkt om 5 meter rettighetsbelte og et 10 meters belte langs kabeltraseen til bruk i byggeperioden. I e-post av 20.11.2018 har Agder Energi Nett oversendt et kart (se figur 11) som viser tre områder der det sannsynligvis vil være behov å rydde skog for å få plass til midlertidig lagring av masser og kjørevei når de skal legge kabelen. Agder Energi Nett skriver at det er stor sannsynlighet for at det må hogges skog i områdene merket med blått, disse områdene er på hhv. 200 og 450 meter. I tillegg vil det kunne være ryddebehov i det ca. 500 meter lange området vist med grønn strek. På denne strekningen er det i forbindelse med legging av 22 kV kabler bygget veier som kan benyttes til kjøring, og det er derfor usikkert om det er behov for å hogge skog for midlertidig lagring av masser. NVE har forståelse for at Agder Energi Nett har behov for areal til midlertidige lagring av masser og for å kunne kjøre fram sand og annet materialet som trengs for legging av kabel.
Figur 7: Oversikt over strekninger Agder Energi Nett søker om et rettighetsbelte på 15 meter.
3.3.3 Sammenlikning av de to omsøkte alternativene
NVE vil i det følgende vurdere de to omsøkte alternativene, og hvilke konsekvenser de vil gi. Dette vil legge grunnlaget for hvilken løsning NVE mener vil være best i denne saken.
Naturmangfold
Området er sjekket i Miljødirektoratet database, Naturbase. Det er ikke registret spesielle sårbare eller rødlistede arter i tiltaksområdet.
Fugl
Fylkesmannen Agder skriver at alternativ 5 vil komme i konflikt med områder det er rovfugl.
Registeringene er av eldre dato, og fylkesmannen har ikke opplysninger om at disse områder fortsatt er i bruk. Det er ikke registrerte hekkelokaliteter nær luftledningen. Sirdal kommune skriver at det er storfugl (yngling og trekk) i Bjørndalen, samt hagesanger og munk. Luftledningen vil i Bjørndalen krysse elv. Kryssing av vann/elv vil generelt øke kollisjonsfaren, da elver/vann er naturlige trekkveier for fugl. Agder Energi Nett skriver at det ikke er registrert trekkruter for fugl i området.
I anleggsfasen vil aktivitet og terrenginngrep kunne forstyrre fugl og annet dyreliv, og medføre at fugl og annet vilt trekker bort fra områdene hvor aktiviteten foregår. Fuglearter som er sårbare for
forstyrrelser vil kunne oppgi hekkingen dersom aktiviteten vedvarer. Fugle- og dyrearters yngletid vil generelt være en særlig sårbar periode. Forstyrrelser kan også føre til at rastende fugler ikke finner ro, og i langvarige kuldeperioder vil overvintrende fuglearter være ekstra sårbare.
I driftsfasen er det fare for kollisjon med linene som er hovedulempen for fugl. Hva som faktisk vil skje dersom luftledning bygges i traseen det er søkt om er vanskelig å forutsi, fordi graden av
forstyrrelser vil kunne ha stor betydning. Fugl reagerer også ulikt på forstyrrelser. I noen tilfeller er det registrert at rovfugl fortsetter hekking selv om anleggsarbeid pågår, mens det i andre tilfeller er
registrert at reir blir forlatt.
Naturtyper og vegetasjon
Gammel skog er en viktig naturtype, og det er registrert et mindre område nord for luftledningen i Bjørndalen. Ledningen er ikke planlagt igjennom gammelskogen. Etter NVEs vurdering vil de
samlede konsekvensene for naturtyper og vegetasjon være små, dersom det utøves varsomhet under skogrydding, fundamentering av master og ferdsel. For vegetasjon er det anleggsfasen som medfører størst ulemper på grunn av kjøring i terrenget og opparbeidelse av anleggsveier. For naturtyper vil kraftledningen kunne medføre bortfall av areal ved at ryddegaten legger beslag på området som hugges. Dette kan imidlertid kunne avbøtes ved traséjusteringer. NVE legger til grunn at ingen utvalgte naturtyper vil bli direkte berørt av tiltaket.
