1758-1858-1958
a"
O L A V G U T T O R M M Y K L E B U S T
Norslr misjon kan i i r feire t o store xminnern. Vi sikter ti1 200- irsminnet f o r Hans Egedes d0d (1758) og 100-Brsminnet for den forste d i p (1858).
Hans Egede! Den fnrste i vart land som tok opp e t arbeid for i a f ~ r e evangeliet frem ti1 de land som ligger p i hin side,) (som det heter i 2. Kor. 10,16, den tekst han valgte for sin avskjeds- preken i Vagan 1718). Misjonsvekkeren, misjonreren, misjons- lederen - en av de ydmyke Cud gir nide, en a v de dristigste, sterkeste og mest vidsynte menn Norges kirke h a r fostret.
J o mer man fordyper seg i det drama som heter Hans Agede, dess mer overveldes man av dimensjonene i det, men forst og fremst a v den kjrerlighet ti1 sjelene som overvant alle hindrin- ger, som aldri gav opp.
Da Hans Egede i 1736 forlot Grnnland hvor hall hadde virket uavbrutt i 15 i r , skrev han i sin dagbok: dThi som jeg ikke f o r timelig Fordeel og Nytte skyld el- reist ti1 Gronland, saa e r jeg ligeledes ikke heller f o r timelig Fordeel og Nytte skyld igjen reist derfra, men Guds B r e alleene, og disse arme vankundige Menneskers Oplysning, har, e r og skal v z r e mit eneste 0 j e - mrerke, ja Hiertets uafladelige 0nske indtil min D0d.n
Her h a r vi i e t glimt mannen slilr hail virkelig var. Det e r rnisjo~zcere?~ Hans Egede som taler ti1 oss gjennom dette ordet.
Hans Egede var ogsB kolonisator, leder av fangst og handel, oppdagelsesreisende, kartograf, etnograf, sprhkforsker og for- f a t t e r (hans b ~ l k c r om Grenland, skriver hans fremste biograf, aherer ti1 verdenslitteraturens klassiske verker om naturfolk,)).
Men siktepunktet f o r alt han foretok seg, var dette ene: & utbre Guds rike, i bygge Icristi kirke.
1
-
Norsk Tldsskrlet for Mlsjon. I.Og s i det andre aminnew
-
100-irsminnet for den farste d i p utfort av en norsk misjonaer som representant for en selv- stendig norsk misjonsvirksomhet.Likesi fjernt som virkefeltene ti1 Hans Egede og Hans Schreuder 1% f r a hverandre, likes% naert var det indelige slekts- skap mellom dem. Ogsi Schreuders historie er en historie om slit, offer, motgang, skuffelser,
-
et epos om i n d og vilje, om tro og bonn.Men slektsskapet mellom disse to hovdinger i norsk misjon kommer ogsi ti1 uttrykk i kristendomsforstielsen og misjons- prinsippene. Begge var lutheranere av den %ortodoksea type.
Begge betonte sterkt <(kunnskapen i Ordetx. Og begge var meget forsiktige med i dope. Det var ikke nok a t hedningene overfor misjonaeren gav uttrykk for a t de onsket i bli dopt. De m i t t e i sin ferd vise a t det 1A alvor bak beslutningen om i anta den nye tro.
Det e r karakteristisk a t bide Egede og Schreuder ventet i mange i r
-
den forste i 7 i r , den andre i 7 X 2 i r -- for de forrettet den farste (voksen)dip. Det er mulig a t de viste altfor stor tilbakeholdenhet i denne sak. Men de handlet u t fra de reneste motiver. For dem var det ikke om i gjme i kunne vise frem <<resultater>). Disse, hevdet de, ville komme i sin tid, i Guds time, - som en frukt av trofasthet i tjenesten.Da Schreuder i 1858 kunne meddele misjonsvennene i Norge a t en ung zulukvinne sondag 6. juni ved den hellige d i p var blitt opptatt i den kristne menighet, gjorde han det p i sin egen n0k- terne og fordringslose mite. Noen f i linjer (i e t langt brev ti1 selskapets sekretaer om arbeidets gang der ute), det var det hele !
Men ti1 selve nyheten knyttet han
-
og igjen har vi 6. gjore med et karakteristisk trekk hos den store misjonaeren-
e t hip, et onske, en oppfordring: (~Maatte nu alle i vor Mission baade hernde og hjemme ret paaskjonne og hjerteligen takke Herren for den nu omtalte Velsignelse af vor ringe Virksomhed.~Budskapet om den forste d i p skapte med e t t slag en ny situa- sjon i arbeidet for misjonen her hjemme. uventetiden)) var
slutt. En balge av glede og takk skyllet over landet. Fra flere kanter
-
Dstlandet, Smlandet, Vestlandet-
har vi beretnin- ger om hvordan nyheten skapte helg midt i hverdagen. Man innstilte arbeidet. Man kom sammen ti1 <<fest)>;-
eller ti1 en enkel andakt. <(Legg redskapene bort,)) sa en gammel haugi- aner-bonde i 0stfold ti1 sine arbeidsfolk; <<den fmste hedning er omvendt ti1 Gud. Vi f i r g i inn og holde bann, og takke Gud.>Sitt samlende uttrykk fikk gleden og takken i Landstads store salme:
Oppbft ditt syn, o kristen sjel.
