Søknad om tillatelse til virksomhet etter
forurensningsloven for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet
AU-AHA-033-00001
Innhold
1 Sammendrag ... 5
2 Ramme for aktiviteten ... 6
3 Generell informasjon ... 6
3.1 Beliggenhet og lisensforhold ... 6
3.2 Reservoarforhold ... 9
3.3 Boring og brønndesign... 9
3.4 Forventet bore og brønnaktivitet i feltets levetid ... 11
3.5 Biologiske ressurser... 13
3.5.1 Bunndyrssamfunn ... 13
3.5.2 Plankton ... 13
3.5.3 Kaldtvannskoraller og svamp ... 13
3.5.4 Fisk ... 13
3.5.5 Sjøfugl og sjøpattedyr ... 15
3.6 Miljøovervåking - Grunnlagsundersøkelse ... 15
4 Forbruk og utslipp av kjemikalier ... 16
4.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 16
4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp... 17
4.3 Utslipp til sjø i forbindelse med bore- og brønnaktiviteter ... 17
5 Omsøkte mengder kjemikalie for årlig forbruk og utslipp ... 17
5.1 Omsøkte svarte kjemikalier ... 18
5.1.1 Kjemikalier i lukkede system ... 19
5.2 Omsøkte røde kjemikalier ... 20
5.3 Bruk og utslipp av gule kjemikalier... 20
5.4 Estimerte mengder grønne kjemikalier ... 21
5.5 Oljebasert borevæske ... 21
5.6 Borevæske ... 21
5.7 Kompletteringsvæsker ... 22
5.8 Sementeringskjemikalier ... 23
5.9 Brønnkjemikalier ... 23
5.10 Sporstoff... 24
5.11 Riggkjemikalier... 24
5.12 Andre kjemikalier og væsker ... 24
5.13 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner... 24
5.14 Oljeholdige brukte kjemikalier ... 24
5.15 Beredskapskjemikalier ... 25
5.16 Borekaks ... 25
6 Utslipp av oljeholdig vann ... 26
6.1 Drenasje- og oljeholdig vann fra mobile rigger ... 26
7 Utslipp til luft ... 27
7.1.1 Hovedkilder til diffuse utslipp og utslippsfaktorer ... 29
7.2 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft... 29
8 Avfallshåndtering ... 30
8.1 Næringsavfall og farlig avfall ... 30
8.2 Håndtering av borekaks ... 30
8.3 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 30
9 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning må skrives om ... 31
9.1 Miljørisiko ... 31
9.1.1 Miljørisiko for sjøfugl – åpent hav ... 31
9.1.2 Miljørisiko for kystnære sjøfugl ... 32
9.1.3 Miljørisiko for fisk ... 32
9.1.4 Miljørisiko for marine pattedyr ... 32
9.1.5 Miljørisiko for strandhabitater ... 32
9.2 Konklusjon fra Miljørisiko- og beredskapsanalyse for Aasta Hansteen ... 32
9.1 Beredskap mot akutt forurensning ... 34
10 Referanser ... 35
Vedlegg A. Miljøvurderinger av kjemikalier ... 37
Vedlegg B. Forbruk og utslipp av kjemikalier fra bore- og brønnoperasjoner ... 41
Vedlegg C Beredskapskjemikalier ... 54
Vedlegg D. Notat – Gjennomgang av tilgjengelig videomateriale fra Aah for kartlegging av eventuelle forekomster av korallen Umbelulla (sjøfjær) ... 56
Vedlegg E DNV, 2012, Miljørisikoanalyse for utbygging av og drift av Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet. ... 67
Vedlegg F Technical Note. Environmental Risk and Preparedness Analysis Aasta Hansteen ... 68
Veglegg G Statoil, 2013, Oppsummering av miljørisikoanalyse, samt krav til beredskap mot akutt forurensing for utbygging og drift av Aasta Hansteen- feltet. ... 69
1 Sammendrag
I henhold til forurensningsloven, kapittel 3 § 11, søker Statoil om tillatelse til virksomhet ved utførelse av produksjonsboring og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet. Søknaden omfatter boring- og brønn i lisens PL218. Søknaden er en rammesøknad for hele feltets levetid. Det søkes om årlige rammer basert på et definert høyaktivitetsår.
Denne søknaden er den andre i rekken av utslippssøknader for Aasta Hansteen. Del 1, datert 27.01.2015,
omhandlet planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø i forbindelse med klargjøring av rørledningene for drift.
Søknad om CO2-kvoter med kildestrømmer for bore- og brønnaktivitet vil oversendes til Miljødirektoratet rett i etterkant av levering av denne utslippssøkand.
Søknaden gir en oversikt over planlagte operasjoner, kjemikalieforbruk og utslipp i forbindelse med bore- og brønn aktivitetene på Aasta Hansteen feltet. For å ha størst mulig fleksibilitet, søkes det om en årlig ramme. Prognose for bore- og brønnoperasjoner og riggkjemikalier er beregnet ut fra erfaringstall og snitt per brønn. Prognosene er ment å gjelde for all bore- og brønn aktivitet i hele feltets levetid. I året med høyest aktivitet planlegges det boring av inntil 7
topphullsseksjoner og 8 reservoarseksjoner, og som underlag til beregning av årlig ramme er dette lagt til grunn.
Operasjoner som kan forventes fremover på feltet er gitt i Tabell 3.2. Opprenskning av brønner vil omtales i søknad om produksjon på feltet.
Aktiviteter som omfattes av søknaden:
• Boring og komplettering av inntil 8 brønner pr år
• Brønnintervensjoner på feltet (LWI og IMR)
• PP&A og P&A operasjoner på feltet
• Workover operasjoner
• Utslipp til luft (diffuse utslipp og energiproduksjon fra motor og kjel
• Normal drift, rengjøring og vedlikehold, inkludert alle typer vedlikeholdsoperasjoner på brønner.
Det er vurdert at de planlagte utslippene fra bore og brønnoperasjonene vil være akseptable og ikke medføre nevneverdige negative miljøkonsekvenser.
Statoil har utført en miljørisikoanalyse for 6 gassprodusenter på Aasta Hansteen feltet med Kristin kondensat som modellolje, med en gyldighetsvurdering av 7 brønner under samme miljørisikoanalyse. 7 reservoarseksjoner er til nå besluttet å boret på feltet og en 8 er under planlegging men ikke besluttet. Avhengig av hvor fort
boreoperasjonene utføres på feltet kan en komme i en situasjon der reservoarseksjon for 8 brønner bores samme år, der den siste av disse brønnene ligger på Snefrid Nord. Denne brønnen er ikke besluttet boret enda og en vil gjennomføre en ny oppdatering av miljørisiko- og beredskapsanalyser hvis denne brønnen blir besluttet og bores i 2018. Behovet for ny beredskapsanalyse inntrer derfor ikke før en beslutning om boring er tatt og ikke før ultimo 2018.
Miljørisikoen forbundet med utbyggingen av Aasta Hansteen ligger på 3,8 % av Statoils feltspesifikke akseptkriterier og godt under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet) for 6 brønner og på 4,4 % av Statoils feltspesifikke akseptkriterier ved boring av 7 brønner og en går ikke ut over de utblåsningsratene som ligger til grunn for beredskapsanalysen. Beredskapsanalysen som baseres på 6 brønner anses derfor også å være gyldig for
7 brønner. Statoil har satt krav til 1 NOFO-system i barriere 1 og 2 for boringen i forbindelse med utbyggingen av Aasta Hansteen. Resultatene fra oljedriftsberegningene gjennomført for Aasta Hansteen viser ingen stranding.
Planlagt boreaktivitet og brønnaktivitet forventes ikke å gi en samlet miljøpåvirkning av betydning.
2 Ramme for aktiviteten
Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og
sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriftet at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.
Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette.
3 Generell informasjon
3.1 Beliggenhet og lisensforhold
Fremtidige brønner på Aasta Hansteen-feltet er lokalisert i blokk 6706/10, 6706/12 vil ligge i PL 218. Spar plattformen vil ligge i PL 218B.