NVE vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om miljø-, transport- og anleggsplan som blant annet skal inneholde en plan for rydding og skjøtsel av skog der tiltaket direkte berører skogsareal. Dersom det blir gitt konsesjon til luftledning vil NVE i tillegg vil det settes vilkår om at det utvises spesiell varsomhet med skader/hogst av gammel skog.
Konklusjon naturmangfold
Jordkabelen vil ikke ha konsekvenser for naturtyper- eller rødlistede arter. Luftledningen vil kunne medføre kollisjonsfare for fugl, spesielt vil storfugl være utsatt etter NVEs vurdering.
En kabel, som hovedsakelig skal legges i/parallelt med vei eller parallelt med eksisterende trasé for 22 kV-kabelen, vil være den løsningen som i minst grad påvirker naturmangfold.
NVE mener at kunnskapsgrunnlaget om naturmangfold etter naturmangfoldloven for de to omsøkte løsningene er tilstrekkelig for å fatte vedtak etter energiloven. De omsøkte tiltakene vil ikke ha negativ påvirkning på særlige naturtyper eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5. NVE vurderer at tiltaket ikke vil gi økt samlet belastning på økosystemer etter naturmangfoldloven § 10.
Kulturminner
Traseene er sjekket i Riksantikvarens database Askeladden. Agder Energi Nett skriver at verken luftledningen eller jordkabelen vil komme i konflikt med kjente automatisk fredete kulturminner. Det er heller ikke registret områder med kulturmiljø eller kulturlandskap som vil komme i konflikt med tiltaket. Fylkeskommunen har ikke kommentert at tiltaket vil komme i konflikt med kulturminner.
NVE legger til grunn at det er ikke er registrert automatisk fredede kulturminner i tiltaksområdet.
NVE vil ved en konsesjon til enten luftledning eller jordkabel sette vilkår om utarbeidelse av miljø-, transport- og anleggsplanen. For at denne skal godkjennes må undersøkelsesplikten etter
kulturminneloven § 9 avklares før miljø-, transport- og anleggsplanen blir godkjent.
NVE mener ingen av traseene skiller seg ut som dårlige alternativer med tanke på tiltakets virkninger for kulturminner og kulturmiljøer, og dette teamet vil dermed ikke vektlegges i vår vurdering av traseene.
Friluftsliv
Luftledningen vil berøre flere områder som brukes til friluftsliv og rekreasjon, og NVE har mottatt mange innspill som kommenterer nettopp dette. Området mellom Hateli og Skottet brukes i dag som tur- og læringsområde for skolene. Sirdal kommune er i gang med å opparbeide og skilte eksisterende sti fra skolesenteret på Fintlandsmoane til skogsbilvei fra Tjomli, og stien skal forlenges på nordsiden av Bjørndalsknuten og videre ned Bjørndalen. Agder Energi Nett skriver at ledningen vil krysse turstien på Storemyr og i Bjørndalen.
Sirdal kommune skriver at Bjørndalen er et verdifullt friluftslivsområde. Med blant annet rundturen fra Bjørndalen via Smihedlar til Trodledalen. Flere, blant annet berørte grunneiere og beboere på Fintland
skriver at Bjørndalen er lett tilgjengelig, og det er mange som bruker området til friluftsliv- og rekreasjon. Tonstad idrettslag skriver at området har stor verdi som nærliggende frilufts- og rekreasjonsområde. Fylkesmannen i Agder mener den største konflikten vil være at ledningen går igjennom naturområdene rundt Fintlandsmoane. Områdene har lokal verdi som læringsarena for skoler, og rekreasjonsområde for befolkningen. Vest-Agder fylkeskommune skriver at jordkabel vil ivareta friluftsliv- og landskapsinteressene rundt Tonstad.
For dette fagtemaet mener NVE at jordkabel vil være den beste løsningen. Omsøkt kabeltrasé vil ikke berøre friluftsområder, og vil dermed ikke ha noen konsekvens for friluftsliv.