Det dugger over dal og fjell, det vkres alle uegne.
En grandios overdrivelse? Nei, dikteren har full dekning for sine ord. I hans profetiske visjon g i r den ene
-
den forste-
i ett rned skarene sorn vil falge etter,
-
disse skarer som ogs%i sannhet har fulgt etter. Det finnes p i de forskjellige norske cmisjonsmarkerx i dag ca. 300 000 kristne. Og hvert %r blir det utfart p i disse <<marker> ca. 30 000 dipshandlinger.
Og rned dette har vi n%dd fram ti1 det tredje irstall i over- skriften: 1958. Ved midten av 1700-tallet var misjonen i de fleste tilfelle koblet sammen rned europhiske kolonisasjons- og handelsinteresser (Hans Egede!). S i ogsi senere. Misjonen fremtridte i stor utstrekning som en eksponent for vesterlandsk kultur, ja ti1 dels endog for vesterlandsk kolonistyre, selv om den selvsagt aldri rned hensikt ble en hindlanger for ~imperialis- men2 (slik man i v%re dager s i ofte anklager den for i ha vaert).
Da Schreuder i 1873 tok del i den offisielle <kroning~ av zulu- kongen Cetschwayo ved en fremstiende representant for det britiske kolonistyre i Natal, og da han to %r senere p i oppford- ring av dette styre overrakte den samrne konge e t budskap f r a dronning Victoria, gjorde han dette for evangel%ets skyld. Han hipet a t det p i denne mite kunne etableres en ordning rned sik- kerhet for liv og eiendom, med religionsfrihet og i det hele rned de muligheter for et konstruktivt kristelig arbeid som man hittil s i sirt hadde savnet.
Gjennom hele det 18. og det 19. irhundre var misjonen e t foretagende s a t t i gang og understottet av det kulturelt og okonomisk arikex Vesten ti1 beste for de afattigez folkene i Asia og Afrika. Den vesterlandske misjonaer var det selvfolge- lige sentrum for virksomheten, og de ainnfodte,) arbeidere i kirke og skole som etter hvert ble ansatt, var hans ahjelpere>.
De kristne sorn ble vunnet, de menigheter som ble grunnlagt, var w i r e , kristne, avirez menigheter. Alt dette var naturlig nok i den situasjon som da foreli, pk det stadium arbeidet d a befant seg.
Som kjent e r stillingen i dag en helt annen. Sammenliknet med 1858
-
for ikke i tale om 1758-
representerer 1958 en aksenfforskyvning i syn og strategi av likefram ~revolusjonaern karakter-
en omdreining p i 180 grader. I dag er det ade unge kirkerz som s t i r i brennpunktet av begivenhetene. Det er deres innsats sorn f r a n i av vil bli bestemmende for kristendommen i de land vi hittil har kalt ~(misjonsmarkenen - en betegnelse som vi i dag helst b0r unngi i bruke eller i hvert fall bare bruke i anforselstegn, i likhet med slike ord og uttrykk som uinnfodten, ade fargede folkeslagz osv.Vi har ingen grunn ti1 i beklage oss over den nye tingenes tilstand. ~1958,) er en logisk konsekvens av a1758z og ~ 1 8 5 8 ~ . Situasjonen i dag
-
med alt det den innebaerer av problemer og hindringer (nasjonalismen! kommunismen! anti-kolonismen!fornyelsen av de ikke-kristne religioner!)
-
er i virkeligheten en enestAende anledning for kirken ti1 i vinne verden for bud- skapet f r a Gud. Rett forstitt er endog den dor sorn brutalt er blitt stengt for oss (China! Midt-asten!) eller som holder p i i stenges for oss (India!), en &pen dor.Det e r saerlig to ting Gud vil laere sin menighet gjennom stor- men som feier over folkene i v i r e dager: For det fsrste a t misjon ikke bare er et arbeid akristenhetenz i Europa og Nord- Amerika er kalt ti1 i utfore v i s - h i s ahedningeverdenenn i Asia og Afrika, men en oppgave kirken p i ethvert sted, ti1 en- hver tid og i enhver situasjon m i t a opp i lydighet mot det opp- drag den oppstandne Herre har gitt den. Og for det annet a t 4
misjon ikke er e t spsrsmil om menneskelige foranstaltninger og anstrengelser, men om Guds vilje og Cuds verk, og derfor
-
hva oss a n g i r
-
e t spsrsmil om bsnn.((Hesten er stor, men arbeiderne f i ; be derfor hsstens Herre a t han vil drive arbeidere ut ti1 sin hsst)) (Mt. 9,37 f ) . S i en- kelt, s i elementaert er alts% dette med misjonen! I lys av dette ord av ham som kom og som kommer, har det i grunnen svaert lite i si om dsrene er &pne>) eller ikke. De ~(stengteo dsrer i dagens situasjon kan nok forferde oss, ja de skal forferde oss, fordi de store muligheter vi en gang hadde, ble forssmt, for- spilt. Men de kan ikke t a frimodigheten f r a oss, s i sant v i r t arbeid for Riket er bygd p i og gjennomtrengt av bsnn.
Spsrsmilet e r bare om det for alvor er det.