PL 218 ble tildelt 02.02.1996 mens PL218B ble tildelt 13.11.2011.
Aasta Hansteen gass- og kondensatfelt ligger i Norskehavet, 140 km nord for Norne og omtrent 300 km vest for Bodø og omfatter de fire strukturene Luva, Snefrid Sør, Snefrid Nord og Haklang. Feltet ligger på Vøringplatået på om lag 1300 meters dyp, vest for Eggakanten. Sjøbunnen i området er relativt flat med noen få spredte
steinblokker og grusforekomster. Grunnundersøkelser utført i 2009 og 2012 viser at Aasta Hansteen- feltet befinner seg i et område med svært homogene masser bestående av normalkonsolidert leire (ref. /2/).
Feltet planlegges utbygd med i første omgang 7(8) brønner og en flytende spar-plattform, men flere brønner kan komme. Se tentativ plan for aktivitet på feltet i Tabell 3.2. Gassen eksporteres via Polarled, en 480 km lang gassrørledning til Nyhamna, for videre prosessing og tilknytning til Langeled gasseksport-system. Kondensatet vil lagres på plattformen og transporteres ut med skytteltankere. For mer informasjon om Aasta Hansteen spar FPSO viser vi til Plan for utbygging, anlegg og drift av Aasta Hansteen (ref./1/), som ble godkjent av Stortinget
28.06.2013. Konsekvensutredningen kan lastes ned fra Statoils hjemmeside www.statoil.com.
Eierandelene for Aasta Hansteen-feltet er vist i tabell 2-1. Statoil er operatør.
Tabell 3.1. Rettighetshavere Aasta Hansteen
Rettighetshavere Andel (%)
Statoil Petroleum AS 51 Wintershall Norge AS 24
OMV (Norge) AS 15
ConocoPhilips Skandinavia AS 10
Kart over midtre del av Norskehavet og plassering av Aasta Hansteen er vist i Figur 3.1.
Figur 3.1: Kart over midtre Norskehavet med Aasta Hansteen og Polarled pipeline.
Figur 3.2: Aasta Hansteen infrastruktur Koordinater for de tre havbunnsrammene:
Haklang template [ED50, UTM32N]:
E: 414792.08 N:7436722.05 Heading:239.9°(G) Luva template [ED50, UTM32N]:
E: 413603.67 N: 7441062.64 Heading: 241.3°(G)
Snefrid Sør template [ED50, UTM32N]:
E:407822.11 N:7438249.00 Heading: 240.2°(G)
Snefrid Nord [ED50, UTM32N], under planlegging:
Det kan bli små endringer I koordinater ved utplassering av bunnramma:
E:407227 N:7442718 Heading: 240°
Ved Aasta Hansteen utgjør den norske atlanterhavsstrøm og den norske kyststrøm de øverste 900 meterne i vannkolonna. Under dette ligger de kalde vannmassene fra Norskehavet med en årlig middeltemperatur på rundt -0,7 °C. Overflatestrømmen ved Aasta Hansteen er sterkere og mer variabel enn bunnstrømmen som stort sett strømmer mot enten vest eller nordøst.
Snefrid Nord
Luva
Snefrid
Haklang
Dominerende vind- og bølgeretning i området er fra sørvest, mens nordøstlige vinder er mer vanlig om sommeren. Årlig middelvindhastighet er 8,7 m/s og midlere signifikante bølgehøyde er 2,7 m (ref. /2/).
Figur 3.3: Havstrømmene i Norskehavet (HFNH 2009, forvaltningspla for Norskehavet)
3.2 Reservoarforhold
Aasta Hansteen gass- og kondensatreserver er foreløpig estimert til 47 GSm3 gass og 0,8 MSm3 kondensat.
Gassreservoarene for Aasta Hansteen utbyggingen befinner seg i Nise-formasjonen på strukturene Luva, Haklang, Snefrid Sør (og Snefrid Nord). Nise-formasjonen er av Kritt-alder og tolket til å være turbiditt-avsetninger.
Reservoaret er grunt med lite overdekning av sedimenter. Dette gir lite komprimering og gode
reservoaregenskaper. Dypere sander i Kvitnos-formasjonen vil kunne bli vurdert for eventuelle fremtidige brønnmål.
3.3 Boring og brønndesign
Per i dag foreligger det besluttede planer for utbygging med tre bunnrammer på Aasta Hansten feltet:
• 1 brønnramme med 4 slisser på Luva (B)
• 1 brønnramme med 4 slisser på Haklang (D)
• 1 brønnramme med 1 slisse på Snefrid (C)
I tillegg arbeides det med å få godkjenning for å bygge ut ytterligere en struktur i lisensen med en 1-slisse bunnramme på Snefrid Nord.
Feltet planlegges i første omgang utbygd med 7 eller 8 produksjonsbrønner, men flere kan komme:
• 4 produksjonsbrønner på Luva
• 2 produksjonsbrønner på Haklang
• 1 produksjonsbrønn på Snefrid
• 1 produksjonsbrønn på Snefrid Nord under planleggings- og godkjenningsprosess
Brønnene på Aasta Hansteen planlegges boret og komplettert med Transocean Spitsbergen, en halvt- nedsenkbar borerigg. Men andre rigger kan også bli brukt til operasjoner i senere faser.
Borestart forventes i november 2017. Boring og komplettering av de første brønnene har en estimert varighet på ca 473 dager. Det er ventet at boreperioden vil vare i ca. 3 - 5 måneder etter produksjonsoppstart.
Brønnkonstruksjon for brønnene, er vist skjematisk i Figur 3.4, består av følgende hovedkomponenter.
• 10K brønnhode og produksjonstre (juletre).
• 42” åpen hull seksjon og 36”x30’’ lederør. Bores med vannbasert borevæske.
• 26” åpen hull seksjon og 20” foringsrør. Bores med vannbasert borevæske.
• 17 ½” åpen hull seksjon med 13 3/8” foringsrør. Bores med oljebasert borevæske.
• 12 ¼” åpen hull seksjon med 10 ¾"x9 5/8” foringsrør. Bores med oljebasert borevæske. Vannbasert borevæske vil benyttes som reserveløsning for 17 ½” og 12 ¼”-seksjonen .
• 8 ½” reservoarseksjon. Bores med oljebasert borevæske. Vannbasert borevæske vil benyttes som reserveløsning for 8 ½” seksjonen.
• Komplettert med 7” produksjonsrør.
Figur 3.4: Brønnkonstruksjon Aasta Hansteen – skjematisk.
3.4 Forventet bore og brønnaktivitet i feltets levetid
Forventet bore- og brønnaktivitet i feltets levetid er vist i Tabell 3.2 og ligger til grunn for beregninger av forbruks- og utslippsrammer i et høyaktivitetsår. Rammene beregnet for et høyaktivitetsår vil dekke alle behov i år med lav aktivitet også kjemikalier som forbrukes i P&A, workover, LWI og IMR operasjoner. Kjemikalietabeller for P&A, workover , LWI og IMR operasjoner er omsøkt, men listes ikke spesifikt i søknaden da mengder ikke vil overstige total utslippsmengde for bore- og brønnkjemikalier for et høyaktivitetesår.