Landbruk
Luftledningen vil gå i områder med mye skog, og NVE har mottatt innspill som kommenterer luftledningens påvirkning i skogsområder. Blant annet skriver Flekkefjord/Sirdal skogeigarlag at tiltaket vil berøre mye skog, spesielt på vestsiden av elva Sira. Odd Arne Fintland skriver at ledningen er planlagt over hans eiendom på en ca. 650 meter lang strekning, og tiltaket vil beslaglegge
skogsområder og påvirke en stor del av skognæringen. Fintland skriver at skogen i Fintland har høy bonitet og god tilvekst, og det er investert i området for å fremme vekstvilkårene. Kolbein Fintland skriver at skogen som blir berørt drives etter skogbruksplaner for vern, hogst, gjødsling, planting, sprøyting og tynning. Agder Energi Nett skriver at det fortsatt vil være mulig å drive aktivt skogbruk i dette området.
Tom Odvin Bjunes skriver at traseen fra Finså opp Bjørndalen om Storemyr via Tjomlid vil berører viktig skogsområder, og berøre områder med store mengder produktiv skog. Arnt Ole Åmlid med flere skriver at fra Hattleli mot Storemyr er det mye skogbruk, og en luftledning vil påvirke skogsdriften.
Ett 30 meters ryddebelte vil utgjøre et betydelig areal som ikke lenger kan brukes til aktivt skogbruk.
Agder Energi Nett skriver at luftledningen vil føre til driftsulemper for skogbruk, men de mener at driften vil kunne tilpasses ledningen. Ulempene for skogsbruken vil etter Agder Energi Netts mening være i områder der det er skog i bratte åser på oversiden av ledningen. Det drives aktivt skogbruk i området og grunneiere har investert i næringen. En luftledning vil påvirke skogbruksinteressene.
For jordkabelen vil det være behov for å rydde skog opp mot Ertsmyra, og etter at kabelen har kryssa Sira. Totalt er dette en ca. 650 meter lang strekning. I tillegg kan det være behov å noe skogrydding der kabelen skal legges parallelt med 22 kV-kabelen.
NVE vil ved konsesjon til luftledning eller jordkabel sette vilkår om miljø-, transport- og anleggsplan.
Denne skal blant annet inneholde en plan for rydding og skjøtsel av skog der kraftledningen direkte berører skogsareal.
Jordkabelen vil på en 400-500 meter lang strekning langs fv. 42 legges i dyrka mark.
Landbruksdirektoratet skriver den foreslåtte kabelløsningen i hovedsak skal legges langs vei, i utkant av dyrka mark eller imellom eiendommer, og normal drift av jordbruksdrift vil fortsatt være mulig over kablene. Opplysningsvesenets fond skriver at kabelen vil gå over deres jordbruksarealer, og ved en eventuell konsesjon til dette alternativet må kabelen graves tilstrekkelig ned. Agder Energi Nett skriver i e-post av 25.2.2019 at i dyrka mark vil overdekningen normalt være ca. en meter, avhengig av grunnforhold. Videre skriver de at kablene ikke vil være til hinder for jordbruksaktiviteter, og at de vil ta kontakt med aktuelle grunneier for å sjekke behovet for overdekning i dyrkbar mark. NVE legger dette til grunn. Agder Energi Nett skriver at de vil legge kabelen i randsonen mellom dyrka mark og vei. Etter NVEs vurdering vil de ulempene ved kabelalternativet i hovedsak være i anleggsperioden. Ved en eventuell konsesjon til jordkabel oppfordrer NVE Agder Energi Nett til å
kontakte berørte grunneier i planlegging av anleggsarbeidene. God planlegging i når gravearbeidene gjennomføres vil etter NVEs mening redusere de negative virkningene.
NVE mener luftledningen i større grad vil berøre skogsinteresser, men jordkabelen kan medføre negative konsekvenser for jordbruksinteresser i anleggsperioden. Totalt sett vurderer imidlertid NVE at luftledningen vil ha noe større konsekvenser for landbruk enn jordkabel.
Sikkerhet mot flom og skred Flom
Området langs elva Sira er vurdert som et aktsomhetsområde for flom. Siravassdraget godt regulert, og Agder Energi Nett vurderer faren for flom som liten. NVE registrerer i tillegg er Sirdal kommune opplyser at de skal gjennomføre flomssikringstiltak over elva Sira.