Seabed 1309 m RKB
GP packer @ 3107 m MD / 2846 m TVD
MC PBR wo seals Production Packer @ 3007 m MD / 2767 m TVD DHSV – TSM 7,5 @ 1370 m MD
1,07 sg packer fluid
DHPG FBIV / glas plug
9 5/8" shoe @ 3157 m MD / 2885 m TVD 30" shoe @ 1394 m MD / TVD
13 3/8" casing @ 2314 mMD/ 2223 mTVD 20" shoe @ 1852 m MD / 1846 m TVD
TD @ 3255 m MD / 2963 m TVD
Granite Packer HP nipple – TSM 7,5 @ 1368 m MD
Perf. pup joint
Tabell 3.2 Forventet aktivitetsnivå boring- og brønn Aasta Hansteen feltet
Aktivitet Aasta Hansteen 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 Boring (øvre seksjoner)av
brønner inkludert nye satelitter i lisensen
7 1 1* 1*
Boring(reservoarseksjoner) og komplettering av brønner inkludert nye setelitter i lisensen
8 1* 1*
Opprenskning av brønner
mot plattform 7 1 1* 1*
WL operasjon med plugg
for vannavstengning 1 2 2* 2
P&A kampanje 5* 5*
Workover rigg/fartøy 1 1 1 1
Scale/syrebehandlinger 2 1*
*: aktivitet inkluderer potensielle ekstra satelitter som ikke er planlangt pr 2017 i Aasta Hansteen lisensen
3.5 Biologiske ressurser
Nedenfor er det gitt en kort oppsummering av biologiske forhold omkring Aasta Hansteen- feltet.
Ytterligere informasjon om biologiske forhold i influensområdet er beskrevet i Regional konsekvensutredning for Norskehavet og konsekvensutredningen for Aasta Hansteen.
3.5.1 Bunndyrssamfunn
Norskehavet har høy faunadiversitet. Diversiteten er generelt lavere i nord hvor finstoffandelen er høyest og sedimentet mest homogent. I sør er sedimentet mer heterogent med større andel grovt materiale. Her har faunaen flere nisjer og diversiteten er høyere.
Pockmarks er spesielle bunnformasjoner som er utbredt i Norskehavet. Disse er blitt dannet ved utsiving av hydrokarboner eller vann på havbunnen og kan være opptil 200 m brede og 10 m dype kratere. Fordypningene kan utgjøre viktige habitater og er funnet å kunne innholde spesielle dyresamfunn.
Bunndyrfauanen på Aasta Hansteen- feltet består av mange ulike grupper. De mest vanlige er børstemark, bløtdyr (muslinger og snegler), krepsdyr og pigghuder, hvorav den mest dominerende gruppen er børstemark. (ref./2/)
3.5.2 Plankton
Størstedelen av dyrebiomassen i Norskehavet utgjøres av dyreplankton, hovedsakelig små krepsdyr som raudåte, pelagiske amfipoder og krill. Dyreplanktonet, særlig voksen raudåte, er en sentral matkilde for fisk som sild, kolmule, makrell og sei i Norskehavet. Dyreplanktonet beites også av en rekke sjøpattedyrarter som forekommer i havområdet. (ref. /2/)
3.5.3 Kaldtvannskoraller og svamp
Det er ikke funnet noen sårbare ressurser som krever spesielle hensyn, slik som koraller, svamp og/eller sjøfjær (Umbellula sp.).
3.5.4 Fisk
I Norskehavet foregår det industrifiske etter norsk vårgytende sild, kolmule, makrell, sei, blåkveite, uer, lange, brosme og blålange. I tillegg finnes det en rekke arter som ikke utnyttes økonomisk.
Gyteområdene for de kommersielt viktigste fiskeslagene i Norskehavet befinner seg ikke nær Aasta Hansteen (Figur 3.5).
Figur 3.5: Gyteområdene for kommersielt viktige fiskeslag (RKU Norskehavet 2003).
Rød sirkel indikerer lokalisering av Aasta Hansteen- feltet
Størsteparten av biomassen i Norskehavet utgjøres av noen få arter, og har høyest tetthet på kontinentalsokkelen og kontinentalskråningen. Det er tydelig nedgang i biomasse og antall arter når man beveger seg nedover skråningen og på store havdyp over 1200 meter. Blant bathypelagiske arter (fra 1000 til 4000 meters dyp) er skolest og isgalt de vanligste artene, mens de små lysprikkfisk- og perlemorfiskartene genrelt er mer tallrike langs kontinentalsokkelen og i dype fjorder.
I tillegg til fisk, forekommer flere blekksprutarter i Norskehavet.
Det foregår fiske etter tre hovedgrupper fisk i området; vårgytende sild, kolmule og makrell. (ref./2/)
3.5.5 Sjøfugl og sjøpattedyr
Norskehavet er viktig for flere av de store sjøfuglbestandene i nordøst- Atlanteren. I tillegg til å ha flere økologiske funksjoner for nordatlantisk sjøfugl, er nordlige deler av havet beiteområder for bestander som hekker lengre nord og øst. Norskehavet er overvintringsområde og trekkområde for mange arter, andre arter oppholder seg i Norskehavet store deler av året.
Det er stor sesongvariasjon i utbredelsen av sjøfugl i Norskehavet. Arter som overvintrer langs fastlandskysten er dominert av lommer, dykkere, skarver, marine dykkender og måker. For de pelagiske artene er utbredelsen vinterstid trolig svært dynamisk og avhengig av byttedyrenes utbredelse. Vårbestanden domineres av fugl på trekk tilbake til hekkeområdene, eller overvintrede bestander. Sommerbestandene domineres av de hekkende bestandene, samt ikke- kjønnsmodne fugler og andre individer som ikke har gått til hekking.
Sjøpattedyr i influensområdet er hval. De vanligste hvalartene i Norskehavet er nise, spekkhugger, vågehval og spermhval. Noen av artene har fast tilhold her, men flertallet er mer sporadiske gjester i norske farvann. Nise og spekkhogger er de mest kystnære artene.
3.6 Miljøovervåking - Grunnlagsundersøkelse
Det er gjennomført en grunnlagsundersøkelse for templatene Snefrid Sør, Haklang og Luva.
Prøvetakingsstasjoner er vist i Figur 3.6.
Figur 3.6 Oversikt over prøvetakingsstasjoner i grunnlagsundersøkelse fra 2015 Aasta Hansteen feltet.
Sedimentene ved Aasta Hansteen er klassifisert som silt og leire og innholdet er tilsvarende som ved de tre regionale stasjonene. Variasjonen i TOC mellom de ulike stasjonene er liten, og er på samme nivå som ved de tre regionale stasjonene.
THC-konsentrasjonen varierer fra 1 til 10 mg/kg. Konsentrasjonene ved templat D og B er lave og tilsvarer konsentrasjonen ved de regionale stasjonene. Den høyeste konsentrasjonen (10 mg/kg) er påvist ved AHC5 som ligger 250 m vest for Templat C, og det er påvist olje på denne stasjonen. I
2008 ble det boret og plugget ved Templat C. Ved AHC5 er også den høyeste konsentrasjonen av Ba (8860 mg/kg), og noe høyere nivåer av enkelte metaller. Både THC og Ba innholdet er >
LSCRegVII1998-2015 ved AHC5. På de øvrige stasjonene ligger metallinnholdet, inklusive barium, på samme nivå som de regionale stasjonene.
Det er ikke påvist forhøyede konsentrasjoner av PAH eller NPD ved noen av templatene sammenliknet med de regionale stasjonene eller med LSCRegVII1998-2015.
Bunnfaunasamfunnet rundt de tre bunnrammene på Aasta Hansteen betraktes som sunt og
uforstyrret på bakgrunn av høye diversitetsindekser og stor likhet med de tre regionale stasjonene i området. På en av stasjonene, lokalisert 250m vest for bunnramme C, skiller faunaen seg noe ut, og det kan ikke utelukkes at denne stasjonen (AHC5) er noe påvirket av aktivitetene på bunnramme C.
Stasjonen bør følges i fremtidig overvåking.
Det er ikke gjennomført grunnlagsundersøkelse for ikke besluttet template på Snefrid Nord.
Grunnlagsundersøkelser planlegges før utsetting av template og omfang vil avklares med Miljødirektoratet i forkant av undersøkelsen.
4 Forbruk og utslipp av kjemikalier
I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse for forbruk og utslipp av kjemikalier.
Mengdene er beregnet ut fra andel komponenter i de ulike miljøklassene i hvert av
handelsproduktene. Prognoser for kjemikalier i oljebasert borevæske/kompletteringsvæaske er skilt ut fra øvrige kjemikalier og ført opp separat. Det tas forbehold om endringer i kjemikaliebehovet, da kjemikaliebehovet er basert på estimat og planer som kan endres over tid, og dermed medføre endringer i antall kjemikalier, mengder og handelsnavn.
Det vises til vedlegg B for underlag av omsøkte mengder. I denne søknaden søkes det kun om kjemikalier i kategori bore- og brønnkjemikalier.
4.1 Valg og evaluering av kjemikalier
Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasesystemet Nems Chemicals.
Kjemikalier benyttes i henhold til aktivitetsforskriftens rammer og miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon. Alle produkter vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk.
Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene gjøres det opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som går til utslipp. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter.
En forklaring på bruk og utslipp av sorte, røde og gule Y2 kjemikalier er gitt i vedlegg A.
4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp
Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel slik at både myndighetskrav og interne krav blir ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner. Borekontraktør og Statoils egne leverandører leverer miljøregnskap til Statoil.
Måling og rapportering utføres i henhold til gjendende måleprogram for den enkelte leverandør.
4.3 Utslipp til sjø i forbindelse med bore- og brønnaktiviteter
I den forventede levetiden på Aasta Hansteen vil det være utslipp til sjø av vannbaserte kjemikalier fra bore og brønnoperasjonene, kaks og drenasjevann. Utslippene vil foregå både på havbunnen og fra mobil innretning på havoverflata. Kjemikalier for et høyaktivitetsår er vist i vedlegg C. Utslippene vil variere fra år til år avhengig av aktiviteten. Kjemikalier som benyttes i andre operasjoner enn de som er tatt med i kjemikalieoversiktene er hovedsakelig i gul og grønn kategori.
Tabell C.11 i Vedlegg C gir en oversikt over type væskesystemer og kaksdistribusjon som kan bli valgt i fremtiden for boring av brønner på Aasta Hansteen feltet.
5 Omsøkte mengder kjemikalie for årlig forbruk og utslipp
Kjemikaliene som omsøkes er vurdert til å være de som ivaretar bore-/brønnaktivitet og
miljømessige forholdene på en best mulig måte. Vedlegg B viser underlag for utarbeidelse av årlige omsøkte mengder og miljøklassifisering av de planlagte kjemikaliene. Tabell 5.1 viser den totale stoffmengden det søkes om for hver fargekategori i bruksområdet bore- og brønnkjemikalier. I beregning av årlig ramme er det benyttet en sikkerhetsfaktor på 50%
Beskrivelse av hva som ligger til grunn for omsøkte mengder av kjemikalier i lukket system er gitt i kap 5.1.1.
En stor andel av kjemikalier som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier. Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikalier med grønn miljøklassifisering er valgt med grunnlag i at de regnes som de mest miljøvennlige produktene. Begrunnelse for bruk av kjemikalier med svart, rød og gul Y2 og Y3 miljøklassifisering er gitt i Vedlegg A.
Tabell 5.1: Omsøkte årlige utslipps- og forbruksmengder av kjemikalier fordelt på tillaggskategori. Mengder er gitt i tonn, med unntak av mengder for svarte stoff, her er omsøkte mengder gitt i kg.
5.1 Omsøkte svarte kjemikalier
Det søkes om forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori innen rapporteringskategoriene kjemikalier i lukkede systemer. Forbruk av kjemikalier med svart miljøklassifisering er summert i Tabell 5.2.
Tabell 5.2: Omsøkt forbruk av produkter med svart miljøklassifisering.
Produkt
Forbruk stoff i sort kategori (kg)
Utslipp stoff i sort kategori (kg) Kjemikalier i lukket system mobil rigg 130000 0
*Ved første påfylling eller total utskiftning av kjemikalier i lukket system er estimert til 130000 kg for Transocean Spitsbergen, Ved total utskifting av alle system vil 130000 kg forbrukes. All stoffmengde er satt i svart kategori da en i fremtiden ikke vet hvilke rigger som skal benyttes på de ulike bore og brønnoperasjonene. Forbruk vil bli rapportert basert på HOCNF data for hvert enkelt kjemikalie.
104 og 100 101 102 103 104 og 100 101 102 103
Anslått i OBM 4025911 0 3268253 214830 125886 0 0 0 0 0 115920 0 0 0
Anslått i VBM 10480575 9675015 397215 0 0 0 353115 0 0 0 0 0 0 0
Anslått i sementkjemikalier 12633457 1774147 291829 49938 14378 0 53244 3057 427 0 0 0 0 0
Anslått kompletteringskjemikalier 5106754 1402560 533729 33238 0 0 1440 0 0 0 14400 0 0 0
Anslått i riggkjemikalier 209760 209697 60978 12533 423 0 59822 12533 118 0 0 0 0 0
Anslått mengde sporstoff 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 3,6 3,6 0 0
Anslått mengde andre bore og
brønnkjemikalier 333080 3233 78682 5316 882 0 37809 55 366 0 0,08 0 0 0
Kjemikalier i lukket system 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0,00 0 130000 0
Anslått mengde bore og brønnkjemikalier pr år på Aasta hansteen feltet
(høyaktivitetsår) 32789537 13064652 4630685 315855 141569 0 505430 15645 912 0 130324 4 130000 0
Anslått mengder B&B kjemikalier uten OBM pr år på Aasta hansteen feltet
(høyaktivitetsår) 28763625 13064652 1362432 101025 15683 0 505430 15645 912 0 14404 4 130000 0
Forbruk stoff i sort kategori (kg)
Utslipp stoff i sort kategori Bruksområde/tillatelseskategori (kg)
Forbruk stoff i grønn kategori (kg)
Utslipp stoff i grønn kategori (kg)
Forbruk stoff i rød kategori (kg)
Utslipp stoff i rød kategori (kg) Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg)
5.1.1 Kjemikalier i lukkede system
Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukkede system med forbruk over 3000 kg/år per installasjon. Hvilker rigger som vil bli brukt i kommende operasjoner på Aasta Hansteen feltet er kun besluttet for boring av de første 7 brønnene. Transocean Spitsbergen er valgt for boring av de 7 første brønnene, med mulighet for brønn nummer 8. Det søkes i denne søknaden om årlig bruk og utskiftning i systemer for de totale kjemikaliemengdene tilsvarende den mengden som Transocean Spitsbergen vil kunne benytte ved utskiftning av alle systemer. Dette er ment å dekke alle fremtidige operasjoner, men også andre rigger som vil kunne operere på feltet. Transocean Spitsbergen ligger blandt de riggene som har høyest mengde kjemikalier i lukkede systemer. Kjemikaliene som
benyttes i lukkede systemer har HOCNF dokumentasjon og er gitt i Vedlegg B.
Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:
• Krav til garantibetingelser. Utskifting ihht. et påkrevd intervall for f.eks. utstyrsspesifikke krav.
• Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.
• Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.
• Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer o.l.
Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling.
Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på innretningen i løpet av ett år. Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres ihht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling.
De omsøkte produktene er innehold i lukkede systemer og vil ikke medføre utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter.
Det jobbes for å finne mer miljøvennlige erstatninger av svarte kjemikalier.
Brønnene på Aasta Hansteenfeltet vil kunne bores av forskjellige mobile innretninger i perioden søknaden gjelder for. For at feltets rammetillatelse skal ha varighet ut over ett år, søkes det om tillatelse til forbruk av en mengde uspesifiserte kjemikalier i lukkede system da det er ikke mulig å forutsi hvilke svarte produkter i lukkede systemer disse riggene vil benytte.
5.2 Omsøkte røde kjemikalier
Det søkes om tillatelse til bruk av rødt stoff innen bruksområdene oljebasert borevæske (OBM) og kompletteringskjemikalier samt forbruk og utslipp av rødt stoff for bruksområde andre bore og brønnkjemikalier og sporstoff. For bruk av røde kjemikalier i OBM søkes det om nødvendig mengde ref, kap 5.5. l Omsøkte mengder forbruk og utslipp av kjemikalier med rød miljøklassifiering er gitt i Tabell 5.3. En forklaring på bruk av røde kjemikalier er gitt i Vedlegg A.