Sira har et nedbørfelt på 1130 km2. Data fra NVEs lavvannsapplikasjon NEVINA viser at
middelvannføringen fra nedbørfeltet er estimert til 83,4 m3/s og har en alminnelig lavvannføring på 5,5 m3/s. Applikasjonen beregner en 20-årsflom på stedet til 1183 m3/s. Dersom det gis konsesjon til kabel må Agder Energi Nett sikre at elva har tilstrekkelelig kapasitet i flomsituasjoner, og at tiltaket ikke fører til økt flomfare under anleggsarbeidet. NVE kan ikke se at å krysse elva med kabel vil være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser i vassdraget jf. kravet i vannressursloven § 8, og vi vurderer tiltaket ikke kreve noen ytterligere behandling etter bestemmelsene i
vannressursloven.
I vannressurslovens kapittel 2 er det flere regler om tiltak i vassdrag. NVE viser spesielt til aktsomhetsplikten i vannressursloven § 5 som pålegger at vassdragstiltak skal planlegges og
gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser. Selv om tiltaket ikke trenger ytterligere behandling etter vannressursloven vil vi minne Agder Energi Nett om at en eventuell konsesjon til kabel må behandles etter annet relevant lovverk. Utførelsen av tiltaket må sikres mot erosjon og graving både ved normalvannføring og flom. Ved graving i elvebunnen er det viktig at kabelen blir gravd dypt nok for å unngå erosjonsskader både opp- og nedstrøms, og at
stedlige masser blir tilbakeført. Det er viktig at tiltaket ikke påvirker kapasiteten til elva. For å unngå å skape nye turbulenser og erosjon etter endt anleggsarbeid skal elvebunnen være like jevn som før inngrepet. Elvekanten skal føres tilbake til opprinnelig tilstand. Ved en eventuell konsesjon til en kabel vil NVE sette vilkår om miljø-, transport- og anleggsplan, og dette vil videre bli fulgt opp i den
detaljerte planen, og når anlegget bygges. Vi gjør oppmerksom på at dersom planen endres eller det viser seg at allmenne interesser kan bli berørt av tiltaket, kan dette utløse konsesjonsplikt jf.
vannressursloven § 8.
Luftledningen vil etter NVEs mening ikke berøre vassdraget på en slik måte at det er et konsesjonspliktig tiltak.
Skred
NVE Atlas viser at deler av luftledningstraseen vil gå i aktsomhetsområdene for snøskred, steinsprang og jord- og flomskred. Agder Energi Nett vurderer snøskredfaren som liten. Ledningen er planlagt i områder med mye skog, og skogen vil beskytte mot eventuelle snøskred. For jord- og flomskred vurderer Agder Energi Nett at risikoen er liten, men de kan ikke utelukke dette. Ryddebeltet i skog vil kunne øke faren, og Agder Energi Nett foreslår derfor at all underskog blir stående igjen i de rasutsatte områdene. NVE vil ved en eventuell konsesjon til luftledning sette vilkår om at underskogen settes igjen i områdene som er utsatt for jordskred. Luftledningen vil også gå i områder der det er markert
mulige utløpsområder for steinsprang ved Smiurknuten, Skotet og Josdalsveien. Skader på
luftledninger som følge av steinsprang er hovedsakelig linebrudd eller stoplebrudd på enkeltmaster, og dette er skader som etter Agder Energi Netts vurdering vil kunne repareres på kort tid. Agder Energi Nett skriver at etter å ha vurdert skogen i området er det ikke noe som tyder på at det har vært problemer med skred.
Agder Energi Nett skriver at det er vanskelig å bygge luftledninger helt uten risiko for utkobling ved uvær eller uforutsette hendelser. Men de vurderer at risikoen for skade på luftledning eller kabel vil være akseptabel. NVE vurderer at verken luftledningen eller jordkabelen er spesielt utsatt for flom eller skred.
NVE vil ikke legge avgjørende vekt på dette fagtemaet i vår vurdering av traséalternativene.
Magnetfelt
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (tidligere Statens strålevern) er ansvarlig myndighet for problemstillinger knyttet til elektromagnetiske felt og helse. NVE forholder seg til anbefalinger fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og forvaltningspraksis fastsatt av Stortinget. En skal kartlegge omfanget av bygginger som kan få magnetfelt over utredningskravet på 0,4 µT i årlig gjennomsnitt. Agder Energi Nett har gjennomført magnetfeltberegninger, og skriver at ingen bolighus ligger innenfor utredningsgrensen på 0,4 µT. Nærmeste bolig ligger 30 meter fra luftledningen og magnetfeltet vil dermed være lavere enn 0,4 µT.