Tabell 5.3: Omsøkte mengder over forbruk og utslipp av kjemikalier i rød miljøkategori.
*: Det søkes om bruk av nødvendige mengder oljebasert borevæske, ikke en fast ramme.
Miljøvurdering og forklaring på bruk av røde kjemikalier er gitt i vedlegg A.
5.3 Bruk og utslipp av gule kjemikalier
Tabell 5.4 viser estimat forbruk og utslipp av omsøkte gule kjemikalier.
Produkter som planlegges brukt i gul 102 klasse er forklart i Vedlegg A. Det planlegges ikke forbruk av kjemikalier i klasse gul 103.
Tabell 5.4: Estimerte mengder for årlig utslipp av gule kjemikalier fordelt i kategoriene 104/100, 101, 102 og 103.
*: Det søkes om bruk av nødvendige mengder oljebasert borevæske, ikke en fast ramme.
Miljøvurdering og forklaring på bruk av gule 102 kjemikalier er gitt i vedlegg A.
Anslått årlig mengde røde bore og
brønnkjemikalier med OBM* 130324 4
Omsøkt årlig mengde røde bore og
brønnkjemikalier uten OBM 14404 4
Forbruk stoff i rød
Utslipp stoff i
Forbruk Utslipp
104 og 100 101 102 103 104 og 100 101 102 103
Anslått årlig mengde bore og
brønnkjemikalier med OBM* 4630685 315855 141569 0 505430 15645 912 0
Anslått årlig mengde bore og
brønnkjemikalier uten OBM 1362432 101025 15683 0 505430 15645 912 0
5.4 Estimerte mengder grønne kjemikalier
Utslipp av grønne kjemikalier i forbindelse med bore og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen feltet vil kunne foregå både på havbunnen og fra rigg/fartøy/produksjonsplattform (havoverflata). Det forventes ingen negative effekter av utslipp av grønnt stoff på hverken på havbunnen eller på havoverflata på Aasta Hansteenfeltet. Utslipp av grønne kjemikalier i form av partikler vil kunne påvirke sårdar bunnfauna, men det foreligger ikke sårbar bunnfauna som må tas hensyn til på feltet.
Tabell 5.5: Estimert forbruk og utslipp av grønne kjemikalier i et høyaktivitetsår på Aasta Hansteen feltet.
*: Det søkes om bruk av nødvendige mengder oljebasert borevæske, ikke en fast ramme.
5.5 Oljebasert borevæske
Det søkes om bruk av nødvendige mengder oljebasert borevæske. Ingen fast ramme. Oljebasert borevæske har en gjenbruksprosent på ca 80%. Den resterende mengden tas til land som avfall.
5.6 Borevæske
En oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier angitt per stoff i hver miljøklassifisering er gitt i vedlegg B.
Brønner som bores på Aasta Hansteen feltet planlegges etter ulike kriterier som blant annet geologi, reservoaregenskaper, naturressurser, tildelt rigg, erfaringer fra offset-brønner, brønnbaner etc. Valg av borevæsker vil derfor variere fra brønn til brønn. Hovedsakelig benyttes sjøvann og viskøse væskepiller i topphullsseksjonene, men fra 17 ½’’ seksjonen og nedover vil valg av borevæske avhenge av overnevnte kriterier.
Estimerte forbruk av rødt, gult og grønt stoff i oljebasert borevæske er vist i tabell B2 i Vedlegg B.
Miljøvurdering og begrunnelse for bruk er gitt i vedlegg A. Det søkes om forbruk av de mengder oljebasert borevæske som er nødvendig. Oljebasert borevæske vil kun benyttes når dette er teknisk nødvendig i gjennomføring av operasjon. To ulike oljebaserte borevæsker kan være aktuelt å bruke.
Hovedvæska som planlegges brukt inneholder BDF-513 og vil medføre lavest forbruk av røde kjemikalier.
Anslått årlig mengde bore og
brønnkjemikalier med OBM* 32789537 13064652 Anslått årlig mengde bore og
brønnkjemikalier uten OBM 28763625 13064652 Anslått årlig mengde bore og
brønnkjemikalier uten OBM og 23656871 11662092 Forbruk
stoff i
Utslipp stoff i
42” og 26” brønnseksjoner
Generelt bores de øverste hullseksjonene med 1,03 sg sjøvann. For å rense hullet pumpes en høyviskøs borevæske (bentonitt basert hi-vis) for hver 15 m boret. Etter boringen av disse
seksjonene fortrenges hullet til +/-1,3-1,35 sg barittvektet bentonitt borevæske. 36’’x30” lederør og 20” overflaterør blir kjørt og sementert i hele sin lengde. Da stigerør ikke er installert på dette stadiet i boreprosessen, vil borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen.
Vurderinger i forhold til utslippspunkt gjøres i forholdt til tilstedeværelsen av svamp ved lokasjonen det bores på. En alternativ fortrengningsvæske for rørkjøring er en tilnærmet partikkelfri saltlake med ønsket egenvekt for å holde formasjonen stabil.
17 ½” og 12 ¼’’ brønnseksjoner
Ved valg av borevæske vurderes både kost, HMS og tekniske egenskaper. Oljebasert borevæske er dyrere og man må også beregne en ekstra kost for håndtering av kaks/borevæske onshore. Men ofte er de tekniske egenskapene bedre og muligjør en mer effektiv operasjon.
I tilfeller der det skal brukes oljebasert borevæske vil borekaks blir returnert til overflaten under operasjon og separert over shaker. Kaks sendes til land for deponering, mens den overskytende borevæsken ilandsendes for resirkulering og gjenbruk i andre prosjekter. Det vil også være en stor grad av gjenbruk av oljebasert borevæske mellom seksjoner og brønner i forbindelse med
kampanjeboring av seksjoner.
Dersom vannbasert borevæske benyttes i disse seksjoner vil normalt kaks og med vedheng slippes direkte til sjø fra riggen dersom det ikke har negative konsekvenser for svampforekomstene på havbunnen.
Etter boring vil 13 3/8’’ fôringsrør bli kjørt og sementert. Etter 12 ¼’’ seksjonen er boret kjøres og sementeres vanligvis 9 5/8’’ foringsrør.
8 ½” brønnseksjoner
Valg av borevæske i reservoaret avhenger av hva målet med brønnen er. En injeksjonsbrønn må sannsynligvis bores ved bruk av vannbasert borevæske dersom riggen ikke har utstyr som gir
anledning til opprenskning. I så tilfelle må det gjerne injiseres syre etc. (avhengig av type borevæske) for å kunne løse opp filterkaken som blir dannet under boring. Dersom det er en produsent man borer vil valg av borevæske (OBM vs VBM) baseres på tekniske egenskaper, forventede kostnader og HMS.
5.7 Kompletteringsvæsker
Nedre kompletteringsstreng kjøres vanligvis i en siktet borevæske og brønnen fortrenges til en partikkelfri gruspakkevæske, denne gruspakkevæsken kan være vannbasert eller oljebasert.
Brønnene blir derretter gruspakket ved at det pumpes grus ned som fyller ringrommet mellom formasjonen og sandskjermene. Før kjøring av den øvre kompletteringsstrengen fortrenges brønnen til pakningsvæske. Pakningsvæsken er en saltlake med nødvendig egenvekt som også er tilsatt
kjemikalier for å fjerne oksygen og for å unngå bakteriedannelse. Det kan også bli tilsatt MEG i pakningsvæsken for å unngå hydratdannelser.
I noen tilfeller fortrenges hele brønnen til en partikkelfri pakningsvæske før kjøring av nedre komplettering. I andre tilfeller plasseres også en syreløsning i reservoaret for å bryte ned filterkake som er dannet mot boreveggen. Denne syreløsningen er nøytral når den pumpes fra rigg, men skiller ut til syre ved rette temperaturer den er designet for.