NVE mener at elektromagnetisk felt ikke vil være en aktuell problemstilling i denne saken.
Annen infrastruktur
Statens vegvesen skriver at de ikke tillater råderettsinnskrenkinger på veieiendom innenfor en avstand på tre meter fra veikant. Dersom vegvesenet gir tillatelse til kabler langs offentlig vei vil de sette vilkår om at flytte- og kostnadsansvar tilfaller Agder Energi Nett. Agder Energi Nett skriver at et
rettighetsbelte på 5 meter ikke er nødvendig i nærheten av fylkesveier siden Statens vegvesen allerede operer med et byggeforbudsbelte på 50 meter for fylkesveier. Kabelen vil legges utenfor
sikkerhetssonene på 3 meter fra veikant, slik at mulige flyttekostnader unngås. NVE mener tiltaket ikke vil komme i vesentlig konflikt med vegvesenets interesser. Agder Energi Nett må forholde seg til vegvesenets regelverk, og NVE mener dette vil ivareta vegvesenets interesser.
Næringsområder
Luftledningen vil komme i konflikt med flere områder som er planlagt til næringsområder. Området rundt Bjørndalsknuten er beskrevet som mulig for fremtidig råstoffutvinning. Luftledningsalternativ 5.3 vil berøre ca. 20 daa av næringsområdet N7 som er avsatt til næring ved Storemyr. Det berører videre 17 daa av næringsområdet N8 som er avsatt til næring Bjørndalsknuten. Området på vestsiden av Sira, sør for Tjomli, er regulert til næring. Luftledningen vil berøre den nordre delen av dette området. Luftledningen vil krysse over det sørlige hjørnet av næringsområdet på Åsane som er avsatt til mulig fremtidig næringsbebyggelse.
Agder Energi Nett mener det vil kunne være mulig å utnytte næringsområdene selv om det går en luftledning gjennom området. Luftledningen vil sette restriksjoner ved at det ikke er tillat å bygge boliger/næringsbygg eller lagerhaller innenfor det klausulerte beltet. Vei og parkering er tillat.
Sirdal kommune skriver at alternativ 5 vil komme konflikt med tre områder som er regulert til næring i kommunedelplanen Sirdal Sør, og ett området regulert til næring i områdereguleringsplanen for
Tonstad. Luftledningen vil dermed gi uheldige konsekvenser for utvikling av næringsområder i Tonstadområdet. NVE har i tillegg mottatt innspill fra flere grunneiere påpeker at luftledningen vil berøre næringsområdene, og at dette er uheldig.
Av de omsøkte ledningsalternativ vil alternativ 5.3 i større grad legges over fremtidige
næringsområder. Alternativet er planlagt delvis langs eksisterende traktorvei. Alternativ 5B vil ha mindre konflikt med næringsområdene, men vil gå høyere i terrenget, og i større grad berøre
friluftsområdene (se våre vurderinger av luftledningens påvirkning på friluftslivsinteresser ovenfor).
NVE har ikke mottatt innspill som kommenterer at en av løsningene er bedre enn den andre.
Alternativ 5.3 er noe kortere og rimeligere, og Agder Energi Netts prioriterte alternativ. NVE mener totalt sett virkningene av trasé 5.3 er minst, og vi vil ved en eventuell konsesjon til luftledning gi tillatelse til alternativ 5.3.
NVE mener luftledningen vil kunne sette begrensinger på næringsområdene, da en den vil medføre restriksjoner om blant annet hva som kan oppføres under ledningen og i rettighetsbeltet. En god plan om masteplassering i dialog med kommunen vil etter NVEs vurdering kunne redusere de negative virkningene, og NVE vil ved en eventuell konsesjon til luftledning sette et vilkår om at kommunen skal involveres i prosjekteringen av luftledningen der den berører kommunes næringsområder.
Kabelen vil ikke komme i konflikt med områder regulert til næring.