Ved fortrengning fra oljebasert borevæske til partikkelfri pakningsvæske brukes en
såpe/avfettingspille som skillevæske mellom den oljebaserte borevæsken og den partikkelfrie pakningsvæsken. Såpe/avfettingspillen og evt. oljeforurenset pakningsvæske returneres til land for deponering. I noen tilfeller rensker riggen den overskytende pakningsvæsken for olje og måler at oljeinnholdet i væsken er under 30 ppm før den slippes ut til sjø. Ved fortrenging av vannbasert borevæske slippes skillevæske og overskytende pakningsvæske som har vært i brønnen til sjø.
5.8 Sementeringskjemikalier
Planlagte utslipp ved sementering skjer i forbindelse med sementering av lederør og overflaterør. På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en margin som sikrer at alle hulrom i forbindelse med boret hull fylles opp. Den resterende mengden vil gå til utslipp på havbunnen. Ved lederør vil 50% av teoretisk ringvolum bli beregnet som utslipp til sjø i form av retur på havbunnen. Usikkerheten i tap til formasjon er stor, og kan i realiteten være opp til 50 %. Ved sementering av overflaterør vil 25 % av teoretisk åpenhullsringvolum bli beregnet som utslipp til sjø i form av retur på havbunnen.
Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette. Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 1-2% av totalforbruk.
Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber.
Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk.
Primært er det planlagt med vanlig G sement med kun grønne og gule kjemikalier.
5.9 Brønnkjemikalier
Brønnkjemikalier pumpes ned i brønn ved utførelse av brønnjobber. Ved utførelse av brønnjobber på produsenter vil kjemikaliene tilbakeproduseres når brønnen settes i produksjon igjen. De vannløselige kjemikaliene vil da følge vannstrømmen, og de oljeløselige kjemikaliene vil følge oljestrømmen. På Aasta Hansteen vil vannet hovedsakelig slippes til sjø. Geltone II som er rød på miljø fra kompletteringsvæska vil ikke følge vannfasen til sjø når brønnen settes i produksjon.
5.10 Sporstoff
Innstrømnings-sporstoffer for vann vil bli installert som en del av sandskjermene under komplettering. Dette vil gjøre det mulig å overvåke produksjon fra reservoaret og lokalisere vanngjennombrudd i de ulike sonene. Soner med vanngjennombrudd vil så bli stengt av. Hvilke spesifikke sporstoff av de mulige alternativene som skal benyttes i brønnene har ikke blitt bestemt ennå på grunn av:
I listen over omsøkte sporstoff i tabell C.12 i vedlegg C er av disse grunner alle alternative sporstoffer listet opp. Samtlige vann-sporstoffer er klassifisert som 100 % røde. For hver brønn vil det
benyttes ca 400 g av de ulike vann-sporstoffene. Miljømessig er det derfor ikke noe forskjell på hvilke av vann-sporstoffene som blir benyttet. Statoil ber derfor om en ramme som dekker denne bruken av innstrømningssporstoffer selv om det ikke er spesifisert hvilke spesifikke sporstoff som vil bli benyttet. Dette vil imidlertid rapportert i Årsrapporten til Miljødirektoratet hvilke spesifikke sporstoff som er brukt.
5.11 Riggkjemikalier
Riggkjemikalier er kjemikalier som benyttes i bore og brønn området og som er rapporteringspliktig ihht Aktivitetsforskriften §62. Kjemikaliene på Transocean Spitsbergen er vist i tabell B5 vedlegg B
5.12 Andre kjemikalier og væsker
Under bore og brønnoperasjoner brukes både subsea kontrollvæsker for operering av BOP og juletre og en benytter biocid og H2S fjerner preventivt for å hindre utvikling av H2S i bore og brønnvæsker. I boreoperasjoner settes væsker i ringrom. Ved P&A operasjoner vil noen av disse volumene måtte sirkuleres ut ved kutting av casing. Er disse vannbaserte og miljøvennlige vil de slippe direkte til sjø. I levetiden på Aasta Hansteen feltet kan en forvente at kjemikalier fases ut og at HOCNF av den grunn blir inaktive i NEMS. Statoil vil forholde seg til data fra gamle HOCNF i klassifiseringer og vurderinger av miljøfare så fremt krav som stilles til HONCF tester endres. Tester utført under samme betingelser som gjeldende tester vil anses gyldige og klassifiseres deretter.
5.13 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner
Ved operering av linjer og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventline. Ventlinene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene
rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement.
5.14 Oljeholdige brukte kjemikalier
På linje med utslipp av oljeholdig vann kan det forventes utslipp av vannbaserte oljeholdige kjemikailer som er brukt under boreoperasjonen. Disse kjemikaliene kan være kontaminert med
enten reservoarolje eller baseolje. Før utslipp av disse kjemikaliene vil oljekonsentrasjonen måles og kjemikalier slippes til sjø kun ved oljekonsentrasjon lavere enn 30 ppm. Som oftest brukes disse kjemikaliene i forbindelse med skifte av borevæskesystem eller når en går inn i en gammell brønn for å utføre vedlikeholdsoperasjoner. I hovedsak består disse væskene av saltløsninger (brine). Statoil vil ikke slippe ut kjemikalier som det på forhånd ikke er søkt tillatelse til utslipp for.
5.15 Beredskapskjemikalier
Det foreligger liste over beredskapskjemikalier for feltet med produktnavn, mengder og kritererier for bruk ihht Aktivitetsforskriften §67. Beredskapskjemikalier er kjemikalier som benyttes av
sikkerhetsmessige grunner og retningslinjer for bruk baseres på risikoanalyser, jf. styringsforskriften kapittel V. Statoil tolker dette dit hen at det klart skal være et element av sikkerhetsrisiko før
kjemikalie kan defineres som beredskap. Enkelte kjemikalier kan være aktuell både som
forebyggende og planlagt bruk, samt bruk i en reell beredskapssituasjon. Beredskapskjemikalier er listet i Vedlegg C.
5.16 Borekaks
I første omgang planlegges det boring av 7 brønner fordelt på tre bunnrammer på Aasta Hansteen- feltet med samme brønndesign. Topphullsseksjonene (42’’ og 26’’) vil bli boret med sjøvann/WBM og kakset sluppet ut ved havbunnen rundt brønnhodet. Nedre seksjoner 17 ½, 12 ¼ og 8 ½ skal bores med OBM og all kaks vil sendes til land for avfallsdisponering. Design på brønn nummer 8 er i tidlig planlegging.
Det er ikke funnet noen sårbare ressurser som krever spesielle hensyn, slik som koraller, svamp og/eller sjøfjær (Umbellula sp.). Tidligere grunnlagsundersøkelser for feltet og letebrønner i dypvannsområdet rundt Aasta Hansteen-feltet viser samme bildet (se Vedlegg D Notat - Gjennomgang av tilgjengelig videomateriale fra Aasta Hansteen for kartlegging av eventuelle forekomster av korallen Umbellula - sjøfjær). Det er ikke funnet noen sårbare ressurser som krever spesielle hensyn, slik som koraller, svamp og/eller sjøfjær (Umbellula sp.).Kakset fra topphullet vil sedimentere i et begrenset området noen hundre meter rundt brønnhodet med avtagende tykkelse vekk fra brønnen. Havbunnsfauna vil bli påvirket i den umiddelbare nærhet av utslippet over lengre tid, men som tidligere nevnte vil ingen sårbare ressurser bli berørte.
Generelt er utslipp ansett som en god løsning for håndtering av kaks med vannbasert borevæske.
Generelt vil utslipp av borekaks inneholde ca 10 % vedheng av vannbasert borevæske etter at borevæsken har blitt separert fra kaksen på shakeren. Det er ikke dokumentert langsiktige og negative miljøeffekter ved slike utslipp, men det kan forvenets en lokal midlertidig effekt.