Konklusjon
Store deler av kabeltraseen er planlagt nær fylkesvei, i gang- og sykkelvei eller parallelt med eksisterende 22 kV kabel som nylig er lagt. De største ulempene ved kabel vil etter NVEs mening være i anleggsperioden. Etter at kabelen er lagt, og områdene er istandsatt, vil det ikke være visuelle endringer sammenliknet med dagens situasjon. Et ryddebelte i skog vil være synlig, men det vil hovedsakelig være behov for ryddebelte opp mot Ertsmyra, et område preget av tekniske inngrep, og et eventuelt økt ryddebelte der eksisterende 22 kV-kabelen er lagt.
En rekke høringsuttalelser, blant annet kommunen, fylkeskommune, fylkesmannen og grunneiere foretrekker kabelalternativet, da dette vil ha vesentlig mindre konsekvenser for blant annet friluftsliv, naturmangfold, visuelle virkninger, bomiljø, skog og arealbruk. I tillegg vil luftledningen berøre næringsområder. Sirdal kommune har fremmet innsigelse mot luftledningsalternativ 5. Statens vegvesen skriver at de foretrekker luftledning, da dette alternativet i mindre grad berøre vegvesenets interesser.
Av innkomne innspill er det altså er overveidende flertall som foretrekker kabelalternativet. NVE er enig i at en kabel totalt sett vil ha mindre konsekvenser for allmenne interesser sammenliknet med en luftledning. Med tanke på tiltakets påvirkning på miljø, areal og allmenne interesser vil
kabelalternativet være den beste løsningen.
3.3.4 Kabel vurdert mot føringer i nettmeldingen
For å sikre likebehandling i slike saker har NVE, som beskrevet i kapitel 3.1, føringer som følger av Stortingets nettmelding, Meld. St. nr. 14 (2011–2012). For at NVE skal kunne gi tillatelse til kabel skal luftledning (dersom kabel ikke blir finansiert eksternt) ha betydelige negative konsekvenser, eller så skal kabelløsningen samlet sett er en mye bedre løsning, for at det skal kunne forsvare
merkostnaden. I denne saken er det snakk om en merkostnad på ca. 8 millioner kroner.
NVE har i kapitel 3.3.3 konkludert med at kabelalternativet totalt sett vil ha mindre negative
virkninger på allmenne interesser, naturmangfold og arealbruk sammenliknet med en luftledning. Men
det i seg selv er ikke tilstrekkelig for at NVE kan gi konsesjon til kabel. Det NVE mener skiller seg ut i denne saken, og som kan kunne forsvare merkostnaden er:
- Samla belasting i Tonstad.
- Kortere trasé.
- Gjenbruk av allerede tilrettelagte skogsveier i forbindelse med legging av 22 kV kabel, samt muligheter for samkjøring med Sirdal kommune i forbindelse med flomsikringstiltak.
Samla belastning i Tonstad
Fylkesmannen i Agder skriver at Tonstad og nærområdene er preget av flere luftledninger, og i denne saken må samla belastning tillegges stor vekt, jf. naturmangfoldloven § 10. Fylkesmannen skriver at naturmangfoldlovens prinsipper om samla belastning (§ 10) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12), taler for at kabelalternativet er den beste løsningen. Samla belastning for Tonstadområdet ligger som en av Sirdal kommunes argumenter for innsigelse.
Sirdal kommune, og spesielt området rundt Tonstad er sterkt preget av kraftledninger. Det er både mye transmisjonsnett, samt en del produksjonsledninger. Sirdal er en kommune med mange kraftverk, og følgelig et området som har mange nettanlegg. I tillegg er det etablert en ny likeretterstasjon på Ertsmyra, nord for Tonstad sentrum. Det er også gitt tillatelser til Tonstad og Buheii vindkraftverk som begge er planlagt tilknyttet Ertsmyra transformatorstasjon med to nye 132 kV luftledninger. NVE er klar over at dette er et område hvor det er konsentrert mange kraftledninger på høyere
spenningsnivå, og vi har vektlagt dette i våre vurderinger.
Kortere trasé
For å kunne realisere en luftledning må den gå «rundt» og en omvei inn til Ertsmyra
transformatorstasjon, se figur 1. Kabelen føres i mye større grad i rett linje til transformatorstasjonen, noe som medfører en ca. 2 km kortere trasé, og er dermed et mindre arealinngrep.
Deler av traseen er tilrettelagt/mulighet for samordning med Sirdal kommunes plan om flomsikring Agder Energi Nett har lagt 22 kV kabler ut fra Ertsmyra transformatorstasjon. I den forbindelse skriver Agder Energi Nett at det er bygget adkomstveier som vil kunne benyttes når en eventuelt 132 kV kabel skal legges. I tillegg er skogen hogd langs deler av traseen til 132 kV-kabelen fra Josdalsveien til Ertsmyra transformatorstasjon.
NVE finner det sannsynlig at Sirdal kommune vil kunne tilrettelegge med terskel over elva samtidig som de tilrettelegger for flomsikringstiltak. Sirdal kommune har sagt seg positive til dette, og det har vært møter mellom kommunen og Agder Energi Nett om dette.
Samlet vurdering
NVE mener disse tre punktene veier tungt.
NVE mener på bakgrunn av dette at merkostnaden ved kabel kan forsvares. For ytterligere vurderinger vises det til kapitel 3.1.3 og 3.3.
3.4 NVEs vurdering av innsigelse
Vedtak om kraftanlegg som krever anleggskonsesjon fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter har innsigelsesrett og klagerett til konsesjonssøknader etter energiloven, jf. plan- og bygningsloven § 35-1.
Sirdal kommune har varslet innsigelse til luftledningsalternativ 5. NVE hadde innsigelsesmøte med Sirdal kommune den 19.4.2018. Møtet ble avholdt som videokonferanse.
NVE gir ikke konsesjon til luftledningsalternativ 5, og innsigelsesgrunnlaget er imøtekommet. NVE antar at Sirdal kommune frafaller sin innsigelse. Dersom innsigelsene opprettholdes, vil saken bli sendt til Olje- og energidepartementet for endelig avgjørelse.
3.5 NVEs vedtak
I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å bygge og drive en ny ca. 4,6 km lang kabel etter alternativ 2-2A-2 i Sirdal kommune i Vest-Agder fylke, ref. NVE 201709788-119.
4 NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse
Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning.
Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. oreigningslova § 12.
4.3 Hjemmel
Agder Energi Nett har i medhold av oreigningslova § 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Oreigningslova § 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere «så langt det trengst til eller for (…) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.»
Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller
bruksrettigheter for å bygge og drive de omsøkte anleggene. Totalt har ca. 100 grunneierne vært berørt av de alternative løsningene som har vært vurdert i konsesjonsprosessen. 27 grunneiere blir berørt av alternativ 2, som er det alternativet som NVE meddeler konsesjon til.
4.4 Omfang av ekspropriasjon
Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og
drift/vedlikehold av kabelen.
Agder Energi Nett AS søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer:
- Kabeltraseen – 5 meter
- Kabeltraseen – 15 meter på strekningene på hhv. 200 meter, 500 meter og 450 meter, som vist med blåmerket og grønnmerket strek i vedlagt ekspropriasjonstillatelsen.
Lagring, ferdsel og transport
Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanleggene og terrengtransport i kabeltraseen. Bruksretten gjelder også for uttransportering av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget.
4.5 Interesseavveining
Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter
oreigningslova § 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen.
Agder Energi Nett har søkt om ekspropriasjon for alle traséalternativer det er søkt om konsesjon til.
Det vil være disse løsningene som til sammen skal vurderes ved den interesseavveining som skal gjøres for å ta stilling til ekspropriasjon. Det vil videre være den løsning det er gitt konsesjon for som danner utgangspunktet for interesseavveiningen.
Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade
Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i reduserte produksjonstap og omstrukturering av nettet avveies mot hensynet til de grunneiere eller
rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand, se kapittel 3.
Enkeltpersoner blir i varierende grad direkte berørt av bygging og drift av de anleggene det er gitt konsesjon til. NVE mener at jordkabelen vil ha begrensede virkninger i driftsfasen, og mener at de samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre.
4.6 NVEs samtykke til ekspropriasjon
Det foreligger grunnlag etter oreigningslova § 2 annet ledd, jf. § 2 nr. 19 til å gi samtykke til
ekspropriasjon for de anleggene Agder Energi Nett har søkt om. NVE viser til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE 201709788-121.
NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. oreigningslova § 16.
NVE forutsetter at Agder Energi Nett forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn.
4.7 Forhåndstiltredelse
Agder Energi Nett søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt.
Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.