Ved utslipp av borekaks vil vannbaserte/vannløselige borevæskekjemikalier vaskes ut i vannsøylen, og kaksen vil falle til bunns over et stort område. Kaksen vil da være vasket ren for
borevæskekjemikalier og foreligge i finpartikulær form. For havbunnresipienten er det antatt at utslipp av partiklulært materiale lokalt nær utslippspunktet kan påvirke biodiversiteten midlertidig på grunn av fysisk overdekking, men at dette ikke nødvendigvis vil ha en påvirkning i negativ retning
for det marine miljø på lengre sikt . Den vannbaserte borevæsken inneholder i store grad
komponenter som er hydrofile, og som derav vil fortynnes i vannmassene. Innholdet i vannbasert væske består hovedsaklig av lett nedbrytbare polymerer, naturlige forekommende salter, uorganiske leirer og vektmateriale (barytt). Vannløseliger organiske kjemikalier og polymerere er generelt sett lite giftige (se vurdering av enkeltkomponenter). Det antas også liten toksisk effekt knyttet til utslipp av barytt og kakspartikler. Større partikler vil raskt sedimentere til sjøbunn. Konsentrasjonen av mindre partikler vil raskt fortynnes til nivåer langt under toksisk nivå for dyreplankton og fiskelarver, og dermed ikke representere noen miljøbelastning i vannsøylen.
Tabell 5.6 viser en oversikt over gjennomsmittlig generert kaks pr brønn og kaksdistribusjon. Det totale kaksutslippet avhenger av totalt antall brønner som vil bores.
Tabell 5.6 Gjennomsnittlig generering og utslipp av kaks pr brønn på Aasta Hansten feltet.
Total mengde avhenger av antall brønner.
6 Utslipp av oljeholdig vann
6.1 Drenasje- og oljeholdig vann fra mobile rigger
Dreneringsvann fra rene områder på flyteriggene vil som oftest bli rutet direkte til sjø.
Vann fra skitne områder rutes til drenasjevannstank og sendes til land for behandling eller
deponering ved godkjent anlegg. I tilfeller der riggen har renseanlegg, vil drenasjevannet renses ned til en oljekonsentrasjon mindre enn 30 ppm og slippes til sjø.
Utslippsstrømmene vil beskrives i måleprogrammene til den enkelte flyttbare innretning som opererer på feltet og kjemikalier som har fulgt med drenasjevannet rapporteres etter kjemikaliets egenskaper til sjø eller til land. Hver enkelt leverandør har måleprogram som beskriver utslippsfaktor for sin aktivitet på den enkelte flyttbare innretning.
42" 87 1698 - Sw/sweeps
26" 527 3944 - Sw/sweeps
17 1/2" obm 708 - 2199 INNOVERT
12 1/4" obm 775 - 1179 INNOVERT
8 1/2" obm 136 - 100 INNOVERT
Totalt 2233 5642 3478
Hull seksjon Seksjons-lengde [m]
Utslipp av kaks [tonn]
Kaks til land
[tonn] Type borevæskesystem
Utslippsstrømmene vil beskrives i måleprogrammet til den enkelte flyttbare innretning som opererer på feltet.
7 Utslipp til luft
I forbindelse med bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen vil det bli utslipp til luft fra kraftgenerering på borerigg fra motorer og kjel. Halvt nedsenkbar borerigg, LWI og IMR fartøyet vil benyttes til bore- og brønnoperasjoner på feltet . Operasjonene vil medføre utslipp av CO2 og NOX, samt mindre mengder SOx og nmVOC fra dieselmotorer og evt kjel på rigg/fartøy. Måling og rapportering av utslippsstrøm beskrives i måleprogram for den enkelte rigg/installasjon. Utslipp til luft fra IMR fartøy rapporteres ikke da fartøyet ikke tar over brønnkontroll.
Det er antatt et dieselforbruk på 58 tonn per døgn. Estimerte totalutslipp til luft fra bore- og brønnoperasjoner i et høyaktivitetsår er gitt i Tabell 7.1.
Tabell 7.1: Estimerte utslipp for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen for et høyaktivitetsår.
Dieseldrevne motorer og kjeler
Diesel CO2 NOx nmVOC SOx
Mengde OLF Faktor Utslipp Særavgifts-
forskriften Utslipp OLF Faktor Utslipp Utslipps-
faktor Utslipp
[tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn]
Mobil rigg pr døgn 58 3,17 184 0,053 3 0,005 0,3 0,000999 0,058
Pr år mobil rigg 31755 3,17 100663 0,053 1683 0,005 159 0,000999 31,723
LWI pr døgn 20 3,17 63 riggspesifikk NA 0,005 0,10 0,000999 0,020
Pr år LWI 0 3,17 0 riggspesifikk NA 0,005 0 0,000999 0,000
IMR pr døgn 10 3,17 32 riggspesifikk NA 0,005 0,05 0,000999 0,010
Pr år IMR 0 3,17 0 riggspesifikk NA 0,005 0 0,000999 0,000
Anslått utslipp pr år fra B&B aktivitet 3,17 100663 - 1686 - 159 - 31,723
7.1.1 Hovedkilder til diffuse utslipp og utslippsfaktorer
Diffuse utslipp fra bore- og brønnoperasjoner er mer eller mindre kontinuerlige, små utslipp av naturgass, hovedsakelig når man opererer i oljeførende lag. Diffuse utslipp fra bore- og
brønnoperasjoner rapporteres pr komplettert eller rekomplettert brønnbane. Standardfaktor fra Norsk olje og gass sine retningslinje 044 benyttes ved rapportering. Det skilles ikke på injektor og produsent. Utslippene rapporteres som CH4 og nmVOC.
Diffuse utslipp fra boreaktiviteten i et høyaktivitetsår er beskrevet i Tabell 7.2. Norsk olje og gass faktorer er benyttet.
Tabell 7.2: Estimerte diffuse utslipp for bore- og brønnoperasjoner på Aasta Hansteen for et høyaktivitetsår.
Kilde
Utslippsfaktor Estimert utslipp i høyaktivitetsår nmVOC
[tonn/brønn]
CH4 [tonn/brøn n]
nmVOC [tonn]
CH4 [tonn]
Utslipp fra boreoperasjone r (tonn/brønn)
0,25 0,25 2 2
7.2 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft
Hovedkilden til luftutslipp vil være dieseldrevne motorer i forbindelse med kraftgenerering. Utslipp til luft kan ha både globale klimaeffekter (drivhuseffekten) og lokale effekter (bakkenær ozon, forsuring, o.l.). Effekten av CO2-utslippene er av mer global karakter (drivhuseffekt) enn utslipp av nitrogenforbindelser og svovelforbindelser, som har en mer regional effekt.
Basert på analyser foretatt i forbindelse med RKU Norskehavet [9] er det konkludert med at utslipp av nitrogenforbindelser fra petroleumsvirksomheten i Norskehavet totalt sett ikke fører til målbar endring av forsuringssituasjonen i området. Isolert sett vil utslippene ha liten gjødslingseffekt på vegetasjonen langs kysten av Sogn og Fjordane til Nordland, og videre nordover. Det er heller ikke påvist endringer i algeveksten i vannmassene fra nitrogen som kommer fra petroleumsvirksomheten i Norskehavet.
8 Avfallshåndtering
8.1 Næringsavfall og farlig avfall
NOROG sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som operer for Statoil er underlagt sorteringssystem pr avhendingslokasjon.
Alt næringsavfall og farlig avfall er håndtert av avfallskontraktørene. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle
nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres.
Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og Gass sine anbefalte avfallskategorier.
Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av
avfallssystemer ute på plattformene.
Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.
8.2 Håndtering av borekaks
Oljeholdig kaks sendes til land og behandles på godkjent anlegg for deponering. Kaks blir behandlet slik at olje, vann og fast stoff separeres. Baseoljen fra vedheng på kaks blir gjenvunnet og kan benyttes i ny oljebasert borevæske eller som drivstoff.
8.3 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp før utslipp til sjø.
9 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning må skrives om
Det er gjennomført en miljørisko- og beredskapsanalyse for Aasta Hansteen-feltet i 2013, Vedlegg E, og en oppsummering av denne, Vedlegg G. Det ble i 2015 utarbeidet et notat som tar stilling til om økt aktivitetsnivå fra 6 til 7 boringer og kompletteringer vil være dekket av utført miljørisikoanalyse fra 2012. Notatet bekrefter at selv med økt aktivitetsnivå vil Aasta Hansteen være godt innenfor akseptkriteriene med tanke på miljørisiko, Vedlegg F. Studien innebærte blant annet en
gjennomgang av ny informasjon med hensyn til reservoar, oljeegenskaper og design av brønner med tanke på påvirkningen av miljørisikoen for feltet. I dette ligger også om det må stilles nye krav til oljevernberedskapen for borekampanjen. Kristin kondensat (1997) er benyttet som modellolje i analysen.
Metodikk for miljørisikoanalyse
Miljørisikoanalysen for utbyggingen av Aasta Hansteen er gjennomført som en full analyse. En fullstendig miljørisikoanalyse består av en sammenstilling av sannsynlighet for utslippshendelser og potensiell miljøskade relatert til disse. Oljedriftsmodeller gir innspill til beregning av skadeomfang på utvalgte Verdsatte Økologiske Komponenter (VØKer) i influensområdet. Metodikk samt
begrepsdefinisjoner er fullstendig beskrevet i OLFs veiledning for miljørettede risikoanalyser.
(Ref./4/)
Beredskapsanalyse
Statoils krav til oljevernberedskap for utbyggingen av Aasta Hansteen er satt ut fra to delprosesser.
For barriere 1 og 2, oppsamling nær kilden og på åpent hav, er det beregnet et behov for antall NOFO-systemer basert på vektet rate og forventet oljetype. Kravene til responstid er satt til best oppnåelig responstid til borelokasjonen. Dette er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOFOs planverk [Ref./5/]. For barriere 3 og 4, oppsamling i kyst- og strandsone, settes krav til mobilisering etter behov og iht NOFOs planverk for produserende felt i området. (Ref./5/)
9.1 Miljørisiko
Miljørisikoen forbundet med et høyaktivitetsår er maksimalt 3,8 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade, og miljørisikoen forbundet med et normalt produksjonsår er maksimalt 2,0 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. Miljørisikoen ligger således innenfor Statoils feltspesifikke akseptkriterier og godt under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet).
9.1.1 Miljørisiko for sjøfugl – åpent hav
Sannsynligheten for mindre og moderat skade på sjøfugl i et høyaktivitetsår er rimelig lik gjennom hele året, med høyest utslag for lunde i desember. Høyeste månedlige nivå er 1,72*10-5 for moderat miljøskade.
Det er høyest sannsynlighet for betydelig risiko i perioden desember – februar, og ingen betydelig risiko i perioden april – juli. Høyest utslag er for polarlomvi i mars. Det er bare sannsynlighet for alvorlig risiko i perioden desember – mars, med høyest utslag for polarlomvi med en frekvens på 6,00*10-7.
Årlig risiko utgjør 3,8 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. Bidraget til risikonivået er nokså likt fra overflate- og sjøbunnsutblåsning, med noe høyere bidrag fra sjøbunnsutblåsning.
9.1.2 Miljørisiko for kystnære sjøfugl
Det er ingen beregnet miljørisiko for kystnær sjøfugl forbundet med utblåsning fra Aasta Hansteen- feltet i et høyaktivitetsår.
9.1.3 Miljørisiko for fisk
Det er ingen beregnet sannsynlighet for tap av mer enn 1 % fiskeegg og -larver, eller mer enn 1 % årsklasse-rekrutter av sild og torsk, gitt en overflate- eller sjøbunnsutblåsning fra Aasta Hansteen i et høyaktivitetsår. Fisk er derfor ikke tatt videre i risikoberegninger for Aasta Hansteen-feltet.
9.1.4 Miljørisiko for marine pattedyr
Influensområdene for utblåsninger fra Aasta Hansteen-feltet ligger langt fra land, og det er ikke sannsynlighet for treff av kondensat i kystområdene. Det ble derfor ikke analysert på miljørisiko for marine pattedyr i foreliggende analyse.
9.1.5 Miljørisiko for strandhabitater
Det er ingen 10 × 10 km landruter som har over 5 % treffsannsynlighet for mer enn 1 tonn kondensat gitt en utblåsning fra Aasta Hansteen i et høyaktivitetsår. Det er heller ingen stranding på 95-
persentilen for strandingsmengde gitt en utblåsning. Strand ble derfor ikke tatt videre og vist i resultatene i foreliggende analyse.
9.2 Konklusjon fra Miljørisiko- og beredskapsanalyse for Aasta Hansteen Figur 9.1 viser risikobidragene fra de ulike aktivitetene i et høyaktivitetsår på Aasta Hansteen-feltet som andel av de feltspesifikke akseptkriteriene i de ulike skadekategoriene.
.
Figur 9.1 Årlig risiko i et høyaktivitetsår ved Aasta Hansteen-feltet, presentert som andel av de feltspesifikke akseptkriteriene i de ulike skadekategorier. Figuren viser risikobidrag fra de ulike aktivitetene på feltet. I høyaktivitetsfasen er det bidrag fra boreoperasjoner, kompletteringer og produksjon
Miljørisikoen forbundet med et høyaktivitetsår er maksimalt 3,8 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade, og miljørisikoen forbundet med et normalt produksjonsår er maksimalt 2,0 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. Basert på 6 brønner. På grunn av utsatt boreaktivitet på Aasat Hansten fra 2016 til 2017 vil 7-8 brønner ferdigstilles i 2018. Vedlegg F viser at
miljørisikobidraget fra 7 brønner vil ligger på 4,4 % av Statoils minimum akseptkriterier. Miljørisikoen ligger således innenfor Statoils feltspesifikke akseptkriterier og godt under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet). Miljørisikoanalysen er i sin helhet vedlagt i Vedlegg E. O Brønn nummer 8 er ikke besluttet boret og en vil i forbindelse med en eventuell beslutning om boring oppdatere miljørisiko og beredskapsanalyse med tillegg i denne brønnen. Bunnramma for brønn nr 8 er ikke satt ut og boring vil tidligst kunne starte i siste halvdel av 2018.
9.1 Beredskap mot akutt forurensning
Statoils krav til beredskap mot akutt forurensing for utbyggingen av Aasta Hansteen- feltet er oppsummert i Tabell 9.1. Det er satt krav til 1 NOFO- system i barriere 1 og 2, men responstid på 10 timer for første system (Vedlegg G).
Tabell 9.1 Statoils krav til oljevernberedskap for utbygging av Aasta Hansteen.
10 Referanser
Ref. /1/ Statoil, 2012. Plan for Development and Operation Aasta Hansteen. Part 1.
Ref. /2/ Statoil 2012, Plan for Utbygging og drift av Aasta Hansteen. Del 2, Konsekvensutredning.
Ref. /3/ Olf, 2003. Regional Konsekvensutredning for petroleumsvirkomseten i Norskehavet.
Ref./4/ OLF (2007). ”Veileder for miljørettet risikoanalyse”.
Ref./5/ NOFOs planverk - www.nofo.no
Vedlegg A Miljøvurderinger av kjemikalier
Vedlegg B Forbruk og utslipp av kjemikalier fra bore- og brønnoperasjoner Veldlegg C Beredskapskjemikalier
Vedlegg D Notat - Gjennomgang av tilgjengelig videomateriale fra Aasta Hansteen for kartlegging av eventuelle forekomster av korallen Umbellula (sjøfjær) Vedlegg E DNV, 2012, Miljørisikoanalyse for utbygging av og drift av Aasta
Hansteen-feltet i Norskehavet.
Vedlegg F Technical Note. Environmental Risk and Preparedness Analysis Aasta Hansteen Vedlegg G Statoil, 2013, Oppsummering av miljørisikoanalyse, samt krav til beredskap mot
akutt forurensing for utbygging og drift av Aasta Hansteen- feltet.
